- ei kartlegging av lønnsavtaler,

Transkript

1 Årsmøtet ber NRKJ-styret gjennomføre en klubbledersamling våren Her legger styret frem en grundig gjennomgang av lønnsystemet. Gjennomgangen skal innholde en sammenligning av vårt lønnssystem i forhold til ordninger i andre mediebedrifter det er naturlig å sammenligne NRK med. Dette skal danne grunnlaget for en grundig evaluering og debatt i hele organisasjonen som skal ende med en konklusjon på årsmøte tv 2 p4 kanal 24 dagbladet vg dagens næringsliv aftenposten fædrelandsvennen stavanger aftenblad bergens tidene adresseavisa nordlys dagsnytt dagsrevyen alltid nyheter sentralredaksjonen underhold fakta klipp/foto østlandsedingen buskerud vestfolk øastfold hedemark oppland telemark agder rogaland hordaland Sogn&Fjordane Møre & Romsdal Trøndelag Nordland Troms Finnmark Samiradio - ei kartlegging av lønnsavtaler,

2 lønnssystemer, personlige tillegg og utjevning 2

3 1. Innledning På årsmøtet i 2004 ble lønnssystemet i NRK nok en gang debattert. Årsmøtet gjorde følgende enstemmige vedtak: Årsmøtet ber NRKJ-styret gjennomføre en klubbledersamling våren Her legger styret frem en grundig gjennomgang av lønnsystemet. Gjennomgangen skal innholde en sammenligning av vårt lønnssystem i forhold til ordninger i andre mediebedrifter det er naturlig å sammenligne NRK med. Dette skal danne grunnlaget for en grundig evaluering og debatt i hele organisasjonen som skal ende med en konklusjon på årsmøte I løpet av vinteren har vi gjennomført to spørreundersøkelser. Disse er utført elektronisk og svarprosenten er høy fordi vi har fulgt opp de som ikke svarte på eget initiativ.: 1) Klubblederne i 11 redaksjoner/bedrifter utenfor NRK er spurt hvordan de bruker personlige tillegg/redaktørpotten i lokale forhandlinger. Hvilken innflytelse de har og hva hvordan penge prioriteres. Alle vi sendte spørreundersøkelsen til har svart. 2) Alle klubbledere i NRKJ er spurt om hva de synes om vårt lønnssystem, hvordan det fungerer lokalt og hvordan sjefene forvalter det. Her er svarprosenten nesten 100 prosent. Vi har kartlagt alle avtaleområder utenfor NRK. Dette omfatter aviser, P4, TV 2 og Kanal 24. Denne kartleggingen omfatter bare den avtaleteksten som styrer lokal lønnsdannelse. Vi har også tatt med avtaleteksten for de to andre foreningene i NRK, KL og TF. Når det gjelder spørreundersøkelsen internt har vi bare summert tall og foretar ikke noen vurderinger om hvordan svarene kan oppsummeres. Dette fordi dere selv er i stand til dette. For den eksterne undersøkelsen har vi prøvd å vurdere svaret fra hver enkelt redaksjon og å trekke en konklusjon i forhold til vårt eget lønnssystem. Tromsø 19. mai Pål Hansen 3

4 MBL, avis, eter, digital og ukepresse 9 - Minstelønnssatser ( 8 i avtalen for digitale medier) 1. Følgende minstelønnssatser gjelder fra 23. mai 2004: Begynnersats Etter 1 år Etter 2 år Etter 4 år Etter 6 år Etter 8 år Etter 10 år Etter 12 år Etter 14 år Etter 16 år Etter 18 år Etter 20 år Etter 25 år Etter 30 år Merknad: Bedriften er forpliktet til å gi medarbeidere som går inn under denne avtale de alderstillegg som er nevnt i grunnlønnsskalaene, også i de tilfeller hvor medarbeidernes personlige lønn ligger over grunnlønn + eventuelle alderstillegg. 2. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. 11 Lokale lønnsforhandlinger ( 10 i avtalen for digitale medier) 1. Lønnssatsene i 9.1 er minstelønnssatser. Dette forutsetter at det gis personlige tillegg hvor det bl.a. tas hensyn til dyktighet, praksis, utdannelse, herunder gjennomført etter- og videreutdanning, ansettelsestid, erfaring, arbeids- og ansvarsområde. 2. Vurdering av medarbeidernes personlige lønn skal finne sted en gang årlig til et fast tidspunkt, senest innen 31. desember. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det foretas lønnsvurdering utenom de ordinære forhandlingstidspunktene. 4

