JURISTkontakt. Lovens lange arm. Helge Ingstad jurist og helt. Rettssikkerhetsprisen. Advokatene frykter A- og B-lag innen rettshjelp.

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Ingelin Killengreen: Lovens lange arm Helge Ingstad jurist og helt Rettssikkerhetsprisen 2008 til Gatejuristen Advokatene frykter A- og B-lag innen rettshjelp

2 Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks: REISESTIPEND TIL DET 38. NORDISKE JURISTMØTE KØBENHAVN AUGUST 2008 De nordiske juristmøter ble stiftet i 1872 i København. Bakgrunnen for initiativet var ideen om meningsbrytninger mellom nordiske dommere, rettsvitenskapsfolk, forvaltningsjurister og advokater. Møtene går på omgang og holdes hvert tredje år i et av de nordiske hovedsteder. Språket er nordisk. Deltakerantallet på møtene har gjennom de senere tiår vært om lag Emnene som behandles spenner over hele det juridiske fagområdet, eller som det heter i vedtektene: rätts- och lagstiftningsfrågor, som äro av vikt för de nordiska rikena. Hvert av de nordiske land har et eget lokalstyre. Lokalstyret står ansvarlig for gjennomføringen av møtet i sitt land hvert 15. år. Det norske lokalstyret til De nordiske juristmøter deler ut 30 reisestipender á kr for deltakelse i årets nordiske juristmøte i København. Deltakere med utreise fra Trondheim og Tromsø vil få tilleggsstipend på henholdsvis kr. 600 og kr Stipendet er forbeholdt yngre jurister som er ansatt i offentlig virksomhet. Jurister født i 1973 eller senere kan søke. Informasjon om møtet og møteprogrammet finnes på I søknaden skal navn, fødselsår, arbeidsgiver og kontaktinfo oppgis. Utbetaling skjer via nettbank slik at bankkontonummer må oppgis. Det vil ved avgjørelse om tildeling bli lagt vekt på å oppnå spredt representasjon fra hele landet. Søknadsfrist 25. april Søknader må være innkommet til lokalstyret med e-post, faks eller postombæring senest fredag den 25. april. Søknader som innkommer senere vil ikke bli behandlet. Behandling av søknader for tildeling vil skje umiddelbart. Søknad sendes: bjørg.knutsen@wiersholm.no eller De nordiske Juristmøter, c/o Bjørg Knutsen, adv. firma Wiersholm, Mellbye & Bech, Postboks 1400 Vika, 0115 Oslo, telefaks

3 Innhold 5 6 Leder Ingelin Killengreen 6 Ingelin Killengreen Åremålet går snart ut for Norges første politidirektør. 12 Siden sist 16 Cathrine Moksness Nina Walthinsen Gatejurister i Italia Debatt om rettshjelp 16 Rettssikkerhetsprisen Gatejuristen mottok årets rettssikkerhetspris. 32 Rep.møte i Juristforbundet 34 Norske jurister i Georgia Min arbeidsplass: NAV Juristheltene: Helge Ingstad Erik Graff mener 26 Mens vi venter på rettshjelpsmeldingen Advokatene frykter rettsrådsmonopol og varsler kamp. 46 Månedens tegning Stein Morten Lier innspill Fag / Meninger / Debatt Tor Langbach Magnus Buflod Curt A. Lier Merethe Sunde 34 Norske jurister i Tblisi Gunnar Øyhaugen har kurset dommere og aktorer Stilling ledig Nytt om navn 40 NAV-jurist Espen Kirste Egge holder høyt tempo. Tor Ja noen diktafonbrukere finnes det jo stadig i domstolene (stenografigenerasjonen har nå takket av), og jeg håper de gjenværende får den hjelpen de skal. Men verden er nå engang slik at teknologien utvikler seg Langbach, på side 48

4 NJ forum NJ Forum i samarbeid med Familiestiftelsen 15. mai: Er Strasbourg i ferd med å overta Høyesteretts rolle som samfunnets vokter for grunnleggende borgerrettigheter? PROGRAM: BLIR VÅRE GRUNNLEGGENDE BORGERRETTIGHETER GODT NOK IVARETATT AV NORSKE DOMSTOLER? HVA ER EMK OG HVA GJØR MAN I STRASBOURG? GJENNOMGANG AV NOEN AV EKSEMPLENE Tid: Fredag 16. mai Kl Sted: Ingeniørenes Hus, Kronprinsensgate 17 Enkel servering. Arrangementet er gratis. Begrenset antall plasser, her gjelder førstemann til mølla! Gratis for medlemmer. 100 kr for andre. Påmelding til nj-forum@jus.no innen tirsdag 14. mai NJ-Forum er Norges Juristforbunds åpne samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er NJ-Forum informasjonsrådgiver er Norges Juristforbunds Knut Natvig åpne kn@jus.no. samfunnspolitiske arena. Med ulike typer arrangementer skal forumet belyse og skape debatt om samfunnsjuridiske problemstillinger. Kontaktperson er informasjonsrådgiver Knut Natvig, kn@jus.not

5 Prisvinnende gatejurister må være bevisste på ikke å bli «nok et kontor» Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 28. april. Teknisk produksjon: Juryen for Juristforbundets rettssikkerhetspris, tildelte i år prisen til rettshjelpstiltaket Gatejuristen. Helt fortjent. Vi gratulerer. Det var Gatejuristens grunnlegger Cathrine Moksness som mottok prisen på vegne av organisasjonen. Hun fortalte at alle de frivillige som jobber i Gatejuristen var svært stolte over denne anerkjennelsen fra det juridiske miljøet. et intervju i denne utgaven av Juristkontakt etterlyser Moksness en større I forutsigbarhet for virksomheten. Hvert år må nemlig Gatejuristen vente spent på om de er tilgodesett på offentlige budsjetter. Finansieringen må bli fastere. Dessuten er det behov for å øke den fast ansatte bemanningen, sier hun. Årsaken er at Gatejuristen må bruke mye tid på å kvalitetssikre de frivillige juristene, forklarer Moksness. Det har vi forståelse for. Men dersom organisasjonen vokser, er det også en fare for å bli nok et byråkratisk kontor. Derfor er det bra å høre at frivilligheten skal være det grunnleggende i virksomheten også i framtiden. For det er det, og den oppsøkende virksomheten, som gjør arbeidet unikt. Det er kjernen av det vi driver med. Poenget med å bli noe sterkere administrativt, er nettopp å styrke frivilligheten. Flere ansatte gir flere frivillige, sier Moksness. Det er et prinsipp vi håper det blir holdt fast ved. Da får Gatejuristen en god framtid. Det er også viktig at man har gode vilkår for frivillighet. Potensialet er langt fra tatt ut, mener Gatejuristen. Gode tiltak som kan drukne i et stort byråkratisk sluk, var også oppe i diskusjonen under Juristforbundets årskonferanse. Temaet var rettshjelp, og debatten tok utgangspunkt i Justisdepartementets varslede rettshjelpsmelding. Skal fri rettshjelp utføres hovedsakelig av det offentlige, var blant spørsmålene. Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er behov for mer rettshjelp. Uten å ville mene noe om framtidig organisering, sier han likevel at byråkratiet har sine gode sider, men det har en egen evne til å vokse og vokse. Spørsmålet er om vi skal etablere enda en byråkratisk ordning. Debatten viser at advokatene kommer til å gå knallhardt ut mot et eventuelt forslag om offentlig monopol på fritt rettsråd. De peker på uavhengigheten og rettssikkerheten. Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet, kunne ikke love at det var utelukket. Jeg kan ikke love at det ikke kommer forslag om monopol på fritt rettsråd. Vi vil ikke låse oss på noen måte. Ingen i politisk ledelse i Justisdepartementet har bestemt seg, sa hun. Leder av Advokatforeningen, Anders Ryssdal, sier at Advokatforeningen er svært spent på den kommende rettshjelpmeldingen som er varslet i desember. Det er det all grunn til å være, og uavhengighet blir et viktig stikkord. Nå er det viktig at debatten rundt fremtiden for fri rettshjelp kommer i gang. Temaet er viktig. Både Gatejuristen, advokater og ombud er på banen, men ikke så mange har fått med seg at noe er på gang. Som byombud for Kristiansand Kim Henrik Gronert sa det: Jeg vet ikke om særlig mange har fått med seg at det arbeides med en slik Stortingsmelding jeg har jo knapt fått det med meg selv. Utgiver: Norges Juristforbund Redaksjonen avsluttet 1. april 2008 Forsidefoto: Erik Sundt Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Direktøren med statens korteste åremål 6

