Prosjektrapport. forebygging 2008/1/0111. Se hva jeg kan - inkludering og deltakelse i skolen

Transkript

1 Prosjektrapport forebygging 2008/1/0111. Se hva jeg kan - inkludering og deltakelse i skolen

2 1 Forord ISAAC Norge har gjennomført et forebyggende informasjonsprosjekt med navn Se hva jeg kan! En dokumentarfilm om inkludering og deltakelse i skolen for ei jente med multifunksjonshemming. Styret i Isaac Norge har vært søkerorganisasjon for prosjektet. Statped ved Trøndelag kompetansesenter har hatt prosjektansvar og gjennomført prosjektet sammen med samarbeidspartnere i Trondheim kommune, personale ved Utleira skole, foreldre og firmaet Klipp og Lim. Prosjektgruppen har bestått av foreldrene Agnes og Per Ove Skorpen, mens Utleira skole var representert ved Kari Aftret, Gry Iren Flataker, Camilla Værøe. I tillegg deltok Maia Eric og Hanne Almås fra Trøndelag kompetansesenter, hvor sistnevnte var prosjektleder. Prosjektet startet som en tilmeldt individsak ved Trøndelag kompetansesenter. Etter en tids arbeid så vi hvilken flott jobb som ble gjort i opplæringssituasjon, noe vi mente burde dokumenteres slik at også andre opplæringsmiljø kunne få tilgang på samme kunnskap. Vi så derfor nytten av å kunne beskrive denne prosessen for at andre også skal kunne se mulighetene og ikke bare utfordringene. Og dermed kanskje heller velger å inkludere på en god måte enn å segregere. I regi av Helse og Rehabilitering hadde prosjektet et omfang på ett år. Det rettes en stor takk til: Amalie og hennes foreldre Agnes og Per Ove Skorpen, for at de lot oss ta del i hverdagen deres, og delte historien og erfaringene sine med alle oss som trenger å lære mer. Kari Aftret, Gry-Iren Flataker, Camilla Wærøe og Terje Osnes på Utleira skole for et meget godt samarbeid. Stiftelsen Helse og rehabilitering for økonomisk støtte. Produksjonsselskapet Klipp og Lim som har vært konstruktive og kreative samarbeidspartnere. Sammendrag av prosjektet 2008/1/0111 Se hva jeg kan Bakgrunn og målsettinger for prosjektet Se hva jeg kan! en dokumentarfilm om inkludering og deltakelse i skolen for ei jente med multifunksjonshemming. Amalie er ei multifunksjonshemmet jente født med store funksjonsnedsettelser. Hun har, sammen med sine medelever, klart å vise verden at hun både kan og forstår mye mer enn det noen kunne forestille seg. Skolen har tidligere erfart at tradisjonell terping og trening i enerom ikke har fungert for henne. De la derfor om kursen og valgte å inkludere henne i de aktiviteter hvor hun er interessert og har mulighet for å oppleve mestring og positive opplevelser uavhengig av klassetrinn. Prosjektet startet som en tilmeldt individsak ved Trøndelag kompetansesenter. Etter en tids arbeid så vi hvilken flott jobb som ble gjort i opplæringssituasjon, noe vi mente burde dokumenteres slik at også andre opplæringsmiljø kunne få tilgang på samme kunnskap.

3 2 Målsettingen for prosjektet har vært å beskrive prosessen som skolen og foreldrene har vært gjennom, for at andre også skal kunne se mulighetene og ikke bare utfordringene med å ha så sterkt funksjonshemmede elever i sin skole. Og dermed kanskje heller velger å inkludere på en god måte enn å segregere disse elevene. Prosjektgjennomføring, resultater og videre arbeid Prosjektet ble gjennomført etter oppsatt framdriftsplan. Vi kom raskt i gang med samarbeidet med firmaet som bistod oss med det filmtekniske. Samtidig jobbet både personalet i skolen, foreldrene og personalet på kompetansesenteret med å gå gjennom eksisterende videoopptak og bilder. Det var særlig viktig med godt samarbeid med familien, slik at familiens privatliv ble ivaretatt og respektert. Filmen var ferdig redigert og klar for første visning i midten av oktober Den ble ferdigstilt i desember Parallelt med dette arbeidet ble studieturen for personalet rundt Amalie gjennomført i mai Prosjektet ble gjennomført slik tiltenkt. Et av momentene som vi ikke hadde tenkt på før vi startet med prosjektet var den positive effekten det hadde på overgangen til ny skole for Amalie. Vi ser at det er stor interesse for filmen, og bestillingslisten var lang allerede før den var klar for salg. Nå blir det vår oppgave å sørge for at innholdet formidles til både studenter på lærer-, vernepleier- og førskolelærer utdanninger, samt på aktuelle fagkonferanser. Det tenkes at det kan foreleses om emnet samtidig som filmen vises i ulike fora.

