ARGENTINA. Landrapport. No Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse Juli 2009 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING
|
|
- Tore Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ARGENTINA SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING No Landrapport Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse Juli 2009
2 Innhold 1. Introduksjon Argentina og norsk kunnskapspolitikk kontekst Relasjoner til Norge Relasjoner til Norge i utdanning og forskning... 2 Høyere utdanning og forskning Høyere utdanning og forskning i Argentina... 3 Historie... 3 Utdanning på universitets- og høgskolenivå... 3 Universitetssektoren Gradsstruktur... 4 Offentlige universiteter... 4 Private universiteter... 5 Spørsmål om kvalitet i høyere utdanning... 5 Akkrediterings- og kvalitetssikringsorganet CONEAU... 6 Argentinas prioriteringer... 6 Internasjonal kontakt og internasjonalisering... 6 Statens engasjement Konklusjon og finansiering... 7 Norge som partner sett fra Argentina Argentina - bakgrunnsinformasjon... 7 Litteraturliste
3 1. Introduksjon Notatet gir en oversikt over det argentinske systemet for høyere utdanning og forutsetninger for utdanningssamarbeid og studentutveksling. Det bygger på litteratur, søk på web og besøk til sentrale institusjoner i Argentina i Argentina og norsk kunnskapspolitikk kontekst Kunnskapsdepartementet presenterte høsten 2007 en strategi for økt samarbeid med land i Latin- Amerika, der Argentina er definert som ett av tre satsingsland. I 2008 besøkte statsråd Tora Aasland Argentina, og for første gang ble det undertegnet intensjonsavtaler om utdannings- og forskningssamarbeid på nasjonalt nivå. 3. Relasjoner til Norge Diplomatiske forbindelser med Argentina går langt tilbake, og er knyttet til norsk sjøfart. Norsk -argentinsk handelskammer ble stengt etter den økonomiske krisen i Argentina i 2001 og etablert på nytt i 2008, men bilateral handelsvirksomhet er fortsatt begrenset. For tiden opererer om lag 15 norske bedrifter i Argentina. Dette er Estremar S.A., Det norske Veritas, DOF. Management Argentina S.A., Euro-Latin Capital, Hydro Aluminio Aldural, Kongsberg Simrad, Kongsberg Maritime, Oddfjell Terminals Tagsa S.A, Unitor Argentina og Yara Argentina. Norsk Hydro og Yara har begge norsk stedlig representasjon. Statoil og Norsk Hydro har foreløpig vært avventende til å involvere seg i olje- og gassvirksomhet i Argentina Relasjoner til Norge i utdanning og forskning Høyere utdanning og forskning Under statsråd Åslands besøk i mars 2008 ble det undertegnet to Memoranda of Understanding, en mellom det norske Kunnskapsdepartementet og det argentinske forskningsdepartementet Ministerio de Ciencia, Tecnología e Innovación Productiva, og en med det argentinske utdanningsdepartementet Ministerio de Educación. Intensjonsavtalene gjelder økt samarbeid innen høyere utdanning og forskning. I dag er det lite, om noe utdanningssamarbeid med Argentina. Studentmobilitet Norge - Argentina er begrenset og ikke balansert. I fjor var det 76 norske studenter i Argentina. I tillegg reiser mange studenter på kurs arrangert av det norske selskapet a/s Kulturstudier 2 1 Rapport fra UiBs studiebesøk i okt-nov Kulturstudier samarbeider spesielt med høgskolene i Oslo og Vestfold, men også andre norske universiteter og høgskoler. 2
4 Universitetet i Oslo og NTNU sender flest studenter til Argentina. Høgskolene i Oslo og Telemark og universitetet i Bergen har også kontakter. Alle disse fem har avtaler med Universidad de Buenos Aires. Det er forskningskontakt i samfunnsfag, juss, humaniora, og noe kontakt i medisin og miljøfag. 3 UiB deltar i Coimbra-gruppen som samarbeider med Grupo Montevideo, der 7 universiteter fra Argentina deltar. Universitetet i Oslo og NHH har avtaler med Universidad Torcuato di Tella, et privat universitet i Buenos Aires. Høsten 2008 inviterte det argentinske utdanningsdepartementet universitetene til å møte SIU eller sende inn ønsker om samarbeidspartnere i Norge, og flere meldte seg. De aller fleste hadde slett ingen eller svært begrenset kontakt med Norge fra før. Samtidig ble det avtalt å arrangere en felles møteplass for argentinske og norske universiteter og høgskoler i forbindelse med NAFSA konferansen våren For detaljer mht institusjoner og fag, se SIUs reiserapport fra Argentina høsten 2008 på SIUs webside. 