INF1010 våren Arv og subklasser, del 2

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF1010 våren Arv og subklasser, del 2"

Transkript

1 INF1010 våren 2011 Torsdag 10. februar Arv og subklasser, del 2 (og litt generiske typer) Stein Gjessing Institutt for informatikk

2 Klassehierarki: Personbil Bil Repetisjon: Biler! class Bil { <lys beige egenskaper> class Personbil extends Bil { <røde egenskaper> class Lastebil extends Bil { < grønne egenskaper> class Drosje extends Personbil { < gule egenskaper> Alle lastebiler Lastebil Drosje Alle biler Alle drosjer Alle personbiler 46 objekter 46 new 2

3 NYTT I DAG: Omdefinering av metoder - polymorfi Vi har sett at med subklasser kan vi utvide en eksisterende klasse med nye metoder. En subklasse kan også definere en metode med samme signatur som en metode i superklassen, men med ulikt innhold. Den nye metoden vil omdefinere (erstatte) metoden som er definert i superklassen. Metoder som kan omdefineres på denne måten kalles virtuelle metoder. I Java er alle metoder virtuelle, så sant de ikke er deklarert med final. Virtuelle metoder = polymorfi! 3

4 Polymorfi: eksempel class Hund { //... void bjeff() { System.out.println("Voff-voff"); class Rasehund extends Hund { //... void bjeff() { System.out.println("Vov-vov"); For objekter av typen Hund er det denne metoden som gjelder. For objekter av typen Rasehund er det denne metoden som gjelder. Anta: Hund h = new Hund(); Rasehund r = new Rasehund(); Hund g = r; Hva skrives ut ved hvert av kallene: h.bjeff(); r.bjeff(); g.bjeff(); 4

5 Polymorfi: eksempel Hund h Rasehund r Hund g void bjeff() { System.out.println("Voff-voff"); void bjeff() { System.out.println("Voff-voff"); void bjeff() { System.out.println("Vov-vov"); Anta: Hva skrives ut ved hvert av kallene: Hund h = new Hund(); Rasehund r = new Rasehund(); Hund g = r; h.bjeff(); r.bjeff(); g.bjeff(); voff-voff vov-vov vov-vov 5

6 Polymorfi: skrivdata I universitets-eksemplet så vi at klassene Student og Ansatt hadde nesten like skrivdata-metoder: // I klassen Student: void skrivdata() { System.out.println("Navn: " + navn); System.out.println("Telefon: " + tlfnr); System.out.println("Studieprogram: " + program); // I klassen Ansatt: void skrivdata() { System.out.println("Navn: " + navn); System.out.println("Telefon: " + tlfnr); System.out.println("Lønnstrinn: " + lønnstrinn); System.out.println("Timer: " + antalltimer); 6

7 Nøkkelordet super Nøkkelordet super brukes til å aksessere variable / metoder i objektets superklasse. Dette kan vi bruke til å la superklassen Person ha en generell skrivdata, som så kalles i subklassene: // I klassen Person: void skrivdata() { System.out.println("Navn: " + navn); System.out.println("Telefon: " + tlfnr); // I klassen Student: void skrivdata() { super.skrivdata(); System.out.println("Studieprogram: " + program); // Tilsvarende i klassen Ansatt: void skrivdata() { super.skrivdata(); System.out.println("Lønnstrinn: " + lønnstrinn); System.out.println("Timer: " + antalltimer); 7

8 class StudentRegister { public static void main(string [] args) { Student stud = new Student(); Person pers = new Person(); stud.skrivdata(); pers.skrivdata(); // Her brukes definisjonen i Student // Her brukes definisjonen i Person Person pers2 = stud; pers2.skrivdata(); // Hvilken definisjon benyttes her? Person pers Student stud Person pers2 void skrivdata() { System.out.println("Navn: " + navn); System.out.println("Telefon: " + tlfnr); void skrivdata() { System.out.println("Navn: " + navn); System.out.println("Telefon: " + tlfnr); Regel: Det er objekttypen, ikke pekertypen, som avgjør hvilken definisjon som gjelder når en metode er virtuell. void skrivdata() { super.skrivdata(); System.out.println("Studprgm: " + prgm); 8

9 Omdefinering av variable En subklasse kan også omdefinere (skyggelegge) variable som er definert i superklassen. MEN: Dette bør IKKE brukes!!! Sjelden nødvendig Reduserer lesbarheten Kan føre til uventet oppførsel Og mer trenger dere ikke å vite om det 9

10 class Leser { Eksempel: Lese fra forskjellige enheter public... lesenkommando() {... <Generelle metoder som hjelper til med å tolke kommandoer> class TerminalVinduLeser extends Leser { public... lesenkommando() {... Class GUILeser extends Leser{ Foilene er ekstra eksempler public... lesenkommando() {... Kanskje klassen Leser skal vær abstrakt (men det lærer vi først om senere)! 10

11 Eksempel: Lenkete lister class StandardLenketListe settinn( ) taut( ) forste class SortertLenketListe settinn( ) taut( ) class LenketListeMedHalepeker settinn( ) taut( ) settinn( ) taut( ) forste forste settinnsist( ) siste class IndeksertSortertLenketListe settinn( ) taut( ) settinn( ) taut( ) forste class DobbeltLenketSortertListe settinn( ) taut( ) settinn( ) taut( ) forste? : :? 11

12 Klassehierarki for lenkede lister class StandardLenketListe class SortertLenketListe class LenketListeMedHalepeker? class IndeksertSortertLenketListe class DobbeltLenketSortertListe

13 Klassehierarki: Et eksempel fra Java-biblioteket ArrayList AttributeListt RoleList RoleUnresolvedList Oppgave: Slå opp på ArrayList i Javabiblioteket og se at de tre klassene er direkte subklasser av ArrayList (direkte naboer i klassehierarkiet) ( Direct Known Subclasses )

14 Klassehierarki: Også fra Java-biblioteket: Feil-klasser Object Throwable Exception Exception Virtual- Machine- Error IOError RuntimeException IOException Oppgave: Slå opp i Javabiblioteket AWTException... og ca. 60 andre

15 Eksempel: class Musikk Oppgave: Hva skrives ut når programmet class Musikk { Musikk.java kjøres? public static void main (String[] args) { Instrument inst = new Piano(); inst.skrivdefinisjon(); class Instrument { void skrivdefinisjon () { System.out.println("Et instrument er noe man kan spille på"); class Piano extends Instrument { void skrivdefinisjon () { System.out.println("Et piano er et strengeinstrument"); 15

16 Musikk versjon 2 class Musikk { public static void main (String[] args) { Instrument inst = new Piano(); inst.skrivdefinisjon(); Hva skjer i dette tilfellet? class Instrument { void skrivdefinisjon () { System.out.println("Et instrument er noe man kan spille på"); class Piano extends Instrument { void skrivdefinisjon (String overskrift) { System.out.println(overskrift); System.out.println("Et piano er et strengeinstrument"); 16

