LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Rådmannens forslag

Transkript

1 LILLESAND KOMMUNE Budsjett og økonomiplan Kommuneplanens handlingsdel Rådmannens forslag

2 1 RÅDMANNENS FORORD Lillesand kommune er i vekst, noe som isolert sett er svært gledelig. Dog er det viktig å være oppmerksom på at ved befolkningsvekst øker ikke inntektene like raskt som kostnadene, samt at stigende antall innbyggere krever flere og større investeringer og driftstilpasninger. Samtidig som presset på kommunens tjenester øker, øker også innbyggernes forventninger til oss. Dette gjør at gapet mellom opplevd og forventet tjenestetilbud gradvis blir større. I statsbudsjettet for 2012 heter det at kommunenes økning i frie inntekter sammenlignet med fjoråret skal bidra til å dekke for eksempel økte demografikostnader. Det betyr at vi må være kreative i forhold til å finne nye måter å drive våre tjenester på, og vi må fortløpende vurdere hvilke tjenester vi skal tilby og på hvilket nivå. Totalt sett øker kommunens frie inntekter med kr 32 mill neste år. Denne økningen er imidlertid bundet opp i bl.a. samhandlingsreformen, økninger i pensjonspremie, lønnsvekst og nye barnehageplasser. Som en direkte følge av ovennevnte forhold, vil kostnader ved å drive Lillesand kommune reelt sett øke neste år. For å få budsjett og økonomiplan i balanse har rådmannen sett seg nødt til å utfordre kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %, samt at kun lovpålagt andel momskompensasjon overføres til investering. Dette uttrykker med all tydelighet hvilke utfordringer kommunen står overfor. Ved inngangen til 2012 vil Lillesand kommune ha en betydelig gjeld. Av dette utgjør selvfinansierende gjeld tilhørende VA ca 35 %. Dvs. at kommunen har en gjeldsbyrde pr innbygger (VA-gjeld ikke inkludert) på ca kr Det er viktig å se gjelden i sammenheng med kommunens omfattende realaktiva i form av ferdigregulerte og klarerte bolig- og næringsarealer. I tillegg disponerer kommunen betydelige finansaktiva. Verdien av nevnte aktiva vil isolert sett kunne dekke inn den ikke selvkostbærende gjelden. Dog må disse aktiva betraktes som nyttige og nødvendige reserver for fremtidige investeringer utover det driften alene gir rom for. Til tross for et høyt investeringsnivå vil netto lånegjeld, under gitte forutsetninger, ikke øke neste år. I innspurten til arbeidet med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan mottok vi et brev fra Agder Energi, med melding om stor reduksjon i forventet utbytteutbetaling fra selskapet. Uten dramatiske endringer i tjenestetilbudet kan ikke Rådmannen se at kommunen vil klare en slik innsparing i driften. Dog settes det umiddelbart i gang prosesser for å møte utfordringen. Dersom prosessene ikke gir full dekning for inntektsbortfallet i 2012 vil differansen bli dekket av disposisjonsfondet. Ansatte har vist lojalitet og evne til å håndtere endringer, økende forventninger og strammere økonomiske rammer. Takk til dere alle. En slik lojalitet og evne vil fortsatt være helt avgjørende for kommunens tjenestetilbud. Stram styring og større fokus på hva som er godt nok er helt nødvendig for å sikre styring og kontroll på kommunens utgifter og inntekter. Vi ser frem til et utfordrende år! Jan Henning Windegaard Rådmann Side 2

3 Innholdsfortegnelse Side 1 RÅDMANNENS FORORD SAMMENDRAG PRINSIPPER ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET NØKKELTALL MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK DRIFT OVERORDNET NIVÅ ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) INVESTERING ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) PREMISSER FOR BUDSJETTET ORGANISASJONEN ORGANISERING AV KOMMUNEN ÅRSVERK FRAVÆR BEFOLKNINGEN DRIFT AV TJENESTENE RAMMEOMRÅDENE RAMMEOMRÅDE 0 FORDELINGSUTGIFTER RAMMEOMRÅDE 2 FOLKEVALGTE RAMMEOMRÅDE 3 RÅDMANNENS STAB RAMMEOMRÅDE 4 HELSE OG KULTUR RAMMEOMRÅDE 5 SKOLE RAMMEOMRÅDE 6 BARNEHAGE RAMMEOMRÅDE 7 TEKNISK DRIFT OG FORVALTNING RAMMEOMRÅDENE 8 OG 9 VA OG HAVN OM INVESTERINGSPROSJEKTENE OPPSUMMERING VEDLEGG: GEBYRREGULATIV OG BETALINGSSATSER Side 3

