Etikk, innovasjon og hverdagsrehabilitering

Transkript

1 Etikk, innovasjon og hverdagsrehabilitering Konferanse systematisk etikkarbeid som verktøy i kvalitetsforbedringsarbeid og tjenesteinnovasjon Onsdag 30.april 2014 Liv Wensaas PhD, RN, leder FOU-enheten i Helse og omsorg Asker kommune

2 «Asker mulighetenes kommune» Åpenhet-Troverdighet-Gjensidig respekt

3 Overordnede føringer Nasjonale styringsdokumenter legger følgende premisser til grunn for å utvikle fremtidens helse og omsorgstjenester: 1 Ny kommunerolle 2 Aktiv brukerrolle 3 Forebygging og tidlig innsats 4 Helhetlige og sammenhengende helse og omsorgstjenester

4 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag (NOU 2011: Innovasjon i omsorg/kåre Hagen).

5 Innovasjon oppstår først når en ide er implementert og integrert. Ingen innovasjon før den har skapt resultater Behov for noe NYTT Utviklet noe NYTTIG Ny løsning er NYTTIG- GJORT

6 «Framtida kommer uansett..!» Innovasjonsstrategi Asker kommune

7 Innovasjon er å skape verdier på nye måter Handlingsprogram i Asker

8 Noen kjennetegn på innovasjon Nye, uortodokse tilnærmingsmåter Gjøre problemer om til muligheter Våge å ta (ubehagelig mye) risiko Gi handlingsrom for prøving og feiling Være utholdende og ikke gi opp Aktivt lete etter gode løsninger og kopiere dem Aktivt dele og spre egne og andres gode løsninger

9 Innovasjonsmodell for Asker kommune Innovasjoner som i utgangs-punktet ligger innenfor ett av Asker kommunes tjeneste-områder Kontinuerlige forbedringer innenfor ett av Asker kommunes tjenesteområder Utvikling/Nytenking/ «Små-stegs-innovasjon» Innovasjonsområde/-aktivitet Gevinst Innovasjoner som favner flere av Asker kommunes tjenesteområder Innovasjoner som krever samskaping på tvers av sektorer og bransjer Radikal innovasjon Asker kommunes evne og kapasitet til å gjennomføre og oppnå gevinster av innovasjons-satsningen innenfor hvert av innovasjonsområdene Oppnådde gevinster av innovasjonssatsningen

10 Noen hverdagseksempler Glassfiberski Hoppdress CD/DVD Mobiltelefon Brevgiro Skøyting V-stil MP3 Smarttelefon Nettbank Utvikling/Nytenking/ «Små-stegs-innovasjon» Radikal innovasjon

11 Vi snakker ikke om å rive siloene i Helse og omsorg..

12 Vi kobler oss sammen i stedet! Foto: sauistorby.blogg.no

13 Det gir samskapingsmuligheter Tegning: HRTB AS Arkitekter

14 Asker ser arbeidet med etikk, brukermedvirkning og innovasjon i sammenheng. I Asker er ikke innovasjonssatsingen en tradisjonell plan, men en tilnærming til samfunnsutfordringer som handler om tre nøkkelfaktorer: l ledelse arbeidskultur verktøykasse KomInn.no

15 Ledelse

16 Visjonen for Helse- og omsorgstjenestene er:

17 Askers strategi HP

18 «Helse og omsorg strategi 2020» er et helhetlig, overordnet styringsdokument med formål om å klargjøre og konkretisere de utfordringer tjenestene står ovenfor Videre tydeliggjøres nødvendige strategiske grep for å møte disse Planen skisserer et paradigmeskifte hvor ressursinnsats i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats

19 Fem strategiske satsingsområder 1. Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helsetjenestene 2. Styrke, videreutvikle og samle helse og omsorgstjenestene 3. Fremme aktiv brukerrolle 4. Sikre kvalitet og faglig kompetanse 5. Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse For hvert av områdene er det utviklet tilhørende strategier.

20 Paradigmeskiftet Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Struktur(org.) Prosesser Hva er i veien med deg? Hva er viktig for deg?