17 Musikk versjon 3 class Musikk { public static void main (String[] args) { Instrument inst = new Piano(); inst.skrivdefinisjon(); Hva skjer her da? class Instrument { void skrivdefinisjon(string overskrift) { System.out.println(overskrift); System.out.println("Et instrument er noe man kan spille på"); class Piano extends Instrument { void skrivdefinisjon () { System.out.println("Et piano er et strengeinstrument"); 17

18 Musikk-eksemplene: Lærdom Når vi ser på et objekt via en superklasse-peker, mister vi vanligvis tilgang til metoder og variable som er definert i subklassen. Dersom en metode i subklassen også er definert (med samme signatur) i superklassen har vi likevel tilgang via superklasse-pekeren, fordi objektets dypeste metode brukes. Slike metoder kalles virtuelle metoder, og denne mekanismen kalles polymorfi. Det som er relevant er derfor hvilke metoder som finnes i superklassen (med hvilke parametre), men ikke nødvendigvis innholdet i metodene. Samme signatur = samme navn og nøyaktig samme parametre (inkl. returtype) 18

19 Flere virtuelle metoder class Vare { int pris; int prisutenmoms() { return pris; Anta: Vare v = new Vare(); v.pris = 100; int prismedmoms() { return (int) (1.25*prisUtenMoms()); SalgsVare s = new SalgsVare(); s.pris = 100; s.rabatt = 25; class SalgsVare extends Vare { int rabatt; // I prosent... Hva blir nå: int prisutenmoms() { return pris (pris*rabatt/100); v.prismedmoms() s.prismedmoms() 19

20 pris 100 Anta: Vare v = new Vare(); v.pris = 100; Vare v2 SalgsVare s = new SalgsVare(); s.pris = 100; s.rabatt = 20; Vare v2 = s; SalgsVare s Hva blir nå: v.prismedmoms(); s.prismedmoms(); v2.prismedmoms(); Vare v int prisutenmoms ( ) { return pris; int prismedmoms { return (int) (1.25*prisUtenMoms ( ) ); pris int prisutenmoms ( ) { return pris; int prismedmoms { return (int) (1.25*prisUtenMoms ( ) ); rabatt int prisutenmoms ( ) { return pris (pris*rabatt/100); 20

21 Dyreriket (utdrag) Klassehierarki Animalia Leddyr Ryggstrengdyr Bløtdyr Tusenbein Insekter Kappedyr Virveldyr Blekksprut Snegler Fugler Pattedyr Slanger og øgler Hovdyr Klovdyr Rovdyr Rovdyr r; Hjort Kveg Kattedyr Hundedyr Storfe Geit Sau Rev Hund Ulv new Geit(); Hentet fra 21

22 Dyreriket Pattedyr Klovdyr Kveg Geit Sau Siden Geit er et Kvegdyr, kan vi gjøre klassen Geit til en subklasse av klassen Kveg: class Geit extends Kveg { Klassen Geit arver da alle egenskaper (variable/ metoder) til klassen Kveg, i tillegg til å ha sine egne egenskaper. Objekter av klassen Geit vil utgjøre en delmengde av alle objekter av klassen Kveg, de er spesialiserte. Siden Geit er et Kveg, og Kveg er et Klovdyr, vil også Geit være et Klovdyr. Dermed arver Geit også alle egenskapene til klassen Klovdyr (via klassen Kveg), osv. 22

23 Dyreriket Pattedyr Kattedyr Rovdyr Hundedyr Rev Hund Ulv Siden en Hund er et Rovdyr, kan vi bruke en Hund hver gang vi har behov for et Rovdyr. Altså kan en Rovdyr-peker også peke på objekter av klassen Hund: Rovdyr r = new Hund(); Hva skjer nå hvis vi prøver metodekallet r.m()? Ved kompilering: Kallet r.m() godkjennes dersom det finnes en metode m() i klassen Rovdyr eller en superklasse til denne. Ved kjøring: Hvis det finnes en metode m() i klassen Hund, er det denne som brukes. Hvis ikke, leter vi oppover i klasse-hierarkiet til vi finner den. Abstrakte klasser kommer om to uker. I dette eksemplet finnes det f.eks. bare objekter av blad-klassene 23

24 Tilordning av pekere (del 1) class LagFrukt { public static void main(string[] args) { Frukt f; Eple e; Appelsin a; e = new Eple(); f = e; a = f; // class Frukt {.. class Eple extends Frukt {.. class Appelsin extends Frukt {.. 24

25 Hva slags objekt er dette? Den boolske operatoren instanceof hjelper oss å finne ut av hvilken klasse et gitt objekt er, noe som er nyttig i mange tilfeller: class TestFrukt { public static void main(string[] args) { Eple e = new Eple(); skrivut(e); static void skrivut(frukt f) { if (f instanceof Eple) System.out.println("Dette er et eple!"); else if (f instanceof Appelsin) System.out.println("Dette er en appelsin!"); class Frukt {.. class Eple extends Frukt {.. class Appelsin extends Frukt {.. 25

26 Men: Prøv å unngå instanceof Istedenfor å teste hvilken klasse objektet er av, be objektet gjøre jobben selv: Bedre program: class TestFrukt2 { public static voidmain(string[] args) { Fruk2 f = new Eple2(); f.skrivut( ); class Frukt2 { void skrivut( ) { class Eple2 extends Frukt2 { void skrivut( ) { System.out.println("Dette er et eple!"); class Appelsin2 extends Frukt2 { void skrivut( ) { System.out.println("Dette er en appelsin!"); 26

27 god Biler og mer bruk av instanceof HashMap <String, Bil> h; (og litt casting (nytt)) h = new HashMap <String, Bil> ( );... for (Bil b: h.values()) { String nr = b.regnr; // kall på virtuell metode: b.skatt( ); if (b instanceof Pesonbil) { Personbil pb = (Personbil) b; int pas = pb.antpass; else { if (b instanceof Lastebil) { Lastebil ls = (Lastebil) b; double lv = ls.lastevekt; class Bil { String regnr; void skatt(){... class Personbil extends Bil { int antpass; void skatt(){... class Lastebil extends Bil { double lastevekt; void skatt(){... class Drosje extends Personbil { int LøyveNr; void skatt(){... 27

28 Konvertering av referanser (pekere) Anta at vi har: class Student extends Person { Student stud = new Student(); Ved tilordningen Person pers; pers = stud; har vi en implisitt konvertering fra Student- til Personreferanse. Hvis vi nå ønsker å få tak i de spesielle Studentegenskapene, må vi foreta en eksplisitt konvertering tilbake til Student igjen: Student stud2 = (Student) pers; Dette kalles casting (class-cast) på engelsk, typekonvertering på norsk. Medfører kjøretidstest. 28

29 Konvertering av referanser (forts.) Hva hvis vi istedenfor hadde hatt: Person pers = new Person(); Student stud = (Student) pers; Dette godkjennes av kompilatoren, men ved kjøring går det galt, og vi får feilmeldingen java.lang.classcastexception (fordi pers ikke peker på et objekt med alle Student egenskapene) For å unngå denne feilen, bør instanceof brukes: if (pers instanceof Student) { Student stud = (Student) pers; (Har det objektet pers peker på alle Student -egenskapene?) 29

