MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl 08:15. Administrasjonsstyret Valgstyret Formannskapet Lunsj kl 12:00 Formannskapsmøtet avsluttes med orientering kommunedelplan Bjørkelangen SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 59/13 REFERATER Plansaker: 60/13 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID MED TANKE PÅ UTVIDELSE AV TANGEMOEN PUKKVERK 61/13 ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN NORD 1. GANGS BEHANDLING 62/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - GESIMSHØYDE - EIENDOMMEN 2/250 63/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS AREALDEL _ TILBYGG TIL HYTTE PÅ EIENDOMMEN 148/39

2 64/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL, SAMT PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG PÅ EIENDOMMEN 83/13 - KIRKEBY 65/13 BJØRKELANGEN SKOLE - VALG AV ALTERNATIV FOR UTBYGGING OG FINANSIERING Formannskapet: 66/13 GRUNNLOVSJUBILEET /13 VEINAVN - SETTEN HYTTEPARK 68/13 SELSKAPSAVTALE OG EIERSKAPSAVTALE FOR ROMERIKE REVISJON IKS 69/13 ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP /13 DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD /13 ORDFØRER ORIENTERER 72/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 73/13 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 59/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5463/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1231 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste Rådmannens innstilling:. Referatet tas til etterretning

4 SAK NR.: 60/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4094/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/901 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV PLANARBEID MED TANKE PÅ UTVIDELSE AV TANGEMOEN PUKKVERK Vedlegg: 1. Oversendelse fra landskapsarkitekt Hanne Karin Tollan på vegne av Aurskog-Høland Pukkverk AS v/jørn Ingar Hafsten, datert Saksopplysninger: Det er tatt ut mer masse i Tangemoen pukkverk enn det som er tillatt i henhold til gjeldende reguleringsplan fra Aurskog-Høland Pukkverk AS lover bot og bedring, og ber om tilgivelse og fornyet tillit. Dette siste krever ny reguleringsplan, og fram til denne blir godkjent; dispensasjon, slik at driften kan fortsette uten opphør, noe som er ønskelig i henhold til inngåtte avtaler om leveranser. Skisserte utvidelse vil gi grunnlag for ca. 20 års drift, omsøkte dispensasjon et års drift. Ev. forføyninger knyttet til de påviste ulovlighetene håndteres av byggesaksavdelingen, som har fattet følgende vedtak: «Aurskog-Høland kommune slår fast at det i Tangemoen Pukkverk er drevet virksomhet utover hva gjeldende reguleringsplan for området tillater. Under forutsetning av at det igangsettes prosess for å få formalisert de påviste ulovligheter, avventer kommunen å forfølge de påviste ulovlighetene så lenge søknadsprosessen pågår. Kommunen vil på nytt måtte ta stilling til dette på et senere tidspunkt, og da også legge utfallet av søknadsprosessen til grunn.» Utvidelse av Tangemoen pukkverk er ikke lagt inn på kommuneplanen. Formannskapet må ta stilling til om det er en god ide at det igangsettes arbeid med planer for utvidelse av pukkverket nå, eller om formannskapet ønsker å avvente vurdering av ev. utvidelse til kommuneplanrulleringen. Dersom formannskapet sier ja til planarbeid nå, kan overordnede myndigheter ved varsling av planarbeid komme til en annen konklusjon.

5 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det framgår i en rapport fra NGU (Norges geologiske undersøkelser) at pukkverket på Tangemoen er meget viktig for å dekke det lokale behovet for knuste steinmasser. Steinmassene fra pukkverket holder god kvalitet. Pukkverket er sprengt inn i landskapet på en slik måte at eksisterende terreng er etablert som en naturlig støyskjerm mot nærmeste bebyggelse som ligger ca. 550 meter unna. Det samme gjør at pukkverket er skjermet mot innsyn. Pukkverket er ikke eksponert verken mot tømmerrenna i Hvervselva eller fv.21. Utvidelsen av pukkverket er planlagt slik at eksisterende skjerming opprettholdes. Alternativer og konsekvenser: 1. Formannskapet kan kreve at all pukkverksdrift opphører; at pukkverket nedlegges og at området ryddes og istandsettes, og at ulovligheter rettes. 2. Formannskapet kan si at ev. utvidelse må vurderes nærmere ved neste rullering av kommuneplanen. Gjenopptakelse av driften kan da ikke finne sted før det foreligger en godkjent reguleringsplan hjemlet i en godkjent kommuneplan. 3. Formannskapet kan akseptere omsøkte dispensasjon, men si at utvidelse utover denne dispensasjonen må vurderes nærmere ved neste rullering av kommuneplanen. Driften kan da holde fram et års tid til. Det tar ventelig lenger enn et år å komme i mål med kommuneplanen og en reguleringsplan i forlengelse av kommuneplanen. Konklusjon: Samfunnsmessige hensyn tilsier at pukkversdriften holder fram. Det er behov for massene. Massene holder god kvalitet. Pukkverket er etablert i et område med lavt konfliktnivå i forhold til andre interesser. Utvidelsen kan foregå med bibeholdelse av et lavt konfliktnivå. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir sin tilslutning til at det igangsettes planarbeid som omsøkt med tanke på utvidelse av Tangemoen pukkverk. Før formelt vedtak om dispensasjon kan fattes må overordnede myndigheter og naboer gis anledning til å uttale seg. Rådmannen anbefaler at formannskapet i denne omgang uttaler at de er innstilt på å innvilge omsøkte dispensasjon. Rådmannens innstilling:. 5