4 2 SAMMENDRAG Jfr. forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 6 skal det i årsbudsjettet gjøres rede for de grunnleggende prinsipper kommunen har brukt ved fremstillingen av årsbudsjettet, og det skal i tilknytning til dette også gis en beskrivelse av organiseringen av arbeidet med budsjettet. 2.1 PRINSIPPER Ny kommuneplan ble vedtatt i september Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel, og viser konsekvensene av denne omsatt i inntekter og utgifter. Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet de neste fire årene, både på drifts- og investeringssiden. Årsbudsjett for 2012 tilsvarer økonomiplanens år 1. I kommuneplanen er mål og utfordringer beskrevet både for den enkelte sektor og for organisasjonen som helhet. Vi har derfor valgt å ikke gjenta dette i foreliggende økonomiplan, men henviser til kommuneplanen. Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan for perioden bygger på de forutsetninger og prioriteringer som fremgår av vedtatt økonomiplan for perioden , forslag til statsbudsjett 2012, oppdaterte befolkningsprognoser og gjeldende kommuneplan. Som utgangspunkt for budsjett pr enhet er det lagt til grunn stillingshjemler pr justert for lønnsvekst, samt driftskostnader på nivå med budsjett Driftskostnadene er ikke justert for prisvekst. Budsjett og økonomiplan er i balanse, både isolert pr år og totalt. På grunn av store utfordringer, bl.a. på KLP, brukes det av fond i perioden. Vi har sett oss nødt til å utfordre kommuneplanens mål om netto driftsresultat på 3 %. Budsjett i balanse anses som godt nok. Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med Kommunesektoren fikk et trekk i rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen. Denne ordningen skal nå gradvis avvikles, slik at merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet beholdes til finansiering av investeringer. Overgangsordningen er på fem år, og får først full virkning fra Bystyret vedtok i behandlingen av økonomiplan (BS 150/10) at momskompensasjonen i sin helhet skulle brukes til investeringer fra og med Dette prinsippet er utfordret for å få budsjettet i balanse. Tillatt andel momskompensasjon er beholdt til drift i 2012 og Eiendomsskatt i 2012 holdes på samme nivå som i 2011, og påvirkes kun av endring i antall eiendommer i planperioden. Alle ekstraordinære inntekter går til nedbetaling av gjeld. Vedtatt kommuneplan ORGANISERING AV BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter med rådmannens budsjettskriv til enhetene, hvor fremdriftsplanen er beskrevet. Alle enheter har gitt innspill til budsjettet, hvor ønsker og behov for nye tiltak er tatt med. Økonomiavdelingen har sydd sammen enhetenes innspill, gjort beregninger på inntektssiden og lagt inn forutsetninger fra statsbudsjettet og føringer fra bystyret. Sammenstilling av dette viste et betydelig avvik mellom ønsker/behov og tilgjengelige ressurser. Prioriteringene av ressurser i budsjettet er i siste runde gjort i fellesskap av rådmann og sektorsjefer. Budsjettet består av en overordnet del hvor premisser og budsjettrammer presenteres, samt en del som inneholder budsjettfordelingen ut på enhetsnivå og en nærmere presentasjon av investeringsprosjektene. Side 4

5 Følgende obligatoriske oversikter/budsjettskjemaer er presentert i del 1: Tabell 1: Obligatoriske oversikter Obligatorisk oversikt Forklaring Obligatorisk oversikt drift Driftsbudsjett fordelt på utgifts- og inntektstyper (arter). Obligatorisk oversikt investering Investeringsbudsjett fordelt på bruk av investeringsmidler og finansiering av dette. Budsjettskjema 1A (drift) Inntekter til fordeling på rammeområdene Budsjettskjema 1B (drift) Hvert rammeområde med utgifter, inntekter og nettoramme Budsjettskjema 2A (invest.) Årets finansieringsbehov samt finansiering av dette. Budsjettskjema 2B (invest.) Bruttoinvesteringer per prosjekt. 2.3 NØKKELTALL Tabell 2: Nøkkeltall Nøkkeltall Budsjett 2012 Brutto kr 10,3 mill driftsresultat Inkl. kr 21,8 mill i momskomp. Renter og avdrag Kr 60,0 mill Vurdering Beløpet er et resultat av høy momskompensasjon fra investeringer. Løpende driftsinntekter uten momskomp. fra investeringer dekker ikke totale driftsutgifter. Utfordring: Aktivitetsveksten i 2012 og økonomiplanperioden øker mer enn inntektsoverføringer fra staten. Renter og avdrag er relativt stabilt i 2012 som følge av lavere rente og minimumsavdrag. Netto driftsresultat Overført fra drift til investering Bruk av fond kr 2,2 mill 0,35 % Kr 13,1 mill Netto bruk ca kr 10,9 mill Utfordring: Utover i økonomiplanperioden forventes renter og avdrag å øke. Dette reduserer inntekter til fordeling. Vesentlig lavere enn tidligere år. Dekker ikke tilbakeføring av 60 % momskompensasjon til investering. Utfordring: Mål i kommuneplanen på 3 %. Beløpet består momskompensasjon fra investeringer. Utfordringer: Kommunen får ingen kompensasjon for at ordningen med at momskompensasjon kan brukes til drift faller bort. Det er lagt inn vesentlig bruk av fond de første tre årene i planperioden. I budsjett 2012 brukes fond bl.a. for å dekke økning i KLP, og for å kompensere for de deler av momskompensasjonen som ikke lenger kan beholdes i driften Gjeldsgrad 1,41 Uten VA: 0,91 Utfordring: Å håndtere vekst i løpet av 2012 og resten av planperioden innenfor rammene. Gjeldgraden her er inkl. VA og uten pensjonsforpliktelser. Utfordring: å sikre nasjonale føringer og lovpålagte oppgaver uten økt gjeldsgrad. Side 5

