En konfirmasjonstid med like muligheter for alle

Transkript

1 En konfirmasjonstid med like muligheter En konfirmasjonstid med like muligheter for alle Dette heftet er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Målsettingen med heftet er å bidra til å komme ett skritt nærmere det som er heftets tittel. Uavhengig av handicap eller behov er det kirkens målssetting å gi alle konfirmanter en god og meningsfylt konfirmanttid. Like muligheter for alle burde være en selvfølge. Allikevel vet vi at mange møter hindringer - ikke bare av holdningsmessig karakter, men også av praktisk, administrativ og økonomisk karakter. Dette heftet gir tips, hjelp og konkrete anvisninger til hvordan vi skal komme litt nærmere målsettingen. Det utgis som en prøvehefte av to grunner: Vi vil se om det regelverk som i dag gjelder er tilstrekkelig til å løse de utfordringer kirken har. Vi vet at vi beveger i oss grenselandet mellom juss og etikk og at formuleringene i et slikt landskap kan være utfordrende. Vi ønsker derfor tips, forbedringer og korreksjoner til det som kan bli et endelig veiledningshefte innenfor området. Slike tips kan sendes til KA. Prøvehefte Postboks 1034 Sentrum 0104 OSLO Kontor: Rådhusgt. 1-3, 0151OSLO Telefon: Faks: Epost: ka@ka.no ISBN

2 EN KONFIRMASJONSTID MED LIKE MULIGHETER - rettigheter, ansvar og ressurser

3 Layout og design Hilde Kristin Klungrehaug, KA

4 Forord Den norske kirke har som målsetting å gi alle ungdommer som ønsker å delta i kirkens konfirmasjonstid, en reell mulighet til tilhørighet og deltakelse. I dette ligger at kirken har som mål at alle konfirmanter skal få lik mulighet til å delta i konfirmasjonstiden ut i fra egne forutsetninger. Uavhengig av handikap eller behov, og så langt det overhode er mulig, er det kirkens målsetting å gi alle konfirmanter en god og meningsfylt konfirmanttid. Dette heftet har som mål å være en veiviser i saksgang og ansvarsfordeling for å sikre en konfirmasjonstid med like muligheter for alle. Heftet er utarbeidet av en arbeidsgruppe som har bestått av: Tor Ivar Torgauten, spesialprest i Borg bispedømme (leder av arbeidsgruppa) Odd Andersen, kirkeverge i Fredrikstad Sølvi Dahle, integreringskonsulent i Stavanger bipsedømme Torill Edøy, rådgiver i Kirkerådet Tor Einar Lie, kirkeverge i Døvekirken Einar Sand, integreringskonsulent i Agder og Telemark bispedømme Kristian Skjeldal, rådgiver i Kirkeavdelingen dep. Leif Arne Økland, integreringsdiakon i Bjørgvin bispedømme Heftet utgis i første omgang som et prøvehefte for å gjøre erfaringer innen feltet. Enkelte bispedømmer vil bli forespurt om å delta i et særskilt utprøvingsprosjekt, disse vil også bli tilbudt kurs i bruken av heftet. Vi vil også anbefale at andre menigheter bruker heftet som en ressurs i planlegging av konfirmasjonstiden, også de bispedømmer og områder som ikke er med på forsøksprosjektet oppfordres til å gi tilbakemeldinger på heftet til undervisningsrådgiver/integreringsrådgiver i det enkelte bispedømme, som vil gi tilbakemelinger og erfaringene videre til KA/ Kirkerådet. Oslo, mai 2008 Frank Grimstad 3

5 Innholdsfortegnelse 1. En plikt og en rettighet Lovverk og offentlige føringer Fordeling av ansvar Forarbeid og kartlegging Kartlegging av ressursbehov Kunnskap og kjennskap Inn i menigheten Litteraturtips

6 1. En plikt og en rettighet En selvsagt rett? For de fleste ungdommer er det en selvfølge at de har mulighet til å delta i kirkens konfirmasjonstid. Erfaringene viser derimot at dette ikke er like selvsagt for alle. For konfirmanter med særskilte behov er det ingen selvfølge at de får mulighet til en tilrettelagt konfirmasjonstid ut i fra egne premisser. Situasjonen i dag er annerledes enn for få år tilbake. Når en tidligere har snakket om ressurser til konfirmasjonsundervisningen, har det i stor grad vært snakk om konfirmantlærer, lokaler, materiell og utstyr. Unntaket har vært døve, hvor kirken så at det var behov for å møte døve konfirmanter ut i fra deres premisser. I dag har mange konfirmanter behov for individuell tilrettelegging grunnet funksjonsnedsettelse knyttet til syn, hørsel, bevegelse, forståelse, følsomhet for miljøpåvirkning, vansker med konsentrasjon, vansker med deltakelse eller tilstedeværelse i en gruppe osv. Dette utfordrer kirken til å tenke nytt i tilretteleggingen av konfirmasjonsopplegget. Mye har forandret seg i kirken de siste årene. Rapportene viser at antallet konfirmanter som får en tilrettelagt konfirmasjonsforberedelse stadig er økende. Samtidig erkjenner vi at kirken har et arbeid å gjøre for sikre at alle konfirmanter får en tilrettelagt konfirmasjonstid så langt det overhode er mulig. Fremdeles er det ikke like selvsagt at lokalene som brukes i konfirmasjonstiden er tilrettelagt for alle, at det er tilgjengelig tilrettelagt materiell og at det brukes et undervisningsopplegg som favner alle. Det er heller ingen selvfølge at konfirmantlæreren blir tilført de nødvendige ressurser eller at alle konfirmantene får reell mulighet til å delta i hele konfirmasjonstiden. En selvpålagt forpliktelse Kirken kan ikke leve med at en ikke har nødvendige ressurser til å gi et likeverdig tilbud til alle konfirmanter. Dette vil i praksis være å diskriminere enkelte konfirmanter. I kirkens menneskesyn og kirkeforståelse ligger en forpliktelse til å gi alle konfirmanter mulighet til å delta i konfirmasjonsforberedelsen ut i fra egne premisser og forutsetninger. Skal kirken lykkes med å gi alle konfirmanter et likeverdig tilbud, må lokalmenighetene og de kirkelige fellesrådene kunne dokumentere de ressurser som er nødvendige for at alle konfirmantene skal få like muligheter til deltakelse og tilhørighet. Dette handler selvsagt om penger og bevilgninger. En likeverdig konfirmasjonstid for alle handler om kvalitet, og kvalitet koster penger. Kirkens Herre har sagt: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». (Matt. 28,18-20.) 5