5. Høyere utdanning og forskning i Argentina Historie Argentina har lange tradisjoner i høyere utdanning. Jesuitter grunnla det eldste universitetet, Universidad de Córdoba, allerede midt på 16-hundretallet. I dag er sektoren bredt utbygd, og det er høy deltakelse i høyere utdanning. Etter andre verdenskrig var Argentina ledende i reformer i høyere utdanning i Latin-Amerika, og særlig på 50- og 60-tallet 4 var argentinske forskere i første rekke. Universidad de Buenos Aires har ry for å være blant de beste i Latin-Amerika. Antall studenter har økt sterkt særlig fra 90-tallet og utover, mer enn 40% av hver årskull begynner nå å studere. Utdanning på universitets- og høgskolenivå Argentina har felles lovgivning for all høyere utdanning. Det skilles mellom høyere utdanning på universitetsnivå ( nivel universitario )og annen høyere utdanning ( no universitario ). Denne siste eies av regionale myndigheter, og omfatter yrkesrettet utdanning på inntil 3-4 år. Det er til sammen 170 institusjoner i denne kategorien. NOKUT anerkjenner bare Argentinas utdanning på universitetsnivå som å være på nivå med norsk høyere utdanning 5. Universidad brukes som betegnelse om institusjoner som driver mye forskning, lite forskning og ingen forskning. Nivel universitario kan omsettes med universitets- og høgskolenivå selv om dette er ikke er fullt dekkende. De såkalte Institutos universitarios skiller seg fra universitetene ved å tilby utdanning innen bare en disiplin. Det er til sammen 1,5 millioner studenter i utdanning på universitetsnivå i Argentina. Av disse er ca. 20% ved private universitet. 3 For mer fullstendig oversikt, se vedlegg til innstilling fra UDs arbeidsgruppe om modeller for permanent kunnskapsmiljø på Latin-Amerika. 4 Hans de Wit m.fl s NOKUT: 3
5 Universitetssektoren Institusjonstype Antall Offentlige Private Universitet Universitetsinstitutt Utenlandske universitet 1 Internasjonale universitet 1 Provinsuniversitet 1 Gradsstruktur Skolegang før opptak til universitet utgjør til sammen 13 år. Som i det øvrige Latin-Amerika brukes Licenciado som betegnelse for lavere grad. Denne er 4-årig. Men også profesjoner som jurister eller lignende med studieløp på 5, 6 eller 7 år kan kalles Licenciado, eller de mottar Título profesional. Det er innført mastergrad eller Maestría med varighet 1, 2 eller 3 år. Doktorgrad er på 1-6 år. Studenter kan gå direkte fra Licenciado til doktorgrad, eller de kan gå via en mastergrad. 7 Offentlige universiteter Universitetssektoren i Argentina er i all hovedsak offentlig. Nasjonale universiteter har stor grad av selvstendighet, et sterkt utviklet internt demokrati, og fakultet som representerer svært ulike akademiske kulturer. En utfordring for institusjonenes sentrale ledelse er å holde de store universitetetene samlet, og sørge for at sentrale bestemmelser blir iverksatt. De offentlige universitetene er åpne, og enkelte fakultet, blant dem profesjonsfakultet som medisin, har tatt imot en økende strøm av studenter. Men ikke alle fakultet har vokst. Naturvitenskapelige fakultet kan ofte være mindre, og kan ha en student/ansatt ratio som er svært god. Fra slutten av 90-tallet er det utviklet nye metoder for statlig intervensjon for å regulere institusjonene. Krav om akkreditering av utdanninger som innebærer et stort ansvar for liv, helse og samfunn, har ført til at det er innført opptakskvoter fag som ingeniør- og medisinstudiet. 6 Statstikk fra Ministerio de Educación, Secretaría de Políticas Universitarias 7 Se for mer informasjon om gradssystem. 4
6 Universidad de Buenos Aires (UBA) er det største offentlige universitetet i Argentina med mer enn studenter, men også andre offentlige universiteter er store. Et eksempel er Universidad de Córdoba med studenter. Studentene har en sterk stilling i styringen av Argentinas universiteter, og argentinske universitetscampuser kan være svært politiserte. Offentlig utdanning er gratis i Argentina, men dette gjelder bare lavere grad, eller Licenciatura. For høyere grad kreves det skolepenger av alle. Spesielt tilrettelagte studier for utenlandske studenter er også belagt med studieavgift. Private universiteter Argentina har også et antall private universiteter. Et flertall har sin opprinnelse i trossamfunn, men de siste år er det også kommet til en del med annen bakgrunn. Det er gamle katolske universiteter, det største er Pontificia Universidad Católica Argentina Santa María de Los BS. AS. (UCA) med ca studenter. Det er også nye, eksklusive universiteter som Universidad de Torcuato di Tella med 600 studenter, der lærerne er fast ansatte og det konkurreres hardt om opptak, og det er andre private institusjoner som ikke utmerker seg spesielt. De private universitetene arbeider under en non-profit klausul. Private universiteter akkrediteres av CONEAU, og de aller fleste er medlemmer av rektorrådet for private institusjoner CRUP (Consejo de Rectores de las Universidades Privadas). 