Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Miljøutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Einar Jørstad Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.

2 SAKSLISTE: Saksnr 35/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / /5, 42/7 og 42/8 Lier - Årkvislaveien 74 - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom 37/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister 38/2016 Meldinger 26/2016 Trafikksikkerhetsplan , orientering 27/2016 Eikseterveien - statusrapport pr /2016 Protokoll fra møte i fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk 29/2016 Status hovedplan vann og avløp

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2014/1917 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 35/2016 Miljøutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Miljøutvalget Møtested Haugestad Dato: Tidspunkt: 18:00 19:50 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Jan O. Stolp Leder SP Karl Bellen Medlem H Olav Aasmundrud Medlem H Knut Olaf Haveråen Kals Varamedlem H Gina Elisabeth Ekeberg (H) Hedda Kyrkjerud Medlem A Øivind Hammer Medlem MDG Pål Birger Bendiksen Varamedlem A Runar Gravdal (AP) Ulf Amundsen Varamedlem FRP Per Guthorm Vemork (FRP) Maria K. Løkstad Grande Medlem V Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Marit H. Fjelltun jordbrukssjef Ingebjørg Tofte miljørådgiver Vidar Gustavsen VIVA-IKS Tore Johansen VIVA-IKS Nina Rukke planseksjon Terje Olav Ryd skogbrukssjef Anders Hilsen økonomirådgiver

5 Diverse tatt opp under møtet: Øivind Hammer (MDG) stilte spørsmål om han var inhabil i sak 29/2016. Utvalget vedtok enstemmig at han ikke var inhabil i saken. Melding nr. 23 ble behandlet før melding nr. 15. Janne Eide Utvalgssekretær

6 SAKSLISTE: Saksnr 27/2016 Godkjenning av protokoll fra møte / tertialrapport og finansrapporten / /1 Lier - Vestsideveien Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig 30/ /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord 31/ /32 Nordre Askvei 11 - Garasje - Behandling av klage 32/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune /2016 Navnsetting av vei fra Ringeriksveien ned til den gamle Lyngåsbanen (i dag RfD`s gjenvinningsstasjon). 34/2016 Meldinger 15/ Tertialrapport VIVA IKS 16/ /1 i Lier. Melding om resultat av klagesak oversendt Fylkesmannen. 17/2016 Styrket jordvern - omdisponering og nedbygging av dyrka og dyrkbar mark i nyere tid 18/2016 Utredning om frivillig vern av kommuneskog i tilknytning til Finnemarka naturreservat 19/2016 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder - melding 20/2016 Utredning av biogassanlegg i Lier - Drammensområdet - Status pr 20.mai /2016 Årsrapport energianlegg Høvik-/ Stoppenområdet /2016 Vedr. søknad om klimasatsmidler 23/2016 Sylling renseanlegg 24/2016 Melding - Rv 23 Dagslet - Linnes - Tiltak i anleggsperioden for å hindre trafikklekkasje 25/2016 Eiermelding Vestviken Interkommunale Vei-, Vann- og Avløpsselskap IKS

7 27/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Miljøutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Miljøutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 28/ tertialrapport og finansrapporten 2016 Miljøutvalgets vedtak: Saken tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Miljøutvalget vedtok enstemmig å ta saken til orientering. 29/ /1 Lier - Vestsideveien Søknad om fradeling og oppføring av ny enebolig Miljøutvalgets vedtak: Med hjemmel i jordlovens 1,9 og 12 innvilges omdisponering av ca. 1 daa grunnlendt innmarksbeite for oppføring av kårbolig, garasje samt gårdsplass på eiendommen gbnr. 84/1 i Lier. Det omdisponerte areal skal legges inntil Bråtåsvn. 15. Omdisponeringen begrunnes med behov for mer bolig i tilknytning til gårdsbruket. Det gis avslag på søknad om fradeling av areal på eiendommen. Vedtaket begrunnes med at en fradeling vil redusere ressursgrunnlaget på eiendommen for framtidige generasjoner. Miljøutvalgets behandling: Øivind Hammer (MDG) fremmet fagutvalgets vedtak med følgende endring: «dyrkbar jord» erstattes med «grunnlendt innmarksbeite». Forslaget ble enstemmig vedtatt.

8 30/ /12 Lier - Vestsideveien Klage på avslag om omdisponering til ridebane på fulldyrka jord Miljøutvalgets vedtak: Klagen tas ikke til følge. Rådmannens vedtak datert 2. februar 2016 opprettholdes: «Med hjemmel i jordloven 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av 2,2 dekar fulldyrka jord til ridebane og ridespor. Avslaget begrunnes med behovet for ridebanen og ridesporet ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert. Ridebanen og sporet er anlagt på fulldyrka jord av svært god jordkvalitet. Tiltakene er i strid med gjeldende retningslinjer for hestehold i Lier.» Saken sendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt 31/ /32 Nordre Askvei 11 - Garasje - Behandling av klage Miljøutvalgets vedtak: Klagen tas ikke til følge og beslutning i administrativt vedtak av opprettholdes. Med hjemmel i jordlovens 1 og 9, gis det avslag på omdisponering av ca 50 m 2 dyrket mark til etablering av en garasje på dyrket mark på eiendommen gbnr.60/32 i Lier Avslaget begrunnes med jordvernhensyn. En lokalisering av garasje slik omsøkt vil endre kulturlandskapet, bygge ned matjord, sette inneklemt areal ut av produksjon og «stikke hull» på et område som ikke er bebygd fra før. Saken oversendes til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Miljøutvalgets behandling: Fagutvalgets vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

9 32/2016 Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune 2016 Miljøutvalgets vedtak: Saken sendes tilbake til Viva IKS med følgende begrunnelse/kommentarer: Ved saksbehandling fremover ønsker vi en oversikt over tiltak gjennomført i perioden samt en begrunnelse for hvorfor tiltak ikke er ferdigstilt, tidspunkt for estimert ferdigstillelse Historiske data (som prioritetsnummer forrige år, når tiltaket kom inn på listen etc.) påføres i tabellen Hvorfor endres prioriteringslisten før tiltaket er ferdigstilt? Vi kan ikke finne tiltakslisten som gir en oversikt over prioritering av enkle trafikksikkerhetstiltak i 2015 (punkt B). Denne må fremkomme i vedlegget til saken Miljøutvalget ser med bekymring på manglende gjennomføring av disse trafikksikkerhetstiltakene. Vi ber også om en redegjørelse på hvordan dette videre arbeidet følges opp iht. tidligere vedtatt plan. Dette arbeidet bør også samordnes bedre med administrasjonen i kommunen. Miljøutvalgets behandling: Et omforent utvalg vedtok å sende saken tilbake til administrasjonen med begrunnelse gitt i vedtak i sak 44/ /2016 Navnsetting av vei fra Ringeriksveien ned til den gamle Lyngåsbanen (i dag RfD`s gjenvinningsstasjon). Miljøutvalgets vedtak: Veien fra Ringeriksveien og ned til RfD, Franzefoss, GLG etc gis navnet Lyngåsgata. Miljøutvalgets behandling: Olav Aasmundrud (H) fremmet følgende forslag: «Lyngåsgata.» Maria K. Løkstad Grande (V) fremmet slikt forslag: «Lyngåsveien.» Olav Aasmundrud sitt forslag ble vedtatt med 8 stemmer (3H, 3AP, 1SP, 1FRP) mot 1 stemme (1V) avgitt for Maria K. Løkstad Grande sitt forslag.

10 34/2016 Meldinger 15/ Tertialrapport VIVA IKS Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 15: 1. Tertialrapport VIVA IKS Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 16/ /1 i Lier. Melding om resultat av klagesak oversendt Fylkesmannen. Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 16: 142/1 i Lier. Melding om resultat av klagesak oversendt Fylkesmannen, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 17/2016 Styrket jordvern - omdisponering og nedbygging av dyrka og dyrkbar mark i nyere tid Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 17: Styrket jordvern - omdisponering og nedbygging av dyrka og dyrkbar mark i nyere tid, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 18/2016 Utredning om frivillig vern av kommuneskog i tilknytning til Finnemarka naturreservat Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 18: Utredning om frivillig vern av kommuneskog i tilknytning til Finnemarka naturreservat, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 19/2016 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder - melding Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 19: Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder melding, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 20/2016 Utredning av biogassanlegg i Lier - Drammensområdet - Status pr 20.mai 2016 Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 20: Utredning av biogassanlegg i Lier - Drammensområdet - Status pr 20.mai 2016, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen tas til orientering.

