uristkontakt Nå river kommunen selv Snikbygging i strandsonen: SLIK VIRKER DE NYE BOKSTAVKARAKTERENE

Transkript

1 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR ÅRGANG uristkontakt Dørum inviterer juristene: Hvor er dere i samfunnsdebatten? Prostituerte for retten: Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping Snikbygging i strandsonen: Nå river kommunen selv SLIK VIRKER DE NYE BOKSTAVKARAKTERENE

2 Skattebetalerforeningen Ønsker du å oppdatere deg innen skatt og avgift i høst? Da har vi kursene for deg. Vi har satt opp en variert kursmeny. Mer informasjon og påmelding på Høstens kurstilbud Kun for medlemmer Medlemsrådgiveren er et helt nytt betjeningskonsept fra DnB-konsernet, spesielt utviklet for å ivareta dine finansielle interesser som foreningsmedlem. Medlemsrådgiveren er en del av samarbeidsavtalen mellom din forening og DnB-konsernet, med sine leverandører: Den norske Bank, Postbanken, Vital Skade og Vital Forsikring. Her får du alle bank- og forsikringstjenestene samlet på ett sted. Medlemsrådgiveren tilbyr faglig kompetanse på de produkter og tjenester avtalen omfatter og kjennskap til dine gunstige betingelser som medlem. Avtalen gir deg et langt bedre tilbud enn om du skulle forhandlet på egenhånd. Kurs: Dato: Valg av selskapsform Enkeltmannsforetak el. AS? Arveavgift og generasjonsskifte Skattespørsmål ved arv og gave, herunder gen.skifte Reiseregninger Naturalytelser (frynsegoder) Skattespørsmål v. flytting til utlandet og ved kjøp av eiendom i utlandet Lønnshåndtering utland Bilbeskatning fra A til Å Bokettersyn Merverdiavgift nyheter og aktuelle problemstillinger Praktisk skatte- og regnskapskurs Desember 03 Skattebetalerforeningen Post boks 213 Sentrum, 0103 OSLO Tlf: Faks: ADVOKATFELLESSKAP Lavt kostnadsnivå. For ytterligere informasjon, kontakt Tore Hessen, tlf , mobil Vi har 4 ledige kontorplasser i Storgt. 10 A, (Naf-hus kvartalet). Gangavstand til tinghuset og sentralbanestasjonen. Representative og lyse lokaler i 6 etg. Hyggelig og uformelt miljø. Vi kan tilby møblert kontorplass med innlagt data og telefoni. Forskjellige tilknytningsformer kan diskuteres. Vi søker etter advokater, rettshjelpere, revisorer el. Ring så vet du mer Medlemsrådgiveren Bank- og forsikringstjenester levert av DnB-konsernet. 4 Juristkontakt

3 Juristkontakt 6/03 6 Strandadel kalles gjerne de som tar seg til rette i strandkanten i strid med allmennhetens rett til fri ferdsel. Nå går kommunene til motangrep Juristkalenderen 2004 for bestilling Leder: Høstlig lønnsmessig ettertanke Snikbygging i strandsonen: Allmennhetens forsvarere slår tilbake 16 Smålåtne Justisministeren velger en overraskende karakteristikk av juristene når han inviterer dem til større engasjement i samfunnsdebatten, ikke minst om etikk Siden sist Odd Einar Dørum inviterer til konferanse: Justisministeren ønsker bred samfunnsdebatt Fagbokprisvinneren 2003: Språket er juristens viktigste verktøy Sivilombudsmannen: Vurdering av rettslig klageinteresse Ny studieordning i Tromsø: De første masterjuristene underveis 27 Innføring av bokstavkarakterer: Slik vurderes jusstudentene 28 Bokhyllen 29 Sensommertilbud fra Juristforbundets Forlag I kjeften Språket er juristens viktigste verktøy, sier fagbokprisvinneren som skriver om språk og argumentasjonsteori spesielt for jusstudenter. Masterjurister De første studentene er i gang etter ny studieordning ved Det juridiske fakultet i Tromsø og vil gå ut som master i rettsvitenskap om fem år Meninger Statssekretær Jørn Holme: «Riksadvokaten advarer mot mer politimakt» Lagdommer Hans Kristian Bjerke: Forslaget om utvidelse av politijuristenes påtalekompetanse Advokat Knut Ove Soltvedt: Domstol og ankeinstans Politisk rådgiver Nils-Ola Widme: Flytteplikt Adv fullm Berhard Halvorsen jr: Mobbesaker i skolen er politisaker Advokat Ola Fæhn: Boligkjøperne vinner i to av tre rettssaker Advokat Kyrre Eggen: Danielsens uetterrettelighet Advokat Stein Kleven: Ansvarsbegrensningen i NS 8401, pkt. 13.3, 3. ledd Blå faglige sider: Skatte- og avgiftsmessige virkninger av alternative gjeldsordninger 52 Klart svar: Lovendring sikrer oppfølging av sykemeldte 64 Horeri Utøverne av verdens eldste yrke har figurert i rettsvesenet til alle tider. Har samfunnet følt seg mest truet av disse kvinnenes moral eller deres makt? Forhandlingslederne svarer Midlertidig ansettelse til tilsettingsrådet? Rettigheter ved endret kommuneinndeling? Kurs for tillitsvalgte Forum Karriereseminar og jobbsøkerkurs i Bergen Jurister 64 Prostituerte for domstolen: Fra antikkens Hellas til Skiippagurra camping

4 På tide å bestille JURISTKALENDEREN 2004 Mange av Norges Juristforbunds medlemmer kan nesten ikke leve uten den årvisse Juristkalenderen, skal vi tro vårens medlemsundersøkelse. Men en stor andel av medlemmene foretrekker heller andre tidsplanleggere. Derfor vil neste års kalender ikke bli distribuert automatisk til alle. Den må forhåndsbestilles! Medlemmer som har arbeidsadresse i Oslo, vil få kalenderen sin utdelt i Juristenes Hus (vi melder fra når den er klar). Andre medlemmer får den tilsendt. Men den må forhåndsbestilles. Juristkalenderen 2004 bestilles: E-post med tittelen «Kalender» til medlemsarkiv@jus.no. Som brev til Medlemsarkiv/Kalender, Norges Juristforbund, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo. Bestillingsfrist: 17. september 2003.

5 LEDEREN Høstlig lønnsmessig ettertanke Etter en fin sommer er høsten et faktum, som vanlig en travel tid for organisasjoner som Norges Juristforbund. Normalt ville de lokale lønnsforhandlingene preget årstiden. Slik blir det bare delvis i år fordi lønnsoppgjøret i staten ble betydelig enklere enn vanlig. Overhenget fra 2003 var det vi fikk, og noe justeringsoppgjør eller lokal forhandlingsrunde med avsatt pott ble det ikke. Det hører heldigvis med til historien at det fortsatt kan forhandles lokalt i statlig sektor, f.eks. ved organisasjonsendring, endret stilling, effektiviseringstiltak osv. De mulighetene skal vi benytte maksimalt. I kommunal sektor blir det desto mer spennende å følge utviklingen. Som kjent er tariffsystemet for våre medlemsgrupper lagt om, og all lønnsutvikling skjer nå som et resultat av lokale forhandlinger. Erfaringene fra det første året var stort sett positive, dessverre med noen klare unntak. Vi vil følge utviklingen nøye. Kommunenes økonomiske situasjon er et kjent tema, og den pågående valgkampen gir stadig nye påminnelser om dette. Den nye tariffmodellen er helt avhengig av at kommunene tar arbeidsgiveransvaret på alvor og sørger for en målrettet og positiv lønnspolitikk. I iveren etter å utvikle skole, eldreomsorg og andre kommunale tjenester må man huske på det apparatet som skal iverksette tiltakene og som skal sørge for kvalitet og likebehandling. Kommunene er helt avhengig av kompetanse og dyktighet. Sentrale medarbeidere må ha tro på kommunene som et interessant sted å vie sin karriere. En mindre lønnsutvikling i kommunal sektor som kan føres tilbake til dårlig kommuneøkonomi og liten vilje til å prioritere egne ansatte, vil være meget uheldig. Dette vil kunne bidra til gjeninnføring av sentraliserte lønnsoppgjør også for akademikerne i kommunene. Verken Norges Juristforbund, Akademikerne eller kommunene selv ønsker en slik utvikling. Hovedoppgjøret i 2004 på statlig område blir avgjort en stor begivenhet. Det er grunn til å forvente systemendringer i den statlige lønnsdannelsen. Statlige etater og virksomheter bør få den samme muligheten som kommunene til å føre en tilpasset, målrettet lønnspolitikk, og de bør få mulighet til å forhandle lønn direkte med sine egne ansatte. Administrasjonsministeren har markert seg som en tilhenger av slike prinsipper, så det er grunn til å være optimist. Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 15. august 2003 Forsidefoto: Jan Tomas Espedal/Aftenposten Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: njpost@jus.no Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: NJ-akutten@jus.no Bank/forsikring: Medlemsrådgiveren Telefon: Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Generalsekretær: Erik Graff Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund.

