OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 9/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 12. januar PS 10/11 KS Debatthefte Uttalelse fra Levanger kommune PS 11/11 Festiviteten kino og kulturhus - behov for oppgradering gjennom prosjektering av en kinosal to PS 12/11 Jubileumsmarkering i budsjett PS 13/11 Ytterøykylling AS - søknad om rente og avdragsfritt lån PS 14/11 Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Partnerskapsavtale Nord- Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, lokalt næringsliv og Levanger kommune tilleggssak tilføyd etter utsendelse Orienteringer: Lokale energiutredninger 2010 v/nte Etablering av kunnskapspark i Levanger - Presentasjon av forstudiet v/grete Ludvigsen Levanger, den 3. februar 2011 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 PS 9/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 12. januar Side 2 av 29

3 Levanger kommune Sakspapir KS Debatthefte Uttalelse fra Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/61 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Framlagt forslag vedtas som Levanger kommunes uttalelse til KS Strategikonferanse Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Den nedsatte gruppa fra formannskapet (Hans Heieraas, Anne-Grete Krogstad og Jostein Trøite) har utarbeidet følgende forslag til uttalelse på punktene 1-10: Svarene i kursiv tekst Spørsmål (KS spør:) 1. Hva er det viktigste som de folkevalgte, på lokalt og nasjonalt nivå, kan gjøre i 2011 og de nærmeste årene for å øke kommunesektorens økonomiske handlefrihet på lengre sikt? Svar: Sentrale myndigheter må sikre kommunene rammebetingelser / rammeoverføringer som samsvarer med rentenivå, lønnsoppgjør og tildelte oppgaver. Lokalt må det passes på et det styres etter budsjett, og at det drives effektivt. Det må utvises aktsomhet med nye investeringer. 2. Hvordan kan KS bidra til større handlefrihet for kommunesektoren? Svar: KS må hele tiden være i nær dialog med sentrale myndigheter for å sikre gode økonomiske rammebetingelser for kommunene. Spesielt må KS sørge for at nye oppgaver finansieres fult ut. 3. Hvilke statlige styringsgrep oppleves i din kommune / fylkeskommune som de mest problematiske? Svar: Mye rapportering kan føles unødvendig og tar mye tid. En må være sikker på at rapporteringen treffer og er effektiv. Rapporteringen må ha en klar hensikt. 4. Hvordan kan kommuner og fylkeskommuner selv sikre og dokumentere kvalitet, slik at det gir mindre legitimitet for statlig detaljstyring? Side 3 av 29

4 Svar: Ved å ha et eget system kvalitetssikring på lokalt nivå som er godt nok, og som tilfredsstiller statlige krav. Statlige føringer må følges opp, av kommunene, samtidig må det være rom for et visst lokalt skjønn. 5. Hvordan kan kommunene legge opp arbeidet med å få til samarbeidsavtaler med helseforetakene på lokalt og regionalt nivå slik at det oppnås reell likeverdighet mellom partene? Svar: Dette blir en utfordring. Kommunale saksbehandlere må ha høg forhandler kompetanse. Vi må basere oss på interkommunale samarbeidsløsninger. Kommunene må være godt forberedt er vi det? Vi bør snarest etablere en samarbeidsarena mellom partene. Politisk, administrativt og faglig nivå må involveres i prosesser. 6. Hva bør KS bistå kommunene med i gjennomføringen av samhandlingsreformen? Svar: KS må hjelpe kommunene med å få til gode avtaler. De kan etablere et tvisteorgan som kan foreslå løsninger dersom det blir uenighet mellom partene. Regional samordning er en oppgave der KS kan / bør bidra. 7. Hva er det viktigste for kommunene å få på plass i forbindelse med samhandlingsreformen? Svar: Økonomisk avklaring, kommunene må ikke bli den tapende part. Oppgave og ansvarsfordeling må være tydelig avklart. 8. Hvilke rammebetingelser bør eventuelt endres for å øke gjennomføringen i grunnopplæringen? Svar: Mer vekt på det praktiske. Vi savner mer fleksibilitet, spesielt på ungdomsskoletrinnet. Det må åpnes mer for valgfag og arbeidspraksis. Resurser må brukes utenom klasserommet Mestring og trivsel er sentrale punkt, det må legges vekt på individuelle ferdigheter. Rammebetingelsene må også gi muligheter for elever med spesielle interesser mot arbeidsliv og videregående skole. Rådgivingstjenesten må styrkes. 9. Hvilke rammebetingelser må endres for å gjennomføre en samordnet areal og transportpolitikk? Svar: Vi har greie rammebetingelser for arealbruken allerede. Transport: Det må bli mer lønnsomt å frakte gods med bane, utbygging av jernbane er viktig. Jernbanen kan frakte mer både gods og personer. Det må lønne seg å bruke kollektive transportmidler. 10. Hva er den største utfordringen for å få gjennomført de klimaplanene som kommunene og fylkeskommunene har vedtatt? Svar: Vi støtter KS sitt forslag om ny finansieringsmodell hvor staten kjøper lokale utslippskutt fra kommunene. Videre: vi bør gå over på mer fornybare energiformer og gjennomføre tiltakene i vedtatt klimaplan. Det må lønne seg å gjennomføre tiltak. Staten kan bruke Enova mer aktivt. Flere virkemidler er nødvendig. Politiske prioriteringer er nødvendig for å gjennomføre klimaplan. En utfordring er å få aksept for en slik plan hos hele befolkningen i kommunen, fordi alle må bidra. Planen må gjøres bedre kjent. Alle må dra i samme retning, ha eierforhold til planen. Forbrukersamfunnet i seg selv er en stor utfordring. Administrasjonssjefen i samkommunen har utarbeidet disse forslagene til svar på punktene (likelydende for Levanger og Verdal): 11. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? Svar: Alle undersøkelser rundt dette temaet, viser at forskjelligheten i hovedsak er økonomisk relatert. Så lenge vi har et arbeidsmarked hvor flere kvinner jobber deltid i lavtlønnsyrker i Side 4 av 29