7 Uten noen tidligere erfaring fra politiet, kom hun susende inn fra sidelinja som politimester i Oslo. Det var i Overraskelsen var mindre da hun seks år seinere fikk kommandoposten i det nyopp rettede Politidirektoratet. Her skal Ingelin Christine Killengreen sørge for koordinering av politidistriktenes bemanning og pengebruk, uten den politiske føringen som ligger i en departemental saksbehandling. Helt uten skjær i sjøen er ikke en slik navigering, men sett utenfra flyter skuta fortsatt, og tilsynelatende uten store skader. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Erik Sundt Politidirektoratet holder hus i etasjene over Sentrum politistasjon på tomta til det gamle Tukthuset. Aller øverst troner direktøren i et spisst hjørnekontor med oversikt over gamle Møllergata 19 og bak der, høyblokka i regjeringskvartalet. Hun kan vinke til Justisministeren når det passer seg slik. I første etasje er hun også representert. Der står mesteruniformen hennes utstilt i glassmonter tett inntil Willy Hauglis gamle kledebon. Begge uniformene er like nøkterne. Ja, selv en spansk togbetjent har mer gull enn hva norsk nøkternhet tillater for en politimesters pontifikalier. Du fikk fornyet åremålet med tre nye år, høsten Dette må da være den korteste åremålsperioden i staten? Det har du rett i. Det vanlige er seks pluss seks år, med unntak for enkelte ombudsstillinger. For mitt vedkommende er det altså seks pluss tre år, uten mulighet for forlengelse. Hadde departementet så liten tiltro til dine evner som direktør, at det måtte innføre den slags begrensninger? Opprettelsen av direktoratet var resultatet av flere tiår med diskusjon. Og det var viktig for Stortinget at man sikret en løpende og politisk kontroll med det nye direktoratet slik at det ikke skulle utvikle seg til en stat i staten. Det var nok også grunnen til at man begrenset politidirektørens tjenestetid i forhold til hva som ellers er vanlig for denne typen stillinger, sier Killengreen. Etterfulgte Jern-Willy Hun benekter bestemt at hun allerede har begynt å planlegge livet post direktoratum: Denne jobben krever hundre prosent konsentrasjon hele tiden. Ofte er arbeidsdagen tolv timer eller mer, og jeg er fortsatt veldig opptatt av å lede direktoratet på en skikkelig måte. Jeg har derfor ikke tenkt på hva jeg skal finne på når åremålet går ut. Jeg har en retrettstilling i departementet, men jeg er ikke moden for å trekke meg tilbake til en stilling som rådgiver for å drive med utredning. Jeg ønsker fortsatt å være i en utfordrende stilling der det skjer mye, sier hun. Ingelin Killengreen ble ansatt i justisdepartementet som nyutdannet jurist. Bortsett fra det tradisjonelle året som dommerfullmektig, holdt hun seg da også i de departementale korridorene i 22 år, hvorav knapt ett år som departementsråd, før utnevnelsen til politimester i Oslo i Tar man ikke signalene, får man heller ikke tillit hos egen statsråd eller i regjeringen Hun etterfulgte Willy Haugli, kalt Jern-Willy, og som mange mente var et råskinn. At politikerne ønsket en annen lederstil ved landets største politidistrikt, var uttalt. Og en annen lederstil fikk de. Det var nesten så man ikke trodde sine egne ører da Blitzere og andre demonstranter plutselig ble omtalt som folk. Hvordan opplevde du å komme som mester, uten politibakgrunn og dessuten som kvinne? Internt i politiet var det ingen problemer. Jeg var tydelig på hva jeg selv kunne, at jeg hadde juridisk bakgrunn og ikke politifaglig kompetanse. Jeg ga også uttrykk for at jeg hadde stor respekt for den politifaglige kunnskapen som fantes i etaten, og jeg forsøkte å knytte til meg sterke folk med stor kunnskap. Det er lett å være verdensmester når man kommer som nyutnevnt sjef i en organisasjon. Det var jeg bevisst på at jeg ikke skulle være. Det er mulig jeg er ufølsom for slikt, men jeg registrerte altså bare en åpen interesse for hva jeg kunne, og hva jeg hadde å bidra med. Da det gjaldt mediene var imidlertid situasjonen en annen. Der ble det veldig fokusert på at jeg var kvinne. Blant annet ble det stadig beskrevet hvordan jeg tok meg ut i uniform, mens andre som var til stede på de ulike arrangementene ble referert ut fra hva de mente og sa, forteller Killengreen. Instruksene må være omforent At hun skulle ende opp som den første direktøren for det nyopprettede politidirektoratet, slo neppe noen med forbauselse. Som politimester i Oslo hadde hun selv hatt en viss innflytelse på utformingen av det nye direktoratet. Riksadvokaten er øverste påtaleansvarlig. Vi har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) med vide fullmakter. Det er Kripos, UP og Økokrim. Er direktoratet blitt det verktøyet man ønsket, eller har det bare bidratt til enda flere kokker og mer søl? Når det gjelder forholdet til PST har vi veldig klart atskilte områder. Politidirektoratet har det øverste ansvaret for «det alminnelige» politiet mens PST har ansvar for et klart avgrenset område. Sett fra innsiden er det et ryddig forhold til så vel PST som riksadvokaten, men jeg kan se at rollefordelingen fra utsiden kan virke mindre oversiktelig. Det skal innrømmes at det finnes noen gråsoner som krever en ryddig dialog, særlig mellom riksadvokaten og Politidirektoratet, for at politimesterne ikke skal få motstridende signaler, sier Killengreen. Hun forteller at Justisdepartementet i utgangspunktet gir noen føringer som det så er opp til riksadvokaten og politidirektøren å samordne, og at alle instrukser ut til politimesterne så langt har vært omforent. Slik må det også være. Skulle det oppstå en situasjon der riksadvokaten 7

