5 ELEVER Hva sitter du igjen med etter folkehøgskoleåret? Syng Livetsongar

Transkript

1 Nr årgang Innspill og utspill Side 10 5 ELEVER Hva sitter du igjen med etter Syng Livetsongar Side Side 4-8 Reisens pedagogikk Side 14 NKF på nett:

2 andakt Anna Tørset Tidligere lærer på Rødde Folkehøgskole innhold Forvandlet Jeg opplever av og til noen sterke øyeblikk når jeg leser i Bibelen. Ett av dem er når jeg leser fra Jesu samtale med Peter etter oppstandelsen, Joh. 21,15ff. Peter svarte tre ganger ja på Jesu spørsmål om han elsket ham. Der aner jeg Peters følelser og tanker. Han tenker på de tre ganger nei utenfor øversteprestens bolig da han svarte nei på om han var en av Jesu venner. Jeg tenker at det har vært en klump i magen på Peter fordi han sviktet sin beste venn. Den klumpen løste seg kanskje litt opp da han fikk en personlig hilsen fra Jesus etter oppstandelsen. Peter visste av hele sitt hjerte at han elsket Jesus over alt her på jord der han satt sammen med ham ved Tiberiassjøen. Disse tre ja-svarene forvandlet Peter. Vi møter ham senere i Bibelen som den naturlige lederen i disippelflokken, og vi møter Forsidefoto: Elever fra Øytun. Andakt Redaksjonelt Hva sitter du igjen med etter. 4-8 Kandidater til nytt styre i NKF Innspill og utspill Syng livet songar ham i 1.Pet. 1,3-4: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner.» Peter hadde mange sterke utsagn også før alt dette skjedde. «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og i død.» Luk.22,33. Dette sa han rett før Jesus ble tatt til fange. Han ble beredt til det etter forvandlingen. Etter at han sluttet å gå i egen kraft. Når jeg følger Peter på hans nedturer og oppturer, lærer jeg at Jesus kan gjøre under med mennesker. Han kunne bruke Peter til et stort oppdrag: «Fø mine sauer.» Han kan bruke meg og deg i dag hvis han får forvandle oss ved sin kraft slik han fikk med Peter. FOTO: PER ARNE ASKELAND Nytt fra NKF Nytt fra IKF Nytt fra IU Plukk og mixx Elever og lærere fra Hedmartoppen på «Manta Ray» dykk Kristen Folkehøgskole Utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Øvre Vollgt. 13, 2.etg, 0158 Oslo Telefon: e-post: ikf@ikf.no NKF på nettet: Utgivelse: 8 nr. i året Redaksjonsråd JORUNN TVEIT, Danvik HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre RAGNHILD REINSBERG, Hedmarktoppen MARIT ASHEIM, IKF Grafisk formgiver/trykkeri MacPrint, 1764 Halden Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for kristen folkehøgskole Bladpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Helside: kr 5000,- Halvside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (leder) HILDE MARIA ESPELID, Sunnmøre REIDUN BORØY, Viken ØRNULF MATHISEN, Danvik ODD ERLING HUNNES, Sunnfjord Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) KJELL KONSTALI, Solborg (leder) ANNE APESLAND, Grenland JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordland SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, HØGTUN (leder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK daglig leder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsulent/journalist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsulent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsulent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no ODD HADDAL pedagogisk konsulent, odd@ikf.no MARIE BRØVIG ANDERSEN informasjonsrådgiver, marie@ikf.no ARILD BØE, redaktør, arild@ikf.no redaksjonelt Det heldigste valget i mitt liv I Kristen Folkehøgskole dette skoleåret har fem elever på fem forskjellige folkehøgskoler fordelt på fem landsdeler fortalt om hvordan de har opplevd sitt skoleår. Nå er tiden kommet for en oppsummering av tanker og meninger, lærdom og opplevelser. Fem elever er jo alt for lite til å lage en generell vurdering av et folkehøgskoleår. Dette er kun et lite innblikk i noen elevers skolehverdag, deres refleksjoner og erfaringer. Ved skolestart ble de spurt om hva som gjorde at de søkte folkehøgskole, hvordan de var blitt kjent med folkehøgskolen og hvilke forventninger de hadde og hvorfor de valgte den skolen de går på. Her fortalte de at de hadde venner og familie som hadde gått der, mens andre fant ut om folkehøgskolen på Internett og i brosjyrer. Hvilke forventninger hadde de? Det de da sa var at de ville lære mye nytt, ha det gøy og moro, bli kjent med seg selv og møte nye folk samt finne ut hva en vil gjøre i framtida. Og når det gjaldt valg av skole? Jo, det var venner og søsken som anbefalte skolen og fagtilbudet skolen kunne tilby. Etter vel tre måneder ble de så spurt om hvordan det er å bo i internat, hvordan de opplever undervisningen og folkehøgskolen som skoleslag og om hva det viktigste de har lært så langt. Å flytte på internat oppleves av alle som meget positivt. Den viktigste læringen her er at man lærer å ta hensyn til hverandre og tolerere andres meninger. Opplevelsen av frihet og selvstendighet kombinert med ansvar og å gjøre andre fornøyde er også en viktig erfaring de satte stor pris på. Det beste med undervisningen er å møte lærere som bryr seg og vil elevene vel, at den er allsidig, fleksibel og interessant. Når det gjelder elevenes syn på folkehøgskole var forventningene skrudd høyt, men oppfyllelsen overstiger forventningene. Men hva sitter de igjen med skoleårets slutt? Ble folkehøgskoleåret slik de hadde trodd på forhånd? Hadde dette vært en gallupundersøkelse ville spørsmålet om høy tilfredshet nådd hundre prosent. Å anbefale folkehøgskole var det første de ville gjøre. Når det gjaldt deres oppsummerning, var det å få drive med ting de liker, få gode venner, minner for livet og mange nye opplevelser det som har satt sitt preg. Den store overraskelsen var det gode samholdet blant elevene og hvor knyttet man var blitt til hverandre, samtidig hvor godt det var å ha tid for seg selv. Ellers satte de stor pris på folkehøgskolens frihet i valg av fag og opplegg, det å få oppleve ting en ellers ikke kunne få sett og gjort, samt flotte naturopplevelser. Det å gå på folkehøgskole er desidert et av de heldigste valgene jeg har gjort i mitt liv, sier Jarle på FHS Sørlandet. ARILD BØE NKF på nett: KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 2 SIDE 3

