OVERFØRING AV REGNSKAP OG LØNN I KRIMINALOMSORGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERFØRING AV REGNSKAP OG LØNN I KRIMINALOMSORGEN"

Transkript

1 PROSJEKT OVERFØRING AV REGNSKAP OG LØNN I KRIMINALOMSORGEN DELRAPPORT FRA PROSJEKTGRUPPEN TJENESTEMODELLER

2 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn og mandat Arbeidsmetode Om direktoratet for økonomistyring Dagens organisering av regnskapsfunksjonen Inngående faktura Registrere transaksjon Periodeavslutning Budsjett Utgående faktura Organisering av lønnsfunksjonen Motta datagrunnlag Utbetale lønn Offentlig rapportering Refusjoner fra NAV Tjenester fra DFØ Oversikt tjenestemodeller regnskap Tjenestemodeller lønn Oppgaver kriminalomsorgen må utføre Pristilbud fra DFØ Vurdering Kriterier for vurdering av de ulike alternativene Nåverdiberegning Ikke-verdsatte virkninger Andre utfordringer Anbefaling Overføring av regnskap Overføring av regnskap og lønn Konklusjon Gevinstplan Forslag til videre fremdrift Vedlegg: Forsidefoto: Textilmuseum Bocholt, Schreibtisch mit Rechnungsbuch. (CC) Ziko van Dijk (2005) 1

3 Sammendrag Denne rapporten en av to delrapporter som har vurdert ulike sider ved en overføring av regnskaps- og lønnsoppgaver til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). I rapporten presenterer prosjektgruppen for tjenestemodeller sitt arbeid. Rapporten dokumenterer dagens løsning, beskriver tjenestemodellene DFØ har tilbudt kriminalomsorgen og legger frem en samfunnsøkonomisk analyse av de ulike modellene. Analysen danner grunnlaget for prosjektgruppens anbefaling til styringsgruppen. En kartlegging av dagens oppgaveløsning viser at kriminalomsorgen bruker om lag 51 årsverk på å utføre regnskapsoppgaver og 34 årsverk på lønnsoppgaver. Den samlede kostnaden for å utføre regnskapsoppgaver med dagens organisering er estimert til 33,1 mill. kroner, mens det på lønnsområdet anslås at kostnaden er 21,2 mill. kroner. Kartleggingen viser at kun et fåtall tilsatte har regnskap- eller lønnsoppgaver som eneste arbeidsområde. Det er også en viss variasjon i hvordan regionene og enhetene løser ulike oppgaver. DFØ har tilbudt kriminalomsorgen to ulike tjenestemodeller: fullservice og delservice innenfor regnskap, samt fullservice og basis innenfor lønn. Fullservicemodellene er påregnet virksomheter som ønsker å benytte få ressurser selv på å utføre oppgavene. Delservice og basis er tjenestemodeller ment for virksomheter som fremdeles ønsker å utføre flere funksjoner selv, mens DFØ stiller med systemer og rutiner. Den samfunnsøkonomiske analysen viser at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre regnskap og lønn til DFØ. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en fullserviceavtale på begge områdene, som også omfatter førstelinje brukerstøtte. Prosjektgruppen anbefaler videre at både regnskap og lønn overføres fra Det vil være uheldig å overføre de to funksjonene på ulike tidspunkt, da det er en sterk kobling mellom de to oppgavene. Den mest sentrale gevinsten ved en fullserviceavtale mellom kriminalomsorgen og DFØ på regnskap og lønn er effektivisering som følger av ressursbesparelse. Denne besparelsen kommer til uttrykk som frigjort tid til andre oppgaver, økt kvalitet på eksisterende oppgaver og personellmessig ressursbesparelse. Gevinstrealiseringen er dermed avhengig av at kriminalomsorgen følger opp effektiviseringsgevinsten en overføring til DFØ kan gi. Besparelsene vil også kunne ha negative konsekvenser for de tilsatte i form av omstilling og overtallighet. Dette er medregnet ikke-verdsatte virkninger og dermed tatt hensyn til i den totale vurderingen. Kriminalomsorgen vil fortsatt ha ansvaret for å utføre en del sentrale oppgaver, herunder ansvaret for å kontrollere arbeidet utført av DFØ og kvaliteten i regnskaps- og lønnsinformasjonene. Prosjektgruppen anbefaler at den sentrale funksjonen legges til én region, og ikke fordeles på flere regioner. På bakgrunn av mandatet har prosjektgruppen ikke vurdert en opprettholdelse av dagens organisering eller mulighetene for en intern omorganisering av denne. Når endelig valg av tjenestemodell(er) er foretatt må det settes ned et implementeringsprosjekt for det videre arbeidet. Sentrale aktiviteter og en spesifikk 2

4 milepælsplan vil måtte utarbeides i nært samarbeid mellom kriminalomsorgen og DFØ. Regionene øst og sør, med dagens lønns- og regnskapssentraler, må være særskilt involvert. 3

5 1 Innledning Formålet med denne delrapporten er å bidra til beslutningsgrunnlaget forut for et eventuelt vedtak om overføring av regnskaps- og/eller lønnsoppgaver fra kriminalomsorgen til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Delrapporten er en av to rapporter som presenterer arbeidet til prosjektgruppene som har vurdert ulike modeller for tjenesteutsetting og konsekvenser, muligheter og løsninger for tilsatte som blir berørt. Rapporten er basert på utredningsinstruksens krav, som sier at man skal analysere og vurdere konsekvensene av offentlige tiltak før man treffer en beslutning. Rapporten består av fire deler. Del én redegjør for bakgrunnen for prosjektet og organiseringen av arbeidet. Den nåværende organiseringen av lønn og regnskap i kriminalomsorgen beskrives i del to, mens del tre presenterer de ulike tjenestemodellene DFØ tilbyr innenfor henholdsvis regnskap og lønn. Del fire inneholder en analyse av de ulike tjenestemodellene og prosjektgruppens anbefaling. 1.1 Bakgrunn og mandat Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har inngått en intensjonsavtale med DFØ om overføring av deler eller hele regnskapsfunksjonen til DFØ og utredning av en overføring av lønnsfunksjonen. Ønsket om å se nærmere på organiseringen av lønns- og regnskapsfunksjonene i etaten kom som en følge av behovet for å etablere elektronisk fakturabehandling, jf. rundskriv P11/2011 (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). På bakgrunn av dette opprettet KSF et prosjekt for å anbefale valg av tjenestemodell og sikre ivaretakelse av ansatte som blir berørt av omleggingen. Formålet med prosjektet er i mandatet definert som «[ ]å foreta valg av tjenestemodell(er). Når tjenestemodell(er) er besluttet av KSF skal prosjektet utarbeide en plan for implementering og omstilling for berørte ansatte.» Prosjektet skal videre «[ ]dokumentere dagens løsning på regnskap og lønn [og] danne grunnlaget for en kost-nytteanalyse av aktuelle løsninger for overføring av regnskap og lønn». Prosjektet er organisert med en partssammensatt styringsgruppe med deltakelse fra KSF, kriminalomsorgens regioner, Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF) og Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY). Det er også etablert to prosjektgrupper med deltakelse fra KSF, regionene og KITT. 1.2 Arbeidsmetode Prosjektgruppen for tjenestemodeller har avholdt 9 møtedager. Gruppen har ikke vært fulltallig på alle møter. Det har vært jevnlig kontakt mellom gruppen og DFØ. DFØ har også deltatt på enkelte av møtene. Prosjektgruppens medlemmer har vært: Anders Andgard, KSF (leder) Cato Johansson, KITT 4

6 Finn Kaare Østdahl, Region øst (de to første møtene) Jon Juklerød, Region nordøst Jan Erik Fauske, Region vest Per Arne Holmøy, Region sør Hans Arne Nordvik, Region nord Det er hentet informasjon fra DFØ, Evry og egen organisasjon for å utarbeide en kostnadsoversikt over de ulike løsningene. 1.3 Om direktoratet for økonomistyring DFØ er et direktorat underlagt Finansdepartementet, og er statens ekspertorgan innenfor statlig styring. DFØ utfører også forvaltningsoppgaver for alle statlige virksomheter. De har som hovedmål å finne hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i statlige virksomheter. Utgangspunktet er regelverket for økonomistyring i staten. DFØ er organisert med en sentralenhet i Oslo og syv kontorsteder, hvorav kontoret i Trondheim har ansvar for alle virksomheter under Justis- og beredskapsdepartementet. De har en forvaltningsvirksomhet som omhandler regelverksforvaltning, metodeutvikling og kompetansetiltak på styring i staten, samt forvaltning av statsregnskapet og statens konsernkontoordning. Kundevirksomheten er lønns- og regnskapstjenester til virksomheter i statsforvaltningen. 5