11 21/2016 Årsrapport energianlegg Høvik-/ Stoppenområdet 2015 Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 21: Årsrapport energianlegg Høvik-/ Stoppenområdet 2015, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 22/2016 Vedr. søknad om klimasatsmidler Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 22: Vedr. søknad om støtte til klimasatsing klimasatsmidler, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 23/2016 Sylling renseanlegg Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 23: Sylling renseanlegg, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen tas til orientering. 24/2016 Melding - Rv 23 Dagslet - Linnes - Tiltak i anleggsperioden for å hindre trafikklekkasje Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 24: Melding - Rv 23 Dagslet - Linnes - Tiltak i anleggsperioden for å hindre trafikklekkasje, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen tas til orientering. 25/2016 Eiermelding Vestviken Interkommunale Vei-, Vann- og Avløpsselskap IKS Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 25: Eiermelding Vestviken Interkommunale Vei-, Vann- og Avløpsselskap IKS, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering.

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1923 Arkiv: 42/5 Saksbehandler: Rebecca Ehrlenbruch Martinsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/2016 Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisk /2016 Miljøutvalget /5, 42/7 og 42/8 Lier - Årkvislaveien 74 - Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 gis det konsesjon til Erik Jølberg på landbrukseiendommen med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier kommune. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Fagutvalg for landbruk, vilt og innlandsfisks behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9 gis det konsesjon til Erik Jølberg på landbrukseiendommen med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier kommune. Omsøkt erverv er i tråd med konsesjonslovens bestemmelser som gjelder særlige forhold for landbrukseiendommer. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Erik Jølberg søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen «Søndre Aarkvisla» og «Stoppenplassen/Hestebråten» med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier. Eiendommen er på totalt 230 dekar hvor arealet fordeler seg slikt; 22 dekar fulldyrka jord, 28 dekar innmarksbeite, 169 dekar produktiv skog, 1 dekar jorddekt fastmark og resten er annet areal. Gården er bebygget

13 med våningshus, verkstedbygning, redskapshus, driftsbygning, saghus, garasje og stabbur. Store deler av bygningsmassen er i søknaden oppgitt til å være i svært dårlig teknisk tilstand. Kjøpesummen er satt til kr ,-. Erververs formål med ervervet er å drive eiendommen videre som i dag som et småbruk med gårdsverksted. I tillegg ønsker han å legge til rette for familieaktiviteter og hjelp i forbindelse med etablering av Haugstua med mulige tilhørende aktiviteter. Erverv har opplyst at han ikke tenkt å bosette seg på eiendommen på nåværende tidspunkt. Han vil leie ut eiendommen til dagens hjemmelshaver av eiendommen for en 5 års periode med mulighet til forlengelse. Det er ikke boplikt på landbrukseiendommen, da eiendommen ikke oppfyller arealkravene jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Av samme grunn skal det ved avgjørelse av konsesjonssøknaden ikke foretas priskontroll selv om eiendommen regnes som en landbrukseiendom. Omsøkt erverv vurderes å være innenfor konsesjonslovens bestemmelser. Konsesjon som omsøkt vurderes til ikke å ha noen betydning, verken negativt eller positivt, for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Rådmannen anbefaler at konsesjon innvilges. Vedlegg: Vedlegg 1 Konsesjonssøknad Vedlegg 2 Privat rettslig avtale mellom nåværende eier om å ivareta bo og driveplikt Vedlegg 3 Gårdskart, 3 stk. Vedlegg 4 Salgsoppgave unntatt fra offentlighet i hht Utredning: 1. Bakgrunn 1.1. Konsesjonssøknaden Erik Jølberg søker om konsesjon på erverv av landbrukseiendommen «Søndre Aarkvisla» og «Stoppenplassen/Hestebråten» med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier (vedlegg 1). Han er i dag bosatt på Briskeveien 6, 3408 Tranby. Overdrager er Roger Gjøslien. Kjøpesummen for eiendommen kr ,-. Eiendommen brukes i dag til småbruksdrift med gårdsverksted. I søknaden står det at formålet med ervervet er å drive eiendommen som i dag med tilrettelegging for familieaktiviteter og hjelp i forbindelse med etablering av Haugstua med mulige tilhørende aktiviteter. Erverver har oppgitt at han ikke har planer om å bosette seg på eiendommen på nåværende tidspunkt. Gjennom avtalen med tittel «avtale om å ivareta bo- og driveplikt for Årkvislaveien 74 for Erik Jølberg» leier erverver omsøkt eiendom til overdrageren (vedlegg 2). Avtalen har en varighet på 5 år med mulighet til forlengelse Om landbrukseiendommen Landbrukseiendommen med gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 har sin beliggenhet ved Årkvisla og tunet nås via Årkvislaveien. Eiendommen har et totalareal på 230 dekar som fordeler seg på 5 forskjellige teiger. I følge jordregisteret, som ble sist oppdatert april 2016, fordeler arealet seg slik; 22 dekar fulldyrka jord, 28 dekar innmarksbeite, 169 dekar produktiv skog, 1 dekar jorddekt fastmark og resten er annet areal (bygninger, vei osv.) (vedlegg 3).

14 Eiendommen regnes som en landbrukseiendom da den ligger i LNFR område i kommuneplanen og innehar både innmark- og utmarksarealer av en viss størrelse som kan nyttes til landbruksformål. Arealene I følge kartdatabasen «Kilden» fra NIBIO har den fulldyrka jorda svært god jordkvalitet, mens innmarksbeitene er av god jordkvalitet. Deler av eiendommen har middels og stor risiko for erosjon, og dette gjelder hovedsakelig jordbruksarealene. Data fra sist søknadsomgang i produksjonstilskudd i jordbruket viser at all fulldyrka jord ble leid bort til en annen gårdbruker i Lier i vekstsesongen Skogen fordeler seg på 119 dekar med høy bonitet, 36 dekar med middels bonitet og 14 dekar med lav bonitet. Terrenget er noe variert. Totalt på eiendommen var det i 2008 ca m 3 (tilsvarer 11 m 3 /daa), men en del av dette er nok vanskelig tilgjengelig og i tillegg står en del av dette innimellom festetomtene som finnes på eiendommen. Det er en del bestand som er klassifisert som lauvbestand og disse er sannsynligvis ikke skjøttet på en slik måte at det finnes kvalitetsvirke der. Dette er tolket ut ifra flybilder og beskrivelsen i skogbruksplanen. Fra skogfondbasen kan rådmannen se at det er foretatt noe hogst på eiendommen, senest i 2008 med en avvirkning på 106 m 3. Det er ikke registrert utførelse av planting eller annen aktivitet i skogen. Eiendommen har ikke stort nok grunnlag for å drive skogsdrift i en større skala og effektivitet i skogsdrifta vil begrense seg som følge av festetomtene som er etablert. Bygningsmassen Gården har en varierende bygningsmasse som består av våningshus, verkstedbygning, redskapshus, driftsbygning, saghus, garasje og stabbur. Saghuset er tilrettelagt for sagbruk, men ikke i drift per i dag. Med unntak av garasjen og stabburet, er bygningsmassen oppgitt til å være i svært dårlig teknisk tilstand. For ytterligere beskrivelse av bygningene henvises til det til salgsoppgaven (vedlegg 4). Andre rettigheter Den nordre delen av eiendommen inngår i område som beites av sau og storfe (Finnemarkabeitelag). Rådmannen kjenner ikke til om det eksisterer jakt- eller fiskerettigheter til eiendommen. 2. Regelverk 2.1. Konsesjonsloven Myndigheten til å avgjøre konsesjonssøknader er delegert til kommunen etter 1 i vedtak om overføring av myndighet til kommunen, Fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven. I henhold til konsesjonsloven 4 må det søkes konsesjon på bebygd eiendom når eiendommen har et totalareal på over 100 dekar og/eller består av mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Omsøkt eiendom er bebygd og har et totalareal på 230 dekar, noe som tilsier at erverv av denne eiendommen er konsesjonspliktig. Eiendommen består av 50 dekar jordbruksareal (22 dekar fulldyrka jord og 28 dekar innmarksbeite) og 169 dekar produktiv skog, samt innehar våningshus og driftsbygninger. Rådmannen mener at eiendommen har et ressursgrunnlag som gjør at den kan nyttes til landbruksformål. Ved avgjørelse av konsesjonssøknaden skal det derfor også legges vekt på vurderingspunktene i konsesjonslovens 9, med unntak av priskontroll.