8 Spørsmål om kvalitet i høyere utdanning Det er en del problemer i høyere utdanning, problemer som delvis kan relateres til landets økonomiske utvikling. Et ofte nevnt problem er at kunnskapsgrunnlaget til nye studenter er ujevnt og man anser at mange har et for svakt grunnlag. Derfor er det vanlig å arrangere innskoleringskurs av varierende lengde ved de fleste fakultet. Mange lærere i videregående utdanning utdannes ved såkalte, institutos terciarios. Dette er utdanningsinstitusjoner som klassifiseres som no-universitarias 9. Mangler i lærernes kvalifikasjoner oppgis som begrunnelse for at nye studenter kan for lite. Et annet problem er at det gjennom mange år har vært stor utvandring av forskere fra Argentina. Fortsatt er fenomenet hjerneflukt et aktuelt tema. Begynnerlønninger for faglig ansatte er svært lave, og slett ikke konkurransedyktige på et internasjonalt arbeidsmarked. Argentinas økonomi bidrar også til å forklare at det er få hele, faste stillinger ved universitetene. Ved offentlige som private institusjoner er flertallet av de faglig ansatte ikke ansatt i hele stillinger. Andelen fast ansatte varierer likevel sterkt mellom fakulteter ved en og samme institusjon, og det varierer mellom institusjoner. Ved et universitet som UBA er 60% av professorene fast ansatt, mens bare 45% av deres assistenter er det. Blant de øvrige er det mange som har de facto faste stillinger, men uten at de har fått stillingen etter offentlig utlysning og konkurranse 10. Universitetene har også en gruppe frivillige som ikke mottar lønn. Det er svært vanlig med forsinkelser i studiet, men for studenter som tar en grad er forsinkelsen ikke særlig omfattende. Et større problem er generelt høy frafallsprosent Om Institutos terciarios se søkemotor. Om konkurransen de universitetsutdannede lærerne møter se, CONEAU, institusjonsevaluering av Universidad Nacional de Cordoba. 10 Ana M. García de Fanelli, s. 273, In Altbach m.fl
7 Akkrediterings- og kvalitetssikringsorganet CONEAU CONEAU Comision Nacional de Evaluación y Acreditación Universitaria er et offentlig organ med oppgaver innen akkreditering og evaluering. CONEAU ble etablert i De har ansvar for å evaluere universiteter og lovregulerte utdanningsløp på lavere og høyere grads nivå, og kommentere/anbefale prosjekt for etablering av nye offentlige institusjoner i høyere utdanning. De veileder og overvåker private institusjoner med midlertidig tillatelse, og rapporterer på utenlandske institusjoners etablering i Argentina. Resultatene av evaluering publiseres på deres websider, og det er lett å finne fram til hvilken generell karakter en institusjon har fått. CONEAUs websider inneholder også informasjon om akkreditering av mastergrad og doktorgrad, med karakter (A for eksellent, B for meget godt, C for tilfredsstillende). Oversikt over profesjonsstudier finnes også på CONEAUs websider. Argentinas prioriteringer Argentinas forskningsdepartement ble først etablert i Det er bl.a. etablert nye sektorprogrammer der energi, agro-industri, helse og sosial utvikling har høyeste prioritet. Fra argentinsk side er det stor interesse for internasjonale partnere som kan bidra til at kvaliteten i deres høyere utdanning bedres. Det gjelder spesielt lærerutdanningen, i forhold til Norge er man også interessert i samarbeid om maritime fag og petroleumsgeologi. Internasjonal kontakt og internasjonalisering Til tross for tilrettelegging fra nasjonalt nivå, var det ved argentinske institusjoner liten interesse for internasjonalisering fram til sist på 90-tallet. En del forskningskontakter etablert i 60-årene eksisterte fortsatt, og det var eksempler på studenter som fulgte mastergradskurser i Europa. 