Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Side Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Side 10-17

Transkript

1 Prosjekt SOL Utprøving av et kognitiv-atferdsterapeutisk behandlingsprogram som adresserer utvikling av strategier for håndtering av dagliglivets utfordringer knyttet til ADHD hos voksne med rusmiddelproblemer. Søkerorganisasjon: ADHD Norge Tiltaksorganisasjon: Stiftelsen Bergensklinikkene. Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnummer: Prosjektledelse: Irene Kråkenes Tyssen, Therese Dahl 1

2 Forord Denne rapporten er en evaluering av Prosjekt SOL. Prosjekt SOL omhandler planlegging, gjennomføring og evaluering av et behandlingsprogram basert på kognitiv-atferdsterapi som direkte adresserer ADHD symptomer hos personer med ADHD og rusmiddelavhengighet. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. Prosjektet har vart over 12 måneder inkludert planleggingsfase, gjennomføringsfase og evalueringsfase. Oppstart januar 2012 og avslutning desember Det har inkludert fem pasienter og fire terapeuter, herunder tre psykologer og en vernepleier med videreutdanning. Det rettes en spesiell takk til pasientene som har deltatt i prosjektet og som har lært oss mye. Videre til terapeutene som med iver har tilegnet seg en ny behandlingsmetode og som har stått på for å få gjennomført prosjektet. Til slutt rettes det også en spesiell takk til ADHD Norge. 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Side 2 Sammendrag Side 4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Side 5-8 Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Side 8-10 Kap. 3. Resultater og resultatvurdering Side Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Side Referanser Side 19 Vedlegg 1. Oversikt over kartlegging pre og post 2. Beskrivelse av behandlingsprogrammet 3. ADHD- symptomkartleggingsskjema 4. Pasientevalueringsskjema 3

4 Sammendrag Prosjekt SOL er et behandlingsprogram basert på kognitiv-atferdsterapi som direkte adresserer ADHD symptomer hos personer med ADHD og rusmiddelavhengighet. SOL står for symptommestring og livsmestring. Programmet tar utgangspunkt i et behandlingsprogram for voksne med ADHD som er utviklet ved Massachussets General hospital i Boston, USA. Programmet er evidensbasert, og kan vise til gode resultater for voksne med ADHD (Safren, 2005). Det er imidlertid ikke prøvd ut i forhold til personer med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Prosjekt SOL sin intensjon har vært å prøve ut behandlingsprogrammet overfor denne pasientgruppen og evaluere nytten av det. Pasientene får ukentlige individualsamtaler i en periode på uker. Programmet følger en konkret behandlingsplan hvor man adresserer en ny ferdighet i hver samtale og trener på å bruke den mellom samtalene. Fem har deltatt i prosjektet, ytterligere tre har mottatt behandling etter modellen. Antall deltakere måtte reduseres etter krav fra REK fra til fem og omdefinert til pilotprosjekt. En av fem deltakere fullførte hele behandlingsprogrammet, to gjennomførte til og med samtale 7 og to gjennomførte 6 samtaler. Deltakerne evaluerer behandlingsprogrammet som nyttig i deres hverdag. Samtidig vurderes det som krevende for våre pasienter å følge opp ukentlige avtaler og hjemmeoppgaver. Vi anbefaler større fleksibilitet i gjennomføringen og utvelgelsen av de ferdigheter som vurderes som viktigst for den enkelte pasient, for på den måten å tilby et kortere og mer individtilpasset behandlingsprogram. Vi anbefaler også å bruke lenger tid på tilegnelsen av hver ferdighet. Vi foreslår en modell med behandlingsoppstart under døgnbehandling der en får innarbeidet de grunnleggende ferdighetene. Deretter oppfølging med polikliniske avtaler der en må påberegne opphold og flere repetisjoner av ferdighetstrening. Det må videre fokuseres på å knytte disse pasientene opp mot brukerstyrte assistenter som kan bistå med bl.a. repetisjon av ferdigheter, påminnelse og støtte. 4

5 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Prosjektet har tittelen SOL som indikerer målet om symptommestring og livsmestring for voksne med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Personer med ADHD og rusmiddelproblemer står overfor unike utfordringer som kan virke inn på livskvaliteten. Disse utfordringene er knyttet både til mestring av rusmiddelproblemene og ADHD symptomene, og kan inkludere oppmerksomhetsvansker, organiseringsvansker, stressintoleranse, frustrasjonsintoleranse og opplevelse av manglende mestring og måloppnåelse (Wilens, 2004). Stiftelsen Bergensklinikkene har i mange år hatt fokus på utredning og behandling av personer med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Behandling av ADHD er primært rettet mot medikamentell behandling, psykoedukativ opplæring og temagrupper om ADHD. Det er imidlertid ikke utprøvd eller systematisert et behandlingsprogram som spesielt har fokus på hvilke praktiske implikasjoner ADHD kan ha i pasientens hverdag, og hvordan man kan utvikle strategier for i større grad oppleve symptommestring og dermed livsmestring. Tidligere brukerundersøkelser gjennomført internt i Stiftelsen Bergensklinikken indikerer et stort behov for et slikt behandlingsprogram. Til tross for at medikamentell behandling har effekt på mange pasienter, har flertallet restsymptomer som krever ferdigheter og strategier for å håndtere dem. Medisinering alene er sjelden tilstrekkelig for å møte behandlingsbehovet for pasienter med ADHD (Solanto, 2011). Prosjekt SOL omhandler planlegging, gjennomføring og evaluering av et behandlingsprogram basert på kognitiv-atferdsterapi som direkte adresserer ADHD symptomer hos personer med ADHD og rusmiddelavhengighet. Programmet tar utgangpunkt i et behandlingsprogram for voksne med ADHD som er utviklet ved Massachussets General hospital i Boston, USA. Programmet er evidensbasert, og kan vise til gode resultater for voksne med ADHD (Safren et al., 2005). Det er imidlertid ikke prøvd ut på personer med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Prosjekt SOL sin intensjon har vært å prøve ut behandlingsprogrammet overfor denne pasientgruppen. 5