5 Eventuell endring av det årlige forhandlingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og tillitsvalgte. Partene på den enkelte bedrift kan avtale oppdeling av tillegget. 3. Før lønnsvurdering finner sted skal det føres lokale forhandlinger mellom de stedlige parter. Forhandlingene skal være reelle. Partene skal forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn. Partene skal ta hensyn til bedriftens totale situasjon, herunder forhold som bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. I ukepresseavtalen gjelder også følgende: Forhandlingene skal skje under hensyntagen til nivået for personlige tillegg for journalister generelt, lønnsforhold i sammenlignbare aviser/blader og bedriftens lønnsevne og produktivitetsutvikling. 4. Tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på. 5. Hvis den enkelte medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurdering av vedkommendes lønn, kan tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp med bedriften. Uenighet om hva som skal forstås med "usaklige hensyn" kan bringes inn for hovedorganisasjonene til avgjørelse. 6. Partene er enige om at reelle forhandlinger er en viktig del av lønnsfastsettelsen. Det påhviler begge parter et stort ansvar for å komme til enighet. 7. Om det etter en av de lokale parters vurdering ikke er vist forhandlingsvilje eller ført reelle forhandlinger, eller hvor en eller flere medarbeidere ikke er blitt vurdert korrekt i henhold til kriteriene i 11 og 12, kan dette bringes inn for de sentrale parter. Dersom en av de sentrale parter finner det nødvendig, skal partene bistå i de lokale forhandlinger. 8. Oppnås ikke enighet er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Fra møtene skal det settes opp protokoll. 9. De sentrale parter avgjør om tariffavtalens bestemmelser er brutt, herunder om det ikke er ført reelle forhandlinger og om en eller flere medarbeidere ikke er vurdert korrekt i hht kriteriene i 11 og 12. 5

6 10. Medarbeidere som har permisjon ved fødsel og adopsjon, skal gjennom en lønnsvurdering under lokale forhandlinger sikres en lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende fra det tidspunktet arbeidet gjenopptas. 6

7 P4 5 Lønnsbestemmelser A. Minstelønnssatser Fra 1. april 2004: 1 år år år år år år år år år år år år år Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. Partene understreker at man ved ansettelse skal unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til Rammeavtale for likestilling, Tilleggsavtale I til Hovedavtale , vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Medarbeidere som gjennomgår journalist- eller annen medierettet utdanning tilknyttet høyskoler og universiteter med offentlig godkjent eksamensrett, gis et særskilt ansiennitetstillegg tilsvarende utdanningens varighet. Tillegg for relevant utdanning over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 - seks - år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre. 7

8 Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, permisjon for offentlige verv, permisjon ved pålagt militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste samt lovhjemlede omsorgspermisjoner. For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra til får ansiennitetsopprykk 1. april, og de med ansiennitetsdato fra til får opprykk 1. oktober. B. Personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering hvor innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde og eventuelle prinsipper og den form som er avtalt med de tillitsvalgte, jfr. 4. ledd, inngår i vurderingen. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår. Rammen for tillegget avtales i forbindelse med tarifforhandlingene. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold eller dersom P4/NJ tar initiativ til det, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene. Eventuell endring av det årlige vurderingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og den/de tillitsvalgte. Partene kan avtale oppdeling av tillegget. Før lønnsvurdering finner sted skal den/de tillitsvalgte ha rett til å forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn for lønnsvurderingen. Partene skal i denne forbindelse ta hensyn til bedriftens totale situasjon. Den/de tillitsvalgte skal, på grunnlag av fremlagte lønnsoversikter, legge frem synspunkter på eventuelle påviste kjønnsbestemte lønnsforskjeller med sikte på at disse skal rettes opp under vurderingen. Fra møtene skal det settes opp referat. Oppnås ikke enighet, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. 8