21 Verktøyene «våre» Visjon Verdier Etisk refleksjon Overordnet strategi Tilhørende temaplaner Tjeneste- og organisasjonsutvikling Fra reparasjon til forebygging Innovasjon Teknologi

22 Etikk-strategi i Asker kommune Ethos: «Med blikk for etikk» 4. Etisk råd 3. Systematisk opplæring i etikk for alle ansatte 2. Systematisk etisk refleksjon i virksomhetene 1. Opplæring av ressurspersoner i etisk refleksjon

23 HENSIKT Hensikten med heving av etisk kompetanse er at pasienter og brukere skal oppleve god kvalitet på tjenestene Det utvikles kultur for økt bevissthet i etiske spørsmål Skolering av ledere av refleksjonsgrupper setter dem i stand til å lede etisk refleksjon

24 Refleksjonsveiledere Bidrar til å øke det allmenne kunnskaps- og ferdighetsnivået i etisk refleksjon over virksomhetens ulike aktiviteter Har kunnskap og ferdigheter i etisk refleksjon Bringer kunnskaper om etikk og arbeidsmetoder i etikkarbeid tilbake til klinisk virksomhet Tar ansvar for å lede refleksjonsgrupper Fungerer som lokale ressurspersoner Bidrar i opplæringen av andre medarbeidere

25 Fokus på forebygging av sykdom (helsefremming-tidlig intervensjon) Utfordringer ift kompetanse: Det snakkes om et paradigmeskifte i Asker kommunes helse og omsorgstjenester (radikal innovasjon??) Et slikt skifte kan forklares med en ny måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.

26 Ideen om paradigmeskifte I Danmark: Fra Længst Muligt i Eget Hjem (1980 årene) Til Til Længst Muligt i Eget Liv (2007)

27 Fra Patogenese til Salutogenese «Dis-ease» «ease» Fokus på sykdommens årsaker: K: Kost R: Røyking A: Alkohol M: Mosjon osv Fokus på det som skaper god helse: Opplevelse/følelse av sammenheng i det levde liv Å delta i sosiale relasjoner Fortelle sin livshistorie HOVEDFOKUS: Forebygging HOVEDFOKUS: Helsefremming

28 Hvorfor dette skiftet? Fagpersonene må gi fra seg makt fjerne seg fra ekspertrollen..og i større grad gå over til å bli samarbeidspartnere med brukere Dette krever en grunnleggende holdningsendring-ny praksis og det krever en bevissthet og systematisk jobbing for å endre etablerte holdninger og fordrer evne til å se etter mer enn det første inntrykket /slik har vi alltid gjort det..

29 Rolleendring for brukeren Grunnleggende tro på at alle har evner og ressurser og ønsker innflytelse Alle vet og vil sitt eget beste Ta kontroll over egen livssituasjon Tørre å stole på egne ressurser Rett til selvbestemmelse Fra hjelpeløs til handlingsdyktig

30 Kompetanse i hverdagsrehabilitering acqnyq Vi endrer på forutsetningerne for fremtidens pleie ved å se på det enkelte menneskes ressurser og ved å yte hjelp til selvhjelp i stedet for å yte kompenserende og ofte passiviserende pleie

31 Etikk er viktig i utøvelsen av tjenestene Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også (Bent Falk) Det rådende menneskesynet i en organisasjon påvirker hvordan beslutninger fattes og begrunnes, og hvordan arbeidsoppgaver fordeles og utøves (Øyvind Kvalnes, Se Gorillaen. Etikk i arbeid) Menneskesynet utgjør en vesentlig del av organisasjonskulturen

32 CULTURE EATS STRATEGY FOR BREAKFAST(favorittsitat Jonas Gard Støre) Strategi=Hvordan lykkes! Kulturen er superlimet! Kulturen binder en organisasjon sammen, forener mennesker og hjelper en virksomhet til å nå sine mål Myter og historier støtter opp under organisasjonens verdier Verdier skaper identitetsfølelse og får folk til å føle seg spesielle

33 Organisasjonskultur Organisasjonskultur blir ofte beskrevet som «Hvordan vi gjør tingene her hos oss» Med definisjonen «Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når menneskene handler med hverandre og omgivelsene» så kan det tolkes dithen at en vesentlig del av kulturen er overlevert erfaring

34 Innovasjon i praksis.

35 Innovasjon i praksis dreining av tjenester Dreining av tjenestene mot mer forebygging og rehabilitering hvordan er det mulig? Utfordringene vi møter og oppdraget vi har fått utløser behov for nye løsninger fremfor mer av det samme. Dette gjelder også opptrening og hjemmerehabilitering Oppdraget kan løses gjennom stegvis innovasjon med koblede forbedringsprosesser. En gjennomføring av dette i praksis er krevende både i forhold til struktur og kultur: og hjelpe-verktøy er etisk refleksjon

36 Behov for varsomhet når vi rykker frem

37 veien fra ord til handling kan være lang..

