Detaljreguleringsplan for Vikja Gnr 119 bnr 33 Raudeberg, Vågsøy kommune ROS-ANALYSE. 1) Risiko- og sårbarhet - ROS-analyse (eksisterende situasjon)

Transkript

1 Detaljreguleringsplan for Vikja Gnr 119 bnr 33 Raudeberg, Vågsøy kommune ROS-ANALYSE 1) Risiko- og sårbarhet - (eksisterende situasjon) Det er krav i plan- og bygningslova til at arealplaner tar hensyn til risiko og sårbarhet (ROS) som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Dersom det ikke er utført tilfredsstillende r av arealplaner, kan kommunen bli erstatningsansvarlig for hendelser dersom det ikke er gjort tilstrekkelige undersøkelser og vurderinger før det vert utarbeidet plan og gitt byggetillatelse. I samsvar med ny plan- og bygningslov 4-3 samfunnssikkerhet og risiko og sårbarhetsanalyse er det vurdert alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om området er egnet til utbyggingsformål og hvilke eventuelle tiltak som må gjennomføres for å oppnå akseptabel risiko. Analysen er i samsvar med «Risiko og sårbarheit. Akseptkriteria og mal for» (vedtatt ). 1

2 Detaljregulering for Vikja, gbnr 119/33 2) Begrensning av analysen ved bruk av sjekkliste 2

3 3) Vågsøy kommunes akseptkriterier for sannsynlighet. Risikomatrise gir en kvantifiserbar og visuell framstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen. Sannsynlighet (S) for de fleste tema.. 4) Vågsøy kommunes akseptkriterier for konsekvens 3

4 Detaljregulering for Vikja, gbnr 119/33 4

5 5) Mulige hendelser i planområdet jfr sjekkliste 1) Sårbarhet for stormflo og havnivåendringer, samt vind. Stormflo kan utgjøre fare for bygningen og beboerne uten sikringstiltak. Vind kan utgjøre fare dersom bygningen ikke tilfredsstiller krav i TEK10. 2) Sårbarhet for ukontrollerte hendelser på i nærliggende industriforetak. Eventuell brann i nabovirksomhet kan utgjøre fare for bygning og mennesker uten sikkerhetsrutiner og varslingssystem. 3) Området er utsatt for trafikkstøy. Støy fra veg vil forekomme kontinuerlig. Forstyrrelser i form av støy, støv og lys fra bedrift kan forekomme i perioder. 4) Området er påvirket av forurensing i grunnen og i sjøen fra industri. Kan utgjøre fare for miljøet dersom miljøgifter frigjøres ved graving etc. 5) Trafikksikkerhetsrisiko pga skoleveg uten særskilt opparbeidede gangarealer. Dette kan utgjøre fare. 5

6 6) Risikomatrise for planforslaget Risikomatrise viser situasjonen før gjennomføring av planen. Risikomatrisen er hentet fra Miljøverndepartementet sitt vedlegg 1 vedrørende, men endret for å tilpasses Vågsøy kommunes kriterier. Matrisen vises i samsvar med Vågsøy kommune sine akseptkriterier og metode for arbeid med r i arealplanarbeid. Tiltak som reduserer sannsynlighet skal først vurderes. Om dette ikke gir effekt eller er mulig, skal en vurdere tiltak som avgrenser konsekvensene. 6

7 7) Forklaring til risikomatrisen 8) Vurdering av konsekvenser og sannsynlighet Her setter man inn tallene for sannsynlighet og konsekvens. Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens. Jo høyere tall, jo høyere sannsynlighet og negative konsekvenser: Illustrasjonen viser oppsummering av risikosituasjonen før gjennomføring av planen. 7