9 Den/de tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 9

10 TV 2 5 Lønnsbestemmelser A Minstelønnssatser Fra 1. oktober 2004: Begynnersats kr Etter 2 år kr Etter 4 år kr Etter 6 år kr Etter 8 år kr Etter 10 år kr Etter 12 år kr Etter 14 år kr Etter 16 år kr Etter 18 år kr Etter 20 år kr Etter 25 år kr Etter 30 år kr Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. Partene understreker at man ved ansettelse skal unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til del II 9-15 vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Medarbeidere som gjennomgår journalist- eller annen medierettet utdanning ved Høgskolen i Oslo, Media-lina ved Høgskolen i Volda, Høgskolen i Rogaland, Høgskolen i Nordland, Høgskolen i Lillehammer og Gimlekollen Mediesenter, eller annen relevant og godkjent film-, foto- eller videoutdannelse, gis et særskilt tillegg tilsvarende 2 års ansiennitet. Tillegg for relevant utdanning over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre. Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, permisjon for offentlige verv, permisjon ved pålagt militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste. 10

11 For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra 1.1 til 30.6 får ansiennitetsopprykk 1. april, og de med ansiennitetsdato fra 1.7 til får opprykk 1. oktober. B personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering hvor innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde og eventuelle prinsipper og den form som er avtalt med de tillitsvalgte jfr. 6. ledd inngår i vurderingen. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, skal ved ansettelsen minst gis et personlig tillegg tilsvarende ansiennitetstillegg for dette tidsrommet, beregnet fra minstelønnssatsen. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid og permisjon for videreutdanning bør tillegges vekt ved fastsettelsen av personlig tillegg. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår og avtales i forbindelse med tarifforhandlingene. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 11

12 TVNorge 5 Lønnsbestemmelser A Minstelønnssatser Fra 1. oktober 2004: Begynnersats kr Etter 1 år kr Etter 2 år kr Etter 4 år kr Etter 6 år kr Etter 8 år kr Etter 10 år kr Etter 12 år kr Etter 14 år kr Etter 16 år kr Etter 18 år kr Etter 20 år kr Etter 25 år kr Etter 30 år kr Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Ikke reelle alderstillegg skal ikke gis. Partene understreker at man ved ansettelse skal unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller, og viser til del 2, 9-6 vedrørende ansettelse av redaksjonelle medarbeidere. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund. 12

13 B Personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering hvor innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde inngår i vurderingen. Medarbeidere som har permisjon ved fødsel og adopsjon, skal gjennom en lønnsvurdering sikres en lønnsutvikling som om de hadde vært i arbeid. Eventuelle lønnstillegg gjøres gjeldende fra det tidspunktet arbeidet gjenopptas Permisjon for videreutdanning og permisjon uten lønn for omsorgsarbeid bør tillegges vekt ved fastsettelsen av personlig tillegg. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår, og avtales i forbindelse med de sentrale tarifforhandlingene. Partene skal i denne forbindelse ta hensyn til bedriftens totale situasjon. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene. Oppnås ikke enighet ved de lokale forhandlingene, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den/de tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 13

14 TV 2 Nettavisen 5 Lønnsbestemmelser A Minstelønnssatser Fra 1. juni 2003: Begynnersats Etter 1 år Etter 2 år Etter 4 år Etter 6 år Etter 8 år Etter 10 år Etter 12 år Etter 14 år Etter 16 år Etter 18 år Etter 20 år Etter 25 år Etter 30 år Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Medarbeidere som gjennomgår journalist- eller annen medierettet utdanning tilknyttet høgskoler og universiteter med offentlig godkjent eksamensrett, gis et særskilt tillegg tilsvarende 2 års ansiennitet. 14

15 Tillegg for relevant utdanning over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre. Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, permisjon for offentlige verv, permisjon ved pålagt militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste. For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra 1.1 til 30.6 får ansiennitetsopprykk 1. april, og de med ansiennitetsdato fra 1.7 til får opprykk 1. oktober. B personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering hvor innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde inngår i vurderingen. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, skal ved ansettelsen minst gis et personlig tillegg tilsvarende ansiennitetstillegg for dette tidsrommet, beregnet fra minstelønnssatsen. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid og permisjon for videreutdanning bør tillegges vekt ved fastsettelsen av personlig tillegg. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår og avtales i forbindelse med tarifforhandlingene. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene. Oppnås ikke enighet ved de lokale forhandlingene, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 15