30 Konvertering mellom flere nivåer MasterStudent master = new MasterStudent(); Person Konvertering oppover: Student stud = master; Person pers Person pers = master; Student MasterStudent Konvertering nedover: stud = (Student) pers Student stud master = (MasterStudent) pers (fordi dette krever kontroll under kjøring) MasterStudent master Regel: Alle pekere har lov til å peke bortover og nedover (men ikke oppover ) 30

31 Oppgave Brev Anta at vi har deklarasjonene class Brev { class Soknad extends Brev { Soknad class Kjaerlighetsbrev extends Brev { Avgjør hvilke av følgende uttrykk som er lovlige: Kjaerli Soknad s1 = new Soknad(); Soknad s2 = new Brev(); Brev b1 = new Soknad(); Brev b2 = (Brev) new Soknad(); Soknad s3 = new Kjaerlighetsbrev(); Soknad s4 = (Soknad) new Kjaerlighetsbrev(); Brev b3 = (Soknad) new Brev(); Lovlig Ulovlig 31

32 Konvertering til klassen Object Alle klasser i Java er subklasser av klassen Object. Når vi skriver class Person { så tolker Java dette som class Person extends Object { Dermed kan vi alltid konvertere en referanse oppover til klassen Object: Person pers = new Person(); Object obj = pers; For å snakke om egenskapene til Person-objektet må vi konvertere nedover igjen: (Person) obj 32

33 NYTT TEMA (generiske typer) En liten beholder Hva slags objekter får jeg lov til å lagre? void legginn (Object en) Object hent ( ) Type: Object Navn: denne Hva er ulempen(e) med dette? Objekt av klassen Object eller en subklasse av Object

34 public class BeholderTilEn { private Object denne; public void legginn(object en) { denne = en; public Object hent() { return denne; class Bil { class Person { public class EnkelDemo { public static void main(string[] args) { BeholderTilEn bilbeholder = new BeholderTilEn(); Bil bilen = new Bil(); bilbeholder.legginn(bilen) Object noe; Bil bilto; noe = bilbeholder.hent(); bilto = (Bil) noe; Person personen = new Person(); bilbeholder.legginn(personen); Bil biltre = new Bil(); bilbeholder.legginn(biltre); Bil bilfire = (bil) bilbeholder.hent();

35 Dette ønsker vi oss: void legginn (Bil en) Bil hent( ) Type: Bil Navn: denne Objekt av klassen Bil eller en subklasse av Bil void legginn (Person en) Person hent( ) Type: Person Navn: denne Objekt av klassen Person eller en subklasse av Person

36 Generisk versjon av den enkle beholderen (T er et navn vi velger selv (T for Type )) public class GenBeholderTilEn <T> { private T denne; public void legginn (T en) { denne = en; public T hent ( ) { return denne; Vi gir klassen! en parameter, og kaller dette en generisk type eller en generisk klasse! Da kan vi tenke oss at vi kan lage et mønster objekt : NB! slike objekter finnes ikke!! void legginn (T en) T hent( ) Type: T Navn: denne Objekt av klassen T eller en subklasse av T Erstatt T med din favoritt-klasse

37 Bruk av class GenBeholderTilEn <T> GenBeholderTilEn <Bil> bilbeholder = new GenBeholderTilEn <Bil> ( ); Type: GenBeholderTilEn <Bil> Navn: bilbeholder Bil bilen = new Bil(); bilbeholder.legginn(bilen); bilen = bilbeholder.hent( ); Slike objekter finnes! void legginn (Bil en) Type: Bil Bil hent( ) Navn: denne Objekt av klassn Bil eller en subklasse av Bil

38 public class GenBeholderTilEn <T> { private T denne; public void legginn (T en) { denne= en; public T hent () { return denne; class Bil { public class EnkelGenDemo { public static void main(string[] args) { GenBeholderTilEn <Bil> bilbeholder = new GenBeholderTilEn <Bil> (); Bil bilen = new Bil(); bilbeholder.legginn(bilen); Bil bilto = bilbeholder.hent(); I dette objektet kan vi bare legge inn biler! og vi slipper å typekonvertere ( caste ) når vi tar dem ut 38

39 Eksempel: HashMap uten type-spesifikasjon En HashMap (uten typespesifikasjon) kan brukes til å lagre objekter av en hvilken som helst klasse "trikset" er å tenke på dem alle som objekter av klassen Object. HashMap tabell = new HashMap(); Student stud = new Student(); stud.lesfraterminal(); tabell.put("kari", stud); stud = (Student) tabell.get("kari"); Disse blir implisitt konvertert oppover til Object, siden metoden put i HashMap har formalparametre put(object key, Object value). Dette gir en referanse til et objekt av klassen Object, og vi må eksplisitt konvertere nedover til Student for å snakke om objektets Student-egenskaper. 39

40 HashMap med typespesifikasjon class Bil { String regnr; class Personbil extends Bil { int antpass; class Lastebil extends Bil { double lastevekt; class Drosje extends Personbil { int LøyveNr; DE25132 HashMap <String, Bil> h; h = new HashMap <String,Bil> ( ); Bil bl; Personbil minbil; Personbil persb = new Personbil(); h.put ( DE25132, persb); bl = h.get( DE25132 ); minbil= (Personbil) bl; //tryggere med: if (bl instanceof Personbil) minbil = (Personbil) bl; Denne blir implisitt konvertert oppover til Bil, siden metoden put i denne HashMapen har formalparametre put(string key, Bil value). Dette gir en referanse til et objekt av klassen Bil, og vi må eksplisitt konvertere nedover til Personbil for å snakke om objektets Personbil-egenskaper. 40

41 ArrayList En annen nyttig klasse i java.util, er ArrayList <E>, hvor E er et klassenavn En ArrayList fungerer mye på samme måten som en array, men uten fast størrelse. Elementene i listen er alltid numerert fra 0. De viktigste metodene i ArrayList er: add(e obj): legger til objektet obj sist (ny, høyest indeks) i arrayen add(int i, E obj): legger til objektet obj på indeks i, ved å skyve de resterende elementene oppover. i må være mellom 0 og lengden av listen size(): gir antall elementer i arrayen (lengden av listen) Men husk at array er en basal konstruksjon i selve språket Java, mens ArrayList er en klasse i Java-biblioteket (som antagelig bruker array (eller en lenket liste) i sin implementasjon)! 41

42 ArrayList (forts.) get(int i): returner objektet på plass i remove(int i): fjerner (og returnerer) objektet på plass i, og skyver resterende elementer nedover (slik at det ikke blir huller i arrayen) På samme måte som for en HashMap, returnerer get og remove referanser til den deklarerte objekt-typen. Denne må vi så eventuelt konvertere nedover til riktig type. Eksempel på bruk: ArrayList<Bil> liste = new ArrayList<Bil>(); liste.add(new Personbil( DE47398")); liste.add(new Personbil( BP83657")); Hva blir b2 her? liste.add(1, new Personbil( PC76549")); Personbil b = (Personbil) liste.remove(0); liste.add(1, b); Personbil b2 = (Personbil) liste.get(liste.size()-1); 42