3 5 ELEVER Hva sitter du igjen med etter I Kristen Folkehøgskole nummer 6 og presenterte vi fem elever fra fem ulike folkehøgskoler fordelt på fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Disse elevene har nå bare noen uker igjen som folkehøgskoleelever skoleåret 2011/2012. Hvordan oppsummerer de hver for seg de snart ni månedene som ligger bak dem som folkehøgskoleelever? Vi har bedt dem dele litt av det de sitter igjen med etter et annerledes skoleår. TEKST: MARIT ASHEIM Informasjonskonsulent Fem folkehøgskoleelever fra FHS Sørlandet, Fredly, Sunnmøre, Viken og Øytun har fortalt om sine opplevelser dette skoleåret. "Det skal veldig mye til for at et år på folkehøgskole skal bli kjedelig," sier Jarle Mjølnerud Lerud på FHS Sørlandet i ett av intervjuene. FOTO: PER ARNE ASKELAND Maren Lund Andresen Lillehammer Friluftsliv Flyt på Øytun folkehøgskole - Nå når du har opplevd hva folkehøgskole er, ville du tatt valget om å starte her om igjen? - Etter snart ett år på folkehøgskole, ville jeg fortsatt gått et år på folkehøgskole. Muligheten man har ved å gå på folkehøgskole er unik, og noe jeg anbefaler alle å gjøre!! Man får så mye mer ut av det enn kun å drive med ting man liker; gode venner, minner for livet og mange nye opplevelser. - Til en viss grad ble året mitt som jeg hadde forventet, men samtidig så ulikt. Det er umulig å se for seg hvordan et sånt år blir, og den største forskjellen for meg er hvor knyttet man blir til folkene her. Og hvor sykt bra vi i klassen har det sammen, både på turer og her på skolen. I tillegg hadde jeg ikke forventet at jeg skulle få så mange bra naturopplevelser som jeg har fått gjennom året her på Øytun. - Hva har overrasket deg mest med livet på folkehøgskolen? - Det som har overrasket meg mest, er hvor godt man blir kjent med så mange på så kort tid. I tillegg må jeg nevne at maten på Øytun er i en klasse for seg selv. Få går sultne! - Det jeg sitter igjen med er nok at jeg har vokst litt som person, og blitt mer klar over mine egne standpunkter i forhold til ting. I tillegg er jeg nok blitt noe mer selvstendig. - Den største opplevelsen i år er nok klasseturen vår til Sørøya i starten av skoleåret. Få kjente hverandre veldig godt, men i løpet av de dagene hadde vi det utrolig bra sammen og gjorde kun ting vi ville ut fra dagsform og interesse. - Hva kommer du til å huske best etter at du er ferdig på skolen? - Det jeg kommer til å huske best er nok klasseturen til Levi i Finland hvor vi kjørte på ski i ca minus 30 effektive kuldegrader, for så at hele skolen kom noen dager senere og vi i klassen min syntes at minus 15 føltes mildt. skal til høsten? Og har planene endret seg i løpet av året på folkehøgskolen? - I starten av skoleåret hadde jeg ikke bestemt meg for hva jeg skulle gjøre neste år, annet enn at jeg skulle studere. Disse planene endret seg forrige uke da jeg fikk tilbud om å være stipendiat ved Øytun neste år, noe jeg er utrolig glad for at jeg fikk! Så du kan vel si at planene har endret seg, selv om dette er noe jeg har hatt lyst til siden ganske tidlig i høst. - Hva vil du fortelle til andre som vurderer et år på folkehøgskole? - Det jeg vil si til de som vurderer folkehøgskole et år, er at de bør sette seg ned og søke med en gang. En slik mulighet blir vanskelig å gjennomføre senere, og enten du liker friluftsliv, musikk eller kunst, så vil du garantert finne en skole som passer deg! Du får mer ut av et år på folkehøgskole på alle mulige måter enn for eksempel å jobbe et år hjemme. Selv om man ikke merker det noe særlig når man er på folkehøgskole, så utvikler man seg mye mer enn man tror, spesielt sosialt. Dette kan komme veldig godt med videre i livet når man for eksempel begynner å studere. - Hva kommer du til å savne mest etter året på folkehøgskolen? - Det jeg kommer til å savne mest etter året på Øytun, er hvor nær man kommer folk på kort tid, siden man så og si bor oppå hverandre. I tillegg kommer jeg til å savne hvor enkelt det er å være elev her, og hvor enkelt det er å drive med de tingene jeg liker så fryktelig godt å gjøre. - Det jeg kommer til å savne minst er vanskelig å svare på, og jeg klarer egentlig ikke å komme på noe for øyeblikket. Velger å ta det som noe positivt i forhold til året mitt her! KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 4 SIDE 5