16 TV 2 Interaktiv 5 Lønnsbestemmelser A Minstelønnssatser Fra 1. januar 2005: Begynnersats Etter 2 år Etter 4 år Etter 6 år Etter 8 år Etter 10 år Etter 12 år Etter 14 år Etter 16 år Etter 18 år Etter 20 år Etter 25 år Etter 30 år Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Medarbeidere som gjennomgår journalist- eller annen medierettet utdanning tilknyttet høgskoler og universiteter med offentlig godkjent eksamensrett, gis et særskilt tillegg tilsvarende 2 års ansiennitet. Tillegg for relevant utdanning over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre. Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten: Permisjoner med hel eller delvis lønn, permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, permisjon for offentlige verv, permisjon ved pålagt militærtjeneste, sivilforsvarstjeneste, polititjeneste og siviltjeneste. For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra 1.1 til 30.6 får ansiennitetsopprykk 1. april, og de med ansiennitetsdato fra 1.7 til får opprykk 1. oktober. 16

17 B personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering hvor innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde inngår i vurderingen. Medarbeidere med relevant utdanning, praksis eller erfaring utenfor pressen, skal ved ansettelsen minst gis et personlig tillegg tilsvarende ansiennitetstillegg for dette tidsrommet, beregnet fra minstelønnssatsen. Permisjon uten lønn for omsorgsarbeid og permisjon for videreutdanning bør tillegges vekt ved fastsettelsen av personlig tillegg. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår og avtales i forbindelse med tarifforhandlingene. Ved vesentlige endringer av den enkeltes arbeidsoppgaver og/eller ansvarsforhold, kan det likevel forhandles om lønnsforhold utenom de ordinære lønnsforhandlingene. Oppnås ikke enighet ved de lokale forhandlingene, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 17

18 Radio 1 5 LØNNSBESTEMMELSER A Minstelønnssatser Fra 1.oktober 2000: Begynnersats Etter 1 år Etter 2 år Etter 4 år Etter 6 år Etter 8 år Etter 10 år Etter 12 år Etter 14 år Etter 16 år Etter 18 år Etter 20 år Medarbeidere med 25 års ansiennitet gis en økning i det personlige tillegg på kr ,-. Ovennevnte lønnssatser gjelder ved full stilling. Ved eventuell avtale om deltidsarbeid reduseres minstelønnssatsene tilsvarende. Antesiperte alderstillegg skal ikke gis. Partene understreker at man ved ansettelse skal unngå kjønnsbestemte lønnsforskjeller, jfr. lov om likestilling mellom kjønnene 4 og 5. Ansiennitet opparbeides ved arbeid som faller inn under denne avtalens virkeområde eller som naturlig kan beskrives som redaksjonelt arbeid. Medarbeidere som har bestått eksamen fra journalist- eller annen medierettet utdanning fra Journalistutdanninga ved Høgskolesenteret i Oslo, medialina ved Distriktshøgskolen i Volda, Høgskolesenteret i Nordland eller annen relevant og godkjent utdannelse, gis et særskilt tillegg tilsvarende 2 - to - års ansiennitet. Tillegg for relevant utdanning over 12-årig grunnutdanning, kan maksimalt gis for 6 - seks - år, med mindre normal studietid for vedkommende utdanning er lengre. 18

19 Følgende permisjoner regnes med i ansienniteten; Permisjoner med hel eller delvis lønn, samt permisjon ved oppdrag i Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund. For å forenkle ansiennitetsreglenes praktisering er partene enige om å justere alderstillegg til medarbeiderne slik at de med ansiennitetsdato fra til får ansiennitetsopprykk 1.april, og de med ansiennitetsdato fra til får opprykk 1.oktober. B Personlig tillegg I tillegg til minstelønn og eventuelle generelle tillegg som følger av overenskomsten, skal medarbeiderne gis et personlig tillegg. Tillegget gis på grunnlag av en totalvurdering av innsats, dyktighet, kreativitet og opphavsrettslige frembringelser, utdannelse, praksis, erfaring, arbeidsområde og ansvar. Vurdering av den enkelte medarbeiders personlige lønn skal finne sted en gang hvert kalenderår med virkning fra 1.oktober. Eventuell endring av det årlige vurderingstidspunkt kan først gjennomføres dersom det oppnås enighet om det mellom bedriften og den/de tillitsvalgte. Partene kan avtale oppdeling av tillegget. Før lønnsvurdering finner sted skal den/de tillitsvalgte ha rett til å forhandle om de prinsipper, den form og den økonomiske ramme som skal legges til grunn for lønnsvurderingen. Partene skal i denne forbindelse ta hensyn til bedriftens totale situasjon. Fra møtene skal det settes opp protokoll. Oppnås ikke enighet, er det opp til bedriften å treffe de endelige beslutninger. Den/de tillitsvalgte skal underrettes om resultatet av den samlede lønnsvurdering og det grunnlag den bygger på. Alle lønnsendringer skal være saklig begrunnet. Hvis den tillitsvalgte eller en medarbeider mener at usaklige hensyn er kommet inn ved vurderingen av personlig tillegg, kan den/de tillitsvalgte på vedkommendes vegne ta forholdet opp til drøftelse med selskapet. 19

