Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret. Faresoneutredning Hegramo - Gjennomføring av sikringstiltak

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Oddvar Lundberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan Formannskapet Kommunestyret Faresoneutredning Hegramo - Gjennomføring av sikringstiltak Rådmannens forslag til innstilling: Foreliggende geotekniske rapporter tas til etterretning og arbeidet med å gjennomføre sikringstiltak av profil A gis prioritet. Vedlegg: Kartutsnitt over området og noen kart fra rapportene Geoteknisk rapport - G - rap Geoteknisk rapport - G - rap rev. 01 datert Faresoneutredning 1863 Hegramo - NVEs vurdering av gjennomføringen Brev fra NVE dat Tabell NVE , beskrivelse av tiltakskategori K0 K4. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): NGI uavhengig kontroll datert , revidert Øvrige journalposter i saken Kommuneplanens arealdel Politisk sak 90/2011 (Tomteprioritering). Politisk sak 17/13, 30/13, 80/13, 66/13, 54/13 (valg av tomt). Saksopplysninger Bakgrunnen for grunnundersøkelsene var å avklare grunnforhold i forbindelse med behov for tomteareal til ny Hegra barneskole. Området som man ønsket å bygge ny skole innenfor var ikke tidligere kartlagt

2 som faresone kvikkleire, og lå heller ikke i nærheten av en slik sone. Gjennom dette arbeidet har det blitt slått fast at aktuell skoletomt vil ligge i et utløpsområde for et eventuelt skred øst for fylkesvei 752. Det har i denne perioden blitt utført undersøkelser i flere omganger for å få et tilstrekkelig detaljert grunnlag for å avdekke konsekvenser av skred og nødvendige sikringstiltak som må utføres for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet iht. dagens krav (Teknisk forskrift og NVE`s retningslinjer for bygging i fareområder). Historikk En vurdering av aktuelle skoletomter ble først gjennomført som en del av rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det ble der pekt på 3 aktuelle tomtevalg, med bakgrunn i kriterier som samlokalisering med ungdomsskole og idrettshall/svømmehall/idrettsbane. Det ble fattet vedtak (sak ) om å gå videre med undersøkelser for 2 av de 3 mest aktuelle alternativene. Deretter uttalte fylkeskommunen at de vil fremme innsigelse på tomtealternativ II pga. helleristninger i nærområdet (utilbørlig skjemming, jfr. kulturminneloven 3). Tomt III ble etter hvert tatt inn i kommuneplanens arealdel og avsatt til framtidig skoletomt (se kartvedlegg), selv om grunnforholdene var uavklarte på dette tidspunkt. Dette for å oppnå en mere rasjonell planprosess dersom det skulle vise seg at området likevel kan tas i bruk, om sikringstiltak lar seg gjennomføre. Rådgivningsfirmaet Rambøll utførte vinteren 2013 de første grunnundersøkelsene. Selve tomtearealene ble vurdert til å ha relativt gode grunnforhold. Det ble imidlertid påvist kvikkleire øst for tomtene og det ble ansett nødvendig med ytterligere undersøkelser for å vurdere områdestabiliteten. Videre grunnundersøkelser ble utført i starten av Juni 2013 og kommunen mottok en foreløpig stabilitetsvurdering basert på nye undersøkelser den Denne viste at det ikke oppnås tilstrekkelig sikkerhet iht. NVEs retningslinjer for bygging av ny skole på den avsatte tomten, da det ikke kan avkreftes at den kan ligge i et utløpsområde for et eventuelt kvikkleireskred. Rambøll anbefalte som videre arbeid at det blir utført ytterligere undersøkelser for å beregne stabilitet/fastslå sikkerheten for dagens situasjon og at det blir utført beregninger i flere profiler. Dette ble iverksatt og utført høsten 2013 med påfølgende rapport dat Den slår fast at det er påvist kvikkleire i flere borpunkter og at det er snakk om kvikkleire med stor mektighet. Det ble etter dette besluttet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som ansvarlig skredetat, overtar ansvaret for det videre arbeidet med kartlegging av kvikkleireforekomsten. Arbeidet har blitt utført av Rambøll og kvalitetssikret av Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag fra NVE. Det ble gjennomført flere grunnundersøkelser med påfølgende analyser og beregninger. Dette sammen med det analysematerialet som forelå fra tidligere utredninger i området, danner et godt grunnlag for å angi faresonens