43 Object: tostring og equals Klassen Object inneholder bl.a. tre viktige metoder: String tostring() returnerer en String-representasjon av objektet boolean equals(object o) sjekker om to objekter er like (i Object det samme som pekerlikhet) int hashcode( ) returnerer en hash-verdi av objektet Disse metodene kan man så selv redefinere til å gjøre noe mer fornuftig. Poenget er at en bruker av en klasse vet at disse metodene alltid vil være definert (pga. Polymorfi) 43

44 Eksempel på tostring og equals class Punkt { int x, y; Punkt(int x0, int y0) { x = x0; y = y0; Anta: class Punkt2 { int x, y; Punkt2(int x0, int y0) { x = x0; y = y0; public String tostring() { return ("x = "+x+" y = "+y); Punkt p1 = new Punkt(3,4); Punkt p2 = new Punkt(3,4); Punkt2 q1 = new Punkt2(3,4); Punkt2 q2 = new Punkt2(3,4); Hva blir nå: public boolean equals(object o) { if (!(o instanceof Punkt2)) return false; Punkt2 p = (Punkt2) o; return x == p.x && y == p.y; p1.tostring(); q1.tostring(); p1.equals(p2); false q1.equals(q2); x = 3 y = 4 true 44

45 Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i intern-minnet til et objekt av klassen Punkt og til pekeren p. 2. Variablene x og y blir opprettet inne i objektet. 3. Konstruktør-metoden blir kalt med x0=3 og y0=4. 4. Etter at konstruktøren har satt x=3 og y=4, settes høyresiden i tilordningen Punkt p = new Punkt(3,4) lik adressen (en peker) til det nye objektet. 5. Tilordningen Punkt p = utføres, dvs p settes lik adressen til objektet. navn: p type: Punkt Punkt(int x0, int y0) { x = x0; y = y0; navn: x navn: y 3 4 type: int type: int Punkt(int x0, int y0) navn: x0 3 type: int x = x0; y = y0; navn: y0 4 type: int 45

46 Konstruktører og arv Det blir noe mer komplisert når vi opererer med arv: Anta at vi har definert en subklasse class B extends A { Hvilken konstruktør utføres hvis vi skriver B bpeker = new B(); Konstruktøren i klassen A? Konstruktøren i klassen B? Begge? 46

47 Konstruktører og arv (forts.) Anta at vi har deklarert tre klasser: class A { class B extends A { class C extends B { Når vi skriver new C() skjer følgende: 1. Konstruktøren til C kalles (som vanlig) 2. Konstruktøren til C starter med å kalle på B sin konstruktør 3. Konstruktøren til B starter med å kalle på A sin konstruktør 4. Så utføres A sin konstruktør 5. Kontrollen kommer tilbake til B sin konstruktør, som utføres 6. Kontrollen kommer tilbake til C sin konstruktør, som utføres 47

48 Kall på super-konstruktøren Superklassens konstruktør kan kalles fra en subklasse ved å si: super(); - vil kalle på en konstruktør uten parametre super(5, test ); - om vi vil kalle på en konstruktør med to parametre (int og String) Et kall på super må legges helt i begynnelsen av konstruktøren. Kaller man ikke super eksplisitt, vil Java selv legge inn kall på super( ) helt først i konstruktøren når programmet kompileres. Hvis en klasse ikke har noen konstruktør, legger Java inn en tom konstruktør med kallet super(); 48

49 Eksempel 1 Anta at vi har følgende klasser: class Person { String fødselsnr; Person() { fødselsnr = "; class Student extends Person { int studid; Student() {... Anta to konstruktører: Student() { super(); studid = 0; eller: Student() { studid = 0; Disse to er helt ekvivalente! Hva skjer hvis Student ikke har noen konstruktør :? class Student extends Person { int studid = 0; Svar: det går bra 49

50 Eksempel 2 Her er fire forslag til konstruktører: Student() { studid = 0; Anta at vi har følgende klasser: class Person { String fødselsnr; Person(String fnr) { fødselsnr = fnr; class Student extends Person { int studid; Student() {... Student() { super( 12345"); studid = 0; Student(String nr){ super(nr); studid = 17; Student(String nr, int id){ super(nr); studid = id; Hvilke virker? Diskuter! 50

51 Eksempel 3 class Bygning { Bygning() { System.out.println("Bygning"); class Bolighus extends Bygning { Bolighus() { System.out.println("Bolighus"); Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus { Blokk() { System.out.println("Blokk"); public static void main(string[] args) { new Blokk(); 51

52 Når programmet kompileres class Bygning { Bygning() { super(); System.out.println("Bygning"); // class Bygning class Bolighus extends Bygning { Bolighus() { super(); System.out.println("Bolighus"); // class Bolighus Java føyer selv på super() i disse tre konstruktørene før programmet utføres class Blokk extends Bolighus { Blokk() { super(); System.out.println("Blokk"); public static void main(string[] args) { new Blokk(); // class Blokk 52

53 Når programmet utføres 4. class Bygning { Bygning() { super(); System.out.println("Bygning"); // class Bygning 5. class Bolighus extends Bygning { Bolighus() { super(); System.out.println("Bolighus"); // class Bolighus Til Object sin konstruktør class Blokk extends Bolighus { Blokk() { super(); System.out.println("Blokk"); public static void main(string[] args) { new Blokk(); // class Blokk Her starter eksekveringen 1. 53

54 Når programmet utføres (forts.) 7. Nå er Bygning skrevet ut 8. Nå er Bolighus skrevet ut 9. Nå er Blokk skrevet ut class Bygning { Bygning() { super(); System.out.println("Bygning"); // class Bygning class Bolighus extends Bygning { Bolighus() { super(); System.out.println("Bolighus"); // class Bolighus class Blokk extends Bolighus { Blokk() { super(); System.out.println("Blokk"); public static void main(string[] args) { new Blokk(); // class Blokk 6. Tilbake fra Object sin konstruktør 54

55 Eksempel 4 class Bygning { Bygning() { System.out.println("Bygning"); Hva skjer i dette eksempelet? class Bolighus extends Bygning { Bolighus(int i) { System.out.println("Bolighus nr " + i); class Blokk extends Bolighus { Blokk() { System.out.println("Blokk"); Merk: Konstruktøren i klassen Bolighus har nå en parameter. public static void main(string[] args) { new Blokk(); 55

56 Når programmet kompileres class Bygning { Bygning() { super(); System.out.println("Bygning"); // class Bygning Java legger igjen til kall på super() i alle konstruktørene. class Bolighus extends Bygning { Bolighus(int i) { super(); System.out.println("Bolighus"); // class Bolighus class Blokk extends Bolighus { Blokk() { super(); System.out.println("Blokk"); public static void main(string[] args) { new Blokk(); // class Blokk Men: Kallet matcher ikke metoden i antall parametre! Mulige løsninger: 1. Selv legge til kall på super, med argument, i kontruktøren Blokk. 2. Legge til en tom konstruktør i Bolighus. 56