20 Lønnssatser Ansiennitet MBL/ TV 2 P4 TVN Radio 1 NRK TV2 Nettavisen Ikke godkjent Virkningsdat /1.6.0 o Utløpsdato / år år år år år år år år år år år år år år

21 Forklaring tallkoding ekstern spørreundersøkelse: Hvordan brukes de personlige tilleggene? Spørsmål nr. 1 Utjevning til de lavest lønnende internt i avisa 1= liten betydning 6= stor betydning Spørsmål nr. 2: Lønnsløft for etterutdanning 1= liten betydning 6= stor betydning Spørsmål nr. 3: Utjevning mellom grupper i avisa 1= liten betydning 6= Stor betydning Spørsmål nr. 4: Andre kriterier som vektlegges Spørsmål nr. 5: Hvor stor prosentvis andel av lønnsoppgjøret gikk til personlige tillegg ved siste lønnsoppgjør? Svar i prosenter Spørsmål nr. 6: Hvor stor prosentvis andel av lønnsoppgjøret gikk til utjamning ved siste lønnsoppgjør Svar i prosenter Spørsmål nr. 7: Klubbens innflytelse på personlige tillegg. 21

22 1= Klubben bestemmer hver som får 2= Klubben innstiller til redaktøren om hvem som skal få 3= Klubben diskuterer innretningen på tildelingene, men har ikke innflytelse på hvem som får 4= Redaktøren vurderer og bestemmer hvem som skal få 22

23 Spørsmål nr. 8: Ordningens legitimitet blant NJs medlemmer i din redaksjon? 1= De ansatte er fornøyd med hvordan ordningen fungerer 2= De ansatte er misfornøyd med ordningen Spørsmål nr. 9: Begrunnelse for hvorfor/hvorfor ikke ordningen ikke har legitimitet Spørsmål nr. 10: Reaksjoner på tildelingene av personlige tillegg: 1= De er sjeldent reaksjoner blant de ansatte på hvem som har fått 2= De er normalt å diskutere tildelingene åpent i redaksjonen 3= De ansatte engasjerer seg ikke i hvem som har fått Spørsmål 11: Åpenhet 1= De ansatte informeres om hvem som har fått og hvorfor 2= De ansatte informeres om hvem som har fått, men ikke om begrunnelsen 3= De ansatte informeres ikke om hvem som får personlige tillegg 23

24 OPPSUMMERING KLUBBLEDERE UTENFOR NRK Hva vektlegges ved tildeling av personlige tillegg? Utjevning til de lavest lønnende i avisen Lønnsløft for etterutdanning Utjevning mellom grupper i avisen * 1 = liten betydning 6=stor betydning Gjennomsnitt 4,33 Gjennomsnitt 1,33 Gjennomsnitt 2,37 Hvor stor andel av lønnsveksten går til personlige tillegg? Gjennomsnitt 52 % Hvoor stor andel går til utjevning? Gjennomsnitt 15 % Klubbens innflytelse på fordelingen av personlige tillegg. Klubben bestemmer hvem som skal få 2 Klubben innstiller til redaktøren om hvem som skal få 3 Klubben diskuterer innretning med redaktøren, men har ikke innflytelse på navn 3 Redaktøren vurderer og bestemmer hvem som skal få 4 Ordningens legitimitet blant NJ medlemmene i redaksjonen De ansatte er fornøyd med ordningen 8 De ansatte er misfornøyd med ordningen 0 Reaksjoner på tildelingen av personlige tillegg Det er sjeldent reaksjoner på hvem som har fått 3 Det er normalt å diskutere tildelingene åpent i redaksjonen 2 De ansatte engasjerer seg ikke i spørsmålet om hvem som har fått 3 Åpenhet De ansatte informeres om hvem som har fått og hvorfor 3 De ansatte informeres om hvem som har fått, men ikke begrunnelse 1 De ansatte informeres ikke om hvem som har fått 5 24