5 offentlig sektor, og menn arbeider fulltid i privat sektor med vesentlig høyere lønn, vil konsekvensene naturligvis bli at de aller fleste velger den løsning man kommer best ut av økonomisk. Det medfører følgelig at kvinnene tar ut en vesentlig større del av permisjonstiden, og de fleste menn kun tar ut sin lovfestede fedrekvote. Spørsmålet blir om man ønsker en sterkere statlig regulering kontra frivillighet rundt uttak av permisjon, ved å utvide fedrekvoten ytterligere. Det er urealistisk å se for seg at lønnsnivåene i privat og offentlig blir vesentlig utjevnet med det første, slik at det er nok mere sannsynlig at man må gjøre en lovendring for å lykkes med en jevnere fordeling av permisjonsuttak mellom menn i privat sektor og kvinner i offentlig sektor. Man må heller ikke glemme at etter en fødsel, så vil det foreligge et naturlig og større behov for nærhet mellom mor og barn i en periode. Behov og muligheter for nødvendig amming vil være ett av flere momenter som kan medføre at kvinner velger lengre permisjonstid. 12. Hvordan kan KS bidra til forsøksordninger knyttet til IA arbeidet i kommunesektoren? På hvilke områder er det hensiktsmessig å prøve ut forsøk? Svar: Vi vurderer at det er viktig å knytte arbeidstidsordninger innenfor pleie og omsorg til IAarbeidet, fordi vi tror at større stillingsandeler og sterkere tilknytning til arbeidslivet bidrar høyere nærvær og lavere sykefravær. KS må være aktive pådrivere i partsforhandlingene sentralt omkring dette. Bidra til at kommunene forbedrer kompetansen på alle nivå omkring helsefremmende arbeid. Nærværs og helsefremmende tenking er et nytt og annet tenkesett i forhold til både det reparerende og forebyggende perspektivet, og trenger og modnes og bearbeides lokalt for å gi resultater. Dette kan gjøres gjennom ulike forsøksordninger, og trenger en solid forankring hos den administrative og politiske ledelsen sentralt og lokalt. IA må også fokuseres som del av naturlig lederskap og kommunikasjon på den enkelte arbeidsplass. KS kan ha en rolle med å initiere, koordinere og drive lokale/regionale nettverk ift. det helsefremmende perspektivet, der alle parter i IA arbeidet deltar på en forpliktende måte. 13. Hvordan kan KS fremme likere fordeling av omsorgsoppgaver, slik at belastningen blir likere fordelt mellom arbeidsgivere i kommunal og privat sektor? Svar: I likhet med andre utfordringer er det lokal forpliktelse, aktivitet og framdrift som er kritisk viktig, men KS kan bidra ved å utvikle en felles og forpliktende standard/mal for rapportering og måloppnåelse, slik at kommunene kan konkurrere og benchmarke. Samtidig også bidra til økonomisk og annen stimulans for god måloppnåelse (f.eks. synliggjøring, pris, kriterier ift. kvalitet/omdømme m.v.). På samme måte kan en belønningsstrategi i form av å premiere kommuner som aktivt og målrettet bidrar til universell utforming, både internt i egen organisasjon og gjennom utvikling av den kommunale infrastrukturen, være med på å sette godt fokus. Vurdering: Rådmannen tilrår at formannskapet slutter seg til de fremlagte forslag og at dtete går til KS Nord-Trøndelag som kommunens uttalelse. Saksprotokoll i Levanger formannskap Forslag i møte: Jann Karlsen (KRF) fremmet følgende forslag: Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Hans Heieraas og Anne-Grete Krogstad Nina Bakken Bye (H) fremmet følgende forslag: Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Jostein Trøite Side 5 av 29

6 Arbeidsgruppen legger fram sin innstilling til formannskapets møte 9. februar Avstemning: Enstemmig VEDTAK: Det nedsettes en arbeidsgruppe som legger fram sin innstilling til formannskapets møte 9. februar Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Hans Heieraas, Anne-Grete Krogstad og Jostein Trøite Rådmannens forslag til vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe som får fullmakt til å avgi uttalelse fra Levanger kommune til årets debatthefte. Som medlemmer av arbeidsgruppen oppnevnes: Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 KS Debatthefte 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon inviterer hvert år til debatt i landets kommuner og fylkeskommuner. Kommunen som medlem bør gi politiske signaler på hva vi forventer av KS. Vedlagte debatthefte er innledning til en debatt og tilbakemeldinger til KS som igjen er en forberedelse til strategikonferansen Strategikonferansene arrangeres fylkesvis, i Nord-Trøndelag 16. og 17. februar Årets debatthefte har tittelen "Kommunalt selvstyre - teori eller praksis" og er ment for behandling i den enkelte kommune i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. KS har laget en kort oppsummering av resultatene fra de faste møtene i 2010, jfr. innspillene som ble gitt til debattheftet for Årets debatthefte er delt inn i to hovedtema: - Interessepolitikk. - Arbeidsliv. Etter hvert tema er det stilt spørsmål fra KS disse er gode utgangspunkt for diskusjon og konklusjon. Vurdering: Det er viktig at KS får innspill fra medlemmene før det utarbeides strategier. Dette gjelder både rene interessespørsmål/politiske spørsmål og arbeidsgiverspørsmål. Side 6 av 29