7 «I samsvar med oppdraget fra Kirkens Herre døper kirken barna når de som bringer dem til dåpen, vil at barna skal døpes og opplæres i den kristne forsakelse og tro. I henhold til dette venter kirken at alle som er døpt som barn, blir ført inn i kirkens dåpsopplæring og tar del i den fastsatte ordning for konfirmasjonstiden». (Fra Gudstjenesteboken for den norske kirke. Utheving gjort av redaksjonen) Kirkemøtet har i sin strategiplan for Den norske kirke , utfordret kirken på alle plan, til å arbeide for at menneskeverd og menneskerettigheter løftes fram og praktiseres på alle nivå i kirken. I strategiplanen for Den norske kirkes understrekes likeverdet. Visjonen er å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Dette konkretiseres i de tverrgående perspektiver for arbeidet i kirken. «Strategiplanens tverrgående perspektiver forutsettes innarbeidet på alle nivåer og felter. Disse er: menneskeverd og menneskerettigheter, kjønn og likestilling, kulturelt mangfold og urfolks rettigheter, kontakt og samarbeid med andre kirker, tilrettelegging for integrering av mennesker med fysiske funksjonshemminger og psykiske utviklingshemminger, rekruttering og frivillighet». (Utheving er gjort av redaksjonen) Kirkens egne målsettinger underbygges av de allmenne rettigheter slik de framgår i norsk lov og statlige føringer. Som andre offentlige instanser må kirken bestrebe seg på å legge til rette for likeverdig behandling av alle mennesker. En likeverdig tankegang Det er ikke bare i ressurstilgangen kirken har behov for å trene på å tenke og praktisere likeverdet. Hele konfirmasjonstiden må synliggjøre alles likeverd. Hvor alle konfirmanter får en like selvfølgelig rett til å kunne delta i undervisning og i fellesskap, ut i fra sine premisser. Fellesskapets oppgave er å gi alle like muligheter. Denne helhetstenkningen må innarbeides i konfirmantopplæringen ved at det legges til rette for at konfirmantene lever for og med hverandre, viser omsorg for hverandre, utfyller hverandre og møter hverandre med respekt. Den samme helhetstenkningen ligger til grunn for kirkens trosopplæringssatsning. Dette handler om alle barn og unges selvfølgelige rett til å være en del av kirken. En likeverdig konfirmasjonstid vil ikke nødvendigvis si at alle skal gjøre det samme, men ha mulighet til deltakelse ut i fra sine premisser og forutsetninger. I praksis vil dette føre til at noen trenger mer ressurser for å få like muligheter som andre. Samtidig vil en likeverdig konfirmasjonstid innebære at hindringer som setter begrensninger på deltakelse, fjernes i så stor grad som mulig. Denne måten å tenke på får også konsekvenser for hvordan budsjettet settes opp. Ut i fra denne tankegangen sees hele konfirmantkullet som en enhet som har en kostnad. Kostnaden er summen av hva det koster å gi hver enkelt konfirmant en likeverdig konfirmasjonstid. De ressurser som må til for å sikre at alle får like muligheter til deltakelse, er nødvendige og ordinære ressurser. 6

8 2. Lovverk og offentlige føringer Det er ingen regel i norsk lovverk som sier noe eksplisitt om tilrettelegging for personer med funksjonshemminger i Den norske kirke. Det finnes imidlertid en rekke lovbestemmelser som det er naturlig at Den norske kirke ser hen til når den skal legge en plan for hvordan en skal sørge for at alle konfirmanter gis like muligheter til en meningsfull konfirmanttid. Med basis i grunnloven, Den Europeiske menneskerettighetskonvensjon og FN`s konvensjon om sivile og politiske rettigheter Som en overordnet retningslinje ligger religionsfrihetsprinsippet. Både Grl 2, - «alle indvaanere af riget have fri religionsutøvelse», Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), slår fast at i Norge er det religionsfrihet. I SP art 18 kommer dette til uttrykk på følgende måte: Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer. Friheten til «å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer» går lenger enn retten til ikke å bli aktivt hindret. Hvor langt denne retten går, er imidlertid ikke fastsatt noe sted. I forarbeidene til menneskerettsloven, som gjør bl.a. EMK og SP til norsk rett, sies det at det er usikkert hvor langt statens ansvar for sikring av den enkeltes mulighet til å utøve sine rettigheter strekker seg. Men det er anerkjent at staten har et visst ansvar for aktiv tilrettelegging for religionsutøvelse. Hvor langt dette ansvaret strekker seg sies det imidlertid ingen ting om. Med basis i FNs standardregler «FNs standardregler for like vilkår for mennesker med funksjonshemming har form av rekommandasjon. De utgjør derfor en politisk, men ingen rettslig forpliktelse. I den grad standardreglene anvendes som folkerettslige regler, vil det over tid kunne utvikle seg en internasjonal praksis av rettslig betydning for statene. Standardreglenes primære funksjon er likevel å være politiske og moralske argumenter ved utviklingen av den nasjonale politikken ovenfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Norge har Regjeringen i sine handlingsplaner henvist til standardreglene og presisert sin politiske og moralske forpliktelse til å gi disse gjennomslag. Formålet med standardreglene er å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne de samme rettigheter og plikter som andre borgere». (NOU 2005:8 - Likeverd og tilgjengelighet, 18. mai 2005.) 7