4 3 Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet s.3 Kap 2. Prosjektgjennomføring s.4 Kap 3. Resultater og resultatvurderinger s.5 Kap 4. Oppsummering/ Konklusjon/ Videre planer s.6 Vedlegg Kap 1. Bakgrunn for prosjektet Prosjektet startet som en tilmeldt individsak ved Trøndelag kompetansesenter. Etter en tids arbeid så vi hvilken flott jobb som ble gjort i opplæringssituasjon, noe vi mente burde dokumenteres slik at også andre kompetansemiljø kunne få tilgang på samme kunnskap. Amalie er ei multifunksjonshemmet jente født med store funksjonsnedsettelser. Da Amalie kom til verden ble foreldrene informert om at hun sannsynligvis ville ha meget liten evne til bl.a læring og hukommelse. Amalie er nå ei aktiv jente på 14 år! Hun gikk i barneskolen på nærskolen sin, og har vist verden at hun både kan og forstår mye mer enn det noen kunne forestille seg da hun var liten. Amalie har ikke talespråk men et tydelig kroppsspråk. Hun har pr tiden tilegnet seg ca 100 håndtegn og hun har et betydelig større indre vokabular både av talt språk og av tegnspråk. Mye av Amalie sin positive utvikling og tilegnelse av læring ligger først og fremst i foreldrene og skolens evne til å se hva hun kan, ha fokus på det hun kan delta på, og ikke lage barrierer for hva hun ikke kan være med på. Skolen har tidligere erfart at tradisjonell terping og trening i enerom ikke har fungert for Amalie. De la derfor om kursen og valgte å inkludere henne i de aktiviteter hvor hun er interessert og har mulighet for å oppleve mestring og positive opplevelser uavhengig av klassetrinn. Amalie gikk på en skole hvor man har vektlagt hennes deltakelse på tvers av trinn og aldersgrupper. Amalie surfer på den gode bølge hvor hun kan være med på andre trinns aktiviteter, uavhengig av hva som gjøres på eget trinn. Dette for at man skulle gi henne de beste forutsetninger for å oppleve mestring, deltakelse og læring på hennes premisser. Personlig egnethet hos personalet, teamsamarbeid og informasjon i hele lærerkolleget har vært særlig viktig for å kunne lykkes med denne løsningen. Dette er ofte det mest utfordrende punktet for å kunne lykkes med inkludering av multifunksjonshemmede elever i ordinære skoletilbud. Samtidig ser vi en økende tendens til at kommuner velger å opprettholde spesialskoletanken, enten som deler av en enhet eller som mindre baser på en skole. De fleste elever vil profitere på å ha rollemodeller å strekke seg etter. Med segregerte tilbud mister man mulighetene for å oppleve en god inkludering og andre elever å se opp til og lære av. De aller fleste multifunksjonshemmede elever mangler i tillegg talespråk. I segregerte tilbud mister de ofte muligheten til språkstimulering i normale omgivelser. Ingen lærer et språk de ikke hører/ser. Samtidig som andre elever ikke får mulighetene til å ta hensyn til, og få innlevelse i annerledesheten. Noe som blir et tap for begge parter. Mange med multifunksjonshemming har mye av sitt indre følelsesliv intakt. Dette senteret i hjernen utvikles tidlig i mors liv, og ligger vanligvis godt vernet innerst i hjernen. Området rammes relativt sjelden ved bl.a ervervede skader (Carl Jacobsen, 2005). Læring gjennom emosjoner og opplevelser blir derfor særlig viktig for denne elevgruppen. Det å oppleve og

