ORIGINAL ARTIKEL. Innledning. Children s perspective in literary texts

Transkript

1 36 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Klinisk Sygepleje 25. årgang nr ORIGINAL ARTIKEL Barneperspektiv i skjønnlitterære tekster Hvordan kan erfaringer i barndommen påvirke vår psykiske helse sett i lys av teorier om tilknytning, resiliens og helsefremmende arbeid? Children s perspective in literary texts uu Background: This article discusses how childhood experiences can influence mental health in adulthood. The material is taken from Thorvald Steen s novel Vekten av snøkrystaller (The Weight of Snowflakes) (author s translation). The novel describes a boy s experiences with emotionally-absent parents. The mother has emotional problems and is encapsulated in her own world. The father is constricted by the mother s condition and tries to hide the situation they are in. This leads to many family secrets which are felt by the boy as betrayal, loneliness, humiliation, abandonment, guilt and shame. Earlier research makes a point of the importance of good emotional attachment for social, emotional and cognitive development. These results suggest that the boy s experiences can lead to mental confusion and disturbed identity formation, with great implications for his mental health in adult life. Keywords: Childhood, experiences, user s perspective, attachment theory, mental health Erna Ulland Innledning Hensikten med denne artikkelen er å analysere skjønnlitterære tekster i lys av teorier om tilknytning, resiliens og helsefremmende arbeid. Materialet er hentet fra Torvalds Steens roman: Vekten av snøkrystaller (1). Et sammendrag fra denne boken anvendes som en case og artikkelens problemstilling er: Hvordan kan erfaringer i barndommen påvirke vår psykiske helse sett i lys av teorier om tilknytning, resiliens og helsefremmende arbeid? I et intervju med Rune Larsstuvold (2) sier Steen at han tar opp to temaer i denne romanen: skihopping og psykiatri. Personlig har han et nært forhold til begge temaene. Han ønsker ikke å utdype dette nærmere, men legger ikke skjul på at boken er basert på egne erfaringer fra barndommen. Steen sier samtidig at boken ikke er noen selvbiografi, men presiserer at Vekten av snøkrystaller er en roman han har de beste forutsetninger for å kunne skrive. Selv opplevde han arbeidet med romanen som en befrielse et arbeid med tekster som trengte lang modningstid. Skihoppet benyttes som en metafor på livet, og romanen handler om forventninger til livet. Forfatteren sier ikke eksplisitt hvordan barndomserfaringer har påvirket hans psykiske helse, men at romanen er en fortelling om hva som former menneskene til det de er blitt til. Jeg tolker tekstene dithen at det er forfatterens subjektive opplevelser som beskrives og at romanen derfor innehar et brukerperspektiv. Tekstene vil bli analysert ut fra mitt faglige ståsted som sykepleier og folkehelseviter. Begrunnelse for betydning av denne kunnskap Ved å studere skjønnlitterære tekster i et barneperspektiv relatert til psykisk helse, får vi tilgang til en annen type kunnskap enn hva vi får i faglitteraturen. Tekstene i denne romanen får et personlig uttrykk hvor forfatteren selv skildrer barndomsopplevelser og erfaringer i møte med den voksnes verden.