8 Det som for minoritetsgrupper kan oppleves som rasisme fra politiets side, trenger ikke være det og politidirektøren ikke blir enige, må saken bringes inn for departementet. Tyder ikke dette på at selve organisasjonsformen er personavhengig for å fungere tilfredsstillende? Det kan nok ligge et motsetningsforhold i selve organiseringen, og det er heller ingen tvil om at god kjemi mellom to ledere gjør forholdene mye enklere. Ikke bare i politiet, men også der, blir det lagt større vekt på ledelse, samhandling og at man følger spillereglene. Og tar man ikke signalene, får man heller ikke tillit hos egen statsråd eller i regjeringen, og da er det ikke lett å fortsette som leder. Sterkere faglig styring Har direktoratet svart til forventningene? Jeg mener det har gjort det. Dette er en organisasjon som hele tiden er i endring, men direktoratet som sådan har gitt en mye sterkere faglig styring av politiet. Hva er det et direktorat kan få til som ikke et departement kan klare? Et eksempel er kampen mot organisert kriminalitet. Der må vi gi helt klare signaler som det kan være vanskelig å gjø- Lettvint kritikk av politiet BI professor Petter Gottschalk har gjennomført en studie av politiets etterforskningsmetoder. Han konkluderer med at politiet ikke nødvendigvis trenger flere folk, men at det må utnytte den kunnskapen som allerede finnes i etaten. Har han rett i dette? Gottschalk vet åpenbart ikke hva som foregår innen politiet. Han slår inn åpne dører. Vi har for lengst satt i verk strategier som er kunnskaps- og problemre i et departement. Metodeutvikling og strategisk planlegging er også vanskelig å få til innenfor en departemental struktur. Et direktorat kan prioritere og mene noe på et faglig grunnlag, mens et departement mener noe som sekretariat for den politiske ledelsen. Apropos organisert kriminalitet. To uttalelser du kom med for noen år siden om Princ Dobroshi ble av Oslo Tingrett erklært «døde og maktesløse». Du hadde kalt vedkommende en leder av tung, organisert kriminalitet i et fjernsynsprogram. Og selv om du ble frifunnet for kravet om erstatning, måtte du betale Dobroshis saksomkostninger på kroner. Hvordan opplevde du å få en slik dom mot deg? Jeg syntes det var urimelig, og det mener jeg fortsatt. At det ble inngått forlik før saken kom opp for lagmannsretten, ble betegnende nok ikke nevnt i mediene. Forliket innebar at dommen fra tingretten ble opphevet, og at Dobroshi betalte sine egne saksomkostninger, sier Killengreen, og hører jeg kanskje et snev av triumf i røsten? Lommemannen, øst-europeiske kjeltringer på tyveriraid, hasjplantasjer og kataloghaier - ville ikke etterforskningen blitt mer effektiv hvis den hadde vært sentralisert? Nå er det bare riksadvokaten som kan bestemme en sentralisert etterforskning. At hvert politidistrikt jobber med sine egne saker og synes det er vanskelig å bruke sine begrensede ressurser på grenseoverskridende saker fra andre distrikter er forståelig. Dette er en av de problemstillingene vi ser på. Det skal lønne seg å jobbe over grensene. Som de fleste blir også politiet gjerne styrt av mål som kan tallfestes, og som indikerer effektivitet. Derfor er parametere som saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanser greie størrelser å forholde seg 8

9 orientert. Og i distriktene holder man på med å analysere behovene til befolkningen. Vi har også datasystemet Indicia der vi samkjører de store og tunge straffesakene. Vi gjør altså mye av det Gottschalk etterlyser, sier Killengreen. Hun mener en del av kritikken mot politiet på dette feltet er for lettvint, men at politiet i utgangspunktet er åpne for forskere som kommer utenfra, og som kan bidra til å avdekke hva som ikke fungerer, og hva som kan gjøres bedre. Vi hilser velkommen så vel metodeforskning som undersøkelser av kvaliteten på det arbeidet vi utfører. Ja, mer enn det. Vi betaler for slik forskning. Dessuten har vi en egen forskningsavdeling ved Politihøgskolen som også har et kritisk blikk på hva vi driver med, sier Killengreen. Politidirektøren kan fortelle at de har engasjert forsker Ragnhild Sollund til å undersøke om politiet opptrer rasistisk i sitt arbeid. Hun nevner også professor Liv Finstad som har skrevet boken Politiblikket en kritisk gjennomgang av polititjenesten. Hun understreker at dette er to av flere eksempler på forsking som er nødvendig for at politiet skal utvikle seg i riktig retning. Samme Finstad er for øvrig å se om det er behov for endringer i instruksene, eller om de er et resultat av systemsvikt. Politimesterne får tilbakemelding om direktoratets vurdering av sakene, og hver politimester har plikt til å følge opp de sakene der deres tjenestefolk er innblandet i kritikkverdige forhold, sier Killengreen. Hun gir uttrykk for en viss bekymring over at enkelte kriminelle miljøer svarer med motanmeldelser med en gang politiet begynner å pirke borti disse miljøene. Dermed må politiet bruke flere tjenestefolk på slike saker, noe som er ressurskrevende. Her er det imidlertid snakk om å ta vare på egne tjenestefolk, noe vi selvsagt også må gjøre, sier Killengreen. Hvor ubehagelig er Obiora-saken for politiet? Skal politiet gjør en god jobb er vi avhengig av tillit i befolkningen. På alle målinger så langt har politiet ligget øverst på skalaen. Men tilliten er skjør, og vi må hele tiden gjøre oss fortjent til den. Vi er bekymret for virkningen av Obiora-saken, men jeg vil samtidig understreke at saken er tatt meget alvorlig, og at det allerede har ført til endringer i opplæring og ramoppnevnt av justisminister Storberget til å lede utvalget som skal evaluere Spesialenheten for politisaker og den administrative klageordningen i politiet. Det som for minoritetsgrupper kan oppleves som rasisme fra politiets side, trenger ikke være det. Det er likevel viktig å ta inn over seg at enkelte metoder kan oppleves slik. For eksempel vil en trenet politikvinne eller mann se når noe i situasjonen ikke stemmer, og derfor gå rett på det som er irregulært fordi erfaringene har vist at dette kan tyde på kriminalitet. Det må politiet fortsette med, men vi må bli flinkere til å forklare hvorfor vi handler som vi gjør. Bare ved å være åpen om hva vi gjør og ved å erkjenne feil og gjøre noe med dem, kan vi opprettholde tilliten i befolkningen. Kriminelle svarer med motanmeldelser En ting er at anmeldelser av politifolk etterforskes av Spesialenheten, men hva gjør politiet selv internt for å rydde opp i uønskede holdninger og atferd? Alle saker som behandles av Spesialenheten blir sendt over til direktoratet. Her blir samtlige saker gått igjennom for Det blir fortsatt forventet at vi skal trøste gamle damer og hente katter ned fra trærne 9