15 Hvorfor det ikke skal utøves priskontroll i denne saken bygger på rundskriv M-1/2010 fra Landbruks- og Matdepartementet (LMD) som sier følgende; «Retningslinjene for vurdering av priser på landbrukseiendommer ved konsesjon gjelder "erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål", jf. 9 i konsesjonsloven. For at retningslinjene skal komme til anvendelse, legger departementet til at bebygde eiendommer må oppfylle arealgrensene i konsesjonsloven 5 annet ledd. Det skal ikke lenger foretas en helhetsvurdering av om eiendommen kan gi grunnlag for drift og utnytting av næringsmessig karakter.». Arealgrensene i konsesjonsloven 5 annet ledd er; mer enn 25 dekar fulldyrka jord og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Omsøkt eiendom har 22 dekar fulldyrka jord, 0 dekar overflate dyrka jord og 169 dekar produktiv skog. Rådmannen trekker derfor den slutning at det ikke skal utøves priskontroll ved dette ervervet. 1. Lovens formål «Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen.» 9. Særlige forhold for landbrukseiendommer «Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie1 i eiendommen, eller antallet sameiere økes.» 11. Vilkår for konsesjon «Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.» 2.2. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 «legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.». Det refereres til Naturmangfoldlovens bestemmelser i 8 til 12 nedenfor.

16 8. Kunnskapsgrunnlaget «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» 9. Føre-var-prinsippet. «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.» 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» 3. Vurdering 3.1. Etter konsesjonsloven Pris Som omtalt under punkt 2.1. skal det ved avgjørelse av dette erverv ikke foretas priskontroll fordi omsøkt eiendom ikke oppfyller arealkravene i konsesjonsloven 5 annet ledd, jf. rundskriv M-1/2010 fra LMD Hensyn til bosetting Boplikt på landbrukseiendommer inntreffer for nære slektninger som skal erverve bebygd eiendom som består av mer enn 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog, jf. konsesjonsloven 5 annet ledd. Det er naturlig å sette samme krav om boplikt for utenforstående som kjøper en landbrukseiendom som for slekt som overtar en eiendom. Omsøkt eiendom, som er bebygd med våningshus, har under 25 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord, samt under 500 dekar produktiv skog. Det er derfor ikke boplikt på eiendommen etter konsesjonsloven 5 annet ledd. Rådmannen finner det derfor lite aktuelt å sette vilkår om boplikt, enten personlig eller upersonlig, i denne saken. I dokumentene som fulgte konsesjonssøknaden går det frem at eiendommen skal leies ut til nåværende eier. Av dette trekker rådmannen den konklusjon at eiendommen vil bli bebodd i den tiden leieavtalen mellom partene gjelder.

17 Driftsmessig god løsning Jordloven krever at jordbruksareal skal drives. Driveplikten oppfylles ved at eier driver jordbruksarealet selv eller at det leies ut. Ved utleie av jord, krever jordloven skriftlige leiekontrakter som skal være på 10 år av gangen. Kommunen kontrollerer ikke at alle eierne har leiekontrakter, men det er viktig ved overdragelse at ny eier får dette i orden fra begynnelsen av. Kommunen kan være lempelig med en kortere leieavtale enn 10 år. Dette må omsøkes og søker må begrunne hvorfor jordleieavtalen ønskes kortere enn 10 år. Skriftlig jordleieavtale skal sendes inn til kommunens landbruksforvaltning for godkjenning. Erverver har i søknaden opplyst at han vil drive eiendommen som i dag, i tillegg til tilrettelegging for familieaktiviteter og hjelp i forbindelse med etablering av Haug-stua med mulige tilhørende aktiviteter. Videre vil han leie ut eiendommen til dagens hjemmelshaver av eiendommen for en 5 års periode med mulighet til forlengelse. Rådmannen mener omsøkt erverv gir en driftsmessig god løsning Skikket til å drive eiendommen I søknaden er det ikke oppgitt om erverver har teoretisk eller praktisk erfaring innen landbruket. I rundskrivet M-2/2009 om Konsesjon og boplikt står det; det kreves ingen formell landbruksfaglig utdanning. Rådmannen anser at erverver er skikket til å drive landbrukseiendommen Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap Med en helhetlig ressursforvaltning innebærer dette blant annet at en i størst mulig grad ivaretar fremtidige generasjoners behov. Det betyr at ressurser skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtiden kan legge grunnlag for landbruksdrift og bosetting. Et av de viktigste nasjonale hensynene som faller under denne vurderingen er vernet om dyrka og dyrkbar mark for å kunne opprettholde og øke landets matproduksjon. Erververs planer er å videreføre dagens driftsform av eiendommen med utgangspunkt i gårdens egne ressurser. Rådmannen ser positivt på søkernes planer som vurderes til å være i tråd med LNF formålet. Omsøkt erverv gir etter rådmannens vurdering en helhetlig god ressursforvaltning. Med kulturlandskapet menes landskapsbildet, mangfoldet i naturen og kulturhistoriske verdier. Hensynet til kulturlandskapet er dessuten knyttet til produksjon av miljøgoder som turveier og natur- og kulturopplevelser for allmennheten. Det samme gjelder muligheten for jakt, fiske, rekreasjon og turisme. Kulturlandskapet er et samfunnsgode som landbruket har et særlig ansvar for å ivareta, men det må tas hensyn til at kulturlandskapet endres over tid i takt med utviklingen i landbruket. Rådmannen kan ikke se at omsøkt erverv vil få noen negative konsekvenser for kulturlandskapet Etter naturmangfoldloven 8. om kunnskapsgrunnlaget Etter naturmangfoldloven har kommunen plikt til å sikre at man har tilstrekkelig vitenskapelig kunnskap om virkninger tiltaket vil ha for naturmiljøet. Hensikten er å unngå mulig skade på naturmiljøet. Søk i kunnskapsdatabasen Kilden til Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO), Artskart 1.6, og Miljødirektoratets naturbase gav ingen funn av spesielle forekomster av naturverdier eller registrerte arter i naturbasen, artsdatabanken eller i MiS basen (Miljøregistreringer i skog) på eiendommen.

18 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning. Omsøkt erverv medfører ingen nye forutsetninger for landbruksdriften av eiendommen. Rådmannen mener vurderingen etter 10 som uaktuell i denne saken. 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Så lenge ervervet ikke kommer i konflikt med registrerte naturtyper, arter eller nøkkelbiotoper, vurderes 11 som uaktuell for omsøkt tiltak. 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Konsesjon som omsøkt anses som forsvarlig i en slik grad at søknaden ikke bør avlås. Etter rådmannens vurdering kommer ikke omsøkt erverv i konflikt med registrerte arter eller naturforekomster. Konsesjon som omsøkt på gbnr. 42/5, 42/7 og 42/8 i Lier vurderes til ikke å ha noen betydning, verken negativt eller positivt, for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. 4. Konklusjon Rådmannen har etter en helhetsvurdering kommet frem til at ervervet er innenfor konsesjonslovens bestemmelser og vurderes til ikke å ha noen betydning for forvaltningsmålene i naturmangfoldloven. Rådmannen anbefaler at konsesjon innvilges.