6 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at det igangsettes planarbeid som omsøkt med tanke på utvidelse av Tangemoen pukkverk. 2. Formannskapet er innstilt på å innvilge omsøkte dispensasjon. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

7 SAK NR.: 61/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5896/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/348 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ENDRING AV DEL AV REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN NORD 1. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse Saksopplysninger: Det fremmes forslag til planendring for Festningsåsen nord. Forslaget fremmes av Sjåtil & Fornæss på vegne av Aurskog-Høland kommune. Formålet med planendringen er å omregulere regulert bueskytterbane til barnehageformål, slik at barnehagen kan utvides, i første omgang fra 4 til 6 avdelinger, i neste omgang, en gang i framtiden, dersom behovet tilsier det, til en 8 avdelings barnehage. Planarbeidet har blitt varslet på vanlig måte. Innkomne merknader er kommentert og sitert i planbeskrivelsen. Merknadene inne holder ingen vesentlige innvendinger mot planarbeidet. Byggegrensen mot fv.170 er satt til 30 meter. Barnehagens utearealer vil bli skjermet for støy langs fv. 170, i tråd med utarbeidet støyvurdering. Som det framgår av oversendelsesbrevet er planforslaget godt dokumentert. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Det foreligger et overordentlig godt gjennomarbeidet planforslag. Planforslaget synes å ivareta alle Kongerikets interesser i denne type saker, med planbeskrivelsens egne ord: «Forslag til

8 reguleringsplan synes å være i samsvar med Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand.» Rådmannen for sin del vil bare legge til at planforslaget ikke bare tar til vare Kongerikets interesser, men også Aurskog-Hølands interesser. Konklusjon: Planforslaget bifalles, utlegging til offentlig ettersyn anbefales. Rådmannens innstilling:. Formannskapet godkjenner forslaget til endret reguleringsplan for Festningsåsen nord, gbnr 2/180 og 2/195 med bestemmelser, datert , utlagt til offentlig ettersyn. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

9 SAK NR.: 62/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4265/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/964 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 2/250 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - GESIMSHØYDE - EIENDOMMEN 2/250 Vedlegg: 1. Søknad om tillatelse, med søknad om dispensasjon, fra Arkiktektkontoret Adalbjarnarson, datert 6. mars Reguleringsbestemmelser for Festningsåsen II, sist vedtatt 15. januar Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra fastsatt gesimshøyde i reguleringsplan for Festningsåsen II, for oppføring av nybygg for bolig på gnr. 2, bnr Omsøkt bolig vil i all hovedsak ha gesimshøyde på 4,68 meter, hvilket er innenfor reguleringsplanens fastsatte maksimalhøyde på 7 meter. Boligen er imidlertid søkt oppført med ark i takflaten. Teknisk forskrift sine måleregler fastsetter at gesimshøyde for ark i takflaten skal måles til topp av ark, hvilket i dette tilfelle utgjør 8,14 meter, ca én meter høyere enn fastsatt maksimalhøyde. Søker begrunner sin søknad med at boligens egentlige gesimshøyde holder seg innenfor maksimalhøyden og at arken utgjør en liten del av det samlede takarealet, og er inntrukket fra fasadelivet, slik at dispensasjonen ikke vil bryte med planbestemmelsens intensjon. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.

10 Vurderinger: De viktigste hensyn bak bestemmelsen om maksimal gesims- og mønehøyde i reguleringsplanen for Festningsåsen II vurderes å være: Sikre et visst enhetlig preg på strøkskarakteren i området og unngå bygninger som på grunn av sin høyde bryter med strøkskarakteren. Gi naboer en forutsigbarhet om hvilke byggetiltak som vil kunne godkjennes i området. Den omsøkte takarken vurderes ikke å påvirke oppfatningen av bygningens høyde i særlig grad. Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det foreligger ingen merknader fra naboer til omsøkt dispensasjon. Kommunen har tidligere godkjent tilsvarende dispensasjonssøknader for takoppbygg i takflaten, med samme begrunnelse som i denne saken. Rådmannen kan etter en samlet vurdering ikke se at omsøkt dispensasjon vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde i vesentlig grad. Rådmannen har også komme til at fordelen ved å innvilge dispensasjonssøknaden er vesentlig større enn ulempene, og at søknaden bør innvilges. Økonomiske vurderinger: Det har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen om søknad om dispensasjon innvilges eller ikke. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon tilsidesetter planens intensjon og/eller at fordelen ikke er større enn ulempene. Kommunen skal i så fall avslå søknad om dispensasjon. Kommunen kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter planens intensjon og at fordelen er større enn ulempene. Kommunen vil i så fall kunne godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan avslå søknad om dispensasjon selv om vilkårene for å innvilge dispensasjon er tilstede. Konklusjon: Rådmannen kan ikke se at hensynet bak bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 7 meter tilsidesettes i vesentlig grad dersom søknad om dispensasjon godkjennes. Rådmannen mener fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene og at omsøkt dispensasjon dermed bør godkjennes. 10

