NORSK MUSIKKPEDAGOGISK UNION Norsk seksjon av Nordisk Union for Musikkutdannere (NUMU) og International Society for Music Education (ISME)

Transkript

1 Kunnskapsdepartementet Dato: Innspill til Kunnskapsdepartementet i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet 2006 og varslet Stortingsmelding. Innledning Norsk Musikkpedagogisk Union vil ha et utdanningssystem som sikrer at hvert enkelt menneske får realisert sine evner og anlegg, der alle gis samme muligheter til utdanning og læring, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Vi vil at barn og unge skal møte et oppvekstmiljø med en helhetlig skoledag og et mangfold av kulturaktiviteter, vi vil at barn og unge skal få oppleve ulike kunstarter som grunnlag for egen dannelse og vi vil at skolen skal gi større rom for elevenes skaperkraft. I 2004 gjennomførte UNESCO, med professor Anne Bamford som leder, en stor internasjonal undersøkelse på hvilke effekter kunst- og kulturundervisning har på hele grunnopplæringen, på lokalsamfunnet og på elevenes sosiale og personlige utvikling. Undersøkelsen slår ettertrykkelig fast at god undervisning i kunst og kultur har store positive effekter hos barn og unge i skolen. God undervisning i kunstfag bidrar til økt selvtillit, mindre fravær, og mye bedre lese- og skrive-ferdigheter blant barn og unge gjennom sin undervisning i musikk og andre estetiske fag. Dessverre har bare rundt halvparten av de som underviser i estetiske fag i grunnskolen kompetanse i de fagene de underviser. Dette er meget beklagelig, spesielt når UNESCOundersøkelsen nå slår fast at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet og selvtillit. Nytt og helt sentralt er det at Kunnskapsløftet definerer og avgrenser grunnleggende ferdigheter til fem punkter, og at disse skal innarbeides i læreplanene for alle fag. Å kunne lese, skrive og regne, å beherske tallene og bokstavene og bruke de digitale verktøyene, er grunnleggende også for videre læring. Derfor er det viktig å forsterke og tilpasse denne opplæringen, slik at alle elever opplever mestring. NMU mener at dagens fem grunnleggende ferdigheter kun fremhever den teoretiske delen av opplæringen, og fortrenger at mye av elevenes læring skjer gjennom en praktisk og sosial tilnærming til lærestoffet. Forskning viser at elevenes kulturelle kapital har stor innvirkning på læringsresultatene deres, og NMU mener at skolen har et stort ansvar for å utligne og kompensere for elevenes ulike kulturelle ballast. Kulturell kompetanse er avgjørende for å kunne tyde og tolke et komplekst samfunn, og en betingelse for å kunne tilegne seg det mangfoldet av

2 uttrykksformer som vi blir møtt med. Kulturell kompetanse er ikke bare viktig for de unges orienteringsevne, men også for deres evne til kreativitet, nyskaping og idérikdom. De praktiske og estetiske fagene byr på kunstog kulturuttrykk som vekker og forsterker følelser, og fremkaller både refleksjon og spontanitet hos elevene. Disse fagene fremmer en vesentlig læringsvilje- og motivasjon. Å praktisk mestre uttrykksformer som litteratur, musikk, drama, multimedia, foto, film, språk, dans og design forsterker elevenes evne til å kommunisere sine faglige ferdigheter, fantasi, kreativitet og forståelse, og bidrar til en kunnskapsbygging som tar utgangspunkt i elevenes egenart og mestring. Har Kunnskapsløftet gitt de praktisk-estetiske fagene et løft? Noen betraktninger Et snevrere kunnskapssyn i skolen Grunnleggende ferdigheter kobles til enkeltfag (matte og språkfag) i større grad enn til grunnleggende ferdigheter i alle fag. I de praktisk-estetiske fagene er det naturlig at ferdighetene både forstås og trenes på andre måter enn i mange andre skolefag hovedsakelig gjennom kroppslig og praktisk tilnærming til tenkning, forståelse og begrepslæring. Kunnskapsmålinger og offentliggjøringen av disse har medført at føringer, oppfølging, målsettinger og krav fra skoleeiere og ledere i all hovedsak er knyttet til fag som omfattes av PISA- undersøkelser og nasjonale prøver. Redusert posisjon for de estetiske fagene Kunnskapsløftet, PISA-undersøkelser og nasjonale prøver har hver på sitt vis gitt en utilsiktet dreining der de estetiske fagene har fått redusert sin posisjon. Vi har fått A- og B-fag Forståelsen/prioriteringen av de praktisk-estetiske fagene har sunket i takt med PISAundersøkelsene. Dette gjør at kunstfagenes berettigelse innenfor skoleverket stadig må legitimeres. Resultater innenfor praktisk-estetiske fag etterspørres ikke av skoleeiere eller politikere. Det er minkende forståelse for behov for god kompetanse også i musikk og kunstfag blant skoleledelse og kolleger Ansettelser Det er i minkende grad etterspørsel etter praktisk-estetisk kompetanse. Lærere i praktisk-estetiske fag er ofte ansatt alene innenfor sitt fagfelt. De underviser store grupper og mangler team og godt fagmiljø. Mange elever får undervisning av lærere som ikke har tilstrekkelig kompetanse. Bare rundt halvparten av de som underviser i