10 mer for pågripelser, sier Killengreen. Hun mener for øvrig at politiet må være forberedt på et stadig sterkere kritisk lys fra befolkningen. Antall anmeldelser mot politiet må sees i sammenheng med at publikum er bevisst på sine rettigheter og anmelder det de mener er kritikkverdig, eller rett og slett ikke er godt nok. Synlig der noe skjer Hvordan påvirker kunnskapssamfunnet politiets arbeid for øvrig? Det krever spesialisering. Vi må ha kompetanse i distriktene, og det innebærer at de ansatte der må spesialisere seg. Der vi står overfor kriminelle med store kunnskaper om datateknologi, avlytting og hvitvasking av penger, kreves det mer enn utdanningen som gis ved det treårige studiet på Politihøgskolen for å kunne håndtere. En annen side ved utviklingen er at vi har hovedprioriteringene våre på ytterkantene - hverdagskriminaliteten som krever generalistene, og den grove og til dels organiserte kriminaliteten, som krever spesialistene. Kort sagt kan man spørre om vi er på vei til å forskreve oss. Det blir fortsatt forventet at vi skal trøste gamle damer og hente katter ned fra trærne. Samtidig krever politikerne spesialteam som kan drive spesialetterforskning på stadig flere områder. Det er utfordring å få til en riktig balanse med begrensede ressurser, sier Killengreen. Hun mener det er et dillemma for politiet at publikum forventer at politiet skal være til stede over alt. I Solund i Sogn og Fjordane ble det registrert åtte anmeldelser i hele Likevel har stedet et fullt bemannet lensmannskontor. Det er også et problem å rekruttere polititjenestemenn til lensmannskontorer der det skjer så lite, og hvor hovedutfordringen er å være tilstede hvis noe skjer, snarere enn når noe skjer. Både publikum og vi ønsker et mer synlig politi, men det må være et visst tilfang på oppgaver for at vi skal være til stede. Målet er at vi skal være synlig der noe skjer, når det skjer. Jeg skjønner at folk synes det er trygt og godt å ha et lensmannskontor som er åpent hele tiden, men når kontoret får ett besøk på en uke, og det dessuten er en som har gått feil, da må vi spørre oss selv om vi har den optimale organisering og oppgaveløsning. Hva med å overføre oppgaver til de kontorene som har lite å gjøre? Det er en av de problemstillingene vi ser på. Vi ønsker at publikum skal få hjelp når de har behov for det, men det innebærer ikke nødvendigvis at de skal kunne søke om pass på natta mellom fredag og lørdag. Og det er en utfordring at den reelle trygghet ikke alltid er i samsvar med den følte trygghet. Det er for eksempel et tankekors at eldre mennesker i Oslo er redde for å bli ranet, mens unge menn, som oftest blir utsatt for ran, føler seg trygge, slår Killengreen fast. Gir vitnebeskyttelse I løpet av samtalen trekker hun flere ganger fram hensynet til pårørende og ofrene for kriminalitet som et forholdsvis nytt, og tidkrevende satsningsområde. Å fange tyver er fortsatt en prioritert oppgave. Ofrene, for eksempel for menneskehandel, utgjør imidlertid en sentral del av politiets arbeid med slike saker. Det kan ikke være lett for politiet å få tillit blant ofrene for menneskehandel, når disse blir sendt ut av landet og tilbake til hjemstedet etter å ha stått fram og vitnet mot bakmennene? Jeg ser at det kan være vanskelig når disse kvinnene har hjulpet til med å oppklare en slik sak. Har ikke norsk politi et system med vitnebeskyttelse? Vi har et eget vitnebeskyttelsesprogram der vi samarbeider med flere andre etater. I spørsmål om utvisning fra Norge er det imidlertid UNE som har det siste ordet, selv om politiets anbefalinger bør veie tungt. Så her er politiet og UDI/UNE på kollisjonskurs? Dette er vanskelige saker og det er nok for enkelt å si det slik. Men du sikter nok til en spesiell sak der enkelte i politiet skulle ønske at de kunne tilby opphold for den aktuelle kvinnen. Mange advarte mot virkningene av Schengen-samarbeidet med blant annet åpne grenser innenfor Schengen-området. Hvordan ser politiet på at det stadig utviser utlendinger, som kan snu på flyplassen i hjemlandet, og så reise uhindret tilbake til Norge igjen? For det første har vi aldri fått så mye informasjon om norske kriminelle fra utlandet, som vi gjør i dag. For det andre er grensen mot Sverige så åpen at alle som vil, kan ta seg inn i landet. Men det er klare utfordringer i det å ha åpne grenser innenfor Europa. Schengen-samarbeidet og EU-direktivene gir også norsk politi overvåkningsmuligheter de ellers ikke ville hatt? Schengen-samarbeidet og Europol gir oss muligheter for et helt nødvendig internasjonalt samarbeid i kampen mot grenseoverskridende kriminalitet. Samtidig har Stortinget gitt oss adgang til å benytte nye metoder som kommunikasjonskontroll og i enkelte grove tilfeller romavlytting. Politiets metoder skal og må være begrenset av strenge krav til rettssikkerhet og personvern. De mulighetene vi nå har fått må derfor brukes aktivt, men med forstand. Stiller store krav til medarbeiderne Hvordan er forresten forholdet til private vaktselskaper og vektere? Tidligere hadde vi vaktmestere i leiegårdene og konduktører på buss og trikk. Disse fungerte på mange måter også som vektere. At vaktselskapene kommer inn og fyller dette tomrommet, er uproblematisk. At de patruljerer i bybildet med håndjern i beltet, og med uniformer som til forveksling ligner politiets, synes jeg derimot er et problem. Det er dessuten et tankekors at disse vekterne er til stede til en hver tid, mens uniformert politi ikke er synlig. Her har både politikere og politiledere en utfordring. Har du som politidirektør selv opplevd utrygghet ved ikke å ha polititjenestefolk i nærheten? Jeg har jo den fordelen at jeg lettere får hjelp fra politiet enn folk flest. Med et synlig ansikt som leder av norsk politi, er det en del ubehagelige episoder. Det må jeg leve med så lenge jeg har denne jobben. Da har du kanskje andre interesser enn å oppsøke brune serveringssteder? Jeg leser mye. Helst kriminalromaner? Bare i påsken. Dessuten er jeg svært glad i musikk. Hvordan tror du medarbeiderne ser på deg som leder? Tja,..Killengreen drar på det, før hun bestemmer seg: At jeg er en sterk og tydelig person. At jeg stiller store krav til medarbeiderne både i direktoratet og i hele politiet, men jeg tror de vil si at jeg har respekt og føler stor omsorg for dem. 10