9 Følgende regler vil i særlig grad være relevante i denne sammenhengen: Regel 5 Tilgjengelighet «Statene bør erkjenne at tilgjengelighet er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet. For mennesker med funksjonshemming, uansett av hvilket slag, bør statene a) legge fram handlingsplaner som gjør det fysiske miljø tilgjengelig, og b) iverksette tiltak som gir adgang til informasjon og kommunikasjon». Regel 10 Kultur «Statene skal sikre at mennesker med funksjonshemming inkluderes og kan delta i kulturelle aktiviteter på lik linje med andre». Regel 11 Fritid «Statene skal iverksette tiltak for å sikre at mennesker med funksjonshemming får like muligheter til fritids- og idrettsaktiviteter». Regel 12 Religion «Statene skal oppmuntre tiltak som gir mennesker med funksjonshemming mulighet til å delta på like vilkår i det religiøse liv i det samfunn de tilhører». Heller ikke her er det helt klart hvor langt disse bestemmelsene strekker seg. Men i arbeidet med å sikre en konfirmanttid med mulighet for deltakelse for alle, vil FNs standardregler kunne være en inspirasjon i kirkens arbeid. Med basis i opplæringsloven I arbeidet med å sikre de nødvendige ressurser slik at alle konfirmanter får mulighet til en tilrettelagt konfirmasjonstid, vil «Opplæringsloven» og «Sosialtjenesteloven» gi verdifullt bakgrunnsmateriale. Bestemmelsene i Opplæringsloven sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte, og at elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Jf. 1-5 og 5-1. Intensjonen i disse bestemmelsene bør være retningsgivende for kirken i sin planlegging av konfirmantundervisningen. Med basis i sosialtjenesteloven Støttekontaktordningen skal sikre at ungdom som ikke er i stand å delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger på egenhånd, får et aktivt sosialt liv. Med hjemmel i lov om sosiale tjenester 4 3 jf. 4 2, er det kommunen som har ansvaret for å yte den dokumenterte bistand i form av personlig assistent, støttekontakt eller ledsager. To paragrafer i sosialtjenesteloven er av spesiell interesse når det gjelder ressurser til ledsager eller assistent under konfirmasjonstiden: 8

10 Lov om sosiale tjenester 4-3. Hjelp til dem som ikke kan dra omsorg for seg selv De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d Tjenester De sosiale tjenester skal omfatte a.) praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, b.) avlastningstiltak for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid støttekontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Med basis i lovforslag - antidiskrimineringsloven Storting og Regjering har i de senere år arbeidet med å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til aktiv deltakelse i samfunnet. På bakgrunn av dette arbeidet foreligger utkast til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle.) I utkastet foreslås arbeidsgivers, skole- og udanningsinstitusjonenes og kommunal myndighets plikt til universell og individuell tilrettelegging. Dette lovutkastet forventes å bli behandlet og vedtatt av Stortinget innen I utkastet slås det fast at: «Skole og utdanningsinstitusjoner har plikt til å foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at en elev eller student med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter». (Forslag til 10 i antidiskrimineringsloven). Lovforslaget sier noe konkret om individuell tilrettelegging, og ikke bare om spesialundervisning som i opploven. Dersom denne bestemmelsen vedtas vil det være et incitament for Den norske kirke til også å jobbe for at det foretas rimelig individuell tilrettelegging av konfirmasjonstiden for å sikre at en konfirmant med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og fellesskapsmuligheter. Universell tilgjengelighet I nevnte lovforslag ligger det også inne en plikt til universell utforming av bygg og anlegg mv. ( 11) hvor det heter at «Bygg og anlegg og opparbeidede uteområder rettet mot allmennheten skal være universelt utformet fra 1. januar 2019». Når kirkebygg og de undervisningslokaler som brukes under konfirmasjonstiden er universelt utformet, vil konfirmanter med handikap og særskilte behov 9

11 kunne delta uten hindringer. Inntil så skjer, vil en måtte påpeke hva som må gjøres for at bygget blir universelt tilgjengelig for alle. Konklusjon Selv om ingen av de nevnte bestemmelser kan sies å gi noen bindende plikt for Den norske kirke, er det naturlig at kirken legger seg tettest mulig opp til dette i sine planer og forventninger til menighetene. Samtidig er det viktig at de nevnte bestemmelser underbygger fellesrådets budsjettforslag til kommunen. 3. Fordeling av ansvar Både kirkeloven og Plan for konfirmanttiden i Den norske kirke sier noe om ansvar for ressurstilgang til konfirmantarbeidet. Dette gjelder alle behov som må dekkes for at alle skal få en likeverdig konfirmasjonstid. Like selvfølgelig som det sørges for økonomi til anlegg og drift av kirkegårder, skal det sørges for økonomiske ressurser slik at alle konfirmantene opplever en likeverdig konfirmanttid. Fellesrådets ansvar etter kirkeloven Kirkelig fellesråd har ansvar for «anskaffelse av lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring,» jf. kirkeloven 14 annet ledd bokstav g. Dette må innebære en forpliktelse til å skaffe ressurser til de nevnte formålene til opplæring av konfirmanter med særlige behov. I dette inngår de grunnleggende forutsetninger som må være tilstede for å sikre deltakelse i undervisning, tur, leir, grupper og gudstjeneste. Transporttjeneste, tekniske hjelpemidler, sosiale tjenester osv. vil i enkelte tilfeller også være nødvendige forutsetninger. I brev fra Kultur- og kirkedepartementet av til Borg bispedømmeråd heter det: «Det er derfor viktig at fellesrådet påpeker og synliggjør behovet for ekstra ressurser til tilrettelagt konfirmasjonsopplæring i sitt budsjettforslag til kommunen. Spørsmålet om særlige ressurser til konfirmantopplæring for konfirmanter med spesielle behov må løses innenfor rammen av lokale prioriteringer. Vi mener også at de ulike konkrete situasjoner hvor det påpekes et behov for avklaring gjennom regelverk og samordning av ulike offentlige tiltak, så som transporttjenester, tekniske hjelpemidler, sosiale tjenester mv., i utgangspunktet bør løses lokalt.» Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke konkretiserer fellesrådets ansvar for å legge de nødvendige forutsetninger inn i budsjettarbeidet: «Konfirmanter med funksjonshemming har rett til en opplæring tilpasset deres 10