2 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Mål Målet med denne artikkelen vil være å gi et bidrag til at ulike forståelser knyttet til psykisk helse og uhelse får sitt utspring i barnets egne erfaringer. Barn er ofte gode til å utdype egne erfaringer iført følelsesmessige uttrykk. Per Olav Tiller sier voksne personer gjengir sin barndom ved retrospeksjon av hvordan man velger å huske sin barndom. Selv om vi ikke kan forvente at barn har en klar forestilling av hvordan barndommen oppleves, påpeker Tiller at vi ikke av den grunn må gi opp å søke etter barns subjektive opplevelser (3). Et viktig formål med denne artikkelen er nettopp å perspektivere barnets subjektive opplevelse. Et delmål vil være å analysere skjønnlitterære tekster om barn relatert til psykisk helse. Faglig kontekst I denne artikkelen gyldiggjøres den erfaringsbaserte kunnskapen. Denne type kunnskap er nødvendig for å kunne følge opp utviklingen av de tilbud og tjenester som har blitt styrket gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse i Norge, hvor tjenestetilbudet til barn og unge blir sterkt fokusert (4). Helsepolitiske mål i fremtiden er mer kunnskap om barn og unges psykiske helse og tilgjengelighet og kvalitet i tjenestene. Allerede i statsbudsjettet for 2003 ble viktigheten av forebyggende og helsefremmende psykisk helsearbeid overfor barn og unge fremhevet. Regjeringen varslet en forsterket oppmerksomhet mot nettopp denne målgruppen: Det er nå særlig behov for kompetanseheving innen tiltak for barn og unge i kommunene og en sterkere vektlegging av den gruppen i utdanningene (5). I første rekke er det å gi barneperspektivet en større plass i kunnskapsutviklingen innen det psykiske helsefeltet et moralsk spørsmål. Det vil si at voksne lytter til barns opplevelser og tar deres erfaringer på alvor. Et viktig poeng vil derfor være at kunnskapen kommer direkte fra dem det gjelder de som kan gjenfortelle sine barndomserfaringer som senere har preget deres psykiske helse (6). I analysen og diskusjonen anvender jeg et teoretisk rammeverk som perspektiverer tilknytningens kvalitet (7-14), resiliens (15) og helsefremmende arbeid (16). Tidligere forskning Meg bekjent er det ikke tidligere foretatt lignende studier innen en sykepleie- og folkehelsevitenskapelig kontekst. Innen litteraturvitenskapen kan det vises til flere analyser av forholdet mellom barndomserfaringer og psykisk helse. Jeg vil nevne to aktuelle nordiske forfattere: Arnhild Laueng ( I morgen var jeg alltid en løve ) og Helen Reeder ( Jag är Lucifers alfa: Schizofreni eller högre makter ). Disse to forfatterne sier eksplisitt at deres barndom har ført til psykososiale problemer i voksen alder. I denne artikkelen vil jeg kun benytte tekster fra den allerede nevnte romanen av Steen, Vekten av snøkrystaller. Romanen sier ikke bestemt noe om sammenhengen mellom barndomsopplevelser og voksnes psykiske helse. For å kunne svare på artikkelens problemstilling er det nødvendig og utforske hvordan sider ved barnets mentale helse på sikt vil kunne bidra til å påvirke den psykiske helsen i voksen alder. Teoretisk rammeverk Anna Luise Kirkengen hevder at krenkede barn kan erfare uforståelige lidelser i voksen alder (17). Linn Getz sier i et foredrag at livet setter sine spor og at dette starter tidlig (18). Barnet har behov for tilknytning, noe som i dag av de fleste sees på som en livsviktig drivkraft barnet har med seg helt fra sin spede begynnelse (7). John Bowlby, som er pioneren for studier av tilknytning, sier at barn alltid vil knytte bånd, men kvaliteten på tilknytningen har stor variasjon i seg. Den primære tilknytningen som barnet en gang har opplevd, vil prege barnets nære relasjoner senere i livet. Tilknytningens kvalitet er derfor ikke uvesentlig. God tilknytning vil være en viktig faktor med tanke på utvikling av barnets psykiske helse (8-11).