11 Redaktøren av fagbladet til polititjenestemennene mener du favoriserer dine egne? Det faller på sin egen urimelighet. Det er Kongen i statsråd som utnevner politimestere. Og det er offentlig og åpen kunngjøring av embetene. Det er nok flere enn meg som har moret seg litt over den uttalelsen. Han kan tross alt ikke mene at jeg styrer Kongen og regjeringen. Jeg har lagt stor vekt på ikke å ha å ha personlige omgangsvenner i etaten, og jeg har ingen «egne» å beskytte. Men jeg vil ha den beste til enhver jobb. Det synspunktet deler toppledelsen i direktoratet, og det formidler vi videre til Justisdepartementet slik det er forventet av oss, sier Ingelin Killengreen. Som om halvannet år altså må henge bort uniformen. Trolig havner den også i første etasje, men sannsynligvis uten å måtte dele monter og møll med andre. Hun er tross alt den første politidirektøren i moderne tid. Det må være et visst tilfang på oppgaver for at vi skal være til stede 11

12 Siden sist NJ-P leder heter Henry Tengelsen I forrige utgave av Juristkontakt ble dessverre leder av Norges Juristforbund seksjon Privat (NJ-P) gitt feil navn i artikkelen om overtidsarbeid og advokatfullmektiger på heter Henry Tengelsen. Juristkontakt beklager feilen. Også Haugesund med på Juristdagen Koordinator for Juristdagen i Haugesund merksom på at vestlandsbyen arrangerer Juristdagen også i år. Haugesund var nemlig ikke nevnt i Juristkontakts sak om Juristdagen. Haugesund skal arrangere Juristdagen den 6. september og oppfordrer flest mulig til å slutte opp om dette arrangementet. Haugesund var med på Juristdagen for første gang i fjor og vi som var koordinatorer den gang har gitt klar beskjed at dette er noe vi vil være med på igjen, sier Burman. NAV brukte sharialoven Den norske separasjonen var i full gang, men den somaliske kvinnen hadde ikke fått islamsk skilsmisse av ektemannen. Derfor nektet NAV henne overgangsstønad. I ettertid har NAV innrømmet feil og ryddet opp i saken. Det er første gang jeg har sett norske myndigheter legge sharialoven til grunn for å fatte et vedtak, sier kvinnens advokat, Randi Spydevold til Aftenposten. Hun trodde først det var snakk om en misforståelse fra NAVs side, men selv etter at hun tok kontakt, fastholdt de at kvinnen ikke hadde krav på stønad. NAV har gjennomgått saken på nytt, og innrømmer at det har skjedd en feil. Vi benytter ikke kriterier knyttet til muslimsk rett. Når man søker om overgangsstønad så er det knyttet til folketrygdloven. Den forholder seg til at man er skilt etter norsk lovgivning og alene om omsorgen for barnet, sier divisjonsdirektør for pensjon og ytelser i Arbeids- og velferdsdirektoratet Hilde Olsen. Fordi ektemannen ikke har samtykket til skilsmisse, har kvinnen ikke fått dette fra imamer i Oslo. Hun har dermed ikke fått en religiøs skilsmisse. Danske dommere jobber ekstra for 44 millioner ved siden av sin normale lønn. Sidegjøremålene dreier seg om undervisning, forfattervirksomhet og voldgiftssaker, skriver Berlingske Tidende. Den gruppen dommere som tjener mest på på ekstrajobber. Men sammenliknet med året før, er dommernes inntjening på sidegjøremål mernes sidegjøremål har de siste årene blitt debattert i Danmark, og det har kommet utredninger fra landets riksrevisjon samt blitt nedsatt en arbeidsgruppe i justisdepartementet. Det danske Folketinget vedtok i fjor et tak på dommeres sidegjøremål, og etter en overgangsperiode skal dommernes ekstrainntekter i framtiden utgjøre høyst halvparten av den faste lønnen, skriver Berlingske Tidende. Ombud: Ambulansefolk diskriminerte Helserådet mente det ikke forelå rasisme, men ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet ble Ali Farah likevel diskriminert av ambulansepersonellet som kom til Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer. Etnisitet hadde betydning for den dårlige behandlingen Ali Farah fikk av ambulansepersonellet, sier fungerende likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo. Mens ambulansepersonellet diskriminerte, gjorde ikke politiet det, ifølge ombudet. Vil ha færre uavhengige stillinger I dag er både ledende stillinger og såkalt særlig uavhengige stillinger unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelse om arbeidstid. I påsken gikk høringsfristen ut for et nytt lovforslag for de særlig uavhengige stillingene. Hvis forslaget blir vedtatt, må hver enkelt stilling vurderes. I tillegg må det inngås skriftlig avtale mellom arbeidstager og arbeidsgiver om arbeidstid. Begrepet «særlig uavhengig stilling» er vagt, og vi vet at det misbrukes mye, sier Tove Storrødvann (bildet), generalsekretær i Akademikerne til Aftenposten. Når man blir ansatt, diskuterer man arbeidsområder og lønn, men sjelden arbeidstid. Men forskning viser at for mye jobbing over tid fører til sykdom. En lov vil tvinge frem forhandlinger, så man må diskutere seg frem til den beste løsningen for hver enkelt arbeidstager, sier hun. NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Abelia, har gått sterkt ut mot det nye lovforslaget, og mener at en innskjerping vil gi mer administrasjon. Ombud: Lovbrudd å lønne sykepleiere lavere enn ingeniører Harstad kommune bryter likestillingsloven når de lønner to avdelingssykepleiere lavere enn kommunens avdelingsingeniører. Det mener Likestillings- og diskrimineringsombudet i en uttalelse. Dette bør få stor betydning for andre kommuner og hvordan man lønner personer i mellomlederstillinger, sier fungerende Likestillings- og diskrimineringsombud Ingeborg Grimsmo. PST hadde ikke råd spaning Ifølge Dagbladet måtte PST stanse spaningen på den terrortiltalte mannen samme natt han er tiltalt for å ha skutt sytten skudd mot et hus i Asker. Det var bestemt at man ikke tok seg råd til å overvåke mannen denne natten, skriver Dagbladet. Det er helt utrolig at de skjærer ned på overvåkingen nattetid. Det er jo da disse menneskene er ute, sier en politikilde til Dagbladet. En og en halv måned senere, mistet PST nok en gang kontrollen på mannen om natten. Agen- i veggen til synagogen i Bergstien i Oslo. Mannen er tiltalt for begge disse skyteepisodene og for å ha planlagt terroraksjoner mot den amerikanske og den israelske ambassaden. 12