8 9) Vurdering av aktuelle tema Trafikkstøy: Støyforhold fra vegtrafikkstøy er utredet av Sweco i rapport datert Denne konkluderer med at store deler av planområdet er plassert innenfor gul støysone for vegtrafikkstøy. Situasjonen vurderes som kontinuerlig, men uten fare for menneskers sikkerhet. Planføresegnene sikrer følgende tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen: For uteområdet medfører dette at det må etableres en 2,0 m høy og ca. 22 m lang støyskjerm for å beskytte uteområdet i nord. Støysonen fremgår av plankartet. For bebyggelsen medfører dette at det stilles krav til at halvparten av rommene til støyfølsom bruk (soverom og stuer) og minst et soverom har et vindu eller altandør (stue) som kan åpnes der støynivået er tilfredsstillende. For leiligheter mot nord kan dette løses ved å lage balkonger mot nord med tett rekkverk på 1,0-1,5 m dette vil beskytte mot fasaden bak. Alternativt kan bygget gjøres gjennomgående slik at leiligheter i nord får en stille side mot sør. Støyfølsomme rom som bare ha vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. Støy fra verft: Støyforhold fra industribedriften Stadyard er også utredet i ovennevnte vurdering fra SWECO. Rapporten vurderer at nordøstlig del av planområdet samt sørlig og østlig del av planområdet blir påvirket av støy fra verftet. Forholdet vurderes generelt som ufarlig for liv og helse, og at forekomsten blir periodevis. Planføresegnene sikrer følgende tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen: Felles uteområde mot øst kan være støyutsatt inntil 10 % av dagene i året. Rapporten vurderer videre at støysituasjonen på dette området er tilfredsstillende uten støyskjerming. Når det gjelder bygningen og private terrasser konkluderer rapporten med at private terrasser mot sør må ha tett vegg mot øst. Støyfølsomme rom som bare ha vinduer mot støyutsatt side må ha balansert ventilasjon. Østfasaden isoleres slik at alle grenser for innendørs støy tilfredsstilles, også når det er båter med strømaggregat i gang. Hensyn til isolering mot lavfrekvent støy fra skipsaggregat må ivaretas. Støysonene fremgår av plankartet. Rapporten avslutter med følgende info: Den korte avstanden mellom boligene og verftet vil kunne medføre klager og konfliktsituasjoner. Situasjonen kan bli anstrengt i perioder der støyende aktivitet foregår nær boligene. Det er utbyggers ansvar å ivareta hensyn til støy slik at utbyggingen ikke reduserer verftets handlingsrom. Men med så kort avstand mellom bolig og industri vil man vanskelig kunne dimensjonere uteområdene for alle situasjoner som vil kunne opptre. Grenser for innendørs støy må imidlertid tilfredsstilles, også i situasjoner med maksimal drift. Alle krav til inneklima må være ivaretatt med lukket vindu. 8

9 Beskrivelse av støykilder ved skipsverftet: Ved normal driftssituasjon vil støyen fra blant annet lifter, vinkelsliping, tårnkran, trucker ved nærmeste fasade være typisk Lden = 52 db. Slippen ligger ca. 115 m unna de planlagte boligene og er delvis skjermet av bygninger. Dette medfører at støyen fra aktiviteter som spyling og sandblåsing er svært begrenset med typiske støynivåer Lden = 40 db. De mest støyende driftsdøgnene vil opptre de dagene det ligger båter med strømaggregat i gang, typisk en måned i året. Fasade mot øst og deler av fasader mot sør vil være støyutsatt med støynivå opp mot Lden = 64 db. Støv og lysplager fra verft: Som nevnt over har skipsverftet som er plassert nordvest for planområdet informert om at det har hendt at naboer har klaget på blant annet støv i luften. Forholdet vurderes generelt som ufarlig for liv og helse, og at forekomsten blir ved flere enkelttilfeller Skoleveg: Det er registrert 5 kjente trafikkuhell i Raudeberg jfr. Statens vegvesens vegkart, men ingen i umiddelbar nærhet til planområdet. Lettere skade registrert i alle tilfellene, og ingen av uhellene er registrert som påkjørsel av myke trafikanter. Det finnes ingen etablerte gangareal i naturlig rekkevidde for beboere på planområdet. Det finnes en etablert gangveg sørvest i nærområdet retning sør til nord, men denne er plassert med forholdsvis stor avstand til planområdet. Denne gangvegen ender uansett i nord i en kjøreveg uten gangareal. I kommunedelplan for trafikksikring er nærområdet beskrevet med konkrete planer om trafikksikringstiltak. Med bakgrunn i ovennevnte vurderes forholdet som akseptabelt og uten umiddelbar fare for liv og helse, med lik faregrad som for øvrig eksisterende bebyggelse i nærområdet. Vi vurderer samtidig at skolevegens lengde på ca 270 meter utgjør en fordel for barna innenfor planområdet sammenlignet med mange andre som har lenger skoleveg samtidig som at de må gå i vegkanten. Beredskap: Måløy legekontor er plassert i Måløy, ca 4,6 km avstand fra planområdet. Brannstasjon er plassert i Måløy. Tilkomstmuligheter er gode. Situasjonen vurderes som normal og ikke behov for ytterligere vurdering i forhold til ROS. 9