6 Programmet baserer seg på prinsipper i kognitiv - atferdsterapi. Blant annet er det å fastsette agenda, utføre hjemmeoppgaver, og evaluere dem en del av behandlingsprogrammet. Pasientene får ukentlige individualsamtaler i en periode på uker. Programmet følger en konkret behandlingsplan hvor man adresserer en ny strategi i hver samtale og trener på gjennomføringen av den mellom samtalene. Innholdet i hver samtale er beskrevet i vedlegg 2. Prosjekt SOL sees i sammenheng med prosjekt Brukerstyrt assistent som Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med ADHD Norge iverksatte fra januar 2011 etter tildelte midler fra ExtraStiftelsen. Bergen kommune har bekreftet at brukerstyrte assistenter som kurses gjennom prosjekt Brukerstyrt assistent vil bli lønnet via den tradisjonelle støttekontaktordningen i kommunen. Hovedfunksjonen til de brukerstyrte assistentene er å følge opp pasienten i forhold til de strategier pasienten selv har lært gjennom prosjekt SOL slik at de implementeres i den praktiske hverdagen. Derfor fanger kurset brukerstyrte assistenter opp de samme tema som fokuseres i prosjekt SOL. Tanken er at dette kan gjøre det lettere for pasientene å mestre hverdagen. Ser man prosjekt Brukerstyrt assistent og prosjekt SOL i sammenheng vil personer som har deltatt i prosjekt SOL og mottatt kognitiv - atferdsterapi, også få hjelp etter at behandling er avsluttet i hensikt å opprettholde utviklede ferdigheter gjennom støtte av en brukerstyrt assistent. Stiftelsen Bergensklinikkene er medlem i et internasjonalt nettverk bestående av 13 Europeiske land, i tillegg til USA, Australia og Sør-Afrika, rundt ADHD og rusmiddelavhengighet. Nettverket heter ICASA (International Collaboration of ADHD and Substance Abuse) ( Innenfor nettverket gjennomføres det ulike forskningsprosjekter. Et av de pågående prosjektene måler prevalens av ADHD blant ruspopulasjonen i alle deltakende land. Fremtidige forskningsprosjekter er tenkt rettet mot behandling av ADHD. Stiftelsen Bergensklinikkene vil etter gjennomføringen av behandlingsprogrammet ha mulighet for å foreslå det som fremtidig forskningsprosjekt i ICASA. Dersom behandlingsprogrammet vurderes å være gjennomførbart etter utprøvingsfasen, og pasienten evaluerer programmet positivt for eksempel ved å rapportere nedgang i ADHD symptomer vil Stiftelsen Bergensklinikkene implementere det i sitt ordinære behandlingstilbud. 6

7 Målgruppe Målgruppen er pasienter med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet som følger et poliklinisk behandlingsopplegg ved Stiftelsen Bergensklinikkene, eller er innlagt i klinikkens døgnenhet. Stiftelsen Bergensklinikkene ønsket å prøve ut og gjennomføre et 12 ukers behandlingsprogram basert på kognitiv- atferdsterapeutisk tilnærming for opp til 20 personer med ADHD og rusmiddelavhengighet hvor målet er at pasientene skal utvikle strategier for å mestre dagliglivets utfordringer ved ADHD. Regional etisk komité satte imidlertid som krav at prosjektet ble skalert ned til 4-5 deltakere. Målsetting Intensjonen med prosjektet er å teste ut gjennomførbarheten og nytteverdien av behandlingsprogrammet overfor pasienter med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Programmet er evidensbasert i forhold til personer med ADHD (Safren, 2005), men er ikke målt i forhold til personer med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet. Organisering av prosjektet: Styringsgruppe: ADHD Norge og Stiftelsen Bergensklinikkene. Prosjektgruppe: prosjektleder, og ansatte i Stiftelsen Bergensklinikkene som drifter og evaluerer prosjektet. Evaluering og dokumentasjon. ASRS er en ADHD-selvrapporteringsskala for voksne (Kessler, Adler, Ames, Demler, Faraone, Hiripi et al., 2005). ASRS fylles ut pre- og post av alle prosjektdeltakerne. En vanlig komorbid lidelse ved ADHD og rusmiddelavhengighet er angst og depresjoner. Endring i psykisk helse måles i prosjektet ved SCL 90- R, en symptomsjekkliste med 90 spørsmål som blant annet måler tilstedeværelse av symptomer knyttet til angst og depresjoner de siste 7 dager. SCL - 90 R fylles ut også pre- og post. Pasientene fyller også ut MAR-A/S (Mestring av risikosituasjoner) pre- og post. Dette er et selvrapporteringsskjema som måler mestringsforventning knyttet til risikosituasjoner for rusinntak. Prosjektdeltakerne intervjues også vedrørende hvordan de opplever nytteverdien av programmet. Prosjektet er framlagt for REK (Regional etisk komité) for vurdering og godkjenning før iverksettelse. 7

8 Tidsplan for gjennomføringen Pilotprosjektet gjennomføres over 6 måneder fra januar juni Ansatte Stiftelsen Bergensklinikkene forbereder, gjennomfører og evaluerer behandlingsprogrammet. Budsjett og finansiering Driftsutgifter for 6 måneder, første halvår 2012 Lønn 40 % prosjektstilling til planlegging og gjennomføring kr Lønn til evaluering og dokumentasjon kr Sum lønnsutgifter kr Innvilget søknadssum er kr Administrative kostnader utover dette vil bli dekket av Stiftelsen Bergensklinikkene. Dette utgjør tilsvarende kr. Dersom prosjekt SOL blir positivt evaluert vil det implementeres i det ordinære behandlingstilbudet for personer med kombinasjonslidelsen ADHD og rusmiddelavhengighet etter prosjektperiodens slutt. Kap. 2. Prosjektgjennomføring/Metode Forberedelse og planlegging Første fase av prosjektet var planlegging og forberedelse. Dette innebar tilegnelse av behandlingsprogrammet gjennom nøye studie av Safrens (2005) manual. Januar 2012 hospiterte terapeutene ved Cereb i Stockholm. Dette er en privat organisasjon innenfor psykiatri med spisskompetanse innen nevropsykiatri og kognitiv atferdsterapi og som over flere år har tilbudt Safrens behandlingsmodell til pasienter ned ADHD. Vi har valgt å følge en del anbefalinger som vi fikk ved hospitering i Stockholm. Dette gjelder først og fremst samtale 2 i Safrens modell som involverer samarbeid med livspartner. Vi har valgt å ekskludere denne og ta inn samarbeid med partner først i samtale som omhandler organisering av post i hjemmet (nr 4). Kun èn av våre pasienter hadde en partner under gjennomføringen av programmet. Videre ble Safrens arbeidshefte (2005) Mastering your adult ADHD A cognitive- Behavioural Treatment program, Client Workbook (inkludert 8