19 Statens landbruksforvaltning Før søknaden fylles ut, bør det undersøkes om ervervet er konsesjonsfritt, jf. rettledningen på side 3 og 4. Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom i henhold til konsesjonsloven av 28. november 2003 nr. 98 Dette skjemaet er påbudt brukt ved søknader om konsesjon Til ordføreren i (den kommuneder eiendommenligger) Søknad om konsesjon skal sendes til ordføreren innen fire uker etter at avtalen er inngått eller erververen fikk rådighet over eiendommen. Det bes redegjort på side 3 for forhold av betydning som ikke fremgår av svarene på de spørsmål skjemaet inneholder. Skjøte, kjøpekontrakt, leiekontrakt eller annen avtale samt takst skal vedlegges i original eller bekreftet avskrift i den utstrekning slike dokumenter foreligger. Gjelder ervervet landbrukseiendom, skal skogbruksplan vedlegges såfremt slik plan foreligger. Søkerens navn (slektsnavn, for- og mellomnavn) 1 Erik Jølberg Adresse 2 Briskeveien 6, 3408 Tranby Telefonnr. (8 siffer) E-postadresse ej@tess.no Overdragerens navn 4 Roger Gjøslien Adresse 5 Årkvislaveien 74, 3402 Lier Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Fødselsnr. (11 siffer) Organisasjonsnr. (9 siffer) Eiendommen(e)s eller rettigheten(e)s betegnelse (navn, gnr., bnr., festenr. e.l.) 6 Gnr 42 bnr. 5, Gnr. 42 bnr. 7, Gnr. 42 bnr. 8, 7 Kjøpesum/ leiesum pr. år (ved arv eller gave oppgi antatt verdi) Kår av 5-årlig verdi ,- Kjøpesum for løsøre Kommune Fylke 8 Lier Buskerud Arealets størrelse Arealets fordeling på dyrket jord, produktiv skog og annet areal kvm. 168 da. skog, 19. da. dyrket mark 31 da. innmarksbeite, rest: annet Hvis skogbruksplan foreligger, oppgi fordeling på hogstklasse I-V, bonitet og balansekvantum for produktiv skog ,2 da høg bonitet, 35,5 da. middels bonitet, 13,6 lav bonitet Beskrivelse av nåværende bebyggelse på eiendommen (bolighus, hytte, driftsbygning, forretningsgård, industri o.i.) Bygning (type) se salgsoppgave/takst Bygning (type) Bolighus Driftsbygninger Grunnflate i m Byggeår Grunnflate i m 105 Antall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) ByggeårAntall etasjer Teknisk tilstand (god, middels eller dårlig) Svært dårlig _ Bygning ignrlbnr Byggeår Rehabilitert, 1 Verkstedsbygning Redskapshus,.. i42:5. _ Drifisbygning 142' Saghus Garasje 42 r Stabbur i,* verdilos ny=10 ** unyttig---10 full=10, Areal (BTA) Teknisk nyverchr Teknisk tilstand* W _ ! ; 3 Drifts- Nedskr. gj, verdi relevanse 50 kr ' 50 kr kr ' 50 kr kr 0 0 kr 0 Total verdi kr i Med sikte på å redusere næringslivets oppgaveplikter, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet også av andre offentlige organer som har hjemmel til å innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fås ved henvendelse til Oppgaveregisteret på telefon SLF-359 B Elektronisk utgave av Stirtens landbrubforvaltning ~~~~m~tfy

20 Rettigheter som ligger til eiendommen eller som er avtalt i forbindelse med overdragelsen 12 Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år annen fast eiendom i kommunen? 13 Ja I tilfelle hvilke: Nei Eier eller leier søkeren, hans ektefelle eller barn under 18 år fast eiendom i andre kommuner? 14 Ja I tilfelle hvilke: 15 Nei Beskriv hvordan eiendommen brukes i dag jelder ervervet landbrukseiendom, beskriv eiendommens drift) 1 41,,J - r u L17, 16 Erververens planer for bruk av eiendommen kk'talti. 1/7, _ Spesielt for jord- og skogbrukseiendommer (landbrukseiendommer) 17 Ved erverv av tilleggsjord oppgi gnr. og bnr. på søkerens tidligere eiendom 18 Søkerens kvalifikasjoner (teoretisk og/eller praktisk erfaring fra jord- og skogbruk) Vil søkeren forplikte seg til å bosette seg på eiendommen innen 1 - ett - år og deretter selv bebo eiendommen 19 i minst 5 - fem - år i sammenheng? Ja Nei Jeg søker konsesjon fordi jeg ikke skal bosette meg på eiendommen, jf konsesjonsloven 5 annet ledd Har overdrageren annen fast eiendom i kommunen som ikke omfattes av overdragelsen? 20 Ja I tilfelle hvilke: Nei Er det flere søkere, bes opplyst om søkerne er gifte eller samboere Dato (/ 7." / Overdragerens underskrift Dato Søkerens undewls_ntt Underretning om avgjørelsen bes sendt: / Bilagsfortegnelse: Skjemaet er tilgjengelig på internett: under «Skjema» og htt ://blanketter.dss.de.no Spørsmål om utfylling kan rettes til kommunen. SLF-359 B 2-2 r

21 Eventuelle tilleggsopplysninger: Salgsoppgave med takstrapport følger vedlagt. RETTLEDNING Generelt om konsesjonsloven Konses'onsloven av 28. november 2003 bestemmer at alle erverv av fast eiendom og stiftelse av bruksrett for lengre tid enn 10 år, er undergitt konsesjonsplikt med mindre det er gjort unntak i loven eller forskrifter fastsatt i medhold av loven. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom. Et erverv er et fellesord for alle måter man kan få en eiendom på; kjøp, arv, gave osv. Konsesjon er en tillatelse fra staten. Den som blir ny eier av eiendommen er erverver. Overdrager er forrige eier. Et konsesjonspliktig erverv kan ikke tinglyses med mindre konsesjon er gitt. Er du usikker på om ervervet utløser konsesjonsplikt eller har du spørsmål om konsesjonsbehandlingen, kan du henvende deg til kommunen der eiendommen ligger. Overdragelser som ikke trenger konsesjon Det følger av konsesjonsloven 4 og 5 og forskrift om konsesjonsfrihet mv. (fastsatt 8. desember 2003) hvilke erverv som er unntatt fra konsesjonsplikten. Hovedregelen er at du kan erverve bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar og heller ikke har mer enn 25 dekar fulldyrket/overflatedyrket jord uten å søke konsesjon. Det samme gjelder tomter til bolig- og fritidsformål, og annet ubebygd areal som er utlagt til annet enn landbruks-, natur- og friluftsområde samt reindrift. Erverv fra nær familie og erververe med odelsrett er også unntatt fra konsesjonsplikt. Konsesjonsfriheten som følger av reglene i 4 første ledd nr. 1-4 og 5 første ledd nr. 1 og 2 skal godtgjøres ved skjema for egenerklæring SLF-360. Skjemaet er tilgjengelig på under "Skjema". Egenerklæringen skal følge hjemmelsdokumentet (festekontrakt, skjøte eller lignende) når dette sendes til tinglysning. Tinglysningsmyndighetene sender erklæringen videre til kommunen, som fører kontroll med konsesjonsloven blir fulgt. Konsesjonsfriheten på grunn av ekteskap, slektskap og/eller odelsrett ved erverv av landbrukseiendom over en viss størrelse er betinget av at du bosetter deg på eiendommen innen ett år og bor der i fem år. Dette gjelder eiendommer som har mer enn 25 daa fulldyrket/overflatedyrket areal eller mer enn 500 daa produktiv skog og som har bebyggelse som er eller har vært i bruk som helårsbolig, eller har bebyggelse som er tillatt oppført som helårsbolig, eller har bebyggelse under oppføring hvor tillatelse til oppføring av helårsbolig er gitt. Hvis du ikke skal bosette deg innen fristen på ett år, må du søke konsesjon. Du må da krysse av i felt 19 for å gjøre konsesjonsmyndighetene oppmerksom på at dette er grunnen til at du søker konsesjon. Kort om saksgangen Kommunen har avgjørelsesmyndighet i alle konsesjonssaker. Fylkesmannen/fylkeslandbruksstyret er klageinstans. Bestemmelser om overføring av myndighet fastsatt 8. desember 2003, er tilgjengelig på og Før søknaden tas opp til behandling, skal det betales behandlingsgebyr. Gebyret blir krevd inn av kommunen. Du skal ikke betale gebyr hvis du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen.