7 2 Dagens organisering av regnskapsfunksjonen I det følgende presenteres dagens organisering av regnskapsfunksjonen i kriminalomsorgen. Fremstillingen tar utgangspunkt i de ulike hovedfunksjonene i arbeidet: inngående faktura, registrere transaksjon, periodeavslutning, budsjett og utgående faktura. Tabell 1 under viser nøkkeltall for regnskapsarbeidet. Bilagsmengdene er relativt jevnt fordelt mellom de ulike regionene, mens KITT og KRUS har vesentlig færre bilag. Nøkkeltallene ligger til grunn for pristilbudet fra DFØ. Kriminalomsorgen bruker i dag om lag 51 årsverk på regnskapsoppgaver. Det er likevel kun et fåtall stillinger som har regnskap som hovedoppgave. Antall årsverk er hentet fra kartleggingen av oppgaveløsningen ved enhetene og regionadministrasjonene. For mer detaljer om denne kartleggingen vises det til den andre delrapporten. Tabell 1: Nøkkeltall for regnskapsfunksjonen(2011) Nøkkeltall regnskap Antall Fakturaer inngående Fakturaer utgående Omposteringer Kasseoppgjør 600 Hovedbok Basert på nøkkeltall, regnskapstall og kartleggingen av oppgaveløsningen ved enhetene og regionadministrasjonene kan man estimere kostnadene knyttet til dagens organisering av regnskapsfunksjonen. En slik estimering er presentert i tabell 2. Kostnadene knyttet direkte til oppgaver som vil overføres til DFØ ved en fullservicemodell er også tydeliggjort i tabellen. Tabell 2: Kostnader ved dagens organisering av regnskapsfunksjonen Alle regnskapsoppgaver Regnskapsoppgaver DFØ Antall årsverk 51 18,6 Årsverkkostnad Sum personalkostnad Antall inngående fakturaer Porto 9,50 9,50 SUM portokostnader Evry (Agresso) Sum lisenskostnader Totalkostnad Anslaget for samlet antall årsverk er heftet med relativt stor usikkerhet. Dette virker følgelig også inn på beregningen av personalkostnadene ved utføring av regnskapsoppgaver. Kostnadene knyttet direkte til oppgaver som vil overføres til DFØ ved en fullservicemodell er også tydeliggjort i tabellen. Usikkerheten ved bakgrunnstallene for dette er mindre, jf. delrapport fra prosjektgruppe personal. 6

8 Kriminalomsorgen er organisert med en felles regnskapssentral i Region sør. Samtidig gjennomføres en del regnskapsfunksjoner i regionene og på enhetene. Regnskapssentralen har ansvar for å registrere nye leverandører, foreta remittering og avlevere S-rapport. Avstemming er delt ansvar mellom regnskapssentralen, regionadministrasjonene og lønnssentralen. Alt øvrig regnskapsarbeid foretas i regionene, KITT og KRUS. 2.1 Inngående faktura Inngående fakturabehandling, med unntak av registrering av nye leverandører og remittering, tilligger hver enkelt region. Fakturaer for alle enheter blir adressert til regionadministrasjonene som fungerer som postmottak. Regionene har også ansvar for mottaksregistrering, samt bokføring av fakturaer etter behandling. Attestasjon og godkjenning foretas på hver enkelt enhet. Det er omfattende forsendelse av fakturaer mellom regionadministrasjonene og driftsenhetene. Kriminalomsorgens rutiner for fakturabehandling er ikke i samsvar med statlige retningslinjer, jf. krav om elektronisk fakturabehandling (rundskriv P-11/2011 Fornyings- administrasjonsog kirkedepartementet). Det er dermed nødvendig med endringer i fakturabehandlingen. 2.2 Registrere transaksjon Prosessen tar for seg posteringer og omposteringer i hovedbok. Posteringer er bankbilag, kasseoppgjør, månedsoppgjør og andre ulike hovedbokposteringer. Omposteringer foretas når det er behov for å korrigere en transaksjon. Regionene utarbeider/mottar, bokfører og arkiverer bilag. Dersom det er bilag som skal konteres på flere regioner, foretas dette ved regnskapssentralen i Region sør. I 2011 ble det registrert om lag 3000 bilag. 2.3 Periodeavslutning Avstemming skjer i dag både på regionalt nivå og i Region sør. Regnskapssentralen i Region sør sender S-rapport (rapportering til statsregnskapet) til Finansdepartementet, terminerer alle posteringsrunder og oppretter nye, samt terminerer periodene. 2.4 Budsjett Prosessen med å utarbeide budsjettforslag varierer mellom regionene, KITT og KRUS. Budsjettet legges inn i Agresso. Alle endringer gjennom året skjer i regi av regionene, KITT og KRUS. Regnskapssentralen har ingen mulighet til, og fører derfor ingen kontroll med, de innlagte budsjetter. 2.5 Utgående faktura Utgående fakturaer stammer i hovedsak fra arbeidsdriften. Det er i dag svært ulik praksis mellom enhetene og mellom regionene. Region nordøst er den eneste som har sentralisert denne funksjonen, der enhetene legger inn en fakturaordre i Agresso, mens utsendelse og videre oppfølging skjer fra regionen. I øvrige regioner sender enhetene selv ut fakturaer, mens regionene har ansvaret for videre oppfølging. Det benyttes flere forskjellige systemløsninger. 7

9 3 Organisering av lønnsfunksjonen I dette avsnittet presenterer vi dagens organisering av lønnsfunksjonen. Beskrivelsen tar utgangspunkt i arbeidsprosessen for lønn: Mottak av datagrunnlag, utbetaling, offentlig rapportering og refusjoner fra NAV. Tabell 3 viser nøkkeltall for lønnsarbeidet. Disse nøkkeltallene danner grunnlaget for pristilbudet fra DFØ. Kriminalomsorgen bruker i dag ca. 34 årsverk på utføring av lønnsoppgaver. Det er likevel kun et fåtall stillinger som har lønn som hovedoppgave. Antall årsverk på lønn er hentet fra kartleggingen av oppgaveløsningen ved enhetene og regionadministrasjonene. For mer detaljer om denne kartleggingen vises det til den andre delrapporten. Tabell 3: Nøkkeltall for lønnsfunksjonen (2011) Nøkkeltall lønn Antall Reiseregninger Bilagsmengde Lønns- og trekkoppgaver Ansatte Utbetalinger til eksterne Basert på nøkkeltall, regnskapstall og kartleggingen av oppgaveløsningen ved enhetene og regionadministrasjonene, kan man estimere kostnadene knyttet til dagens organisering av lønnsfunksjonen. En slik estimering er presentert i tabell 4. Kostnadene knyttet direkte til oppgaver som vil overføres til DFØ ved en fullservicemodell er også tydeliggjort i tabellen. Tabell 4: Kostnader ved dagens organisering av regnskapsfunksjonen Alle lønnsoppgaver lønnsoppgaver DFØ Antall årsverk 33,8 17,8 Årsverkkostnad Sum personalkostnad GAT-Soft Sum lisenskostnader Totalkostnad Anslaget for samlet antall årsverk er heftet med relativt stor usikkerhet. Dette virker følgelig også inn på beregningen av personalkostnadene ved utføring av regnskapsoppgaver. Kostnadene knyttet direkte til oppgaver som vil overføres til DFØ ved en fullservicemodell er også tydeliggjort i tabellen. Usikkerheten ved bakgrunnstallene for dette er mindre, jf. delrapport fra prosjektgruppe personal. Kriminalomsorgen har i dag en felles lønnssentral i Region øst. Lønnssentralen har et overordnet ansvar for årlig å utarbeide kjøreplan for lønn, sette i gang ulike sentrale 8

10 lønnsforslag og bekreftelser, sentraliserte offentlige rapporteringer, utarbeide remitteringslister for månedlige trekkjøringer og produksjon av lønns- og trekkoppgaver. Avstemming er delt ansvar mellom regnskapssentralen, regionadministrasjonene og lønnssentralen. 3.1 Motta datagrunnlag Datagrunnlaget er anvisninger og bilag på nytilsettinger, endringer av tilsettingsforhold, kontonummer, adresseendringer med mer. Prosessen omhandler registrering av datagrunnlag i lønnssystemet. Store enheter gjør dette selv, mens mindre enheter sender bilag til regionene, som registrer informasjonen i Agresso. 3.2 Utbetale lønn Lønnsutbetaling er en omfattende prosess. Lønnssentralen leser inn nødvendige rapporter fra GAT, der alle variable lønns- og trekkarter fremkommer. Enhetene, regionene, KITT og KRUS kontrollerer lønnen ved første lønnsforslag. Etter frister skal feil rettes og endelig lønnsforslag kjøres av lønnssentralen i Region øst. Region sør foretar remittering. 3.3 Offentlig rapportering Lønnssentralen har ansvaret for rapportering til offentlige registre, som pensjonsrapportering til SPK, samt rapportering til AA-registeret, PAI-registeret, KS-fraværsstatistikk, terminoppgjør skatt og fraværsstatistikker. 3.4 Refusjoner fra NAV Den enkelte enhet har i dag hovedansvaret for å følge opp refusjoner fra NAV (sykdom, fødsel, IA-tiltak.)Refusjonsbeløpet som blir krevd fra NAV blir regnet ut på hver enkelt enhet/region på bakgrunn av informasjon fra den tilsatte. Refusjonsbeløp kan ha til dels store variasjoner som følge av variable tillegg. Regionene og enhetene har videre ansvaret for oppfølging og eventuelt purring. Registrering av bilagene i Agresso gjennomføres av regionene, KITT og KRUS. 9