10 Stormflo og havnivåstigning: Eksisterende kai er innmålt av kommunen med laveste høyde på kote 1,97. Eksisterende bygning er plassert på omtrent samme kotehøyde. I september 2015 ble det utarbeidet en revidert utgave av rapporten «Klima i Norge 2100», samt rapporten «Sea Level change for Norway». Estimater i denne rapporten viser tall for estimerte stormflohøyder som følger: Returhøyder (NN2000) er for Vågsøy i perioden sammenlignet med 2100 ved RCP8.5 som følger: Ved 20-årshavnivåflom 201 cm (med et spenn 164 cm, 236 cm), for en 200-årshavnivåflom 214 cm (med et spenn 176 cm, 250 cm) og for en 1000-årshavnivåflom 222 cm (med et spenn 182cm,259cm). Tiltaket som er planlagt innenfor denne planen er et leilighetsbygg, og man vurderer at dette plasserer tiltaket i sikkerhetsklasse F2. Med bakgrunn i dette vurderes det at man bør ta høyde for 200 års stormflo + eventuelt bølgepåvirkning når man vurderer nødvendige sikkerhetstiltak, dvs minimum kote 2,50 (NN2000). Tabell 6: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatte områder (TEK10). Sikkerhet for flom Konsekvens F1 Liten 1/20 F2 Middels 1/200 F3 Stor 1/1000 Største nominelle årlige sannsynlighet Rapportene som er lagt til grunn og som er nevnt over, erstatter høydeangivelser for stormflo oppgitt i rapporten «Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner - Revidert utgave (2009)» som er den rapporten som fylkesmannens beredskapsavdeling anbefaler brukt når det skal bestemmes sikker kotehøyde. De erstatter også rapporten Klimatilpassingsanalyse for Måløy sentrum, utført av Asplan Viak i Angitt kotehøyde i rapportene som nå er lagt til grunn er noe lavere enn hva den ble estimert til i rapportene fra 2009 og 2012 nevnt over. 10

11 Når det gjelder mulighet for bølgepåvirkning i dette området i tillegg til stormflo, så er det slik at det ikke finnes noen oversikt eller rapporter der tall rundt bølgepåvirkning er samlet. Det betyr at bølgepåvirkningen må estimeres på bakgrunn av tilgjengelig informasjon for hvert enkelt område slik at erfaringsdata og/eller beregninger må benyttes. Beregning av bølgepåvirkning mot land er svært komplisert og ressurskrevende, noe som gjør det aktuelt kun for spesielle tilfeller. For å få kunnskap om lokale forhold med hensyn til vindretning og bølgepåvirkning, har man henvendt seg til Nordfjord havn IKS. Tilbakemeldingen derfra er som følger: «I området her er det sørvestlig vindretning som er den vanligste vindretningen. Vindretning kommer dermed gjennom Ulvesundet (fra sør) mot Raudeberg. Oversiktskart viser plassering av Raudeberg og planområdet med rød pil, sett i forhold til plassering av Måløy sentrum lenger sør. Kystverket har laget en 70 meter lang molo som tar av for bølger i forkant av merket området. Vil med bakgrunn i nevnte molo anta at bølgepåvirkning blir minimal for planområdet.» Meldingen fra Nordfjord havn stemmer godt med vår egen vurdering av strandkanten i Raudeberg. Man vurderer at det finnes SEFRAK-registrerte bygninger plassert helt i sjøkanten både i Raudeberg, over fjorden sør for Raudeberg, samt 2 stk i Måløy sentrum. Nærmeste nabo til planområdet er et naust/sjøbud som bærer preg av tid og slitasje, og vurderes til å være en eldre bygning. Samlet indikerer ovennevnte at stormflo og bølgepåvirkning har latt bygninger i sjøkanten stå i fred gjennom årenes løp. Man har observert at mange kaier og bygninger er plassert betydelig lavere enn 1.97, og disse områdene og bygningene har nødvendigvis tidvis vært utsatt for stormflo. Til tross for dette har de klart seg bra, hvilket også indikerer at her er minimal bølgepåvirkning ved stormflo. Generelt i kommunen har Nordfjord hamn IKS en «norm» for å regne et tillegg for bølgehøyde på 0.70 meter. En velger derfor å sette sikker bølgehøyde til kote 2,5 m + 0,7m = kote 3,2 m. Med bakgrunn i uttale fra Nordfjord havn IKS nevnt over, ser man ingen grunn til å øke bølgehøyden i forhold til normen. 11