3 38 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Utviklingspsykologien, basert på inngående studier av samspillet mellom barn og deres primære omsorgspersoner, har gjort det mulig å få bedre innblikk i hva det er som gjør at vi formes til den personen eller det mennesket vi er. For at barnet skal kunne utvikle seg til et selvstendig menneske, er det avhengig av mer enn mat, varme og beskyttelse mot sykdom og skade. Daniel Stern har i større grad enn andre spedbarnsforskere et empatisk introspektivt perspektiv og forsøker å forstå selvets genese fra et indre perspektiv. Han er kritisk til objekt- og selvobjektbegrepet og bruker konsekvent begrepet den andre. Det dreier seg om å gi en beskrivelse av barnets subjektive verden. Stern er derfor opptatt av forholdet mellom barn og betydningsfulle andre (12). Flere tilknytningsforskere betrakter i dag tilknytning som en del av flere komplekse faktorer som kan inkludere andre risiko- og beskyttelsesfaktorer. Mark T. Greenberg m.fl. (13,14) sier at jo flere risikofaktorer barnet utsettes for, desto større er sjansen for at barnet utvikler problemer. Deres forskning viser at det er antall risikofaktorer, snarere enn arten av dem, som er av størst betydning for utvikling av psykisk uhelse. I boken Resiliens. Risiko og sunn utvikling stiller Anne Inger Helmen Borge (15) spørsmålet om hvorfor noen barn utvikler seg tilfredsstillende på tross av et dårlig oppvekstmiljø. Hun sier resiliens oppnås via et unikt samspill mellom barnets individuelle egenskaper og miljøets egenskaper. Barnets individuelle egenskaper varierer også i deres opplevelse av stress. Hvis denne terskelen er høy, vil dette kunne være en beskyttelsesfaktor for barnet i møte med utrygge situasjoner. Resiliens handler om barns motstandskraft og betyr god psykososial fungering hos barnet til tross for traumatiske opplevelser i tidlig alder. Med å avdekke grunnene til resiliens kan vi finne beskyttelsesfaktorer og dermed skapes nye muligheter for intervensjon og forebyggende tiltak for barn som befinner seg i risikosituasjoner. Borge sier resiliensbegrepet gir håp i arbeidet med barn, unge og deres familier som har det vanskelig. Dette perspektivet er forenlig med helsefremmende arbeid og salutogenese (16) som er opptatt av å lete etter menneskets ressurser, fremfor å søke etter patologiske trekk. Kjell Magne Håkonsen fremholder at mødre og fedre som møter barnets behov-, og som er omsorgsfulle, vil lære barnet at omgivelsene er stabile og forutsigbare (19). Forutsigbarhet handler blant annet om at foreldrene er åpne ovenfor barna og ikke skjuler vesentlige ting for dem. Åpenhet vil kunne gi barna en mulighet for å lage sine egne fortellinger omkring vanskelige temaer. Wencke Seltzer skriver i boken familiehemmeligheter at det er viktig å få tak i barnas egne historier. Barn blir påvirket av familiens tause temaer, og vi vet at disse tause fortellingene kan prege oss mer enn det vi aner (20). Dermed vil positive faktorer som åpenhet, tillit, tilhørighet og respekt være helsebringende. Disse faktorene vil kunne påvirke barnets grunnleggende tillit til omgivelsene, noe som er viktig for barnets senere utvikling. I følge tilknytningsteoriene vil denne type respons også være betydningsfull med tanke på å gjøre seg gode erfaringer for å kunne danne nære relasjoner senere i livet (7-14). Psykisk helsearbeid (21) består blant annet av å styrke menneskers egenverd og livskraft. Dette er helsefremmende arbeid og vil være av stor betydning med tanke på hvilke konsekvenser barndomsopplevelser kan få for voksnes psykiske helse. Metode I denne artikkelen vil tekster fra romanen Vekten av snøkrystaller (1) danne en case for å illustrere hvordan teorier om tilknytning, resiliens og helsefremmende arbeid konkretiseres i disse tekstene. Dette gjør jeg ved å gjenfortelle Steens roman. Jeg har i denne studien vært opptatt av å få en dypere forståelse av menneskelige erfaringer og opplevelser av fenomenene som beskrives i den aktuelle romanen. Romanen utgjør artik-

4 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr kelens database, og metoden har sånn sett mange likhetstrekk med for eksempel analyse av transkriberte intervjuer. Beskrivelsene gitt romanen diskuteres med bakgrunn i artikkelens teoretisk rammeverk hvor meningen i tekstene fortolkes. For å få frem det kvalitative innhold i romanen, vektlegges romanforfatterens egne beskrivelser av guttens opplevelser. Hensikten med dette er å gi stemme til barnet, det vil si hvordan voksne mennesker beskriver barndomsopplevelser. Det er foretatt et strategisk utvalg av materialet i boken som innebærer at jeg ikke har vært opptatt av å sikre representativitet eller