38 Innovasjon i praksis innovasjon av praksis. Prosess ved fornyelse av tjenester: Oppdraget Behovet Løsningene Testing Ildsjelene Teamet som kan gjennomføre Forankringen (kommunikasjon + involvering) Gjennomføringen i praksis: 20 % planlegging og 80 % gjennomføring eller omvendt?

39 Stegvis innovasjon - En ny løsning eller ny måte å gjøre ting på som er så bra at andre vil ta den i bruk (professor Sjur Dagestad) - Inkrementell/stegvis innovasjon: Langsiktig innovasjonsutvikling som bygger på de små stegene (90 95 % av all innovasjon er stegvis) - Stegvis innovasjon kan bidra til utvikling gjennom bruk av eksisterende ressurser på en ny måte, mens en radikal innovasjon medfører noe som er helt nytt for verden

40 Fragmenterte vs koblede prosesser Mange/flere forbedringsprosesser over tid kan føre til innovasjon forutsatt at de er koblet. Det vi lærer i den ene prosessen kan overføres til en annen Stegvis innovasjon En større grad av kobling av prosesser på kryss og tvers må til for at vi skal lykkes med oppdraget

41 Hva er holdninger, og hvorfor er de så viktige? En holdning er en forutsigbar positiv eller negativ meningsreaksjon på en situasjon De dannes og har utspring i våre oppfatninger av livets sannheter og verdier Våre holdninger påvirker både våre følelser og vår atferd. De er innlærte og relativt varige, og fører til at vi reagerer ganske likt (automatisk) i situasjoner som likner hverandre Nye vinkler-nye muligheter

42 Lete etter det som umiddelbart En holdning er mer enn en mening, for meningene våre endrer seg oftere ikke synes Meninger er vi dessuten fullstendig klar over at vi har selv. Når det gjelder våre holdninger, så lever de ofte sitt eget liv, uten at vi selv er dem bevisst Samtidig styres mye av vår atferd, våre valg, vår motivasjon og vår virkelighetsoppfatning av de samme holdningene

43 Atferd og endring Siden mesteparten av vår atferd er innlært, har vi også muligheten for å lære noe nytt Ingen kan verken lese eller lytte seg til en ønsket atferdsendring. Det kreves også en dypere involvering for å lykkes med en reell atferds- og holdningsendring

44 Grunnmuren for atferdsendring TRYGGHET er grunnmuren i enhver endringsprosess. Dette skapes gjennom enkle sosialiseringsøvelser, ikke minst med humor og varme. Deretter kommer faglige innspill under prosessens ulike «holdeplasser» som gir plass for engasjement egenaktivitet refleksjon forpliktelse Samlet vil dette skape grobunn for en HOLDNINGS- OG ATFERDSENDRING =«NY PRAKSIS».

45 Selv-ut-vikling Det er snakk om å legge til rette for «selv-ut-vikling»; det vil si at man vikler-seg-selv-ut av et fastlåst atferdsmønster og over til en ny og ikke minst selvvalgt atferd som gavner både den enkelte og fellesskapet

46 Hvordan jobbe med kultur og holdningsendringer? Hvis holdninger skapes gjennom hva vi oppfatter som sant, så ligger også mulighetene til holdningsendring i å utfordre denne sannheten Samtidig er det viktig å øke forståelsen for sammenhengen mellom holdning og ofte automatiske reaksjonsmønster Det har økt motivasjonen for læring og prestasjoner hos mange som har vært passive før Gjennom refleksjon og kanskje gjenkjenning av egne reaksjoner, åpner det opp for en større bevissthet og mulighet for å velge annerledes

47

48 Innovasjonsmodell for Asker kommune Innovasjoner som i utgangs-punktet ligger innenfor ett av Asker kommunes tjeneste-områder Kontinuerlige forbedringer innenfor ett av Asker kommunes tjenesteområder Utvikling/Nytenking/ «Små-stegs-innovasjon» Innovasjonsområde/-aktivitet Gevinst Innovasjoner som favner flere av Asker kommunes tjenesteområder Innovasjoner som krever samskaping på tvers av sektorer og bransjer Radikal innovasjon Asker kommunes evne og kapasitet til å gjennomføre og oppnå gevinster av innovasjons-satsningen innenfor hvert av innovasjonsområdene Oppnådde gevinster av innovasjonssatsningen

49 Øvelse gjør mester LYKKE TIL.og takk for oppmerksomheten Kommunen Finansiering Næringsliv Frivilligheten Akademia