6 2.4 MÅL, UTFORDRINGER OG TILTAK Budsjett og økonomiplan viser at Lillesand kommunes økonomi er under sterkt press som følge av allerede vedtatte investeringer, meldte behov i gjeldende økonomiplan og utvikling i løpet av I tillegg kommer nye behov i som følge av demografiske endringer, statlige pålegg og lignende Mål Kommunens mål, utfordringer og tiltak på økonomisiden er beskrevet i kommuneplanens kapittel 4.3. De overordnede målene er som følger: 1. Økonomisk handlefrihet gjennom egne prioriteringer 2. Kontroll over egen virksomhet 3. Stabilitet og økonomisk forutsigbarhet For å nå disse målene er det nødvendig at vi har en aktiv holdning til endringer i verden rundt oss, og evner å forstå konsekvensene av disse. I tillegg må vi sørge for å legge disse konsekvensene inn i vår egen økonomiske planlegging, slik at vi ikke får store overraskelser på økonomisiden når endringene treffer oss Utfordringer Frie inntekter til kommunene øker hvert år, men reelt er disse inntektene allerede bundet opp når de tildeles. Økningen i frie inntekter for 2012 for Lillesand kommune utgjør ca kr 32 mill sett i forhold til budsjett for Bruk av disse inntektene er fordelt som følger: Samhandlingsreformen: Nye barnehageplasser: Økning KLP: Lønnsvekst inkl sos. kostnader: Økt overføring mva til investering Sum kostnadsøkning: 10,9 mill 12,6 mill 3,0 mill 10,8 mill 7,2 mill 37,3 mill Regnestykket viser en underdekning på kr 5,3 mill. I tillegg kommer økte finanskostnader med mer. I regnestykket er det heller ikke tatt høyde for prisvekst, ressurskrevende brukere osv. Det vil si at veksten i kostnader kommunen ikke kan velge bort er høyere enn økningen i frie inntekter. Det er denne underdekningen som gjør at rådmannen ser seg nødt til å utfordre tidligere bystyrevedtak om 100 % momskompensasjon til investering og 3 % netto driftsresultat. Ved at enhetenes budsjett til kjøp av varer og tjenester er holdt på samme kronebeløp de siste tre årene er det hentet ut en vesentlig effektiviseringsgevinst. En slik tilpasning kan ikke fortsette hvis enhetene skal ha mulighet til å tilby sine tjenester på et forsvarlig nivå. Samhandlingsreformen vet vi enda ikke helt hvor mye vil koste, men praksis i kommunene (anbefaling fra KS) er at tildelt beløp i sin helhet avsettes til formålet. Barnehageplasser er vi pålagt å ha, vi har ingen mulighet til å redusere antall plasser. Området er styrt av lover og forskrifter ift bemanning pr plass med mer. Den betalbare premien til pensjon øker fra 2011 til 2012 med kr 14,5 mill. De økonomiske forutsetningene som påvirker kommunenes pensjonspremie er Grunnbeløpet (G) i folketrygden som fastsettes av stortinget. Grunnlagsrenten som forsikringsselskapene må benytte i sine beregninger er fastsatt av finanstilsynet. Denne ble endret fra 3,0 % til 2,5 %. Side 6

7 Antall ansatte som har krav på pensjon øker (dvs. ansatte som jobber mer enn 14 timer pr uke) Lønnsveksten i kommunen totalt har økt mer enn forutsetningene for Forholdstallet, som er lik diskonteringsrenten, bestemmes av KRD. Diskonteringsrenten er 1,5 % i Premieavvik er et begrep som ble innført i det offentlige regnskap i 2002, med ny 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Dette ble gjort fordi staten ikke var villig å betale tilleggsomkostningene som følge av negativ finansutvikling i forsikringsselskapene. Staten laget en forskrift som skulle sørge for at pensjonskostnadene ble jevnet ut over tid. Premieavvik er forskjellen mellom det kommunen betaler i premie og forsikringsselskapets premiekostnad. Prognose for premieavvik i 2012 er kr 13,9 mill., mot kr 2,2 mill i Effekten av disse postene, premie og premieavvik, blir regnskapsmessig en netto utgiftsøkning på 2,8 mill. i KLP. Når kommunen betaler mer premie enn beregnet premiekostnad, må kommunen bokføre premieavvik som en kalkulatorisk inntekt, og utgiftsføre beløpet over de neste 15 årene (10 år fra og med 2011). I økonomiske beregninger vil premieavviket vokse i kommunenes balanse og vil sannsynligvis bli et større problem enn kommunens øvrige gjeld i fremtiden. Lillesand kommunes amortiserte forpliktelse er estimert til over 55 mill. i Det er i budsjettet lagt inn en lønnsvekst i 2012 på 3,3 %. Dette tilsvarer anslaget som er lagt til grunn i statsbudsjettet. For 2011 ble lønnsoppgjøret i Lillesand kommune 1 % dyrere enn forutsatt, noe som ikke blir kompensert fra staten. Da lønn er den største kostnaden i budsjettet vårt utgjør lønnsvekst en stor del av kostnadsveksten. I statsbudsjett 2012 presiserer Regjeringen/KRD at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke. Vår store utfordring blir å omstille organisasjonen og omprioritere tjenester for å tilpasse oss omverdenens forventninger. I noen tilfeller klarer vi å hente ut en effektiviseringsgevinst ved å gjøre tingene på en annen måte, men i de fleste tilfeller betyr en vekst i kostnader uten tilhørende inntekter at det må kuttes i stillinger og/eller tjenestetilbud Tiltak For å nå vedtatte mål og møte utfordringene beskrevet over, har vi i budsjett og økonomiplan lagt til grunn videreføring av de innsparingstiltak som følger av økonomiplan Administrasjonen jobber kontinuerlig med økonomistyring og å finne nye innsparingsmuligheter. Det foretas driftstilpasninger løpende. Tiltak for å møte mål og utfordringer er nærmere beskrevet i omtalen av sektorene i kap. 8. Side 7

8 3 DRIFT OVERORDNET NIVÅ 3.1 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Tabell 3: Økonomisk oversikt drift Regnskap 2010 Oppr. budsjett 2011 Budsjett 2012 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk Side 8