7 Slik arbeidsdelingen er mellom administrasjon og folkevalgte hos oss mener jeg det er rett å legge vekten på det politiske arbeidet med debattheftet på del 1 mens det vil være naturlig at administrasjonen forbereder uttalelse til del 2 som jo i stor grad omhandler spørsmål knyttet til arbeidsgiverspørsmål, som er delegert til rådmannen å ta standpunkt til. Når det gjelder del 1 vil jeg foreslå at formannskapet opprette en arbeidsgruppe som får fullmakt til å avgi uttalelse. Dette ut fra den korte høringsfristen og erfaringene med behandlingen i fjor da saken gikk til kommunestyret uten at noen hadde ordet til debatt. Når det gjelder del 2 har administrasjonssjefen i ISK tatt initiativ til utarbeidelse av svar på vegne av begge kommunene. Side 7 av 29

8 Levanger kommune Sakspapir Festiviteten kino og kulturhus - behov for oppgradering gjennom prosjektering av en kinosal to Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Levanger skal i framtida ha et konkurransedyktig kinotilbud som del av en samlet kulturell infrastruktur. 2. Et framtidig kinotilbud skal ha minimum 2 kinosaler. 3. Rådmannen får fullmakt til å gå videre med skisseprosjektet for Festiviteten med kinosal 2 parallelt med videreutviklingen av Berg Eiendoms mulighetsstudie med kinotilbud på Moan og eventuelt andre aktuelle prosjekt på Levanger. Hjemmel/bakgrunn for saken: Bestilling fra Levanger Formannskap Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: I Kommunestyresak 29/10 av 26.mai 2010 Festiviteten kino og kulturhus - iverksetting digitalisering ble det vedtatt å gjennomføre nødvendig teknologisk oppgradering gjennom digitalisering og installering av nytt lerret for å vise tredimensjonal kino (3D-lerret). Iverksetting digitalisering Kinoen ble digitalisert i desember 2010 og det ble samtidig installert 3 D-utstyr med unntak av nytt 3D-lerret. Dette er en milepæl i Festivitetens kinohistorie i og med at kinodrifta har vært drevet på et minimumsnivå de siste 2-3 åra. Digitalisering betyr at publikum får se filmene mens de er nye og omtalte i media, og ikke minst at de har topp kvalitet uten striper og andre slitasjeskader uansett hvor mange ganger de vises. Det Side 8 av 29

9 Side 9 av 29 Levanger kommune Formannskapet Sakliste betyr videre at kinoen på Festiviteten nå har fått tilgang på samme teknologi som har vært tilgjengelig på Verdal og Stjørdal i mer enn 3 år. Installering av 3D-utstyr er en framtidsrettet, fornuftig og nødvendig investering. Det er et betydelig inntektspotensiale her. Som eksempel nevnes: Norsk Kino på Verdal som har hatt digitalisert en av sine to kinosaler siden 2007 (i et prøveprosjekt) - installerte 3D-utstyr i desember 2009 som den første kinoen i Nord-Trøndelag. Omlag 50% av det samlede kinobesøket i perioden 1.1 til på Verdal kom fra filmer som ble sendt i 3D. På Festiviteten er det bestilt nytt 3D-lerret samt nytt lydanlegg. Fordi alle norske kinoer skal digitaliseres i perioden september 2010 til juni 2011, er det stort press på leverandørene for å skaffe utstyr. Vi forventer at nytt 3D-lerret samt moderne lydanlegg blir montert i løpet av februar Da vil det i etterkant bli gjort noen mindre tilpasninger i salen for å skape enda bedre lydforhold (lyddemping). Når dette arbeidet er gjennomført, vil Festiviteten samlet framstå som et meget konkurransedyktig kinolokale med hensyn på lyd- og billedkvalitet og med det mest moderne 3D-utstyret som finnes på markedet (3D med briller av høg kvalitet som gjenbrukes). Digitalisering gir innbyggerne i Levanger nye opplevelser og kinoen nye inntektsmuligheter. Digitaliseringen gir ikke bare fordeler for visning av film. Det åpner også for en helt ny kommunikasjon med verden utenfor Levanger. Det gir muligheter til direkteoverføringer (og visning i opptak) av bl.a. konserter og idrettsarrangementer både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Og det gjør det mulig med direkteoverføringer og interaktiv kommunikasjon i forbindelse med møter og konferanser fra/med steder utenfor Levanger. I den korte perioden Festiviteten har vært digitalisert ca 1 mnd har omsetningen økt til det dobbelte i forhold til samme periode i Interessen for kinoen hos innbyggerne er økende, også hos ungdommen, selv om det vil ta noe tid å endre bruksvaner. Kioskdrift Kinopublikum stiller stadig større krav til komfort og totalopplevelse. Et bra kiosktilbud er et viktig element her. Det planlegges drift av kiosk i foajeområdet i Festiviteten, noe som vil bedre konkurranseevnen, ikke minst i forhold til ungdom. Konsekvenser for kulturhusdelen og kurs/konferansedelen En mer intensiv kinovirksomhet vil påvirke det øvrige tilbudet på Festiviteten, som fortsatt er et av de beste kurs- og konferanselokalene på Levanger. Festiviteten vil fortsatt ta imot kurs og konferanser på dag- og ettermiddagstid. På kveldstid vil det være helt nødvendig å vise film i og med at vi gjennom digitaliseringen har muligheter til mer intensiv kinodrift. Ca 70% av inntektene på Festiviteten har vært fra kinodriften. Målsettingen er filmvisning hver dag, noe som skaper et mangfoldig tilbud og forutsigbarhet for publikum. Det er i dag nødvendig å rendyrke lokaler enten for kinoeller kulturhusdrift, noe vi ser over hele Norge. Det er vanskelig å se for seg at Festiviteten kan benyttes til kulturhusformål på kveldstid framover. Kombinasjonen ensals kino kombinert med kulturhus på større steder som Levanger har utspilt sin rolle. Behovet for kino med 2 kinosaler på Levanger I Formannskapssak 29/10 av 26. mai 2010 står det under vurdering:

10 Det vil bli fremmet en egen sak i Formannskapet for å igangsette utredning av en liten kinosal på Festiviteten. Da vil publikum få større valgmuligheter og det vil bli mulig med et vesentlig større inntektspotensial uten å øke driftsutgiftene. Vi kan samtidig få utnyttet Festiviteten som kulturhus på en bedre måte enn i dag i påvente av et nytt og tidsmessig kulturhus Fra bransjehold på kinosida framholdes det at en konkurransedyktig kinodrift for en bykommune på Levangers størrelse, innebærer minimum to separate kinosaler, der den ene er en liten sal. Dette gir muligheter for større filmutvalg, bedre besøk og bedre inntjening uten at driftskostnadene øker. En tosals kino er samlet sett gunstigere ressursmessig i forhold til en ensals kino. Levanger har Nord-Trøndelags største høgskoleavdeling med 55% av alle studentene eller omlag 2500 registrert studenter. Som vertskommune viktig å utvikle attraksjoner der også studentene er målgruppe. Studentene har allerede tilknytning til Festiviteten gjennom leie av kjelleren en dag i uka studentkroa PAU HANA. Det jobbes med videreutvikling av dette leieforholdet. Før vi går inn på det konkrete skisseprosjektet for en kinosal 2 på Festiviteten, kan det være interessant å se på kinodrift i andre sammenlignbare kommuner. Namsos kommune: Driver kino i Samfunnshuset i sentrum med to kinosaler saler som blir digitalisert i løpet av januar/februar 2011 (kommunal drift). I oktober åpner en ny tosals kino i det nye Rock City og kinoen i Samfunnshuset legges ned. Steinkjer kommune: Kino i Dampsaga Kulturhus med 3 kinosaler digitalisering gjennomføres i desember 2010/januar 2011 (tilsammen 490 sitteplasser). Kommunal drift. Verdal kommune: 2-sals kino drevet av Norsk Kino. Digitalisert i Dutstyr montert i des 2009 (267 sitteplasser). Levanger kommune: 1-sals kino. Digitalisert i des 2010/jan D-utstyr fra des 2010 (218 sitteplasser). Kommunal drift. Stjørdal kommune: 1-sals kino. Digitalisert i Kommunal drift. Kinosal 2 på Festiviteten. I et skisseprosjekt datert 30.oktober 2010 fra Letnes Arkitekter v/ arkitekt Kåre Herstad, presenterer to alternative forslag til kinosal 2 som begge bygger på samme plassering av kinosalen. Plassering foreslås under bakkenivå med adkomst fra kjelleretasjenivå i nåværende Festiviteten. Kinosal 2 - Alternativ 1 representerer en minimumsløsning der adkomst løses fra eksisterende vestibylearealer i kjeller. Løsningen tar vare på rommet mellom husene på bakkenivå, og denne plassen kan videreutvikles som et aktivt byrom. Kinosalen vil ha ca 65 sitteplasser, ideelt for en liten kino. Side 10 av 29

11 En kalkyle på skissekonseptet for dette alternativet (grovkalkyle) viser en kostnad på ca. 4.7 mill. kr. Kinosal 2 -Alternativ 2 har samme plassering av kinosal som alternativ 1, men på bakkeplan foreslår arkitekten en ny hovedinngang for i første omgang Festiviteten, men på sikt kan dette bli felles inngang til en innvendig "kulturgate" som binder sammen Festiviteten og Levangeravisa med Festiviteten. For adkomst til kinosalen foreslås en trappeforbindelse i en overdekt lysgård som går over to etasjer, og kan inneholde vrimlearealer, galleri, foajekonserter etc. Fasilitetene (kro, vestibyle, heis, garderobe og toaletter) i eksisterende underetasje i Festiviteten opprettholdes. Side 11 av 29

12 En kalkyle på skissekonseptet for dette alternativet (grovkalkyle) viser en kostnad på ca. 9.2 mill. kr. Som tegningene i skisseprosjektet viser, medfører bygging av kinosal 2 bygging inn på naboeiendommene. For alternativ 1, det minst omfattende alternativet, vil en komme innenfor tomtegrensene for Musikkens Hus (en tomt som forøvrig Levanger kommune eier) og tomtegrensene for Levangeravisa Eiendom A/S. Alternativ 2 medfører bygging inn på nabotomta som eies av Levangeravisa Eiendom A/S. Dette eierselskapet er orientert om planene for en kinosal 2 og det vil være løpende dialog mellom partene i et videre arbeid. Arkitekten peker på at sammenbygging av rommet mellom Festiviteten og Levangeravisabygget åpner opp for nye muligheter mhp kulturarealer i området feks i et større overordnet kulturprosjekt. Dette vil styrke helheten i Kulturkvartalet der foruten Festiviteten, Levangeravisabygget og Musikkens Hus inngår også omfatter Gulbygget (med lokaler for kunstutstillinger, LevArt og kontor Bymuseet), Kulturskolens virksomhet i Kirkegt 11 (med gymsal, musikkrom, dramarom mv), Levanger Museum (fotomuseet), Levanger Frivilligsentral, Kontakten mfl. De siste årene har kommunen konsentrert innsatsen på kulturbyggområdet på realisering av Trønderhallen med svømmehall/folkebad. Dette er en formidabel satsing på idrett, kultur og næringsliv og vil bety helt nye muligheter for Levangersamfunnet og regionen. En utvikling av en kinosal 2 på Levanger og utredning av en moderne kultursal/kulturhuslokaler for Levanger vil være en videreutvikling av den samlede kultursatsningen. Dette vil i stor grad styrke Levanger sin attraksjon som kulturkommune, styrke bolyst og gi positivt omdømme. Side 12 av 29