9 symptomkartleggingsskjema (vedlegg 3) og andre tabeller og skjema til bruk i behandlingen) oversatt til norsk. Arbeidsheftet ble også tilpasset til vår pasientgruppe ved å inkludere oppfølgingsspørsmål vedrørende status for rusmiddelbruk i alle samtaler. Regional etisk komitè satte som vilkår for gjennomføring av studien at den ble omdefinert til pilotstudie og at deltakerantallet ble skalert ned til 4-5 personer. Utvalg Vedrørende rekruttering av deltakere til prosjektet forespurte vi pasienter som allerede var eksisterende pasienter ved Stiftelsen Bergensklinikkene, innlagt i døgnenhet eller i poliklinisk behandling. Inklusjonskriterier var avhengighetsdiagnose til en type rusmiddel innenfor kapittel F10 F19 i ICD 10 (WHO, 2002) og diagnostisert ADHD. Etter anbefaling fra Cereb forsøkte vi å velge ut pasienter med hovedvekt på problemer knyttet til eksekutiv fungering, og mindre problemer knyttet til relasjonell fungering. Alle våre pasienter var under behandlingstidspunktet medisinert med sentralstimulerende medisin. Inkludert i prosjektet var: 2 kvinnelige pasienter inneliggende i døgnenhet 1 kvinnelig poliklinisk pasient 1 mannlige polikliniske pasient 1 mannlig pasient inneliggende i døgnenhet, etter hvert overført til poliklinisk behandling. Ytterligere tre pasienter fikk behandling etter denne modellen, men ble ikke tatt inn i prosjektet i form av målinger pga. vilkår fra REK om maks fem personer i prosjektet. Behandlingsfasen Det ble satt av 1-2 samtaler til forberedelse og kartlegging (vedlegg 1). Pasientene fikk i første samtale utlevert en kopi av arbeidsheftet. På denne måten får pasientene informasjon gjennom to modaliteter, muntlig i samtale og skriftlig i arbeidsheftet, som anbefalt av Safren et al. (2005). Vedrørende bruk av arbeidsheftet har erfaringen vår vært at noen av pasienten ønsker å lese i heftet på egenhånd som repetisjon eller som forberedelse til neste time, mens andre opplever det for krevende. Dette har vi latt være opp til pasienten å avgjøre. 9

10 Pasientene fikk også utlevert avtalebok og notatbok, med mindre de ønsket å bruke egne bøker som de allerede hadde eller å bruke mobiltelefon, Ipad eller lignende. I behandlingsprogrammet har hver samtale en agenda og man følger spesifikke tema i hver samtale. Behandlingsprogrammet involverer trening på ferdigheter mellom hver samtale. Dermed vil hver samtale også inneholde gjennomgang av ukens trening på å implementere strategien eller ferdigheten det har vært fokusert på, samt å avtale ny oppgave for den kommende uken. Se vedlegg 2 for beskrivelse av innholdet i individualsamtalene i behandlingsprogrammet. Pasientene fyller også ut ADHDsymptomkartleggingsskjema (vedlegg 3) i hver samtale som en del av behandlingsprogrammet. Ingen av deltakerne har klart å møte ukentlig til samtale. Dette har medført opphold i behandlingen slik at gjennomføringen har tatt lenger tid enn planlagt. Regional etisk komité godkjente utvidelse av prosjektslutt fra til Se neste kapittel for skildring av behandlingsforløpene. Terapeutene gjennomførte månedlige møter, noe hyppigere i oppstartsfasen, der erfaringer og utfordringer ble delt og drøftet og også der bruken av behandlingsprogrammet ble evaluert. Kap 3. Resultater og resultatvurdering Vedrørende symptomkartlegging pre- og post har vi for lite data til å kunne si noe samlet om resultatene. Ved nedskalering av prosjektet fra til 4-5 deltakere har vi også valgt en litt annen rapportering av data enn vi ellers ville gjort. Vi har valgt å illustrere behandlingsforløpene for best mulig kunne belyse gjennomførbarheten av dette behandlingsprogrammet på vårt utvalg. Navnene på våre pasienter er fiktive. Kari Kari er innlagt i døgnklinikk og er diagnostisert med ADHD og opiatavhengighet. Ved oppstart i prosjektet rapporterte hun om et moderat gjennomsnittlig symptomtrykk på SCL-90 (T-skåre GSI 40) og 4 på ASRS (del A). På mestring av risikosituasjoner 10

11 (MAR- S) oppgav hun høyest mestringsforventning knyttet til sug og fristelser og lavest mestringsforventning knyttet til press fra andre om å ruse seg. Kari følger svært godt opp behandlingsprogrammet under innleggelsen i døgnbehandling. Hun møter til avtaler og øver på ferdighetene mellom avtalene. Etter utskrivelse endrer dette bildet seg. Hun mestrer ikke å møte til avtaler og etter hvert får en bekreftet at hun har begynt å bruke rusmidler igjen. Etter 3 måneder forsøker en igjen oppstart med behandlingsprogrammet i samarbeid med ansvarsgruppen. Som hjelpemiddel bruker en sms-påminnelse dagen før. Det besluttes å bruke èn samtale på repetisjon av tidligere gjennomgåtte ferdigheter før en går videre i programmet. Hun mestrer å møte til to samtaler der hun følger aktivt opp, både med oppmøte og øvelser hjemme med utprøving av tillærte ferdigheter og der hun utrykker at dette er meningsfylt og nyttig i hennes hverdag. Igjen går Kari ut i aktiv rusmiddelbruk og i samarbeid med pasienten besluttes det etter hvert å avslutte behandlingen. Hun formidler ønske om å kunne fullføre dette på et senere tidspunkt når hun har mer rusmestring. Hun gjennomfører totalt 6 samtaler, inkludert forberedelses- og kartleggingssamtale. Grunnet forløpet lyktes det ikke å gjennomføre symptomkartlegging ved avslutning av behandlingen. På ADHD-symptomkartleggingsskjema (vedlegg 3) som fylles ut for hver samtale skårer hun 25 ved behandlingsstart. Ved andre samtale er dette redusert til 16 og deretter 11, 16 og 18 etter utskrivelse fra klinikk. På evalueringsskjema (vedlegg 4) fylt ut etter avsluttet behandling rapporterer Kari at hun bruker ferdighetene i hverdagen i perioder når hun er rusfri. Hun angir en skåre på 9 på tilfredshet og nytteverdi av behandlingsprogrammet. Hun opplever selv at hun i større grad tar fatt i ting, tar viktige telefoner etc. Hun rapporterer videre at det å innføre et postorganiseringssystem har ført til at hun har begynt å åpne og håndtere posten sin. Av mindre gode ting rapporterer hun at behandlingsprogrammet kan virke stressende fordi en får hjemmelekser. Hun rapporterer videre å oppleve god hjelp i å bli minnet på avtaler med sms i forkant. Om nytteverdi formidler Kari at bruk av ferdighetene gir henne bedre samvittighet og bedre selvtillit. 11