9 3.2 BALANSE OG INNTEKTER TIL FORDELING (BUDSJETTSKJEMA 1A) Budsjett og økonomiplan legger til grunn balanse i økonomiplanperioden med en samlet bruk av disposisjonsfondet på ca kr 16,6 mill. Befolknings- og aktivitetsvekst gir økte muligheter for uforutsette utgifter som ikke kan dekkes innenfor rammen. Vi må derfor være forsiktige ved bruk av fond. Det er avgjørende for kommunens samlede økonomi at organisasjonen håndterer vekst i løpet av året innenfor rammene. Årene vises i 2012 kroner. Trinnvise kostnader, det vil si store kostnadsøkninger som følge av for eksempel nye barnehager, dominerer økonomiplanperioden. Overføringer fra staten tilsvarer erfaringsmessig ikke en slik kostnadsutvikling. Dette betyr at gapet mellom aktivitet og finansiering øker. Den kortsiktige løsningen er å fordele selve igangsettingen av slike tiltak, når ikke annen finansiering er mulig eller ønskelig. Dette betyr at for eksempel åpning av en del plasser på sykehjem er utsatt noe i forhold til opprinnelig fremdriftsplan (se beskrivelse under rammeområde 4). Tabell 4: Budsjettskjema 1A drift (inntekter til fordeling) Budsjettskjema 1A - drift Budsjett Budsjett 2011 Regnskap 2010 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk De enkelte postene i tabellen beskrives nærmere nedenfor Skatt og rammetilskudd Ved beregning av frie inntekter (summen av skatt og rammetilskudd) er det tatt utgangspunkt i KS sin prognosemodell datert Kommunens befolkningsprognose er lagt inn som grunnlagsdata i modellen. Det forutsettes i beregningen en realvekst på skatt og rammetilskudd på 1,1 % i årene Rammetilskuddet for Lillesand i 2012 er på kr 206,4 mill inkludert samhandlingsmidler, skjønnsmidler, utgiftsutjevning og saker med særskilt fordeling. Fra 2012 er skatteøre økt fra 11,3 % til 11,6 %. Med denne endringer forventes det i statsbudsjett 2012 en økning i skatteinntektene til kommunene på 4,5 %. I våre prognoser er det lagt til grunn samme utvikling i skatteinntektene som landet for øvrig. I perioden er det lagt inn en realvekst i skattinntektene på 1 % for landet, mens for Lillesand er det lagt inn en årlig realvekst på 2 %. Befolkningsveksten i kommunen er grunnen til at det legges til grunn en bedre skatteinngang enn landet for øvrig. Side 9

10 Ved utgangen av oktober er kommunens skatteinntekter for 2011 ca 5,7 % lavere enn i samme periode i For landet for øvrig er nedgangen på 2,8 %. Det er 2010 som er siste fastpunkt for skatteinntekter, alle tall beregnes derfor ut fra dette. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen oppjustert anslaget på skatteinntektene for 2011 fra -5,9 % til -4,7 % totalt for landet. I prognosemodellen, som er grunnlaget for budsjetterte frie inntekter 2012, er det lagt inn en reduksjon i skatteinntektene i 2011 på -4,2 % i forhold til 2010 nivået for Lillesand, landet for øvrig er lagt inn med en reduksjon på -4,7 %. Det betyr en skatteinngang i 2011 på kr 219,35 mill. Det er dette nivået som er utgangspunktet for beregningen av budsjetterte skatteinntekter i 2011 og resten av planperioden Ved utgangen av 2009 var gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger i Lillesand på 104,5 % av landsgjennomsnittet. I 2010 var den på 101,6 %. Med de forutsetningene som er lagt inn i budsjettet for 2012 vil den gjennomsnittlige skatteinntekten per innbygger i Lillesand være på 100,8 % i I planperioden vil den ligge stabilt på 100,3 % av landsgjennomsnittet. Reduksjonen vi ser siden 2009 kan forklares med to forhold. For det første har den reelle skatteinngangen vært svakere for Lillesand enn resten av landet. Den andre faktoren som spiller inn er befolkningsveksten. Siden Lillesand har hatt en betydelig høyere befolkningsvekst enn landet for øvrig blir de totale skatteinntektene fordelt ut på flere personer. Med en skatteinngang på det nivået Lillesand ligger på vil det slå negativt ut på inntektsutjevningen. I 2012 er det budsjettert med et trekk i rammetilskudd på ca kr 3,29 mill på grunn av inntektsutjevningen Eiendomsskatt Lillesand kommune utskriver eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. I rådmannens forslag til budsjett er inntektene fra eiendomsskatten nedjustert med kr i forhold til budsjett og økonomiplan Årsaken til nedjusteringen er at reelle inntekter på eiendomsskatt ligger lavere enn forutsatt som følge av mindre volumøkning enn beregnet. Det er ikke lagt opp til noen endringer i faktorene som påvirker utmålingen av eiendomsskatten. Det vil si at skatteinntekten for den enkelte eiendom ligger på samme beløp som i Som en følge av at eiendomsskatten ikke kan indeksreguleres fra et år til et annet betyr dette at kommunens realinntekter blir lavere. Skattesatsen beholdes på 3 promille på næring, verker og bruk regnet av beregningsgrunnlaget. For jordbruk, helårs- og fritidsboliger er taksten 2 promille. I planperioden er det lagt inn økning i eiendomsskatten på kr pr år som følge av økning i antall eiendommer. Tabell 5: Fordeling mellom type eiendom Type eiendom Promillesats Kronebeløp Prosent Bolig- og fritidseiendom ,1 % Verker og bruk ,9 % Total ,0 % Andre generelle statstilskudd Ved beregning av integreringstilskudd for flyktninger er det budsjettert med at kommunen bosetter 15 personer i året i hele økonomiplanperioden. Hittil i 2011 er det bosatt 12 personer. Ved beregning av rentekompensasjonen for investeringer innen skolerenovering, kirke og omsorgsboliger har rådmannen benyttet kommunens tildelte investeringsramme og rente i Husbanken. Kompensasjonen som er lagt inn i budsjettet er hentet direkte fra Husbanken. Side 10