11 Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra bestemmelsen om maksimal gesimshøyde på 7 meter, fastsatt i reguleringsplan for «Festningsåsen II», for oppføring av nybygg bolig på eiendommen gnr. 2, bnr. 250 i henhold til søknad datert 6. mars Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

12 SAK NR.: 63/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5475/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2715 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 148/39 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNENS AREALDEL TILBYGG TIL HYTTE PÅ EIENDOMMEN 148/39 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Setskog Hus og Hytter AS, datert 30. august Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 3. oktober Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 2. november Omarbeidet søknad om dispensasjon, brev fra Sisilie og Inge Skråmm / Bygg Med Oss AS, datert 10. februar Oversiktskart, markering av gnr. 148, bnr. 39, målestokk 1: og 1: Saksopplysninger: Det ble sendt inn en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av et 30 m 2 stort tilbygg til eksisterende hytte på eiendommen gnr. 148, bnr. 39 (vedlegg 1). Hele hytteeiendommen ligger innenfor 100-meterssonen mot Mjermen. Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjon fra tiltaksforbudet fastsatt i kommuneplanens arealdel, for at kommunen skal få hjemmel til å godkjenne en søknad for tiltaket. Søknaden begrunnes med at tilbygget er viktig for å få ungdom med på hytta, og at nybygget er lagt bak nåværende hytte og ikke vil være synlig fra vannet. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Fylkeskommunen er ikke negativ til dispensasjonsspørsmålet i sin uttalelse (vedlegg 2). Fylkesmannen uttaler (vedlegg 3) at det vil være svært uheldig om en hytte på 65 m 2 tillates utvidet til 95 m 2 i dette området. Fylkesmannen fraråder at dispensasjon innvilges og uttaler at de vil påklage vedtaket dersom dispensasjon innvilges som omsøkt. Som følge av fylkesmannens uttalelse er dispensasjonssøknaden omarbeidet (vedlegg 4). Søknaden er endret ved at tilbygget er redusert i størrelse til 20 m 2, samtidig som det i søknad spilles inn at

13 eksisterende anneks på 20 m 2 rives. Eksisterende anneks som legges opp til å bli revet ligger nærmere vannkanten og mer synlig fra vannet enn omsøkt tilbygg. Det sies derfor i søknad at tiltaket vil bedre situasjonen i forhold til vassdrag, ferdsel, friluftsliv og biologisk mangfold. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 13

14 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjermen kan sies å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket vil ligge på baksiden av eksisterende hytte, og i lenger avstand fra vannet enn annekset som skal rives som del av tiltaket. Tiltaket vil opprettholde samme bebygde areal på eiendommen, samtidig som tiltaket vil bidra til at bebyggelsen på eiendommen samles i én bygningsmessig enhet. Dette vurderes totalt sett å bidra positivt i forhold til de hensyn tiltaksforbudet i 100-meterssonen skal ivareta. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjermen negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Det er ikke kjent artsobservasjoner eller naturverdier som berøres direkte av tiltaket. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen oppfatter at fylkesmannen er negativ til dispensasjonsspørsmålet så lenge det bebygde arealet på eiendommen øker. Det vurderes dermed at den omarbeidede søknaden (vedlegg 4) ivaretar og imøtekommer fylkesmannens innvendinger fullt ut. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er 14

15 klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette at kommunen har grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling: Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av tilbygg til hytte på gnr. 148, bnr. 39, i henhold til omarbeidet søknad datert 10. februar 2012 (vedlegg 4). Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene, ved at bygningsmassen på eiendommen samles i én enhet. Det er en forutsetning for dette vedtaket at eksisterende frittstående anneks på 20 m 2 er revet før brukstillatelse til tilbygget kan utstedes. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra repr. Jan Rune Fjeld (AP) Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak i FORMANNSKAPET: Saken utsettes. NY BEHANDLING: Vedlegg: 15

16 6. Notat fra kommunalsjef Per Ole Rønning 7. Nye tegninger Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av tilbygg til hytte på gnr. 148, bnr. 39, i henhold til omarbeidet søknad datert 10. februar 2012 (vedlegg 4). Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene, ved at bygningsmassen på eiendommen samles i én enhet. Det er en forutsetning for dette vedtaket at eksisterende frittstående anneks på 20 m 2 er revet før brukstillatelse til tilbygget kan utstedes. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