6 Kommunen slo tilbake i Son: Krigen i Av Ole-Martin Gangnes Det er en vanlig sommerdag i den norske skjærgården. Sola skinner, og måkene skriker. Unger bader og fanger krabber fra svabergene. Ved en hytte hamres og bankes det. Men det dreier seg ikke om koselig feriesnekring denne gangen. Det er kommunen som river en ulovlig oppsatt sjøbod med politivakt. Politibåten har kjørt helt opp til brygga ved en idyllisk øy ved Son i Vestby kommune. Et noe uvanlig oppdrag venter politifolkene denne junidagen. De skal påse at rivningsarbeiderne ikke blir jaget eller sjikanert under arbeidet med å fjerne en ulovlig oppsatt bygning. Riv hele dritten Dagen før har bygningsarbeiderne fra Veidekke blitt jaget av hytteeieren. Eieren er i harnisk. Jeg gir meg ikke, men nå kan de like gjerne rive hele dritten. Stedet har jo ingen verdi lenger, klager han til fremmøtte pressefolk. Rivingen blir noen dager etter fulgt opp med riving av en ulovlig brygge på samme sted. Rivearbeidet er siste kapittel i en årelang strid hytteeier har hatt med kommunen om bygging i strandsonen. Saken har gått flere runder i rettsapparatet, men kommunen gikk til sist seirende ut av den foreløpig siste saken. Hytteeieren fikk en frist til å starte rivingen selv. Den holdt han ikke, og nå får han regningen for dette i posten. Det foregår en krig i strandsonen i enkelte områder. Men det er langt fra alle steder kommune og politi kaster seg ut i de store slagene. Vestby kommune ser ikke ut til å være representativ. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det meste får passere. Rundt 70 prosent av alle dispensasjonssøknadene om tiltak i 100 meters sonen ble innvilget i fjor. Naturvernforbundet har tatt til orde for at disse avgjørelsene må løftes opp fra kommunalt til fylkeskommunalt nivå. Bruker en million i året Vestby kommune er en av de kommunene som har tatt arbeidet med å sikre allmennhetens interesser alvorlig. I likhet med mange andre kommuner rundt Oslofjorden har de sett seg lei av hytteeiere som tar seg til rette i strandsonen. Kommunen har rundt 35 kilometer kystlinje og har brukt mye ressurser på å gjøre naturperlene tilgjengelig for allmennheten. Vi har brukt opp mot en million kroner i året de siste ti årene på tvister som denne, sier rådgiver Roald Haugberg i Vestby kommune til Juristkontakt. I løpet av denne tiden har kommunen vært gjennom fire ressurskrevende rivningssaker. Kommunen har erfart at det er de sakene som berører plan- og bygningsloven som er tyngst og koster mest. Allmennheten skal også sikres gjennom friluftsloven som f.eks. forbyr stengsler i utmark. Fjerning av ulovlige gjerder har vært et annet satsningsområde for Vestby kommune. Det er et tiltak som har kostet mindre ressurser. Utmattelseskampanjer I fjor fikk vi fjernet 20 slike gjerder for å sikre en friere ferdsel i strandsonen. 19 av grunneierne inngikk vi minnelige avtaler med, forteller Haugberg. Kommunen foretok en systematisk kartlegging av gjerder, for deretter å analysere hvilke som måtte defineres som ulovlig gjerde i utmark. Deretter inntok vi en pragmatisk og forhandlingsvillig holdning overfor grunneierne. Det var noe som førte frem, og prosjektet må sies å ha vært veldig vellykket, sier Haugberg. Selv om mange grunneiere viser forståelse for henholdsvis bygnings- og friluftsloven, er det nok av andre som ikke vil samarbeide. Mange kjører rene utmattelseskampanjer. Det signalet vi ønsker å sende, er at den taktikken ikke skal lykkes, sier han. Haugberg understreker nødvendigheten av å ha politikerne i ryggen. 6 Juristkontakt

7 skjærgården Ved denne øya i Son rev kommunen et ulovlig bygg for eiers regning. Mange utbyggere kjører rene utmattelseskampanjer mot kommunen, sier rådgiver Roald Haugberg i Vestby kommune (foto: Jan Tomas Espedal/Aftenposten). Sperrer folk ute: Rundt om i landet finnes det en rekke eksempler på klare brudd på friluftsloven (foto: Ole-Martin Gangnes). I mange kommuner er alt som berører privat eiendom og strandsoner hett politisk stoff, til tross for lovverket. Vi har hatt en bevisst holdning til dette i mange år, men det hadde ikke vært mulig uten en sterk politisk plattform. Det tror jeg ikke det er alle steder, sier han. Roald Haugberg peker også på at det dreier seg om penger. Vi i kystkommunene får strenge pålegg om å forholde oss til regelverket i strandsonen. Men fra statlig hold bevilges det ikke særlig med penger til dette formålet, forteller han. Kommunen har bare fått kroner, penger som ble brukt på gjerdeprosjektet. Når det gjelder økonomisk hjelp til juridisk bistand, har 17 kommuner de siste årene deltatt i et prosjekt der de ble tilbudt hjelp til dette. Men dette prosjektet er nå avsluttet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) fikk ikke bevilget penger til dette på årets statsbudsjett. Handler ikke om smutthull Mange steder i landet lykkes utbyggere med å drive med utmattelsestaktikk og skremsler. Penger og tålmodighet kan som kjent få deg langt. Høyesterettsadvokat Ove Christian Lyngholt har representert det offentlige i flere byggesaker. I et intervju med Dagens Næringsliv beskriver han metodene som benyttes for å få bygge i strandsonen: De som har «noe» fra før, som kan endres, klarer å få bygge. De lar velrenommerte arkitekter argumentere for at «endringer er til det bedre». De har andre tomter og kan kjøpslå med kommunen om å frigi «friarealer». Der det er planer om næringsliv og turisme, blir det ofte gitt omfattende dispensasjoner. Det handler ikke først og fremst om smutthull i loven, men om å ha penger og tålmodighet til å holde på. Det er skjønnsmessige vurderinger som avgjør hvem som får bygge. De som ikke tar nei for et nei, har størst sjanse for å nå frem, sier Lyngholt til DN. Noen truer også med økonomiske konsekvenser for kommunen. Det er en del utbyggere som får nei og så truer kommunene med erstatningskrav. De kan ofte være ubegrunnede eller uholdbare, men utbyggerne lykkes i å hausse opp sakene og får tillatelse, forteller Lyngholt. I følge statistikken fra SSB, er det i Hordaland det blir gitt flest dispensasjoner fra byggeforbudet i strandsonen. I Os kommune ble 14 av 15 dispensasjonssøknader innvilget. Ordfører Terje Søviknes i Os vil likevel ikke løfte avgjørelsene til et høyere nivå. Hver enkelt kommune har oversikt til å vurdere dette, sier han til Kommunal Rapport. I flere kommuner med attraktive kysteiendommer bygges og stenges det som aldri før, til tross for politiske signaler om det motsatte. Juristkontakt