en analytisk generalisering fra studien. I kvalitativ forskning telles ikke utsagnene, men de settes inn i en kontekst. Det innebærer i følge Kvale & Brinkmann en bevegelse fra generalisering til kontekstualisering (22). Etiske overveielser Grunnsynet i denne artikkelen bygger på et humanistisk menneskesyn. Det betyr blant annet at jeg viser respekt for forfatterens språk og uttrykksform, hvilket innebærer respekt for hans autonomi, verdighet, integritet og grunnleggende rettigheter. Jeg forbeholder meg likevel retten til å fortolke tekstene, da romanen som ethvert annet offentlig kunstverk er tilgjengelig for fortolkning. Menneskers egne erfaringer på det psykiske helsefeltet er sentrale. Alain Topor m.fl. fremhever at erfaringskunnskapen kan likestilles og gyldiggjøres på linje med kunnskap som utvikles gjennom for eksempel naturvitenskapelige metoder (23,24,25). Dette perspektivet fordrer at brukerstemmene tas inn i artikkelens ulike deler. Inkludering og involvering av brukere i forskningen vil kunne generere andre problemstillinger (26, 27, 28, 29,30,31). Dette er i tråd med psykisk helsearbeid som omfatter alle deler av tjenestene. Følgende definisjon av psykisk helsearbeid er opptatt av å styrke menneskets opplevelse av egenverd og grunnleggende rettigheter, og innehar derfor viktige etiske argumenter: Case Psykisk helsearbeid er et flervitenskapelig og tverrfaglig utdannings-, forsknings- og arbeidsfelt, og omfatter alle deler av tjenestene. Psykisk helsearbeid fokuserer på å fremme og bedre menneskers psykiske helse samt påpeke og søke å endre forhold i samfunnet som skaper psykisk uhelse og bidrar til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting. Hensikten er å styrke menneskers opplevde egenverd og livskraft, bistå i prosesser som utvikler opplevelser av sammenheng og muligheter for å mestre hverdagens utfordringer samt skape inkluderende lokalmiljø (21). Vekten av snøkrystaller handler om en gutt på snart 15 år som vokser opp sammen med mor og far i Oslo på 1970-tallet. Familien har det tilsynelatende godt. Far Otto driver pliktoppfyllende sin urmakerforretning og mor Turid er en stolt lærer på barneskolen. Gutten greier seg brukbart på skolen, men det er skihoppingen som er selve livet. Det er bare han og Even på hele skolen som er skihoppere. Han nyter stor respekt i sin omgangskrets og blir sett på som en tøffing. Den søteste jenta i klassen, Nina, liker ham, og han vil så gjerne vise henne sitt livs store hopp. Det eneste store ønsket i livet er å lykkes som skihopper. Men så skjer det tragiske: guttens ben svikter i ett av hans viktige hopp, og han får et stygt fall. Han oppsøker legen, og det viser seg at gutten har en sjelden og alvorlig muskelsykdom. Sykdommen vil etter hvert føre til lammelse, og han har fra sin lege fått et forbud mot flere hopp. Verden faller i grus når han skjønner at han aldri mer kan hoppe på ski. Det siste svevet er tatt dette må ingen få vite. Mor og far er de siste som må få se brevet fra legen hva vil de si når de får høre om hans muskelsykdom? Gutten har lenge forstått at mor og far har nok med sine egne bekymringer. Han velger derfor å rive legens brev i stykker i håp om at han lengst mulig kan holde denne beskjeden hemmelig. Men tilslutt blir far kjent med situasjonen via telefon fra legen.

5 40 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Far konfronterer sønnen med legens brev. Lettelsen blir stor når far får høre at sønnen ikke har fortalt noe om brevets innhold til mor. Sønnen får tydelig beskjed fra far om at han ikke får fortelle mor om sykdommen han er blitt rammet av. Det viktigste for far er ikke at sønnen har fått en sykdom som muligens gjør ham lam, og at han derfor aldri mer kan hoppe på ski. Budskapet er klart: far er lettet over at mor ikke vet noe og hører derfor ikke sønnens store bekymringer. Far er opptatt av å beskytte sin kone som i utgangspunktet har mer enn nok med sine egne psykiske plager. Han tenker også det er viktig at sønnen ikke får vite om mors situasjon, trass i at gutten flere ganger har utfordret sine foreldre på hva det er med mor. Far tenker at også sønnen må beskyttes. Dette resulterer i at mors psykiske lidelse skjules for gutten i store deler av hans oppvekst. Men en dag får han vite at mor er