13 Side 13 av 29 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Kino på Moan I en mulighetsstudie datert 19. januar 2011 av arkitektfirmaet Arkideco as levert på oppdrag av Berg Eiendom as, presenteres en skisse for et nytt kinobygg med 2 kinosaler i et område i dag regulert for næringsformål. De 2 kinosalene er foreslått med henholdsvis 300 og 100 sitteplasser. I følge mulighetsstudien kan kinobygg inngå i et byggetrinn 2 ved utvikling av området. Realisering av kino legger opp til at trinn 1 med ca 20 boliger bygges ut. Planene krever bl.a. reguleringsendring fra næringsareal til næringsareal i kombinasjon med bolig. Rådmannen har også fått presentert flere prosjekter Havna og Røstad hvor kinosaler er prosjektert inn som en del av et kulturhus. Vurdering: Digitaliseringen av Festiviteten har bidratt til et mer like og jevnbyrdige konkurranseforhold på kinosida på Innherred. Det har vært en betydelig økning av kinobesøket på Festiviteten. Med nytt lydanlegg og etablering av kiosk vil en anta at denne positive utviklingen vil fortsette, selv om det erfaringsmessig vil ta noe tid før publikum endrer et innarbeidd bruksmønster. Levanger har Nord-Trøndelags største høgskoleavdeling med 55% av alle studentene eller omlag 2500 registrerte studenter. Som vertskommune viktig å utvikle attraksjoner der også studentene er målgruppe og her et styrking av kinodrift et av flere virkemidler. Fra bransjehold på kinosida framholdes det at en konkurransedyktig kinodrift for en bykommune på Levangers størrelse, innebærer to (evt 3) separate kinosaler, der den ene er en liten sal. Dette gir muligheter for større filmutvalg, bedre besøk og bedre inntjening uten at driftskostnadene øker. En 2-sals kino vil være konkurransedyktig på Innherred og vil samtidig være en ungdomssatsning. Skisseprosjektet fra Letnes Arkitekter er et interessant forslag for å forsterke og utvikle kinodrift på Levanger. Området er meget interessant - der kinoutvikling knyttet til verneverdig trehusbebyggelse, fortetting og utvikling av Kulturkvartalet, kan skape positiv synergi og helhetlig utvikling. Moanalternativet for kino er i en tidlig fase. Mulighetsstudien er interessant, men krever mer konkretisering og avklaring av rolle og ansvar. Det er også behov for en avklaring mht. en helhetlig vurdering av funksjonsfordelinger mellom Campus Røstad med Trønderhall/svømmehall, Levanger havn, gamle Levanger by, Moan og Magnetenområdet. Rådmannen anbefaler at kommunen går videre med skisseprosjektet for kinosal 2 på Festiviteten samtidig som utviklingen mht. kinobygg på Moan og eventuelt andre alternativer tas inn i den endelige løsningen/valget. Viktig at ett av alternativene her er kommunalt og kan vurderes opp mot andre private initiativ. Et forbedret kinotilbud vil bidra til å styrke kulturlivet og vil være et bidrag til attraksjonsutviklingen av Levanger som bosted, vertskommune for fylkets største høgskoleavdeling og som turistmål. Det er vanskelig å se for seg at Festiviteten kan benyttes til kulturhusformål på kveldstid framover. Kombinasjonen ensals kino i kombinasjon med kulturhus på større steder som Levanger har utspilt sin rolle. Levanger vil i tida framover få et enda tydeligere behov for egnede lokaler for musikk, teater med en fleksibel og moderne sceneløsning. Dette

14 vil omfatte sceneløsninger med større høyde og bredde enn de som er tilgjengelig på Festiviteten og gjelder kulturarena(er) som ikke dekkes av Trønderhallen og grendehusene. Rådmannen anbefaler at videre arbeid med kinosal 2 på Fesitviteten følges opp med en vurdering av ulike alternativer for en moderne kultursal/kulturhuslokaler på Levanger. Side 14 av 29

15 Levanger kommune Sakspapir Jubileumsmarkering i budsjett Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Arkivref: 2009/ /X01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Budsjett for jubileumsmarkering i 2011 godkjennes. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Budsjettet er satt opp med aktiviteter som en ønsker å gjennomføre. Budsjettet er godkjent i møte i hovedkomiteen for jubileum den Støtte fra sponsorer har vært et viktig element for å skape økonomisk handlerom for jubileumet. Arbeidet med sponsorer har pågått siden sommer Det viser seg imidlertid at det er vanskelig å skaffe betydelig friske midler fra sponsorer spesielt etter at store bidragsytere (Sparebanken og NTE) velger å knytte støtten opp direkte mot prosjekter. Dette er prosjekter som knyttes opp mot jubileumet, men som ikke inngår i budsjettet. Hovedkomiteen har oppnevnt en arbeidsgruppe som samarbeider med prosjektleder om sponsorarbeid. Arbeidsgruppen består av Tone Jørstad (Falstadsenteret), Ole A.Hustad (HiNT), Robert Svarva og prosjektleder. Budsjettet har en tidshorisont fra start av planleggingsarbeidet ultimo 2009 t.o.m ferdigstillelse av rapport primo Side 15 av 29