8 Økokrims miljøteam: Kan virke som klassejustis Det har vært en sommer fylt med krangler på strender, innleide Securitas-vektere mot badende og protester mot kyststier. I Vestfold ønsket en mekler å holde folk unna et par skjær han har eiendomsrett til ved å sette opp «privat» skilt. Rådmannen i Sandefjord ville ikke la ham få lov, og han truet selvfølgelig med rettssak. I Økokrims miljøteam sitter førstestatsadvokat Rune B. Hansen og gjør seg sine tanker om håndhevelse av friluftsloven. Han kan faktisk dokumentere at politiet knapt nok har straffeforfulgt noen for å hindre fri ferdsel og opphold i utmark. Det har aldri blitt reagert med straff. Selv ikke der det har blitt satt opp helt åpenbart ulovlige stengsler. Jeg spør hvorfor verken politi eller kommuner anmelder slikt, dette kan oppfattes som klassejustis, sier Rune B. Hansen til Juristkontakt. Han gjør følgende sammenlikning: En ungdom som tagger på en vegg på impuls eller ved et uhell havner i et slagsmål blir straffet. Man risikerer å havne i strafferegisteret med de konsekvensene det kan få. Men samtidig kommer mennesker, ofte ressurssterke, unna med grove brudd på friluftsloven. Det er rettspolitisk betenkelig, sier Rune B. Hansen. Førstestatsadvokat Rune B. Hansen i Økokrims miljøteam kaller dagens håndheving av friluftsloven for klassejustis (foto: Ole-Martin Gangnes). Privatgraffiti og utmarksflaggstenger Førstestatsadvokaten mener politiet må få bedre instruksjoner. Det finnes nesten ikke rettspraksis på dette området. Grensegangene er ikke gått, og jeg ser frem til en eventuell sak i rettsapparatet, sier han. Hansen understreker samtidig at veldig mye kan oppnås ved sunn fornuft på begge sider. En del slår seg demonstrativt ned rett utenfor husdøren hos folk. Det er det selvfølgelig ikke anledning til. Bading skal skje i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte. Her gjelder det å bruke fornuft. Men det holder ikke når grunneiere jager bort folk bare fordi de føler irritasjon over at noen bader på deres grunn, sier han. Hansen ser en del av særlig to metoder grunneiere bruker for å hindre ferdsel og «privatisere» utmark. Det ene er det jeg kaller utmarksflaggstang. Man kan spørre seg hvorfor enkelte hytte- og huseiere føler behov for å gå 400 meter for å heise flagget sitt, sier Rune B. Hansen. Det andre er privatgraffiti. Her maler folk ordet «privat» med store boksta- 8 Juristkontakt

9 ver utover svaberg. Det er jo for øvrig helt uinteressant om området er privat eller ikke; det er om det er utmark eller innmark som teller. Han slår fast at kampen mot ulovlige gjerder, stengsler og kunngjøringer ikke har blitt prioritert av mange kommuner og politidistrikt. Bygges, sprenges og graves Når det dreier seg om de klare bruddene på plan- og bygningsloven, mener førstestatsadvokaten at det også her er mye å ta tak i. Det dreier seg nemlig om alvorlig miljøkriminalitet. Det bygges, sprenges og graves i strid med lovverket. Konsekvensene blir en nedbygging av kysten bit for bit, tap av biologisk mangfold og friluftsområder for befolkningen, sier han. Hansen etterlyser et bedre samarbeid mellom politiet og kommunene når det gjelder grove brudd på plan- og bygningsloven. Klare brudd bør anmeldes til politiet, og sakene bør prioriteres av politiet. Riksadvokaten har sagt at alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres. Den sittende regjering har gitt politiske styringssignaler som tilsier at det må tas på alvor. Derfor er kunnskap om hvordan man skal forholde seg, helt avgjørende. Slår alarm Politidirektoratet la nylig frem en rapport som har kartlagt kriminalitetsbekjempelse på miljøområdet. Også her slås det fast at strandsonen er dårlig beskyttet: «Politiet vil ofte ikke prioritere slike saker uten anmeldelse fra kommunen. Svært mange kommuner anmelder selv ikke grove overtredelser begått i vinnings hensikt, noe som medfører at en rekke utbyggere slipper unna straffeansvar og oppnår betydelig verdiøkning på sine eiendommer», heter det. Når det gjelder friluftsloven, peker rapporten på at kommuner og politi skyver ansvaret over på hverandre, slik at lite eller ikke noe blir gjort: «Friluftsloven er nærmest skreddersydd for ansvarspulverisering», i følge rapporten. Folk med barnevogn ikke positivt I en del Oslofjord-kommuner forsøker man å legge til rette for allmennheten ved å anlegge kyststier. Reaksjonene uteblir ikke. Det er steder det går folk med barnevogn på kyststiene. Det er ikke positivt. Da mener jeg vi snakker om en halvering av eiendomsverdien, sier eiendomsmegler Finn Caspersen i M2 eiendomsmegling til Dagens Næringsliv (DN). Det er privatlivets fred disse folkene kjøper, sier han. I følge flere meglere er det ikke tvil om at de som er i markedet for store eiendommer, ikke vil se andre mennesker på eiendommen, selv om det er langt unna. Prismessig har dette mye å si, og så kommer følelsen i tillegg, sier Unn Cecilie Raastad hos Krogsveen i Asker til DN. Eiendomsmegler Camilla Sem i Johansen og Sem eiendomsmegling følger opp: For eiendommer som er lett tilgjengelige, er dette katastrofalt. Fra å være ganske alene får du plutselig folk løpende frem og tilbake, sier hun. Utvalget som har levert rapporten, der Rune B. Hansen har sittet, slår alarm om tilstanden på området: «Samlet innebærer de forhold som er beskrevet at viktige miljøverdier i deler av landet nær sagt er uten den strafferettslige beskyttelsen som er forutsatt av lovgiver».