22 C. Nærmere om utfylling av søknad om konsesjon Det er viktig at opplysningene i søknaden gis så fullstendig som mulig. Dette kan bl.a. bidra til å redusere saksbehandlingstiden og sikre at saken behandles på riktig faktisk grunnlag. Feltene 1-5 Både overdrager og du som søker konsesjon må oppgi navn og adresse, fødselsdato eller organisasjonsnummer. Juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) tildeles et organisasjonsnummer. Organisasjonsnummeret fås oppgitt ved henvendelse til Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene). Vennligst oppgi telefonnummer og eventuell e-postadresse. Feltene 6-11 Omfatter overdragelsen flere gårds- og bruksnummer, må alle oppgis i felt 6. Gjelder søknaden konsesjon på feste, skal festenummeret oppgis dersom slikt foreligger. Gjelder søknaden konsesjon på stiftelse eller overdragelse av andre rettigheter over fast eiendom som medfører konsesjonsplikt etter 3 i konsesjonsloven, skal rettigheten beskrives (for eksempel grusrettighet, utbyggingskontrakt 0.1.). I felt 7 gis opplysning om kjøpesummen for eiendommen. Gjelder søknaden konsesjon på leie av eiendommen, skal leiesummen per år oppgis. Dersom erververen har overtatt eiendom men ved arv eller gave, skal antatt verdi fylles inn i feltet for dette. Hefter det kårytelser på eiendommen, skal verdien av disse oppgis. Som eksempel på kårytelser kan nevnes borett og naturalier (melk, poteter, ved, snørydding). Kårforpliktelser som ikke er bundet til hvert år, skal oppgis som 5-årig verdi. Ytterligere opplysninger om omfattende kårytelser som borett og lignende, bl.a. om påregnelig varighet, forutsettes å gå frem av kjøpekontrakt eller fremkomme i saksutredningen under behandlingen av konsesjonssøknaden. Dersom løsøre følger med i overdragelsen, skal verdien oppgis i feltet for dette. Du trenger ikke fylle ut felt 7 dersom du har overtatt konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. I felt 8 oppgis hvilken kommune og fylke eiendommen ligger i. I felt 9 skal opplysninger om eiendommen(e)s totalareal fylles ut. Gjelder ervervet flere gårds- og bruksnummer, skal alle regnes med. I tillegg skal det opplyses om hvordan eiendommens areal fordeler seg på ulike arealkategorier. I feltet for dyrket jord føres opp fulldyrket jord og overflatedyrket jord / gjødslet beite. I feltet for produktiv skog føres skog med produksjonsevne på minst 100 liter (0,1 kubikkmeter) per dekar per år. Som annet areal regnes myr, grunnlendt mark, uproduktiv mark, fjell i dagen o.l. Foreligger det skogbruksplan for eiendommen bes oppgitt fordeling på hogstklasse I-V og bonitet, og balansekvantumet for den produktive skogen. I felt 11 oppgis hvilke bygninger som i dag er oppført på eiendommen (f.eks bolighus, kårbolig, hytte, driftsbygning, forretningsbygg, industribygg, seter o.i.) I tillegg skal grunnflaten for den enkelte bygning oppgis i kvadratmeter og antall etasjer. Hvis opplysninger om bygningens tekniske tilstand (f.eks. god, middels eller dårlig) og byggeår foreligger, (f.eks. fra takst over eiendommen) oppgis dette. Feltene Følger andre rettigheter med i overdragelsen, skal disse oppgis i felt 12. Eksempler på slike rettigheter er beiterett (f.eks. i utmark), strandrett, jakt- og fiskerett, hugstrett, allmenningsrett, slåtterett o.l. Dersom du, din ektefelle eller barn under 18 år eier eller leier andre eiendommer i kommunen eller i andre kommuner, skal gårds- og bruksnummer på disse oppgis i henholdsvis felt 13 og 14. I felt 15 skal det gis en beskrivelse av hvordan eiendommen blir brukt i dag. For landbrukseiendommer skal det fremgå om eiendommen drives med husdyrhold, planteproduksjon e.l. I felt 16 skal erververen opplyse hva eiendommen skal brukes til. Eksempel på slik bruk kan være erverv til fritidsformål, landbruksformål eller industri. Feltene Skal eiendommen du søker konsesjon på nyttes som tilleggsjord til eiendom du eier fra før, må du oppgi gårds- og bruksnummer på denne eiendommen. I felt 18 skal du opplyse om hvilken teoretisk utdannelse og praktisk erfaring innen jordog skogbruk du har. Det trenger ikke å fylle ut felt 18 hvis du har overtatt eiendommen konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen. I felt 19 må du krysse av for om du vil forplikte deg til å bosette deg på eiendommen innen ett år og selv bo der i minst fem år i sammenheng. Er ervervet i utgangspunket konsesjonsfritt på grunn av ekteskap, slektskap eller odelsrett, og du søker konsesjon fordi du ikke skal bosette deg på eiendommen, jf punkt A, må du krysse av for dette alternativet i felt 19. Du kan gi nærmere opplysninger om bakgrunnen for hvorfor du ikke skal bosette deg på eiendommen på side 3, under "Eventuelle tilleggsopplysninger", eller vedlegge eget brev. Gjelder søknaden en jord- og skogbrukseiendom, skal det i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden vurderes om det er nødvendig med delingssamtykke etter 12 i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova). I felt 20 må det derfor opplyses om overdrageren eier annen fast eiendom i kommunen enn den som nå overdras. Er det flere som søker konsesjon på samme landbrukseiendom, må det opplyses i felt 21 om søkerne er gift, samboere eller partnere. Felt 22 Både du som erverver og overdrageren må undertegne konsesjonssøknaden. For umyndige - personer under 18 år eller umyndiggjorte må vergen undertegne. Advokater kan undertegne på vegne av partene dersom fullmakt foreligger.

23 Avtale om å ivareta Bo- og Driveplikt for Arkvislaveien 74 for Erik Jølberg. AVTALENS PARTER Eier: Erik Jølberg (heretter kalt utleier) Adresse: Briskeveien 6, 3408 Tranby Telefon: / Leietaker: Roger Gjøslien (heretter kalt leietaker og driver) Leieobjektets adresse: Årkvislaveien 74, 3402 Lier Kommune: Lier Kommunenr: 0626 Gårdsnummer: 42 Bruksnummer: 5, 7 og 8 LEIEOBJEKTETS BOAREAL Samlet brutto areal 143 m2. INNREDNING OG BRUK AV BYGNINGER Innredning (innbo) i hovedbolig er tilhørende leietaker. Fastmonterte gjenstander tilhører bygning og skal ikke fjernes ved evt. frafiytting. Hovedbolig skal kun benyttes som privatbolig. Leietaker har ansvaret for alt innvendig vedlikehold og tilhørende kostnader. Arbeider av bygningsmessig art som utføres i leieperioden, skal godkjennes av utleieren før arbeidene igangsettes. Utleier vil kunne delta i finansieringen av bygningsmessige tilpasninger, men dette vil utleier vurdere i lys av behov, kostnader og gjenstående leieperiode. Gjestehus klargjøres for gjester i sommerhalvåret. Gammelt inventar oppbevart i sidebygning (bl.a. to "originale" sofaer) må ikke fjernes eller selges. EIENDOMMEN TOTALT 230 DEKAR Eiendommen/utearealene i sin helhet skal fremstå ryddet og fri for avfall. Myraløkka klargjøres for familiesammenkomst m/fotballbane etc. sommeren Roger Gjøslien skal på en positiv måte tilrettelegge for og samarbeide med de som vedlikeholder og utvikler Haugstua og tilhørende arealer. Husdyrhold skal ikke forekomme med mindre utleier har godkjent dette på forhånd. LEIEN Leien fastsettes til kr pr. måned. Leien reguleres hvert år med den prosentvise endringen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks. Indeks pr. juni 2016 legges til grunn ved neste gangs regulering sommeren Utleier skal gi leietaker skriftlig varsel om endringen. Utleier tegner brannforsikring for bygg. Utleier tegner videre forsikring mot huseieransvar. All annen forsikring må leietakeren eventuelt sørge for selv med mindre annet ikke blir avtalt. Husleien for bolig/eiendom begynner å løpe etter signehng av avtale. Eventuelle inntekter fra bortleie av landbruks- eller andre arealer og eventuell avvirking av skog skal deles likt mellom partene med mindre utleier selv ønsker å foreta skogsavvirking.