12 Spania og spansk finansiering har vært viktig for at internasjonale studiebesøk planlagt på institusjonsnivå har kommet i gang i den senere tid. Samarbeid om høyere utdanning innen Mercosur 13 har vært en viktig impuls for internasjonalisering. Forskningssamarbeidet med EU gjennom rammeprogrammet er ganske omfattende. Argentinske miljø deltok i 60 prosjekt i FRP6. Inntrykket fra besøk til Argentina i 2008, er at det nå er stor interesse for mer internasjonal kontakt. Dette gjelder på føderalt nivå, men også institusjonene er interesserte, og har på plass nødvendig administrativ infrastruktur. Statens engasjement CONICET, det argentinske forskningsrådet, har fått ekstraordinære bevilgninger de siste år, blant annet er det en økning i støtte til internasjonal mobilitet for doktorgradsstudenter. USA er det største mottakerlandet for argentinske forskere, i 2006/07 ble det registrert 834 innreisende forskere fra Argentina 14. Utdanningsdepartementet har en egen enhet for internasjonalisering og et eget program for 15 internasjonalisering av høyere utdanning. Departementet promoterer argentinsk høyere utdanning, og har dessuten programmer som kan støtte etablering av nye partnerskap. Argentina har inngått en lang rekke bilaterale avtaler; men ingen med nordiske land. 11 CONNEAU: 12 Hans de Wit m.fl s Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay og seinere Chile og Bolivia 14 Open Doors El Programa de Internacionalización de la Educación Superior y Cooperación Internacional. 6
8 6. Konklusjon og finansiering Norge som partner sett fra Argentina Generelt oppfattes norsk høyere utdanning som kvalitetsmessig god, og utbredt bruk av engelsk anses som en stor fordel. Et likeverdig samarbeid med Norge byr likevel på utfordringer. Hjerneflukt er ett tema. Et annet er ulik økonomi som gir en del utfordringer for et likeverdig samarbeid. Økonomiske utfordringer er et velkjent problem fra Argentinas samarbeid med europeiske land. Sandwich-programmer ser ut til å være en foretrukket samarbeidsform. Gjennom Erasmus Mundus vil samarbeidet med Argentina kunne sikres. Videre vil støtte til norske partnerskap som signalisert i departementets L-A strategi kunne møtes med matchende finansiering fra argentinsk side. Norge oppfattes som en mulig men ikke særlig sentral kilde for rekruttering av studenter til de mange engelskspråklige tilbud i språk og kultur som er etablert for et internasjonalt studentmarked. Noen argentinske institusjoner har kommet fram til avtaler med norske partnere der en norsk student vil betale fulle skolepenger (mastergrad), som så brukes for å stipendiere argentinske studenter som ønsker å reise til Norge. CONICETs midler til å sende studenter ut er knyttet til ph.d studenter. 7. Argentina - bakgrunnsinformasjon Argentina, ett av de største land i Latin-Amerika og med 38, 2 millioner innbyggere, har de siste år vært karakterisert av stabilitet både økonomisk og politisk. Det er gjennomført demokratiske valg og årlig økonomisk vekst har ligget helt oppe på 8-9 prosent av BNP. På FNs levekårsindeks ligger Argentina på plass 38, først av alle land i Latin-Amerika 16. I ble Argentina omtalt i nyhetene verden over, på grunn av en politisk og økonomisk krise som traff uvanlig hardt. Krisen førte til at mer enn halvparten av den argentinske befolkningen ble sendt ut i fattigdom. 17 I 2001 kunne Argentina ikke svare for sin gjeld, utdannings- og helsesystemet kollapset, og arbeidsledigheten ble svær. Argentina hadde tidligere den høyeste GDP i hele Sør-Amerika, men økonomien krympet og per capita GDP som i 2001 var på USD 7.330, falt til USD i Innbyggerne mistet tillit til statens institusjoner, og systemet med to dominerende massepartier, de radikale (liberalt sentrumsparti) og peronistene (populistisk arbeiderparti), fikk et skudd for baugen. Militæret som hadde utøvd et voldelig diktatur i perioden 1976 til 1983 var ikke ønsket tilbake som makthavere. I mange og store protestmarsjer var gatas krav at all maktelite skulle trekke seg Qué se vayan todos!. 18 Argentinas historie i hele siste halvdel av det 20. århundre har vært vanskelig og preget av kriser. Stikkord er 19 hyperinflasjon, økende sosiale forskjeller, en sterk økning av antall fattige og militærdiktatur. Reformer fra 90-tallet som privatisering av sentrale offentlige tjenester 16 Human Development Report 2007/2008 s Statistikken som brukes er fra Argentina, Country Strategy Paper, Brussels Framstillingen bygger på Diana Quattrocchi-Woisson 2007, s.11 og videre 19 Pierre Salama in Quattrocci-Woisson 2007, s. 49 og videre 7
