KNERTEN BARNEHAGE. Handlingsplan. For barnehageåret Tema: Lek

Transkript

1 KNERTEN BARNEHAGE Handlingsplan For barnehageåret Tema: Lek

2 Innhold Innledning... 3 FEMIA... 4 Forutsetninger... 4 Evaluering... 4 Mål... 5 Innhold... 6 Arbeidsmetoder... 7 Vedlegg 1 - Fagdel; teori om lek Om lek... 8 Hvorfor er leken så viktig... 8 Lek som problemløsning... 9 Leketyper... 9 Lekens betydning fra fire perspektiver Lekens faser/ kontinuum (Eli Åm) Den voksnes rolle i leken Kjennetegn på et godt lekemiljø

3 Innledning Hvorfor lek som tema? Rammeplanen sier at leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Vi har valgt å jobbe spesielt med lek fordi leken har en egenverdi, den representerer en stor del av barnekulturen og er essensen i barndommen. Gjennom leken kan barna utvikle sin sosiale kompetanse, tilegne seg både kunnskap og ferdigheter, samt bearbeide nye inntrykk. Regjeringens hovedmål i barnehagepolitikken - Likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager - Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning - Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap (ref. Stortingsmelding nr. 41 om Kvalitet i barnehagen) Handlingsplanen inneholder utvalgt teori om lek, som skal være tema på flere av årets personalmøter og skal brukes i personalets planlegging og aktiviteter i barnehagen. Handlingsplanen inneholder en FEMIA plan med formulerte mål og arbeismetoder for både barn og voksne. Dette skal være grunnlaget for hvordan vi arbeider. Teorien er blant annet hentet fra Lek på alvor av Jon Fredrik Lillemyr, Pedagogikk i barnehagen av Helge Røys og Småbarnspedagogikk av Haugen, Løkken og Røthle. Fagstoffet er hentet fra Rammeplanen, vår egen pedagogiske plan og inneholder formuleringer som representerer barnehagens pedagogiske plattform og prinsipper. Det forventes at alle ansatte setter seg inn i handlingsplanen og arbeider etter denne. Den skal brukes aktivt i all planlegging og på møter. 3

4 FEMIA Forutsetninger For barna: - Barna må føle trygghet for å leke. - Barna må ha lyst til å leke. - Barna må få tid og rom til å leke. - Barna trenger passende leketøy/utstyr for å leke. - Barna trenger felles erfaringer for å kunne leke sammen. - Barna tenger voksne som er tilstede og ser dem, og som gir hjelp ved behov for å løse konflikter, komme inn i leken, bygge gode relasjoner etc. For de voksne: - Den voksne må gi barna felles erfaringer gjennom lesing, turer, opplevelser i nærmiljøet, samtaler, samlingsstunder etc. - Den voksne må ha kunnskap om lek for å kunne legge tilrette for leken i hverdagen. - Den voksne må være positivt innstilt til barns lek. - Den voksne må se de barna som trenger hjelp i leken og hva de trenger hjelp til. - Den voksne må anerkjenne barns ulike former for lek. Evaluering Hva Hvem - Handlingsplanen - Fagdelen - Teoridelene på personalmøter - Personalgruppa - Teamet Hvordan - Drøfting på teammøter med skriftlig redegjørelse. - Tilbakemeldinger fra de pedagogiske medarbeiderne på personalmøter. - Samtaler med barna om hvordan de opplever leken; hva som er morsomst, hvilke rom er best å leke på, hva de savner etc. - Observasjoner av barn, løpende protokoll, logg og sosiogram. 4

5 Når - Tilbakemeldinger på siste personalmøte høsthalvår. - Drøfte på teammøte en gang per halvår. - Observasjoner skal skje kontinuerlig gjennom barnehageåret. - Samtalene kan skje spontant og være uformelle samtaler gjennom året. Formelle samtaler settes opp med tidsskjema på vårhalvåret. - Sluttevaluering i juni. Mål For barna: Ferdighetsmål: - Medvirke til positiv samhandling og løse konflikter. - Kunne delta i lek/leke på aldersadekvat nivå. Kunnskapsmål: - Få kjennskap til barnehagens lekemiljø og vite hvor de kan finne ulike leker/utstyr. - Få mulighet til å tilegne seg kunnskap om hva som er lek, og med hjelp skille på liksom og virkelighet. Holdningsmål: - Få kjennskap til gleden ved lek. - Kunne vise, med hjelp, både selvhevdelse og selvkontroll i leken og i relasjoner med andre. - Kunne vise gode holdninger ved å inkludere andre i lek. For de voksne: Ferdighetsmål: - Kunne bruke leketeorien som redskap i hverdagssituasjoner. - Kunne se hva barn trenger i leken. Kunnskapsmål: - Kjenne til den utvalgte leketeorien. Holdningsmål: - Vise positive holdninger overfor barns ulike former for lek, være anerkjennende og vise omsorg. - Vise gjennom atferd en holdning om at leken har en egenverdi, uavhengig av lekens uttrykksform. 5