24 FASTE UTGIFTER Leietakeren dekker utgiftene til lys, varme, vann (drift og vedlikehold av borebrønn), løpende kloakk- og renovasjonsavgifter, søppeltømming, snømåking, vedlikehold av privat vei og alt forfallende vedlikehold. FRAMLEIE Leietakeren har ingen rett til å framleie lokalene eller eiendom uten utleiers skriftlige samtykke. LEIE- OG OPPSIGELSESTID Denne avtalen løper fast i 5 - fem - år fra avtaleinngåelse. Etter dette fomyes avtalen med 1 - ett - år om gangen dersom den ikke sies opp innen 3 tre - måneder før utløp. OVERLEVERING AV EIENDOMMEN VED LEIETIDENS UTLØP Ved leietidens utløp leveres eiendommen i ren- og ryddiggjort stand. Leietaker har ikke ansvar for forringelse som følger av elde og alminnelig slitasje. PROSESSUELLE BESTEMMELSER - FORHOLDET TIL HUSLEIELOVEN Partene vedtar eiendommens vemeting i alle tvister som gjelder leieforholdet. Blir leien eller avtalte tilleggsytelser ikke betalt innen 14 dager etter skriftlig påkrav har funnet sted på eller etter forfallsdag, kan leietaker kastes ut uten søksmål etter tvangsfullbyrdelsesloven. Denne bestemmelsen kommer også til anvendelse hvis leietaker ikke flytter når leietiden er ute. Dersom ikke annet er bestemt i kontrakten, gjelder Husleielovens regler. LIER KOMMUNES SAMTYKKE Avtalen forutsettes godkjent av Lier Kommune som tilstrekkelig til at Erik Jølberg oppfyller sin Bo- og Driveplikt av Arkvislaveien 74 i Lier Kommune. UNDERSKRIFT Denne avtale er utferdiget og undertegnet i 2 eksemplarer hvorav utleier og leietaker har hver sitt. Lier, den Erik Jølberg Roger Gjøslien Utleier Leietaker

25 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /5 Tilknyttede grunneiendommer: 42/8-42/5-42/7 Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet 36.4 L Skog av lav bonitet 13.6 i Uproduktiv skog Myr 0.0 Åpen jorddekt fastmark 1.0 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 10.4 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

26 Vedlegg 3 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /5 Tilknyttede grunneiendommer: 42/7-42/8-42/5 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

27 Vedlegg 3 Markslag (AR5) 13 klasser m Målestokk 1 : 7500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /5 Tilknyttede grunneiendommer: 42/7-42/5-42/8 TEGNFORKLARING = 5 6 S H M L i 1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog av særs høg bonitet Skog av høg bonitet Skog av middels bonitet Skog av lav bonitet Uproduktiv skog Myr Åpen jorddekt fastmark Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises AREALTALL (DEKAR) bakgrunnskart for gjenkjennelse. Areal statistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

28 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/1899 Arkiv: Saksbehandler: Tore Johansen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 37/2016 Miljøutvalget Trafikksikkerhetstiltak for Lier kommune ajourføring av tiltakslister Rådmannens forslag til vedtak: A: Større fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Lier foreslås anlagt etter følgende prioritering: Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Tiltaksbeskrivelse Mulig Gjennomføringsår Kostnad Kommunale veier Etter liste. Vedtakspunkt B Enklere trafikksikkerhetstiltak Humper, skilt, trafikkreg, autovern, o.l Alle Alle Vedtakspunkt C Holdningsskapende arbeid Arbeid mot skoler, barnehager o.a. om TS Alle Alle Vedtakspunkt D Komplementere gangog sykkelveinettet i Lier. Kartlegging, prosjektering, regulering og utbygging av GS-nett Alle Alle Vedtakspunkt E Ny trafikksikkerhetsplan Utarbeidelse av ny TS-plan. Midlene er til konsulentbistand ( ) = Prioritering 2015

29 Pri. Nr. 1 (1) Joseph Kellers vei Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Tranby Kirkelinna - Ringveien (øst) Usikre/manglende overganger og bussholdeplasser Tiltaksbeskrivelse Opphøyde gangfelt med lys og holdeplasser med rampe. Restarbeid fra tiltak Mulig Gjennomføringsår 2016 UTFØRT juni 16 Kostnad (2) Joseph Kellers vei Tranby Kryss ved Gjellebekkveien Uoversiktlig, særlig om vinteren. Behov for bedre skille mellom veitrafikk, GS-trafikk og trafikk til/fra virksomhetene i området. Flytting og utbedring av krysset. Ses sammen med gsvei. Anlegg bet. av privat Igangsatt (3) Joseph Kellers vei Tranby Ringveien 2 Gjellebekkveien (pukkverket) Ikke g/s-forbindelse. Turvei, skolevei. Mye trafikk, mange busser og tunge kjøretøy. Gang-/sykkelvei fra eiendoms grense Ringveien 2 til Gjellebekkvn. L = 200 m. Grunnerverv. Verneområde. Anlegg bet. av privat Igangsatt (4) Baneveien Åmotveien - Hammersborg Baneveien er her smal og har stor andel av gjennomkjøring til og fra Åmotveien Utbedre omkjøringstrase. Kryss-utbedring Åmotvn mot Vestsidevn og Banevn ved Hammersborg. Grunnerverv. 2016/17 Igangsatt ifb. stenging av Vestsidevn (5) 6 (6) Ovenstadveien Eikseterveien Lierskogen Bøveien - Vestre Onstadvei Egge Sogneveien - Sønderhellene Smal vei. Ikke GS. Indre veier kan benyttes. Avventer endelig resultat for Ekebergutbyggingen. Ikke GS-forbindelse. Smalt. Trang bru. Skolevei. Økende trafikk pga. bygging. GS-forbindelse L=240 m Ev. 2 humper. Prosjektering. Regulering. Grunnerverv. Fortau. L=300m. Prosjektering. Grunnerverv. Veiomlegging. Ny bru? Planlegging 2016/ (2016: ) 7 (7) Hennumveien Tranby Kirkesvingen - Bratromveien Ikke GS-forbindelse. Klage over farlig "skolevei". Indre veier kan benyttes. GS-forbindelse mellom Kirkesv. og Bratromvn. L=730m. Prosjektering. Regulering. Grunnerverv Ringveien Tranby Kraftvn - Rotuvn GS-forbindelse mangler. Turvei. GS-forbindelse L=250 m. Prosjektering. Grunnerverv Sjåstadveien Sjåstad Kryss Vestsideveien v/tidl. butikk. Dårlige siktforhold. Omlegging av kryss. Prosjektering. Grunnerverv

30 Linnesstranda Kapell - Nr 61 Ønske om sikring av fortau mot kjøring/rygging med gårdstrafikk over fortau. Skolevei. Sikre fortau med rekkverk. Heve kantstein. L=150m Skjeggerudveien Tranby Skjeggerudveien ikke gs-forbindelse langs veien. Gangsti inne på feltet. Fortau, Nr 4 - Lønneveien. L = 420 m Prosjektering. Grunnerverv Årkvislaveien Vårbakken - Vivelstadveien Økende andel tungtrafikk. GSforbindelse mangler. Fortau. L=840 m. Prosjektering. Grunnerverv Strandbrua Lierstranda Strandbrua Svært mye tungtrafikk. Ikke GS. Ønske om bedre forhold for gstrafikanter til- og fra Terminalen. GS-forbindelse til Terminalen. L=380m. Avventer helhetlig reg.plan for Lierstranda ÅDT = ÅrsDøgnTrafikk. Gjennomsnittlig trafikkmengde per døgn. GS = Gang-/Sykkelvei (-forbindelse) Tiltakslisten som viser prioritering gjennom de objektive kriteriene er vedlagt saken. B: Enklere fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier i Lier Det avsettes kr ,- til enkle trafikksikkerhetstiltak i henhold til liste samt for akutte tiltak. Tiltaksliste er vedlagt saken. C: Holdningsskapende arbeid. Det avsettes kr ,- av totalrammen til holdningsskapende arbeid. D: Helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier. Det avsettes kr ,- av totalrammen til utbygging av gang- og sykkelveiene iht. vedtak i HP sak PS 118/2015 punkt E: Ny trafikksikkerhetsplan for perioden Det avsettes kr ,- av totalrammen til konsulentbistand for utarbeidelse av ny plan.