10 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: PwC ut av jus Simonsen Føyen overtar PricewaterhouseCoopers skal i fremtiden holde på med revisjon og rådgivning knyttet til dette. Det blir dermed slutt på den omdiskuterte sammenblandingen av jus og revisjon. «Dette er en konsekvens av de endringer som har skjedd som følge av regulatoriske forhold og den skjerpelse som er foretatt vedrørende de lovregulerte uavhengighetsregler for revisorer i de ulike land, herunder Norge», heter det i en pressemelding. Simonsen Føyen Advokatfirma overtar den forretningsjuridiske virksomheten i PwC fra august. Dermed blir selskapet blant landets fem største advokatkontor. Simonsen Føyen søker ekspansjon på flere forretningsjuridiske områder hvor Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers i dag besitter markedsledende kompetanse, samtidig som PwC har besluttet å avvikle denne satsingen, sier styreleder Per Kyllingstad i Simonsen Føyen. Navnga fyllekjørere på nettet 123 svensker som er dømt for fyllekjøring, ble hengt ut med navn, adresse og personnummer på en hjemmeside på Internett. Personene hadde blitt dømt i Linköpings tingsrätt i 2001 og Mannen som står bak siden, skriver at det er i allmennhetens interesse at navnene blir offentliggjort. Han mener straffene for fyllekjøring er for lave. Saken er politianmeldt, skriver Aftonbladet. Skremmende konkursrekord Konkursrekorden i første halvår er skremmende. Ikke siden tidlig på 90-tallet er så mange bedrifter slått konkurs her i landet, sier Bedriftsforbundets administrerende direktør Tom Bolstad i en pressemelding. Tall fra Brønnøysundregistrene viser en økning i konkurser på 23 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Den største andelen bedrifter som går konkurs, er to til fem år gamle. De fleste av disse har små økonomiske ressurser og forholdsvis høye lån. Ressursene blir dermed fort oppbrukt ved konjunkturnedgang. Men også mange veletablerte bedrifter må pakke sammen, sier Bolstad. Flere kvinner bak dommerbordet For første gang vil det i år bli rekruttert like mange kvinner som menn til norske domstoler, melder domstolsadministrasjonen. Men totalt sett er fremdeles tallene skjeve. I 2002 var det bare 27 prosent av dommerne som var kvinner. I følge Innstillingsrådet for dommere bør kvinnelige søkere prioriteres «når søkerne er relativt likestilt». Trøndere trikser mest Ingen er mer positive til forsikringssvindel enn innbyggerne i Sør-Trøndelag. Det er konklusjonen i en undersøkelse utført av Sentio på oppdrag fra Gjensidige NOR. 19 prosent av de spurte i fylket mener det er forståelig at forsikringskunder «plusser på litt ekstra» når det skal sendes inn krav etter en skade. At vi rangeres som de største svindlerne i landet, er ikke bare nedslående; det undergraver hele vårt selvbilde, sier tidligere Trondheimsordfører Marwin Wiseth til Nationen. Lokalpatrioten synes det er ekstra ille at fylkesnaboen i nord kommer ut blant de beste i undersøkelsen. I Nord-Trøndelag svarer 12,6 prosent at svindel er greit. At nord-trønderne tilkjennegir en slik moral ser jeg som en botsøvelse for at de drepte Olav den Hellige ved Slaget på Stiklestad. Den gang lærte de at det er lite å profittere på overgrep og svik mot samfunnsinstitusjonene. Dessverre ser det ikke ut som vi har lært den samme leksa her i sør, sier Wiseth. Lobbyisme kan være korrupsjon Utilbørlig lobbyvirksomhet eller påvirkning ble nylig straffbart med en øvre strafferamme på tre år. Loven setter «utilbørlig påvirkningsvirksomhet» i en direkte sammenheng med korrupsjon eller «en form for korrupt handling». Bestemmelsen gjelder påvirkningsvirksomhet både i offentlig og privat sektor. Loven er særlig streng i de tilfeller hvor virksomheten har skjult avsender. Det vil kunne ramme lobbyvirksomhet der lobbyisten skjuler hvem oppdragsgiver er. Utilbørlig påvirkningshandel vil særlig være aktuelt der mellommannen får penger for å påvirke en politiker eller annen beslutningstaker og han skjuler hvem oppdragsgiver er, sier statssekretær Jørn Holme til Dagsavisen. Akademikere røyker hasj 72 prosent av britiske akademikere mellom år røyker hasj. Av disse jobber 48 prosent i IT-industrien. Det hevdes i en undersøkelse utført av programvareleverandøren TongueWag. Det skal nevnes at samme selskap også er cannabis-aktivister. Innslaget av cannabis-brukere er høyere enn ventet, sier TongueWags direktør James Malach til Vnunet.com i følge IT Avisen. Ingenting i undersøkelsen tyder på at de som ikke røyker hasj er mer produktive og stabile i jobbene sine enn de som gjør det. Resultatene indikerer at våre forestillinger om cannabisbrukere kan være forutinntatt, sier Malach. 10 Juristkontakt

11 Tre selvmordsforsøk på tre måneder Bare tre måneder etter at den nye varetektsavdelingen ved Ullersmo fengsel åpnet, forsøkte tre innsatte å ta sitt eget liv. Den ene døde. 75 prosent av dem som begår selvmord i norske fengsler, er varetektsfengslet og dermed underlagt isolasjon. Vi må hele tiden debattere problemene knyttet til bruk av isolasjon, sier forsker Yngve Hammerlin i fengselsadministrasjonen til Dagsavisen. Betjenter får opplæring i å håndtere og gjenkjenne psykiske problemer, det jobbes med å tilby bedre omsorgsarbeid, og mykere isolasjon som ikke varer hele dagen, sier Hammerlin. Norge har fått hard kritikk for sin utstrakte bruk av isolasjon av varetektsfanger, både fra Amnesty og Europarådets torturkommisjon. 164 ran i døgnet i London Tenkt deg til London i høst? Legg igjen verdisakene på hotellrommet hvis du rusler i bydeler som Brixton, Streatham, Clapham, Norwood og Waterloo. Her er det nemlig størst fare for å bli overfalt og ranet i byen, viser statistikk fra London-politiet. Hvert eneste døgn finner det sted 164 overfall og ran på åpen gate i London, til tross for at politiet det siste året har gjennomført en massiv kampanje for å bekjempe denne typen kriminaliteten, skriver Evening Standard i følge Vårt Land. Richmond i Nord-London er det tryggeste området å oppholde seg i viser statistikken. Kan ikke nekte øldrikking Til tross for at det er forbud mot å nyte øl på danske byggeplasser, har bygningsarbeiderne fått rettens medhold i at de har lov til å ta en enkelt øl i matpausen. Tvisten oppsto da et murmesterfirma prøvde å forby alkohol på jobben for å skape et sikkert arbeidsmiljø, effektiv produksjon og godt image, melder danske Ingeniøren i følge Teknisk Ukeblad. Så lenge medarbeiderne holder seg til en enkelt øl i selvbetalt matpause, kan ikke arbeidsgiver legge seg bort i dette, heter det i en voldgiftsdom. Taper bonus ved permisjon Mange kvinner mister lønnsbonus når de er i fødselspermisjon. Det kan være i strid med likestillingsloven, melder Likestillingsombudet. Ansatte har minimum krav på bonus i de lovpålagte delene av permisjonen, uttaler ombudet. For kvinner utgjør dette ni uker, for menn fire. Hvis bonusutbetalingen er å anse som generelle tillegg som ikke relateres til resultatet i noe bestemt år, skal ansatte i fødselspermisjon behandles likt med andre ansatte. I slike tilfeller skal det ikke foretas noen avkorting for permisjonen. Lite inkluderende Arbeidet med et inkluderende arbeidsliv fungerer dårlig, konkluderer en rapport laget på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet. «Noen av virksomhetene i utvalget er eller har nylig vært i en nedbemanningssituasjon. I slike tilfeller legger de ikke skjul på at de benytter AFP som oppfattes som en mer sosialt akseptert ordning enn å si opp yngre ansatte», heter det blant annet i undersøkelsen som er utført av ECON. Belgia presset til å fjerne lov Den belgiske regjeringen har besluttet å fjerne en lov som gjorde det mulig å stille krigsforbrytere fra alle land for belgisk domstol. Belgias statsminister Guy Verhofstadt sier loven blir avskaffet for å hindre at den blir misbrukt. USA har vært sterkt kritisk til loven, og forsvarsminister Donald Rumsfeld truet i juni med å flytte NATO-hovedkvarteret ut av Belgia dersom ikke loven ble fjernet. Han sa det kunne bli «umulig for amerikanske tjenestemenn og politikere å reise til landet» uten å få trøbbel med belgisk rettsvesen. Juristkontakt