3 estetiske fag i ungdomskolen har kompetanse i de fagene de underviser. Færre delingstimer og store klasser fører til teoretisering av de praktisk-estetiske fagene Læreplan og kompetansemål er svært teoretiske. Det er lite kunnskap om kunstfagenes potensial som verktøy og metode for å oppnå grunnleggende ferdigheter Det har vært en prosentvis reduksjon i antall timer for musikkfaget. Siste reduksjon kom med innføringen av valgfag nå i høst tilsvarende 2 t pr år. Bamford: For ti år siden var 20 prosent av tiden forbeholdt kunst- og kulturfag og praktiske fag i grunnskolen. I 2010 hadde dette tallet falt til rundt 12,4 prosent. Matematikk, engelsk, norsk og kroppsøving har fått mest tilleggstid. Læremidler for basisfag har fortrengt fornying i de praktisk-estetiske fagene. Frihet til å sjonglere med årstimer og til å samle undervisningen i prosjektperioder gjør fagene sårbare i forhold til lærerkompetanse/ kontinuitet og elevenes egenutvikling. Høgskolene registrerer at det i minskende grad er spørsmål etter kurs, etter- og videreutdanning i musikkfaget. MiS registrerte en markant nedgang i kurspåmeldinger i 2007/ 08. KL-kurs ble prioritert. Lærerne melder at de ikke får informasjon om eller fri/ vikar for å delta på kurs Mange lærerutdanningsinstitusjoner gir ikke fagtilbud i estetiske fag. Flere av de som har tilbud, tilbyr ikke 60-studiepoengsenheter som gjør det mulig å bygge videre til master i estetiske fag PISA-vinneren Finland: Hva har vært oppskriften der til nå? Fokus på basisfag kvalitetsgaranti Tydelig informasjon til lærerne Lærerutdannelsens lengde & innhold, kvalitetsgaranti og status Relativt små elevgrupper og oppfølging Satsing på skolens miljø Aktiv kontakt med næringsliv, forskningsmiljø og universitet/høgskoler Kunst og håndtverksfag aktivt til stede i lærerutdanningen på alle nivåer Hva har vært utfordringene? Kunnskap, ja, men det helhetlige (holistiske) mennesket har blitt glemt

4 Dårlig psykisk helse - dårlig selvfølelse og selvtillit En skole som styres ovenfra og ned (autoritetsbasert) har gitt en initiativfattig skole Lite fleksibel skoletid gir få muligheter for prosjektbasert undervisning og kreative undervisningsformer Den finske skolen har blitt et offer for sitt (PISA) rykte Hånd og ånd perspektivet er i stor grad fraværende Finland søker endring Pressmeddelande från Undervisnings- och kulturministeriet i Finland - Regeringen avtalade om timfördelningsreformen Regeringen fattade beslut om timfördelningsreformen torsdagen den 28. juni. Reformen innebär ett ökat timantal i konst och färdighetsämnen, samhällslära samt idrott och gymnastik. Språkprogrammen blir mer mångsidiga. Timantalet i religionsundervisningen minskar. Användandet av drama som undervisningsmetod ökar såväl inom modersmålsundervisningen som i undervisningen i samhällslära. (...) Den konst- och färdighetsundervisning som är gemensam för alla ökar med fyra årsveckotimmar. Genom att öka timantalet inom idrott och gymnastik, musik och bildkonst stöder man konstfostrans likvärdighet samt utvecklandet av en aktiv rörlig hobby för alla unga. Ändringen stöder också bättre än tidigare tillgången till behöriga lärare inom konstoch färdighetsämnen. Huslig ekonomi räknas framöver även offentligt till helheten konstoch färdighetsämnen. (...) I tillegg (nytt): Kvalitetskriterier för den grundläggande utbildningen Kvalitetskriterier för den grundläggande utbildningen, morgon och eftermiddagsverksamheten inom den grundläggande utbildningen och för skolans klubbverksamhet. Kvalitetskriterierna för den grundläggande utbildningen är ett arbetsredskap på regional nivå, och speciellt är de ett redskap för skolor och huvudmän att i samråd utvärdera sin verksamhet. Kvalitetskorten är fyra till antalet (ledarskap, personal, ekonomiska resurser, utvärdering). I tillägg nio kvalitetskort, som påverkar den studerande Noen konkrete forslag til tiltak fra NMU 1. Kvalitetssikring av lærerutdanningen 2. Krav om fagkompetanse (minimumskrav til studiepoeng) hos lærere i praktiskestetiske fag 3. Kombinasjonsstillinger skole/ kulturskole 4. Kompetanseheving for kulturskolelærere 5. Kunnskap om og forståelse for fagene blant skoleledere 6. Ikke bare tall teller 7. Generell holdningsendring i hos politikere og i skoleverket 8. Styrking av skolen som samhandlingsarena

5 Med bakgrunn i erfaringer etter innføringen av Kunnskapsløftet, og for å sikre at elevene utvikler en bred og helhetlig kompetanse gjennom hele opplæringsløpet, mener Norsk Musikkpedagogisk Union at praktiskestetisk kompetanse må innlemmes i de definerte grunnleggende ferdigheter som elevene skal oppnå gjennom sitt skoleløp. Med vennlig hilsen Hans Ole Rian Styreleder NMU