17 SAK NR.: 64/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5361/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/792 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 83/13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL SAMT PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - LANDBRUKSBYGG PÅ EIENDOMMEN 83/13 - KIRKEBY Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra byggkonsulent Håkon Stubberud AS, datert 8. februar Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 18. mars Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 22. mars Faktaark om Kollerudvika naturreservat, hentet fra Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, samt plan- og bygningslovens høydebestemmelser, for oppføring av landbruksbygg på m 2 på gnr. 83, bnr. 13 Kirkeby i Søndre Høland (vedlegg 1). Det søkes om to dispensasjonsforhold: Forhold 1: Den omsøkte bygningen søkes delvis lagt innenfor 100-meterssonen mot Hemnessjøen hvor kommuneplanen fastsetter tiltaksforbud. Det omsøkte nybygget vil bli liggende ca 60 meter fra strandsonen mot Hemnessjøen. Forhold 2: Den omsøkte bygningen vil ha en hovedmønehøyde på 9,66 meter samt et mindre oppbygg med mønehøyde 13,65 meter. Plan- og bygningslovens fastsetter at bygninger over 9 meter kun kan oppføres med hjemmel i godkjent plan. Søker er således avhengig av å få innvilget begge disse omsøkte dispensasjonene for å kunne få godkjent sin søknad om tiltak for den planlagte landbruksbygningen. Søknaden begrunnes med at nesten alle driftsarealene på gården ligger i 100-meterssonen mot Hemnessjøen og at det er vanskelig å finne alternative områder som ligger utenfor forbudssonen. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden.

18 Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Ingen av disse instansene har uttalt seg negativt til dispensasjonsspørsmålet i sine uttalelser (vedlegg 2 og 3). Hemnessjøen er en viktig innsjø for biologisk mangfold. Innsjøen er blant annet hekkeområde for en stor andel av Norges totale hekkebestand av toppdykkere. Flere av de grunne vikene er beskyttet som naturreservat, deriblant Kollerudvika som ligger ca 400 meter sør for omsøkt plassering av landbruksbygningen (vedlegg 4). Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens 29-4 fastsetter at bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter bare kan oppføres med hjemmel i plan. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens

19 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Hemnessjøen kan sies å være: Opprettholde Hemnessjøen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. I denne saken vurderer rådmannen at følgende forhold kan tillegges vekt: Det omsøkte tiltaket ligger i et aktivt LNF-område hvor landbruksnæringens interesser bør tillegges stor vekt. En eventuell reguleringsprosess for tiltaket vurderes å være et svært omfattende krav (tids- og kostnadsmessig) å stille til en enkelt gårdbruker som ønsker å legge til rette for et framtidsrettet landbruk på sin eiendom. Det omsøkte tiltaket ligger på et område som tidligere har vært utnyttet til pelsfarm. Området er således ikke jomfruelig terreng i 100-meterssonen. Høyden på omsøkt bygning vil ikke bryte med hvordan landbruksbygg har blitt utformet tradisjonelt i distriktet. De store enhetslåvene er truet med dagens driftsformer i landbruket, og det er positivt for kulturlandskapet at det oppføres nye landbruksbygg med store volumer. Tiltaket vil legge til rette for beite ned mot Hemnessjøen, hvilket er positivt for redusert erosjon og næringstilførsel til innsjøen. Hensynet til Hemnessjøen og Kollerudvika naturreservat anses ikke å bli negativt berørt av det omsøkte tiltaket. Tiltaket vil legge til rette for fortsatt landbruksdrift i området og ikke øke ferdsel i eller nær naturreservatet. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. 19

20 Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag, eller plan- og bygningslovens intensjon med å fastsette plankrav for bygninger over 9 meter høyde blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen kan heller ikke se at plan- og bygningslovens Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkte dispensasjoner er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, samt plan- og bygningslovens høydebestemmelse, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonene er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjonssøknad. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag og/eller plan- og bygningslovens høydebestemmelser blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen eller plan- og bygningslovens høydebestemmelser i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag planbestemmelse 3.1, samt plan- og bygningslovens høydebestemmelse i 29-4, for oppføring av landbruksbygg på gnr. 83, bnr. 1, godkjennes i henhold til søknad datert 8. februar Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag og lovens høydebestemmelse skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. 20

21 Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

22 SAK NR.: 65/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 5379/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/807 Saksbeh.: Dag Hovdhaugen Arkivnøkkel.: 614 A20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret / BJØRKELANGEN SKOLE - VALG AV ALTERNATIV FOR UTBYGGING OG FINANSIERING Vedlegg: 1. Mulighetsstudie Bjørkelangen skole, Presentasjon av kostnadsoverslag 2 parallell skole på eksisterende tomt, datert mars Mulighetsstudie Bjørkelangen skole, Presentasjon av kostnadsoverslag 2 parallell barneskole pluss 3 parallell ungdom skole på eksisterende tomt, datert mars Notat om konsekvensvurdering av låneopptak på 300 millioner, datert Notat om skolegrenser, datert med vedlegg. 5. Rapport - Grunnlagsdokument sektorplan helse og rehabilitering, datert Rapport Grunnlagsdokument sektorplan oppvekst og utdanning, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 10/13 Mulighetsstudie Bjørkelangen skole valg av alternativ for utbygging Kommunestyresak 55/ Bjørkelangen skole Valg av alternativer for utredning Kommunestyresak 34/ Bjørkelangen skole veien videre Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet i sitt møte sak vedrørende valg av alternativ for utbygging av ny skole på Bjørkelangen. Følgende vedtak ble fattet: 1. Mulighetsstudie for ny skole på Bjørkelangen basert på kommunestyrets vedtak av tas til etterretning.