12 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Dørum inviterer til etikkdebatt Er du interessert i temaet advokatroller og advokatetikk, bør du sette av datoen 17. september. Da inviterer Justisdepartementet til debatt om dette. Konferansen er i følge en pressemelding den første i det som skal bli en årlig konferanse om «utviklingstrekk og etiske problemstillinger i justis- og politisektoren». Det hele er gratis, og flere opplysninger finnes på På skraphaugen ved 35 år Feit, ferdig og femti. Eller var det førti? Nei, det er verre enn som så. Forskning fra det britiske rekrutteringsselskapet MaturityWorks viser at aldersdiskriminering på arbeidsmarkedet påvirker deg allerede fra du er 35 år. Aldersfaktoren var tidligere ikke noe som var relevant før rundt de seksti, men rammer nå altså langt yngre arbeidstakere. 13 prosent av de spurte opplevde alder som en hindring da de var under førti år, og 61 prosent før de nådde femti. Det gjør seg gjeldende ved forfremmelser, opplæring og hvem som må gå ved nedskjæringer. En Cafe Latte og en lovendring, takk Nye lover kunngjøres vanligvis bare i Norsk Lovtidend eller på nettet. Men ikke når Patentstyret vil markedsføre en ny lov og seg selv. Det dreier seg om postkort. Via gratis postkort lagt ut på 430 kaffebarer og restauranter, informerte de tidligere i år om den nye designloven. Loven utvider for øvrig hvilke produktet som kan designbeskyttes, blant annet kan man nå beskytte nettopp kafeinteriører. Politiet flinkest til å avhøre barn Politiet får dobbelt så mange riktige svar i avhør av barn som det barnepsykologer gjør med sin metode, viser ny forskning. I en kontrollert studie ble et utvalg psykologer og politifolk bedt om å anvende sine metoder på 71 fireåringer. I gjennomsnitt brukte ekspertene 35 minutter på avhøret av hvert barn. Men psykologene brukte langt mer av denne tiden på utenomsnakk og avsporinger enn hva politiet gjorde. Politiet fikk nesten dobbelt så mye korrekt informasjon av barna, skriver Aftenposten. Barnepsykolog og forsker Annika Melinder mener ingen av metodene som brukes under vitneintervjuer med barn er gode nok og betegner situasjonen som urovekkende. Melander mener det er viktig å kvalitetssikre de metoder som er i bruk, enten det dreier seg om strafferettslige saker eller sivile tvister der barn er involvert. Stram slipsknute kan gjøre deg blind Slips kan være farlig. Menn som strammer slipsknuten for hardt, risikerer nemlig å bli blinde. Væsketrykket i øyet stiger faretruende når knuten trekkes til, viser en undersøkelse blant slipsbrukere i USA. Langvarig trykkstigning knyttes til en tilstand som kalles glaukom, der nervefibrene i netthinnen skades av det høye trykket. På verdensbasis er glaukom den vanligste årsaken til uhelbredelig blindhet, skriver BBC på sine nettsider i følge forskning.no. Flere får samfunnsstraff Tall fra Kriminalomsorgen viser at dommere og påtalemyndighet stadig oftere benytter seg av muligheten til å idømme samfunnsstraff istedenfor fengsel, skriver Nationen. Hittil i år er 725 personer dømt til samfunnsstraff, mot 425 totalt i fjor. Samfunnsstraff ble innført 1. mars i fjor for å erstatte straffereaksjoner som samfunnstjeneste og betinget dom med tilsyn. Riksrett på vei ut Et tverrpolitisk utvalg på Stortinget foreslår endring av Grunnloven slik at statsråder, stortingsrepresentanter og høyesterettsdommere skal stå ansvarlig etter den ordinære straffeloven. I så fall forsvinner ordningen med riksrett. Nylig har Stortingets presidentskap bestemt seg for å følge opp utvalgets anbefalinger. Et nytt utvalg bestående av stortingspresident Jørgen Kosmo (A), parlamentarisk leder Carl i. Hagen (Frp), to juridiske og en statsvitenskaplig ekspert har nå fått i oppdrag å utrede alternativer til riksrettsordningen, melder Aftenposten. 12 Juristkontakt

13 Levende skjold nekter bot En pensjonert amerikansk lærer som dro til Irak som såkalt levende skjold i forkant av krigen, blir nå møtt med en stor bot. Amerikanske myndigheter mener hun brøt landets boikott av Irak ved å reise dit. I følge CNN er boten på minst dollar, noe hun nekter å betale. Myndighetene truer med å trekke pengene fra pensjonen hennes. Alternativet er fengsel, og siktelsen har en strafferamme på 12 års fengsel. 62 år gamle Faith Fippinger var en av rundt tjue amerikanere som dro til Irak for å være levende skjold. Skreddersydd juristtur til Sør-Afrika Vil du kombinere ferie og opplevelser med påfyll av kunnskap? Reisebyrået Temareiser i Fredrikstad lager spesielle reiseopplegg for ulike grupper og interessefelt. Nå har de sydd sammen en studietur for jurister. Turen går til Cape Town i Sør-Afrika, ti dager midt i november. Her skal deltakerne få innblikk i landets historie og Nelson Mandelas liv. Ikke minst på den beryktede fangeøya Robben Island, der den lokale guiden er en av Mandelas tidligere medfanger. Det faglige programmet gir også en innføring i Sør-Afrikas rettssystem gjennom tidene, besøk i domstoler og møte med medlemmer av Sannhetskommisjonen som ble ledet av tidligere biskop Desmond Tutu. Med på turen er NRKs korrespondent Tomm Kristiansen. Program og mer informasjon finnes på Naturistleir anmeldt for blotting En naturistleir i Lillesand ble i sommer anmeldt for blotting. Bak anmeldelsen står en nabo. Dette må være første gang i historien at en naturistleir blir anmeldt for blotting. Slikt må jo nesten komme i Guinness rekordbok, sier sjefsnaturist Magne Nodeland til Fædrelandsvennen. Anmelderen, som i fjor anmeldte Nodeland personlig for blotting uten å komme noen vei, står på sitt Jeg er slett ikke fornøyd med de skjermbrettene de har satt opp. Som eiere er de jo ansvarlige for sine gjester. Jeg har ikke gitt tillatelse til at de kan gå rundt nakne. Det gjør de jo hele tiden. Jeg vil ha 100 prosent skjerming, sier en forarget nabo til avisen. «Niggerdritt» fikk passere Østerrikere som kaller andre mennesker «en niggerdritt», krenker ikke dermed vedkommendes menneskeverd. Det mener en domstol i østerrikske Linz, som har frikjent en politimann for rasistisk hets. Politimannen, som gjorde trafikktjenestene, ble stevnet for retten av afrikaneren han hadde skjelt ut, skriver Aftenposten. Ifølge det østerrikske nyhetsbyrået APA var uttrykket politimannen brukte, ifølge retten klart belastende for mannens personlige ære. Men i strid med hans grunnleggende menneskeverd var det ikke, slik f.eks. «avskum» eller «undermenneske» ville vært. Nekter å betale TV-lisens En britisk journalist fra avisen Sunday Times mener tvungen tv-lisens er krenkende. Saken kan ende i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Jonathan Miller har holdt leserne sine jevnlig underrettet om hva som skjedde etter at han for en tid tilbake nektet å betale kringkastingsavgiften. Han mener at å kreve lisens krenker hans rett til å motta nyheter uten myndighetenes innblanding og utfordrer BBC til å argumentere for lisensen, skriver Politiken i følge NRK. Saken endte i retten, og der tapte Miller. Han fører saken videre til Høyesterett og om nødvendig videre til menneskerettsdomstolen. EØS-seminar 4. september Justivalen, jusstudentens store studentfestival i Oslo, inneholder en faglig del som kalles Aulaforum. I år avholdes Aulaforum 4. september og retter seg mot både studenter og ferdige jurister. Hovedtema i år er håndheving av EØSavtalen på nasjonalt plan. Bidrag kommer fra regjeringsadvokat Sven Ola Fagernæs, statssekretær Hilde Hammer, jusprofessorene Erling Hjelmeng og Ola Mestad, samt advokatene Frode Elgesem, Stein Erik Stinessen og Arnhild Dordi Gjønnes. Seminaret er godkjent som etterutdanning for jurister av Den Norske Advokatforening. Forumet avsluttes med en EU-debatt, der politikere fra både ja- og nei-siden kommer. Se NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo Juristkontakt