11 3.2.4 Finanstransaksjoner Avdrag I denne økonomiplanen er det beregnet avdrag i henhold til prinsippet om minimumsavdrag. Disse er koblet til avskrivninger. Renter Både Norges Bank og vår bankforbindelse i Nordea forventer at renten vil holde seg lav i begynnelsen av planperioden. Den første renteøkningen ventes å komme i løpet av 2. halvår 2012, og det forventes videre 3 4 renteøkninger i løpet av Man forventer at rentenivået nærmer seg et normalt norsk rentenivå på ca 5 prosent i slutten av planperioden. Dette er avhengig av den usikre finanssituasjonen i Europa, og renten er for tiden svært vanskelig å spå. Spesielt anslagene for 2014 og 2015 er meget usikre. Det er lagt til grunn at markedet utvikler seg mot et normal-nivå etter hvert. Tidligere vedtak knyttet til investeringer og låneopptak gjør at renteutgiftene øker utover i perioden. Ved beregning av renteutgifter er det planlagt med 100 % investeringstakt i forhold til investeringsprogrammet for , justert for antatt etterslep fra I tillegg regner vi med 1.7 som tidspunkt for låneopptaket for nye lån. Gjeldsutvikling Gjelden øker betraktelig i planperioden på grunn av et ekspansivt investeringsprogram innen VA, med betydning for blant annet folkehelsen. Denne gjeldsøkningen er selvfinansierende. Tabellen nedenfor viser utviklingen basert på antatt inngang fra 2011 samt investeringer, rente og avdrag i planperioden. Tabell 6: Gjeldsutvikling Gjeldsutvikling uten formidlingslån 2011e Gjeld estimat Lån Lån Lån Lån Avdr. dr. regnsk SUM GJELD Av dette VA gjeld Gjeld uten VA Gjeldsgraden beregnes som langsiktig gjeld uten pensjonsforpliktelser, delt på brutto driftsinntekter (uten finansinntekter og bruk av avsetninger, jfr. økonomisk oversikt drift). For 2012 er gjeldsgraden på 1,4 inkludert gjeld knyttet til VA. Hvis vi trekker ut selvfinansierende gjeld er gjeldsgraden på 0,9. Kommunen får ikke momskompensasjon for investeringer i Havn, VA og kjøp av boliger/tomter. Renteinntekter Renteinntekter utgjør renter for bankinnskudd, byggelånsrenter samt formidlingslån. Det er en viss usikkerhet knyttet til renteinntektene. Utbytte De senere år har eierne tatt ut til sammen kr 900 mill i utbytte fra Agder Energi. Lillesand kommune sin andel av dette har tilsvart eierandelen på 2,272 %, kr 20,45 mill. Dette utbyttenivået er lagt til grunn i rådmannens budsjettforslag også for 2012 og videre. I avslutningen av budsjettarbeidet kom det varsel fra Agder Energi om at utbyttegrunnlaget i 2011, som er grunnlag for utbytte utbetalt i 2012, forventes å bli ca halvparten av tidligere Side 11

12 vedtatt beløp En reduksjon i totalt utbytte til kr 440 mill vil tilsvare en inntektsreduksjon for Lillesand kommune i størrelsesorden kr 10,45 mill. Rådmannen kan ikke se at kommunen har mulighet for innsparing i denne størrelsesorden i budsjett En slik reduksjon vil få dramatiske konsekvenser for tjenestetilbudet. Administrasjonen velger derfor å avvente situasjonen for å se om dette inntektsbortfallet blir en realitet. I så tilfelle må det settes i gang en prosess som vil gi drastiske endringer i vårt tjenestetilbud. Et evt. inntektsbortfall i 2012 vil bli foreslått midlertidig dekket av disposisjonsfondet, mens øvrig planperiode må dekkes inn ved kutt i tjenestetilbudet Interne overføringer Interne finanstransaksjoner består av avsetninger til og bruk av avsetninger på ulike driftsfond. I tillegg finnes bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og dekning av merforbruk under denne posten. Lillesand kommune har ikke mer- eller mindreforbruk fra tidligere år. Det er i planperioden lagt opp til en netto bruk av ubundne driftsfond (disposisjonsfond) på kr 16, mill. Tabell 7: Fondsutvikling Fondsutvikling R-2010 R-2011 est. B-2012 B-2013 B-2014 B-2015 SUM Fond Herav: Disposisjonsfondene Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest Regnskapsmessig mindreforbruk Regnskapsmessig merforbruk Udisponert i investeringsregnskap Udekket i investeringsregnskap Likviditetsreserve Overføring fra drift til investering I kommuneregnskapet har man anledning til å overføre budsjettmidler fra drift til investering, men ikke omvendt. I posten Overføring fra drift til investering ligger overføring av momskompensasjon fra investeringer, som i utgangspunktet føres i driftsbudsjett og regnskap. Budsjettforskriften som kom i 2009 sier at det minimum skal overføres 60 % av disse midlene fra drift til investering i 2012, og tilsvarende 80 % og 100 % i 2013 og Når momskompensasjonen føres tilbake til investering i budsjett og regnskap, hindres kommunene i å finansiere drift ved å låne til momsutgiften i investeringer. Dette er også statens intensjon med endringen. Kommunens rammetilskudd ble redusert med over kr 10 mill da ordningen med momskompensasjon ble innført i Staten kompenserer imidlertid ikke for dette inntektstapet når ordningen med momskompensasjon fra investeringer nå gradvis overføres fra drift til investering. Lillesand kommune har til og med 2009 satt av deler av momskompensasjon fra drift og investering på et eget momsfond (disposisjonsfond). Dette skulle bidra til å håndtere svingninger knyttet til momskompensasjon. På den måten har kommunen skaffet seg handlingsrom. Denne muligheten fjernes altså gradvis fra 2010 og fullstendig fra Side 12

13 Som signalisert i bystyresak BS 89/11 har rådmannen sett seg nødt til å utfordre bystyrets vedtak om at 100 % av momsrefusjonen skulle føres tilbake til investering allerede fra For å få budsjett og økonomiplan i balanse er kun lovpålagt andel overført til investering i 2012 og Med 100 % gjennomføring av investeringsbudsjett 2012 er beregnet momskompensasjon på ca kr 21,8 mill. Av dette tilbakeføres 60 % ca kr 13,1 mill, til å finansiere investeringsprosjektene. Side 13