11 4 Tjenester fra DFØ DFØ er statens ekspertorgan innenfor statlig styring, og utfører forvaltningsoppgaver for alle statlige virksomheter. Hovedmålet er å finne hensiktsmessige fellesløsninger i staten og god styring i statlige virksomheter. Forvaltningsvirksomheten omhandler regelverksforvaltning, metodeutvikling og kompetansetiltak på styring i staten, samt forvaltning av statsregnskapet og statens konsernkontoordning. I tillegg tilbyr DFØ fellestjenester spesielt tilpasset statlige virksomheter. I det følgende presenteres regnskaps- og lønnstjenestene som er tilbudt kriminalomsorgen. Avsnittet beskriver innholdet i de ulike tjenestemodellene og vurderer fordeler og ulemper. 4.1 Oversikt tjenestemodeller regnskap DFØ tilbyr to ulike tjenestemodeller, delservice og fullservice. Fullservicemodellen er tilpasset virksomheter med ønske om å bruke få egne ressurser til å utføre oppgaver innen regnskapsområdet. I delservicemodellen ivaretar virksomheten en del av oppgavene innen regnskapsområdet med egne ressurser, mens DFØ ivaretar de resterende oppgavene. Tabell 5 under viser arbeidsdelingen mellom DFØ og kunden ved de to tjenestemodellene. For en mer detaljert gjennomgang av arbeidsprosessene vises det til flytdiagrammene i vedlegg 2. Tabell 5: Arbeidsdeling tjenestemodeller regnskap. Fullservice Delservice Forkontroll (innlegging av Forkontroll (innlegging av leverandører) avvikshåndtering leverandører) avvikshåndtering Attestasjon, godkjenning Attestasjon, godkjenning Remittering Remittering Bokføring (omposteringer, Bokføring (omposteringer, innbetalinger, hovedbokbilag) innbetalinger, hovedbokbilag) Avstemming Avstemming (deles etter avtale) Basistjenester (herunder) Kompetanseoverføring Fellesstatlig løsning (FSI) Maskinvare/operativsystem for drift og forvaltning Blå DFØ utfører, rød Kriminalomsorgen utfører, grønn felles (etter avtale) 4.2 Tjenestemodeller lønn Innenfor lønn har DFØ tilbudt kriminalomsorgen to ulike tjenestemodeller: basis og fullservice. Som på regnskapsområdet er fullservicemodellen aktuell for virksomheter med ønske om eller mulighet for å bruke få egne ressurser til å utføre oppgaver innen lønnsområde. Basismodellen er på sin side aktuell for virksomheter med ønske om å utføre de fleste av oppgavene med egne ressurser. Tabell 6 viser arbeidsdelingen mellom DFØ og kriminalomsorgen ved henholdsvis fullservice- og basismodellen. Som det kommer frem av tabellen må kriminalomsorgen i en basismodell utføre de fleste funksjonene selv, mens DFØ står for systemvedlikehold, oppdatering i henhold til regelverk og lønnskjøring. En detaljert fremstilling av arbeidsprosessene presenteres i flytdiagrammene i vedlegg 3. 10

12 Tabell 6: Arbeidsdeling tjenestemodeller lønn. Fullservice Basis Registrerer faste data for ansatte Registrerer faste data for ansatte Registrerer variable data for ansatte Registrerer variable data for ansatte Registrerer faste data for eksterne Registrerer faste data for eksterne Registrerer variable data for eksterne Registrerer variable data for eksterne Offentlig rapportering Offentlig rapportering Refusjoner fra NAV Refusjoner fra NAV Basistjenester (herunder) Brukerstøtte Fellesstatlig løsning (FSI) Standard SAP software Maskinvare/operativsystem for drift og forvaltning Blå DFØ utfører, rød Kriminalomsorgen utfører 4.3 Oppgaver kriminalomsorgen må utføre Prosjektgruppen gjør oppmerksom på at kriminalomsorgen, uavhengig av modell, har et overordnet ansvar for økonomioppgavene. Punkt i bestemmelsene om økonomistyring i staten slår fast at «virksomhetsleder [ ] har et selvstendig ansvar for økonomioppgavene, uavhengig av om deler av oppgavene utføres av andre». Dette innebærer at kriminalomsorgen er ansvarlig for regnskapet, må utføre kontroll av arbeidet DFØ har utført og foreta kvalitetssikring av regnskapsinformasjonene. Oppgavene kriminalomsorgen må utføre selv er: Utøvelse av budsjettdisponeringsmyndighet og sikre korrekt fastsetting av inntektskrav Attestasjon av utgifter inklusive lønnsberegning Godkjenning av rapportering til Finansdepartementet og overordnet departement Autorisasjon av betalingsoppdrag 11

13 5 Pristilbud fra DFØ DFØ har i brev av 2. mai oversendt et pristilbud for hver av tjenestemodellene. Pristilbudet er presentert i tabell 7, og er utarbeidet med utgangspunkt i nøkkeltall fra regnskap og lønn i kriminalomsorgen i dag. En matriseoversikt nederst viser pristilbudet for kombinasjoner av de ulike tjenestemodellene. Pristilbudet presentert her inkluderer førstelinje brukerstøtte for fullservicemodellene. Ved delservice- og basismodellene er det lagt til grunn at kriminalomsorgen besørger førstelinje brukerstøtte selv. For nærmere omtale av forutsetningene bak pristilbudet vises det til vedlegg 4. Tabell 7: Pristilbud fra DFØ Beregnede kostnader regnskap Fullservice Delservice Investeringer Investeringer Citrixlisenser Investeringer regnskap (Agresso) 0 0 Sum investeringer Driftskostnader Driftskostnader EFB Driftskostnader regnskap (Agresso) 0 0 Ressursbehov DFØ regnskap Ressursbehov DFØ EFB Førstelinje brukerstøtte Sum - driftskostnader per år Beregnede kostnader lønn Fullservice Delservice Investeringer Investeringer Citrixlisenser Investeringer lønn (SAP) Sum investeringer Driftskostnader Driftskostnader SAP Ressursbehov DFØ lønn Førstelinje brukerstøtte Sum driftskostnader per år Driftskostnader/år Fullservicemodell regnskap Delservicemodell regnskap Fullservicemodell lønn Basismodell lønn Vurdering Det fremgår av mandatet at prosjektgruppen skal vurdere valg av modeller på grunnlag av effektivitet, fleksibilitet og økonomi, og komme frem til en begrunnet anbefaling til 12

14 styringsgruppen med utgangspunkt i nevnte tre kriterier. I det følgende vurderes de ulike alternativene, og det redegjøres for kriteriene prosjektgruppen har lagt til grunn for analysen av disse. Forbehold bak vurderingene diskuteres avslutningsvis. Analysen er utført med utgangspunkt i DFØs Veileder for omstilling av statlige virksomheter (2008) og Finansdepartementets Veileder i samfunnsøkonomisk analyse (2005). 6.1 Kriterier for vurdering av de ulike alternativene Som en del av avtalen mellom KSF og DFØ om tilrettelegging for midlertidig mottak av elektronisk faktura, er det besluttet at kriminalomsorgen skal overføre deler av regnskapsfunksjonen til DFØ. Dette innebærer at et «nullalternativ», der kriminalomsorgen fremdeles ivaretar alle funksjonene selv, ikke er aktuelt, men kriminalomsorgen må som et minimum inngå en avtale om delservice på regnskap. Prosjektgruppen har derfor ikke vurdert et nullalternativ, men gjennomført en analyse av de ulike tjenestemodellene og kombinasjoner av disse. Virkningen av de forskjellige tjenestemodellene er så langt som mulig fastsatt i kroner, og er estimert på bakgrunn av erfaringsdata og evalueringer. Siden analysen utføres i forkant av at tiltaket iverksettes, er virkningene forventede ikke faktiske. Kostnadene er basert på det faktiske pristilbudet fra DFØ og ressursbehov ved gjennomføringen av prosjektet. DFØ har benyttet en årsverkskostnad på kr i sitt pristilbud. Prosjektgruppen har lagt samme beløp til grunn for kriminalomsorgen. Omstillingskostnader er ikke tatt med, da det forventes at personellmessig ressursbesparelse gjennomføres ved av naturlig avgang. Nyttevirkningene av tiltakene er vanskelige å fastsette, særlig fordi det er stor usikkerhet knyttet til når virkningene faktisk inntreffer. Generelt kan man si at kostnader oftest oppstår på et tidlig tidspunkt i omstillingsprosessen, som i utrednings-, planleggings- og gjennomføringsfasen, mens gevinstene inntreffer først etter at selve omstillingen er gjennomført. Av mulige nyttevirkninger har prosjektgruppen lagt vekt på samordning og effektivisering og personellmessig ressursbesparelse. Disse virkningene er beregnet ut fra frigjorte timeverk/årsverk. Siden kostnadsvirkningene kommer relativt tidlig, mens nyttevirkningene blir realisert senere, fremstår omstillingen som mer lønnsom jo lengre levetid som settes. Levetiden av omstillingen må være lang nok til at sentrale virkninger av endringen kommer med i beregningen, men samtidig ikke så lang at usikkerheten blir for stor. Siden gevinstene ved en omstilling oftest realiseres i årene etter at omstillingen er gjennomført, er imidlertid levetiden lengre enn tiden det tar før selve omstillingen er fullført. I beregningene har prosjektgruppen lagt en levetid på 10 år til grunn. For å vurdere effektene av en overføring av regnskaps- og/eller lønnsoppgaver til DFØ, må gevinster og kostnader sammenstilles. Nytte- og kostnadsvirkningene kommer på ulike tidspunkt i en periode som strekker seg over flere år. For å kunne sammenlikne disse er alle tallene fremskrevet til et felles tidspunkt etter nåverdimetoden. Figur 1 illustrerer metoden prosjektgruppen har benyttet for å sammenstille nytte- og kostnadsvirkningene. 13