13 Skattejurister med nytt styre USAs høyesterett kritiserer Bush for å ha hørt på Haagdomstolen ICJ USAs president George W. Bush skulle ikke ha beordret delstaten Texas til å rette seg etter en avgjørelse i Haag-domstolen ICJ. Det mener USAs høyesterett med seks mot tre stemmer. ICJ ba om dre mexicanere i amerikanske fengsler måtte delstater om å gjennomgå sakene med tanke på å finne ut om de dødsdømtes rettigheter var blitt krenket. Men Høyesterettsjustitiarius John Roberts sier i en begrunnelse at Bush ikke kan kreve dette og på den måten se bort fra delstatenes egne rettsregler og lovgiving. Medellin ble nektet kontakt med mexicanske representanter etter at han ble arrestert i Texas for voldtekt og drap, og ICJ fant at saken måtte gjenopptas fordi Wien-konvensjonen fastslår retten til å ha samtale med representanter for hjemlandet, skriver VG. Skatteetatens juristforening har fått nytt styre. I mars var de samlet til styremøte i Oslo. F.v. Hans Martin Asheim, Åse Brenden, Aud Miriam Vestmoen Hemnes, Lars Lanes Østby, Eline Cecilie Ilner, Tollef Jahren, Anne Therese Tuft Lie, Jacob W. Lindegaard, Nina Haug Johansen og Bjørn Linde. Roar Thun Wægger og Guro Letnes var ikke tilstede for bildet. Aasland vil kjønnskvotere vitenskapelige stillinger Forskningsminister Tora Aasland (SV) vil kjønnskvotere kvinnelige professorer og forskere. Statsråden tror øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner vil øke kvinneandelen. Jurister i Skatteetaten opp kroner i lønn for å slutte Jurister i det offentlige er ettertraktede på arbeidsmarkedet. I Kristensen notere seg en sluttpro- oppgang på rundt halvannet prosentpoeng siden jeg vurdert å begynne i det private, sier Asbjørn Gjerde Lund (bildet), leder for Norges Juristforbund Staten og prosjektleder i Skatteetaten. Han forteller om en voldsom pågang fra advokatfirmaene for å sikre seg skattejurister. Lønn blir ofte et avgjørende argument. Når man går opp rundt klart at det blir fristende for mange, sier han. Nå har skatteetaten inngått en avtale med Handelshøyskolen BI for å kunne tilby sine ansatte et treårig masterstudium i skatterett ved siden av jobbe. Samtlige som får et tilbud vil måtte knytte seg til etaten for en viss periode. Det er snakk om å øremerke midlertidige stillinger, fordi kjønnskvotering til faste stillinger er forbudt etter EUs regler. Menn har fått de stillingene som også kvinner har vært kvalifisert til og burde hatt, så her er det bare snakk om å gjøre opp en gammel urett, og en urettferdighet som kvinner har vært offer for alt for lenge, sier Aasland til NRK. Norsk Studentunion (NSU) er meget fornøyde med forslaget. Det er grovt fravær av kjønnsbalanse ved universiteter og høyskoler i Norge. Regjeringen følger her opp sentrale forslag fra studentene, sier NSU-leder Per Anders Langerød. Juristkontakt for bare noen tiår siden år siden «Avisen Nationen erklærer i en overskrift at «Juristveldet brer seg i Landbruksdepartementet». Dette er helt misvisende. Utviklingen har i dette departement som i regjeringskontorene ellers gått i retning av å avvikle det gamle juristvelde. Nationens tendens karakteriseres ved setningen «det får være grenser for juristterror, og grensen synes for lengst å være nådd i Landbruksdepartementet». Det bør også være grenser for juristhets.» (Juristforbundet om artikkel i Nationen) 30 år siden «Politiske og usaklige oppsigelser hører til dagens orden. Mot dette reises det til kamp rundt om på landets arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven har måttet gi innrømmelser til denne motstanden. Forbedringene er som vi har sett, hovedsaklig av prosessuell art.» (Cand. jur. Harald Stabell oppsummerer om arbeidsmiljøloven og oppsigelsesvernet) 20 år siden «Personen som leder bruket har mest å si. Han vi har er helt topp. Viser all mulig respekt og gode følelser overfor oss. Kaster gjerne skjorta og blir med oss på f.eks gulrotplukking. Det er hva jeg vil kalle en moderne sjef.» (Innsatte «Ronny» om soning på den åpne soningsanstalten Leira) 10 år siden «Verden begynner etter hvert å innse at årtusenskiftet ikke barer er et spørsmål om valg av champagne og om hvordan festen skal organiseres. Mange av de datasystemer og mikroprosessorer vi har gjort oss avhengige av, skjuler tidsinnstilte bomber: De er ikke i stand til å håndtere overgangen til et nytt århundre. De fleste av bombene som man ikke har klart (Professor dr. juris Olav Torvund spør «Hvem har ansvaret for år 2000») 13