23 2. a)videreføring av mulighetsstudien begrenses til alternativene på dagens tomt. Studien sammenstiller kostnader knyttet til både 2- og 3- parallell løsning samt både nybygg og kombinasjon av nybygg og rehabilitering av u-trinn. Studien skal sammenstille kostnader knyttet til nødvendig minimumsareal for undervisning i alle fag, også gym og svømming. Ut over dette skal kostnader knyttet til 25 m svømmebasseng, kulturskole, teatersal/black box, SFO og lokaler til fritidsklubb synliggjøres hver for seg som tilleggskostnader. b)utrede tomtealternativ for plassering av 25 meters basseng på tomt nær Rådhuset. 3. Det bes om at administrasjonen ser på skolegrenser og forventet elevvekst i forbindelse med utredning av ny skole på Bjørkelangen. 4. Administrasjonen utarbeider en konsekvensvurdering av et låneopptak på totalt 300 millioner eks. mva. for Bjørkelangen skole. 5. Sak og justert mulighetsstudie fremmes for komitéene 15.april, formannskapet 22. april og kommunestyret 6. mai. I samsvar med ovenstående vedtak har administrasjonen i samarbeid med Norconsult justert mulighetsstudien (vedlegg 1 og 2) samt sett på konsekvenser knyttet til økonomi (vedlegg 3) og endring av skolegrenser (vedlegg 4). Det er i saksforberedelsen også gjort noen vurderinger rundt fremtidig elevtallsutvikling, men det har ikke vært mulig å fremskaffe bedre prognoser enn de kommunen allerede har. I tillegg til ovennevnte arbeid er det tatt inn i vurderingene resultatene fra de to rapportene knyttet til grunnlagsdokumentasjon for sektorene Oppvekst og utdanning og Helse og rehabilitering som har blitt utarbeidet av Agenda Kaupang på oppdrag fra kommunen (vedlegg 5 og 6). Arbeidet er utført i perioden og den justerte mulighetsstudien ligger vedlagt i form av to presentasjoner som tar for seg henholdsvis en 2 parallell 1-10 skole og et alternativ med 2 parallell barneskole og 3 parallell ungdomsskole. Det er ikke gjort noen ytterligere vurderinger knyttet til en 3 parallell 1-10 skole da dette alternativet er belyst tidligere og da det ikke vil være mulig å realisere en slik skole i nærheten av rammen på 300 millioner som er skissert i kommunestyrets vedtak. Relevante bestemmelser: Ingen. Vurderinger: Administrasjonen fremmer denne saken i samsvar med kommunestyrets vedtak av og i den hensikt å få avklart endelig valg av tomt, type skole og tilleggsfunksjoner for ny skole på Bjørkelangen. Det har vært gjennomført en bred prosess knyttet til tomtevalg og det er avgjort av kommunestyret at skolen skal ligge på dagens skoletomt sør for Bjørkelangen sentrum. De valg som nå gjenstår før prosjektet kan gå over i forprosjektfasen er følgende: 1. Skal det bygges en ny skole eller skal deler av den gamle skolen rehabiliteres? 23

24 2. Hvordan skal den nye skolen dimensjoneres (elevtall)? 3. Hvilke tilleggsfunksjoner skal tas inn i prosjektet? For å ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag knyttet til de ovenstående valgene har kommunestyret bedt om en utredning knyttet til fremtidig elevtall og skolegrenser og en utredning knyttet til de økonomiske konsekvensene ved et låneopptak på 300 millioner kroner. Fremtidig elevtall og skolegrenser Det er ikke mulig å vite med sikkerhet hvordan befolkningsutviklingen i Aurskog-Høland kommune vil bli de neste årene. Prognosene til SSB tilsier at hele det sentrale Østlandet, inkludert Aurskog-Høland kan forvente seg en betydelig vekst i årene som kommer. Samtidig er det ikke klart hvordan denne veksten kommer til å fordeles og om dette området vil oppleve sterkere statlig styring i årene som kommer. Plansamarbeidet for overordnet areal- og transportplanlegging tilsier at det kan forventes økt styringsvilje, men siden det ikke finnes noe planutkast er det vanskelig å vurdere hvordan dette vil slå ut for Aurskog-Høland kommune. Samlet sett vurderer administrasjonen det dit at kommunen må forvente vekst i årene som kommer, og at en betydelig del av denne veksten vil komme i kommunesenteret Bjørkelangen, noe som også samsvarer med dagens kommuneplan og med allerede vedtatte utbyggingsarealer i kommunen. Rapporten som ble utarbeidet av Agenda Kaupang som grunnlagsdokumentasjon i forbindelse med ny sektorplan for sektor Oppvekst og utdanning viser at fødselstallene i kommunen er ganske stabile, se vedlegg 6. Ser man isolert på disse tallene kan det virke som om elevtallsveksten i årene som kommer kanskje ikke blir så høy som SSBs framskrivinger skulle tilsi. Imidlertid tar ikke denne oversikten med innflyttingen, noe som kan føre til at bildet blir annerledes. Administrasjonen vurderer det slik at elevtallsveksten med stor grad av sannsynlighet vil holde følge med befolkningsveksten som helhet. Administrasjonen har sett på muligheter for å fremskaffe bedre prognoser for elevtallsvekst, men det har ikke fremkommet ny informasjon som gir et bedre beslutningsgrunnlag. Kommunens innleide konsulenter har bekreftet at alle prognoser vil være beheftet med stor grad av usikkerhet alle den stund det er mange ukjente faktorer, slik som eksempelvis plansamarbeidet og den generelle utviklingen i norsk økonomi. Administrasjonen har på bakgrunn av dette vurdert det slik at man per i dag har tilstrekkelig informasjon til å foreta de nødvendige vurderingene i saken. Det presiseres av beslutninger knyttet til fremtidig utvikling alltid vil innebære en betydelig grad av usikkerhet. Dagens skole på Bjørkelangen, som i utgangspunktet er en 2 parallell 1-10 skole, er ikke full, men det er heller ikke mye ledig kapasitet. Hvis kommunen ønsker å bygge for fremtiden bør det legges til rette for en skole som kan fungere som en 3 parallell 1-10 skole, enten ved full utbygging eller utbygging i flere byggetrinn. Dette er imidlertid meget kostnadskrevende og siden det eksisterer usikkerhet rundt fremtidig elevtallsvekst, kan et mulig resultat være dårlig arealeffektivitet de første årene. Administrasjonen har derfor vurdert det slik at reduksjon av skolens størrelse er mulig for å redusere kostnader, og i den justerte mulighetsstudien har det blitt vurdert to alternativer, en 2 parallell 1-10 skole og et alternativ med en 2 parallell barneskole og en 3 parallell ungdomsskole. Siden det er flere barneskoler (Bjørkelangen, Setskog og Rømskog) som leverer barn til 24