15 Figur 1: Modell for sammenstilling av nytte-kostnadsvirkninger Nåverdimetoden lar anslåtte virkninger av omstillingen neddiskonteres til samme tidspunkt ved å benytte en kalkulasjonsrente. Bruken av kalkulasjonsrenten reflekterer at fremtidige gevinster og kostnader ikke kan verdsettes like høyt som gevinster og kostnader i dag. Netto nåverdi er med andre ord nettoverdien i dag av alle gevinst- og kostnadsvirkningene ved en omstilling. I nåverdiberegningen er det benyttet en kalkulasjonsrente på fire prosent. Der det er vanskelig å tallfeste virkningene, har prosjektgruppen oppsummert ikke-verdsatte kostnads- og nyttevirkninger etter en metode fra Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Metoden går ut på at virkningene anslås ut fra en ni-delt skala fra meget stor positiv konsekvens { } til meget stor negativ konsekvens { }. Konsekvens defineres som produktet av virkningens betydning og dens omfang. På denne måten dannes et bilde av hvorvidt de resterende virkningene samlet sett er positive eller negative. Dersom oppstillingen tyder på at virkningene samlet sett er positive, kan dette styrke eventuelle positive nåverdiberegninger eller eventuelt bidra til at man allikevel setter i gang en omstilling med negativ netto nåverdi. 6.2 Nåverdiberegning Nåverdiberegningen viser at en overføring av henholdsvis lønn og regnskap etter fullservicemodellen har positiv netto nåverdi, mens delservicemodellene har negativ netto nåverdi. Dette betyr at det på grunnlag av tallmaterialet i beregningen, er samfunnsøkonomisk lønnsomt å overføre både regnskap og lønn til DFØ etter en fullservicemodell, mens det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å gå for en delservicemodell. Tabell 8 viser beregnet netto nåverdi av de ulike tjenestemodellene, Nåverdien viser effekten av tiltaket over hele omstillingens levetid, det vil si summen av verdsatte kostnader og gevinster over en tiårsperiode. Tabell 8: Beregnet netto nåverdi av de ulike tjenestemodellene Tjenestemodell Nåverdi Fullservice lønn

16 Basis lønn Fullservice regnskap Delservice regnskap Nåverdiberegningen er basert på fastsatte og estimerte kostnader og gevinster. Av kostnadselementer har prosjektgruppen identifisert anskaffelseskostnader, implementeringskostnader, årsverkskostnader og driftskostnader. Anskaffelseskostnadene inkluderer investering i lisenser og programvare. Implementeringskostnadene inkluderer kostnader knyttet til gjennomføring av implementeringsprosjektet, opplæring av ansatte, løsninger for integrasjon mellom ulike systemer, ivaretakelse av historiske data mv. Årsverkskostnadene inkluderer ressursbehovet for utføring av oppgavene i DFØ (rammeoverføring). Driftskostnader er knyttet til drift av SAP og elektronisk fakturabehandling. Av gevinster er en reduksjon i antall årsverk (13 årsverk ved fullservice lønn og 8,5 årsverk ved fullservice regnskap), frigjorte ressurser til andre oppgaver (4,8 årsverk ved fullservice lønn og 10,1 årsverk ved fullservice regnskap), samt reduserte porto- og purrekostnader identifisert. Beregningene av nåverdi er presentert i vedlegg Ikke-verdsatte virkninger Det er flere virkninger som det ikke er tatt hensyn til i nåverdiberegningen. Dette er virkninger som prosjektgruppen mener ikke lar seg verdsette, men som allikevel er relevante for beslutningen. De ikke-verdsatte virkningene er fremstilt i tabell 9 på neste side. Tabell 9: Ikke-verdsatte virkninger Virkning Delservice regnskap Fullservice regnskap Basis lønn Fullserv ice lønn Vurdering Systemoppgraderinger + + Strengere regime/rutiner + + Endringer i sårbarhet Endringer i virksomheten/opplæring 0 Sum Systemoppgraderinger + + Strengere regime/rutiner + + Endringer i sårbarhet Endringer i virksomheten/opplæring Sum Systemoppgraderinger + + Strengere regime/rutiner + + Endringer i sårbarhet Endringer i virksomheten/opplæring Sum 0 Systemoppgraderinger + + Strengere regime/rutiner + + Endringer i sårbarhet Endringer i virksomheten/opplæring 15

17 Sum Andre utfordringer Det er en del andre utfordringer som prosjektgruppen har funnet, men ikke gått dypere inn i. Prosjektgruppen vurderer disse utfordringene som en sentral del av implementeringsprosjektet, som må gjennomføres etter at vedtak om overføring er fattet. Arbeidet med overgangen vil ta tid og det vil være behov for til dels betydelige ressurser fra flere ansatte. Blant annet vil overføring av data fra Evry til DFØ, ivaretakelse av historiske data, integrasjon mellom GAT (turnussystem) og SAP (lønnssystemet i DFØ), integrasjon mellom SAP og IAM (tilgangsstyring)og planer for opplæring av tilsatte krever ressurser. Overføring av data fra Evry til DFØ Det må tidlig i prosjektet foretas en kartlegging og struktureres hvordan nytt firma i Agresso skal bygges opp. Det er en stor andel faste grunndata som må på plass før de ulike register kan bygges opp. Overgang til ny statlig kontoplan vil medføre at en del faste data ikke uten videre vil kunne kopieres over uten grundig bearbeidelse på forhånd. Historiske data Tilgang til historiske data vil ved en overgang i utgangspunktet forsvinne dersom både lønn og regnskap overføres til DFØ. Det vil være nødvendig å få på plass et system som sikrer tilgang til både historiske lønns- og regnskapsdata. Integrasjon mellom SAP og GAT/IAM Det er nødvendig å få på plass en integrasjon mellom lønnssystemet (SAP), turnussystemet (GAT) og tilgangssystemet (IAM). Dette for å sikre en sømløs, automatisert overføring av data mellom systemene. Kun overføring av regnskap Dersom kun regnskap overføres til DFØ, vil dette medføre en rekke utfordringer som må håndteres særskilt. Dette kommer av at regnskap og lønn er to oppgaver som er tett knyttet sammen. Blant annet må kriminalomsorgen forholde seg til to versjoner av Agresso; en for regnskap og en for lønn og personal, noe som medfører kostnader for kriminalomsorgen. Verken prosjektgruppen eller DFØ ser en delt løsning der kun regnskap overføres som hensiktsmessig. Den samfunnsøkonomiske analysen har ikke tatt høyde for merkostnader som vil oppstå dersom kun regnskap overføres. Dersom det likevel besluttes at denne løsningen er aktuell, anbefales det en ny vurdering der det tas høyde for disse utfordringene. For en nærmere diskusjon av disse problemstillingene vises det til vedlegg 6. 16