31 F: Prioritering av fysiske tiltak på riks og fylkesveier som tilråding til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Forslag til prioritering Vei nr Veinavn Strekning Skolekrets Tiltak 1 FV 285 Ringeriksveien Asdøla Enger Sylling GS-forbindelse. 2 FV 21 Vestsideveien Vestsidev. fra Torstad til Sjåstad Egge - Oddevall GS- forbindelse 3 FV 21 Vestsideveien Vestsideveien, Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Hegg GS-vei, evt. fortau. L=1000 m. Oppstart juni FV 285 Ringeriksveien Nordal Åmotveien Nordal Gang-/sykkelvei og flere busslommer 5 FV 285 Ringeriksveien 6 FV 16 Drammensveien Mellom bussholdeplass og Rundtomåsveien Drammensveien fra Bråtaveien til Ulvenveien Nordal 7 FV 16 Drammensveien Drammensveien forbi Kjenner Lierskogen Heia 8 FV 16 Drammensveien Drammensveien v/ulvenveien Heia 9 FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, busstopp ved Sandakerkrysset Høvik Gangforbindelse Gang-/sykkelvei Redusert hastighet. Rundkjøring i kryss Østre Kjennervei. Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold, gangfelt Venteareal/busslomme. Opphøyd gangfelt og nedsatt fartsgrense. 10 FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Sandaker Gluggen. Hegg G/S- forbindelse. L = 1250 m. FV 23 Nøsteveien Nøstev, Liankr Lier Stadion. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 450 m NY FV 16 Drammensveien Lierskogen - Asker Heia Gang- og sykkelvei RV 23 Røykenveien Gullaugkleiva holdeplass Gullaug Gangfelt FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Heggtoppen Høvik FV 21 Vestsideveien Vestsidev, Oddevall Delekant Oddevall GS-forbindelse FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Enger gård Sylling Binde sammen G/S-veier mellom Lierbyen og Kjellstad med trygg overgang. Planl. Pågår Trygg overgang. Redusert hastighet.ekstra lys. FV 20 Gunnerudveien Gunnerudveien Sylling Redusert hastighet FV 19 Røyneveien Røyneveien, busskur ved Søndre Skustad Sylling Sette opp veilys FV 284 Modumveien Valstad Sylling skole Sylling Bredere og tryggere fortau hele året. FV 284 Modumveien Modumveien Sylling Busslommer FV 22 FV 21 St. Hallvards vei Vestsideveien Kjellstad, St Hallvards vei fra Rv. 23 mot Statoil og E 18. Vestsideveien Sjåstad Oddevall Høvik Oddevall Gang-/sykkelforbindelse. L = 400 m GS-forbindelse FV 16 Drammensveien Drammensveien v/statoil Heia Gangfelt ved holdeplass FV 22 Kjellstadveien Kjellstadveien Høvik Sikre gående langs veien FV 284 Modumveien Modumveien, øvre kryss m/syllingbakken Sylling Autovern for å skille gangtrafikken fra fylkesveien

32 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Revidert trafikksikkerhetsplan for perioden ble vedtatt av Miljøutvalget En oppdatering av denne kommer til behandling i høst/vinter for Denne saken gjelder kun den årlige revideringen av planens fysiske tiltak på det kommunale veinettet. Disponible midler for 2016 er kr ,-. I tillegg til revidering av kommunale tiltak omhandler saken også prioritering av fysiske tiltak på riks- og fylkesveier som tilråding til Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune. Tiltak om fortau og belysning langs Eikseterveien mellom Vestsideveien og Sognaveien samt tiltaket om utbedring/utredning av Grøttegata er tatt ut fra tiltakslistene da de har fått bevilget egne midler i HP Disse følges opp der. Kostnadstallene i tiltakstabellen er overslag basert på erfaring/skjønn. Detaljprosjektering med mer nøyaktige kostnadstall samt prisendring over tid kan medføre endring av disse tallene. Tabellen er delt i A - større tiltak og B - enklere tiltak. Større tiltak prioriteres av Miljøutvalget. Flere av tiltakene må gjennom en utredning/prosjektering før utførelse. Det er nødvendig at deler av budsjettmidlene benyttes til dette. De enkle tiltakene prioriteres av administrasjonen og utføres i samsvar med bevilget budsjett. Det er også satt opp en egen post C for holdningsskapende arbeid. Det er i følge Trygg Trafikk viktig å gjøre en langsiktig jobb med holdningsskapende arbeide. Det er ikke alt innen trafikksikkerhetsarbeidet som kan løses med fysiske tiltak. Nytt i år er post D. Dette omfatter kartlegging av manglende helhetlig gang- og sykkelveinett i Lier og inkluderer prosjektering, regulering, kjøp av grunn og utbygging. Vedlegg: - Tiltaksliste, større trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. - Tiltaksliste, enkle trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. - Tiltaksliste, ønsker på riks- og fylkesveier. - Objektive kriterier. Utredning: Bakgrunn: Trafikksikkerhetsplanen for Lier kommune for perioden ble vedtatt av Miljøutvalget En oppdatering av denne planen vil bli lagt fram for behandling i Miljøutvalget på et senere møte. Denne saken gjelder kun revisjon av de fysiske tiltakene i planen.

33 Disponible midler. I de senere årene har Lier kommune hatt en årlig budsjettpost øremerket til fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. For 2016 er det bevilget kr ,-. Midler til disposisjon per : Trafikksikkerhetstiltak Gjenstående fra ,- (deler av tilskudd fra FTU for 2015) Bevilgning for ,- Totalt ,- TS-tiltak som har fått tildelt egne prosjektmidler : Eikseterveien, fortau og belysning mellom Vestsideveien og Sognaveien samt Grøttegata, veiutbedring og sikring, har fått bevilget egne midler og er derfor tatt ut av planen. Aksjon skolevei: Kommunene kan årlig søke om tilskuddsmidler fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) for tiltak på kommunale veier og fylkesveier, og unntaksvis også på riksveier. Kommunen må selv gå inn med en egenandel på 40 %. Kommunen beskriver tiltaket på fastsatt skjema og legger ved enkle planer for prosjektene. Omsøkte tiltak må være forankret i vedtatt kommunal trafikksikkerhetsplan. Tilsagn gis for et angitt prosjekt, og gjelder for det aktuelle år med mindre annet er sagt. Blir et prosjekt utsatt, må det søkes på nytt et senere år. Lier har ikke fått tilsagn fra FTU om fylkeskommunale midler til tiltak for Dette grunnet i at strategidelen av kommunens trafikksikkerhetsplan var utdatert. Det er igangsatt arbeid med å utarbeide ny trafikksikkerhetsplan for som ventes klar før årets søknadsfrist. Se egen melding. Det gis ikke midler fra FTU til planlegging og prosjektering av tiltak. Det er derfor i forslaget satt av kr ,- til utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan. Vedtakspunkt E. Søknadsfrist for tiltak i 2017 er 1. november For å tilpasse kommunens behandling med prioritering av tiltak med tidsfrist for søknad om tilskudd vil det jobbes med å legge fram ny ajourføring av tiltakslister til høsten. Dette vil også øke gjennomføringsevnen på vedtatte tiltak da flere tiltak kan planlegges ferdig gjennom vinteren. Det arbeides også mot Statens vegvesen for å få prioritert gang-/sykkelforbindelser langs riksog fylkesveier i kommunen. Vi sendte inn en større sak om trygge skoleveier tilknyttet fylkesveier i Denne tok utgangspunkt i kommunens forslag til prioritering av trafikksikkerhetstiltak på riks- og fylkesveier som årlig sendes vegvesenet og fylket etter at den er vedtatt av Miljøutvalget. Holdningsskapende arbeid: Det er ikke alt innen trafikksikkerhetsarbeidet som kan løses gjennom fysiske tiltak ute. Mye må løses gjennom langsiktig holdningsskapende arbeide gjennom bl.a. skoler og barnehager. Det er ønskelig å se på muligheten for å bidra her med belønningsmidler eller til innkjøp av enkle midler til bruk i det holdningsskapende arbeidet. Dette er satt opp med egen sum på post C for holdningsskapende arbeid. Kombinasjonsprosjekter: Der hvor forholdene ligger til rette, søker vi å få til GS-forbindelser i kombinasjon med andre utbyggingsprosjekter, VA-arbeider, kabelarbeider eller i samarbeid med andre som Statens