14 Siden sist Protest mot statens PR-strategi: Voksende korrupsjonsproblem, mener redaktør Nylig stod to spalter tomme i avisen Klassekampen, bortsett fra en forklaring der redaktør Bjørgulv Braanen protesterte mot at myndighetene målbevisst lekker saker til enkeltmedier. Bakgrunnen var Mannspanelets innstilling. Braanen mener statlige pr-rådgivere sørget for at konklusjonene ble servert Aftenposten og NRK på forhånd. Private bedrifter får gjøre som de vil, men offentlig myndighet må behandle alle medier og borgere likt, sier Braanen til Journalisten. Han mener den samme forskjellsbehandlingen foregikk da Voldtektsutvalgets rapport ble lagt fram i januar. Utvalgsleder Rita Sletner og justisminister Knut Storberget (Ap) stilte opp i VG dagen før innstillingen skulle presenteres. Nasjonal transportplan ble ifølge fem fagbladredaktører lekket til NRK samme måned. Redaktørene mener det er et hevdvunnet prinsipp at offentlig informasjon skal formidles til alle medier. Hvis godbiter eller nyheter som er egnet til å profilere statsråden deles ut selektivt, er det rimelig å anta at man velger medier der man regner med god behandling. I neste omgang vet mediene at hvis de leverer som forventet, får de mer, sier Braanen. Vil stenge nettsted om cannabis Norsk Narkotikapolitiforening uttaler til Verdens Gang at de ønsker å stenge norske nettsteder som har bruksanvisninger for hvordan cannabis dyrkes frem. Norsk Cannabisforum driver et slikt nettsted, og ifølge forumet er det flere enn tre tusen brukere av nettstedet. Vi ser med gru på at krefter ønsker å legge ned et viktig nettsamfunn som bestreber seg på å formidle sannferdig og nyansert informasjon om de mangfoldige sidene av Norges mest brukte ulovlige rusmiddel. Vi fraråder slik krenking av ytringsfriheten, skriver cannabisorganisasjonen i en pressemelding. Vårt forums eksistens og virke er tatt opp med kriminologprofessorene Hedda Giertsen, Helge Hvaal og Nils Christie. De mente det vil bli et ramaskrik dersom forumet nedlegges og viste til grunnleggende prinsipper i ytringsfriheten, heter det i pressemeldingen. Varsler mobilisering mot Stjernø-utvalgets forslag Stjernø-utvalgets forslag om enhetlig ledelse og ekstern styreleder er illevarslende for akademia, mener jussprofessor Henning Jakhelln (bildet). Han sier det ikke har oppstått nye momenter siden å legge om styrings- og ledelsesmodellen ved universitetene. Den gang led daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H) nederlag i Stortinget. Stjernøutvalgets rapport, som for tiden er på høring, foreslår noen av de samme lovendringene på nytt blant annet enhetlig ledelse og ekstern styreleder, skriver Forskerforum. Jakhelln mener at forslagene bærer preg av ren omkamp. Han varsler at nettverket Vox Academica, som kjempet mobilisere igjen. Jussprofessor Jan Fridhtjof Bernt er også kritisk til en strategipreget administrativ ledelse av universitetene. En ledelse med hovedfokus på en bedriftspreget institusjonsstrategi vil lett ha et utenfra-perspektiv på forskningen og utdanningen, noe som hemmer utviklingen av fagene. Det blir helt galt hvis forskningen styres ovenfra, ut fra byråkratiske og institusjonspolitiske prioriteringer, og ikke nedenfra, der faglig kvalitet og nye perspektiver skapes, mener Bernt. Kriminell gjeng kunne styre opptøyer i København Kriminelle gjengledere i Black Cobra ringte rundt for å stoppe opptøyene i København da de ble lei av påfunnene til yngre innvandrerungdommer. Dermed bidro medlemmene i en av Danmarks største og mest fryktede kriminelle gjenger til å roe gemyttene da bilbrenning og hærverk spredte seg som en epidemi i landet tidligere i år, skriver Dagbladet.no. Beskjeden til innvandrerungdommene var klar: Opptøyene må stanses, de har tiltrukket seg så mye politi at det ødelegger for narkosalget i flere områder. Ifølge Berlingske Tidende viser politiets telefonavlytting av banden Black Cobra at sentrale gjengmedlemmer ringte rundt til flere ungdommer i Kalundborg, Greve og Hundige på Sjælland - noen av de hardest rammede stedene. De store har respekt i miljøet på grunn av posisjonen deres. Da de unge hadde fått pleiet identiteten sin i noen dager ved å komme på tv, gadd ikke de voksne gjengmedlemmene å leke lenger. Det at det var økt fokus fra politiets side gjorde kriminaliteten deres vanskeligere, sier Kim Kliver ved Rigspolitiets nasjonale etterforskningssenter til Berlingske Tidende. Ikke amerikanske tilstander Det er flere politianmeldelser per innbygger i Oslo enn i New York. Dagbladet.no har sett på anmeldelsesstatistikk per innbygger, og sammenliknet Oslo med blant annet New York. - nesten en av ti Osloinnbyggere leverte anmeldelse etter å ha blitt frastjålet noe. Antall gro- - Vinningsforbrytelser skjer dobbelt så ofte i Oslo som i det nest verste fylket, som i fjor var Østfold. I andre enden av skalaen er Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, med henholds- - gen i hovedstaden, går vinningskriminaliteten ned på landsbasis totalt sett. Bare Høyesterett har baller Borgarting lagmannsrett ga skattemyndighetene medhold, og Odd Reitans sønner Ole Robert og Kjell Magnus ble dømt til å kroner i arveavgift etter en transaksjon anker arvesaken til Høyesterett. For å være ærlig så tror jeg bare det er Høyesterett som har baller nok til å stå imot statsforvaltningen i en så stor sak, sier Reitan til adressa.no. 14

15 Ventetid på DNA-prøver men politiet får ikke bruke privat lab I fjor omtalte Juristkontakt det private DNA-laboratoriet Gena, ledet av Ragne Farmen (bildet). Nå reagerer Solveig Horne (FrP) i justiskomiteen på Stortinget sterkt på at politiet ikke får sende DNAprøver til laboratoriet i Stavanger. Det private labo- partiene har bestemt at behandling av DNA-prøver innenfor kriminalsaker skal behandles av det statlige Rettsmedisinsk institutt i Oslo, samme hvor lang tid det tar, skriver Stavanger Aftenblad. De rødgrønne var uenige i vårt forslag om å tillate private aktører. Rettsmedisinsk institutt kunne hatt hovedansvaret og sendt prøver over til Gena, men det vil de ikke. I stedet sender de prøvene til Sverige og private aktører i England - det er ikke logisk i det hele tatt, sier Horne. Hun mener det ikke handler om rettssikkerheten. Det er jo selvfølgelig bare politiet som skal få tilgang på analyseresultatene, dette handler ikke om rettssikkerhet i det hele tatt, sier Horne og mener at regjeringens prinsippfasthet år ut over politiets etterforskningsarbeid. Rekordrask behandling av straffesaker i domstolene Saksbehandlingstiden for straffesaker har aldri vært så kort som nå. Fra en sak kommer inn, til det foreligger en avgjørelse, tar det nå i gjennomsnitt under tre måneder. Det er en måned kortere enn for fire år siden. Landets domstoler behand- året. Norske domstoler er veldig effektive, mer effektive enn noen gang. Vi er antagelig de mest effektive domstoler i Norden, og kanskje også i Europa, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen. Ifølge Domstolsadministrasjonen skyldes dette bedre samarbeid med advokatene og intern omstrukturering i domstolene. En annen viktig årsak er at det er innført strafferabatt hvis tiltalte tilstår. Vi fikk regler om dette for noen år siden, og jeg tror at det har medført at flere saker enn før går som tilståelsessaker. I noen tilfeller har vi faktisk pådømt forhold samme dag som de er begått, forteller Langbach til på å behandle medrettsdomsaker, ifølge en oversikt fra Domstoladministrasjonen. Lekkasjer endrer pressens syn på saken Førstestatsadvokat Walter Wangberg sier presselekkasjer i forbindelse med en del straffesaker er et stort problem. Førstestatsadvokaten mener det er riktig å informere pressen i første fase i en kriminalsak, men så bør foten settes ned, sier Wangberg til Journalisten. Advokat Arvid Sjødin sier man må definere hva en lekkasje er. Det er ikke å snakke med pressen, men avsløre forhold som skal hemmeligholdes. I noen tilfeller kan en lekkasje føre til at pressen endrer syn på saken. Jeg tror Birgitte-saken ikke ville vært der den nå er uten lekkasjer, sier Sjødin til Journalisten. Kommunejuristenes styresekretær slutter for å begynne i Norsk Ergoterapeutforbund som forhandlingssjef. Lundt har i mange år vært styresekretær for NJ-Kommune, og NJ-K leder Liselotte Aune Lee skriver til Juristkontakt at Lundt vil bli savnet: Hun har i alle år vært den trofaste støtten for våre kommunalansatte medlemmer på fjell og skjær rundt i landet, skriver Aune Lee. Det er forhandlingsleder Rikke Ringsrød som overtar som styresekretær for kommunejuristene etter Lundt. Anne Marit Bjørnflaten: Også sexkjøp i utlandet må forbys Snart kommer forbudet mot å kjøpe sex i Norge. Nå ønsker leder av justiskomiteen, Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten, at det også skal bli forbudt for nordmenn å kjøpe sex i utlandet. Det er logisk at et forbud i Norge fører til at det også er forbudt for nordmenn å kjøpe sex i utlandet, sier hun til NRK. Jeg ser helt klart at det blir vanskelig å håndheve denne loven, men norsk politi samarbeider internasjonalt med menneske handel, og det er derfor naturlig at dette blir en del av det tette samarbeidet, sier hun. Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, er skeptisk. Før de går inn for slike forslag, burde de utrede hvor lett det er å håndheve lovene, mener han. 15