9 (vannforsyningen til private husholdninger, post) viste seg også å gi utslag som var mindre heldige både for investorer, publikum og staten. Nestor Kirchner, peronist og guvernør i provinsen Santa Cruz i Patagonia, ble hentet inn til partileder i I 2003 vant han med knapp margin et lovlig gjennomført valg, og lyktes å gjennomføre en politikk som bidro til å gjenopprette statens autoritet, spesielt den utøvende makts autoritet. I løpet av fire år skiftet han ut partiapparatet til peronistene, sammen med Venezuela og Brasil fikk han avviklet Det internasjonale pengefondets (IMF) sentrale rolle i nasjonal politikk, det ble gjennomført økonomiske reformer, domstolene ble fristilt fra det politiske maktapparatet og sikret en uavhengighet de ikke tidligere hadde hatt. Ikke minst gjennomførte regjeringen hans en politikk for menneskerettigheter, som innebar oppgjør med overgriperne fra militærdiktaturet. Cristina Fernández de Kirchner etterfulgte sin mann som president i Tiltak iverksatt av hennes regjering har blitt møtt med betydelig motstand, særlig fra de store og økonomisk viktige - landbruksorganisasjonene. Selv om Argentinas utvikling har vært positiv de siste år, er andelen fattige fortsatt høy. Hele 24 prosent av befolkningen lever på 2 USD eller mindre om dagen. En hovedutfordring er å få bukt med stigende inflasjon (offisielt tall var 13 prosent i 2008, men uavhengige økonomer måler inflasjonen atskillig høyere). Etter krisen i 2001 har utenlandsk kapital vært forsiktig med større investeringer i argentinsk industri. Dette gjør at utnyttelse av argentinske olje- og gassreserver har kommet kort. Til tross for store reserver, er det fortsatt energimangel i Argentina. 8
10 Litteraturliste Academic Employment Structures in Higher Education: The Argentine Case and the Academic Profession in Latin America. Ana M. García de Fanelli. Working Paper ILO Geneve 2004 Higher Education in Latin America. The International Dimension. Hans de Wit m.fl. red. Spesielt artikkelen om. The World Bank Internationalization of Higher Education in Argentina av Julio César Theiler in Hans de Wit The Challenge of Building Research Universities in Middle-Income Countries. The Case of the University of Buenos Aires av Ana M. García de Fanelli. In: World Class World Wide. Transforming Research Universities in Asia and Latin America. Philip G. Altbach og Jorge Balán red. Johns Hopkins University Press 2007 L Argentine après le debacle. Diana Quattrocchi-Woisson red. Spesielt Présentation. Paris L Argentine: Ampleur et limites d une Croissance a la Chinoise av Pierre Salama. In Diana Quattrocchi-Woisson Open doors. Report on International Educational Exchange. Rajika Bhandari m.fl. red. Institute of International Education NY Argentine Strategy Paper, Brussels 2007: Human Development Report 2007/2008, UNDP: 9
SIUs besøk i Argentina 2008. Innledning s. 3
Innledning s. 3 1. Besøk til akademiske institusjoner s. 5 1.1. Universidad de Buenos Aires 1.2. Universidad de Córdoba 1.3. Møte med private institusjoner 2. Besøk til utdanningsdepartementet - Ministerio
DetaljerGrunnlag for strategiarbeidet
Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det
DetaljerStrategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.
Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerInternasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004
Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004 SIU SIU (Senter for internasjonalisering av høyere utdanning) ble etablert 1. januar 2004,
DetaljerSIUs besøk i Chile 2008
Innledning s. 3 1. Besøk til akademiske institusjoner s. 4 1.1 Universidad de Chile, Santiago 1.2 Universidad de Concepción 1.3 Universidad del Humanismo Cristiano, Santiago 1.4 Universidad Adolfo Ibañez,
DetaljerWorkshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016
Workshop Universitetet i Stavanger Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Grunnlagt 1991 som et kontor i Universitetsrådet Etablert som statlig
DetaljerSIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik
SIU Mobilitetstrender i Norge Fløien 18.10.2011 Margrete Søvik 2 Politisk kontekst Education at a Glance/OECD (2010): 3,3 millioner studenter studerte utenfor hjemlandet sitt i 2008 Mange motiver for å
DetaljerStrategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015
Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika 2012-2015 Rolf L. Larsen avdelingsdirektør Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet Strategien 2012-2015 Lansert under Science
DetaljerSIU Oppfølging av SIU-evalueringen
SIU Oppfølging av SIU-evalueringen Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen, seksjonssjef 2 Innhold Kort om SIU Hovedoppgaver Evalueringen Oppfølging og konsekvenser 3 Senter for internasjonalisering av høgre
DetaljerInnenfor hvilket fagområde har du din høyeste grad?