14 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Jespersen og Valebrokk slapp tiltale Politijuristen som ville tiltale Otto Jespersen og Kåre Valebrokk etter flaggbrenning på TV2, fikk saken i retur fra Oslo Statsadvokatembete. Ifølge Dagbladet fikk juristen ordre om å gjøre om innstillingen til påtaleunnlatelse lovens mildeste straff. Politiadvokaten nektet og ble dermed fjernet fra saken. Enhver politijurist som blir tatt av en sak, oppfatter det som faglig ydmykende. Men ledelsen har jo anledning til å gjøre det, sier juristen til Dagbladet. Jus for Jens Jens Stoltenberg kunne tenke seg å studere jus hvis han skulle sette seg på skolebenken igjen. Dagbladets utdanningsbilag spør kjendiser hva de kunne tenkt seg å studere, og Stoltenberg svarer: Historie og jus. Også stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen og baker Eddi Eidsvåg kunne tenke seg å studert jus. Juristene døde tidlig En britisk legegruppe har undersøkt helseregistreringer på menn som studerte ved Glasgow University på 50- og 60 tallet. Resultatet er urovekkende for jurister, melder forskning.no. De hadde nemlig den nest laveste gjennomsnittlige levealderen, bare så vidt «slått» av dem som hadde studert kunstneriske fag. Jurister og kunstutdannede var storrøykere under studietiden og fortsatte senere. Mange av dem var døde av lungekreft. Mennesker som hadde studert medisin, hadde høyest levealder av alle. Og selv om mange medisinstudenter røykte som skorsteiner i studietida, sluttet de fleste etter hvert. Derimot så det ut til at medisinstudentene var i risikogruppa når det gjaldt alkoholrelaterte dødsfall. Undersøkelsen viste også at teologistudentene hadde lavest blodtrykk. En halvliter kan styrke karrieren En tur på puben kan styrke karrieren. Forutsetningen er at det skjer etter arbeidstid og at halvliterne nytes sammen med gode kolleger, mener skotske forskere i følge Aftenposten. De har tatt for seg lønnsstatistikken og sammenholdt den med lønnstakernes drikkevaner. Konklusjonen er klar: Folk som drikker moderate mengder alkohol, tjener i gjennomsnitt mer enn avholdsfolk. Det skyldes at fellesskapet over seidlene fostrer tillit og kameratskap. Og dette er egenskaper som på lenger sikt fremmer karrieren, heter det i studien. Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år/semester: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Travel høst for arbeidsrett Juristene i de store arbeidstakerorganisasjonene forventer økt arbeidsmengde utover høsten som følge av oppsigelser i norsk næringsliv. Det er spesielt nedbemanning i store konsern som DnB, Gjensidige Nor, Nordlandsbanken, NSB og Avinor som er årsaken til dette, skriver Dagens Næringsliv. Norske Siviløkonomers Forening (NSF) registrerte 291 juridiske saker i fjor, noe som utgjør en økning på 20 prosent fra året før. Også i år ligger det an til en økning på 20 prosent, i følge jurist Åse Marie Eliassen i NSF. Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt/på nettstedet: Ja Nei Betaling av medlemskontingent: Avtalegiro Giroblankett Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Elektronisk skjema på 14 Juristkontakt

15 Kom å se Storebror abdisere Den 11. oktober avholder Juristforeningen ved Universitetet i Oslo sitt Staldthing kl18.00 i den Gamle Logen. Dette er et tradisjonsrikt ball som avholdes hvert tredje år. Ballet er ikke bare for studenter; foreningen ønsker også kandidater hjertelig velkommen. I følge arrangøren blir årets ball spesielt: Juristforeningens Storebror, Peter Lødrup, abdiserer, og en ny Storebror utnevnes. Påmelding innen 26 september på staldthinget2003@hotmail.com eller til Staldthingsjef Bodil Kristine Høstmælingen på tlf Utleiers verste mareritt Høsten er toppsesong for utleie av hybler, og Bergens Tidende har fått leserne til å komme med de verste utleiehistoriene. Mye av det involverer vann. En leietaker hadde satt opp et plaskebasseng i plast i stuen. Vannet fra bassenget sildret ut og ødela taket i etasjen under. Likevel sendte han brev via en advokat med krav om å få utbetalt depositumet. En huseier som leier ut hybler til studenter ved Handelshøyskolen har også en våt historie. Han rykket ut etter at vann sildret fra taket. Jeg gikk inn i leiligheten over. Her strømmet vannet ut fra badet. Det viste seg at paret som bor der hadde stappet en truse i sluket i badekaret og fylt opp både karet og badegulvet. Midt i alt vannet lå de to og elsket så det sprutet, sier huseieren til BT. En annen gang var hele huset krigssone i en soft-gun-krig. Rus i 40% av bilulykkene Veivesenets Region Øst har tatt for seg samtlige trafikkulykker med personskader i Hedmark fylke gjennom et helt år. Undersøkelsen viser at rus var medvirkende årsak i nesten 40 prosent av ulykkene med førere i alderen år, skriver VG. Tilsvarende tall for alle aldersgrupper er 20 prosent, viste en annen ulykkesanalyse fra januar i år. Undersøkelsen viser også at 75 prosent av ulykkene skjedde i høy fart, og at bare en tredel av ungdommene bruker bilbelte. Tellinger fra Statens vegvesen viser at 90 prosent av de øvrige trafikantene bruker bilbelte. Ser på de friske Det er for mye fokus på de langtidssykemeldte. I stedet burde man se nærmere på dem som er langtidsfriske. Det mener de svenske sosiologene Eva Fjärstedt og Tove Sundgren. De har studert helsefremmende prosesser i svensk arbeidsliv og funnet en del fellestrekk hos dem som er sjelden syke. De har et aktivt liv, klarer å koble ut jobben når de har fri, har sterk støtte av familien og kan påvirke sin egen arbeidssituasjon, sier Sundgren til Jusektidningen. Forskerne har funnet at det rådende helsebegrepet er for snevert og altfor tett knyttet til fysisk helse. Italia bøtelegger «respektløse» turister De italienske byene Firenze og Venezia har innført bøter på 50 euro for turister som setter seg på trappene til byenes kirker. Bakgrunnen er stigende misnøye med hvordan turister oppfører seg rundt historiske og religiøse bygninger, og skilt har kommet opp som advarer mot å sitte eller ligge på trappene inn til kirkene, melder BBC. Mennesker som ville inn i kirkene for å be, har enkelte steder måttet brøyte seg vei mellom liggende turister og souvenirselgere, sier kirkerepresentanter. Nordmenn vil jobbe i USA Flere enn hver femte jobbsøker som søker på stillinger også utenfor Norge, kan tenke seg å arbeide i USA. I overkant av 12 prosent synes Storbritannia er attraktivt, mens rundt seks prosent vil til Danmark og Sverige. Australia, Canada, Spania og Frankrike er de neste landene på nordmenns ønskeliste på jobbland. Språket spiller en stor rolle for ønske om å komme til de engelskspråklige landene, men også kultur, levestandard og lønnsnivå er viktige faktorer. Til tross for det frie europeiske arbeidsmarkedet som Norge er en del av gjennom EØS, er det størst interesse for arbeidsmarkedet på den andre siden av Atlanteren, sier Stein-Erik Myhre, direktør for karrièreportalen Monster i en pressemelding i følge Ukeavisen Ledelse. Refser superselgere Kjente eiendomsmeglere har for mange oppdrag. Det sier eiendomsinvestor Odd Henning Hjellegjerde til Dagens Næringsliv. En slik megler gir ofte blaffen i om han får fem eller 5,5 millioner kroner for en tomt. Forskjellen i provisjonen utgjør bare noen tusenlapper. De er ute etter å få lukket oppdraget og ta fatt på et annet. Jeg oppfatter det som galskap at man i Norge ser ut til å måle hvor flinke meglere er ut fra hvilken omsetning de har, sier Hjellegjerde. Vil sende fartsbøller på kurs Unge som begår grove fartsovertredelser, bør i fremtiden bli dømt til forbedringskurs i stedet for fengsel. Det foreslår en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen og Kriminalomsorgen i Finmark. Gruppen mener kurset skal få fartsbøllene til å endre adferd, blant annet ved hjelp av samtaler og gruppearbeid. Tvunget til nytt ekteskapsmønster Danske innstramninger i utlendingslovgivningen har ført til at antallet ekteskap mellom danske- og ikke-danske statsborgere har stupt. I første halvår av 2002 ble det viet 3524 par der en av partene var utenlandsk statsborger. I annet halvår falt tallet til 1853, melder Politiken. Et alternativ for barn av innvandrere har blitt å hente ektefellen fra et annet EU-land, eller fra Danmark. Mange velger også å vente til partneren har fått dansk statsborgerskap. Juristkontakt