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser, del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2 INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser

INF1010 våren februar. Arv og subklasser, del 2. Repetisjon. Repetisjon - Biler. Repetisjon: Klasser - Subklasser INF1010 våren 2009 3. februar Arv og subklasser, del 2 En forsmak på interface (grensesnitt) Stein Gjessing Repetisjon Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2013 Torsdag 14. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2

INF1010 våren Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 INF1010 våren 2012 Torsdag 16. februar Arv, subklasser og grensesnitt - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema nummer 1 Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface 2 Hva er objektorientert

Detaljer

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2017 Torsdag 2. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Når bruker vi arv / når bruker vi komposisjon Konstruktører i

Detaljer

INF1010 våren 2007 Uke 6, 6. februar Arv og subklasser, del 2

INF1010 våren 2007 Uke 6, 6. februar Arv og subklasser, del 2 Repetisjon INF1010 våren 2007 Uke 6, 6. februar Arv og subklasser, del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Vi har sett to former for gjenbruk av klasser: Gammel: Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser

INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Emneoversikt subklasser INF1010 våren 2008 Uke 4, 22. januar Arv og subklasser Stein Gjessing Institutt for informatikk Mange flere eksempler på fellesøvelsene og neste forelesning 1 Generalisering - spesialisering

Detaljer

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2014. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2014 Onsdag 19. februar Arv og subklasser - del 2 Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi Mer om arv / interface Mer om pekertilordninger

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Dyreriket (utdrag) Klassehierarki Animalia Leddyr Ryggstrengdyr

Detaljer

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41)

INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) INF1010 våren 2008 Uke 5, 29. januar Arv og subklasser eksempler Litt om unntakshåndtering (40 og 41) Dyreriket (utdrag) Klassehierarki Animalia Leddyr Ryggstrengdyr Bløtdyr Tusenbein Insekter Kappedyr

Detaljer

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende:

Konstruktører. Bruk av konstruktører når vi opererer med enkle klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver. skjer følgende: Konstruktører Bruk av konstruktører når vi opererer med "enkle" klasser er ganske ukomplisert. Når vi skriver Punkt p = new Punkt(3,4); class Punkt { skjer følgende: int x, y; 1. Det settes av plass i

Detaljer

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2

INF1010 våren 2016. Arv og subklasser - del 2 INF1010 våren 2016 Onsdag 10. februar Arv og subklasser - del 2 pluss litt om feil og unntak hvis tid Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema Virtuelle metoder som er det samme som Polymorfi

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2015 Torsdag 12. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing.

INF1010 våren Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser. Ved arv. Klasse-hierarkier. Stein Gjessing. INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering -spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 INF1010 våren 2016 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del 1 Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du programmere med: Første uke: Spesialisering

Detaljer

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk

Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I. Stein Gjessing Institutt for informatikk INF1010 våren 2009 Uke 5, 27. januar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser Generalisering - spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning (komposisjon)

Detaljer

INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar. Arv og subklasser del I. Emneoversikt subklasser (2 uker) Hva er en subklasse? Eksempel: Universitetsregister

INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar. Arv og subklasser del I. Emneoversikt subklasser (2 uker) Hva er en subklasse? Eksempel: Universitetsregister INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser (2 uker) Generalisering - spesialisering Gjenbruk av klasser Ved sammensetning

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del I

INF1010 våren Arv og subklasser del I INF1010 våren 2010 Torsdag 4. februar Arv og subklasser del I Stein Gjessing Institutt for informatikk 1 Emneoversikt subklasser (2 uker) 2 Hva er en subklasse? En klasse, K, beskriver objekter med visse

Detaljer

INF1010, 15. januar 2014 2. time. Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

INF1010, 15. januar 2014 2. time. Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF1010, 15. januar 2014 2. time Parametriserte klasser (generiske klasser) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon fra gamle dager: Metoder med parametre En metode uten parameter:

Detaljer

INF1010, 23. februar Parametriserte klasser Om å gå gjennom egne beholdere (subklasser og grensesnitt 3)

INF1010, 23. februar Parametriserte klasser Om å gå gjennom egne beholdere (subklasser og grensesnitt 3) INF1010, 23. februar 2012 Parametriserte klasser Om å gå gjennom egne beholdere (subklasser og grensesnitt 3) Stein Gjessing Inst for Informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon fra gamle dager: Metoder

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen INF1010 våren 2014 Onsdag 5. februar Arv og subklasser del 1 pluss (hvis vi har tid) litt om Unntak, IO og Scanner-klassen Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært

Detaljer

INF1010, 21. januar 2016. Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser

INF1010, 21. januar 2016. Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser INF1010, 21. januar 2016 Klasser med parametre = Parametriserte klasser = Generiske klasser Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Først litt repetisjon fra i går class LagBiler { public

Detaljer

Enkle generiske klasser i Java

Enkle generiske klasser i Java Enkle generiske klasser i Java Oslo, 7/1-13 Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Del 1: Enkle pekere Før vi tar fatt på det som er nytt i dette notatet, skal vi repetere litt

Detaljer

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus

Eksekveringsrekkefølgen (del 1) Oppgave 1. Eksekveringsrekkefølgen (del 2) Kommentar til oppgave 1. } // class Bolighus // class Bygning Oppgave 1 System.out.println( Bolighus ); // class Bolighus Hva blir utskriften fra dette programmet? class Blokk extends Bolighus{ // class Blokk IN105subclassesII-1 Eksekveringsrekkefølgen

Detaljer

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling)

INF1010 våren Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling) INF1010 våren 2012 Torsdag 9. februar Arv og subklasser del 1 (pluss litt I/O og unntaksbehandling) Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser kan du

Detaljer

INF1010 oversikt med

INF1010 oversikt med INF1010 oversikt med Subklasser mm Unntaksbehandling GUI Tråder 12. mai 2009 Stein Gjessing Model View Control main navn: bnk type: BankKontroll bnk = new BankKontroll(); bnk.ordreløkke(); BankKontrollklassedatastruktur

Detaljer

INF1010. generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable<T> grensesni2et Iterable<T>

INF1010. generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable<T> grensesni2et Iterable<T> INF1010 generiske metoder grensesni2 begrensende typeparametre grensesni2et Comparable grensesni2et Iterable public sta>c void test(string descrip>on, T expected, T actual) { if (expected!= null

Detaljer

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; }

Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; } Hva er verdien til variabelen j etter at følgende kode er utført? int i, j; i = 5; j = 10; while ( i < j ) { i = i + 2; j = j - 1; Hva skrives ut på skjermen når følgende kode utføres? int [] tallene =

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 3. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 15.