4 5 ELEVER Tom Fransen Luster i Sogn Friluftsliv fjell, ski og sjø på Fredly folkehøgskole - Nå når du har opplevd hva folkehøgskole er, ville du tatt valget om å starte her om igjen? - Absolutt. Jeg har ikke angret et sekund i hele år på at jeg søkte meg inn på folkehøgskolen. - Folkehøgskoleåret ble egentlig akkurat slik som jeg hadde forventet. Mange forskjellige turer, samt en tur til Østerrike, gjorde året komplett! - Hva har overrasket deg mest med livet på folkehøgskolen? - Det som overrasket meg mest var hvor avslappet miljø vi har her på skolen. Ingvild Aalgaard Ålgård på Jæren Musikal, Viken Folkehøgskole - Nå når du har opplevd hva folkehøgskole er, ville du tatt valget om å starte her om igjen? - Ja, uten tvil! - Det er vanskelig å svare på, jeg husker nesten ikke hvordan jeg tenkte på forhånd. Men det har i alle fall vært et utrolig bra år. Og ikke minst givende! - Hva har overrasket deg mest med livet på folkehøgskolen? - Det tror jeg kanskje må være hvor godt det er å være alene, det å bare ha litt tid for seg selv. Det er noe jeg ikke har tenkt over på samme måte før jeg kom hit. Når en går på folkehøgskole så har man folk rundt seg hele tiden, i de fleste tilfeller også når en sover (dobbeltrom), noe som er helt fantastisk når det er kjekke folk! Men det kan også være litt slitsomt hvis en har hatt en lang dag, og i tillegg kanskje også har lagt seg litt for sent hver kveld den siste uka. Jeg har alltid vært veldig sosial av meg, så tanken på at jeg noen ganger bare ønsker å trekke meg tilbake og være litt alene har overasket meg litt. - Det jeg sitter igjen med etter dette året er en mengde gode opplevelser og mange venner for livet! - Den største opplevelsen i år var helt klart skituren i Østerrike. - Hva kommer du til å huske best etter at du er ferdig på skolen? - Det må bli mange forskjellige - Mye ny kunnskap og venner for livet! Jeg har lært mye innen både drama, dans og musikk. Mye av dette kommer jeg til å ta med meg videre. - Det er også litt vanskelig å si. Å gå på folkehøyskole i seg selv er jo en opplevelse. Men de opplevelsene jeg kanskje kommer til å huske lengst er reisen noen av oss hadde til Kenya i desember, og musikalen vi satte opp nå i vår. skal til høsten? Og har planene turer og forskjellige andre hendelser. skal til høsten? Og har planene endret seg i løpet av året på folkehøgskolen? - Ja, det har jeg. Jeg skal ta et årsstudium i pedagogikk. Men det hadde jeg allerede bestemt meg for før året startet. - Hva vil du fortelle til andre som endret seg i løpet av året på folkehøgskolen? - Til høsten skal jeg studere vernepleie. Da jeg begynte på folkehøgskolen var jeg sikker på at jeg skulle bli sykepleier, så det har ikke endret seg så veldig mye. Men tankene har streifet over å gå videre med drama (har i år gått musikal-linja). Så selv om jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal studere drama, så kommer jeg likevel aldri til å slutte med det. - Hva vil du fortelle til andre som vurderer et år på folkehøgskole? - GJØR DET! Det er virkelig et år for livet. - Hva kommer du til å savne mest etter året på folkehøgskolen? - Det er vanskelig å si, men samholdet vi elevene har er nok noe av det som står øverst på lista. Hvordan vi har delt erfaringer og opplevelser, og hvordan vi igjen har skapt erfaringer og opplevelser sammen. Det har også vært veldig godt å ha et år hvor jeg har kunnet gjøre det jeg liker best, og bare det. Selv om det har vært veldig travelt til tider, så har det vært et helt spesielt år! - Dårlige vaskemaskiner! Hehe, neida (joda), det vet jeg rett og slett ikke. vurderer et år på folkehøgskole? - Kos deg masse!! - Hva kommer du til å savne mest etter året på folkehøgskolen? - Kommer til å savne alt! Vennene, lærerne, bygga. Det vil bli et trist og tårevått øyeblikk. - Ingenting. Kim Andre Navelsaker Volda på Sunnmøre Bo- og arbeidstreningslinje på Sunnmøre folkehøgskule - Nå når du har opplevd hva folkehøgskole er, ville du tatt valget om å starte her om igjen? - Ja! - Ja, i grunnen ble det sånn jeg hadde håpet. Men de som jobber her på skolen var bedre enn jeg trodde. De er åpnere og mer forståelsesfulle enn jeg trodde. - Hva har overrasket deg mest med livet på folkehøgskolen? - Det samme som svaret over. At de som jobber på folkehøgskolen var bedre enn det jeg trodde på forhånd. - Jeg sitter igjen med en god følelse. Jeg har fått mer selvtillit, og lært å ta mer vare på meg selv. Jeg har også lært at ærlighet varer lengst. - Det må være Spaniaturen i november sammen med linja mi BOA (Bo- og arbeidstrening). - Hva kommer du til å huske best etter at du er ferdig på skolen? - Jeg kommer til å huske Spaniaturen best. Alt med den turen var bra. skal til høsten? - Ja, jeg skal jobbe. - Har planene endret seg i løpet av året på folkehøgskolen? - Nei, egentlig ikke. - Hva vil du fortelle til andre som vurderer et år på folkehøgskole? - Til dem vil jeg si at SUFH absolutt er en skole de bør vurdere! - Hva kommer du til å savne mest etter året på folkehøgskolen? - Jeg kommer til å savne fisketuren vi hadde i går, folka, det å få servert måltider, alle aktivitetane vi har tilbud om og faktisk det å vaske samtidig med 100 andre elever. - Stå opp tidleg og undervisning på lørdager. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 6 SIDE 7

5 5 ELEVER Kandidater til nytt styre i NKF Valgnemnda har forslag på fire kandidater hvor to skal velges til styret. To har sagt ja til gjenvalg og to er nye. De har blitt utfordret på hva de vil arbeide for i NKF-styret og hvilke saker NKF som fagforening bør prioritere. Jarle Mjølnerud Lerud Bøverbru, Vestre Toten Globalt Fokus på Folkehøgskolen Sørlandet - Nå når du har opplevd hva folkehøgskole er, ville du tatt valget om å starte her om igjen? - Uten tvil! Jeg kommer til huske dette året og disse folka for resten av livet. Det å gå på folkehøgskole er desidert et av de heldigste valgene jeg har gjort i livet mitt. - Jeg hadde ikke alfor mange forventninger når jeg kom, men jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over hvor kristent det var her. Jeg hadde aldri møtt kristendom på den måten før. - Hva har overrasket deg mest med livet på folkehøgskolen? - Hvor fritt det er. Man kan velge i veldig stor grad hvor stor del