12 Det vurderes at forholdet vil utgjøre en viss fare for planområdet, og at det er sannsynlig med fremtidige hendelser av denne type. Grunnforurensing i på land og i sjø Skipsverftet som er plassert nordvest for planområdet har informert om at det har hendt at naboer har klaget på blant annet støv i luften. Av samme grunn er det sannsynlig at grunnen innenfor planområdet kan være forurenset av støv fra skipsverftet. Man vurderer at situasjonen ikke utgjør fare for liv og helse, men tiltak må vurderes dersom det skal graves i grunnen. Virksomhetsrisiko: Ukontrollerte hendelser som for eksempel brann ved nærliggende industri, kan medføre fare. Hendelsen er vurdert til å utgjøre en viss fare. Lokalklima/vind: Analyser og studier viser at man må forberede seg på havnivåstigning, ekstremnedbør og oftere stormflo. Som nevnt over ble det i 2012 utført en klimatilpassingsanalyse for Måløy sentrum. Selv om estimert havstigning og stormflohøyder er noe moderert i rapporter utarbeidet i 2015, er det klart at Raudeberg og bygninger nær kysten vil få større utfordringer i fremtiden. Vi viser til rapportene «Klima i Norge 2100» revidert utgave 2015, og Sea Level change for Norway, sept Klimatilpassingsanalyse for Måløy sentrum som ble utført av Asplan Viak i 2012 har mye informasjon om lokalklimaet, men her må man samtidig ta i betraktning at det er kommet nye estimater for havnivåstigning og stormflohøyder siden rapporten ble utarbeidet. Planområdet vender mot sørøst og er mye skjerma mot vær og vind fra sørvest siden det er etablert en molo ca 100 meter sørvest for planområdet som tar av en del for sjøen, sørlig ved vindretning fra sørvest. Eksisterende bygning er av eldre dato og man vurderer at bygget hittil har vært dimensjonert for å tåle de værbelastninger vind og sjø har utgjort, men siden dette ikke er dokumentert, vurderer man at forholdet kan utgjøre en viss fare. 10) Nødvendige tiltak i forbindelse med gjennomføring av planen i forhold til ROS: Trafikkstøy og støy fra verft: Planområdet er påvirket av gul støysone både fra vegtrafikk og fra industri i øst. Gjennomføring av planen krever tiltak for å sikre støykrav: Vinduer og vegger i gul støysone må tilpasses krav i teknisk forskrift for å sikre tilfredsstillende lydnivå innendørs. Åpningsbare soveromsvindu/støyfølsomme rom og eventuelle balkonger i gul støysone må få etablert lokal skjerming. Felles lekeareal må få etablert støyskjerm for å sikre at arealet er plassert i 12