6 Innhold For barna: - Deltakelse i ulike typer lek - Lekeutstyr og materiell - Overgang inn/ut av lek - Uenigheter/konflikter i leken - Rydding/sortering av leker - Andre barn For de voksne: - Rammeplan - Handlingsplan - Pedagogisk plan - Barnehagens prinsipper - Personalmøter med teori og evaluering - Veielede barn i lek - Observasjoner av barn i lek 6

7 Arbeidsmetoder For å nå barnas mål: - Være en voksen som har fokus på barna, for å skape et trygt og anerkjennende lekemiljø. - Gi veiledning for å løse konflikter. - Gi barna muligheten til å løse konflikter på egenhånd når en vurderer at det er riktig. - Ta seg tid til å bidra med og hjelpe barn til å sortere leker på riktig sted. - Bidra til at barna kan skille mellom virkelighet og på liksom. Den voksne skal bruke disse begrepene når man veileder barn i konflikter. - Legge tilrette for at barna opplever gleden ved lek. - Vise positive holdninger og bidra direkte og indirekte i barns lek. For å nå de voksnes mål: - Bruke personalmøter til teoretisk gjennomgang av den utvalgte leketeorien, og samtale om hvordan teorien kan benyttes i praksis. - Bruke praksisfortellinger og pedagogisk dokumentasjon på personal/basemøter som trening i å lete etter teorien i praksisfeltet. - Veiledning - Observasjoner av lek i det daglige. - Skriving av FEMIA planer for lek. 7

8 Vedlegg 1 - Fagdel; teori om lek. Om lek Definisjonen på lek: Lek er en allsidig aktivitet, og den er viktig for barnet. Lek engasjerer og motiverer barnet på en fullstendig og indrestyrt måte og vil derfor vær av sentral betydning for både læring og sosialisering. For barn er leken på liksom, et fristed for oppfinnsomhet og det som er moro. (Lillemyr) Det er vanskelig å si akkurat hva lek er. Det er lettere å si hva som kjennetegner den: - Lystbetont - Typisk væremåte for barn - Frivillig, barnet velger selv og delta i lek - Spontan - Allsidig - Den kommer fra indre motivasjon - på liksom, utenfor den virkelige verden - Basert på barnas oppfinnsomhet og fantasi - Gledesfylt - Gir spenning - Forberedelser til den voksne verden Leken er en belønning i seg selv! Hvorfor er leken så viktig - Leken er barnas viktigste redskap for å tilegne seg kunnskap (Ref. Pedagogisk plan) - I leken kan man si at barna er et hode høyere enn seg selv, som betyr at de tør å prøve ut ting som de ikke helt mestrer i det virkelige liv enda - Leken stimulerer alle sider ved barns utvikling - Leken er et middel for danningen av en identitet - I leken dannes relasjoner og vennskap som er viktig for barnets selvfølelse og for barnets utvikling av sosial kompetanse - Å bli utestengt fra lek kan føre til dårlig selvfølelse hos barn og en følelse av å ikke tilhøre - Den gode leken vil gi en opplevelse av mestring og glede 8

9 Lek som problemløsning Åse G. Skard tenker at lek kan fungere som en problemløsningsprosess i forhold til fire typer problemer: 1. problemer som har med tyngdekraft eller materialers egenskaper å gjøre 2. problemer ift andre mennesker. F.eks. konflikter mellom barn eller forventninger og krav fra voksne 3. problemer ift språk. Det kan være begrepslæring eller eksperimentering med ord og lyder 4. problemer ift når barn møter motgang. F.eks når det er noe barnet ikke forstår, grensesetting over barnet, konflikter hjemme eller en dårlig stemning som barnet ikke kan sette ord på men som kan bearbeides i lek. Flere teoretikere mener at leken kan tjene som en bearbeiding av vonde eller uforståelige opplevelser og at leken har en terapeutisk virkning. Leken tjener en livsfunksjon for barnet. Lek som problemløsning viser tydelig hvor viktig det er at voksne viser respekt for barns lek og tar leken og barnet på alvor. Leketyper - sansemotorisk lek/funksjonslek Vanlig 0-2 år Barnet gjentar en handling kun fordi de liker selve funksjonen. For eksempel ta opp en og en leke og kaste den bortover gulvet. - Rollelek Vanlig 3-8 år. - Regellek Vanlig 6-15 år. Lek der regler er sentrale - Bevegelseslek. Kan også være en regellek. - Konstruksjonslek. Vanlig 3-15 år. 9