12 Jannike Jannike er innlagt i døgnklinikk og diagnostisert med ADHD og avhengighetssyndrom knyttet til bruk av amfetamin. Hun er svært stabil når det gjelder rusfrihet under innleggelse og påbegynner medikamentell behandling med sentralstimulerende medikamenter for sin ADHD. Ved behandlingsstart rapporterer hun på SCL-90 om et lavt gjennomsnittlig symptomtrykk (GSI T-skåre 33). På ASRS får hun skåre 6 (del A). På MAR-S oppgir hun svært god mestringsforventning med unntak av faktorer knyttet til det å teste personlig kontroll og negativ emosjonell tilstand. Jannike følger svært godt opp behandlingsprogrammet. Hun møter til samtaler, øver mellom samtalene og formidler at ferdighetene passer hennes behov. Utover i forløpet blir det klart at pasienten får direkte overføring til soning. En forsøker å få til behandlingspermisjon for å kunne følge opp programmet med polikliniske samtaler, men lykkes ikke med dette. Grunnet dette lykkes en heller ikke med å fylle ut symptomkartlegging ved avslutning av behandlingen. En får gjennomført til og med 6 samtaler, inkludert forberedelse- og kartleggingssamtale. I samtale 1 skårer hun 36 på ADHDsymptomkartleggingsskjema. I samtale 2 skårer hun 30 og videre 15, 20, 20. Jannike tilskriver selv nedgangen i opplevde ADHD symptomer til bruken av ferdighetene hun lærer i behandlingsprogrammet. I siste samtale skårer hun 31 noe hun tilskriver stress knyttet til avslutning av opphold og overføring til kriminalomsorgen. 3 måneder etter avsluttet behandling fyller pasienten ut evalueringsskjema. På skala 1-10 angående tilfredshet med behandlingsprogrammet angir hun 8. Hun rapporterer spesielt god nytte av bruk av avtalebok og å dele opp oppgaver i mindre deler. Hun rapporterer å ha fått inn som vane å sette seg ned 5-10 minutter daglig når hun trenger å få gjort noe. Kari rapporterer videre om opplevelse av at det var travelt å gjennomføre behandlingsprogrammet samtidig som hun var innlagt i døgnenhet, grunnet mye annet behandlingsprogram som trening og gruppeterapi. Om nytteverdien oppgir hun at hun bruker ferdighetene fortsatt, spesielt avtalebok og prioritering av oppgaver. Hun formidler videre at hun hadde hatt enda større nytte av prosjektet dersom hun hadde bodd hjemme i egen bolig heller enn å være innlagt i døgnenhet. 12

13 Jens Jens er pasient i poliklinisk behandling. Han er diagnostisert med alkoholavhengighetssyndrom og ADHD, i tillegg depressiv episode og sosial angst. Før behandlingstart skårer han 5 på ASRS (del A). På SCL-90 har han et lavt til moderat symptomtrykk (T-skåre 37 på GSI) og på MAR-A oppgir han moderat forventning om mestring av risikosituasjoner, lavest knyttet til press fra andre om å ruse seg. Pasienten har problemer med å møte stabilt til timene, noe som medfører at det blir opphold på opp til 4 uker mellom samtalene. For Jens skjer det også mye parallelt som tar bort fokus fra behandlingen. Når han møter jobber han godt i timene og følger også opp med øving hjemme. Før frist for prosjektslutt har pasienten gjennomført 7 samtaler inkludert forberedelse- og kartleggingssamtale, men da med tidvis lange opphold mellom samtalene som beskrevet. Pasienten får videre poliklinisk oppfølging. Om rusmestring i løpet av behandlingen forteller Jens at han drikker fortsatt flere ganger i uken, men holder det på et nivå han synes er akseptabelt. Ved avsluttet behandling skårer han 4 på ASRS (del A), altså noe nedgang. På SCL-90 har han et gjennomsnittlig symptomtrykk nokså likt som ved behandlingstart (T-skåre GSI 38). Også nokså like skårer på MAR-S som før behandlingstart. På ADHD symptomkartleggingsskjema skårer han 28 ved samtale 1, deretter 24, 22, 26, 23, 19 og 20, altså noe nedgang i rapporterte ADHD symptomer. På evalueringsskjema oppgir Jens at behandlingen har hjulpet han til å bedre organisere seg, spesielt gjennom bruk av notatbok og prioritering mellom A, B og C oppgaver. Han angir 8 på tilfredshet fra 1-10 og han noterer følgende på evalueringsskjema: Føler jeg får riktig hjelp for første gang!. I mindre grad opplever han å ha nyttiggjort seg postorganiseringssystem. Jens anbefaler også at behandlingsprogrammet blir en del av Stiftelsen Bergensklinikkene sitt ordinære behandlingstilbud. 13

14 Jim Jim er ved prosjektstart innlagt i døgnenhet, men blir etter hvert overført til poliklinisk behandling. Han er diagnostisert med alkoholavhengighetssyndrom og ADHD. Før behandlingstart har han et gjennomsnittlig symptomtrykk over snitt for polikliniske pasienter (T-skåre GSI 56) på SCL-90, På ASRS skårer han 4 (del A) og på MAR-A rapporterer han om lavest mestringsforventning knyttet til det å teste ut personlig kontroll og negativ emosjonell tilstand. Jim følger godt opp behandlingen under innleggelse i klinikk, han møter til avtaler. Han tilegner seg ferdigheter som han selv har en tydelig opplevelse av å kunne anvende i sin hverdag, andre velger han bort og følger heller ikke opp alle hjemmeoppgaver. Han beskriver å bruke noen av teknikkene i hodet i stedet for å skrive ned. Etter overføring til poliklinisk behandling ble det et mer ustabilt oppmøte med mer opphold mellom avtalene, men en klarte likevel å fullføre behandlingen. Jim oppgav ok rusmestring. Ved avsluttet behandling har han en nedgang i gjennomsnittlig symptomtrykk (Tskåre GSI 49) på SCL-90 og en ASRS skåre på 3, noe lavere enn ved behandlingstart. MAR-S viser fortsatt lavest mestringsforventning knyttet til det å teste ut personlig kontroll, men bedret mestringsforventning ved negativ emosjonell tilstand. På ADHD symptomkartleggingsskjema har han en skåre på 28 ved behandlingstart. Etter hvert reduksjon til 21 og videre ned til 12 ved behandlingslutt. På skala fra 1-10 rangerer Jim sin tilfredshet og nytteverdi med behandlingsprogrammet med en 6. Han formidlet at spesielt oversikt over tankefeil og bruk av kalender på sin mobiltelefon med alarm fungerte for ham. Han tilbakemeldte også sin opplevelse av at behandlingsprogrammet tok for lang tid og var for lite individtilpasset. Silje Silje deltar i prosjekt SOL gjennom poliklinisk behandling. Hun er diagnostisert med ADHD, opiatavhengighetssyndrom og alkoholavhengighetssyndrom. Ved behandlingsstart skårer hun 6 på ASRS (del A) og hun har et moderat symptomtrykk på SCL-90 (GSI T-skåre 47). På mestring av risikosituasjoner (MAR-A) rapporterer 14