innlagt på Gaustad sykehus. Dette kommer som et sjokk på gutten. At det er noe spesielt med mor som tildekkes for ham, har han lenge forstått. Disse hemmelighetene har preget hjemmet over tid og gjort dagene utrygge for ham. Gutten har ofte undret seg over hva det er med hans mor som ikke tåler dagens lys. Analyse og drøfting I dette kapittelet vil jeg diskutere Steens tekster i lys av hvilke konsekvenser barndommens erfaringer kan få for voksnes psykiske helse. Steens historie handler om barndomserfaringer som beskriver en psykisk ustabil mor og en fraværende far. Familierelasjoner preget av hemmeligheter og avmakt Gutten trygler og ber sin far om å få høre sannheten om mors tilstand. Far blir irritert over sønnens spørsmål og gir tvetydige svar tilbake. Sønnen erfarer en far som ikke er til å stole på. Håkonsen sier at positive faktorer som tillit, tilhørighet og respekt påvirker barnets grunnleggende tillit (19). Det paradoksale er at det ikke er ondskap som skaper løgnen. Det er ønsket om å beskytte dem man elsker som får så uheldige konsekvenser. Men en dag forstår sønnen at mor er veldig syk. Mor fikk et skremmende utbrudd hjemme og ble kjørt bort av ambulansen. Etter hvert fikk gutten vite at mor ble innlagt på en psykiatrisk avdeling ved Gaustad sykehus. Far ga beskjed om at sønnen ikke fikk besøke sin mor på sykehuset. Begrunnelsen fra far var at det var best slik. Etter hvert forsto sønnen at han hadde ingen støtte i sine foreldre gutten opplevde en knugende taushet. I situasjonen gutten nå befant seg i, hadde han få, eller ingen, som kunne bistå ham. Håkonsen sier at vi kun kan forstå det enkelte mennesket dersom vi tar i betraktning de relasjonene dette mennesket har til sine omgivelser, sin familie og sitt nærmiljø (19). Vi utvikles og formes ut fra hvilke rammer disse relasjonene setter opp. Guttens tanker, følelser og sosiale egenskaper er preget av familiens relasjoner. Gutten i romanen omtaler seg selv som ynkelig ettersom han ikke makter å gripe inn i situasjoner som oppstår i forbindelse med mors sykdom. Sønnen forsøker av og til å utfordre far med bekymringene han bærer på. Sin egen hemmelighet om at han har tatt sitt siste hopp ønsker han også en reaksjon på fra sin far. Han sier: Skjønner du ikke at jeg aldri mer kan hoppe på ski, far? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er redd. Svarene han får fra far gjør at han velger å trekke spørsmålene tilbake. Fars taushet forsterker sønnens opplevelse av maktesløshet. Isolasjonen der og da kjennes bedre enn å møte de mange og ulike forvirrende kravene han blir møtt med. Han har ingen å dele sine vanskelige tanker med. Livet blir uforutsigbart. Getz sier denne type erfaringer setter seg i kroppen og gir uhelse (18). Positive faktorer som tillit, tilhørighet og respekt er derimot helsebringende faktorer (19). Borge sier resiliens ikke kan læres på samme måte som andre ulike mestringsstrategier mot dagligdagse utordringer. Dette fordi den utvikles i det virkelige livet,

6 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr i samspill med en reell risiko og barnets egenart (15). Nina gir positiv respons til gutten, men familiens hemmeligheter overskygger alt, slik at han ikke makter å ta imot disse erklæringene. De negative impulsene blir altoverskyggende for ham. Dette fører til en psykisk ubalanse mellom de positive og negative tilbakemeldingene. Det negative får størst plass og han kan derfor ikke ta til seg de positive bekreftelsene omgivelsene gir ham. For å kunne oppleve positiv mestring eller resiliens er gutten avhengig av å være i samspill med andre. Det er mye som tyder på at gutten trekker seg tilbake fra dette samspillet. Barn som fornemmer at voksne personer ikke forteller sannheten, kan oppleve at det er spesielle situasjoner som holdes hemmelige for dem. Dette kan føre til en usikkerhet som leder til emosjonelle forstyrrelser i familierelasjonen. Dette støttes av Seltzer sin forskning som sier at barn i familier med tause historier kan preges mer enn vi aner (20). I møtet med lignende situasjoner i voksen alder ser vi at denne type barndomserfaringer sannsynligvis påvirke barnas psykiske helse i voksen alder. Oversett og avvist Sønnen blir i store deler av sin oppvekst oversett av sine foreldre. Denne