Når r markedet driver klimapolitikk

Transkript

1 Når r markedet driver klimapolitikk Vurdering av CSRs potensiale som virkemiddel Klimaforum/Bergen Næringsråd 20/ Thor Øivind Jensen, UiB Thor.o.jensen@aorg.uib.no

2 Den gamle orden mellom bedrift og politikk Staten og det formelle demokrati Tar seg av politikk Skattlegger for å løse fellesoppgaver Sikrer at bedrifter kan konsentrere seg om lønnsomhet Om nødvendig n kan stene designe skatt og avgifter for å styre litt ekstra Norge har vært v svært mye slik, mens for eksempel USA, Australia og til dels Danmark ar hatt andre tradisjoner

3 Det nye Staten er både b juridisk og ideologisk passivisert Stm om sosialt ansvar (stm( /9) og om økologisk produksjon handler om forsiktig tilrettelegging og ikke om kommando eller offentlig o overtakelse Idealet om konkurransenøytralitet Nye kilder til styring: overnasjonale, markedsbaserte, NPM, lokale, le, frivillighet, Klassisk nasjonalstatspolitikk har vist seg utilskrekkelig påp mange felt Klima! Borgere har penger, valgfriheter og verdier som realiseres Forbrukere, bedrifter og markedsmekanismer bringes inn i politikk på en ny og viktig måtem Frivillige org og spesialfirma betyr mye for å utvikle, inspisere, dokumentere løsninger l og sertifisere Formelle standarder er utviklet (SA 8000, ISO 14001, AA1000as)

4 CSR er en viktig del av det nye Konstruerer bedriftene som ansvarlige politiske aktører Knyttes til aktivt arbeid for godt rennome Issue management Flere bunnlinjer, systematisk klimaregnskap Stadig tydeligere at kunder tiltrekkes av varer og tjenester Som har generell ansvarlighet (ikke noe ekkelt) Som aktivt bruker gode verdier som konkurransefaktor Som har troverdig merking/revisjon påp dette Dess mer standardiserte varer og tjenester, dess viktigere er verdier og renome som kan kobles til En av de fåf unike konkurransefaktorer i høykostomrh ykostområder Luksus varer og tjenester kjennetegnes ofte av innbakte gode verdier CSR allerede en global milliardindustri i seg selv, rel kort kommet i Norge

5 De to tilnærminger Sosial innsats i i tillegg For enkelt? Omdømmefokusering mmefokusering som om problemet Bake verdier inn i produktene Klimaavtrykk, dokumentasjon

6 Kritikken mot CSR Michael Porters totalkritikk Fremdeles mistillitt til næringslivetn Lite er oppnådd Han anbefaler CSV (Creating( Shared Values) ) som bryter med skillet mellom det lønnsomme l og det andre.. En videreutvikling heller enn brudd? Fokuserer påp at å trekke inn klima oga ndre verdier også øker lønnsomhetf Blir lett overfladiske og billige løsningerl Omdømmetroverdigheten mmetroverdigheten er vanskelig, tendens å gå tilkjernevirksomheten og totalrevisjoner av virksomheten Ofte vinner kostnadsperspektivet? Men forbrukere og kunder er sensitive og endrer krav og rutiner

7 Fra symbolsk avlat til virkelighet En vanlig politisk prosess der medier og kritikere avslører og kritiserer og sammenlikner helt til symbolene/løftene ligner påp virkeligheten Å forankre i verdier, særlig s miljø,, tiltrekker vår v r type kunder Typekunden i vår v r del av verden er nån urbane kvinner med høy h utdanning Forankring i verdier gir en konkurransefordel som beskytter mot prisfiksering norske bedrifter aldri kan vinne. CSR er mest naturlih der verdiene har oppslutning og enighet og ikke kan løses l ved enkle politiske vedtak