Forkurs INF1010. Dag 3. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 15. Forkurs INF1010 Dag 3 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Gard Inge Rosvold (gardir@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 15. januar 2016 Forkurs INF1010 - dag 3 Strenger 2 Forkurs INF1010 - dag

Detaljer

1. Krav til klasseparametre 2. Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

1. Krav til klasseparametre 2. Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF1010, 26. februar 2014 1. Krav til klasseparametre 2. Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Vi tar utgangspunkt i dette programmet for

Detaljer

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004

INF1010 Arv. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 INF1010 Arv Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. februar 2004 Motivasjon Arv bruker vi så vi skal slippe å skrive oss i hjel. Når vi programmerer, prøver vi gjerne å modellere en del av verden ved hjelp

Detaljer

INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I

INF1010 våren 2005 Uke 3, 25. januar Arv og subklasser del I Emeoversikt subklasser INF1010 våre 2005 Uke 3, 25. jauar Arv og subklasser del I Stei Gjessig Istitutt for iformatikk 1 Geeraliserig - spesialiserig Gjebruk av klasser Ved sammesetig (komposisjo) Ved

Detaljer

INF1010, 21. februar Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

INF1010, 21. februar Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF1010, 21. februar 2013 Om å gå gjennom egne beholdere (iteratorer) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Ikke noe nytt her From the Java language specification (version 6): 14.14.2

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 3. Andreas Færøvig Olsen Eivind Storm Aarnæs

Forkurs INF1010. Dag 3. Andreas Færøvig Olsen Eivind Storm Aarnæs Forkurs INF1010 Dag 3 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Eivind Storm Aarnæs (eivinsaa@math.uio.no) Institutt for Informatikk, 14. januar 2015 Forkurs INF1010 - dag 3 Strenger Fil-I/O Unntakshåndtering

Detaljer

Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF1010 Våren 2015 Feilsituasjoner og unntak i Java (Engelsk: Exception) Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Jeg prøvde å bestille billett med Air France:

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når et Javaprogram utføres.

Detaljer

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static

INF1000: Forelesning 7. Konstruktører Static INF1000: Forelesning 7 Klasser og objekter del 2 Konstruktører Static UML REPETISJON 2 Repetisjon Verden består av objekter av ulike typer (klasser). Ofte er det mange objekter av en bestemt type. Objekter

Detaljer

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER

13.09.2012 LITT OM OPPLEGGET. INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-3 12. September 2012 Siri Moe Jensen EKSEMPLER .9.22 LITT OM OPPLEGGET INF EKSTRATILBUD Stoff fra uke - 2. September 22 Siri Moe Jensen Målgruppe: De som mangler forståelse for konseptene gjennomgått så langt. Trening får du ved å jobbe med oppgaver,

Detaljer

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; }

class Book { String title; } class Dictionary extends Book { int wordcount; } class CartoonAlbum extends Book { int stripcount; } Arv Arv (eng: inheritance) er en mekanisme for å bygge videre på eksisterende klasser og regnes ofte som varemerket til objektorientert programmering. Når arv brukes riktig, kan den gjøre koden ryddigere

Detaljer

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1

INF1000: Forelesning 6. Klasser og objekter del 1 INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK 2 Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer navn, brukernavn og telefonnummer.

Detaljer

INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar. Litt om unntak i Java

INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar. Litt om unntak i Java INF1010 våren 2017 Onsdag 25. januar Litt om unntak i Java Stein Gjessing Nytt tema: Feilhåndtering (IO: Innlesing/Utskrift) n En metode som kan komme til å gjøre en IO-feil på fil må enten behandle denne

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt

INF1010 våren Grensesnitt INF1010 våren 2013 Torsdag 24. januar Grensesnitt Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing 2 Hva

Detaljer

Kapittel 7: Mer om arv

Kapittel 7: Mer om arv Kapittel 7: Mer om arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

INF1010, 22. mai Prøveeksamen (Eksamen 12. juni 2012) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo

INF1010, 22. mai Prøveeksamen (Eksamen 12. juni 2012) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo INF, 22. mai 23 Prøveeksamen 23 (Eksamen 2. juni 22) Stein Gjessing Inst. for Informatikk Universitetet i Oslo Oppgave a Tegn klassehierarkiet for de 9 produkttypene som er beskrevet over. Inkluder også

Detaljer

INF1010 våren 2018 tirsdag 23. januar

INF1010 våren 2018 tirsdag 23. januar INF1010 våren 2018 tirsdag 23. januar I/O og litt om bruk av unntak i Java Stein Gjessing Lesing fra terminal og fil navn: mininn Bruk Scanner: Scanner mininn = new Scanner(); Type: Scanner boolean

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i : Eksamensdag : Torsdag 2. desember 2004 Tid for eksamen : 09.00 12.00 Oppgavesettet er på : Vedlegg : Tillatte hjelpemidler

Detaljer

INF1000 - Løsning på seminaropppgaver til uke 8

INF1000 - Løsning på seminaropppgaver til uke 8 INF1000 - Løsning på seminaropppgaver til uke 8 Oppgave 1 a) for(string nokkel : studenter.keyset){ System.out.println(nokkel); Studenten sitt navn blir skrevet ut. b) for(student dennestudenten : studenter.values()){

Detaljer

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK

OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK INF1000: Forelesning 6 Klasser og objekter del 1 OBJEKTER SOM EN PROGRAMMERINGS-TEKNIKK Motivasjon Anta at vi ønsker å lage et studentregister hvor vi for hver student lagrer, bruker og telefonnummer Med

Detaljer

Forelesning inf Java 4

Forelesning inf Java 4 Forelesning inf1000 - Java 4 Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde, 12. september 2012 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 29. august 2012 1 Repetisjon: arrayer Deklarere og opprette

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt

INF1010 våren Grensesnitt INF1010 våren 2014 Onsdag 22. januar Grensesnitt Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing n Det

Detaljer

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4

i=0 Repetisjon: arrayer Forelesning inf Java 4 Repetisjon: nesting av løkker Repetisjon: nesting av løkker 0*0 0*2 0*3 0*1 0*4 Forelesning inf - Java 4 Repetisjon: arrayer Tema: Løkker Arrayer Metoder Ole Christian Lingjærde,. september Deklarere og opprette array - eksempler: int[] a = new int[]; String[] a = new String[]; I

Detaljer

INF1010 oversikt med. 23. mai Subklasser mm. Unntaksbehandling GUI Tråder. Stein Gjessing InsBtuC for informabkk Universitetet i Oslo

INF1010 oversikt med. 23. mai Subklasser mm. Unntaksbehandling GUI Tråder. Stein Gjessing InsBtuC for informabkk Universitetet i Oslo INF1010 oversikt med Subklasser mm. Unntaksbehandling GUI Tråder 23. mai 2013 Stein Gjessing InsBtuC for informabkk Universitetet i Oslo Hvordan starte å løse et problem Eksempel: Bank I et mini-system

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: 9. juni 2011 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

HashMap. INF1000 Forelesning 9. Ulike versjoner i Java 1.4 (gammel) og Java 1.5/1.6 av HashMap. Objekter lagres med en søkenøkkel