15 hun om lavest mestringsforventning for alkoholinntak knyttet til positive sosiale situasjoner og negativ fysisk tilstand. Vedrørende opiatbruk (MAR-S) oppgir hun lavest mestringsforventning for press fra andre om å innta rusmidler, ellers nokså god mestringsforventning. Silje følger programmet til og med samtale 7 ved frist for prosjektslutt. Dette har årsak i opphold på ca. 6 uker grunnet ytre faktorer. Hun oppgir å bruke noe alkohol og hun bruker tidvis smertestillende tabletter gjennom behandlingen. Det har ikke lyktes å samle inn post-kartlegging før frist for prosjektslutt og rapport. På ADHD-symptomkartleggingsskjema skårer hun nokså stabilt gjennom forløpet, innledningsvis 36, etter hvert 39, og ved siste samtale 33. Silje evaluerer selv tilfredshet med behandlingsprogrammet på 8 og nytteverdi på 9. Hun vurderer det nyttig å kunne gå tilbake og lese i arbeidsheftet etter timene. Også muligheten for å kunne ta kontakt pr. tlf å spørre om hun er usikker på noe har vært viktig for henne. Pasienten foreslår å tilby behandlingen tidlig i behandlingsforløp, nærmere bestemt under innleggelse i døgnenhet, slik at en får integrert ferdighetene før en skrives ut. Hun evaluerer høyt det å lære å dele opp oppgaver i mindre steg, samt prioritering mellom oppgavene slik at hun kan ta de mest krevende oppgavene først. Hun formidler opplevelse av at dette faktisk fungerer for henne. Hun formidler også at selv om en kanskje bare bruker deler av de ferdighetene en lærer, vil det uansett være en forbedring. Pasient og terapeut rapporterer om god erfaring med bruk av avtalebok og notater på Ipad. 1 av våre 5 deltakere fullførte hele behandlingsprogrammet, 2 gjennomførte til og med samtale 7 og 2 gjennomførte 6 samtaler. Ingen av pasientene våre har droppet ut av behandlingen uten kontakt. Manglende fullføring av behandlingsprogrammet har omhandlet rusmiddelbruk, overføring til fengsel eller at behandlingen har tatt lenger tid grunnet faktorer som sykdom, familieproblemer, ustabil boligsituasjon/bytte av bolig etc. Grunnet faktorer som dette har det vært utfordrende for pasientene å møte til ukentlige samtaler. Tidsaspektet er således en viktig erfaring vi har gjort oss med utprøving av denne behandlingsmodellen. Det har ikke vært mulig å 15

16 gjennomføre denne behandlingen på utmålt tid, det vil si ukentlige samtaler over uker. Alle våre pasienter viser en nedgang, dog av varierende styrke, på symptomer rapportert gjennom ADHD-symptomsjekkliste. Det kan selvsagt ikke trekkes noen statistiske slutninger ut i fra dette, men det gjør oss nysgjerrige på den effekten denne behandlingen kan ha også for vår pasientgruppe. Våre 5 pasienter evaluerer behandlingsprogrammet eller deler av behandlingsprogrammet som nyttig for dem. De oppgir å ha lært ferdigheter som de bruker i sin hverdag. Flere anbefaler også at dette blir en del av stiftelsen Bergensklinikkene sitt behandlingstilbud. Samtidig er det erfaringen vår at det er krevende for pasientene våre å følge dette programmet. Det krever stor grad av egeninnsats over tid og manglende oppmøte til timer må tidvis forventes. Nyttiggjørelse av programmet i sin helhet forutsetter stabilitet vedrørende rusmestring. Vi har sett at når pasientene bruker rusmidler blir oppmøtet mer ustabilt og de har vansker med å følge opp øving og bruk av ferdighetene som læres i programmet. Dette gir opphold i behandlingen, og ikke den ønskelige kontinuitet som Safren et al. (2005) anbefaler. Etter gjennomføring av prosjektet mener vi at behandlingen kan være gjennomførbar for vår pasientgruppe, men at en må påberegne mer tid grunnet for lite stabilitet i oppmøte. Dermed må en også beregne mer repetisjon av ferdighetene. Vi anbefaler i tillegg eventuelt utvelgelse av noen ferdigheter for å redusere omfanget av behandlingen og for å gi en mer tilpasset behandling til den enkelte. Læring og repetisjon av enkelte utvalgte ferdigheter kan tilbys som del av behandlingen for rusmiddelavhengighet og således kan vi tilby en integrert behandling for ADHD og rusmiddelavhengighet. Prosjektgruppen evaluerer å ha tilegnet seg viktig erfaring med denne behandlingsmodellen. Vi valgte å bruke flere terapeuter til gjennomføring av behandlingsfasen. Dette i utgangspunktet fordi prosjektsøknaden skisserte et prosjekt med opp til 20 pasienter. Vi valgte likevel bruke alle terapeutene fordi en ønsket å spre erfaringen med behandlingsprogrammet i vår organisasjon. Vi har med tanke på gjennomføringen, reliabilitet etc. vurdert dette som uproblematisk da vår hovedintensjon ikke har vært et forskningsstudie av effekten av behandlingen. 16