18 7 Anbefaling Prosjektgruppens oppgave har vært å vurdere de ulike tjenestemodellene ut fra forutsetningene satt i prosjektets mandat. Gruppen har vurdert to alternative tjenestemodeller for henholdsvis regnskap og lønn, delservice/basis og fullservice og kombinasjoner av disse. I det følgende presenteres vurderingen til prosjektgruppen av de ulike alternativene. 7.1 Overføring av regnskap Gruppen har vurdert to alternative tjenestemodeller; fullservice og delservice. Som analysen over viser, har delservicemodellen for regnskap negativ netto nåverdi. Prosjektgruppen ser derfor ikke dette alternativet som aktuelt for kriminalomsorgen. Fullservicemodellen for regnskap har positiv netto nåverdi, og er dermed i utgangspunktet samfunnsøkonomisk lønnsomt. På grunn av den tette koblingen mellom regnskap og lønn, og de utfordringene en overføring av kun regnskapsfunksjonen vil medføre, vurderer prosjektgruppen en overføring av kun regnskap som uaktuelt. 7.2 Overføring av regnskap og lønn Ved å se regnskap og lønn under ett, gir tjenestemodellene fra DFØ fire mulige kombinasjoner: Fullservice regnskap og fullservice lønn, fullservice regnskap og basis lønn, delservice regnskap og fullservice lønn og delservice regnskap og basis lønn. Delservice regnskap og basis lønn er vurdert som lite attraktivt for kriminalomsorgen, da kombinasjonen av delservicemodellen på regnskap og basismodellen på lønn sammen gir en betydelig negativ netto nåverdi (jf. tabell 10). Delservice regnskap og fullservice lønn har positiv netto nåverdi (se tabell 10). Sammenliknet med de andre tjenestemodellene er likevel dette alternativet ikke å anbefale, da nåverdien er lavere. Fullservice regnskap og basis lønn er heller ikke vurdert som en god kombinasjon for kriminalomsorgen, til tross for en positiv netto nåverdi. Kostnaden ved basismodellen for lønn over en tiårsperiode er betydelig, og utligner i stor grad gevinsten som oppnås ved fullservicemodellen for regnskap. Fullservice regnskap og fullservice lønn er kombinasjonen som etter prosjektgruppens vurdering vil gi størst samfunnsøkonomisk gevinst, jf. matrise i tabell 10 på neste side. De ikke-verdsatte virkningene underbygger fullservicemodellene som de mest formålstjenlige Tabell 10: Nåverdiberegning sammenstilling av ulike alternativ Lønn Basis Fullservice Regnskap Delservice Fullservice

19 7.3 Konklusjon Ut fra vurderingene som er presentert i denne rapporten, anbefaler prosjektgruppen valg av fullservicemodell på regnskap og fullservicemodell på lønn, inkludert førstelinje brukerstøtte. Analysen viser at denne løsningen vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på om lag 51,7 millioner kroner over en 10-årsperiode. Denne gevinsten er basert på følgende forutsetninger: Implementeringskostnader 2013/2014 Rammeoverføring til DFØ fra Reduksjon av 21,5 årsverk i kriminalomsorgen innen utgangen av 2016 Frigjorte ressurser til andre oppgaver/økt kvalitet (14,9 årsverk) Reduserte kostnader som følge av andre forhold (reduserte porto- og purrekostnader) Prosjektgruppen anbefaler videre at både regnskap og lønn overføres samtidig, og ikke ved ulike tidspunkt. Det er et tett samspill mellom de to oppgavene, og en samlet overføring er, etter prosjektgruppens vurdering, nødvendig for å sikre en sømløs overgang. Ved en overføring av regnskaps- og lønnsoppgaver til DFØ vil kriminalomsorgen fortsatt ha ansvaret for å utføre en del sentrale oppgaver, herunder ansvaret for å kontrollere DFØs utførte arbeid og kvaliteten i regnskapsinformasjonen. Prosjektgruppen anbefaler den sentrale funksjonen tillegges én region, og ikke deles på flere regioner. 7.4 Gevinstplan Den mest sentrale gevinsten ved fullservicemodellen på regnskap og lønn er effektiviseringen som følger av en personellmessig ressursbesparelse. Denne besparelsen kommer til uttrykk både som følge av frigjort tid til andre oppgaver og økt kvalitet på eksisterende oppgaver, og ved en reduksjon i antall stillinger. Gevinstrealiseringen er dermed avhengig av at man følger opp den personellmessige ressursbesparelsen en overføring av disse oppgavene til DFØ vil gi. Besparelsene vil også kunne ha negative konsekvenser for de tilsatte i form av omstilling og overtallighet. Dette er medregnet i ikke-verdsatte virkninger og dermed tatt hensyn til i den totale vurderingen. 18

20 8 Forslag til videre fremdrift DFØ har tidligere utarbeidet et notat der en tentativ milepælsplan er skissert (vedlegg 7). Prosjektgruppen viser til dette notatet i sin helhet for av den videre prosessen etter vedtak om overføring. Før en endelig fremdriftsplan kan utarbeides, må omfanget av overføring (regnskap og lønn, eller kun regnskap) og endelig valg av tjenestemodell besluttes. Sentrale aktiviteter og en spesifikk milepælsplan vil måtte utarbeides i nært samarbeid mellom kriminalomsorgen og DFØ. Regionene øst og sør, med dagens lønns- og regnskapssentraler, må være særskilt involvert. Dersom styringsgruppen følger prosjektgruppens anbefaling om å overføre både lønns- og regnskapsoppgavene, jf avsnitt 7, vil oppstart 1. januar 2014 være sannsynlig. Det bemerkes særskilt at utfordringer i forbindelse med overgang til et helt nytt lønnssystem kan være betydelige. Både kostnadsmessig og tidsmessig vil dette kreve mye jobb for enkelte i kriminalomsorgen. Det vil med nærmere spesifisering av implementeringsplanen fremkomme både tidsrammer og kostnader. 19

Bruk kreftene riktig!

Bruk kreftene riktig! Bruk kreftene riktig! Hvem er vi og hva gjør vi? Senter for statlig økonomistyring (SSØ) ble opprettet i 2004 for å ha ett samlet fagmiljø for statlig økonomistyring. SSØ har som oppgave å styrke den statlige

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Nordisk statsregnskapssjefmøte Island 2011 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Nytt navn (14. november): Direktoratet for økonomistyring (DFØ) Ekonomistyrelsen i varje land 11.10.2011 Senter for statlig

Detaljer

Riktig regnskap til rett tid. Kvalitet i regnskapet ved å benytte DFØs systemer

Riktig regnskap til rett tid. Kvalitet i regnskapet ved å benytte DFØs systemer Riktig regnskap til rett tid Kvalitet i regnskapet ved å benytte DFØs systemer Agenda Kvalitet i regnskapet er avhengig av samspill mellom kunde og DFØ, og riktig bruk av DFØs systemer Viktige områder:

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid. NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid Side 1 Senter for statlig økonomistyring Samordning av IKT i det offentlige: Utvikling gjennom samarbeid NOKIOS 2008 Direktør Marianne Andreassen

Detaljer

Innledning ord og utrykk. Versjon: 1.0 Ansvarlig: Avdelingsdirektør regnskap Gyldig 01.02.2012 Utarbeidet Regnskapsavdelingen.

Innledning ord og utrykk. Versjon: 1.0 Ansvarlig: Avdelingsdirektør regnskap Gyldig 01.02.2012 Utarbeidet Regnskapsavdelingen. Rutine 1.0 Innledning ord og utrykk Versjon: 1.0 Ansvarlig: Avdelingsdirektør regnskap Gyldig 01.02.2012 Utarbeidet Regnskapsavdelingen fra: av: Godkjent av: Arkivrefe ranse Avdelingsdirektør regnskap

Detaljer

Ny tjenesteleveranse og applikasjonsløsning - Refusjon fra NAV

Ny tjenesteleveranse og applikasjonsløsning - Refusjon fra NAV Ny tjenesteleveranse og applikasjonsløsning - Refusjon fra NAV Kundeforum 2010 31.05.2010 SSØ Kristiansand Kundeforum 2010 Side 1 Innhold Bakgrunn og erfaring med pilotdrift Beslutning om tjenesteutvikling

Detaljer

Fagdag i feriepenger DFØ. Oslo, 16 og 17. april 2015

Fagdag i feriepenger DFØ. Oslo, 16 og 17. april 2015 Fagdag i feriepenger DFØ Oslo, 16 og 17. april 2015 Tildelingsbrev fra FIN Mål for lønnstjenestene (med tilhørende styringsparametere) DFØs tjenester på lønns- og regnskapsområdet leveres korrekt og rettidig

Detaljer

Fagdag årsavslutningen i SAP

Fagdag årsavslutningen i SAP Fagdag årsavslutningen i SAP DFØ Omstilling og utvikling Én visjon Effektiv ressursbruk i staten To hovedmål Hensiktsmessige fellesløsninger i staten God styring i statlige virksomheter Tre delmål DFØs

Detaljer

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning

FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning FØRST 22. mai 2007 Mer velferd med bedre styringsredskaper i offentlig (statlig) forvaltning Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Finansministeren 9. januar 2007 Side 1 Litt om SSØ Senter