HashMap. INF1000 Forelesning 9. Ulike versjoner i Java 1.4 (gammel) og Java 1.5/1.6 av HashMap. Objekter lagres med en søkenøkkel HashMap INF1000 Forelesning 9 Hashmap Eksempel: Flyreservasjon Ofte har vi flere, mange objekter av en bestemt klasse - eks. : elever på en skole biler som har passert bomringen i Oslo telefonsamtaler

Detaljer

INF1000 Forelesning 9. Hashmap Eksempel: Flyreservasjon

INF1000 Forelesning 9. Hashmap Eksempel: Flyreservasjon INF1000 Forelesning 9 Hashmap Eksempel: Flyreservasjon HashMap Ofte har vi flere, mange objekter av en bestemt klasse - eks. : elever på en skole biler som har passert bomringen i Oslo telefonsamtaler

Detaljer

Velkommen til. INF våren 2016

Velkommen til. INF våren 2016 Velkommen til INF1010 - våren 2016 Denne uken (onsdag og torsdag): Om INF1010 Java datastrukturer Klasser med parametre i Java Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 1 1 INF1010

Detaljer

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon

Kort om meg. INF1000 Uke 2. Oversikt. Repetisjon - Introduksjon Kort om meg INF1000 Uke 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Fredrik Sørensen Kontor: Rom 4311-NR, Informatikkbygget Brukernavn/e-post: fredrso@ifi.uio.no Utdanning: Dataingeniør, 2000 Cand.Scient,

Detaljer

Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 %

Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 % Eksamen INF1010 V2009 Del B prøveeksamen V2010 Vekt 60 % Stein Gjessing Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo 1 Oppgave 10 Tegning av datastrukturen (vekt 5% av del B) Tegn datastrukturen til

Detaljer

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program

Oversikt. INF1000 Uke 1 time 2. Repetisjon - Introduksjon. Repetisjon - Program Oversikt INF1000 Uke 1 time 2 Variable, enkle datatyper og tilordning Litt repetisjon Datamaskinen Programmeringsspråk Kompilering og kjøring av programmer Variabler, deklarasjoner og typer Tilordning

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Onsdag 4. juni 2014 Tid for eksamen: 9:00-15:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

INF1010 oversikt med

INF1010 oversikt med INF1010 oversikt med Subklasser mm Unntaksbehandling GUI Tråder 20. mai 2010 Stein Gjessing Model View Control main navn: bnk type: BankKontroll bnk = new BankKontroll(); bnk.ordreløkke(); BankKontrollklassedatastruktur

Detaljer

INF1010. Stein Michael Storleer (michael) Lenkelister

INF1010. Stein Michael Storleer (michael) Lenkelister INF1010 Stein Michael Storleer (michael) Lenkelister Lenke Datastrukturen lenkeliste class { = null ; foran foran = new () ; class { = null ; foran foran = new () ; foran. = new () ; class { = null ; foran

Detaljer

IN 211 Programmeringsspråk. Java. på 20 enkle ark. spesielt for de som kan. Simula. (og gjerne litt C) Ark 1 av 20

IN 211 Programmeringsspråk. Java. på 20 enkle ark. spesielt for de som kan. Simula. (og gjerne litt C) Ark 1 av 20 Java på 20 enkle ark spesielt for de som kan Simula (og gjerne litt C) Ark 1 av 20 Forelesning 28.9.1998 Et minimalt eksempel Filen Hallo.java ser slik ut: class Hallo { public static void main(string

Detaljer

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012

INF Notater. Veronika Heimsbakk 10. juni 2012 INF1010 - Notater Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 10. juni 2012 1 Tilgangsnivåer 2 CompareTo Modifier Class Package Subclass World public Y Y Y Y protected Y Y Y N no modifier Y Y N N

Detaljer

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 Delkapittel 3.1 Grensesnittet Liste Side 1 av 11 Algoritmer og datastrukturer Kapittel 3 - Delkapittel 3.1 3.1 En beholder 3.1.1 En beholder En pappeske er en beholder En beholder er noe vi kan legge ting

Detaljer

Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk

Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk Generiske mekanismer i statisk typede programmeringsspråk Dette stoffet er Pensum, og det er bare beskrevet her Mye her er nok kjent stoff for mange INF5110 7. mai 2013 Stein Krogdahl 1 Hvordan kunne skrive

Detaljer

Kapittel 6: Arv. Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no)

Kapittel 6: Arv. Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kapittel 6: Arv Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen Cappelen Akademisk Forlag,

Detaljer

To måter å programmere på. Java 12. Programmering med objekter. Statisk programmering

To måter å programmere på. Java 12. Programmering med objekter. Statisk programmering INF 101-10. mars 2003 Mer om klasser og objekter Ole Christian Lingjærde Gruppen for bioinformatikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Java 12 To måter å programmere på Statisk programmering:

Detaljer

Introduksjon til objektorientert programmering

Introduksjon til objektorientert programmering Introduksjon til objektorientert programmering Samt litt mer om strenger og variable INF1000, uke6 Ragnhild Kobro Runde Grunnkurs i objektorientert programmering Strategi: Splitt og hersk Metoder kan brukes

Detaljer

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1

Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Dagens tema Dagens tema: Mer av det dere trenger til del 1 Hvilke klasser trenger vi? Uttrykk Typer Testutskrifter 12 gode råd Dagens tema Prosjektet Utifra dette AlboC-programmet: int pot2 (int x) { int

Detaljer

INF1000: noen avsluttende ord

INF1000: noen avsluttende ord Pensum Det som er gjennomgått på forelesningene INF1000: noen avsluttende ord Arne og Fredrik Stoff som er behandlet i oppgaver/obliger Notat om Informasjonsteknologi, vitenskap og samfunnsmessige virkninger

Detaljer

INF1010 våren Grensesnitt (interface)

INF1010 våren Grensesnitt (interface) INF1010 våren 2015 Torsdag 5. februar Grensesnitt (interface) Stein Gjessing Institutt for informatikk Dagens tema n n Norsk: Grensesnitt Engelsk: Interface n Les notatet Grensesnitt i Java av Stein Gjessing

Detaljer

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003

INF1000 HashMap. Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 INF1000 HashMap Marit Nybakken marnybak@ifi.uio.no 2. november 2003 Dette dokumentet skal tas med en klype salt og forfatteren sier fra seg alt ansvar. Dere bør ikke bruke definisjonene i dette dokumentet

Detaljer

En klasse som arver, eller selv deklarerer en abstrakt metode, må deklareres som abstrakt.

En klasse som arver, eller selv deklarerer en abstrakt metode, må deklareres som abstrakt. Polymorfi og arv, del 3 Repetisjon Eksempel Modifikatoren final Interface som grensesnitt, ge klassene som implementasjon LC191D Videregående programmering Semesterplan: http://aitel.hist.no/fag/vprg/index_lc191d.php

Detaljer

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder.