12 evner og behov i sin lokale menighet. Dette gjelder både psykiske, fysiske og sosiale funksjonshemmede konfirmanter. Dette betinger et nært samarbeid med hjem og skole. Det vil oftest være nødvendig med økning av de økonomiske og menneskelige ressurser som stilles til disposisjon. Kirkelig fellesråd har ansvaret for å legge slike forutsetninger inn i budsjettarbeidet». (s. 19) Lokale Lokalet må være tilrettelagt for alle konfirmanter. Dette vil i praksis si at det er et hovedprinsipp at det er det kirkelige fellesråd som har ansvar for at lokalet er tilrettelagt for bevegelseshemmede, hørselshemmede, astmatikere, allergikere osv. Utstyr Nødvendig teknisk og praktisk innebærer at utstyr som sikrer at alle konfirmanter får mulighet til å delta i undervisning og øvrig opplegg på en likeverdig måte må skaffes til veie. Dette vil i praksis si at det er det kirkelige fellesråd som har ansvaret for at konfirmanter som har lese og skrivevansker, er blinde, har synshemming eller av andre grunnen trenger tilrettelagt utstyr, får tilgang til det utstyr som er nødvendig. (Data, CD spiller osv.). Materiell Nødvendig materiell vil si materiell som sikrer at alle konfirmantene får materiell som er oversatt til sitt eget språk og som kommuniserer med den enkelte konfirmant. Dette vil i praksis si at det kirkelige fellesråd har ansvar for å bringe til veie materiell i stor-skrift utgave, lydbøker, materiell på blindeskrift, tegnspråktolk, tilrettelagt materiell til konfirmanter med funksjonsnedsettelser knyttet til forståelse osv. Transport Det er ingen lovregler som regulerer ansvaret for transport til aktiviteter under konfirmasjonstiden. Det er derfor ikke fellesrådets ansvar å legge til rette for transport til konfirmantsamlingene. Ansvaret for transport ligger normalt hos konfirmanten selv og dennes foresatte. Samtidig må det åpnes opp for unntak. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig at det legges til rette for transport for at konfirmanten skal få reell mulighet til å delta i konfirmantopplæringen. Når en konfirmant har en sterk nedsatt funksjonsevne og har et eget transporttilbud til skole, må det vurderes om det kirkelige fellesråd kan stille midler til rådighet for transport. 11

13 Ledsager assistent Konfirmanter som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for på kunne delta i konfirmasjonstiden, vil ha behov for ledsager eller assistent i forbindelse med undervisning, sosiale samlinger, kirkegang, leirvirksomhet osv. Når en konfirmant har assistent eller ledsager i skolen, vil det også være behov for tilsvarende tjeneste i forbindelse med konfirmasjonstiden. Det kirkelige fellesrådet har ansvaret for å framskaffe de nødvendige ressurser slik at de konfirmanter som har behov for ledsager for å kunne følge undervisning og delta i sosiale samlinger, leir osv., får en reell mulighet til dette. På samme måte som kommunen, etter budsjettforslag fra det kirkelige fellesråd utreder utgifter til lokaler, utstyr osv, ligger det til kommunens ansvar å utrede utgifter for ledsager for de konfirmanter hvor dette er nødvendig for å kunne delta under konfirmasjonstiden. Ved bruk av lønnet konfirmantkontakt brukes de kommunale satser for støttekontakt. Ved avlønning under leir og weekend henvises til KA rundskriv 18/ juni 2002 der det heter: «Ved arbeid under leiropphold beregnes inntil 9 timer pr. døgn som arbeidstid. Den øvrige tiden hvor en tilsatt deltar på leir, godtgjøres med 1/3 timelønn pr. time.» Nærmere detaljer om utregning finnes på index.cgi?art=1385 Kommunens ansvar etter kirkeloven Ut i fra kirkeloven 15 e, skal kommunen utrede «etter budsjettforslag fra Kirkelig fellesråd, utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring». Kommunen har med andre ord ansvaret for å finansiere de utgiftene som det kirkelige fellesrådet er pålagt i følge kirkeloven 14 g. I dette ligger en forpliktelse til i rimelig grad å bevilge de nødvendige ressurser som sikrer en likeverdig behandling av alle mennesker uten hensyn til handikap av noen art. «Etter departementets oppfatning innebærer denne bestemmelsen en forpliktelse til i rimelig grad å bevilge ekstra ressurser til de nevnte formålene til opplæring av konfirmanter med særlige behov. Det er imidlertid ikke gitt regler som nærmere definerer hva som kreves av ekstra ressurser. Som påpekt i brevet fra bispedømmerådet, pålegger likevel forskjellige offentlige dokumenter og strategitenkninger forvaltningen en forpliktelse til å legge tilrette for en likeverdig behandling av alle mennesker uten hensyn til handikap av noen art.» (I brev fra Kultur og kirkedepartementet til Borg bispedømmeråd datert ) Det kirkelige fellesrådet har på sin side ansvaret for å dokumentere hva et konfirmantkull koster. Fellesråd skal tale konfirmantenes sak ovenfor kommunen ved å synliggjøre og argumentere for de utgiftene det medfører å gi en likeverdig konfirmanttid til kommende års konfirmantkull. 12

14 Undervisningspersonell Prestene skal i følge tjenesteordningen forvalte Ord og sakrament slik at kristen tro og kristent liv fremmes i menighetene ved å «utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring». ( 2b.) I følge tjenesteordningen for kateketer, «leder kateketen menighetens undervisningstjeneste». Menighetsrådet kan i samråd med kirkelig fellesråd i sine planer og prioriteringer for både diakon og kantorstilling, legge inn oppgaver og ansvar for konfirmasjonsforberedelsen. Ut i fra tjenestens formål, ( 2 i tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for diakon og kantor), er det naturlig at menighetsrådene, i samarbeid med kirkelig fellesråd, i sine planer legger til rette for diakonens og kantorens deltakelse i konfirmanttiden. Dette kan både være faste oppgaver i hvert konfirmantkull og variable oppgaver ut i fra det totale behov hvert enkelt konfirmantkull har. I vår tid snakkes det om at det er behov for en totalformilding av den kristne tro. Samtidig understrekes det at konfirmantene må læres opp til å leve det kristne liv. Her er diakon og kantor viktige ressurser. Kirken trenger økt bevissthet på det tverrfaglige samarbeidet rundt konfirmanttiden. Erfaringer viser at en liturgisk tilnærming med vekt på gudstjenestearbeid er en arbeidsform som fungerer godt. Her vil kantor være en stor ressurs. En diakon har som regel kompetanse på helhetlig tilnærming til konfirmanter med ulik funksjonsnedsettelser. Arbeidsgivers ansvarsområde «Arbeidsgiver har et ansvar for at prest og kateket blir tilført nødvendige ressurser til å utføre sin tjeneste. For å ivareta opplæring av konfirmanter med særlig behov, kan det være nødvendig for arbeidsgiver å tilføre ekstra ressurser for at prest/ kateket kan ivareta sitt ansvar på en tilfredsstillende måte.» (Brev fra Kultur og kirkedepartementet til Borg bispedømme datert KiA krs) Normalt vil kirkeverge og prost kunne omdisponere personellressursene innefor tjenesteområdet slik at behovene for nødvendig undervisningspersonell til konfirmantopplæringen blir dekket. Der ressursene som er til rådighet likevel er mindre enn det som er nødvendig for at alle konfirmantene skal få en likeverdig konfirmanttid, er det de respektive arbeidsgiveres ansvar å tilføre den nødvendige personellressurs. Prosten og kirkevergen, etter samtale med den lokale stab, definerer hva som nødvendig personellressurs. Da både bispedømmerådene og de kirkelige fellesråd har arbeidsgiveransvar for personell som har ansvar for konfirmantundervisningen, er det nødvendig å få til en god dialog om ansvaret for å tilføre de nødvendige personellressurser. Dette kan også gjelde spesialpedagogisk hjelp. Bispedømmerådene har i tillegg veiledningskompetanse gjennom integrerings-, diakoni- eller undervisningsrådgiver. Departementet legger til grunn at bispedømmerådene og de kirkelige fellesråd i samarbeid drøfter hvordan de konkrete behov kan løses. 13