avvisningen gjør at sønnen ikke orker å fortelle dem om bekymringene han bærer på. Han er redd for hva som skjer hvis foreldrene får høre om muskelsykdommen han har fått og tung er også tanken på hva Nina vil tenke om ham hvis hun får vite dette. Han får ikke dekket sine behov for beskyttelse og trygghet fra sine tilknytningspersoner. Dette gjør gutten engstelig og usikker noe som preger guttens helsetilstand. Han er usikker på om han virkelig er elsket av sine foreldre ettersom han stadig erfarer å bli oversett og avvist. Dette er i tråd med Håkonsens teorier som sier at barn som ikke opplever å bli møtt med omsorg fra sine foreldre, vil senere kunne oppleve omgivelsene som ustabile og uforutsigbare (19). Guttens tidligste barndom beskrives ikke i romanen. Jeg antar likevel ut fra guttens sårbarhet at det i tidlig barndom kan ha oppstått en emosjonell brist i relasjonen mellom ham og foreldrene. Denne sårbarheten bærer han med seg inn i pubertetsalderen. Ut fra Borges resiliensperspektiv kan romanen også tolkes dithen at hvis gutten innehar resiliens, vil hans barndom sannsynligvis ikke utvikle psykiske problemer. Resiliens springer ut av samspill mellom individuelle og miljømessige forhold (15). Slik jeg tolker tekstene i romanen uttrykkes det få positive egenskaper fra miljøets side, noe som blant annet kanskje ga seg utslag i at gutten isolerte seg. Han ble i stor grad sittende mye alene samtidig som han også ble oversett og avvist fra sine foreldre. Dette kan bety at gutten ikke maktet å nyttiggjøre seg den eventuelle positive respons som miljøet måtte inneha. Stern er opptatt av forholdet mellom barn og betydningsfulle andre. Han sier barnet har behov for bekreftelse og at dette dreier seg om å gi en beskrivelse av barnets subjektive verden (12). Eriksson, med flere, viser i sin forskning at kvaliteten på foreldre-barn-samspill påvirker barnets helsetilstand. I familier der barn blir sett og hørt vil de kunne kjenne seg inkludert. Det vil si at deres subjektive opplevelse av familiesituasjonen samstemmer med familien forøvrig. Denne type opplevelser vil være med på å bekrefte barnas opplevelse av seg selv (13,14,19,33) som igjen kan gjøre dem bedre rustet til å takle vonde erfaringer senere i livet. Derfor er det mye som tyder på at barns opplevelser av å føle seg oversett og avvist vil prege den psykiske helsen i voksen alder. Skyldfølelse og skam Gutten i romanen opplever mangelfull omsorg fra foreldrene. Både mor og far strever med sine egne liv og de makter derfor ikke å ivareta sønnens omsorgsbehov. Mor har en psykisk lidelse og far er mentalt fraværende. Psykisk sykdom hos mor eller far kan være en stor belastning i barne- eller ungdomsårene. Prosjektet Andungen viser at mange som var barn av psykisk syke foreldre sliter med ettervirkninger som voksne. Barn av psykisk syke er en av de største risikogruppene for utvikling av psykiske lidelser. De

7 42 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr får ofte vanskeligheter med skyldfølelse og skam fordi de må være foreldre for sine egne foreldre noe som kan føre til at de fornekter egne behov og følelser (32). Guttens psykiske helse påvirkes av impulser og inntrykk gitt av omgivelsene. Han er redd for å invitere med seg venner hjem på grunn av den uforutsigbare situasjonen hjemme. Getz sier levd barndomsliv etterlater sine spor og legger føringer for den videre utviklingen (18). I følge teoriene til Bowlby med flere vil dette kunne gi ham en ambivalent tilknytning. Å ha foreldre som er kritiske og avisende til barnets behov for kjærlighet og oppmerksomhet, kan føre til at barnet ser på seg selv som den skyldige part (8,9,10,11,12). Dette vil sannsynligvis også påvirke barnets evne til å danne nære relasjoner senere i livet (12). Bowlby sier at det er sannsynlig at barn som klandrer seg selv og bærer på mye skyld, senere vil ha tilbøyelighet for selvbebreidelse og depresjon (10). Frustrasjoner og knuste drømmer Gutten i romanen blir frustrert i forhold til Ninas hjertelighet. Dette gir ham store følelsesmessige og sosiale spenninger i møtet med den voksnes verden som stadig kommer nærmere. I nettopp denne alderen ville det vært gunstig for ham med en opplevelse av mening og forutsigbarhet i livet. Gutten bærer derimot preg av manglende