2 Om statiske variable/konstanter og statiske metoder. Gaustadbekkdalen, januar 22 Litt om datastrukturer i Java Av Stein Gjessing, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Innledning Dette notatet beskriver noe av det som foregår i primærlageret når

Detaljer

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011)

Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag ukeoppg. 6: 28. sep - 4. okt (INF1000 - Høst 2011) Løsningsforslag til oppgave 7, 8, og 9 mangler Klasser og objekter (kap. 8.1-8.14 i "Rett på Java" 3. utg.) NB! Legg merke til at disse

Detaljer

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon

Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Kapittel 9: Sortering og søking Kort versjon Redigert av: Khalid Azim Mughal (khalid@ii.uib.no) Kilde: Java som første programmeringsspråk (3. utgave) Khalid Azim Mughal, Torill Hamre, Rolf W. Rasmussen

Detaljer

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser. Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface)

Abstrakte metoder og klasser. Abstrakte metoder og klasser. Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Abstrakte metoder og klasser Uke 9 INF1010, 27. februar 2007, Abstrakte klasser og grensesnitt (interface) Stein Gjessing Inst for Informatikk Univ. i Oslo n Abstrakte metoder n abstract før deklarasjonen

Detaljer

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012

INF1000 - Uke 10. Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 INF1000 - Uke 10 Ukesoppgaver 10 24. oktober 2012 Vanlige ukesoppgaver De første 4 oppgavene (Oppgave 1-4) handler om HashMap og bør absolutt gjøres før du starter på Oblig 4. Deretter er det en del repetisjonsoppgaver

Detaljer

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11

INF 1010, vår 2005 Løsningsforslag uke 11 INF 1010, vår 2005 uke 11 Anders Brunland 11. april 2005 Oppgave 1 Oppgave 1 i kapittel 19, Rett på Java Er følgende metoder lovlige? Hovorfor/hvorfor ikke? a) void koknverter ( int mnd ) { konverterdato

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Ole Chr. Lingjærde 1 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen

Detaljer

Forelesning inf Java 5

Forelesning inf Java 5 Forelesning inf1000 - Java 5 Tema: Mer om metoder 2D-arrayer String Ole Christian Lingjærde, 26. september 2013 Ole Chr. Lingjærde Institutt for informatikk, 26. september 2013 1 Strukturen til et Java-program

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 6. juni 2006 Tid for eksamen: 1430 1730 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: INF1010 Objektorientert programmering

Detaljer

Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder

Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder Blokker og metoder INF1000 (Uke 6) Metoder Grunnkurs i programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Are Magnus Bruaset og Arild Waaler En blokk er en samling instruksjoner omgitt av krøllparenteser:

Detaljer

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo

INF1010 våren 2017 Torsdag 26. januar. Arv og subklasser del 1. Stein Gjessing Institutt for informatikk Universitetet i Oslo INF1010 våre 2017 Torsdag 26. jauar Arv og subklasser del 1 Stei Gjessig Istitutt for iformatikk Uiversitetet i Oslo 1 Når du har lært om subklasser ka du programmere med: Første uke: Spesialiserig (og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO FASIT UNIVERSITETET I OSLO BOKMÅL Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i : Eksamensdag : INF1000 Grunnkurs i objektorientert programmering Fredag 7. januar Tid for eksamen :

Detaljer

INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF 1000 høsten 2011 Uke september INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus 1 INF1000 undervisningen Forelesningene: Første

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14.

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Gard Inge Rosvold Institutt for Informatikk, 14. Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Gard Inge Rosvold (gardir@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 14. januar 2016 Forkurs INF1010 - dag 2 Feilmeldinger 2 Forkurs INF1010

Detaljer

Eksamensrelevant repetisjonsstoff. Deklarasjoner og variabeltyper. Konstanter

Eksamensrelevant repetisjonsstoff. Deklarasjoner og variabeltyper. Konstanter Eksamensrelevant repetisjonsstoff Uke 13 Litt repetisjon 22 november 2005, Arild Waaler Inst. for informatikk, UiO datatyper og konvertering mellom datatyper returtyper til metoder løkkekonstruksjoner:

Detaljer

EKSAMEN I FAG TDT4100 Objekt-orientert programmering. Fredag 3. juni 2005 KL. 09.00 13.00

EKSAMEN I FAG TDT4100 Objekt-orientert programmering. Fredag 3. juni 2005 KL. 09.00 13.00 Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMEN I FAG

Detaljer

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java

Innhold uke 4. INF 1000 høsten 2011 Uke 4: 13. september. Deklarasjon av peker og opprettelse av arrayobjektet. Representasjon av array i Java INF høsten 2 Uke 4: 3. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Mål for uke 4: Innhold uke 4 Repetisjon m/ utvidelser:

Detaljer

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september

INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke september INF1000 undervisningen INF 1000 høsten 2011 Uke 2 30. september Grunnkurs i Objektorientert Programmering Institutt for Informatikk Universitetet i Oslo Siri Moe Jensen og Arne Maus Forelesningene: Første

Detaljer

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen

Forkurs INF1010. Dag 2. Andreas Færøvig Olsen Tuva Kristine Thoresen Forkurs INF1010 Dag 2 Andreas Færøvig Olsen (andrefol@ifi.uio.no) Tuva Kristine Thoresen (tuvakt@ifi.uio.no) Institutt for Informatikk, 7. januar 2014 Forkurs INF1010 - dag 2 Klasser og pekere Klasser

Detaljer

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java

Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende filer Konto.java, KredittKonto.java, SpareKonto.java 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Forklaring til programmet AbstraktKontoTest.java med tilhørende

Detaljer

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005

Programmering i C++ Løsningsforslag Eksamen høsten 2005 Programmering i C++ Eksamen høsten 2005 Simen Hagen Høgskolen i Oslo, Avdeling for Ingeniørutdanning 7. desember 2005 Generelt Denne eksamensoppgaven består av tre oppgaver, pluss en ekstraoppgave. Det

Detaljer

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen

INF1000 EKSTRATILBUD. Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen INF1000 EKSTRATILBUD Stoff fra uke 1-5 (6) 3. oktober 2012 Siri Moe Jensen PLAN FOR DAGEN gjennomgå stoff fra uke 1-5(6), men med en litt annen tilnærming kun gjennomgått stoff, men vekt på konsepter og

Detaljer

Hva er en metode. Hva skjer når vi kaller en metode

Hva er en metode. Hva skjer når vi kaller en metode Hva er en metode Uke 9 - Repetisjon av metoder, klasser og objekter Innkapsling: private og public Statisk programmering vs. programmering med objeker 18 okt. 2005, Arild Waaler Inst. for informatikk,

Detaljer

Læringsmål for forelesningen

Læringsmål for forelesningen Læringsmål for forelesningen Objektorientering Abstrakte klasser og grensesnitt, redefinering av metoder Java-programmering Arv og bruk av abstrakte klasser Eclipse Undersøke instanser i Eclipse 1 Dagens

Detaljer

< T extends Comparable<T> > Indre klasser mm. «Det du bør ha hørt om før oblig 4»

< T extends Comparable<T> > Indre klasser mm. «Det du bør ha hørt om før oblig 4» < T extends Comparable > Indre klasser mm. «Det du bør ha hørt om før oblig 4» Strukturen i oblig 3 null null null null Personbeholder pl null null Person p "Adnan" michael@ifi.uio.no INF1010 21. februar

Detaljer