25 ungdomstrinnet, vil sistnevnte alternativ sannsynligvis være det som best fanger opp behovet, i hvert fall de første årene. Vurderingen av dagens skolegrenser ligger i vedlagt notat, vedlegg 4. Hovedkonklusjonen i forhold til skolegrenser er at nærskoleprinsippet gjelder, og at kommunen ikke har anledning til å fordele veksten mellom skolene av kapasitetshensyn hvis konsekvensen av dette er at barna ikke får muligheten til å gå på sin nærskole. Kommunen må således i sin planlegging forholde seg til at kapasitet må bygges ut for å ta opp i seg veksten innenfor dagens skolegrenser og at flytting av disse ikke kan brukes som et virkemiddel for å fordele veksten. Nybygg eller ombygging Administrasjonen har vurdert alternativene med nybygg og rehabilitering opp mot hverandre gjennom hele prosessen og har kommet frem til at nybygg anbefales. Vurderingen er gjort på bakgrunn av følgende: Totalkostnaden for prosjekt som inkluderer rehabilitering blir høyere enn ved nybygg. Det er ingen påviste verneverdier av betydning knyttet til eksisterende eiendomsmasse. Rehabilitering gir mindre fleksibilitet i prosjektet da det låses opp i layout for eksisterende eiendomsmasse. Det er vanskeligere å sikre arealeffektive løsninger når prosjektet må tilpasses eksisterende rammer. Usikkerheten knyttet til kostnader er høyere ved rehabilitering enn ved nybygg (15% mot 10%) Alternativ med 2 parallell skole Alternativet der kommunen bygger en ny 2 parallell 1-10 skole er det billigste alternativet, fordi det krever minst areal. Alternativet vil isolert sett kunne realiseres innenfor en ramme på 300 millioner. Den nye skolen vil gi et godt tilbud til dagens elever men det vil være lite ledig kapasitet til elevtallsvekst. Hvis den generelle veksten i kommunens befolkning følger beregningene fra SSB er det sannsynlig at skolen vil oppleve sprengt kapasitet innen ti år. Administrasjonen vurderer alternativet som realiserbart, men ikke godt egnet for å håndtere fremtidig vekst. Hvis det er aktuelt å se på skolestrukturen over tid kan en 2 parallell 1 10 skole senere konverteres til en ren barneskole eller ungdomsskole. Alternativ med 2 parallell barneskole og 3 parallell ungdomsskole Alternativet der kommunen bygger en ny 2 parallell barneskole sammen med en 3 parallell ungdomsskole er dyrere en det foregående alternativ, hovedsakelig grunnet økt arealbruk. Samtidig er resultatet en større skole med mer kapasitet til å ta opp fremtidig vekst i elevtallet. Siden det er flere barneskoler som leverer barn til ungdomstrinnet, er det også naturlig å tenke at det tidligere vil være behov for en 3 parallell på det nivået. Hvis den generelle veksten i kommunens befolkning følger beregningene fra SSB er det sannsynlig at skolen vil oppleve press på kapasiteten innen tyve år. Alternativet kan isolert sett realiseres nær den skisserte kostnadsrammen på 300 millioner. 25