16 Budsjett for 1000-årsjubileum Levanger i 2011 tall i hele tusen Gaveverdi i tillegg Kostnader: Markedsføring, profilering Kongebesøk 100 Åpningsarrangement/avslutningsarrangement 150 Lys/lyd-installasjon årskoret 200 Ungdomsarrangement 300 Andel av Raud Vinter kostnad Totale personalkostnader, prosjektsekretær 50% 550 Jubileumskostnader 17. mai 50 Arrangement, sikkerhet, konferanser etc års feiring 50 Tusenårslunden 50 Minnebok/dokumentasjon av Sum Finansiering: Levanger kommune 2010 og Nord-Trøndelag Fylke Den Kulturelle Skolesekken 100 Søknad kulturmidler sentralt 100 Provisjonsbaserte hotellinntekter 70 Sponsorinntekter (inkl. sponsorer Raud Vinter) Sum Gaver til enkeltprosjekt : Sparebanken Magneten/Coop/TA 500 Går til Tursti Stokkvola, Åsen 300 Stor sannsynlighet til ungdomsarrangement NTE 350 til utsmykking Trønderhallen Markedsføring Profilering av Levanger og jubileumet har stor betydning, og det er inngått avtale både med Trønderavisa og Levangeravisa som begge gir oss betydelig gaveverdi i form av redusert pris på annonsering. I tillegg til ren markedsføring er profilering med bannere på E6 (som monteres i løpet av februar) og i Kirkegata en vesentlig kostnadspost. Profesjonell hjelp til logoarbeid og annonser inngår også. Personalkostnader Ekstra tilsatt 50% stilling som prosjektsekretær inngår i budsjettet. I tillegg er det anslått at totalt kr 1,15 mill. kr er kalkulert arbeidsinnsats fra enhet næring og kultur. Vurdering: Budsjettet har en totalramme på 4,45 mill. og sponsorinntektene utgjør 1,1 mill derav. Dersom gaven fra Coop/Magneten/Trønderavisa på kr 300 vedtas å gå til ungdomsarrangement som er budsjettert vil sponsorbehovet reduseres til kr 900. Dersom ikke inntektene slår inn må det settes inn tiltak. Side 16 av 29

17 Levanger kommune Sakspapir Ytterøykylling AS - søknad om rente og avdragsfritt lån Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen grete.ludvigsen@levanger.kommune.no Side 17 av 29 Arkivref: 2010/ /252 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Ytterøykylling AS søknad om et rente- og avdragsfritt lån i 5 år på kr avlås på bakgrunn av risikovurdering. Hjemmel/bakgrunn for saken: Vedlegg: 1 Søknad av Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Ketil Stavran, daglig leder i Ytterøykylling AS hadde i juli 2010 et møte med administrasjon og ordfører med en forespørsel om lån for å styrke bedriften. I møtet ble det presisert at Levanger kommune ikke kan yte likviditetslån. Søknad på lån ble ettersendt den 26. juli med følgende tekst: Ytterøykylling AS- Søknad om lån kr (En million) Viser til tidligere samtaler, og senest vårt møte 7 juli Ytterøykylling AS ble dannet Mai 2009, etter at en rekke private aksjonærer hadde gått sammen om å kjøpe kyllingsslakteriet på Ytterøy. Selger var Spis Grilstad som la ned driften ved slakteriet i Januar Hovedaksjonær i Ytterøykylling AS er Ytterøyværingen Kjetil Stavran. Seks kyllingprodusenter på Ytterøy som leverer sin produksjon til Ytterøykylling er også blant aksjonærene. Ytterøykylling legger stor vekt på lokal forankring og har som uttalt mål at all kylling som produseres på Ytterøy skal foredles ved slakteriet på Ytterøy. For å styrke den lokale tilknytning har selskapet også under utvikling et utstrakt system for opprinnelsesmerking ned til den enkelte gård for alle produkter som blir solgt fra Ytterøykylling. Allerede mindre enn ett år etter oppstart har Ytterøykylling bevist sin eksistensberettigelse. Pr i dag er det 36 arbeidsplasser ved slakteriet. Disse utgjør totalt 25 årsverk. 34 av de 36 som arbeider ved slakteriet er bosatt på Ytterøy, og de har tilført

18 barn både til barnehagen og skolen på øya. Vi i Ytterøykylling er svært opptatt av å videreutvikle selskapet langsiktig til en trygg og god arbeidsplass. Det fins derfor en rekke utviklingsprosjekter som vi ønsker å gjennomføre. Ettersom vi er et nystartet selskap er det imidlertid begrenset med kapital og likviditet til å drive ønsket utviklingsarbeid, samtidig med den daglige drift og vekst i denne. Vi tør på bakgrunn av ovenstående søke Levanger Kommune om et utviklings-/likviditets lån på kr (1 million) til videre utvikling av Ytterøykylling AS. Vi ber om at lånet er rente og avdragsfritt i en innkjøringsperiode på 5 år. Nedbetalingsplan etter 5- årsperioden avtales. Vi tør håpe på positiv og snarlig behandling av vår søknad. Ytterøy 26 juli 2010 Med Vennlig hilsen Ytterøykylling AS Kjetil Stavran På bakgrunn av denne søknaden ble Ketil Stavran kontaktet med følgende svar: Før videre behandling av søknaden er det behov for mer informasjon. På vårt møte her den 7. juli ble det uttrykt at Levanger kommune ikke kan gi likviditetslån. I søknaden benevnes lånet som et likviditets/utviklingslån. På bakgrunn av lånesøknaden bes det om mer utfyllende spesifisering av den utvikling som lånet er tiltenkt brukt til finansiering av. I den sammenheng er det behov for et kostnadsoppsett med finansiering av tiltaket. Det bes samtidig om info på hvilken garanti som ev. kan stilles for lånet. Ny søknad av følger vedlagt. Vurdering: I juni 2010 behandlet Formannskapet en søknad om lån fra SPIS Grilstad på Åsen. I vedtaket ble det presisert at det skal utarbeides retningslinjer for søknader om økonomisk støtte for næringslivet og behandling av slike søknader. Retningslinjene har foreligget i 3 år under NÆRINGSUTVIKLING på hjemmesiden og det vises til retningslinjer for regionalt næringsfond for Levanger og Verdal kommuner Virkemiddelapparatet for næringsutvikling er regionalt næringsfond. Regionalt næringsfond gjelder prosjekter og støtte til etablering under visse vilkår fra sentralt hold. Lån og garantier ytes ikke. Når det gjelder lån er det Innovasjon Norge som er rette søkeinstans. Ytterøykylling AS søker om et rente og avdragsfritt lån på kr ,- i 5 år, og som skal innfris i helhet 5 år etter at lånet er mottatt. Den utvikling som Ytterøykylling AS har skapt er meget positiv for Levanger. Banksystemet er den aktør som skal drive utlån. Dette innebærer at det kun er unntaksvis at Levanger kommune kan yte lån. På lik linje med en bank vil egenkapitalgrad og sikkerhet for et ev. lån være hovedkriteriene. Ytterøykylling AS viser til en total finansiering på 1,994 mill. kr. hvorav et lån fra Levanger kommune vil utgjøre 1 mill kr. Bedriften er i dialog med Sparebanken Midt Side 18 av 29