# Norske Latin-Amerika-forskere og norsk Latin-Amerika-forskning (id 66513) - 16.11.2015 10:24 # Variabel Etikett alder Når er du født? 1 1931-1935 2 1936-1940 3 1941-1945 4 1946-1950 5 1951-1950 6 1951-1955
DetaljerBeskrivelse av prosjektet
PROSPEKT MAROKKO Beskrivelse av prosjektet International Business er et frivillig non-profit prosjekt utført av 12 utvalgte studenter fra Norges Handelshøyskole (NHH), Norges Teknisk Naturvitenskapelige
DetaljerNOKUTs erfaringer med dokumentasjon og godkjenning av utdanning fra Nord-Afrika
NOKUTs erfaringer med dokumentasjon og godkjenning av utdanning fra Nord-Afrika Nord-Afrika 2 Landene vi tar opp i dag Egypt Libya Tunisia Marokko 3 Egypt Hovedstad: Kairo Innbyggere: 84,5 millioner Religion:
DetaljerEØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009
EØS-stipendfondene Margrete Søvik 30 november 2009 2 Om Hva er EØS stipendfondene? Utforming av fondene Status for fondene. SIUs bidrag 3 Hva er EØS-fondene? Norge, Island og Lichtenstein overfører i perioden
DetaljerInspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH
Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten
DetaljerHøringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften
Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter
DetaljerInternasjonalisering i tall
Internasjonalisering i tall Universitets og høgskolerådet, 9 juni 2008 Stig Slipersæter, NIFU STEP Drivkrefter for internasjonalisering Vitenskapsinterne Forskningens universelle karakter Personlige nettverk
DetaljerZA4540. Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms. Country Specific Questionnaire Norway
ZA4540 Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms Country Specific Questionnaire Norway Eurobarometer / Flash Eurobarometer Flash on Higher Education Reform (DG EAC/A2) Final Questionnaire
DetaljerInternasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april
Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april Anne Aaen-Stockdale og Ellen Kristine Grøholt Internasjonale utdanningssamarbeid Panorama SIU Strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med
DetaljerTil: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør. Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557
Til: Styret Dato: 27.10.2011 Fra: Adm. direktør Styresak: S-91/11 Møtedato: 4. november 2011 Saksbehandler: Melanie Etchell Ref.: 2011/557 Internasjonal strategi for NVH NVHs internasjonale utvalg (IU)
DetaljerStatsvitenskap - bachelorstudium
Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
DetaljerInternasjonalisering. August 2013
1 Internasjonalisering 2 Internasjonal handlingsplan 2011 2014 Internasjonalisering skal integreres i all faglig aktivitet i alle NTNUs fagmiljøer Internasjonalisering er et virkemiddel for å oppnå kvalitet
DetaljerSIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen
SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1 Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering
DetaljerInternasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning. Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen
Internasjonaliseringsarbeidet på Det juridiske fakultet studie og forskning Randi Rørlien og Jens Peder Lomsdalen Studiestiden hva gjør vi allerede? Fakultetet tilbyr 5 internasjonale mastergrader Alle
DetaljerErasmus+ Kapasitetsbygging - høyere utdanning. Sidsel Holmberg, SIU
Erasmus+ Kapasitetsbygging - høyere utdanning Sidsel Holmberg, SIU 26.09.2016 Erasmus+ 2014-2020 Viderefører og bygger på strukturen og erfaringer fra Program for livslang læring (LLP), Erasmus Mundus
DetaljerPanorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016
Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement
DetaljerHøyere utdanning i Libya. Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya
Høyere utdanning i Libya Ghada Aldasooqi, NOKUT og Dr. Husein Salem Margen, QAA - Libya Libya Hovedstad: Tripoli Innbyggere: 6,5 millioner Språk: Arabisk 2 31.10.1 Center for Quality Assurance & Accreditation
DetaljerHiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF
HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerNOKUTs generelle godkjenning. Helen Eckersberg Godkjenningsseksjonen Avdeling for utenlandsk utdanning NOKUT
NOKUTs generelle godkjenning Helen Eckersberg Godkjenningsseksjonen Avdeling for utenlandsk utdanning NOKUT Kort om NOKUT Faglig uavhengig organ under Kunnskapsdepartementet med eget styre som øverste
DetaljerHvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold?
Hvilke utenlandske arbeidssøkere møter Karrieresenteret Vestfold? Karrieresenteret Vestfold Karrieresenteret Vestfold er eid av NAV Vestfold og Vestfold fylkeskommune 4 veiledere hvorav en er leder Arbeidserfaring
DetaljerInternasjonal seksjon 2015. Utdanningsutvalget HIST desember 2015
Internasjonal seksjon 2015 Utdanningsutvalget HIST desember 2015 Bemanning Sted: Internasjonalt hus Antall ansatte: 19 fordelt på følgende hovedansvarsområder: Programforvaltning Mobilitet Opptak Godkjenning
DetaljerInternasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12
Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process
DetaljerBedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011
Bedrifters samfunnsansvar i Uruguay 2011 Sist oppdatert: 16/11/2011 // Bedrifters samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility - CSR) har over flere år blitt et stadig viktigere tema i Uruguay, men
DetaljerSIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen
SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen 2 Regjeringens Brasil-strategi Høyere utdanning og internasjonalisering
DetaljerInternasjonalisering - Erasmus+
Stjørdal, 08. januar 2019 Internasjonalisering - Erasmus+ Anne Gro Skibenes - Diku Hvem er Diku? Direktoratet for internasjonlisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Nasjonalt organ under Kunnskapsdepartementet
DetaljerCHILE. Landrapport. No. 2 2009. Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse Juni 2009 SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING
CHILE SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING No. 2 2009 Landrapport Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse Juni 2009 Innhold Innhold... 1 1. Introduksjon... 2 2. Chile og norsk
DetaljerArbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU
1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning
DetaljerHvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret
Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår
DetaljerErasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA
Erasmus+ Lucrezia Gorini, lucrezia.gorini@hihm.no Hamar, 20.01.2016 rådgiver internasjonalisering, HA Erasmus+ EuRopean Community Action Scheme for the Mobility of University Students Kilde: EACEA Erasmus+
DetaljerStudentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder
Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter
DetaljerSivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør
Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen
DetaljerERASMUS FOR NYBEGYNNERE. Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl
1 ERASMUS FOR NYBEGYNNERE Erasmusseminaret 2012 Bergen, 26.11.2012 Kari Omdahl PROGRAM FOR LIVSLANG LÆRING (LLP) 2007-2013 Europakommisjonens utdanningsprogram: Comenius grunn- og videregående opplæring
DetaljerTrøndelags Europakontor
Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet
DetaljerErfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika
Erfaringer ved institusjonssamarbeid med Afrika Thorbjørn Gilberg, leder for enhet for internasjonale programmer og nettverk Cathrine Strømø - opptaksleder 2 Kort om UMB s engelske studietilbud UMB har
DetaljerJuridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen
Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerErasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen
Erasmus+: muligheter i det nye programmet Trondheim, 06.03.2014 Kristin Amundsen 1 Agenda for presentasjonen Bakgrunn Oversikt over de ulike ordningene hva er nytt? Individuell mobilitet Samarbeidsprosjekt
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 201005682 15.11.2010 Høring av evaluering av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) Det er gjennomført en evaluering
DetaljerEvalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen
Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen 4.2.15 Plan for presentasjonen Overordnet mål med Erasmus+ programmet Begrepsavklaring relevant for søknaden Presentasjon
DetaljerOversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I FINSK OG KVENSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1947 Professor 1943 Førsteamanuensis 1949 Førsteamanuensis (20% stilling) 1957 Førsteamanuensis
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKERE
UNIVERSITETET I BERGEN SPIRE Strategisk program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid RETNINGSLINJER FOR SØKERE Nøkkeldatoer 2014 Søknadsfrist: Onsdag 30. april 2014 Utvelgelse av prosjekter:
DetaljerHøgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015
Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar 9.-10 november 2015 Rauland Høgskolen i Telemark - noen tall: ca. 7000 studenter 4 fakulteter 4 studiesteder 650 ansatte
DetaljerØkonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak
DetaljerEØS-MidlEnE. 100 mill. euro til
EØS-MidlEnE 100 mill. euro til forskningssamarbeid EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. For perioden 2009-14 utgjør EØS-midlene omlag 14 milliarder kroner (1,78 mrd
DetaljerErasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020
Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 2014-2020 Relevans (bidra til utvikling på prioriterte politikkområder: ET2020, Paris Declaration ) Samordning (tilrettelagt for samarbeid
DetaljerSIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk. Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012
SIU EØS-stipendfond for høyere utdanning: muligheter og praktisk bruk Rådgiver Ieva Serapinaite Bergen, 27.11.2012 1 EØS-midler EFTA-land (Norge, Island og Liechtenstein) vil bidra med 988.5 millioner
DetaljerErfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10. Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen
Erfaringsdelingsseminar Erasmus Mundus Clarion Hotel Airport, Flesland, 17.03.10 Gro Beate Vige Universitets- og høyskoleavdelingen Erasmus Mundus og norsk utdanningspolitikk hva kan forventes av institusjonsledelsen?
Detaljerwww.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE
www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje
DetaljerSAK: Internasjonalisering: Insentivmidler til lærer- og studentmobilitet
Til Avdelingsstyret Fra dekan Lars Nygård Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Dato : 10.01.2007 A-møte : 09.02.2007 A-sak : 04/07 Saksbehandler: Vigdis Kristiansen SAK: Internasjonalisering:
DetaljerUtdanningsarbeidet i UNESCO
Permanent Mission of Norway Utdanningsarbeidet i UNESCO Lied-utvalget 8. Mars 2019 v/ Grethe Sofie Bratlie Ambassaderåd/norsk spesialutsending til UNESCO Photo - Guri Dahl/ Tinyagent United Nations Educational,
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar
side 1 av 5 UNIVERSITETET I BERGEN, UNIVERSITETETS UTDANNINGSUTVALG Sak 66/07 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk - høringssvar Dokument: Saksnotat fra Utdanningsavdelingen, Forslag til høringssvar fra UiB
Detaljer7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen
7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene
DetaljerKVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA
KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORGE OG EUROPA NOKUT NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning
DetaljerKvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse
Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med
DetaljerRagnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018
Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018 Diku: Ny og større organisasjon! Regjeringen har samlet tilskuddsordninger og program som skal bidra til å heve kvaliteten i utdanning. SIU er nå slått sammen med:
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
Detaljerconsilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.
consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5
DetaljerZA4986. Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway
ZA4986 Flash Eurobarometer 260 (Students and Higher Education Reform) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 260 STUDENTS AND HIGHER EDUCATION REFORM Ditt lokale intervjuernummer Postnummer (zipcode)
DetaljerKunnskap for en bedre verden 1
Kunnskap for en bedre verden 1 Noen sentrale spørsmål fra regjeringen: Bør institusjoner med få søkere og lave studenttall legge ned tilbud som er dekket av andre i regionen? Hvor og hvordan finner og
DetaljerBolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen
Bolognaprosessen i Norge: Implementering, evaluering og oppfølging av Kvalitetsreformen Rektor Sigmund Grønmo Universitetet i Bergen NUS-seminar Trondheim 19.-21. august 2007 Bolognaprosessens utvikling
DetaljerTrøndelags Europakontor
Trøndelags Europakontor Hva kan vi hjelpe Trøndelag med? KS Sør-Trøndelag Brussel 12. januar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Europa etter 2VK til 1989 Etter 1989: Nasjonenes Europa
DetaljerSIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge. Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen
SIU Utfordringer ved praksismobilitet i Norge Erasmus-seminaret 2011 Vidar Pedersen 2 Hvorfor er praksismobilitet viktig? Regjeringen vil innføre frivillig praksis i høyere utdanning ( )[og] de nye strategiene
DetaljerSTUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus
STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt
DetaljerSamarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd
Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer
DetaljerInternasjonal studentmobilitet og kvalitet i utdanning, forskning og arbeidsliv
Jannecke Wiers-Jenssen i utdanning, forskning og arbeidsliv Tema Rasjonaler for internasjonalisering og studentmobilitet Sammenheng mellom studentmobilitet og utdanningskvalitet Hvordan kan internasjonale
DetaljerLæring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011
Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk
DetaljerSIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen
2 SIU Internasjonal mobilitet blant ph.d.- kandidater Bergen, 20. mai 2011 Forskerutdann.administr-seminar Arne Haugen SIUs hovedoppgaver Programforvaltning Profilering av Norge som studie- og forskningsland
DetaljerSIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst
SIU Erasmus for all(e) Oslo, 19. september, 2012 Anne Kloster Holst 1 Erasmus for alle Europakommisjonens forslag til nytt program for samarbeid på områdene utdanning og ungdom i perioden 2014-2020 Bygger
DetaljerErasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet
Erasmus+ 2014-2020 Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet Ambisjoner-regjeringsplattform Regjeringen vil føre en proaktiv Europapolitikk for å ivareta norske interesser ved å medvirke tidligere i prosesser
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST
HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen
DetaljerFAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK
FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger
DetaljerSett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008
Sett under ett - eller er det et fett? Katrine Elida Aaland FF Landsråd 11.02 2008 Bakgrunn Utvalgets bakgrunn og grunnlag for forslagene A) Kunnskapsbasen Manglende data og forskning på området Problemanalyse
DetaljerKunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen?
Kunnskapsdepartementets Tilstandsrapport hvordan brukes dataene i etatsstyringen? Ekspedisjonssjef Toril Johansson Universitets- og høyskoleavdelingen Utvikling i departementets styring Endrede rammer
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerNORSI-Norwegian Research School in Innovation
NORSI-Norwegian Research School in Innovation Professor Bjørn Asheim, CIRCLE, Lunds universitet. Presentasjon, VRI-forskersamling, Kristiansand, 25.-26. april 2012 Bakgrunn for nasjonale forskerskoler
DetaljerSIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen
SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars 2013 Avdelingsdirektør Vidar Pedersen 2 Nordplus Nordisk-baltisk utdanningssamarbeid på alle utdanningsnivå 5 nordiske land, 3 baltiske
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerOslo, Göteborg, Kristiansand, november Espen, Guri og Jarle
Forord I Norge fremstilles EU ofte enten som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt der de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt enn denne todelingen.
DetaljerSAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi
SAMARBEID OM FORSKERUTDANNING INNEN TEKNOLOGI Sørnorsk forskerskole innen Teknologi - et SAK-samarbeid mellom Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Telemark 1 Bakgrunn Ved siden
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering
Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerEUs Program for livslang læring (LLP)
EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes
DetaljerUiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest
UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet
DetaljerArbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater
Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene
DetaljerHvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015
Hvor ble studentene av? IK15 12. mars 2015 Sporingsstudien Tre hovedspørsmål Om, hvor (geografisk og sektor), får de anvendt sin kompetanse? Et hovedperspektiv: forholdet mellom individuell og institusjonell
DetaljerErasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16
Erasmus+ - Ansattmobilitet Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt
DetaljerStillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler
Stillingsstrukturer ved universiteter og høyskoler Mandatet: To hovedproblemstillinger fra KD Samfunnsnivå: Ivaretar dagens stillingsstruktur i tilstrekkelig grad det spektret av (samfunns)oppgaver som
Detaljer