26 Hvis det er aktuelt å se på skolestrukturen over tid kan en parallell 1 10 skole senere konverteres til en ren barneskole eller ungdomsskole. Tilleggsfunksjoner Følgende tilleggsfunksjoner er vurdert lagt inn i prosjektet i samsvar med kommunestyrets vedtak av : SFO Idrettshall Kulturskole Black Box Fritidsklubb Svømmebasseng SFO Arealer til SFO er integrert i arealberegningen for barneskoledelen i alle alternativer. Idrettshall En ny skole må ha kroppsøvingsarealer, men størrelsen på disse kan varieres. Siden muligheten for tippemidler bidrar til finansieringen, vil både kostnadssiden og inntektssiden endres ved endring av størrelsen på arealet. Siden den skolen som nå foreslås er mindre enn den opprinnelige (3 parallell 1-10), kan også størrelsen på kroppsøvingsarealene reduseres uten at tilbudet blir dårlig for skolen. Administrasjonen foreslår derfor, slik det også står i presentasjonen av alternativene, at størrelsen på areal til kroppsøving reduseres fra «håndballhall» til «volleyballhall». En slik flerbrukshall vil fortsatt kunne deles i to saler og den vil dekke skolens behov. Kostnadsreduksjonen følger av at arealet blir mindre. Kulturskole Aurskog-Høland kommune er inne i en betydelig satsing på kulturskolen. Det er i den sammenheng viktig at skolen gis tilstrekkelige og gode lokaler slik at virksomheten kan drives og utvikles, både i form av undervisning og som arbeidsplass for kulturskolens lærere. Administrasjonen vurderer det derfor slik at kulturskolen inkluderes i prosjektet og at det tas hensyn til deres arealbehov. Samtidig er kostnadene i skoleprosjektet betydelige, og det er viktig at det jobbes for sambruk og arealeffektive løsninger. Administrasjonen vurderer det derfor slik at kulturskolen legges inn med 80% av oppgitt arealbehov. Resten forutsettes løst gjennom sambruk med skolens arealer utover det som allerede er foreslått i mulighetsstudien som sambruk. Det må da ligge som er forutsetning at det etableres klare avtaler knyttet til rettigheter for bruk av lokalene i ulike tidsrom. Black Box Kulturskolen har behov for en scene knyttet til større forestillinger og ser en black box som en ønsket løsning. Samtidig har en skole behov for et stort forsamlingslokale. Administrasjonen vurderer det slik at det må være mulig å finne en løsning i et slikt prosjekt som tilfredsstiller begge parter. Det foreslås derfor at det legges inn i prosjektet et stort lokale som kan fungere både til større 26

27 produksjoner i regi av kulturskolen og som skolens forsamlingslokale, uten at begrepet black box spesifiseres. Lokalet bør utformes slik at det berettiger tippemidler som skissert i presentasjonene av alternativene. Fritidsklubb Bjørkelangen trenger en fritidsklubb. Hvis denne ikke realiseres i forbindelse med byggingen av en ny skole, vil kommunen pådra seg tilsvarende kostnader når denne realiseres et annet sted. Administrasjonen vurderer det derfor slik at fritidsklubb tas inn i prosjektet. Hvis mulig bør det legges til rette for sambruk av lokaler enten med skolen eller kulturskolen. Svømmebasseng Det er i dag et 12,5 meters basseng på Bjørkelangen skole. Ved bygging av ny skole bør det bygges et nytt basseng. Det billigste alternativet vil være å bygge et nytt 12,5 meters basseng. Imidlertid er det flere momenter som taler for å vurdere muligheten for å bygge et større basseng: Idretten ønsker et 25 meters basseng i kommunen slik at det kan drives aktivt svømmeidrett. Et større basseng gir betydelig mer tippemidler. Et større basseng vil ha større tilgjengelighet for resten av befolkningen og ha en positiv effekt for folkehelsen. Driftsmessig er det en dårlig løsning at basseng integreres i bygg med andre lokaler siden fuktproblematikk over tid alltid fører til økte vedlikeholdsutgifter. Det er derfor et ønske at et nytt basseng legges i eget bygg. Hvis det først bygges et eget bygg til bassenget, vil kostnaden ved å gjøre dette bygget litt større være relativt sett mindre. Basert på ovennevnte har administrasjonen vurdert det slik at det bør anbefales at prosjektet inkluderer bygging av et basseng på 25 meter. Hvis dette bassenget skal ligge i eget bygg, er det ingen spesielle fordeler ved å lokalisere det i forbindelse med skolen. Det vurderes derfor slik at det da er naturlig å se på den foreslåtte tomten foran rådhuset. Svømmehall foran rådhuset Kommunen eier i dag arealet foran rådhuset og området er regulert til offentlig formål. Det er således relativt enkelt å realisere et svømmehallprosjekt på tomten. I tillegg finnes det nå et konsept for bygging av svømmehaller etter standardiserte spesifikasjoner utviklet i samarbeid med Norges svømmeforbund. Denne prosessen er nå i en oppstartsfase der det er mulig å bli med på et prøveprosjekt som innebærer et ekstra tilskudd på 5 millioner til prosjektet. I tillegg kommer spillemidler og muligheter for ekstra støtte hvis Rømskog blir med i et interkommunalt prosjekt. Se informasjon i vedlagt presentasjon av justert mulighetsstudie, vedlegg 2. Totalt sett vurderes det slik at et 25 meters svømmeanlegg med konkurransestandard kan realiseres innenfor en ramme på 37 millioner etter fratrekk for tilskudd og mva. Et svømmeanlegg beliggende sentralt i Bjørkelangen vil være positivt både for lokalsamfunnet, idretten og det lokale næringslivet. Administrasjonen vurderer de positive synergieffektene til å være betydelige, og at et slikt prosjekt isolert sett vil være i samsvar både med nasjonale forventninger knyttet til overordnet areal og transportplanlegging og eksisterende kommuneplan. Rektor på 27