16 Juristforbundets rettssikkerhetspris til Gatejuristen Stolt prisvinner med planer om videre satsning Rettshjelpstilbudet Gatejuristen i Oslo er vinner av Juristfor bundets rettssikkerhetspris for Gatejuristens leder Cathrine Moksness er stolt og glad for anerkjennelsen, men tar ikke noe hvileskjær. Arbeid med oppstart i flere byer er i gang. Dessuten ser hun for seg at rettshjelpsmodellen kan brukes på flere områder. Mye har skjedd siden Gatejuristen hadde første saksmottak for tre år siden. Jeg forestilte meg ikke at dette skulle bli så stort den gangen vi startet opp, sier Moksness. Av Ole-Martin Gangnes 16

17 17

18 Gatejurister Gatejuristen gir gratis og oppsøkende rettshjelp til mennesker med rusproblemer. Siden første saksmottaket i januar 2005, har Gatejuristen tatt imot mer enn 850 klienter og behandlet over 1100 saker. Det hele drives av tre fast ansatte og rundt 45 frivillige. Rettsområdene er svært mange. I fjor hadde Gatejuristen et særlig fokus på dem som er uten bolig og som mangler et akutt overnattingstilbud. Felles for alle sakene det arbeides med, er at disse personene antakelig ikke vil fått rettshjelp eller klart å hevde sine rettigheter, uten Gatejuristen. Rettshjelpstiltaket er et fast tiltak under Kirkens Bymisjon. Nå har Gatejuristen fått Rettssikkerhetsprisen 2008, prisen Norges Juristforbund deler ut til personer eller institusjoner som har styrket rettssikkerheten, økt forståelsen for lovverket og bidratt til en mer effektiv saksbehandling og sikrere beslutninger. Dørum delte ut prisen Det var en stolt leder av Gatejuristen som mottok prisen av tidligere justisminister og jurymedlem Odd Einar Dørum under Juristforbundets årskonferanse i Oslo. I begrunnelsen fra prisjuryen heter det at: Gatejuristen sørger for at utsatte norske borgere får de rettigheter de har krav på etter loven. Gatejuristen favoriserer ingen men bidrar til at medmennesker som sliter med livets utfordringer, behandles slik de har krav på som borger i den norske velferdsstaten. Og videre: Gatejuristen er et lavterskeltiltak som representerer pionerinnsats og en unik kombinasjon av juridisk virksomhet på et høyt etisk nivå og god gammeldags medmenneskelighet. Det er en innsats som gir et sterkt bidrag til å sikre samfunnsansvar og forpliktende fellesskapsetikk, og som samtidig uttrykker grunnleggende etiske forpliktelser for juristprofesjonen som bærere og beskyttere av sentrale samfunnsverdier. Prisen består av et stipend på kroner, og i juryen sitter de to tidligere justisministrene Hanne Harlem og Odd- Einar Dørum, advokat Ingeborg Moen Borgerud, professor dr. juris Jan Fridthjof Bernt og Juristforbundets leder Kari Østerud. Gatejuristen er et lavterskeltiltak som representerer pionerinnsats og en unik kombinasjon av juridisk virksomhet på et høyt etisk nivå og god gammeldags medmenneskelighet, sa tidligere justisminister Odd Einar Dørum ved overrekkelsen av Rettssikkerhetsprisen På gang flere steder Cathrine Moksness er leder av Gatejuristen i Oslo, og var den som dro det hele i gang i oppstarten. En slik pris betyr mye, ikke minst handler det om å få anerkjennelse i eget fagmiljø. Dessuten er de frivillige stolte over prisen og blir bare mer inspirert. En slik pris synliggjør også det arbeidet og de problemstillingene vi jobber med, sier hun til Juristkontakt og understreker at prisen har gått til Gatejuristen som virksomhet og ikke henne personlig. Det er likevel ikke til å komme fra at hun har vært den sentrale i oppstarten. Da Juristkontakt første gang omtalte prosjektet sensommeren 2004 var Gatejuristen helt i startgropa, og hadde ennå ikke begynt med saksmottak. Jeg jobbet som hjelper på den såkalte sprøytebussen for narkomane da jeg var student. Jeg så hele tiden et enormt behov for rettshjelp hos mange av de menneskene jeg møtte der. Tanken om å gjøre noe utviklet seg, og etter hvert tok jeg kontakt med Kirkens Bymisjon med en prosjektbeskrivelse i hånden, sa Moksness til Juristkontakt den gang. Siden er det mange som har lagt merke til arbeidet som er gjort. I tillegg til Juristforbundets rettssikkerhetspris, fikk Moksness og Gatejuristen tidligere i år hederspris og penger fra Scheiblers Legat. Synlige har Gatejuristen også blitt utenfor Oslo. Nå er det Gatejuristpro- Jeg tror vi trenger et eget tiltak for barn og unge. Gatejuristen skal derfor utrede behovet for dette sjekt på gang i Tromsø. Dessuten er man i dialog med Bergen, Stavanger, Kristiansand og Hamar. Det har jo vokst seg stort. Jeg ante ikke at dette skulle bli så stort som det ble og ikke minst så mye arbeid. Hadde jeg visst det, hadde jeg kanskje ikke turt å begynne, sier hun med et smil. Også for andre grupper Men det virker ikke som alt arbeidet skremmer. Folk som jobber med Moksness forteller om pågangsmot og stor arbeidskapasitet, og hun er full av nye ideer. Jeg tror vi trenger et eget tiltak for barn og unge. Gatejuristen skal derfor utrede behovet for dette. Det dreier seg om barn og unge i risikosonen. Vi treffer dem i forbindelse med det arbeidet vi gjør i dag. Det gjelder personer som både er under barnevernets ansvar og personer som ikke er det. Mange er i risikosonen også etter at barnevernets ansvar slutter ved 18 år, forteller hun. Også andre grupper kan dra nytte av modellen, tror hun. Vi jobber med de kanskje hardest rammede, men jeg ser også at denne modellen kan brukes for andre grupper. Det vi gjør i Gatejuristen blir lagt merke til, og er en vekker for også andre om potensialet som ligger i frivillig arbeid. Det må legges til rette for å jobbe frivillig. Jeg tror mange jurister som er for eksempel pensjonister eller hjemmeværende kunne tenke seg å jobbe frivillig på forskjellige felter. Lite forutsigbart Hun ser imidlertid en del utfordringer framover ikke minst når det gjelder økonomien. Vi er nervøse foran hvert statsbudsjett eller kommunebudsjett. Det gjør at prosjektet blir lite forutsigbart. Finansier- 18