5 4 være aktiv bruker av sanseapparatet ser ut til å stimulere emosjonene og derigjennom læringen. Dette har blitt et stadig økende læringsfokus for Amalie. Erfaringer som også andre vil kunne dra nytte av. Amalie gikk over i ungdomsskolen høsten Hun startet ikke på sin nærskole da, men over i et alternativt tilbud et annet sted i byen. Arbeidet med filmen og materialet til denne har gitt øket fokus og oppmerksomhet på hva som har vært viktig for Amalie. Vi så derfor nytten av å kunne beskrive denne prosessen for at andre også skal kunne se mulighetene og ikke bare utfordringene. Og dermed kanskje heller velger å inkludere på en god måte enn å segregere. Prosjektet var tenkt gjennomført etter følgende plan: Dato/Periode Aktivitet Ansvar Januar- mars 2009 Oppstart av arbeidet, Prosjektgruppa planlegging, utforming av skisser April mai 2009 Gjennomføring av Prosjektleder/prosjekt studie/nettverkstur for gruppa prosjektgruppa Mars juni Opptak av video Prosjektgruppa v/ august oktober 2009 Oktober desember 2009 Redigering og utarbeidelse av DVD Utleira skole og TKS TKS og eksternt innleid firma ( Klipp og lim ) Desember 2009 Skriftlig rapport fra TKS arbeidet Kvartalsvis Økonomirapport Prosjektleder Av en totalramme for prosjektet på kr ,- ble det søkt om og innvilget kr ,- fra Helse og Rehabilitering. Kap 2. Prosjektgjennomføring: Prosjektet ble gjennomført etter oppsatt framdriftsplan. Vi kom raskt i gang med samarbeidet med firmaet som bistod oss med det filmtekniske. Vi brukte de to første månedene i 2009 på å få planene i boks. Samtidig jobbet både personalet i skolen, foreldrene og personalet på kompetansesenteret med å gå gjennom eksisterende videoopptak og bilder. Personalet i skolen fortsatte filmingen ut juni 2009, slik at Klipp og Lim kunne starte arbeidet med å sette sammen lyd, bilder og intervju. Parallelt med dette arbeidet innhentet personale med skolen skriftlig samtykke fra alle elevene på skolen. Etter avtale med Klipp og Lim ble vi enige om at de skulle gjennomføre intervjuene med profesjonelt utstyr. Prosjektgruppa hadde satt sammen intervjuguiden før intervjuene ble gjennomført i mai. Redigeringsarbeidet, inkl komponering av bakgrunnsmusikk ble i sin helhet gjort av Klipp og Lim. Prosjektgruppa hadde på forhånd lagt streng regi for hva vi forventet av filmen, og hva