15 Den kontinuerlige tilretteleggingen Det kirkelige fellesrådet har ansvar for å legge til rette både uteområder, lokaler og innemiljø som brukes av menighetene, slik at ikke noen hindres i å delta fordi forholdene ikke er tilrettelagt. Denne prosessen må foregå kontinuerlig. I kartleggingsarbeidet anbefales Sosial- og helsedirektoratets hefte «Tilgjengelig møter, kurs og konferanser et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle» (Bestilles fra Sosial- og helsedirektoratet trykksak@shdir.no eller lastes ned fra nettet via samt Kirkerådets hefte «Planleggeren. Å tilrettelegge arrangementer for fysisk funksjonshemmede». (Bestilles fra Kirkerådet for den norske kirke.) Disse heftene gir et verdifullt grunnlagsmateriale når behov skal konkretiseres. Menighetsrådets selvstendige ansvar Menighetsrådet har ikke bare et ansvar for å melde behov for økonomiske ressurser til det kirkelige fellesrådet. Menighetsrådet har også et selvstendig ansvar for at «døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samles om gode formål...» og «for at kirkelig undervisning innarbeides og utvikles i soknet». ( 9-1. og 2. ledd i kirkeloven). I dette ligger at menighetsrådet, i samarbeid med de ansatte, skal bidra til å utvikle en god konfirmanttid for alle konfirmantene og legge tilrette for at konfirmantene finner sin plass i menigheten etter konfirmanttiden. Et felles ansvar Foreldre og foresatte skal slippe å kjempe for at deres ungdom skal få en likeverdig konfirmanttid. Alle instanser som har ansvar for konfirmanttiden, må i fellesskap hver på sin måte, sikre dette. Det er hele kirkens ansvar å finne de gode løsningene. Uansett må tilretteleggingen være etter avtale mellom konfirmant, foreldre / foresatte og konfirmantleder. Det er viktig at dette skjer i et nært samarbeid mellom disse partene, og at konfirmantleder ikke trekker inn såkalt eksperthjelp uten at konfirmant og foreldre / foresatte er med på dette. Medbestemmelse over tilrettelegging av egen konfirmanttid, må være en rett man har. 4. Forarbeid og kartlegging Skal alle konfirmanter få like muligheter for tilhørighet og deltakelse, er det nødvendig at det tas individuelle hensyn. De individuelle hensyn vil avdekke behov for særskilte ressurser, noe som igjen ofte vil koste penger. 14

16 Skolen har lenge hatt rutine for å kartlegge elevenes særskilte behov. Ut i fra en faglig vurdering konkretiserer skolen behov både på personell og materiell siden. Dette synliggjøres videre i et kostnadsoverslag. Kirken har i liten grad hatt samme praksis. For at kirken framover skal kunne få de nødvendige ressurser til konfirmasjonstiden, må også kirken dokumentere og konkretisere behovene. Skal det kirkelige fellesrådet kunne synliggjøre de forventede kostnader for neste års konfirmantkull, er det nødvendig at det gjøres et grunnlagsarbeid i form av kartlegging av de konkrete behovene. Det er derfor nødvendig at det kirkelige fellesrådet tar et initiativ overfor lokalmenighetene for å få innhentet de forventede ressursbehovene for kommende konfirmantkull. Hver enkelt menighet kartlegger behovene i sin menighet og melder ressursbehov til fellesrådet, som setter opp en kostnadsramme på bakgrunn av de aktuelle behov. Kirken må tenke nytt i forhold til kartlegging av behov. Dette handler om å kvalitetssikre konfirmanttiden for den enkelte konfirmant. Skal kirken være i stand til å møte de behovene et konfirmantkull har, er kjennskap til og kunnskap om konfirmantene av avgjørende betydning. Forholdene er svært forskjellige fra sted til sted, fra det lille lokalsamfunnet som har en god oversikt over befolkningen, til de store bydelene hvor en i liten grad har oversikt. Det er derfor umulig å lage en mal for hvordan en går fram. I det følgende er det vist noen mulige veier å gå for å få kartlagt behovene i god tid før neste års budsjettarbeid starter. Kontakt med foresatte God kontakt og samarbeid med konfirmantens foresatte er helt avgjørende for et godt tilbud og mulighet for kartlegging av behov. Kirken har ansvaret for å informere de foresatt om kirkens målsetting om å gi alle konfirmanter en likeverdig konfirmanttid, og samtidig å informere om det ansvar foreldrene har for å opplyses om sin ungdoms behov. Barneloven 30 gir foreldrene et særskilt ansvar for å gjøre de ansvarlige for konfirmanttiden kjent med de behov som deres barn har, for at det skal oppleve å få en likeverdig konfirmanttid. «Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad». Foreldre og foresatte må få trygghet for at kirken både vil og kan legge til rette for en god konfirmasjonstid for alle. Erfaringen viser at mange foreldre og foresatte til barn som har et særskilt behov for tilrettelegging, er usikre på om kirken er i stand til å gi deres ungdom en meningsfylt konfirmanttid. Mange tar derfor ikke kontakt med kirken når konfirmasjonstiden nærmer seg. Kirken må komme disse familiene i møte ved å kommunisere utad i det offentlige rom, at kirken ønsker å gi alle konfirmanter en likeverdig konfirmanttid, innenfor de rammer det er mulig å få til. Her vil menighetsblad, PP-tjenesten, skolen, helsesøster osv. kunne være til stor hjelp. 15