13 hvit støysone. Spørsmål om det er nødvendig med støyskjerming av felles uteareal i øst skal vurderes på byggesaksnivå, og man må da ta i betraktning at støyplager ca Lden 55dB forekommer kun dager i året på deler av arealet, og det er mulig at det ikke er påkrevet med støyskjerming her. Tiltak: Planbestemmelsene sikrer ved rekkefølgebestemmelse at bruksløyve ikke kan gis før bygning og uteområde er dokumentert i støyfaglig utredning vedr. trafikkstøy, samt at det skal etableres varslingsordning for tidspunkt det blir utført støyende utendørs arbeid. Støv og lysplager fra verft: Skipsverftet som er plassert nordøst for planområdet har informert om at det har hendt at naboer har klaget på blant annet støv i luften av og til. Vår vurdering er at forholdet ikke har virkning i særlig grad. Vi har tatt inn følgende passus i føresegnenes 4.1.4: Ein skal sjå til at alle leiligheter samt private og felles uteoppholdsareal får gode kvaliteter i forhold til støy, støv og lys, sett i forhold til både vegtrafikk og næringsvirksomhet i nærområdet.» Tiltak: Rekkefølgebestemmelser sikrer varslingsordning for tidspunkt det blir utført støyende utendørs arbeid. Man antar at støvplager oppstår samtidig som støyplager. Skoleveg: Tiltak: I forbindelse med gjennomføring av planen sikrer rekkefølgebestemmelser at det blir etablert fortau på sørsiden av vegen i planområdets bredde. Vi vurderer dette som en begynnelse på bedring av gangforholdene for beboere i nærområdet, i påvente av kommunens utbygging av gangveger for øvrig i nærområdet. Grunnforurensing i på land og i sjø: Forurensning i grunnen Man har sikret at forholdet blir ivaretatt ved pkt 7.4 og 7.5 i planføresegnene, som følger: Pkt 7.4 Tiltak i sjø: «Nødvendig tillatelse etter hamne- og farvasslova må være gitt før igangsetting av tiltak i sjø. Det må og vurderast om det er nødvendig med tillatelse etter Forurensingslova 11 eller Forurensingsforskrifta kap. 22. Dersom slikt løyve er nødvendig, skal det være gitt før det vert gjeve tillatelse til igangsetting av tiltak.» Pkt 7.5 «Grunnarbeid på land: Før utføring av grunnarbeid på land skal det vurderast behov for undersøkelse av grunn i anledning forurensning. Dersom det er forurensning i grunnen over normverdiane skal det utarbeidast tiltaksplan før utføring av grunnarbeid, jamfør Forureiningsforskrifta kap. 2.» 13

14 Stormflo og havnivåstigning: Planbestemmelsene sikrer ved rekkefølgebestemmelse at bygningen sikres inntil angitte sikre kotehøyde: «Bygninger som er plassert innenfor flomsone må være vannsikker installasjon, dvs utformet og dimensjonert slik at det tåler oversvømmelse og ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader. Alternativt eller i kombinasjon med ovennevnte, kan terreng løftes til sikker kotehøyde. Sikring må utføres tilsvarende nødvendig kotehøyde som er kote 3,2 meter (NN2000).» Virksomhetsrisiko: Ukontrollerte hendinger som for eksempel brann ved nærliggende industri kan medføre fare. Fremkomstmulighetene vurderes imidlertid som gode, både for evakuering og brannslukking, og forutsatt etablering av normale sikkerhetsrutiner vurderes sikkerheten som tilstrekkelig. Tiltak: Planbestemmelsene har rekkefølgebestemmelser som sikrer at sikkerhetsrutiner blir iverksatt før brukstillatelse blir gitt. Lokalklima/vind Tiltak: Når bygningen nå skal ombygges og underlegges krav i TEK10, vurderer man at bygningen vil tåle de belastninger som vind i Raudeberg er forventet å påføre bygninger her, og at dette vil kunne dokumenteres. Man vurderer at det ikke behov for tiltak ut over TEK10. Illustrasjonen over viser oppsummering av risikosituasjonen etter gjennomføring av planen. 14

15 Risikomatrise viser forventet situasjon etter gjennomføring av planen. Ålesund, for Leite og Howden AS Maria H. Skylstad proess AS Sindre Øen proess AS Plandokumentet er pr revidert i tråd med vedtak K- 16/084 15