av programmet du vil være. Selvfølgelig har vi obligatoriske timer og slikt, men samtidig skjer det alltid et eller annet på skolen på fritida. Lærerne er alltid veldig behjelpelige med å stelle i stand det meste av aktiviteter. Dette gjør at du i stor grad selv bestemmer hvor morsomt og rikt skoleåret ditt blir. - Først og fremst venner. Fantastiske mennesker jeg håper å kunne holde kontakten med også utenfor skolen. På toppen av det har jeg også opplevd helt utrolige ting jeg ellers aldri kunne ha sett eller gjort. Folkehøgskolen har så sinnsykt mye å by på til alle typer mennesker. - Månedsturen til Afrika, uten tvil. Jeg har gått på linja Globalt Fokus, et valg jeg kommer til å rose meg selv for resten av livet. Her har jeg møtt mennesker i situasjoner som knapt nok kan kalles levelige, og hørt hvilke drømmer og håp disse folkene har. Jeg har sett Afrika og fattigdom fra en side de aller færreste får muligheten til å se, noe jeg vet kommer til å henge med meg lenge. - Hva kommer du til å huske best etter at du er ferdig på skolen? - Må vel bli folka det. Vennene jeg har fått, og opplevelsene vi har hatt. Jeg kommer spesielt til å huske klassen og turen vi hadde sammen til Afrika. For meg var det virkelig noe spesielt å se hvordan vi som forskjellige mennesker reagerte på tingene vi så og gjorde der. skal til høsten? - Ikke helt ennå. Det står mellom stipendiat, jobb eller videre studier. Jeg tenker også stadig mer på å studere i utlandet. - Har planene endret seg i løpet av året på folkehøgskolen? - Igrunnen ikke, ettersom jeg ikke hadde noen planer når jeg kom hit. Har fått mange gode ideer til hva jeg kanskje kan gjøre, men ikke noe definitivt. - Hva vil du fortelle til andre som vurderer et år på folkehøgskole? - Ikke vær redd for at dette er et bortkastet år. Du har alle muligheter til å gjøre det alt annet enn bortkastet på den faglige fronten. Forskjellen til tidligere er at du nå har både frihet og ansvar til å ta deg av det selv, og det er en ting du kan vokse mye på. Dessuten skal det veldig mye til for at et år på folkehøgskole skal bli kjedelig. - Hva kommer du til å savne mest etter året på folkehøgskolen? - Klassen, alle vennene her på skolen, det å bo hjemmefra og så fritiden da selvfølgelig. - Litt vanskelig spørsmål å svare på. Jeg kommer nok ikke til å savne den religiøse delen noe særlig, men samtidig synes jeg at det er veldig morsomt å snakke om religion med folk jeg kjenner godt og kan snakke åpent til. Ole Petter Hansson Rektor Lundheim folkehøgskole. Arbeidet i 30 år i folkehøgskolen. Vært medlem av NKF siden tidlig på 1980-tallet og var tillitsvalgt en periode for ca. 25 år siden. Jeg vil spesielt ha fokus på samarbeid, både mellom de ansatte og ledelse, mellom skole og skolens styre, mellom NKF og IKF og mellom NKF/IKF og NF/IF. «Folkehøgskolefamilien» er så liten at det er spesielt viktig å stå sammen. Jeg ønsker å sette fokus på folkehøgskolens identitet og særpreg. Hvis folkehøgskolen fortsatt skal være en kraft i samfunnet, må vi finne balansen mellom tradisjon og visjon. Hilde Maria Espelid Lærer på Sunnmøre Folkehøgskule i dans, idrett/friluftsliv, kristendom og musikk. Arbeidet i 9 år på Sunnmøre. Har også arbeidet ved Valdres og Stavern folkehøgskoler. Vært lokallagsleder ved SUFH i 4 år og har sittet i styret for NKF i to perioder. Ønsker at styret fokuserer på økt deltagelse på landsmøtet, samarbeid mellom skolene og at det støttes opp rundt kurs som gir kompetanseutvikling for alle arbeidsgruppene i folkehøgskolen. Vil sette fokus på at medlemskap og engasjement i NKF skal være like attraktivt for alle ansatte. Viktig å fokusere på å være synlige utad, mot ulike ungdomsmiljø og mot utdanningsinstitusjoner. Fortsette å være tydelige i det politiske arbeid gjennom folkehøgskolerådet og jobbe for gode rammevilkår for skolene. Støtte opp om spennende forsknings- og skoleutviklingsprosjekt og jobbe for å bevare skoleslagets egenart og kristne profil. NKF skal være en pulserende og levende fagorganisasjon. Ørnulf Mathisen, Kjøkkenleder på Danvik folkehøgskole, Arbeidet i 20 år i folkehøgskolen. Har sittet i styret i 2 år og har vært lokallagsleder på Danvik i 6 år. Ønsker å støtte opp under det flotte arbeidet som gjøres i NKF til daglig. Vil at nettsiden til NKF skal inneholde en database med sunne og gode matoppskrifter som folkehøgskolene kan dele seg imellom. Ønsker å arbeide for at medlemmene skal få de rettighetene de har krav på og jobbe for gode kurs for de ansatte i folkehøgskolen. Folkehøgskolen skal være et godt sted å jobbe. Ønsker å være med på å gjøre NKF enda litt bedre. Per Arne Askeland Lærer på Øytun folkehøgskole, naturfotolinje. Ansatt i 27 år på Øytun. Vært tillitsvalgt de siste årene. Fokus på mer deltakelse og opplegg for lærerne i folkehøgskolen, som utvikling av fagnettverk eller kurs rettet mot undervisnings/lærersida i folkehøgskolen. Her tror jeg det er et forbedringspotensiale. Ønsker at NKF skal spille en aktiv rolle i utvikling av arbeidsmiljø og styringsdokument for å skape gode arbeidsplaner for de ansatte i NKF-skolene. NKF kan være en mer aktiv spiller for gode og tydelige lokale avtaler, både for lærere og IKV. Tror ikke det er noen motsetning mellom ordninger som ivaretar de ansatte og det å bevare skoleslagets frihet. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 8 SIDE 9