25 Skjematisk framstilling av svar: Utjavning til de lavest lønnende lønnsløft etterutdanning Dagbladet 6 1 VG P4 5 1 TV2 6 1 Dagens Næringsliv 4 1 Fedrelandsvennen 5 3 Stavanger Aftenblad 4 1 Bergens Tidene 4 1 Adresseavisa 3 2 Nordlys 2 1 Utjevning mellom grupper i avisa Prosentvis til pers.tillegg Dagbladet 4 0 VG 0 P TV Dagens Næringsliv 1 10 Fedrelandsvennen 5 80 Stavanger Aftenblad 2 80 Bergens Tidene 90 Adresseavisa 3 80 Nordlys Prosentvis til utjevning Klubbens innflytelse Dagbladet 20 4 VG 0 P TV Dagens Næringsliv 10 4 Fedrelandsvennen 20 3 Stavanger Aftenblad 0 1 Bergens Tidene 10 1 Adresseavisa 20 2 Nordlys

26 Ordningens legitimitet Reaksjoner på tildeng Dagbladet VG P4 1 1 TV2 1 3 Dagens Næringsliv 1 3 Fedrelandsvennen 1 2 Stavanger Aftenblad 1 2 Bergens Tidene 1 Adresseavisa 1 1 Nordlys 1 1 Åpenhet Dagbladet 3 VG P4 3 TV2 3 Dagens Næringsliv 3 Fedrelandsvennen 2 Stavanger Aftenblad 1 Bergens Tidene 1 Adresseavisa 3 Nordlys 1 26

27 Kommentarer på spørreskjemaet: VG: Lokaloppgjørene i VG har de siste ti årene ikke omfattet redaktørpott. Årsaken er at nåværende sjefredaktør ikke vil gi klubben innflytelse over fordelingen. Bernt Olufsen vil fordele sin pott etter eget forgodtbefinnende. Følgelig gir vi ham ikke penger. Redaktørpott er et element som blir kastet ut underveis i forhandlingene, vi prioriterer å bruke de få kronene vi får, på flatt tillegg til alle. Hadde ledelsen vært rausere, hadde vi sett gjennom fingrene med trynetilleggene. Under Andreas Norland og Einar Hanseid var det redaktørpott (gjerne 5-10% av totalrammen), da innstilte klubben og ble et stykke på vei hørt. P4: Ledelsen er åpen på at den ønsker å premiere flinke og "viktige" personer i organisasjonen. Diskusjonen mellom klubben og ledelsen går ofte på hvor stor rolle den tiltenkte har i organisasjonen. Hvor viktig den ansatte er. Kubben kommer med sin innstilling og diskuterer denne med ledelsen. Men det siste ordet har alltid ledelsen. Historien viser imidlertid at ledelsen veldig ofte hører på klubben i saker der man snakker utvejning av lønnsforskjeller. Ledelsen ønsker imidlertid alltid - som tidligere nevnt - å "premiere" noen ansatte de mener gjør en ekstra god og "viktig" jobb for bedriften. Det er ofte der dissensen står mellom klubb og ledelse. Dagens Næringsliv: Vi har store lokale lønnsforskjeller. Det er det lang tradisjon for. I de lokale lønnsforhandlingene forsøker vi å holde redaktørpotten på et lavt nivå. Det er åpenhet om lønningene slik at folk kan bruke andres lønnsnivå som argument for høyere lønn når de er i medarbeidersamtaler. Det sendes ikke ut en egen e-post til alle om hvordan redaktørpotten er fordelt. Fædrelandsvennen; Kvinneprofil, lønnsløft for "B medlemmer, eks arkiv, fotolab etc. En vesentlig del av det lokale lønnsoppgjør tildeles flatt/ etter klubbens kriterier, mens kun en mindre del blir redaktørpott. Dette har aksept hos våre medlemmer. Samtidig er det ikke klubbens mål at det skal være absolutt likelønn i bedriften. Stavanger Aftenblad: Alle får vanligvis likt personlig tillegg ved forhandlinger, evt. redaktørpott til enkeltmedarbeidere kommer i tillegg. Alle får det samme flate kronetillegget. Vanligvis har vi diskusjoner på forhånd om hvilke felt vi bør satse på. Etter flere års arbeid har vi et ryddig og oversiktlig lønnssystem som skaper få konflikter. Siden vi alltid har fått tillegg som er høyere enn prisstigning, er det heller ikke noe murring fra de best lønte på at vi alltid velger kronetillegg - alle får reallønnsøkning. 27