10 Lekens betydning fra fire perspektiver 1. Lekens filosofiske betydning: Lekens grunnleggende betydning for menneskets eksistens og væremåte. 2. Lekens psykologiske betydning: Erfaringene som barn får gjennom leken, læring, utvikling på alle områder og samspill med andre barn. 3. Lekens sosiale og kulturelle betydning: videreføring av barnekultur og hvordan man sosialiseres inn i ulike subkulturer. 4. Lekens pedagogiske betydning: Leken som et ledd i oppdragelsen, bevisst bruk av lek som pedagogisk virkemiddel. Lekens faser/ kontinuum (Eli Åm) 1. Overgang fra ikke-lek til lek. Skal vi leke? 2. Hva skal vi leke? Lekens innhold bestemmes, og kanskje i grove trekk hvor det foregår og en skissering av hva som skal skje. 3. Fordeling av roller. Her dukker det ofte opp uenigheter. Noen roller har høyere status enn andre, alle vil for eksempel være mamma eller storesøster. Ofte får de med minst lekekompetanse tildelt lavstatusroller som hund, katt eller baby. 4. Videreutvikling av lekens innhold. Her bodde vi, også var du på jobb, jeg var hjemme og lagde mat, så kom du hjem. Regien av leken foregår oftest i fortid. 5. Rolleatferd/regissering. Veksling mellom regi og det å være i rollene. Du kan skille regisseringen fra rolleatferden ved å høre om de prater i fortid eller nåtid. 6. Dyp lek. Når leken har holdt på en stund og barna er dypt konsentrert i leken, kalles det dyp lek. Det er det de med høyest lekekompetanse som når dette, og kanskje har noen som var med i leken fra starten av, falt av underveis. 10

11 Den voksnes rolle i leken Skal voksne delta i barns lek? Dette er det store diskusjoner om. En ting man kan si med ganske stor sikkerhet er at man skal være varsom dersom man skal gå inn i barns lek, og behandle den med respekt. Vi mener at voksne skal være bevisst på hvorfor man deltar. Er det på barnas initiativ eller er det på ditt initiativ fordi du mener det er et behov? Følgende punkter er formulert med tanke på at det er en av de voksnes initiativ. Når og hvorfor bør man intervenere i leken: - Når man må beskytte leken fra andre som prøver å ødelegge den. - Når barna trenger hjelp og støtte for å komme videre i leken. - Når en ønsker å heve statusen til barn i gruppen. - Når leken stagnerer og man vil videreutvikle leken/løse opp misforståelser. - Når man vil styre leken pga sterk dominans hos et av barna. Ulike måter å intervenere på: Direkte - Gripe inn som voksen med reaksjoner ift aggressiv atferd i leken. - Ta en rolle i leken. - Gi muntlige innspill/forslag i lekens regi. - Lære barna rolleteknikker, feks ta den samme rollen som et barn har å vise hvordan den rollen kan gjøres. Indirekte - Tilrettelegging av utstyr, leker og materiale. - Hva slags holdninger man viser til lek ift kjønn eller positiv og negativ lek. - Prioriteringen av lek ift praktiske forhold som tid, rom og støy. Hvis man skal benytte lek som et pedagogisk hjelpemiddel, er det stort sett som en slags styring av leken. Det kan være både planlagt eller spontant. Det kan skje på ulike måter: - Direkte og utenfra. - Indirekte (tilrettelegging). - Direkte og innenfra. Intervensjonen bør bygge på disse forutsetningene: - At man kjenner barnet og dets utvikling - At man kjenner til lekens trekk og utvikling - At man innehar kunnskap og kompetanse ift å observere lek og vurdere barns lek - At det er et klart pedagogisk mål; man må vite hva man vil oppnå. 11

12 Kjennetegn på et godt lekemiljø Et godt lekemiljø (Modell av Eli Åm) Teori Kunnskap Utstyr Materiell LEK Rom og tid Opplevelser og inntrykk De sosiale forholdene i barnegruppa 12