14 3.3 BUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTENE (BUDSJETTSKJEMA 1B) Tabell 8: Budsjettskjema 1B, fordeling av nettobevilgning per rammeområde Rammeområde Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Regnskap Budsjett (oppr.) 0 Fordelingsutgifter Inntekter Utgifter Netto Folkevalgte Inntekter Utgifter Netto Rådmann med stab Inntekter Utgifter Netto Sektor for Helse og kultur Inntekter Utgifter Netto Sektor for Skole og PPT Inntekter Utgifter Netto Sektor for Barnehage Inntekter Utgifter Netto Teknisk - Drift-forvaltning, Inntekter Utgifter Netto VA Selvfinansierende Inntekter Utgifter Netto Havn Inntekter Utgifter Netto Sum Inntekter Utgifter Sum netto Til fordeling I forslag til budsjett 2012 er den totale budsjettrammen for rammeområdene økt med ca kr 25,6 mill i forhold til vedtatt budsjett Dette inkluderer innsparingstiltakene med samlet effekt på over kr 13 mill i Årsaken til økningen kan henføres til samhandlingsreformen, nye barnehageplasser, kompensasjon for lønnsvekst, økte pensjonskostnader, økt aktivitet i løpet av 2011 og kjente aktivitetsendringer i Side 14

15 4 INVESTERING 4.1 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Tabell 9: økonomisk oversikt - investering Økonomisk oversikt - investering Oppr.budsjet Regnskap Budsjett 2012 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter 0 Sosiale utgifter 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter 0 Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket 0 Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve 0 Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve 0 Sum finansiering Udekket/udisponert INVESTERINGER OG FINANSIERING (BUDSJETTSKJEMA 2A) I løpet av 2011 er flere store investeringsprosjekter ferdigstilt. Den nye ungdomsskolen ble tatt i bruk sommeren 2010, men prosjektet avsluttes i løpet av Videre er Blåbæråsen barnehage og utvidelsen av Høvågheimen ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av inneværende år. Side 15

16 Investeringsbudsjettet bygger på økonomiplan , prosjekter som er vedtatt i 2012, samt politiske vedtak og innspill fra administrasjonen. I investeringsbudsjettet for 2011 vedtok bystyret at rådmannen skulle klargjøre for salg av Sørlandsparken Øst AS/ LINA i På bakgrunn av uroen som er i finansmarkedet har administrasjonen på strategisk grunnlag vurdert det hensiktsmessig å skyve salget ett år lenger ut i planperioden. Tabell 10: Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2A - investering Budsjett 2012 ØP 2013 ØP 2014 ØP 2015 Budsjett 2011 Regnskap 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Netto endring låneportefølje Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på lån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Det totale omfanget av budsjetterte investeringer i 2012 er på ca kr 164,2 mill. VA, bygging av boliger og renovering av eksisterende bygningsmasse utgjør hovedtyngden i investeringsbudsjettet. Låneopptaket i 2012 er foreslått til å være i størrelsesorden 142,2 mill. Salg av kommunale eiendommer, refusjoner, overføringer og utbytte er anslått til å ha en verdi i størrelsesorden 86,9 mill, av dette settes ca 78,8 mill av på ubundet investeringsfond. Disse avsetningene vil gå til nedbetaling av gjeld. Netto utvikling i låneporteføljen i 2012 vil dermed være på ca kr 63,4 mill, herav utgjør VA gjeld kr 51 mill. Når man også tar hensyn til ordinære avdrag vil kommunens ikke selvfinansierende gjeld reelt sett synke i I investeringsbudsjettet er det lagt inn store inntekter knyttet opp i mot salg av eiendommer. Salg av boligtomter i Kroksteinåsen III iverksettes i Kommunen har i en lengre periode vært i forhandlinger med Statens vegvesen angående arealene på Gaupemyr som skulle tilbakeføres til kommune etter endt E-18 ut bygging. Administrasjonen har nær kontakt med eksterne firmaer som ønsker å erverve og bygge ut tomter i dette området, samt at det foreligger opsjonsavtaler på enkelte av tomtene. En eventuell erstatning fra vegvesenet er tatt høyde for i den budsjetterte salgsinntekten, I rådmannens forslag til investeringsbudsjett 2012 er det i hovedsak bygging av boliger i Kroksteinåsen og bygging av bofellesskap og avlastingsboliger i på Nordgården som er nye, store prosjekter som igangsettes. Det planlegges også igangsetting av ny barnehage i Høvåg til en anslått investeringskostnad på kr 28 mill. Kostnaden budsjetteres fordelt på 2012 og Ny barnehage på Kaldvell bygges av private aktører. Det igangsettes forprosjekt på utvidelse av Høvåg og Tingsaker skole i 2012, byggestart er forventet i VA står ovenfor store investeringer i planperioden, totalt over de neste fire årene planlegges det investeringer på ca kr 234 mill. Prognosene for momskompensasjon for investeringene i 2012 er på ca kr 21,8 mill, av denne kompensasjonen er det lovbestemt å tilbakeføre 60 % eller ca kr 13,1 mill tilbake til investeringsbudsjettet. Det vil si at ca kr 8,7 mill brukes for å finansiere driften i 2012, jfr. tabell 9. Side 16