6 5 vi ville ha fokus på, noe vi bl.a sørget for å legge vekt på i intervju-guiden. Samarbeidet med familien ble satt i høysetet, og foregikk i en periode direkte mellom Klipp og Lim og hjemmet. Dette var særlig viktig, slik at familiens privatliv ble ivaretatt og respektert. Filmen var ferdig redigert og klar for første visning i midten av oktober Endelig godkjenning fra alle involverte kom i slutten av november. Master ble da levert fra Klipp og Lim, og filmen ble sendt til opptrykk i desember. Filmen var klar for salg fra Gjennomføring av studietur i prosjektet: I vårt arbeid med elever med store sammensatte lærevansker ser vi at dette arbeidet ofte er utfordrende, og at personalgruppene rundt slike elever sjelden mottar faglig påfyll og inspirasjon til justeringer i sin arbeidsdag. Personalet rundt Amalie hadde gjennom flere år vært stabilt. De opplevde stadig utfordringer i arbeidet med henne, og savnet sterkt muligheten til å knytte nettverk og overføre kunnskap med andre skolemiljø med tilsvarende barn. Amalie har en sjelden diagnose, men det lyktes oss å komme i kontakt med en elev i Oslo-området med tilsvarende diagnose. Denne eleven gikk i et spesielt tilrettelagt basetilbud. Vi så muligheten i prosjektet for å gjennomføre en studietur til Oslo for å knytte nettverksbånd og samle kunnskap i forhold til de utfordringer man står overfor. Turen ga samtidig rom for besøk ved Åsen voksenopplæringssenter, som har etablert seg som tunge aktører på feltet innenfor alternativ- og supplerende kommunikasjon, samt beskrivelser av god praksis. Vi valgte samtidig å besøke Haukåsen skole, som er en spesialskole i Oslo. Besøkene ga inspirasjon og rom for drøfting og evaluering av praksis, noe som virkelig opplevdes som utviklende for den enkeltes egen-praksis. Det ble på denne turen naturlig å inkludere personalet i barneboligen hvor Amalie bor til daglig, da kommunikasjon og samspill er like viktig på hjemmearenaen som i skolehverdagen. Dessverre hadde ikke kommunen økonomi til å betale for vikarutgiftene slik at personalet kunne delta, på tross av at utgiftene for øvrig ble dekket. Kommunens ansatte i PPT kunne heller ikke prioritere en slik kompetansehevende studietur dessverre. Siden vi fikk forfall fra disse valgte vi å tilby Amalies nye personale i ungdomsskolen å delta på turen i stedet. Kap 3. Resultater og resultatvurderinger Prosjektet ble gjennomført slik tiltenkt. Et av momentene som vi ikke hadde tenkt på før vi startet med prosjektet var den positive effekten det hadde på overgangen til ny skole for Amalie. Siden personalet i ungdomsskolen fikk delta på studieturen ble samholdet sterkere, og gratis informasjon mellom personalet i skolene kom som små drypp under hele turen. Alle de praktiske eksemplene vi fikk se og prøve ble drøftet i gruppen, som igjen ga nye perspektiv for oss alle. Foreløpig har vi ikke gått alt for tungt ut og markedsført filmen, men i de fora hvor vi har presentert den eller informert om at den er på vei, ser vi at det er stor interesse. Små skoler som tar i mot elever med omfattende funksjonsnedsettelser har ofte ikke erfaring på området, og har stort behov for tips og råd i sitt daglige arbeid. For disse er en slik dokumentar et godt supplement. For skoler som tradisjonelt ikke lar sterkt funksjonshemmede dele så mye felles tid med resten av elevmassen vil sannsynligvis denne filmen også være en tankevekker.

7 6 At interessen er der ser vi når vi allerede hadde 17 bestillinger inne før den var ferdig produsert. Trøndelag kompetansesenter har tatt på seg oppgaven med formidling av filmen. Senteret sender bl.a ut ett gratis eksemplar av alt utviklingsarbeid som produseres på senteret til PPkontorene i Sør- og Nord-Trøndelag. I tillegg sendes den til alle Statpeds kompetansesenter fordelt over hele landet. Da blir vår oppgave videre å sørge for at innholdet formidles til både studenter på lærer-, vernepleier- og førskolelærer utdanninger, samt på andre aktuelle fagkonferanser. Det tenkes i tillegg at det kan foreleses om emnet samtidig som filmen vises i ulike fora. Prosjektet har holdt budsjettet fra opprinnelig oppsatt plan. Kap 4. Oppsummering/ Konklusjon/ Videre planer Vi ser at alle de målsettinger vi hadde da vi startet med prosjektet ble oppfylt som forventet. Vi er godt fornøyd med den jobben som er lagt ned hos de involverte i prosjektgruppa. Det har vært særlig nyttig å ha med seg Klipp og Lim som samarbeidspartnere. Prosjektgruppa er fornøyd med det ferdige produktet, og vi mener at det setter fokus på de punktene vi ønsket da vi søkte om midler. Når vi nå opplever økt interesse for produktet er dette nok et bevis på at dette er et område hvor mange er usikre og trenger innspill og råd. Tanken var å kunne beskrive prosessen med vellykket inkludering for at andre også skal kunne se mulighetene og det en elev ha mulighet for å lære sammen med sine medelever på nærskolen. Slik håper vi at flere kommuner velger å bruke nærskolen enn heller enn å segregere i spesialgrupper/baser på enkeltskoler har vært viktig for oss. Filmen er allerede presentert i Statpeds fagblad nr , og vi jobber for å kunne markedsføre den også i andre tidsskrift. Det er også opprettet en kontakt inn mot TV2 tidligere Dokument 2 redaksjonen. Videre vil det være aktuelt å vise den i kombinasjoner med forelesninger i ulike faglige fora, samt i foreldregrupper. Vedlegg Ett eksemplar at DVDen Se hva jeg kan.