17 Forundersøkelse Det finnes ingen offentlig liste som viser hvem av neste års konfirmantkull som har behov for individuell tilrettelegging. En slik oversikt må menighetene selv skaffe seg. Det er imidlertid mulig å få en statistisk oversikt. PPT kontoret - (Pedagogisk psykologisk tjeneste) i kommunen eller kommunedelen har oversikt over antall barn i hvert årskull som har behov for tilleggsressurser i skolen. (Små kommuner vil ofte ha et interkommunalt samarbeid om PP-tjenesten.) Kontoret kan i følge regelverket for håndtering av personalopplysninger gi ut opplysninger om antall barn og unge som har behov for tilrettelegging i skolen. De kan derimot ikke gi ut opplysninger om hvem dette er. Vær oppmerksom på at PP-tjenesten ofte har liten oversikt over tunghørte og døve. Det er kommuneaudiopedagogen eller fylkesaudiopedagogen som har disse opplysningene. Her kan en få de samme opplysninger som en kan få ved PPT-kontorene. PP- tjenestens oversikt vil aldri være dekkende. For det første finnes det individuelle behov som ikke er registrert ved PPT-kontoret, og for det andre vet en ikke hvem av elevene, som har individuell tilrettelegging, som ønsker å delta i konfirmasjonsforberedelsene. Mange av konfirmantene har på en eller annen måte særskilte behov som må møtes. Listen nedenfor er ikke fullstendig, men gir en pekepinn på hva som vil kreve særskilt tilrettelegging: Fysisk funksjonshemming Blind/svaksynt Nevropsykiatriske funksjonshindringer (ADHD, ADD, Autisme, Asperger, Tourette) Døv/hørselshemmet Utviklingshemming Multihandikap Psykiske problem Lese- og skrivevansker Epilepsi Diabetes Astma Allergi Sosiale hemminger Store kontaktbehov Atferdsproblemer Ansvar for kartlegging Det er naturlig at den som har ansvaret for konfirmanttiden i menigheten også har ansvaret for å kartlegge kommende konfirmantkulls behov. Denne kartlegging- 16

18 en bør skje i god tid av hensyn til fellesrådets budsjettarbeid. Gjennom kontakt med konfirmanten og dennes foresatte, lages en begrunnet oversikt over behov for ressurser. Foreldrene kan godkjenne at den ansvarlige fra kirken kontakter skole eller PPT kontoret for å få en så god oversikt over behovene som mulig. Innskrivning og personalopplysninger På innmeldingsskjemaet må konfirmanten og pårørende gis anledning til å informere om særskilte behov. Det er viktig at den enkelte menighet setter seg inn i regelverket rundt personopplysninger. Med personopplysning forstår en enhver opplysning som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkelt person. All behandling av personopplysninger må følge reglene i personopplysningsloven (popplyl). Sensitive opplysninger som lagres elektronisk på menighetskontorene er underlagt personopplysningsloven. Før sensitive opplysninger registreres, må det derfor alltid gis samtykke fra vedkommendes foresatte når personen det gjelder er under 18 år. Et barn kan ved enkelte tilfelle samtykke selv fra års alderen. En konkret vurdering må da til. (Jf. 8 og 9). Sensitive opplysninger vedr. helse og religion må ikke sendes som epost. Det stilles også strenge krav til behandling av de registrerte opplysningene (Jf. 11). I forbindelse med registrering av nødvendige opplysninger om konfirmantene, er menigheten derimot fritatt for regelen om å søke om konsesjon og meldeplikt ut i fra 7-15 i forskriften til personopplysningsloven. For mange menigheter vil det være nødvendig å framskynde innskrivningen til konfirmasjonstiden, for å sikre at en har oversikt over ressursbehovene før budsjettene legges. Tidspunkt for konfirmantundervisning Hovedregelen er at konfirmasjonsopplæring ikke skal legges til skolens tid, med mindre særlige grunner tilsier det og kommunen har gitt sitt samtykke. Med særlig grunner menes tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede, avstander som krever skoleskyss eller liknende forhold som gjør det svært vanskelig å gi et tilfredsstillende opplæringstilbud utenom skolens tid. (Jf. 36 i Kirkeloven med endring fra 1. juni 2005, og Rundskriv V-16B/2005 fra Det kongelige kultur- og kirkedepartement.) Individuell tilrettelegging For enkelte konfirmanter vil det være nødvendig å lage en personlig plan for gjennomføringen av konfirmanttiden. En slik plan må vise hvem som har ansvar for hva og hvilke ressurser som er nødvendig; utstyr, lokaler, materiell, undervisning, transport, miljø, lydforhold, gudstjenester, leir, weekend osv. Når de konkrete behovene skal kartlegges, er det viktig at en er seg bevisst at forskjellige aktiviteter og arrangementer utover den ordinære konfirmantundervis- 17

19 ningen, kan avdekke behov for ytterligere individuell tilrettelegging for noen konfirmanter. Ved første øyekast kan en kartlegging virke som en ekstrabelastning for menigheten. I praksis er dette en arbeidsform som er med på å skape en god konfirmasjonstid, både for de konfirmanter som har behov for individuell tilrettelegging og deres foresatte, og for konfirmantlederne. Kartleggingsrutiner vil skape mye større grad av forutsigbarhet og trygghet. Konfirmanten i sentrum Det er alltid konfirmanten som kommer først, deretter kommer konfirmantopplegget. Et konfirmantopplegg må alltid tilpasses konfirmanten og ikke motsatt. Ethvert konfirmantopplegg må ha sine «individuelle» tilpassninger ut i fra de behov den enkelte konfirmant har. Her er fleksibilitet stikkordet. Det kartleggingsarbeidet som er gjort på forhånd, vil ligge i bunnen når konfirmantopplegget skal tilpasses. Det finnes ikke ett fasitsvar på hva som er det gode konfirmantopplegget, verken i form eller innhold. Hovedregelen er at menigheten lager et konfirmantopplegg som favner alle på en god måte. Alt etter hva som etter en totalvurdering, er det beste for den enkelte konfirmant. 5. Kartlegging av ressursbehov På bakgrunn av kartleggingen av de individuelle behov og ønsket konfirmantopplegg, synliggjøres hvilke ressurser som er nødvendig for at opplegget kan gjennomføres. Det er viktig at behovene som synliggjøres, er grunnet i en faglig vurdering. Her vil et samarbeid med skole, PPT - kontor og foresatte være nødvendig. Foreldrene må alltid gi tiltales til at opplysninger frigis. Noen eksempler på behov i en slik oversikt: Behov i lokalet - framkommelighet - lydforhold - lukt/allergi - synsforhold - luft - andre behov Behov for materiell - blindeskrift - lydbøker - forstørret skrift - DVD/Video - andre hjelpemidler 18