kontroll over eget liv. I forholdet til Nina fører dette til kaotiske følelser. Hva vil skje mellom dem når hun får vite sannheten om familiens hemmeligheter? Han tillater seg ikke å kjenne på de gode følelsene som en forelskelse gir. Nina blir både truende og tiltrekkende for ham. I følge Eriksons faseteori er nettopp årsalderen betydningsfull for identitetsdannelsen. Han hevder at de forandringene som skjer i ungdomsårene, er dramatiske. Den sosiale og seksuelle modningen er fremtredende nettopp i denne fasen som gutten er i og er spesielt viktig for dannelsen av identiteten. Guttens kriser fører til forvirring om hans egen person. Erikson sier personlig identitet er knyttet til beskrivelsene av seg selv mens sosial identitet er knyttet til karakteristika ved den gruppen mennesker en tilhører (33). I barneårene er identiteten i stor grad knyttet til foreldrene. For gutten i romanen var identiteten spesielt knyttet til at han var en lovende skihopper, og det var i denne sammenhengen han fikk positiv bekreftelse fra far og omverdenen forøvrig. Når det siste svevet var tatt, opphørte denne type bekreftelser. Guttens lengsel etter å bli sett, spesielt av far, ble nå enda tydeligere for ham. Hans heltestatus på skolen var også som skihopper. Både hans personlige og sosiale identitet var knyttet til skihopperen. Hvordan skulle han nå fremstå, både overfor seg selv og sine omgivelser? Mange drømmer ble knust drømmer som var knyttet til hans identitet. Muskelsykdommen gjorde at han ikke kunne hoppe mer på ski, og den vil også kunne føre til at han for alltid vil bli sittende i en rullestol. Gutten ser for seg sosial utstøting og stigmatisering på grunn av at han ikke kan leve opp til sin tidligere sosiale status. I følge Erikson vil manglende identitetsdannelse kunne medføre en forvirring omkring egen person (33). Håkonsen sier at kontinuitet også er en indre følelse av sammenheng mellom den jeg var, den jeg er, og den jeg skal bli (19). Antonovsky sier det er helsebringende å kunne se sammenhengen i sitt liv (16). Denne kontinuiteten mangler i guttens liv. Han mangler det stabile nettverket ved at mor og far er så usynlige for ham. Denne manglende kontinuitet i pubertetsalderen kan føre til en livskrise som igjen kan gi psykisk uhelse hvis opplevelsene ikke bearbeides. Avslutning Denne artikkelen har forsøkt å gi svar på følgende problemstilling: Hvordan kan erfaringer fra barndommen beskrevet i romanen Vekten av snøkrystaller påvirke vår psykiske helse sett i lys av teorier om tilknytning, resiliens og hel-

8 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr sefremmende arbeid? Vekten av snøkrystaller (1) sier ikke noe om hvordan guttens barndom har påvirket hans voksne liv, men forfatteren sier at romanen er en fortelling om hva som former menneskene til det de har blitt til. Tekstene fremstiller en barndom som fra starten av var full av forventninger til livet. Disse forventningene ble ikke innfridd det ble en barndom preget av brutte familierelasjoner, familiehemmeligheter, avmakt, avvisning, skyldfølelse og skam. Tidligere forskning sier det er grunn til å tro at denne type opplevelser innebærer belastninger for barn, vil farge deres personlighetsutvikling og livsmestring, og vil ha betydning for deres helse som voksne. Hans opplevelser knyttes til foreldrenes mentale fravær i guttens liv. Gutten sier selv han kjenner seg ynkelig og at han har mistet sin verdighet. Han isolerer seg noe som kan bidra til stigmatiseringsprosesser og sosial utstøting (19). Sett ut fra dette perspektivet må gutten skape et nytt selvbilde hvis hans verdighet skal beholdes. Dårlig selvfølelse er ingen medisinsk diagnose. Men det er en tilstand som tilsier at det er behov for å bearbeide den dårlige selvfølelsen. Individets utvikling er nært knyttet til de nære omgivelsene. Den tidligere forskningen, anvendt i artikkelen, poengterer viktigheten av en god emosjonell tilknytning (6,10,12,13,18,32). God tilknytning betraktes som en viktig faktor for sosial, emosjonell og kognitiv utvikling. Den psykologiske utviklingen vil derfor i høy grad være avhengig av de erfaringene gutten har gjort seg i sin oppvekst. Mye kan tyde på at en bearbeidelse av denne type problemer i barne- og ungdomsårene vil kunne avverge psykisk uhelse i