17 Intensjonen videre er å bruke erfaringen vi har gjort oss til å tilpasse behandlingen bedre til vår pasientgruppe. Stiftelsen Bergensklinikkene har også søkt ExtraStiftelsen om prosjektmidler for utprøving av behandlingsprogrammet i gruppe, men har ikke fått støtte til dette. Prosjekt SOL sees, som beskrevet innledningsvis, i sammenheng med prosjekt Brukerstyrt assistent som Stiftelsen Bergensklinikkene i samarbeid med ADHD Norge iverksatte fra januar 2011 etter tildelte midler fra ExtraStiftelsen. Så langt har det ikke lyktes oss å få prøvd ut dette i kombinasjon med prosjekt SOL. For to pasienter skyldes dette avslutning av behandlingen som beskrevet i forløpene. To pasienter ønsket ikke brukerstyrt assistent og en pasient har fortsatt tilbud om poliklinisk behandling der planlegging av oppfølgingstiltak står sentralt, inkludert brukerstyrt assistent. Kap 4. Oppsummering/konklusjon/Videre planer Prosjekt SOL sin intensjon har vært å prøve ut et behandlingsprogram basert på kognitiv-atferdsterapi som direkte adresserer ADHD symptomer hos personer med ADHD og rusmiddelavhengighet, samt evaluere nytten av det. Etter å ha gjennomført behandlingsfasen vurderes det at behandlingsprogrammet er gjennomførbart og nyttig for vår pasientgruppe, men at det er behov for noen endringer og tilpasninger. Vi anbefaler større fleksibilitet i gjennomføringen på den måten at man velger ut de ferdigheter som vurderes som viktigst for den enkelte pasient. Dette for å korte ned på omfanget av behandlingen og å gjøre det mer individtilpasset. Det bør gjennomføres en nøye gjennomgang med pasientene vedrørende deres ressurser og utfordringer og ut i fra dette en utvelgelse av hvilke ferdigheter en skal ha hovedfokus på. Vi anbefaler også å bruke lenger tid på tilegnelsen av hver ferdighet. Safren (2005) vektlegger også betydningen av å bruke lenger tid på ferdigheter som ikke sitter. Safren et al. (2005) deler de samtalene inn i 3 moduler: 1.Psykoedukasjon, organisering og planlegging 2.Redusere distraherbarhet 3. Adaptiv tenkning 17

18 Vi har fått mest erfaring med gjennomføring av modul 1. Alle pasientene våre har gjennomført denne. Vi har erfart at det å gjennomføre hele behandlingsprogrammet med våre pasienter blir krevende og kanskje ikke mulig. Her foreslår vi muligheten for å tilby pasientene våre en type fasebehandling der en først velger ut ferdigheter fra modul 1 som en arbeider med over flere uker. En må også legge inn mer repetisjon av ferdigheter tidligere gjennomgått fordi en sannsynligvis må regne med opphold i behandlingen, spesielt ved poliklinisk tilbud. Dersom pasienten er stabil vedrørende rusmestring og oppmøte, og har fått tilstrekkelig innarbeidet ferdighetene i fase 1, vil det være rimelig å tilby videre behandling (fase 2 og 3) med utgangspunkt i Safrens modul 2 og 3. Som del av vårt behandlingstilbud tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene tilbud om stabilisering og oppstart på sentralstimulerende medisin for pasienter diagnostisert med ADHD og samtidig rusmiddelavhengighet. Det forslås å tilby behandling som skissert over som en forlengelse av tilbudet ved innleggelse etter stabilisering på medisiner. Det blir en viktig avveining om behandlingen skal tilbys inneliggende pasienter, polikliniske pasienter eller begge grupper. Vår erfaring fra våre 5 pasienter har vært at stabilitet når det gjelder rusfrihet og oppmøte til avtaler naturligvis har vært best når det gjelder inneliggende pasienter. Samtidig rapporterer flere av våre pasienter som var innlagt ved behandlingsprogrammets start at de hadde hatt enda bedre nytte av behandlingen dersom de kunne trene på ferdighetene hjemme der de står i dagliglivets utfordringer. Kanskje vil den beste modellen være en oppstart under døgnbehandling der en får innarbeidet de grunnleggende ferdighetene (Fase 1) og deretter oppfølging med polikliniske avtaler for de neste fasene der en må påberegne opphold og flere repetisjoner av ferdighetstrening. Det må videre fokuseres på å knytte disse pasientene opp mot brukerstyrte assistenter som kan bistå med bl.a. repetisjon av ferdigheter, påminnelse og støtte, som en del av ettervernet etter behandling i Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Til tross for erfaringen vi har gjort oss med vansker med å gjennomføre hele behandlingsprogrammet, sitter vi igjen med en opplevelse av at dette har vært et vellykket prosjekt. Pasientene våre tilbakemelder å ha fått tilbud om en behandling som de ikke tidligere har fått og som de har savnet og som en pasient tilbakemelder: For første gang føler jeg at jeg får rett hjelp. Dette mener vi gir grunnlag for å 18

19 arbeide videre med å finne formen på denne behandlingen slik at den best mulig tilbyr pasientene symptommestring og livsmestring. Referanser Kessler, R. C., Adler, L., Ames, M., Demler, O., Faraone, S., Hiripi, E., Howes, M. J., Jin, R., Secnik, K., Spencer, T., Ustun, B. & Walters, E. (2005). The World Health Organization Adult ADHD Self-Report Scale (ASRS): A short screnning scale for use in the general population. Psychological Medicine, 35, Safren, S.A., Perlman, C.A:, Sprich, S., Otto, M.W. (2005). Mastering Your Adult ADHD. A cognitive-behanioural treatment program. Therapist Guide. Oxford University press. Safren, S. A., Perlman, C. A:, Sprich, S., Otto, M. W. (2005). Mastering Your Adult ADHD. A cognitive-behavioural treatment program. Client Workbook. Oxford University press. Solanto, M. J. (2011). Cognitive Behaviour Therapy for Adult ADHD. Targeting Executive Dysfunction. New York: The Guilford Press. Wilens, T.E. (2004). Attention-deficit/hyperactivity disorder and the substance use disorders: the nature of the relationship, subtypes at risk, and treatment issues. Psychiatric Clinics of North America 7, World Health Organization (2002). ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Gyldendal Norsk forlag. 19

20 Vedlegg 1 Sol prosjektet Kartlegging pre og post Pasientens navn: Behandlers navn: Dato behandlingsstart: Dato behandlingsslutt: Før behandlingstart skal følgende fylles ut: Kartleggingsinstrumenter: KKS ASRS SCL90 R MAR A og/eller MAR-S Kartlegging av medisinbruk Bruker pasienten medisiner for ADHD? JA NEI Hvilke medisiner? Dagsdose: Hvor lenge vært under medikamentell behandling. Pasientens opplevelse av effekt: LAR Er pasienten i LAR? Hvilke medisiner? Dagsdose: Deltar i annet prosjekt? JA NEI Evt. hvilket? Etter behandlingen er avsluttet skal følgende fylles ut: Kartleggingsinstrumenter: ASRS SCL90 R MAR A og/eller MAR-S Pasientevalueringsskjema 20