28 Bjørkelangen skole opplyser at en lokalisering av svømmebasseng ved rådhuset ikke vil være noe problem for skolen og at verdien av et større anlegg oppveier eventuelle ulemper ved noe reisevei. Midlertidige lokaler til Bjørkelangen skole i byggeprosessen Når ny skole skal bygges på eksisterende tomt vil dette innebære at det må etableres midlertidige lokaler for skolen i byggeprosessen. Kostnader til midlertidig skole kan ikke finansieres over investeringsbudsjettet av regnskapsmessige årsaker og må således finansieres over driften i de år byggeprosjektet pågår. Administrasjonen vil komme tilbake til dette i forbindelse med økonomiplanprosessen. Det er mange måter å organisere en midlertidig skole i byggeprosessen. Deler av skolen vil kunne være i fortsatt bruk under deler av prosjektet, litt avhengig av hvordan ny skole plasseres på tomten. Det kan også være aktuelt å finne erstatningsarealer andre steder i kommunen eller midlertidig flytte klasser til andre skoler. Det må likevel påregnes at det må etableres en midlertidig skole som kan huse en del av elevmassen i hele eller deler av byggeprosessen, og administrasjonen vil jobbe aktivt med å gjennomføre dette på en god og kostnadseffektiv måte som både tar hensyn til elevene, de ansatte og prosjektets fremdrift. Fremtidige utvidelsesmuligheter for skolen Den skolen som foreslås vil ha en maksimumskapasitet på ca. 670 elever. Tomten er imidlertid stor nok til at skolen senere kan utvides hvis dette er nødvendig av kapasitetsgrunner. Økonomiske vurderinger: Konsekvensen av et låneopptak på kr 300 millioner er vurdert i vedlagt notat. Aurskog-Høland kommune kan ved innsparinger finansiere et låneopptak på kr 300 millioner kroner. Dette innebærer at det foretas innsparinger og strukturelle grep i samtlige sektorer samt at det innføres eiendomsskatt. For å gjennomføre slike grep kreves både en grundigere gjennomgang av driften samt at det gjennomføres en prosess med fullstendig gjennomgang av hele organisasjonen. Administrasjonen anbefaler at dette organiseres og gjennomføres som et eget prosjekt med oppstart umiddelbart. For å sikre den nødvendige forankringen anbefales følgende prosjektorganisasjon: 28

29 Styringsgruppe Formannskapet Koordineringsgruppe Rådm., 2 kom.sjefer, 3 politikere, 1 tillitsvalgt Arbeidsgruppe Staber og finans Arbeidsgruppe Teknisk og kultur Arbeidsgruppe Helse og rehabilitering Arbeidsgruppe Oppvekst og utdanning Administrasjonen vurderer at en slik prosess, som både vil påvirke tjenesteproduksjon og organisering, må være inkluderende og grundig. Administrasjonen vil utarbeide forslag til mandat og organisering av arbeidsgruppene som vil bli behandlet på styringsgruppens første møte 27. mai. Alternativer og konsekvenser: Denne saken bygger på en prosess der alternativer utenfor de som ligger i saken har vært diskutert tidligere. Disse er derfor ikke ytterligere vurdert i saken. I de fremlagte presentasjoner knyttet til skolealternativene er kostnader knyttet til alternativer og tilleggsfunksjoner synliggjort. Kommunestyret kan velge å endre rådmannens forslag ved å legge til eller trekke fra basert på disse oversiktene. Kommunestyret kan også endre premissene for finansieringen. Konklusjon: Basert på de vurderingene som er gjort av administrasjonen i samarbeid med innleide konsulenter konkluderer rådmannen med følgende for skolen: Ny skole på Bjørkelangen bør bygges ved nybygg på dagens tomt som en 2 parallell barneskole og en 3 parallell ungdomsskole. Skolen bygges med følgende tilleggsfunksjoner: Flerbrukshall, kulturskole, scene/forsamlingssal, fritidsklubb. Flerbrukshallen bygges i størrelse «volleyball». Kulturskolen forutsettes inkludert med 80% av oppgitt arealbehov og der resten ordnes ved sambruk med skolen. Scene for kulturskolen og forsamlingssal for skolen integreres ved sambruk og utforming tar hensyn til begges behov så langt det lar seg gjøre. Fritidsklubb inkluderes men sambruksmuligheter skal vurderes. 29