17 4.3 BRUTTOINVESTERINGER (BUDSJETTSKJEMA 2B) Budsjettskjema 2B (neste side) viser rådmannens forslag til bruttoinvesteringer i perioden Prosjekter av vesentlig karakter vil bli nærmere omtalt i kapittel 9. Tabell 11: Budsjettskjema 2B - investering Budsjettskjema 2B Budsjett 2012 ØP 2013 ØP 2014 ØP Salg tomter Kroksteinåsen Nybygging av småbåt havner IKT Investering AA-arkiv Scanning byggesaks- og oppmålingsarkiv Innkjøp biler i forbindelse med ny avtale Møbler og utstyr Nordgården avlastningsboliger/bofellesskap Nybygg habilitering: bygge nytt dagsenter Krogsteinåsen boliger (rus/sos) Nykartlegging samarbeidsprosjekt GEOVEKST Tiltak i skjærgårdsparken, egenandel Rehab. Lillesand by- og sjøfartsmuseum Restaurering kirkebygg Lyssetting/opprusting Borkedalen rundt Lillesand rådhus Utvide Høvåg skole med 4 klasserom Tingsaker skole - utvidelse Rehab. gml. gym.sal Høvåg skole Renovering skolebygg SFO Brentemoen skole, kjøp lokaler Samlokalisering Prestholt og Holta, Borketun barnehage xxxxxx Ny barnehage Høvåg Salg kommunale eiendommer Renovering Møglestuhallen Rehab. tak Fyresmoen' Utvendig rehabilitering Middelskolen Renov/brannsikring komm. Bygg Opprusting Springvannsheia trinn 1 og Rehabilitering boliger Rehabilitering stadionbygg Hovedplan vann/avløp inkl. adm kostnader Fjernvarme Møglestu Reasfaltering av egne veier TS-tiltak Samferdsel div xxxxxx Gang og sykkelsti fra Møglestu - Fyresmoen ATP, egenandel Maskiner - samferdsel Grunnerverv kommunale veier, overtagelse Kartlegging og oppgradering av lekeplasser xxxxxx Utenomhusplan og havnelager Realisering handlingsplan Idrett og friluft (turområde Kaldvell) xxxxxx Nærmiljøanlegg Brentemoen skole xxxxxx Høvågheimen xxxxxx Sjømannshjemmet xxxxxx E-teateret xxxxxx Nytt inventar biblioteket xxxxxx Turnhallen xxxxxx Skauerøya xxxxxx KLP Sum bruttoinvesteringer (budsjettskjema 2B) Side 17

18 5 PREMISSER FOR BUDSJETTET Statsbudsjett 2012 I statsbudsjett for 2012 signaliserer regjeringen en vekst i samlede inntekter for kommunene på til sammen kr 5 mrd. Vekst i frie inntekter er på kr 3,75 mrd, en økning på 1,35 % ift Veksten i de frie inntektene må sees i sammenheng med kommunenes anslåtte merutgift knyttet til demografiutviklingen. Merutgiften knyttet til demografi er anslått til å være på om lag kr 2,5 mrd for landet. Telemarksforskning beregner Lillesand sin andel av dette til å være ca kr 11,97 mill, fordelt som følger på aldersgrupper: Tabell 12: Anslag demografikostnader Prognose på demografikostnader for Lillesand 2012 (tall i 1000) 0-5 år 6-15 år år år år år 90 år + Totalt Befolkningsutvikling 7,14 % 0,78 % -1,01 % 1,02 % 4,06 % -0,63 % 7,94 % 1,84 % Demografikostnad I tillegg kommer økte pensjonskostnader, samt midler som ikke er videreført fra 2011 til 2012 (totalt kr 0,6 mrd for landet). Tilbakeføringen av momskompensasjon til investering har også stor effekt på kommunenes budsjetter. Regjeringen/KRD presiserer at Når det står at vekst i frie inntekter skal bidra til å dekke, henspeiler det på at det er ingen automatikk i at veksten i frie inntekter i sin helhet skal dekke økte demografi og økte pensjonskostnader noe må kommunene selv sannsynligvis dekke gjennom omstilling og effektivisering. Kostnadsveksten, eller deflatoren, er anslått til 3,25 %. Dette er en vektet verdi sammensatt av en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2 %. Tallene som fremkommer i statsbudsjettet er bygget på gjennomsnittstall for kommunene. For Lillesand, som har en høyere befolkningsvekst enn landet, vil tallet se noe annerledes ut enn hva som kan leses direkte ut av tabellene i statsbudsjettet. Dette har vi tatt hensyn til når vi har gjort våre beregninger. Se kapittel om skatt og rammetilskudd Bystyrevedtak I budsjett og økonomiplan ble følgende vedtatt: Lillesand kommune øker ikke eiendomsskatten på verken helårs- og fritidsboliger, verker og bruk eller næringseiendommer i økonomiplanperioden. 100 % av momskompensasjon fra investeringer overføres fra og med 2012 til investeringsbudsjettet for å redusere låneopptak. Lillesand bystyre vedtar å forberede salg av aksjer i kommunale næringsselskaper i Salgsinntektene brukes til nedbetaling av gjeld. Ekstraordinært utbytte fra LINA og SPØ AS på kr 70 mill utgår. Rådmannen legger frem for bystyret i juni 2011 egen sak om forslag til driftstilpasninger, herunder muligheter for strukturendring innenfor skole og omsorg. Rådmannen bes også om å angi muligheter for reduksjoner i de ikkelovpålagte tjenestene, samt status for kommunens selvfinansierende tjenester. Målsettingen er på sikt å opparbeide et positivt netto driftsresultat på 2-3 pst. Rådmannen legger frem for bystyret forslag til prinsipper og rammer for budsjett/økonomiplan i septembermøtet Disse vil være styrende for rådmannens endelige forslag til budsjett/økonomiplan Side 18