20 Behov for utstyr - data - pictogrammer - annet utstyr Behov for transport - konfirmantundervisningen - gudstjenester - sosiale treff - weekend/leir - andre samlinger Behov for konfirmantkontakt/ bistandspersonell - assistent - tegnspråktolk - medhjelper - ledsager - andre Behov for undervisningspersonell - særskilt faglig undervisningspersonell - styrking av personellressursen - annet Hva har vi og hva trenger vi? På bakgrunn av behovsoversikten lages en oversikt over tilgjengelige ressurser og hvilke ressurser det vil være behov for å framskaffe. Undervisningspersonell Hvilke personellressurser er tilgjengelig? Kan enkelte medarbeidere i prestegjeldet eller prostiet omdisponere sine arbeidsoppgaver slik at tid frigjøres til neste års konfirmantarbeid? I hvor stor grad vil det være behov for ytterligere undervisningsressurser? Miljøpersonell/konfirmantkontakt Har menigheten egnede frivillige som kan gå inn som konfirmantkontakt? I hvor stor grad er det behov for lønnede konfirmantkontakter/ledsager? Der konfirmantopplæringen skjer i skoletiden, bør en undersøke om skolen har mulighet for å la assistenten, som har ansvaret for konfirmanten i skolen, også være medhjelper under konfirmantundervisningen. Lokaler/utstyr/materiell Er de ordinære lokaler egnet? Er det nødvendige utstyr tilgjengelig? Finnes det nødvendig materiell? Hva er de hov for av ytterligere ressurser? 19

21 Transport Har menigheten mulighet for å ordne med nødvendig transport, eller er det nødvendig med lønnet transporttjeneste? Kostnadsoverslag - budsjettforslag På bakgrunn av de ressursbehov som er meldt fra den enkelte menighet, utarbeider det kirkelige fellesrådet et budsjett for neste års konfirmantkull. I et kostnadsoverslag må det alltid være et stipulert beløp for uforutsette ressursutgifter. Erfaringene tilsier at det alltid vil dukke opp behov for ressurser selv om det er gjort et godt karteleggingsarbeid på forhånd. 6. Kunnskap og kjennskap Ingen er spesialister på alt og alle. Derfor er evnen til å kjenne sine egne begrensninger en viktig forutsetning for å kunne legge til rette for en god konfirmanttid for den enkelte konfirmant. For en konfirmantleder er det viktig å lytte til «erfarne kjentfolk». Først og fremst er det konfirmanten selv og dennes foresatte menigheten skal lytte til. Samtidig kan det være behov for å søke ytterligere veiledning hos PPT-kontor, lærer osv. Her vil foreldrene kunne oppgi hvem som det vil være naturlig at en snakker med. Dette må alltid klareres med foreldrene på forhånd. I arbeidet med å bli kjent med konfirmanten og dennes særskilte behov, vil også likemannsordningen være til god hjelp. Likemannsordningen er en ordning som er opprettet for å bistå enkeltpersoner med en diagnose og deres familie, men også for å opplyse om diagnosen til helsepersonell og andre faggrupper som trenger opplysning og informasjon om en diagnose for å møte enkeltmennesker på best mulig måte. Integrerings- og eller undervisningsrådgiverne i de enkelte bispedømmene vil kunne gi verdifulle råd og vise hvor ytterligere hjelp er å finne. Vær oppmerksom på at ikke alle bispedømme har integreringskonsulenter. De enkelte interesseorganisasjonene vil også kunne gi hjelp. En oversikt over interesseorganisasjonene ligger på hjemmesidene til Funksjonshemmedes fellesorganisasjon eller til Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner Samarbeid med foreldrene og foresatte Konfirmanter med særskilte behov vil ofte allerede være tildelt hjelpemidler fra det offentlige. Disse hjelpemidlene må en selvsagt også gjøre bruk av under kon- 20

22 firmasjonstiden. Foresatte har oversikt over hvilke hjelpemidler som finnes, hva en trenger i tillegg og hvor hjelpen er å finne. NAV - Hjelpemiddelsentralen NAV Hjelpemiddelsentral har kontor i hvert fylke. Hjelpemiddelsentralene har som oppgave er å bistå med praktiske løsninger for den enkelte, slik at en kan fungere og delta i samfunnet på best mulig måte. Ved å kontakte sentralen i det lokale fylke, vil en få god veiledning om hvilke hjelpemidler en kan bistå med. Kontoret skal bistå med utstyr som gjør at den enkelte kan fungere på best mulig måte. (Se NAV Hjelpemiddelsentra på nettet. Hvis det for eksempel er behov for datamaskin i konfirmasjonsundervisningen for lese- og skrivehemmede, vil en kunne få låne datamaskin, men en må selv skaffe programvare. Tegnspråktolk kan bestilles via NAV Hjelpesentral. Ved dokumenterte behov er denne tjenesten gratis. Kontakt det lokale kontor for nærmere opplysninger. Blinde og svaksynte KABB Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte har lang tradisjon i å bidra med tilrettelegging av materiell for synshemmede barn og unge. KABB har tilbud av litteratur på lyd, storskrift og punktskrift med kristent innhold. Ved tradisjonelle kirkelige markeringsdager som ved 4 år, 6 år, konfirmasjon, jul, påske, og andre kirkelige høytidsdager, har KABB et stort tilbud av tilrettelagt materiell. Når det gjelder undervisning er det lurt å tenke igjennom hvilke muligheter som allerede finnes for synshemmede, i god tid før man velger konkrete opplegg, slik at de med tilrettelagt behov kan delta i opplegget fra start av. Ved ny produksjon bør det beregnes en produksjonstid på ca. 3 måneder. Arbeidet med tilrettelegging må være integrert i de kirkelige ansatte sine rutiner. KABB stiller sin kompetanse og kunnskap til rådighet overfor menigheter som trenger bistand i sitt arbeid for å integrere og inkludere mennesker med redusert synsevne. KABB- Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte, Postboks 333, 1802 Askim, Telefon , KABBs visjon og eksistens er forpliktelsen på å gjøre Kristi evangelium kjent og tilrettelagt for synshemmede. KABBs unike styrke er imøtekommenhet og fleksibilitet ved å tilpasse behov for den enkelte synshemmede med et erkjent behov. Om KABB kan forplikte seg til å bære alle kostnader i all framtid vil være avhengig av at gode støttespillere ser sin forpliktelse overfor synshemmede og innvilger ofringer til KABBs arbeid. Døve og tunghørte Døvekirken har menigheter i Oslo, Trondheim, Ålesund, Bergen og Stavanger 21