8 Klimaproblemets egenskaper Det klassiske politiske system egner seg dårligd For kortsiktig For avgrenset For konsentrert om produksjon og fordeling Har feilet grundig Internasjonalt (Kyoto, Rio, Kbh) Nasjonalt (utslippene øker videre!) Lokalt (Danmarksplass etc) Er en konsensusverdi: alle er bekymret og vet omtrent hva som skal til Helt sentralt for CSR Forbrukerne kan bli og er verdistyrte og bekymret Holdningsundersøkelser er svært tydeige,, adferd litt vanskeligere Bedrifter måm gjøre seg lekre for forbrukerne og for myndighetene Kan ikke risikere nån være versting Utallige sertifiseringer og organisasjoner og endringer å koble seg påp - Egner seg svært godt for SCR Er viktig del av de CSR pakker (feks FN s Global Compact, Klimapartner.no, Plan Vivo,, SCR Consulting,, CDP)

9

10 .og på Kinsarvik fruktsalg fant vi raskt 15 plater sjokolade som hadde 30 ulike merker om etikk, rettferdighet og natur, derav 7 knyttet til miljø, bla klima

11 Kaos og mistillit Mye forvirring og mistillitt preger forbrukernes holdninger til mange av bedriftenes forsøk Både stat, gode frivillige organisasjoner og seriøse uavhengige bedrifter måm hjelpe til i ryddingen Tvilsom strategi å finne seg billigere deklaresjon Tendens til at tiltak og sertifiseringer klumper seg, feks at FT kaffe også er dyrket med tanke påp klima

12 Lokale muligheter viser vei for det globale -og Bergen har unike problemer og muligheter (Lokal innsats i store byer og arbeid med robusthet til å tilpasse seg endringer er blir viktigere i klimasatsing)

13 Et godt eksempel: Mjøsa sa-dugnaden Fosfatspøkelset og panikk Bedrifter villige til å endre produkter Husmødre, bønder, b næringslivet n og en serie offentlige organer mobiliserte Lynrask økning i salg av fosfatfrie vaskemidler, men likevel måtte m lokalt forbud til. Fra kritisk til akseptabelt påp 1 år r!!! ( ) 77) Statusrapport Mjøsaksjonen 1979

14 LARVIKSDUGNADEN Før 2008 så det slik ut, den gigantiske parkeringsplassen bla for trailere er delvis skjut bak fergen Dette er fra naturens side en nydelig sandbukt, nå midt i Larvik sentrum. Mange har i mange år forsøkt å la dette bli en nydelig bade/spasere/hotell Shoppe linje som i de fineste feriebyer. Håpløst: parkeringsplasser, Forfalne industrianlegg, skrotet til NSB, nedlagt tollstasjon og en ferge på 11 etasjer med tilhørende traileroppsstilling. I 2008 skar rådmannen igjennom og arrangerte en dugnadsfest på 2 døgn. Næringslivet ble mobilisert sammen med kommunens egne folk. Nesten ikke utgifter eller vedtak utenom selve fergeleiet som ble flyttet Nå er fergen borte, bryggerestaurant i det gamle pakkhuset, parkanlegg spasering på parkeringsaplassen, badetårn, skateboardramper, Sjømatrestaurant, kobling til det gamle friområdet med bading museer, Kafe, etc etc.

15 slik det er nå. Bildet er tatt fra en sjømatrestaurant med utsikt bakover til park, kunst, sandvolleyballbane, museum Utenfor bildet, til høyre, stupetårn, gjestebrygge, strandpromenade, stor bryggerestaurant. Bak og til høyre: uterestaurant, Archerhuset Kafe, barnebadeplass etc.

16 Kan vi tenke oss en Bergens- dugnad for lokalt klima? Har lokal ekspertise påp topp internasjonalt nivå Så langt er lite gjort (= lett å nå resultater) Irriterte og klare forbrukere, alvorlig situasjon Lang tradisjon for næringslivsinitiativn Kontroll over flere nøkkelvariablen Lokaltransport, fyring, skip Etablerte organer for samarbeid i kommunen Lær r av Larvik?