6 innspill og utspill Fire personer fra ulike skoler vil i hvert nummer av Kristen Folkehøgskole dette året skrive hver sin artikkel. Temaene er selvvalgte, men vil være relatert til arbeidet i folkehøgskolen. IDAR REMMEREIT lærer Høgtun folkhøgskole HILDE STAVNEM BØRUD lærer/inspektør Fredtun folkehøyskole OLE PETTER HANSSON rektor Lundhem folkehøgskole ELIZABETH ROSEVEARE studierektor Øytun folkehøgskole HILDE STAVNEM BØRUD I rørelse Det er mange metaforer og bilder som blir brukt når vi snakker om hva folkehøgskole er og hva et slikt år kan bidra til. En blomstereng med mangfoldet av menneskelig utfoldelse er bare en av mange sammenligninger. Vi som arbeider her skal være jordmødre for de gode prosessene, dialogene og veksten som et folkehøgskoleår skal inneholde. Grundtvigs idé var en skole for livet der vi skal utdanne elevene våre til livet med alt det måtte innebære. Når vi nå står på trappene til avslutningen funderer jeg på om jeg har grønne fingre, om jeg har båret ansvaret som fødselshjelper disse ni månedene, og er det i det hele tatt mulig å romme livet på denne tiden? Jeg skal nå tillate meg å fortsette på disse metaforene ved å beskrive min opplevelse av dette folkehøgskoleåret som en årssyklus. Noen få av oss sverger fortsatt til lukten av bøker og sjarmen ved å slå opp i et leksikon. Og i Aschehoug og Gyldendals tobinds leksikon fra 1990 står det at når vinteren nærmer seg, trekker trærne tilbake næringsstoffer fra bladene og feller løvverket. De biologiske prosessene stopper opp i trærne om vinteren, og starter igjen om våren når temperaturen øker over en viss terskel og lyslengden på dagene blir lengre. Jeg synes dette er en ganske presis beskrivelse av hvordan en vinter i folkehøgskolen kan være. Men jeg vil tro at jeg ikke er den eneste som har erfart dette, så jeg skal ikke dvele mer ved det. Nå er det vår. Vår er årstiden som markerer enden på vinteren og åpningen til sommeren. Vi skal nyte de siste ukene og igjen ta opp de gode gamle varemerkene som grilling og gitaren rundt bålet. Tradisjonelt sett er våren positivt ladet. Våren er symbol for barndom, for å våkne opp av dvalen og for oppblomstring. Ukene fylles med oppvisninger, utstillinger, konserter, filmer og forestillinger med alt det elevene har skapt og opplevd i løpet av året. Jeg blir begeistret og tenker at det kanskje bor en liten gartner i meg likevel. Både mennesker og planter blomstrer i tunet. Vi er på topp, dette oppleves som folkehøgskole på sitt beste. Men det er ikke på de høyeste toppene jeg står stødigst. Når kommer fallet? For våren er også en tid der været endrer seg. Varm luft fra ekvatornære områder møter kald luft fra polene og da kan ekstremværet komme. Avslutningsdagen er over og det er tomt i tunet. Enda et år er gått og elevene er ført til kai. Men jeg kjenner ikke på følelsen av selv å ha kommet i havn. Det er vakuumfølelsen jeg kjenner, eller kanskje det er stillheten før stormen bryter løs som ulmer. Og midt i denne tilstanden kommer etterarbeidsukene hvor refleksjon og vurdering står på planen. Men jeg er tom. Har mest lyst til å gjøre noe hardt fysisk arbeid så tankene bare kan sveve fritt. Jeg er klar for sommeren. Sommeren er nemlig den lyseste og mildeste av de fire årstidene. I disse lange kveldene og lyse nettene er det ikke rom for analysen om alt som har vært eller planlegging av det som skal komme. Jeg er og vil bare være. Men jeg står ikke stille. Når tankene får vandre på egen hånd finner de av og til de stiene der de vakreste blomstene gror. Sakte men sikkert avløses sommeren av høsten. Navnet kommer av at innhøstingen som tradisjonelt skulle lagres til vinteren, startet i september. Frukten er moden, det som er blitt sådd tidligere i året har nå vokst og er klar for å høstes inn. Og når neste kull fyller opp tunet så håper jeg at alle de erfaringene, opplevelsene og tankene jeg hadde i løpet av vinteren og våren har modnet, klare for innhøsting og til å tas i bruk. Når forarbeidsuka er i gang og jeg igjen kjenner at hodet fyller seg med mange ideer og ny iver for et nytt skoleår da er jeg takknemlig for det som har gjort at jeg kan høste slik frukt. Vel overstått alle sammen med enda et år, må innhøstingen din bli stor til neste kull kommer. Metaforer til side. Nå skal jeg nyte sommeren! -songar God tekst + god melodi = Levedyktige sanger Ingenting kan riste menneskje så godt saman som det å få synge i lag, både unisont og gjerne i kor! Og det gjæve: Tekster og tonar som slik vert sunge inn i sinn og tankar har ei eiga evne til å bli noko som hjarta tek vare på, og minner ein om verdiar i gode som i tunge stunder: Sjeleføde og hjartebalsam! Seier høgskolelektor Harald Myklebust som har vore rektor og musikklærar i folkehøgskulen i ein menneskealder. Songen har alltid hatt ein stor plass i den kristne folkehøgskulen. Derfor har Noregs Kristelege Folkehøgskolelag til alle tider hatt si eiga songbok. Den som vert brukt no, heiter Syng Livet, og songar frå denne boka vert presentert av folkehøgskulefolk som vil anbefale sin song frå boka. Som tenåring strenet jeg stadig avsted til Øhrn musikk i Kristiansand for å få tak i de siste notene. Jeg elsket det! Var det kommet noen nye notehefter til de siste plateutgivelsene? Jeg elsket alt, fra salmer og gospel til pop og rock. Nå finner vi alt på nett, og Øhrn musikk er forlengst lagt ned. Men ei sangbok som "Syng livet" vil for alltid være en stor skatt. Her finner jeg et veldig godt utvalg av sanger og sjangre som passer til alle anledninger. På Folkehøgskolen Sørlandet bruker vi den på allsangstimen hver uke. Det er ikke noe problem å la elevene velge, noen elsker det like høyt som jeg! Og jeg blir stadig overrasket! "O bli hos meg" og "Jeg er i Herrens hender" er nettopp spilt inn i studio av årets musikklasse. Til påske tenkte jeg å bruke