utstrekning og sonens faregrad (jfr. G-rap 001). I påvente av endelig rapport fra faresoneutredningen, har detaljplanlegging av ny skoletomt vært stilt i bero. Det er heller ikke gått videre med andre mulige alternativer da det har blitt vurdert som essensielt å få resultatet fra grunnundersøkelsene, da det også var vurdert til å kunne få konsekvenser for flere forhold utover valg av tomt til ny barneskole (eksisterende boliger og flere samfunnsfunksjoner i området, samt planer om ny bebyggelse som skole, nye boliger og senterutvikling). Prosess - saksbehandling Iht. plan og bygningslovens bestemmelser og NVE`s retningslinjer skal det for forhold som angår viktige og kritiske områder i et tiltak, gjennomføres uavhengig kontroll. Rambølls arbeid har blitt kontrollert av Norges Geotekniske Institutt (NGI), og kvalitetssikret rapport foreligger (januar 2015 og juni 2015). Kommunen har underveis deltatt i møter med NVE og utførende rådgivningsfirma. Hovedrapporten for

3 faresonen G-rap 001 ble så gjort tilkjenne gjennom media pressekonferanse, deretter møter med berørte parter og et åpent folkemøte. Resultatet av undersøkelsene Ny kvikkleiresone, 1863 Hegramo har følgende status: Middelse faregrad (sannsynlighet for skred klassifisert slik; lav, middels, høy). Meget alvorlig skadekonsekvens Risikoklasse 5 (høyeste risikoklasse) Rapporten beskriver at det er tilstrekkelig sikkerhet for dagens tilstand når terrenget står urørt, men at det ikke oppnås tilstrekkelig sikkerhet iht. dagens regelverk for å føre opp ny bygningsmasse i tiltakskategori K2 K4 (Vedlegg: tab. 5.1 og 5.2 i veileder sikkerhet mot kvikkleireskred). Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og NVE`s veileder «sikkerhet mot kvikkleireskred» nr angir hvilke tiltak der hvor sikring må gjennomføres før ny utbygging. For faresonen Hegramo vil dette gjelde alle inngrep som kan påvirke stabiliteten i faresonen negativt, samt at det ikke kan tillates opprettet nye boenheter og institusjoner med personopphold. I tillegg må bekkene i området følges opp og evt. erosjonssikres. Faresoneutredning I rapporten (G-rap 001) beskrives 4 profiler (A, I, J, F) som er representative for terrengsituasjonen i hele faresonen og det beskrives hvilke tiltak som må gjennomføres før det kan godkjennes bygge- og anleggstiltak som er klassifisert i tiltakskategori K2 K4 i teknisk forskrift. Kort fortalt er dette tiltak som kan tenkes å påvirke sikkerheten innenfor faresonen (stabilitet) samt medføre tilflytting av personer (økt konsekvens). Kart 1022 (G-rap 001, samt kartutsnitt/vedlegg til denne sak) viser hvilket område faresonen inkludert utløpsområde for skredmassene dekker, samt løsneområdene for skred. Det er et stort område med mange boliger og viktige samfunnsfunksjoner som kan berøres av et evt. skred. Rapporten er tydelig på at sikringstiltak må gjennomføres dersom nye tiltak av en viss størrelse skal kunne godkjennes innenfor dette området. Sikringstiltak i denne sammenheng er avlastning av terrenget og eller motfyllinger for å øke stabiliteten på bestående skråninger, samt forebygging mot erosjon. Da faresonen dekker et allerede utbygd område, vil det være en utfordring å gjennomføre sikringstiltak. Det er spesielt to områder hvor sikringstiltak er beregnet å ha størst effekt. Det ene tiltaket (profil A) viser avlastning av terrenget med uttak av et betydelig omfang masser som innebærer å senke terrenget med inntil 4,5 meter i et område tilsvarende 5-10 daa. Det er en betydelig mengde masse som er beregnet til et kvantum på kbm. Dette vil berøre 2 boligeiendommer og to ubebygde eiendommer (regulert lekeareal og dyrket mark). Det andre profilet som innebærer eksisterende bygg er profil I, som vil kunne sikres ved bygging av motfylling bak dagens barneskole og en eventuell nedplanering av skråningstopp mellom skolen og øst for kirkegårdsområdet. En nedplanering av skråningstopp bak skolen vil gripe inn i flere automatisk fredete fornminner. Dette alternativet vurderes derfor for lite aktuelt. En motfylling virker derfor mer hensiktsmessig, men den nødvendige motfylling bak dagens skole er ikke forenlig med aktivitet på skolen. En permanent sikring av dette området må gjennomføres etter at dagens barneskole er revet.