21 Vedlegg 2 Samtale 1: Informasjon om ADHD og introduksjon til planlegging - og organiseringsferdigheter. I første samtale gis informasjon om ADHD i generelle termer og gjennom en kognitive modell for ADHD. Pasienten inviteres gjennom bruk av ulike verktøy å aktivt eksaminere hva det betyr i hans eller hennes liv. Man fokuserer på fordeler og ulemper ved forandring, og kartlegger hvilke systemer pasienten benytter per i dag i dagliglivet. Videre får pasienten en introduksjon til planlegging og organiseringsferdigheter. Dette inkluderer ferdigheter som å lære å bruke en avtalebok, en oppgaveliste, og arbeide effektivt for problemløsningsferdigheter som inkluderer å bryte ned større oppgaver i mindre deler, og å velge best løsning for et problem når ingen løsning er ideell. Pasienten får utlevert avtalebok og får i oppgave å ta den i bruk ved å skrive ned alle avtaler i den. De får også utlevert notisbok og får i oppgave å starte med å skrive en liste over oppgaver jeg må gjøre i notisboken. Dersom pasienten mottar medikamentell behandling registrerer han eller henne også hver uke hvor mange doser som er foreskrevet, hvor mange av dem vedkommende har tatt, og utløsende faktorer til hva det er som gjør at medisinen ikke er tatt som foreskrevet. På den måter lærer pasienten selv å monitorere den medikamentelle behandling. Rusinntak siste uke registreres også. Samtale 2: Organisering av multiple oppgaver Denne samtalen starter som vanlig med å sette agenda, å se på ADHD symptomsjekklisten, hvordan pasienten har administrert medisinene, eventuelle rusinntak og hvordan han bruker avtale boken og oppgavelisten. Deretter introduseres ferdigheter for å mestre multiple oppgaver, og det fokuseres på hvordan pasienten kan lære å prioritere oppgaver. Når man skal gjøre flere oppgaver på en gang finner personer med ADHD det ofte svært vanskelig å avgjøre hvilken oppgave som er den viktigste. Selv når de har bestemt seg for hvilke oppgave som er den viktigste kan de ha vanskeligheter med å holde det fokuset inntil oppgaven er gjennomført. Andre mindre viktige oppgaver kan distrahere slik at den kritisk viktige 21

22 oppgaven blir oversett. I denne samtalen lærer pasienten en konkret strategi for å avgjøre hvilke oppgave som er den viktigste. Det er vanlig for mange, ikke bare personer med ADHD, å velge seg ut den letteste oppgaven, når man har flere oppgaver man må gjøre. Dette gir personen inntrykk av at ting blir gjort, men samtidig gjør man ingen progresjon i forhold til viktige mål. Det kan se ut til å virke på kort sikt, men ikke på lang sikt. Ved å skrive en prioriteringskode som for eksempel A, B C på oppgavelisten kan pasienten lettere håndtere oppgaven. Pasienten lister først opp alle oppgavene på oppgavelisten før han eller hun rangererer dem som A prioritet eller B og C prioritet. A er den viktigste oppgaven som må utføres først. Selv med et slikt verktøy kan det være vanskelig for personer med ADHD å avgjøre hva som er viktig av oppgaver de gjerne opplever som like viktig. Derfor gjennomgås listen sammen med behandler og man drøfter seg gjennom hva som kan være A oppgaver, B oppgaver og så videre. Oppgaven pasienten gjennomfører til neste gang er igjen å skrive ned alle avtaler i avtaleboken, skrive oppgavelister og rangere dem ut fra prioritet. Pasienten trener på å utføre alle A oppgavene før B oppgavene og alle B oppgavene før C oppgavene. Oppgaver som ikke er utført flyttes til neste dag, og oppgaver som er utført merkes som utført. Samtale 3: Problemløsning og håndtering av overveldende oppgaver Samtalen starter som vanlig med å sette agende, fylle ut og se over ADHD symptomsjekklisten, fokus på administrering av den medikamentelle behandlingen, eventuell rusinntak og hvordan pasienten bruker avtaleboken, oppgavelisten og A, B, C rangeringene. Deretter er hovedfokuset på å lære pasienten problemløsningsteknikker for å overvinne vanskeligheter med oppgavegjennomføring, eller å velge ut løsninger av et problem. Man fokuserer på å lære pasienten å bryte ned store oppgaver i mindre håndterbare deler. Det er to nøkkelferdigheter i problemløsningsteknikken. Disse er å velge en handlingsplan og å bryte ned en overveldende oppgave i mindre deler. Det benyttes et spesielt problemløsningsskjema for å velge ut en handlingsplan. Hensikten er å få pasienten til å beskrive problemet i så få setninger som mulig, helst kun en til to setninger. Deretter lister han eller hun alle mulig løsninger man kan se for seg, uavhengig av om de er realistisk, gjennomførbart, eller hvilke konsekvens de kan ha. Det gjøres 22

23 altså en brainstorming. Ideen er å skape så mange løsninger som overhodet mulig. Deretter skrives fordeler og ulemper ved hver løsning, og pasienten rangerer hver løsning på en skala fra 1-10 så objektivt som mulig. I fortsettelsen ser man nærmere på løsningsforslagene og tar utgangspunkt i den pasienten har gitt høyest skåre. Behandler hjelper så pasienten å ta i bruk de ferdigheter man har vært gjennom i tidligere samtaler som å bruke avtaleboken, problemløsning, og oppgavelisten for å implementere løsningen. Skritt man tar for å bryte store oppgaver ned i mer håndterbare deler kan beskrives slik: 1. Pasienten velger en kompleks oppgave fra oppgavelisten sin. 2. Deretter lister han eller hun hvert skritt som må være fullført gjennom å svare på spørsmål vedkommende stiller til seg selv som Hva er det første jeg må gjøre for å få det til. Hva er det neste skrittet? 3. For hvert skritt må man sørge for at det er håndterbart. Dette gjør pasienten ved å stille seg spørsmålet Er dette noe jeg realistisk kan gjennomføre på en dag? Er det noe jeg vil føle behov for å utsette eller skyve unna? Hvis det skrittet man har valgt i seg selv er overveldende må det brytes ned i mindre deler. 4. Hvert individuelle skritt som å til for å løse oppgaven overføres til pasientens daglige oppgaveliste. Til neste samtale fortsetter pasienten å skrive avtaler i avtaleboken, og bruker notisbruken hver dag for å ha overblikk over oppgavelisten. Oppgaver rangeres etter prioritet A, B, C og utføres også i den rekkefølgen. Oppgaver som ikke er utført en dag overføres til morgendagens oppgaveliste. Pasienten trener på å bruke problemløsningsskjemaet i forhold til en oppgave han eller hun har på oppgavelisten. Samtidig trener pasienten på å dele store oppgaver på oppgavelisten ned i mindre deler. Samtale 4: Organisering av papirer Samtalen starter på samme måte som tidligere samtaler. Hovedfokus i denne samtalen er å lære pasienten å utvikle et system for håndtering av post, og for oppbevaring av papirer. Mange personer med ADHD finner det 23