Detaljer

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak

Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Fra visjoner til prestasjoner: Styringsmetoder i staten for å fremme utvikling og innovasjon innenfor rammene av politiske vedtak Høgskolen i Bodø, Senter for offentlig innovasjon, 3. juni 2010 Direktør

Detaljer

Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring Årsrapport 2007 Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring (SSØ) arbeider for å effektivisere ressursbruken i staten. Vi har bred kompetanse på virksomhets- og økonomistyring

Detaljer

Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger

Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger Vil du være med og gjøre staten mer effektiv? Mer velferd for skattebetalernes penger Effektiv ressursbruk i staten SSØ har to roller: En forvalterrolle overfor alle statlige virksomheter basert på det

Detaljer

Kundeforum 2011 Betydningen av gode lønns- og regnskapstjenester for effektivitet og bedre styring

Kundeforum 2011 Betydningen av gode lønns- og regnskapstjenester for effektivitet og bedre styring Kundeforum 2011 Betydningen av gode lønns- og regnskapstjenester for effektivitet og bedre styring Status og videre planer Direktør Marianne Andreassen 06.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side

Detaljer

Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester. Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad

Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester. Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad Digitalisert førstevalg Fremdriftsplan - omstilling Side 3 Kundesentre Trondheim

Detaljer

Videreutvikling på lønnsområdet

Videreutvikling på lønnsområdet Videreutvikling på lønnsområdet Kundeforum 2011 06.06.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Innhold Statens fellestjeneste for lønnsog personaladministrasjon Kundeinvolvering Endringsønsker Utviklingsprosjekter

Detaljer

Lanseringsseminar - Refusjoner fra NAV

Lanseringsseminar - Refusjoner fra NAV Lanseringsseminar - Refusjoner fra NAV Stavanger 15. februar 2012 Oslo 21. og 29. februar 2012 Trondheim 22. februar 2012 06.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda del 1 Innledning v/avdelingsdirektør

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014

Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013. Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Samtlige departement Statsministerens kontor Deres ref Vår ref Dato 12/2780-18.09.2013 Endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten fra 1. januar 2014 Finansdepartementet har i dag fastsatt endringer

Detaljer

God virksomhets- og økonomistyring

God virksomhets- og økonomistyring God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen 29.03.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under

Detaljer

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt

Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt Utvikling av regnskapsfunksjonene i staten status og erfaringer så langt SRS regnskapsdagen 2011 30. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 05.12.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Nytt navn

Detaljer

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering

Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Staten tar grep innenfor elektronisk fakturering Cash Mangement Dagen 2009 DnB NOR 23. september 2009 Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE

INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INSTRUKS FOR ØKONOMIFORVALTNINGEN VED NORGES HANDELSHØYSKOLE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INSTRUKSENS FORHOLD TIL OVERORDNET ØKONOMIREGELVERK 3 2 ANSVARSFORHOLD 3 3 ØKONOMIFORVALTNING 4 4 PLAN OG BUDSJETT 6 5

Detaljer

Måling av effektivitet og stordriftsfordeler for staten av SSØs tjenester Senter for statlig økonomistyring, 27. mars 2008

Måling av effektivitet og stordriftsfordeler for staten av SSØs tjenester Senter for statlig økonomistyring, 27. mars 2008 Måling av effektivitet og stordriftsfordeler for staten av SSØs tjenester Senter for statlig økonomistyring, 27. mars 2008 RAPPORT 4/2008 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Mandat, avgrensning og

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning

Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-104 14/3158 20.06.2014 Retningslinjer for oppgjørskontoer i Norges Bank og arbeidskontoer i banker innenfor statens konsernkontoordning

Detaljer

Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester. Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad

Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester. Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad Status og fremtidsutsikter for DFØs tjenester Avdelingsdirektør regnskap Gøril Aune Avdelingsdirektør lønn - Bjørn Sæstad Hovedmål Hensiktsmessige fellesløsninger i staten Hovedstrategi : Levere gode lønns-

Detaljer

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen.

Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Kundenotat 13/2015 Dato 27.04.2015 Referanse Informasjon om bruk av mva-koder ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen. Målgruppe: Ansatte i økonomienheten hos DFØs regnskapskunder.

Detaljer

Elektronisk fakturabehandling

Elektronisk fakturabehandling Elektronisk fakturabehandling Per Martin Jøraholmen 27.09.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 DFØ fakturamottak Organisering av fakturamottaket (EFB) DFØ fakturamottak Oppstart høsten 2004 2005

Detaljer

Slik bruker du DFØs systemer. Kundeforum 2012

Slik bruker du DFØs systemer. Kundeforum 2012 Slik bruker du DFØs systemer Kundeforum 2012 Agenda DFØs systemer benyttes på ulike tjenesteleveranser, og bidrar til kvalitet i regnskapet Viktige kontroller i avstemmingsmappen Økonomioppfølging via

Detaljer

Styresak. Anne May Sønstabø BUDSJETT 2004 ADM. I HELSE VEST RHF. Styresak 008/04 B Styremøte 29.01.2004

Styresak. Anne May Sønstabø BUDSJETT 2004 ADM. I HELSE VEST RHF. Styresak 008/04 B Styremøte 29.01.2004 Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 09.01.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Anne May Sønstabø BUDSJETT 2004 ADM. I HELSE VEST RHF Styresak 008/04 B Styremøte 29.01.2004

Detaljer

Gull inn gull ut. Datakvalitet og styringsinformasjon innen lønnsområdet

Gull inn gull ut. Datakvalitet og styringsinformasjon innen lønnsområdet Gull inn gull ut Datakvalitet og styringsinformasjon innen lønnsområdet Alkymistens laboratorium Dette handler om Kvalitet i datagrunnlag Tilstrekkelig kompetanse Felles rutiner horisontalt og vertikalt

Detaljer

Rapportutvikling fra DFØ

Rapportutvikling fra DFØ Rapportutvikling fra DFØ Lønnsområdet Rapportutvikling fra DFØ Agenda Basert på innkomne endringsønsker via brukerstøtteverktøyet Solman har DFØ gjennomført: 1. Forbedringer i eksisterende rapporter Lønns-

Detaljer

Godkjenning som tjenesteyter til statlig virksomhet innen lønn og HR-området

Godkjenning som tjenesteyter til statlig virksomhet innen lønn og HR-området Saksbehandler Deres dato Vår dato Erik Heen 14.01.2008 25. april 2008 Telefon Deres referanse Vår referanse 932 42 704 07/4938 C ATV/SBP 200800016 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Godkjenning

Detaljer

INTERN ØKONOMIINSTRUKS FOR HØGSKOLEN I GJØVIK

INTERN ØKONOMIINSTRUKS FOR HØGSKOLEN I GJØVIK INTERN ØKONOMIINSTRUKS FOR - HØGSKOLEN I GJØVIK Vedtatt av høgskolestyret 14.06.2011 NNHOLD 1 INTERN ØKONOMIINSTRUKS... 3 1.1 Hovedregler for økonomiforvaltningen... 3 1.1.1 Innledning... 3 1.1.2 Myndighets-,

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

Grunnleggende om økonomiregelverket

Grunnleggende om økonomiregelverket Grunnleggende om økonomiregelverket Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Kundeforum 2014 Side 1 Økonomiregelverket har flere nivåer Reglement for økonomistyring i staten er det øverste nivået Bestemmelser

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 211 Arkivsaksnr.: 09/549 NYTT ØKONOMISYSTEM Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner at Herøy deltar i skissert samarbeid mellom

Detaljer

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen

Bedre og billigere virksomhetsstyring. Direktør Marianne Andreassen Bedre og billigere virksomhetsstyring Direktør Marianne Andreassen Innhold Utfordringer IKT/E-forvaltning og gevinstrealisering Resultatmålinger Risikostyring Avslutning Utfordringer Nordisk velferdsmodell

Detaljer

Fastlønn: Feilregistrering av grunnlagsdata.

Fastlønn: Feilregistrering av grunnlagsdata. splan Steg i Input/grunnlag Registrering Output/overføring Grunnlaget for registrering foreligger i form av kontrakt. Kontrakter utarbeides av Personalforvaltning i OSS, på grunnlag av ansettelsesvedtak.