noen av de nyere sangene, men elevenes førstevalg var Påskemorgen slukker sorgen". Den sangen som betydde mest for meg denne påsken var "Above all" av Paul Baloche og Leonard Le Blanc, spilt inn med blant annet Michael W. Smith. Den har en nydelig melodi. Inderligheten i refrenget bygger opp under smerten i teksten som forteller oss hvordan Jesus på en grusom og fornedrede måte ble ofret for din og min skyld. "Crucified and laid behind a stone. You lived to die, rejected and alone. Like a rose trampled on the ground, you took the fall, and thought of me above all". Ord kan ofte bli for små, men i kombinasjon med musikken får jeg her anledning til å uttrykke min takknemlighet og hengivenhet. Liv Torill Hartvigsen ved pianoet.. LIV TORILL HARTVIGSEN FHS Sørlandet KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 10 SIDE 11

7 Nytt fra Nytt fra Bli med å sykle til NKF-landsmøtet! Hva som skjer på informasjonssiden NKF arrangerer sykkeltur for vanlige, ikke alt for spreke landsmøtedeltakere. Opplegget blir slik: Start: Vi møtes på parkeringsplassen på sjøsiden av Oslo Sentralstasjon 2. pinsedag, mandag 28. mai kl Vi tar først toget i 10 minutter ut av Oslo, til Hauketo stasjon. Derfra går sykkelvei 7 til Moss, en strekning på ca. 7 mil. Det kan bli aktuelt med overnatting i Moss fra til 29.05, eventuelt togreise fra Moss til Fredrikstad samme kveld. Neste dag er det i så fall ca. 3,5 mil å sykle til Haugetun, som ligger ved Glomma noen kilometer øst for Fredrikstad. Landsmøtet starter 29. mai kl med middag. Programmet starter Meld fra til NKF om du blir med på sykkelturen innen 23. mai Oversikt over informasjonstiltak i tiden mellom påske og skolestart Det vises også til tidligere utsendt rundskriv Den nærmeste tida har det skjedd/vil det skje noen felles informasjonsfremstøt. Her kommer en oversikt til informasjon. Uke 14: Uke 15: Uke 15: TEKST: MARIE BRØVIG ANDERSEN Informasjonskonsulent Bytte av nettredaktør for fra IF (Øyvind Krabberød) til IKF (Marie Brøvig Andersen). Kampanje på TVNorge, 20 sekunders film. Kampanje på T-baner i Oslo (totalt ca 1200 plakater). Uke 15-17: Fra uke 16: som vi vil sende ut. Vi bruker også dette som et påskudd for å minne om at det fremdeles er mulig å søke på folkehøgskole og for at de har folkehøgskolene lengre fremme i bevisstheten. Elevundersøkelse: Er elevene mer sikre på hva de skal gjøre etter folkehøgskoleåret når de avslutter enn da de begynte? Undersøkelsen er web-basert og sendes ut av den enkelte skole til sine elever. Facebook-pilotprosjekt: 9 IKF-skoler og 21 IF-skoler har meldt seg som testskoler for å lage bedre Facebook-sider, hvor man enklere kan lage faner med ulikt innhold som kan være av interesse for dem som følger sidene, blant annet en «spør oss»-fane der skolens elever selv svarer potensielle nye elever. Testperioden varer til informasjonskonferansene midt i september Innspill til hoveddebatten NKFs styreleder ønsker innspill til hoveddebatten på NKF-årsmøtet NKFs årsmøte er en viktig del av landsmøtet på Haugetun Folkehøyskole 29. mai 1. juni. En av sakene på årsmøtet heter Hoveddebatt. Alle NKFs medlemmer Tildeling av midler fra NKFs solidaritetsfond NKF-styret har vedtatt følgende tildeling om bruk av midler fra solidaritetsfondet i 2012: Kr til Rønningen Folkehøgskole støtte til aktivitets- /kulturprogram for fattige ungdommer, Y-Zone i Sør Afrika. har for litt tid tilbake fått en utfordring om å sende inn forslag på aktuelle saker/momenter styrelederen i NKF skal ta fram i sin innledning i starten av hoveddebatten. Det blir spennende å se om medlemmene reagerer og bidrar på denne måten! Kr til Osundu Mbieri International Media Centre, Nigeria. Kr til Stavern Folkehøyskole støtte til opplærings-/ressurssenterprosjekt i Kenya. Kr til Sunnfjord Folkehøgskule, folkehøgskoleprosjekt på Sri Lanka. Kurs i tilpasset opplæring NKF skal arrangere kurs om tilpasset opplæring. Dette blir en samling for ansatte som arbeider med tilpasset opplæring. Elevene kan gå på egne linjer, for eksempel botreningslinjer, eller de kan være elever på ulike linjer på skolen. Skoler som vurderer å opprette linjer eller ta imot elever som trenger tilpasset undervisning, er også velkomne. Vi vil også invitere deltakere som er ansatt på frilynte folkehøgskoler. Følg med på Program legges ut før skolestart i august. Kurset er lagt til Sanner Hotell, Gran på Hadeland, den oktober Det begynner kl. 11 på mandag (transport kl. 10 fra Gardermoen) og slutter kl. 15 den (transport til Gardermoen, framme ca. kl. 16). Uke 15: Uke 15: Pressemelding (opp mot samordnet opptak): «Folkehøgskoleelevene er mye sikrere på hva de vil gjøre videre etter folkehøgskoleåret når de avslutter året, sammenlignet med hva de var før de begynte på skolen». Folkehøgskoleåret gir veiledning til veien videre. Katalogutsending til rådgivere. Grunnet misforståelser har det vist seg at det har blitt sendt ut for få kataloger til rådgivere før jul. Svært mange har ringt og fått ettersendt kataloger, men vi har fremdeles en god del kataloger igjen juli: Skjærgårds M&M: Vi håper så mange skoler som mulig blir med og lager tidenes folkehøgskolestand august: KRIK Arena: Vi vil stå med en felles IKFstand på KRIK sin sommerleir for ungdom fra 16 år og oppover på Dvergsnestangen utenfor Kristiansand. Sommer: Sommerkampanje i tiden rundt 20. juli da svarene fra samordnet opptak kommer. Budskap: Restplasstorg. Kjøres i Dagbladet, VG, Aftenposten og noen flere aviser, facebook og Google. Bytte av nettredaktør og redaktør for folkehøgskolekatalogen IKF jobber tett sammen med Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) om det meste av informasjons- og markedsføringsmateriellet. Vi deler mange av oppgavene slik at vi har omtrent like mange oppgaver som rullerer mellom oss. 1. april i år overtok Marie Brøvig Andersen i IKF som nettredaktør etter Øyvind Krabberød i IF. Ansvaret for folkehøgskolekatalogen overtok Øyvind Krabberød i IF etter Marit Asheim i IKF. Marie Brøvig Andersen kan nås på , marie@ikf.no, Øyvind Krabberød kan nås på , ok@folkehogskole.no. KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 12 SIDE 13