4 Ansvarsforhold NVE prioriterer utredning og sikring av høyeste risikoklasse med mye personopphold. Hegramo er en slik type sone. I utgangspunktet gjelder NVEs prioritering sikring av eksisterende forhold, mens det er utbygger som må foreta sikring for nye tiltak. NVE har likevel gitt tilbakemelding om at de kan være aktuelle bidragsytere i videre sikringsarbeider med hensyn i sikring av eksisterende bebyggelse. NVE vurderer det slik, på bakgrunn av foreliggende rapport, at profil A er mest kritisk og vil prioritere å gå inn med midler i dette området som er beregnet å ha lavest sikkerhet, viser her til brev fra NVE datert Gjennomføring av sikringtiltak Profil A oppnår den laveste sikkerheten innenfor faresonen (G-rap 001). For å få et bedre beslutningsgrunnlag, har det vinter/vår 2015 blitt utført detaljprosjektering for dette området (G-rap 002 rev.01 dat ), for å få et klarere svar på omfanget av terrenginngrep og hvilke eiendommer/bygninger som er utsatt. Det har vært et stort fokus på å kunne gjennomføre sikringsarbeidene med minst mulig påvirkning på eksisterende bygningsmasse (viser til rapport ang detaljprosjektering). Rapporten viser at det ikke er mulig å gjennomføre de nødvendige sikringsarbeider/avlastning av terreng uten å berøre boliger, men det er redusert til et minimum. Profil A Detaljprosjektering (G-rap 002) viser at et eldre bolighus samt annen bygning registrert som uthus/annet bygg må rives i Stubbveien 1 som består av 3 bygninger, men hovedhuset kan bevares (gamle Hegra pleiehjem). Boligeiendommen Stubbveien 3 kan bevares. Her vil det kun foregå terrengjustering på deler av tomta. I tillegg må det tas ut masser mellom Stubbveien 2 og 5 (Prestegårdsskogens velforening) og deponeres på tilgrensende eiendommer sør for stubbveien 1 (opplysningsvesenets fond). Mye av massene som tas ut kan brukes i en motfylling sør for terrengryggen, innenfor faresonen. Man slipper dermed å frakte store mengder masser ut av området. Dyrket mark som får tilført nye masser kan igjen brukes til samme formål etter at anleggsarbeidene er ferdig. Det innebærer kun en heving av terrenget. Anleggskostnad er grovt anslått til 5 millioner (NVE), inkluderer ikke verdien av bygningsmasse og produksjonstap dyrket mark. Profil I Her må det påføres masse i form av motfylling bak dagens barneskole. Størrelsen på fyllingen er foreløpig beregnet til å være kbm og lar seg gjennomføre når skolebygget er revet. Dagens skoletomt/deler av tomta kan mest sannsynlig benyttes igjen etter at terrenget er sikret. Profil F og J (G-rap 001) Innebærer noe uttak av masser for å avlaste terrenget (F), noe som vil berøre 2 tomter ved at terrenget må senkes. Det er utearealene som påvirkes av inngrepet. Videre beskrives sikring/heving av bekken (J) øst for faresonen, for å redusere faren for utgraving/erosjon. I brev fra NVE framkommer at disse tiltakene ikke vil bli prioritert fra deres side, da sikkerheten ikke vurderes å være kritisk for eksisterende bebyggelse (NVE brev dat ).

5 Vurdering For å sikre fremtidens bebyggelse er arealplanlegging et viktig forebyggende virkemiddel. Det må tas hensyn til at naturfarer endres over tid og at ytre påvirkninger endrer forutsetningen for grad av bebyggbarhet. Kan man unngå å legge bebyggelse i områder som har større utfordringer enn andre er det selvsagt å foretrekke. Alternativt må man etter og ha fått avdekket potensielle farer vurdere om det er mulig å gjennomføre sikringstiltak og eller bygge slik at sikkerheten forbedres som følge av tiltaket, slik at også eksisterende forhold kan få økt sikkerhet. Da større eksisterende utbygde områder viser seg å ligge på masser som kan bli ustabile ved ytre påvirkning, må man ta de nødvendige hensyn. Alternativene i hver ende av skalaen er ingen ny utbygging i tiltakskategori K2-K4 i faresonen og utløpssonene, eller gjøre det som må gjøres for å sikre områdene og igjen oppnå muligheter for framtidig utvikling i Hegra tettsted og tilgrensende områder. Det er identifisert 2 mulige løsneområder for kvikkleireskred, dvs. områder hvor sikkerheten for dagens terrengsituasjon er liten, med tilhørende utløpsområder (G-rap 001), som fordrer gjennomføring av sikringstiltak før ny byggeaktivitet kan foregå. Kommunen står ovenfor en avgjørelse mellom byggestopp for alle tiltak i kategori K2-K4 (se vedlegg) i faresonen inklusive utløpssone i uoverskuelig framtid, eller gå videre med tanke på å