Detaljer

Nytt siden sist. Avdelingsdirektørene for lønns- og regnskapstjenestene, Bjørn Sæstad og Gøril Aune

Nytt siden sist. Avdelingsdirektørene for lønns- og regnskapstjenestene, Bjørn Sæstad og Gøril Aune Nytt siden sist Avdelingsdirektørene for lønns- og regnskapstjenestene, Bjørn Sæstad og Gøril Aune Status drift og omstilling Videreutvikling av tjenestene Tjenesteleveransen er samlet Økonomitjenestene

Detaljer

Revisjon av styring og kontroll

Revisjon av styring og kontroll Revisjon av styring og kontroll Møte nettverk virksomhetsstyring 12. desember 2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda 09:00 09:15 10:00 10:15 11:00 11.30 Velkommen og innledning v/ DFØ Revisjon

Detaljer

Kapittel 4 Felles standarder for bokføring og økonomisystem Virksomhetens økonomisystem, bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsmateriale

Kapittel 4 Felles standarder for bokføring og økonomisystem Virksomhetens økonomisystem, bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsmateriale Kapittel 4 Felles standarder for bokføring og økonomisystem Virksomhetens økonomisystem, bokføring, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsmateriale 4.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om

Detaljer

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon

Prosjekt E-skjema fase 3. Kundeinformasjon Prosjekt E-skjema fase 3 Kundeinformasjon 03.06.2014 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Agenda Bakgrunn En løsning for eksterne Gevinster Løsningen i hovedtrekk Krav og kostnader Informasjon og utrulling

Detaljer

Generelle kommentarer

Generelle kommentarer Senter for statlig økonomistyring Saksbe hand ler Nils Rydland Deres dato 04.03.2011 Vår dato 20.05.2011 Telefon 40 00 79 97 Deres referanse 10/319 SL Krj/KR Vår referanse 11/230 Finansdepartementet Postboks

Detaljer

Veiledningsnotat om nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen

Veiledningsnotat om nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen Veiledningsnotat om nettoføringsordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen 27. oktober 2014 (oppdatert 30. oktober 2014) 1 Om veiledningsnotatet... 4 2 Er virksomheten

Detaljer

Eksempelsamling for nettoføring av merverdiavgift i statsforvaltningen

Eksempelsamling for nettoføring av merverdiavgift i statsforvaltningen Dato Referanse 05.11.2014 AKAU Til Økonomitjenestekunder av DFØ som er omfattet av nettoføring av merverdiavgift Fra DFØ Eksempelsamling for nettoføring av merverdiavgift i statsforvaltningen Dette notatet

Detaljer

Kapittel 5 Rutiner for behandling av lønn, anskaffelser og inntekter

Kapittel 5 Rutiner for behandling av lønn, anskaffelser og inntekter Kapittel 5 Rutiner for behandling av lønn, anskaffelser og inntekter 5.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om systemer og rutiner for behandling av lønn, anskaffelser og inntekter samt kontrollaktiviteter

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO

Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO KVALITETSHÅNDBOK Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 10 Økonomi Hovedregler for økonomiforvaltningen ved AHO Hovedreglene er fastsatt av styret ved Arkitekthøgskolen i Oslo i medhold av pkt. 2.2. i Hovedinstruks

Detaljer

Elektronisk kommunikasjon

Elektronisk kommunikasjon Innhold Elektronisk kommunikasjon... 2 Styreinformasjon... 2 Generelle satser, grenser og lønnsarter... 2 Lønnsarter... 3 Beregning av skattefordel... 3 Refusjon privat abonnement... 5 Fordel ved privat

Detaljer

Årsregnskap i praksis. Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014

Årsregnskap i praksis. Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014 Årsregnskap i praksis Seniorrådgiver Inger Lise Rekdal Seniorrådgiver Øyvind Gravem Kundeforum 2014 Hvilke oppstillinger kreves? Virksomheter Bevilgningsrapportering Artskontorapportering Oppstilling av

Detaljer

Prinsippnote for årsregnskapet

Prinsippnote for årsregnskapet Prinsippnote for årsregnskapet Årsregnskap for Statens senter for sammenligninger er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene

Detaljer

E-skjema for ansatte

E-skjema for ansatte E-skjema for ansatte Hvorfor E-skjema Oppstart av e-skjema Kostnader Presentasjon av elektroniske skjema Oppfølging og feilretting Side 2 E-skjema gir nye muligheter Bedre kvalitet Effektiv ressursbruk

Detaljer

Gevinstrealiseringsplan e-handel

Gevinstrealiseringsplan e-handel <KUNDE> Gevinstrealiseringsplan e-handel Dokument 1.4.1.a Dokumentansvarlig: DFØ Forfatter: DFØ Dato opprettet: 09.02.11 Dato sist endret: 17.07.2012 Filnavn: 1.4.1.a - Gevinstrealiseringsplan e-handel_

Detaljer

Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole

Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole Fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole 1. INNLEDNING Dette dokumentet omhandler fullmaktsstrukturen ved Norges musikkhøgskole (NMH) og gir en beskrivelse av roller, definisjoner, utøvelse og ansvarsforhold

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

Vi er fagidioter. Heldigvis

Vi er fagidioter. Heldigvis Vi er fagidioter. Heldigvis - Bruk kreftene riktig! Vår verdiskaping er å gi deg tid til det du egentlig skal gjøre Du har styringen Økonomistyring er mer enn budsjett og regnskap. God økonomistyring

Detaljer

Mål- og resultatstyring i staten

Mål- og resultatstyring i staten Mål- og resultatstyring i staten NTL-konferanse 5. februar 2013 Direktør Øystein Børmer 06.02.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Praktisk mål- og resultatstyring (MRS) Visjon: NTL skal bli de

Detaljer

Visma Lønn. Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet

Visma Lønn. Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet Visma Lønn Langt foran på funksjonalitet og brukervennlighet Rett lønn til rett tid Visma Lønn er et moderne lønnssystem, like brukervennlig som det er funksjonsrikt. Systemet gir deg full oversikt, omfattende

Detaljer

Ståsted - fremtidsplaner

Ståsted - fremtidsplaner Ståsted - fremtidsplaner Kundeseminar Drammen 18. mars 2008 Direktør Marianne Andreassen 07.04.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Omgivelsene til staten økt forventingsgap Økte forventinger

Detaljer

Elektronisk fakturabehandling

Elektronisk fakturabehandling Elektronisk fakturabehandling Jan Morten Torsmyr 02.09.2013 Direktoratet for økonomistyring Side 1 DFØ fakturamottak Oppstart høsten 2004 2005 2009 2010 2011 2012 17 virksomheter med årlig fakturamengde

Detaljer

NYTTE-KOSTNADSANALYSE AV Å INNFØRE ELEKTRONISK FAKTURABEHANDLING FOR VIRKSOMHETENE SOM ER KUNDER HOS SSØ. SSØ Forvaltnings- og analyseavdelingen

NYTTE-KOSTNADSANALYSE AV Å INNFØRE ELEKTRONISK FAKTURABEHANDLING FOR VIRKSOMHETENE SOM ER KUNDER HOS SSØ. SSØ Forvaltnings- og analyseavdelingen NYTTE-KOSTNADSANALYSE AV Å INNFØRE ELEKTRONISK FAKTURABEHANDLING FOR VIRKSOMHETENE SOM ER KUNDER HOS SSØ SSØ Forvaltnings- og analyseavdelingen Oslo, 7. februar 2005 1. Innledning 1.1 Problemstilling og

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 2

Statlig RegnskapsStandard 2 Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen... 3 Ikrafttredelse...

Detaljer

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår:

Årsoppgjør. Avslutte regnskapsår: Årsoppgjør Dette er en beskrivelse av hvordan du foretar årsavslutning i Visma Avendo Økonomi. Avdelinger følger firmaets regnskapsår og avsluttes samtidig som du foretar årsavslutning i regnskapet. Du

Detaljer

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner

Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner Kapittel 7 Forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner 7.1 Innledning Kapitlet inneholder bestemmelser om etablering og forvaltning av stønadsordninger til privatpersoner. Formålet med bestemmelsene

Detaljer

Årsrapport 2006 Mer velferd for skattebetalernes penger

Årsrapport 2006 Mer velferd for skattebetalernes penger Årsrapport 2006 Mer velferd for skattebetalernes penger Om Senter for statlig økonomistyring Senter for statlig økonomistyring (SSØ) er en virksomhet underlagt Finansdepartementet med bred kompetanse på

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

Frode Dammen Tyssebotn, Seniorkonsulent EVRY 31.03.2014. Tips Inngående faktura på arbeidsflyt

Frode Dammen Tyssebotn, Seniorkonsulent EVRY 31.03.2014. Tips Inngående faktura på arbeidsflyt Frode Dammen Tyssebotn, Seniorkonsulent EVRY 31.03.2014 Tips Inngående faktura på arbeidsflyt Frode Dammen Tyssebotn Siviløkonom Seniorkonsulent EVRY brukerstøtte (Bergen) Agresso økonomi Inngående faktura

Detaljer

Interne økonomistyringsrapporter

Interne økonomistyringsrapporter Rutinebeskrivelse og brukerveiledning Interne økonomistyringsrapporter KHiO 08.06.2006 Side 1 av 7 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Hensikt... 2 Gjennomføring... 2 Forklaring til økonomistyringsrapportene...