24 vanskelig å håndtere post, viktige papirer og regninger. De kan oppleve slike oppgaver som overveldende. Å utvikle et strukturert system for dette kan gjøre det mer håndterbart og redusere følelser av frustrasjon og overveldelse. På kort sikt kan det kanskje oppleves vanskelig å implementere i hverdagen, men på lang sikt vil det ofte gjøre ting lettere for pasientene. Man starter med å identifisere et bestemt sted i boligen hvor pasienten kan lage en fast arbeidsstasjon hvor all post og papirarbeid håndteres. Deretter velges et sted hvor alt som kommer inn til huset av papir som gjelder legges idet det kommer. Deretter velger pasienten regler for papirarbeidet. Eks. jeg beholder betalte regninger i 6 måneder,og jeg betaler de idet jeg får dem i hånden. Man må sikre at pasienten har nødvendig utstyr til sin arbeidsstasjon som frimerker, kalkulator, penner, adressebok, pc m.m. Så velger pasienten to eller tre tidspunkt per uke hvor han eller hun går gjennom alt som er lagt i kurven for innkomne papirer og utfører de nødvendige oppgavene enten det er å betale regninger, ta en telefon, eller svare på mail. Pasienten bruker avtaleboken for å legge inn disse arbeidstimene. Problemløsningsteknikker brukes for å sikre at pasienten ikke velger tidspunkt hvor det er urealistisk at han får gjennomført oppgaven, eller ikke setter av nok tid til oppgavene. Et annet problem gjelder hvordan papirer skal oppbevares og hva som skal oppbevares. Mange velger et alt for komplisert system for oppbevaring av papirer til at de mestrer å bruke det i praksis. I samtalen fokuserer man på at det kun er det aller mest viktige papirene som skal oppgaver. Alt som det ikke er kritisk nødvendig å oppbevare, kastes. Man hjelper pasienten å bestemme hvordan han eller hun vil ha lagringssystemet. Enten det er på pc, i en skuff, en boks eller et skap. Det viktigste er at man gjør det enkelt og man bare oppbevarer det man reelt trenger. Man setter opp hovedmapper og undermapper. Deretter fokuseres det på å hjelpe pasienten å planlegge en spesifikk tid hver uke hvor han bruker systemet. Dette trenes på frem til neste samtale sammen med de andre ferdighetene pasienten allerede har lært. Samtale 5-11 fortsetter i samme form, og det fokuseres på utvikling av en ny strategi hver samtale. I samtale 5 fokuseres det på strategier for å øke pasientens oppmerksomhetsspenn, mens man i samtale 6 fokuserer på å redusere distraksjonsmomenter i omgivelsene. I samtale 8-10 jobbes det spesifikt med 24

25 mental hygiene, negative selvinstruksjoner, og automatiske tanker. Samtale 10 er en tilleggsbolk dersom en vurderer tilstedeværende behov på å fokusere på ferdigheter for å unngå å utsette oppgaver, og i siste samtale er tema repetisjon, tilbakefallsforebygging og stressmestring. 25

26 Vedlegg 3 SELVRAPPORTERINGSSKJEMA: aktuelle symptomer INSTRUKSJON: Kryss av det svaralternativet som best beskriver din atferd gjennom den siste uken. Uke UKE Skåre Lite oppmerksom på detaljer, og gjør slurvefeil i arbeidet mitt Fikler med hender eller føtter, eller sitter urolig på stolen Vansker med å opprettholde oppmerksomhet i arbeidsoppgaver eller lystbetonte aktiviteter Forlater plassen min i situasjoner der det forventes at jeg sitter rolig Hører ikke etter når noen snakker direkte til meg Føler meg rastløs ALDRI ELLER SJELDEN NOEN GANGER OFTE VELDIG OFTE Gjennomfører ikke instruksjoner, og klarer ikke fullføre arbeidsoppgaver Har vansker med å delta i fritidssysler eller lystbetonte aktiviteter på en stillferdig måte Har vansker med å organisere oppgaver og aktiviteter Føler meg på farten eller som drevet av en motor Unngår, misliker, eller er motvillig til å gjøre oppgaver som krever en vedvarende mental anstrengelse Snakker overdrevent mye/i ett kjør Mister ting jeg trenger for oppgaver eller aktiviteter Buser ut med svar før spørsmål er ferdigstilte Blir lett distrahert 16 Har vansker med å vente på tur 17 Glemmer mye i daglige gjøremål 18 Avbryter eller forstyrrer andre 26

27 Vedlegg 4 Sol prosjektet Pasientevaluering Prosjekt Sol skal evalueres på ulike måter, blant annet gjennom måling av hvor tilfreds deltakerne er med behandlingsprogrammet. Fint om du fyller ut dette skjemaet. 1. Tilfredshet med innholdet i behandlingsprogrammet Hvor tilfreds har du vært med behandlingsprogrammet. Angi det på en skala fra 1-10 hvor 10 er maks tilfreds Kan du videre angi tre ting du synes var bra? Kan du angi tre ting du synes var mindre bra? 2. Tilfredshet med kontakten med behandler Hvor tilfreds har du vært med hvordan behandler har fulgt deg opp. Angi det på en skala fra 1-10 hvor 10 er maks tilfreds Kan du videre angi tre ting du synes var bra? Kan du angi tre ting du synes var mindre bra? 27

28 3. Nytteverdien av behandlingsprogrammet. Hvor nyttig har det å delta i prosjektet vært for deg. Angi det på en skala fra 1-10 hvor 10 er maks tilfreds Kan du videre angi tre ting du synes var spesielt bra? Kan du angi tre ting du synes var mindre bra? 4. Forslag til endring/forbedring av behandlingsprogrammet/oppfølgingen Nå når du har gjennomført behandlingsprogrammet lurer vi på om du har noen forslagt til hvordan selve behandlingsprogrammet og oppfølgingen kan forbedres/endres. Kan du angi tre forslag til endring. 5. Din mening om følgende: 28

29 Stiftelsen Bergensklinikkene skal på bakgrunn av erfaringer med prosjekt SOL vurdere om behandlingsprogrammet skal tilbys pasienter med ADHD som del av det ordinære tilbudet som ytes fra Stiftelsen Bergensklinikkene. Hva er din mening om det? Versjon 17 februar