gjennomføre sikringstiltak iht. foreliggende rapporter. En gjennomføring av områdestabilisering/sikringstiltak gjøres for å oppnå muligheten for ny utvikling, men også for økt sikkerhet for eksisterende situasjon. Legger man til grunn kommuneplan for Hegra og ønsket om framtidig utvikling er sikringstiltak ikke til å unngå. Framgangsmåten som peker seg ut vil være å starte sikring av profil A, som vil «friskmelde» en del av faresonen og utløpsområde til et evt. skred herfra. Dette innebærer også at den avsatte skoletomten blir friskmeldt. Når skoleaktiviteten er flyttet til ny skole og den gamle skolen er revet ligger det klart for sikring av profilet bak skolen (profil I), som innebærer en fortsettelse av sikringsarbeider som gjøres i forhold til midlertidige paviljonger (utføres sommer 2015). Dette muliggjør framtidig utvikling av Hegramo lokalsenter (den øvrige delen av lokalsentret er sikret ved stabilisering av profil A). I tillegg må man følge med situasjonen i bekkene som er i berøring av området og gjennomføre sikring mot erosjon. NVE viser til at situasjonen ikke er prekær (status; lite erosjon) og vil i så måte ikke få høyeste prioritet hos dem. Rørgater/overvannsledninger må følges opp for å unngå utgraving (videoinspeksjon). Når det gjelder profil F er kommunen usikker på om det er nødvendig med sikring, så lenge det ikke er snakk om ny utbygging i nærheten, da dette ikke har påvirkning på sonen som helhet. Dette profilet har også minst avvik i forhold til sikkerhetskrav, jfr. Rambøll`s rapport. Ut fra en totalvurdering av situasjonen i Hegra vurderes det ikke som noe godt alternativ for samfunnet og «konservere» dagens situasjon, for å «slippe» og utføre store sikringsarbeider i faresonen. Selv om man har stor respekt for enkeltpersoner og eiendommer som blir berørt ved en gjennomføring av de nødvendige sikringstiltakene, vil det være av samfunnsmessig betydning å utføre de nødvendige tiltak. Etter å ha gjennomført en områdestabilisering vil faresonen være bedre sikret, med det resultat at eksisterende boliger og infrastruktur er bedre sikret for framtiden, og ny utvikling blir igjen mulig innenfor området (faresone og utløpssone). Konklusjon På bakgrunn av foreliggende geotekniske rapporter anbefales det at arbeidet med sikring av profil A gis prioritet og at det arbeides videre for at sikringsarbeider kan gjennomføres. Dette innebærer å innhente tillatelser til gjennomføring fra de berørte parter og sektormyndigheter, utarbeidelse/behandling av søknad om terrenginngrep og anbudskonkurranse for gjennomføring. Bevilgning av midler til gjennomføring gjøres i egen sak, etter at det er utført en vurdering av den verdimessige betydning for berørte eiendommer og prosjekteringskostnader/anleggskostnader.

6 Stjørdal kommune ønsker å gjennomføre sikringstiltak for å oppnå økt sikkerhet for eksisterende innbyggere og åpne muligheter for framtidig utvikling. Det tas sikte på å få gjennomført første fase (profil A) slik at ny skole kan være på plass innenfor en tidsramme på inntil 5 år, jfr. tillatelse til oppføring av midlertidige paviljonger. Profil I forberedes for videre sikringsarbeider når dagens Hegra barneskole er revet. Dette innebærer en videreføring av sikringsarbeider som utføres sommer 2015 for midlertidige paviljonger. Med bakgrunn i rapporten og NVE`s brev av mars 2015 vurderes det slik at profil F kan stå som i dag. Kommuneplanens arealdel opprettholder områdene nedenfor som dyrket mark (LNF-område). Rambøll beskriver at de anbefaler sikring av bekk (profil I), men graden av erosjon gjør at dette ikke får høy prioritet hos NVE. Rådmannen vurderer det slik at det må jobbes videre for å få gjennomført arbeid for økt sikring av bekken gjennom heving av bekk/steinsetting av bekkefar. Inntil det kan skje må bekken holdes under oppsikt. Dette gjelder også en bekk som ligger like utenfor faresonen i nordvest og renner ned langs fylkesvegen. Denne bekken ligger i et område hvor det er påstartet reguleringsplanarbeid for regulering av Skåråen, etappe 2. Arbeidet med denne planen har vært stilt i bero, i påvente av faresoneutredningen. En avklaring av denne saken kan medføre at arbeidet med reguleringsplanen for Skåråen kan starte opp igjen. Nødvendige hensyn/tiltak i forhold til bekken er allerede beskrevet i foreliggende plandokumenter i saken, men det må vurderes om det må gjøres tilleggsvurderinger på bakgrunn av ny faresone.