23 med arbeid for ungdom og konfirmanter. I tillegg har Døvekirken menighetsutvalg i Tromsø, Vestfold, Østfold og Agder. Døves menighet i Stavanger har prostikateket og Døves menighet i Oslo har kateket. Adresser og opplysninger om de lokale Døvekirkene og menighetene finnes i Årbok for Den norske kirke. Døvekirkenes fellesråd har adresse Fagerborggt Oslo. Døvemenighetene gir informasjon og veiledning når det gjelder konfirmantundervisning for døve og rettigheter til tolk. Informasjon om konfirmantundervisning for døve og tunghørte konfirmanter blir gitt på døveskolene, men Døvekirken når ikke godt nok ut til skoler med døve og tunghørte elever. Derfor trengs det et samarbeid mellom Døvekirken, skolene, foreldrene og de hørende menighetene slik at døve og tunghørte får tilrettelagt konfirmantundervisningen. Døvekirken har egen konfirmantundervisning. Ofte har konfirmanter og deres nettverk allerede vært i kontakt med menigheten og prest/kateket. Imidlertid vil avstanden til den nærmeste Døvekirken vil ofte være avgjørende for hva slags samarbeid og opplegg som blir etablert mellom lokalmenigheten og døveprest/kateket i området. Uansett bør den lokale hørende menighet ta kontakt med Døvekirken når døve og tunghørte konfirmanter «skrives» inn slik at en kan etablere samarbeid med Døvekirken. Døvekirken arrangerer hvert år landsomfattende konfirmantleir for døve. Der møtes døve konfirmanter fra hele landet, og det skapes felles identitet, ungdomskultur og språk. Nyttig informasjon finnes på og Døves Media har utarbeidet Korsvei på video og DVD som er et tegnspråkalternativ til konfirmantboka med samme navn, samt «Min egen kirkebok» på tegnspråk. (bare på video) «Tegn til Tro Evangeliet Lukas» er utgitt av Det Norske Bibelselskap. Alternativ kommunikasjon Bruker konfirmanten en eller annen form for alternativ og/eller supplerende kommunikasjon, er det viktig for de konfirmantansvarlige å være kjent med dette. Eksempler på slik alternativ og supplerende kommunikasjon er punktskrift, tegn, tegn til tale, databaserte hjelpemidler med eller uten tale, pictogrammer, pecs, bliss eller bilder. Noen vil kun ha små gester eller fakter som kommuniksjonshjelpemiddel, i slike tilfeller er det ekstra viktig å ha med noen som kjenner vedkommende godt. Fagstoff og nyheter finner en på DagligData har utarbeidet en pakke med kirkelige pictogrammer til bruk i trosopplæring og konfirmanundervisning. Pictogrampakken finnes på deres hjemmeside Konfirmantens foreldre og lærer vil være de beste støttespillerne i bruk av alternativ kommunikasjon. Hjelpemiddelsentralene som er knyttet til fylkestrygdekontorene i hvert fylke, vil også kunne gi informasjon om hjelpemidler for alternativ kommunikasjon. 22

24 Troshandboka Nord-Norges Diakonistiftelse (NND) - har utarbeidet nettstedet Dette er et ressurssted for medarbeidere som arbeider med å legge tilrette for barn og unge med behov for spesiell tilrettelegging i kirken. Nettstedet inneholder en ressursbase med en rekke oppføringer over nyttig materiell samt lenker til andre internettsider med viktig informasjon på feltet. 7. Inn i menigheten Konfirmasjonstiden skal hjelpe konfirmantene til å finne sin plass og sin tilhørighet i menigheten også etter endt konfirmasjonstid. De konfirmantene som under konfirmanttiden har behov for tilrettelegging, vil også ha de samme behovene videre. En del av konfirmanttiden må derfor brukes til på best mulig måte å legge til rette for at konfirmanten kan være aktiv i menigheten etter endt konfirmanttid. Dette er en utfordring både for stab, menighetsråd og fellesråd. Den samme selvfølgelige rett til aktiv deltakelse under konfirmasjonstiden, gjelder også for deltakelse i menighetens liv. 8. Litteraturtips - Broman, Annika; Mattson, Birgittaa og Öjermo Carina: «Tålamod, tydlighet och struktur. Konfirmtandarbete bland ungdomar som behöver mer.» Verbum (Sv) Dahle, Sølvi og Torgauten, Tor Ivar: «Rett til å være et helt menneske rett til et åndelig liv. Utviklingshemming og tro». Rogaland høgskole Grimstad, Leiv Arne: «Det store lyset.» Erlends konfirmanttid. Solhagen forlag «Gud gjør ikke forskjell på barn» I Praksis IKO Hjertenæs, Bente: «Konfirmasjonstid for mennesker med psykisk utviklingshemming». Håndbok for konfirmanttiden s Kirkerådet

25 - «Hvor er Liv og Per Annerledes i morgen?» Kursopplegg i regi av Frikirkelig studieforbund og Kirkerådet for Den norske kirke. - Melleren, Øyvind og Svendsen, Morten. «Se, høre, gjøre». Tilleggshefte. Et konfirmasjonsopplegg med lærerveiledning for ungdom med psykisk utviklingshemming. IKO Molland Norderval, Kristin: «Se, høre, gjøre. En metodikk for dåpsopplæring blant barn og unge med psykisk utviklingshemming.» IKO Plan for konfirmanttiden i Den norske kirke. Kirkerådet «Planleggeren. Å tilrettelegge arrangementer for fysisk funksjonshemmede.» Kirkerådet Rasmussen, Rune: «Se, smak, kjenn! Tilrettelagt konfirmantopplegg med bakgrunns- og metodestoff.» IKO Rasmussen, Rune og Flesjå, Jens: «Levende bibelfortellinger.» IKO Grønlie, Sissel. (2005) «Uten hørsel». Fagbokforlaget. - «Tilgjengelige møter, kurs og konferanser. Et hjelpemiddel for deg som er arrangør og som ønsker å inkludere alle.» Sosial og helsedirektoratet Torgauten, Tor Ivar. «Sammen skal vi bygge menighet. Når mennesker med utviklingshemming blir kirkens veiledere.» Verbum Økland, Leif Arne: «Kort og godt. Lærerveiledning med opplegg for konfirmanter med funksjonshemninger.» IKO