Detaljer

Regelverksspeil for endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten, kapittel 3, fastsatt av Finansdepartementet 18.9.2013

Regelverksspeil for endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten, kapittel 3, fastsatt av Finansdepartementet 18.9.2013 Regelverksspeil for endringer i bestemmelser om økonomistyring i staten, kapittel 3, fastsatt av Finansdepartementet 18.9.2013 Henvisning til punkt og gjengivelse av tekst i bestemmelsene Kapittel 3 Felles

Detaljer

Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA)

Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA) Rutine for internfakturering, ompostering og korreksjoner i hovedbok (GL) og i prosjektmodul (PA) Rutine: Registrering av manuelle bilag i GL og PA Arbeidsområde: Excel skjema og BasWare ip Utførende roller:

Detaljer

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf

Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf The Minister Case-presentasjon: Forsvarets Program Golf Erfaring fra eier og ekstern kvalitetssikrer Jonny M Otterlei Temadag: Kvalitetssikring av komplekse prosjekter, 15. oktober 2003 Norsk senter for

Detaljer

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen

Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Statlig økonomistyring - styrket og forbedret. Direktør Marianne Andreassen Senter for statlig økonomistyring - SSØ Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tromsø Vadsø Verdier: Serviceinnstilling, troverdighet,

Detaljer

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter

Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter Veileder Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter SSØ 01/2009, 2. opplag 2000 eks. Forord Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er en integrert del av arbeidsprosesser

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18

Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 Byrådssak 1023 /15 Bankavtale for Bergen kommune fra 1.2.15 til 31.12.17 med opsjon til forlengelse til 31.12.18 GOMI ESARK-1706-201426660-5 Hva saken gjelder: Det er innhentet tilbud for levering av banktjenester

Detaljer

R-104/2007 04/1147 C TS/GFE 30.10.2007. Retningslinjer for oppgjørskonti i konsernkontosystemet i Norges Bank

R-104/2007 04/1147 C TS/GFE 30.10.2007. Retningslinjer for oppgjørskonti i konsernkontosystemet i Norges Bank Rundskriv Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-104/2007 04/1147 C TS/GFE 30.10.2007 Retningslinjer for oppgjørskonti i konsernkontosystemet i Norges Bank 1. Innledning Statlige

Detaljer

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy.

Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Økt verdiskapning gjennom mål- og resultatsyring med nytt innhold, bedre arbeidsprosesser og bedre verktøy. Agresso Brukerkonferanse 08 Direktør Marianne Andreassen 22.09.2008 Senter for statlig økonomistyring

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

Hovedregler for økonomiforvaltningen. ved. Universitetet i Bergen (UiB)

Hovedregler for økonomiforvaltningen. ved. Universitetet i Bergen (UiB) UNIVERSITETET I BERGEN Hovedregler for økonomiforvaltningen ved Universitetet i Bergen (UiB) Hovedregler for økonomiforvaltningen 1 Universitetet i Bergen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 1. INSTRUKSENS

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET

HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET HOVEDINSTRUKS FOR HELSEDIREKTORATET Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 31.01.2012 1. Innledning Formal med instruksen og forhold til øvrig regelverk Formålet med instruksen er å angi myndigheten

Detaljer

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering

Tilskudd til kartlegginger og kompetansetiltak - habilitering og rehabilitering Regelverk for tilskuddsordning Skjema for Kapittel 733 post 79 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr KY000004,

Detaljer

Tilskudd til implementering av faglige anbefalinger i nasjonale retningslinjer og veiledere på rus og psykisk helsefeltet

Tilskudd til implementering av faglige anbefalinger i nasjonale retningslinjer og veiledere på rus og psykisk helsefeltet Regelverk for tilskuddsordning Kapittel 764 post 72 Opplysningene om kapittel, post, divisjon og oppdrags- eller formålskode kan endres uten departementets godkjenning. Oppdragskode nr QR000034 (Kun for

Detaljer

Regionale forskningsfond. Årsregnskap 2014

Regionale forskningsfond. Årsregnskap 2014 Regionale forskningsfond Årsregnskap 2014 1 Regionale forskningsfond Oppstilling av bevilgningsrapportering for 2014 Beholdninger rapportert i likvidrapport Note Regnskap 2014 Inngående saldo på oppgjørskonto

Detaljer

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008)

Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Innføring av obligatorisk, elektronisk faktura i staten ( AGFA-rapport av 25 mars 2008) Rapportens anbefalinger Eforum i Standard Norge, 18 sep 08 - Knut Øyvind Granli Mandat Arbeidsgruppen skal vurdere

Detaljer

Hovedprosjekt. Bluegardendagene 24.oktober 2012. Åge Andresen, Skatteetaten. Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB

Hovedprosjekt. Bluegardendagene 24.oktober 2012. Åge Andresen, Skatteetaten. Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB Hovedprosjekt Gjør det enkelt å oppfylle opplysningsplikten til NAV, SKD og SSB Bluegardendagene 24.oktober 2012 Åge Andresen, Skatteetaten 2 Takk for sist! Noe har da skjedd siden sist, blant annet: Stortinget

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 11.1 Årlige innbetalinger 600 000 - utbetalinger til variable kostnader 350 000 - utbetalinger til betalbare faste kostnader 50 000 Årlig innbetalingsoverskudd

Detaljer

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst

Vedlegg sak 42/2013. Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Vedlegg sak 42/2013 Bakgrunn og informasjon om ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst 1. Bakgrunn for etablering av ny pensjonskasse i Helse Sør-Øst Spørsmålet om pensjonsleverandører ble omtalt i Ot.prp. Nr

Detaljer

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap

Årsrapport 2010 Værnesregionen lønn/ regnskap Årsmelding Værnesregionen lønn/regnskap Årsrapport Værnesregionen lønn/ regnskap Årsrapporten gir en oversikt over aktiviteter som har pågått i Værnesregionen lønn/ regnskap. I tilegg gis en status på

Detaljer

Status og nyheter - KD

Status og nyheter - KD Status og nyheter - KD SUHS-konferansen 2013 Avdelingsdirektør Joar Nybo 2 Kunnskapsdepartementet Tema Kurs hos DBH om økonomirapportering i løpet av høsten Premieøkning Statens pensjonskasse Ny standard

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1

Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Nytt skoleadministrativt system 23.11.2010 1 Agenda Anskaffelse av et felles skoleadministrativt system (SAS) Bakgrunn Forstudie Gjennomført arbeid Funn Analyserte alternativer Anbefaling Veien videre

Detaljer

Velkommen til årsavslutning i SAP 2014

Velkommen til årsavslutning i SAP 2014 Velkommen til årsavslutning i SAP 2014 Forberedelser til å avslutte år 2014 i SAP Opprydding Opprydding på poster fra år 2013 Reiser med dato før 01.01.2014 må ferdigbehandles Finnes i rapport S_AHR_61016401

Detaljer

ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli. Faget i fokus 05.06.2013

ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli. Faget i fokus 05.06.2013 ORGANISATORISKE ENDRINGER I KRIMINALOMSORGEN I 2013 v/torgeir Heimli Faget i fokus 05.06.2013 Aktuelle temaer Sammenslåing av regionene øst og nordøst Overføring av lønn- og regnskapsoppgaver til Direktoratet

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Tilleggsopplysninger...5

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen

Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter. Nasjonalt topplederprogram. Erik A Hansen Utviklingsprosjekt: Bedre prosess og mer tid til analyse av månedlige økonomirapporter Nasjonalt topplederprogram Erik A Hansen Bodø 5. november 2010 Bakgrunn og problemstilling Helseforetakene har siden

Detaljer

Endringer i økonomiregelverket. Nye krav til årsrapport for statlige virksomheter.

Endringer i økonomiregelverket. Nye krav til årsrapport for statlige virksomheter. Endringer i økonomiregelverket. Nye krav til årsrapport for statlige virksomheter. Nettverk for virksomhetsstyring 13. november 2013 Side 1 Kap. 1: Endring av krav til rapportering i bestemmelsene Punkt

Detaljer

1 Generell informasjon om fond Y

1 Generell informasjon om fond Y Innhold 1 Generell informasjon om fond Y... 22 2 Bokføring av transaksjoner i fondsregnskapet for fond Y... 22 2.1 Dokumentasjon for transaksjoner... 22 2.2 Bokføring på kontoer... 24 3 Årsregnskap for

Detaljer

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter

Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Dato Referanse 30. november 2015 Forvaltnings- og analyseavdelingen, seksjon for statlig regnskapsføring Endringslogg for standard kontoplan for statlige virksomheter Innhold Innledning... 2 Følgende endringer

Detaljer

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid?

Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Hva er den samfunnsøkonomiske verdien av Varig tilrettelagt arbeid? Tallmateriale og beregninger Margrete Laland Linn Renate Sjøveian Andersen 2011 Denne teksten er en gjennomgang av tallmaterialet og

Detaljer

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter Marianne Andreassen Direktør HIBO 26. oktober 2009 26.10.2009 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Hvem er SSØ? Virksomhetsidé Som statens ekspertorgan

Detaljer