voksen alder. I en slik situasjon ville det antagelig vært helsebringende for hele familien å få støtte og hjelp utenfra. Innen psykisk helsearbeid er en opptatt av familierelasjoner og forhold i samfunnet som skaper god psykisk helse. Noter 1. Prosjekt Andungen ble startet opp i november 2000 etter initiativ fra Prosjekt Morild. Prosjektet var de første årene et privat prosjekt i regi av Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), avdeling Vest Agder, men ble fra lagt inn under Psykiatrisk klinikk (KPA) ved Sørlandet Sykehus Kristiansand som et treårig prosjekt, i nært samarbeid med LPP avd. Vest- Agder og Kristiansand kommunes helse- og sosialavdeling. Etter prosjektperiodens slutt ble Andungen etablert som et varig tiltak under driften av Klinikk for psykiatri og avhengighet. Fra ble Andungen et samarbeidsprosjekt mellom KPA, Kristiansand Kommune og LPP Vest Agder. Førstelektor i psykisk helsearbeid Erna Ulland Institutt for psykososial helse, - Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Universitetet i Agder Postboks Kristiansand Norge LITTERATUR 1. Steen T. Vekten av snøkrystaller. Oslo: Oktober; Larsstuvold R. Intervju Tiller PO. Studier i barndommen. Kristiansand: Høyskoleforlaget; St.prp. nr. 63. Opptrappingsplanen for psykisk helse Oslo: Helse- og sosialdepartementet; St.prp. nr. 1. Kap Oslo: Helse- og sosialdepartementet; Larsen IB., Ulland E. Brukerstemmer i tekst og film. Prosjektbeskrivelse. Institutt for psykososial helse. Universitetet i Agder; Smith L. Tilknytning og barns utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS; 2002.

9 44 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr Bowlby J. Attachment and loss: bd. 1. Attachment. New York: Basic Books; 1969/ Bowlby J. Attachment and loss: bd. 2. Separation, anxiety and anger. London: Hogarth Press; Bowlby J. Attachment and loss: bd. 2. Loss, sadness and depression. London: Hogarth Press; Bowlby J. En trygg bas. Stochholm: Natur och Kultur; Stern D. The interpersonal world of the infant. New York: Basic Books; Greenberg MT. Attachment and psychopathology in childhood. In: Cassidy J, Shaver PR, Bowlby J., eds. Handbook of attachment: theory, research, and clinical applications. New York: The Guildford Press; Sroufe LA., Carlson EA., Levy AK, Egeland B. Implications of attachment theory for developmental psychopathology. Development and psychopathology 1999;11: Borge HIA. Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk; Antonovsky A. Hälsans mystrium. Stockholm: Natur och Kultur; Kirkengen AL. Hvordan krenkede barn blir syke voksne. Oslo: Universitetsforlaget; Getz L. Helbredende nytenkning. Foredrag v/nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid. Trondheim; 16. september Håkonsen KM. Innføring i psykologi. 4. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk; Seltzer W. Familiehemmeligheter: tause fortellinger fra terapirommet. Oslo: Gyldendal; Andersen AJW. et al. Vi bærer psykisk helsearbeid videre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2008;5(2): Kvale S., Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Norske Forlag; Topor A. Recovery: At komme seg efter alvorlige psykiske lidelser. København: Hans Reitzel forlag; Lundstøl J. I dannelsens tegn: profesjonell selvforståelse i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akademisk; Borg M., Topor A. Virksomme relasjoner ved alvorlig psykiske lidelser. Oslo: Kommuneforlaget; Helgesen M. Brukerinvolvering i psykisk helsearbeid i kommunene. NIBR-notat; 2004: Helgesen M. Organisering for samarbeid og samordning? NIBR-notat; 2006: Helgesen M. Mange vil ha alt de får, andre vil ikke ha noe. Om brukermedvirkning i Psykisk helsetjeneste i kommunene. NIBR-rapport; 2006: Sverdrup S., Kristoffersen L., Myrvold T. Brukermedvirkning og psykisk helse. NIBR-rapport; 2005: Sverdrup S., Myrvold T., Kristoffersen L. Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid: idealer og realiteter. NIBR-rapport; 2007: Sverdrup S. Syntese om brukermedvirkning. Diakonhjemmet Høgskole; Sølvberg H., Aase IM., Walnum EG. Erfaring med gruppetilnærming som mentalhygienisk tiltak etter oppvekst med psykisk sykdom hos mor eller far. Kristiansand; Erikson EH. Barndommen og samfunnet. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2000.