8 P L U K K O G M I X X P L U K K O G M I X NKF IKF Kalender Reisens pedagogikk Bærkraftige folkehøgskolereiser? Det blir tydeligere og tydeligere hvor viktig det er at vi tar vare på verden. Uansett hvor vi befinner oss på denne kloden, så påvirker vi hverandre. Hvordan bidrar folkehøgskolene til en bærekraftig utvikling, og kan de store klimakostnadene mange av folkehøgskolereisene har rettferdiggjøres? TEKST: BRITA PHUTHI Internasjonal sekr. i folkehøgskolen Hvert skoleår reiser flere tusen folkehøgskoleelever på turer i Norge, Europa og resten av verden. Alle mulige transportmidler blir brukt, men flere og flere linjeturer og skoleturer går til steder som krever flytransport, enten til nærliggende land som Irland og Island eller til fjernere steder som Cape Town, New York eller Bangkok. I tillegg til at reisen er sentral for undervisningen, ser de fleste folkehøgskolene disse turene som svært viktige og nødvendige i rekruttering av elever, og mange elever velger nok skole etter hvor turen går. En flyreise tur/retur Thailand gir nesten en og en halv gang så høyt klimagassutslipp som en personbil gjør i løpet av ett år. Spørsmålene som reiser seg er om folkehøgskolene legger opp turer som kan forsvares i forhold til folkehøgskolens ideologi, og ikke minst hvor bærekraftige er folkehøgskolereisene? Det er i år 25 år siden rapporten «Vår felles framtid» kom ut og begrepet «bærekraftig utvikling» er et allment kjent begrep, men vi er ikke alle og alltid like flinke til å følge opp med bærekraftige handlinger. Hvor mye må vi gjøre for at vi er med på å skape bærekraftig utvikling både lokalt og globalt? Og bryr vi oss egentlig om klimaendringene? Aftenposten skrev 15. februar i år om TNS Gallups klimapanels nye undersøkelse; «Miljøengasjementet er i fritt fall. En ny undersøkelse viser at ungdom bekymrer seg langt mindre for klimaendringer enn for to år siden.» Klimaendringer kom på en 11. plass i denne undersøkelsen mens for to år siden var klimaendringer sett på som den nest største utfordringen. Om man søker etter ordet «klimaendringer» på folkehøgskolenes felles nettside, får man bare ett treff: Reiseliv- og samfunnslinja på Agder folkehøgskole. Det er selvsagt mulig at skolene skriver mer om disse temaene på sine hjemmesider, men en elev som søker på fellessiden får ikke inntrykk av at dette er et viktig tema på folkehøgskolene. Ordet miljøvern får derimot litt over 20 treff, og da finner man blant annet fellesfaget «Bærekraft» ved Hardanger folkehøgskole, årets nye linje «Lofoten Watch» ved Lofoten folkehøgskole og Regnskoglinja ved Sund folkehøgskole. Nordfjord folkehøgskole har som visjon «å sette spor under ein open himmel». Så spørs det om vi setter så store fotavtrykk at våre etterkommere ikke får samme muligheter og ressursgrunnlag som oss, eller om vi klarer å sette så gode spor at det resulterer i «sporfri ferdsel». Klimaendringene som er spådd fremover er at vi får varmere og våtere vær, og etter hvert er det blitt stor enighet om at disse endringene er menneskeskapte. Selv om vi kan merke noen endringer her i Norge er det land som Bangladesh og Kenya som merker de store endringene i form av henholdsvis høyere havnivå og tørke. Som globale medborgere må vi se sammenhengene mellom egne forbruk og levemåter og andres fattigdom og nød det handler om å rette blikket slik at vi ser at våre handlinger får konsekvenser på tvers av landegrensene. Dette er et av fokusområdene i Pedagogikk for de Rike (PfR). I PfR retter vi pekefingeren mot oss nordboere og ser på hva vi kan gjøre for å bidra til en bærekraftig utvikling. Ved å endre våre holdninger og handlinger kan vi få utrettet mye. Som utviklingsminister jobbet Erik Solheim for «en samstemt politikk for utvikling» hvor det handler om å se sammenhengene og konsekvensene av våre handlinger fra ett politisk felt til ett annet. Med andre ord; ikke å gi med en hånd mens man tar med den andre hånden. Så spørs det om det er det vi gjør når vi sier det er greit å fly lange strekninger så lenge vi gjør noe samfunnsnyttig for dem vi besøker. På den andre siden er det flere som peker på hvor viktig en utenlandsreise kan være for en elev for å øke engasjementet for Nord-Sør problematikk. Det er nok mange som kan skrive under på at hadde det ikke vært for utenlandsoppholdet, så hadde man ikke vært like engasjert som man er i dag. Jeg tenker derfor at utfordringen blir å legge opp til folkehøgskolereiser som er med på å danne globale medborgere som gjennom holdninger og handlinger bidrar til en bærekraftig utvikling. Hvordan man skal komme seg til reisemålet og hva man skal gjøre der er derfor en svært viktig debatt vi må fortsette å ha i folkehøgskolen ting/reise/fly Aftenpostens nettutgave 15. februar 2012 v/ Stein Erik Kirkebøen og Pål Vegard Hagesæter. SUNNMØRE FOLKEHØGSKULE Dansens dag For niande gong arrangerte Sunnmøre Folkehøgskule (SUFH) Dansens Dag i Ulsteinvik. Det sure vêret laurdag gjorde at dei danseglade folkehøgskuleelevane trakk innandørs. Med hjelp frå Rønningen Folkehøgskole i Oslo var det nærare 300 elevar som deltok i dans i andre etasje på Amfi kjøpesenter. Fredag blei Sjøborg kulturhus i Ulsteinvik fylt til randa to gonger av ungdomsskule- og folkehøgskuleelevar. Først ei danseframsyning på dagtid, deretter ein musikal i regi av Rønningen Følkehøgskole på kvelden. Laurdagen blei annleis enn det som var planlagt. - Planen var at vi skulle danse oss gjennom sentrum. Ein traktor med tilhengar var klargjort til dette føremålet. Men sludd og vind gjorde at vi valde å endre på opplegget, fortel Hilde Maria Nicolaisen, danselærar og primus motor for arrangementet i Ulsteinvik. Stavanger Aftenblad LUNDHEIM FOLKEHØGSKOLE Bare vinnere i mål i Lund Lundheim folkehøgskole og Moi Lions klubb arrangerte denne helga det 35. Lundheimsrittet. 