19 Norge om størrelse på lån fra banken og banken er kjent med at det søkes Levanger kommune om lån. Styreleder i selskapet anslår på forespørsel egenkapital til å utgjøre 0,3 mill. Det innebærer en egenkapitalgrad på 15% på investeringen. Levanger kommune tilbys pant i de maskiner og utstyr som finansieres. Det er som regel vanskelig å realisere store nok verdier ved ev. salg av brukt spesialutstyr og en pantstillelse som dette ansees svak. Ut fra en risikovurdering tilrår derfor rådmannen at søknaden avslås. Side 19 av 29

20 Side 20 av 29 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

21 Side 21 av 29 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

22 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Levanger kommune Sakspapir Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger - Partnerskapsavtale Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, lokalt næringsliv og Levanger kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Alf Birger Haugnes alf.birger.haugnes@levanger.kommune.no Arkivref: 2008/ /D10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Partnerskapsavtale mellom Nord-Trøndelag fylkeskommune, Riksantikvaren, lokalt næringsliv og Levanger kommune inngås. 2. Med forbehold om at prosjektet Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger finansieres som foreslått, gis ordfører fullmakt til å underskrive partnerskapsavtalen. 3. Kommunens andel av prosjektet kr ,- over 2 år, finansieres ved bruk av disposisjonsfondet med inntil kr ,-. Resterende beløp, kr er finansiert/finansieres i tilknytning til det pågående mulighetsstudiet delprosjekt 1. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ved behandling av reguleringsplanen for Levanger sentrum , sak 51/08 vedtok kommunestyre bl.a.: (pkt.4) Prosjektarbeid med følgende innhold igangsettes: Trehusbyen Levanger i kulturhistorisk perspektiv Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Ny veileder for byggeskikk Veileder for fargesetting Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt Den fattet Riksantikvaren følgende vedtak om midlertidig fredning: Med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 nr nr.4 jf. 20 freder Riksantikvaren midlertidig et samlet kulturmiljø i Levanger sentrum, Levanger kommune. Avgrensning av området for den midlertidige fredningen fremgår av vedlagt kart. Vedtaket omfatter eksteriører/ fasader på eiendommene Vedlegg: 1 Forslag til partnerskapsavtale 2 Prosjektbudsjett og finansiering 3 Prosjektbeskrivelse - Kulturminnefredning av trehusbyen Levanger. Side 22 av 29

23 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Plan, Byggsak, Oppmåling og Miljø PBOM kom ikke skikkelig i gang med de 5 prosjektene som ble vedtatt startet opp i forbindelse med reguleringsplanen for Levanger sentrum. Dette skyltes liten kapasitet ved enheten. Prosjektene var heller ikke oppfinansiert. Etter at Riksantikvaren fattet sitt vedtak om midlertidig fredning, har administrasjonen arbeidet med en samkjøring/samhandling rundt Riksantikvarens arbeid og våre prosjekter da disse griper inn i hverandre. Det er avholt flere møter mellom representanter for Riksantikvaren, fylkeskommunen og kommunen. Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU har også vært deltaker på noen av disse møtene ut fra et eget prosjekt hvor Levanger by inngår The post-medieval archaeological resource in and aroud Norwegian towns. I denne forbindelse ønsker NIKU å gjennomføre en mindre prøveundersøkelse og en serie prøveboringer og samkjøre disse med de undersøkelser Riksantikvaren og kommunen skal foreta. Ved behandling av reguleringsplanen ble det satt krav til slike undersøkelser, jfr. vedtakets punkt 4 - Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget. Vedlagt følger en beskrivelse av totalprosjektet. I forhold til det vedlagte prosjektbudsjettet og forslag til finansiering, er prosjekt 3 og 4 slått sammen til en veileder Byggeskikk og fargesetting. Navnet på delprosjekt 1 er noe endret i forhold til kommunestyrets vedtak. Mulighetsstudiet av er tatt med i tittelen på prosjektet. Kommunen har igangsatt og delvis gjennomført et prosjekt (forstudie) med tittelen Kultur, kulturminner og kreative næringer Kapasitetsstudie Levanger. En kartlegging av ulike områder i Levanger som bidrar til eller kan bidra til å utvikle kreative næringer der kulturminner, mat, (tradisjons)handverk, kunst mv kan inngå. Dette arbeidet og videreføringen av dette er lagt inn i delprosjekt 1. For nærmere beskrivelse av de enkelte prosjekt vises til vedlagte prosjektbeskrivelse. Prosjektet skal kjøres etter PLP-modellen (ProsjektLederProsess). Som det framgår av vedlagte prosjektbudsjett og finansieringsplan, er det totale budsjettet på kr ,-. I tillegg kommer egeninnsats både fra Riksantikvaren (timer, oppholds- og reiseutgifter). Vi har valgt å ikke legge inn disse utgiftene ut over foreslått engasjementstilling da Riksantikvaren og fylkeskommunen ikke legger slike kostnader inn i prosjekter. Prosjektet skal gå ut Lønn til prosjektleder er lagt inn for denne perioden. En del av disse utgiftene vil være arbeid med delprosjektene og generell oppfølging av totalbudsjettet. Som det går fram av vedlagte prosjektbudsjett og finansiering, fordeler beløpene seg med ca 1/3 på hver av partene kr. på Riksantikvaren og kr. på fylkeskommunen og kommunen samt kr. på andre (foreninger og næringsliv). Riksantikvaren er inneforstått med beløpet og har bevilget det meste i Fylkeskommunen v/fylkesrådet vil i løpet av kort tid få en sak fra administrasjonen til behandling. Saken er drøftet med de aktuelle fylkesrådene. Side 23 av 29