19 For økonomiplanen har rådmannen klart å ikke øke eiendomsskatten. Når det gjelder momskompensasjonen har rådmannen, som signalisert i septembersaken, valgt å beholde lovlig andel av denne i drift også for 2012 og Dette for ikke å tappe kommunens fond i en utsatt økonomisk situasjon. Rådmannen foreslår derfor at bystyret overfører et eventuelt overskudd i 2011 til investering i revidert budsjett Andre uforutsette inntekter kan også overføres til investering i løpet av 2012, så lenge rammeområdene holder seg innenfor sine økonomiske rammer. Rådmannen vurderer det slik at tidspunktet for salg av aksjer ikke er riktig nå. Vi utsetter dette et år ut i planperioden, da vi forventer at den finansielle situasjonen i markedet etter hvert vi bedre seg og vi vil kunne få en langt bedre pris for disse. Målsettingen om et positivt netto driftsresultat på 3 % nås ikke i perioden, budsjett i balanse anses som godt nok. Side 19

20 6 ORGANISASJONEN 6.1 ORGANISERING AV KOMMUNEN Lillesand kommune har ved inngangen til 2012 ca 627 årsverk, og er kommunens største arbeidsplass. Organisasjonen justeres og tilpasses fortløpende i tråd med hva som er mest hensiktsmessig for driften. Ved utgangen av 2011 ser organisasjonskartet ut som følger: Figur 1: Organisasjonskart Lillesand kommune Bystyret Klageutvalg Kontrollutvalg Administrasjons Formannskap Tjenesteutvalg Planutvalg utvalget Rådmann Stab/støtte Sektor for helse og kultur Sektor for skole og barnehage Teknisk sektor Habilitering Kultur og bibliotek Tingsaker skole Prestholt barnehage Miljø, drift og samferdsel Omsorg sentrum Familie og oppvekst Brentemoen skole Borketun barnehage Bygg og eiendom Omsorg Høvåg NAV (Sosial- og flyktningtjenesten) Lillesand ungdomsskole Hæstad barnehage Vann, avløp og renovasjon Borkedalen skole Blåbæråsen barnehage Plan, byggesak og oppmåling Høvåg skole Fagertun barnehage Administrativt er kommunen inndelt i 3 sektorer med sektorsjefer som rapporterer til rådmannen. I tillegg ligger stab/støttefunksjoner direkte under rådmannen. Sektorene er inndelt i 20 enheter med enhetsledere som rapporterer til de respektive sektorledere. 6.2 ÅRSVERK Alle stillinger er registrert i et hjemmelsregister. Det er kun bystyret og rådmannen som kan opprette eller nedlegge stillingshjemler. For 2012 er fordelingen av stillingshjemler på den enkelte enhet som følger på neste side: Side 20

21 Tabell 13: Stillingshjemler Enhet/avdeling Årsverk pr Estimat pr Endring i budsjett 2012 Kommentarer endring 2012 Rådmannens stab 6,20 3,54 2,00 Eiendomsavdeling Personal og kompetanse, HTV/VO 5,20 5,10 IT- og arkivavdelingen 9,00 8,80 0,50 Overført konsulent fra byggesak Informasjonsavdelingen 5,40 5,60 Økonomi stab 2,00 2,00 Regnskap, lønn og skatt 8,80 8,80 Sektorsjef helse og kultur 3,70 3,40 Flyttet fra Omsorg Sentrum til 0,70 Tjenestekontoret Kultur og bibliotek 8,30 8,30 0,6 stilling Museumsbestyrer overtatt fra AAKS. 0,92 0,32 stilling Kino Omsorg Høvåg 30,20 38,76 Omsorg Sentrum 109,00 114,15 Reduksjoner: Kantine 0,6. Psyk. Helse 0,2. Akt.avd 0,5. Hjemmetjen 0,5. Iinstitusjon 1,0. Flytter 1,0 årsv fra hjemmetjen til -3,80 Tjenestekontoret. Familie og oppvekst 23,20 16,90 0,20 0,2 årsv. Familesenteret Habilitering 74,84 76,10 4,00 4 årsv. Nordgården fra september NAV (sosial og flyktningetjenester) 7,70 15,42 Sosialtjen 1,0 årsv. Enslige mindreårige flyktninger 0,52 årsv. Ref. fra 1,52 BUF-etat Sektorsjef skole og barnehage, grunnskole - og barnehage felles 6,80 6,80 Voksenopplæringen 6,50 6,50 Høvåg skole 34,20 33,80 Borkedalen skole 37,90 37,70 Brentemoen skole 20,30 19,90 Tingsaker skole 22,10 22,90 Lillesand ungdomsskole 37,60 37,00 PPT 3,90 3,90 Hæstad barnehage 10,20 10,70 Prestholt barnehage 11,30 11,80 Borketun barnehage 20,80 17,80 Blåbæråsen barnehage 12,00 19,00 Økn fra 3 avd til 5 avd fra aug (en avd = 3 årsverk). Fagertun barnehage 10,00 6,00 Teknisk sjef 1,00 2,00-1,00 Overført eiendomsavd. Rådmann Drift og forvaltning 31,70 Miljø, drift og samferdsel 15,00 Plan, byggesak og oppmåling 17,50 0,5 årsv. overført IT/arkiv. 1 årsv. ingeniør byggesak -0,50 1 årsv. Overf. Rådm. Eiendom Bygg og eiendom 33,60 37,10 2 årsv. renholdere, 2,50 0,5 årsv. fagleder vaktmester Vann, avløp og renovasjon 10,00 10,00 Sum 593,44 626,27 13,04 En god arbeidsgiverpolitikk er et viktig virkemiddel for å beholde og rekruttere nye medarbeidere i et stadig strammere arbeidsmarked. Fokuset på HR er stort i organisasjonen. HR er en funksjon som dekker et bredt spekter av aktiviteter relatert til alle sider av personalfunksjonen, alt fra rekruttering til avgang. Stab og støttefunksjonene er viktige bidrag i arbeidet med å understøtte linjeledelsen. Side 21