16 Odd Einar Dørum inviterer til konferanse: Justisministeren ønsker bred samfunnsdebatt Ordet «smålåten» er kanskje ikke det man forbinder med jurister og advokater. Men det er dette utrykket Odd Einar Dørum bruker når han beskriver juristenes stemme i den bredere delen av samfunnsdebatten. Av Ole-Martin Gangnes Ja, jeg synes juristene ofte er litt smålåtne i samfunnsdebatten. Kanskje ikke når det gjelder en del rettspolitiske spørsmål eller i mer interne debatter. Men jus griper inn i veldig mange samfunnsforhold, sier Odd Einar Dørum til Juristkontakt. Nå vil han ha flere på banen. Ikke minst i spørsmål som dreier seg om hva man vil med juridiske tjenester her i landet. 17. september arrangerer Justisdepartementet en konferanse om utviklingstrekk og etiske problemstillinger i justissektoren. Nytt landskap Strukturer, yrkesutøvelse og etikk i advokatbransjen er ett av temaene for konferansen. Ikke akkurat overraskende med tanke på fokuset som har vært på advokater i det siste. Advokatbransjen har i stor grad regulert seg selv. Det er et regime som kan ha fordeler. Men nå har vi kommet til et punkt hvor vi må reise en del spørsmål i tilknytning til dette. Vi har kanskje kommet til et nytt landskap vi må forholde oss til. Det kan blant annet dreie seg om det som har med konkurranse å gjøre, sier Dørum. Konklusjoner vil han ikke komme med. Jeg trekker ingen slutninger rundt noe av dette nå, men ønsker en åpen debatt, sier justisministeren. Han håper konferansen kan bidra til å kartlegge situasjonen. Jeg vil gå inn i dette med et åpent sinn, og det håper jeg det er flere som gjør. Dørum forventer at alt kommer på bordet. Det er viktig at vi får ærlighet i denne debatten, sier han. Konferansen som arrangeres i september, er den første av det Justisdepartementet tar sikte på skal bli en årlig konferanse om «utviklingstrekk og etiske problemstillinger i justis- og politisektoren». Justisdepartementet har et selvstendig ansvar for å sette fokus på disse spørsmålene, og dette blir en del av det. Jeg ønsker derfor at dette skal være en åpen arena, understreker Dørum. Advokaters uavhengighet Store sammenslutninger i advokatbransjen har medført en ny struktur i hele bransjen. Konferansen ønsker å sette fokus på hva dette har gjort for yrkesutøvelsen og hva forandringene har ført til. Det skal også debatteres om den enkeltes utøvelse av advokatrollen. Hvordan arbeider advokaten best for klientens interesser, og arbeider advokatene i tråd med sitt løfte om å aldri vike fra rett og rettferdighet, er blant spørsmålene som stilles. Dermed er man rett inne i debatten om blant annet uavhengighet og politisk styring. Hva tenker du om advokaters uavhengighet? Uavhengighet er selvfølgelig viktig, og det er en del av debatten. Det er mange vesentlige prinsipper vi må tenke på rundt dette, sier Dørum. Han vil likevel ikke la argumentet om uavhengighet legge debatten død. Vi må finne ut hvilket landskap vi befinner oss i og forholde oss til det, sier Dørum. Bråk i utvalg Utvalget som så på mulighetene for større konkurranse i advokatbransjen, opplevde en massiv motstand fra advokathold. Ikke minst innad i utvalget. 16 Juristkontakt

17 Justisministeren ønsker juristene mer tydelige i den brede samfunnsdebatten, ikke minst når den dreier seg om etikkspørsmål (foto: Bo-Aje Mellin). Det var i fjor Dørum fikk innstillingen «Rett til rett. En vurdering av konkurranseforholdene i markedet for juridiske tjenester» på sitt bord fra utvalgsformann Einar Hope. Innstillingen utmerket seg ved at et mindretall bestående av advokat Kirsti Høegh Bjørneset og høyesterettsadvokat Helge Jakob Kolrud, samt revisor Kirsten Lucie Jacobsen, ikke bare tok dissens på en rekke punkter, men også på mandatet og arbeidsmåten i utvalget. «Et hovedproblem med utvalgsarbeidet har vært at sekretariatet under ledelse av formannen har insistert på å ta utgangspunkt i en teoretisk konkurranseøkonomisk modell», het det i protesten. Utvalgsmindretallet hadde «forventet en sterkere grad av kritisk analyse» av modellens relevans. Hope på sin side syntes det var påfallende at noen lot seg oppnevne til et utvalg der man i utgangspunktet er uenig med mandatet. Det kan med andre ord bli livlig under den delen av debatten som går på konkurranse. Debatten om konkurranse er viktig. Det var jo derfor utvalget ble nedsatt, sier Dørum. Makt og demokrati Også et annet utvalgs arbeid danner grunnlag for debatt, nemlig makt- og demokratiutredningen. Et av hovedfunnene herfra er at det har blitt flyttet makt fra politikk og forvaltning til jus og domstoler. På konferansen ønsker Justisministeren å diskutere hvilke krefter som driver denne utviklingen fremover. Hvem vinner og hvem taper på denne utviklingen? Maktutredningen mener det har foregått en individualisering av makt. Domstolene, tilsynene og individene er i ferd med å overta politikkens makt i Norge, skriver bladet Forskning. Men for å nå fram i retten, kreves ekspertise. Kostbar kunnskap blir dermed det nye maktelementet. Kun de som har råd til advokat eller får oppnevnt advokat av det offentlige, kan kontakte advokat. Advokatbransjen selger nå tjenester for mellom fem og sju milliarder kroner i året, ifølge Forskning. Store aktører favoriseres Og Dørum har nok merket seg konklusjonene fra lederen for Maktutredningen, professor Øyvind Østerud. Jeg er blitt slått av hvor utrolig mye politisk makt som er blitt overført til rettsinstitusjoner og domstoler. Veldig mye av rettsutviklingen og lovutviklingen drives ikke lenger av lovgivende myndigheter. I stedet drives den gjennom domstolene, voldgifter på advokatkontorer og annen form for regelutvikling unndratt folkestyret, sier Østerud til Forskning. Østerud peker på at denne holdningen favoriserer de store aktørene. Et eksempel kan være forsikringsselskaper som avviser klager fordi kun de færreste har tid, krefter og ressurser til å prøve saken for rettsvesenet. Dersom dette er virkeligheten, er det en utvikling Dørum liker dårlig. Jeg er opptatt av det sosiale aspektet ved justispolitikken. Det betyr at de som skal få hjelp, må få det, sier han. Nå håper Dørum juristene melder seg på debatten. Juristene hører hjemme i den bredere delen av samfunnsdebatten, sier han. Konferansen, som arrangeres av Justisdepartementet, foregår i Regjeringskvartalet 17.september. Det er ingen påmeldingsavgift, og påmeldingsfristen er 5. september. Juristkontakt