24 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Som det går fram av kostnadsoppsettet, har kulturminnefondet muntlig gitt tilsagn på kr. til konferanser og kurs. Som det framgår av prosjektbeskrivelsen, vil de planlagte konferansene og kursene både omfatte formidling av kunnskap fra prosjektet og rene kurs som omhandler nødvendig handverkkunnskap i forvaltning av et slikt område. Støtte fra næringslivet kan i denne sammenheng både omfatte pengestøtte og bruk av ressurspersoner innenfor handverket i kursene. Det arbeides opp mot næringsliv og foreninger mht. deltakelse i prosjekt 1 og 5 (Mulighetsstudiet og Konferanser/kurs). Disse aktørene må være på plass ved underskrift av partnerskapsavtalen. Vedlagt følger et forslag til partnerskapsavtale. Planen er at denne skal denne skal underskrives 24. feb. i forbindelse med Riksantikvarens besøk i Levanger under Marsimartnan. Partnerskapsavtalen må derfor underskrives før endelig behandling i kommunestyret som ikke kan skje før neste kommunestyremøte 23. mars. Vurdering: Totalprosjektet med sine delprosjekt skulle ivareta både Riksantikvarens arbeid med områdefredningen og kommunens vedtatte prosjektoppgaver og de pålagte arkeologiske arbeider som reguleringsplanen for sentrum medførte. Det planlagte arbeidet sammen med NIKU sitt prosjekt, vil forhåpentligvis framskaffe mye ny kunnskap og samling av eksisterende kunnskap om utviklingen av Levanger. Samtidig vil prosjektet gi oss gode redskap i forvaltning av trehusbyen Levanger. En by med nasjonal interesse gjennom det fredningsarbeidet som her blir gjennomført. Gjennom at pågående prosjektet Kultur, kulturminner og kreative næringer Kapasitetsstudie Levanger nå inngår i prosjektet, er også næringsaspektet tatt med. Det er viktig at fredningsarbeidet også kan gi ringvirkninger mht. næringsutvikling viktig at det blir en levende by. Etter rådmannens vurdering er det viktig at det engasjeres en prosjektleder fra kommunen. Det er viktig at den kompetanseoppbygging som et slikt prosjekt gir, blir igjen i kommunen/samkommunen. Det er foretatt en intern utlysning av prosjektlederstillingen med forbehold om finansiering av arbeidet. Hilde Monika Røstad ved Plan og Byggsak i samkommunen vil få tilbud om stillingen. Hun har også vært med i de forberedende arbeidet med prosjektet, og kan på kort varsel tre inn i prosjektlederstillingen. Hun vil få kontor i Levanger rådhus. Det er en forutsetning for dette engasjementet at et vikariat etter henne straks blir utlyst. Kommunens andel på kr ,- svarer opp fylkeskommunen foreslåtte andel. Dette er en forutsetning i en slik partnerskapsavtale. Rådmannen vil foreslå at inntil kr ,- blir finansiert ved hjelp av disposisjonsfondet. Beløpet vil bli fordelt over 2 år. Resterende beløp, kr ,- er finansiert opp gjennom det pågående prosjektet Kultur, kulturminner og kreative næringer Kapasitetsstudie Levanger som vil bli videreført i mulighetsstudiet prosjekt 1. Side 24 av 29

25 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) PARTNERSKAPSAVTALE SAMHANDLING I FORBINDELSE MED KULTURMINNEFREDNING AV TREHUSBYEN LEVANGER Bakgrunn: Etter at midlertidig fredning av Levanger sentrum ble opphevet er det nå igangsatt oppstart av en kulturminnefredning av trehusbyen Levanger. Det er ønskelig å understøtte prosessen gjennom samarbeid og samhandling. Arbeidet skal ta utgangspunkt i utviklingsprosjekt initiert i kommunestyresak 51/08 Reguleringsplan Levanger sentrum. Formål: Partnerskapsavtalen skal bidra til å gjennomføre tiltak og videreutvikle muligheter som fredningsprosessen gir til stedsutvikling, næringsutvikling og omdømmebygging. Arbeidet organiseres som et treårig prosjekt med egen prosjektleder. Følgende prosjekter inngår i avtalen: 1. Mulighetsstudie av trehusbyen Levanger i et kulturhistorisk perspektiv 2. Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget 3. Ny veileder for byggeskikk 4. Veileder for fargesetting 5. Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt. 6. Forankring av fredningen gjennom konferanser/kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper. Økonomisk ramme for prosjektet er XX kr. Aktørene forplikter seg i å delta i finansiering og gjennomføringen av tiltakene etter følgende fordelingsnøkkel: Levanger kommune 30%, Nord- Trøndelag fylkeskommune 30%, Riksantikvaren 30%, lokalt næringsliv, lag og foreninger 10%. Aktørene kan bidra ulikt i forhold til de ulike delprosjektene. Pkt. 5 anses for å være heleid av riksantikvaren og er en forutgående del av fredningsprosessen. Organisering Arbeidet samordnes i et prosjekt med Levanger kommune som oppdragsgiver og med rådmannen som prosjektansvarlig. Prosjektet organiseres etter PLP-metoden. Det avholdes minst et årlig møte for å evaluere og koordinere framdriften. Partnere Levanger kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Riksantikvaren Lokalt næringsliv Side 25 av 29

26 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Side 26 av 29

27 OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

28 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Side 28 av 29

29 Levanger kommune Formannskapet sak 14/11 (Tilleggssak) Side 29 av 29