120 funksjonshemma og funksjonsfriske tråkket seg gjennom det to dager lange rittet som går fra Moi til Farsund. Deltakerne benyttet tandemsykler, liggesykler, trehjulsykler så vel som vanlige sykler. Også rullestolbrukere deltok på deler av rittet. Dalane Tidende SAGAVOLL FOLKEHØGSKOLE Innsamlingsredkord Sagavoll-elever gir til gatebarn. I 15 år har den kristne folkehøgskolen i Gvarv i Telemark samlet inn penger til fattige barn i samarbeid med Strømmestiftelsen, forteller stiftelsen på sine hjemmesider. Alle inntektene går uavkortet til gatebarnprosjektet CRO Jinja og liknende gatebarnprosjekter i Uganda. For to år siden samlet de inn rundt kroner, i fjor ble det Vi hadde som mål å bli bedre enn i fjor, og håpet på en million, sier Kristian Døble, som er elev ved skolen og en av de økonomiansvarlige i prosjektet. Resultatet ble altså enda bedre. Stavanger Aftenblad FOLKEHØGSKOLE Ny folkehøgskule på Sjøholt Indremisjonen har søkt utdanningsdirektoratet om å få opprette ein folkehøgskule for 16-åringar på Sjøholt, melder Sambåndet. Her er meint å vere 80 internatplassar. Skulen skal ha ekstremlinje i friluftsliv, ski og klatring, musikklinje, hestelinje, foto, design, helse, sosial og trivsel, idrett og ballspel. Dersom planlegging og godkjenning går greit kan dei vere i gang neste haust. Sunnmørsposten RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE Summerhill Hei, Rønnaug Jarlsbo. Jeg leste med stor interesse din artikkel om Summerhill i England. Skolepolitikk og skole er viktige spørsmål. Hver dag sliter titusener av norsk ungdom seg igjennom et skolesystem som ikke tar dem på alvor. Jeg har selv mange år bak meg i norsk skole, og kjenner dette godt på kroppen. Nå vil jeg gjøre deg oppmerksom på at det i din umiddelbare nærhet - på Grefsen i Oslo - finnes en skole som er forbausende lik Summerhill i sin pedagogikk. Rønningen folkehøgskole. Siste nummer av =Oslo har en spennende artikkel om oss. Her møter du elever som sier akkurat det samme som elevene på Summerhill. Kanskje dette kunne være en idé for en ny skoleartikkel i Magasinet (som for øvrig er veldig, veldig bra). Svein Harsten, rektor ved Rønningen Folkehøgskole. Dagbladet Kurs og konferanser 2012 NKFs landsmøte mai-1. juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Kurs for pensjonister 29. mai-1.juni Haugetun Folkehøyskole, Rolvsøy Ny i folkehøgskolen august Sunnmøre Folkehøgskule, Ulsteinvik Informasjonskonferanse september Lovisenberg konferansesenter, Oslo 3D-veiledning: Erfaring og fornyelse september Sanner hotell, Gran Kurs for nye tillitsvalgte september Sanner hotell, Gran Tillitsvalgtkonferanse september Sanner hotell, Gran Kurs om tilpasset opplæring oktober Sanner Hotell, Gran Årsmøte i IKF 29. oktober Gardermoen Rektorforum 29. oktober -2. november Callela/Barcelonana Mer opplysninger på NKFs hjemmeside KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 14 SIDE 15

9 B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oslo Elever og lærere fra Hedmartoppen på «Manta Ray» dykk mars var alle elevene på Hedmarktoppen Folkehøyskole på Kona, Big Island, Hawaii. Det var sju dager felles etter at klassene hadde vært på sine forskjellige linjeturer. En del av skolens elever og ansatte som hadde dykkersertifikatet, visste at man kunne få med seg en helt spesiell dykkeropplevelse på denne øya - nattdykk etter Manta Ray, eller «rokke». Med lokale instruktører dro vi fra kaia om ettermiddagen, med store forventninger til dykket. Allerede før vi hadde fått på oss utstyret, hadde vi sett delfiner svømme side om side ved båten, og to hvaler som brøt havoverflaten bare et par hundre meter fra der vi hadde ankret opp båten. Alle var i ekstase, og forventningene ble bare enda større. Det kommende dykket vil bli husket av samtlige. Lysriggen ble senket ned til havbunnen, og vi rakk så vidt å få hodene under vannflaten, før de enorme «Mantaene» begynte å nærme seg. Vi lå alle stille på 15 meters dyp og fulgte med, mens disse majestetiske skapningene svømte uanstrengt rundt oss i matfatet som heldigvis for oss er plankton. Med sine store munner og brede vingespenn svømmer de fredfullt rundt, til stor begeistring for dykkerne. Det er en attraksjon av de sjeldne å kunne sitte på havets bunn og iaktta disse dyrene i deres rette element. På nært hold fikk vi lov til å være vitne til en «forestilling» vi alltid vil huske der rokkene «loopet» og kretset rundt oss. Det ble sett totalt 21 ulike Manta Rays under dykket. Båtturen tilbake til havna med en himmel dekket av lysende stjerner, var en perfekt avslutning på et vellykket dykk. Og alle kan si seg enige i at denne opplevelsen var av det sjeldne og mektige slaget. TEKST: HÅKON KORDAHL Elev på Disippeltrening FOTO: LARS ENDRE JOHANNESSEN Elev på Idrett og villmark KRISTENfolkehøgskole - nr 4 SIDE 16