18 Fagbokprisvinneren 2003: Språket er juristens viktigste verktøy Det var litt frustrerende å forelese for jusstudenter som skulle gjennom Examen Philosophicum når pensum er så generelt, forteller filosof Eivind Kolflaath. Derfor gjorde han noe med det. For første gang kommer det nå en lærebok i språk og argumentasjonsteori beregnet på jurister. Av Ole-Martin Gangnes Eivind Kolflaath fikk årets Fagbokpris for boken «Språk og argumentasjonsteori med eksempler fra jus». For mange jurister og jusstudenter har det nok ikke vært så lett å få øye på den relevansen språkfilosofi og allmenn argumentasjonsteori har for deres fagfelt. Men når det allmenne pensumet på ex.phil. konkretiseres til fagområdet deres, er det mange som får åpnet øynene. Boken gir denne koblingen til jus, sier førstelektor Eivind Kolflaath ved Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. Kolflaath er vinner av årets Fagbokpris. Bokprosjektet «Språk og argumentasjonsteori med eksempler fra jus» blir den første norske læreboken som knytter allmenne temaer i argumentasjonsteori til et bestemt fagområde. Abstrakte rettsregler Boken henter eksempler fra lovtekster, lovforarbeider, dommer og juridiske lærebøker. Målgruppen er først og fremst jusstudenter som tar ex.phil. eller ex.fac, men forfatteren mener at også mer drevne jurister kan ha noe å hente. En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studentene raskere fortrolig med tekster som er rettskildemateriale. Det gjelder både den analytiske tilnærmingen, den språklige presisjonen og strukturen i en argumentasjon. Språket er juristens viktigste verktøy, sier Kolflaath. De juridiske fagene befatter seg med «gjeldende rett». Men rettsregler er abstrakte, og kan bare formidles gjennom språket. Selve lovtekstene er bare én av mange rettskilder som benyttes for å avgjøre hva som er gjeldende rett. Og ofte er det uenighet om hva rettsreglene helt presist går på. Uansett om striden gjelder rettsregler eller fakta, må partene fremføre argumenter. Og akkurat som med regler, kan argumentene bare formidles gjennom språket, sier Kolflaath. Oversikt og språklig presisjon er viktig i argumentasjon, men det er selvfølgelig ikke nok. En jurist må også vite hvilke argumenter som er relevante. For å finne ut dette, er det ikke tilstrekkelig med juridiske kunnskaper i snever forstand. Også her må man ha allmenne ferdigheter i språk og argumentasjon, legger han til. Rom for fleksibilitet Forholdet mellom flertydighet og vaghet er et av temaene i boka. Flertydighet skal helst ikke forekomme i en tekst og må ses på som en arbeidsulykke, sier Kolflaath. Da er det noe annet med vaghet eller ufullstendighet. Dette finner vi mange eksempler på, og slik må det nødvendigvis være i f.eks. lovtekster. Ufullstendighet betyr at teksten er taus om en del spørsmål. Vag- 18 Juristkontakt

19 Jus er manipulering av ord Høyesterettsdommer Kirsti Coward har tilnavnet «komma-damen». Det var i Justisdepartementets lovavdeling Kirsti Coward ble tildelt sitt kallenavn. Flinke jurister skriver stort sett ganske korrekt, men de kan ikke kommaregler, og det kan altså jeg. Så da setter jeg en rekke kommaer, slik jeg gjorde da jeg var i lovavdelingen, forteller hun i et intervju med Dagbladet. Man setter for få kommaer, stort sett. Og man glemmer komma etter innskutte relativsetninger: «Den damen som kom gående komma bar på en kurv.» Slikt kan de ikke. Så kan man kanskje si at dette er noe formalistisk. Men du har tilfeller hvor det betyr noe for setningens meningsinnhold. Hun vil ikke henge ut andre dommere. Det ville være urettferdig å henge ut noen spesielle, for de er like dårlige alle sammen. Bortsett fra Gunnar Aasland. Han er god, sier hun. En bevisst holdning til språk og argumentasjonsteori gjør studenter raskere fortrolig med tekster som er rettskildemateriale, sier Eivind Kolflaath. het betyr at grensene er diffuse. Begge deler gir rom for fleksibilitet i rettsanvendelsen. Kolflaath ser også på hvordan språket tolkes og foregår i ulike kontekster. Også her bruker han autentiske tekster fra juridisk litteratur. Bergen og Tromsø i høst Det er ikke få juridiske tekster lektoren ved Filosofisk institutt har lest under arbeidet med å skrive bok, samt å tilrettelegge undervisningen for jusstudenter. Bokteksten er utviklet i samarbeid med Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hva kan du si om jusspråket generelt? Det er jo en terminologi som er veldig nedarvet, med en del talemåter som nok kan virke litt fremmed for utenforstående. Men i lovtekster søker man å uttrykke seg mest mulig i tråd med vanlig språkbruk, sier han. Den foreløpige versjonen av bokteksten blir pensum for jusstudenter som tar ex.phil. ved universitetene i Bergen og Tromsø fra i høst. For publikum ellers kommer boken i butikkene sommeren De små ordene Coward er opptatt av språk generelt. Juss er veldig mye manipulering av ord. Men det er ordentlig interessant, dette med språk. Hun bruker de små ordene bevisst. Jeg synes det er viktig å bruke småord, disse logiske småordene, når jeg skriver dommer. På den ene siden, på den annen side, altså, dermed, riktig nok. Ord som forklarer logisk sammenheng. Det synes jeg er viktig, forutsatt da at man bruker dem riktig, sier hun. Kirsti Coward har ført flere lover i pennen. Barneloven syntes jeg vi fikk til ganske bra, hvis vi ser på det rent språklige. Problemet med den var at den ble oversatt til nynorsk. Nei, den var nok bedre før den ble oversatt. Jeg tror jeg tar det tilbake, sier hun til Dagbladet. Det er ett utrykk hun er lei av: Jurister er ganske glad i «imidlertid», men det brukes ofte på en forvirrende måte, hvor det egentlig ikke er noe imidlertid. Imidlertid er jo et men, og av og til legger man det bare til. Juristkontakt

20 SIVILOMBUDSMANNEN Klage fra naboer på konsesjonsvedtak: Vurdering av rettslig Sivilombudsmann ARNE FLIFLET klageinteresse Statens landbruksforvaltning hadde avvist en klage over en konsesjonstildeling vedrørende en landbrukseiendom under henvisning til at klagerne ikke hadde rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Klagerne var naboer til eiendommen, og for to av dem hadde konsesjonseiendommen i lengre tid utgjort en betydelig del av driftsgrunnlaget. Ombudsmannen uttalte at det avgjørende i vurderingen av spørsmålet om rettslig klageinteresse må være klagernes tilknytning til den eiendommen som overdras. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, er det best i tråd med forvaltningsloven 28 og alminnelige forsvarlighetsprinsipper å gi klagerett. Etter en konkret vurdering fant ombudsmannen på denne bakgrunn grunn til å anmode landbruksforvaltningen om å vurdere spørsmålet om rettslig klageinteresse for to av naboene på nytt. Ombudsmannen knyttet også noen merknader til forholdet mellom retningslinjene for vurderingen av jordsøkeres klagerett i konsesjonssaker i rundskriv M-4/2001 om konsesjonsloven og den alminnelige regelen om klageadgang i forvaltningsloven 28. Saken gjelder rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28, for naboer med jordinteresse i sak om innvilgelse av søknad om konsesjon til å erverve landbrukseiendom. Naboer klagde på kjøperens konsesjon Fylkeslandbruksstyret innvilget i vedtak 7. desember 2001 søknad om konsesjon til å erverve en landbrukseiendom i X kommune. Tre naboer til konsesjonseiendommen påklaget konsesjonsvedtaket til Statens landbruksforvaltning (Slf). Det ble blant annet vist til at to av naboene hadde forpaktet deler av konsesjonsjorda siden 1989 og foretatt til dels betydelige investeringer i eiendommen, blant annet i maskiner og bygninger. Landbruksforvaltningen avviste i vedtak 21. mars 2002 klagen under henvisning til at klagerne ikke hadde rettslig klageinteresse i å få konsesjonsvedtaket prøvd for overordnet for- valtningsorgan. Det forelå etter Slf s syn ikke «spesielle omstendigheter» som gjorde at jordsøkerne kunne anses å ha rettslig klageinteresse. Slf uttalte videre: «En er av den oppfatning at jordsøkerne verken rettslig eller faktisk blir berørt av at konsesjonseiendommen skifter eier. Det forhold at to av jordsøkerne har leid eiendommen siden 1989 og at det er foretatt investeringer innebærer i seg selv ikke at de får rettslig klageinteresse i konsesjonssaken. Dette må anses som en vanlig situasjon.» Under henvisning til Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2001 om konsesjonsloven, kunne Slf «heller ikke se at det er skapt noen berettiget forventning av vedtaksorganet om at de skulle få overta hele eller deler av eiendommen.» Avvisningsvedtaket ble påklaget til Landbruksdepartementet, som i vedtak 25. juni 2002 avviste klagen. Departementet 20 Juristkontakt