34 vegvesen. Eksempel på dette er GS-vei fra Lyngås til Nordal og utbedring av snarstier i Reistadlia. Status per Det ble brukt totalt 1,565 mill. kr på trafikksikkerhetstiltak i Fordeling er vist under. I tillegg kommer kombinasjonsanlegg og utbygginger hvor kommunen er inne. Utført fortausprosjekt langs Eikseterveien er ikke med her. Se egen melding. Joseph Kellers vei: Det er utbedret 6 holdeplasser og 4 opphøyde overganger i Kostnad: kr ,- Tiltak for holdningsskapende arbeid: Det ble delt ut reflekser til alle ved Egge og Oddevall skole i forbindelse med refleksdagen. Kostnad: kr 3.700,- Annet: Fortau Svangstrandvn på 50m. Kostnad: kr ,- Autovern Ø. Lianvei på 108m. Kostnad: kr ,- Sikring Skjeggerudveien. Kostnad: kr ,- Skilting, gangfelt, bilsperre o.l. Kostnad: kr ,- Foreløpig status 2016 per Joseph Kellers vei: 2 holdeplasser og en overgang er utført vår/sommer Foreløpig kostnad: kr ,- Gang- og sykkelvei mellom Gjellebekk og Ringveien er påbegynt. Foreløpig kostnad: kr ,- Prioritering av tiltakene for 2016: Om prioriteringen: Ved prioriteringen av tiltak på de kommunale veiene er det tatt utgangspunkt etter matrisen for objektive kriterier. Nyankomne saker er lagt inn etter samme matrise. Prioriteringen av riks- og fylkesveier er i hovedsak samme som siste vedtak. Denne var også grunnlaget for kommunens svar på vegvesenets kartlegging av trygge skoleveier knyttet til fylkesveiene i Det er lagt til noen nye tiltak. Mange tiltak er svært kostbare, men kan realiseres over flere år eller som spleiselag sammen med andre instanser eller i kombinasjon med annen utbygging. For å få mest mulig resultat av trafikksikkerhetsbevilgningen bør det framover prioriteres tiltak som genererer tilskudd fra Aksjon skolevei eller andre tilskuddsordninger. Dette vil gi størst effekt pr brukte kommunale krone til TS-tiltak.

35 Gang- og sykkelvei langs Joseph Kellers vei mellom Ringveien 2 og Gamle Drammens vei samt kryssutbedring bekostes av grunneier av pukkverket. Kommunen betaler kun for planlegging og søknadsbehandling samt for ekstra materiell som veilys, trekkerør o.a. Kostnadstall i tiltakslister: Kostnadstallene er overslag basert på erfaring/skjønn. Detaljprosjektering med mer nøyaktige kostnadstall samt prisendring over tid kan medføre endring av disse tallene. Kort om de prioriterte prosjektene for 2016: Utvalg av større tiltak (A) Joseph Kellers vei, gangvei og kryssutbedring. Det er et klart ønske å få bundet sammen gangveisystemet mellom Tranby og Lierskogen. Med denne utbyggingen vil det bli trygt for de myke trafikantene og komme seg fra Tranby til Lierskogen via gangveien langs Gjellebekkveien. Krysset inn mot pukkverket vil også bli strammet inn og lagt om slik at Joseph Kellers vei og Gjellebekkveien blir gjennomgående mens Gamle Drammens vei kobles til i T- kryss. Gevelt står for anleggskostnadene og kommunen bekoster prosjektering, ekstra materiell o.l. Eikseterveien, Fortau og belysning For 2016 vil planarbeidet for strekningen Sognaveien til Torskroken starte opp. Her må det en grundigere plan utarbeides for bedre veilinje og ny bru over Sogna. Dette gjøres sammen med tilsvarende tiltak nedenfor Sognaveien. Se egen melding.

36 Baneveien / Åmotveien Det er mye klage på «tranga» mellom Åmotveien og grusbanen på Sjåstad. Strekningen benyttes mye som snarvei mellom Sjåstad og Åmotveien. Ved å utbedre kryssene Åmotveien Vestsideveien og Vestsideveien Baneveien ved grusbanen vil dette bli et bedre alternativ spesielt for større kjøretøy. Dermed vil det bli tryggere å benytte «tranga» for gående og syklende. Enkle- og akutte tiltak (B) Det er registrert et stort behov for tiltak som er relativt små og som er ønskelig å få gjennomført så snart som mulig. Bakgrunn kan være f.eks. være endrede lokale forhold. Dette kan gjelde nyskilting, ønske om hump, ett gangfelt eller andre mindre sikringstiltak. Holdningsskapende arbeid (C) Trygg Trafikk ønsker at kommunene skal gå tverrfaglig i sitt trafikksikkerhetsarbeid og ikke kun fokusere på fysiske utbedringstiltak. Det bør legges ned ressurser i holdningsskapende arbeid. Vi ønsker å sette av et mindre beløp til utredning og som «belønningsmidler» til skoler, barnehager og organisasjoner som gjør et godt stykke arbeid med å bevisstgjøre store og små om trafikksikkerhet. Trygg Trafikk har utarbeidet sjekklister til bruk i trafikksikkerhetsarbeid. Bl.a. kriterier for en trafikksikker kommune. Helhetlig gang- og sykkelveinett (D) Dette er et nytt tiltak som ble vedtatt i HP I samband med utarbeidelse av hovedplan vei vil vi også se på gang- og sykkelveinettet. Oppdraget er å kartlegge og bygge ut manglende strekninger inklusiv nødvendig prosjektering, regulering og grunnerverv.

37 Pri. Nr. Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Kommunale veier Alle Alle Alle ( )= prioritet (1) 2 (2) 3 (3) Joseph Kellers vei Joseph Kellers vei Joseph Kellers vei Etter liste. Vedtakspunkt B Alle Vedtakspunkt C Alle Vedtakspunkt D Alle Vedtakspunkt E Tranby Haugerudbråtan Tranby Kryss ved Gjellebekkveien Tranby Ringveien 2 Gjellebekkveien (pukkverket) Mindre trafikksikkerhetstiltak Holdningsskapende arbeid Helhetlig gang- og sykkelveinett Ny trafikksikkerhetsplan Usikre/manglende overganger og bussholdeplasser. Resterende arbeider fra 2015 Uoversiktlig, særlig om vinteren. Behov for bedre skille mellom veitrafikk, GStrafikk og trafikk til/fra virksomhetene i området. Ikke g/s-forbindelse. Turvei, skolevei. Mye trafikk, mange busser og tunge kjøretøy. Tiltaksbeskrivelse Humper, skilt, trafikkreg, autovern, o.l. Arbeid mot skoler, barnehager o.a. om TS Kartlegging, regulering, prosjektering og utbygging av manglende g/s-nett Mulig Gjennomføringsår Konsulentbistand til utarbeidelse av ny plan Opphøyd gangfelt med lys og 2 holdeplasser med rampe. Flytting og utbedring av krysset. Ses sammen med gs-vei. Gang- /sykkelvei fra eiendoms grense Ringveien 2 til Gjellebekkvn. L = 200 m. Grunnerverv. Verneområde. Kostnad kun kartlegging utført 2016 pågår 2016 pågår 2016 Objektive kriterier Trafikk Skolevei fortau Skilt Målt lys het ÅDT type nivå Gsv/ Hastighet Vei- Hastig- Vei- Prior. ÅDT J J 50 J B A C J N J B A A J N 50 J B A A 1 4 (4) Baneveien / ÅmotveienÅmotveien - Hammersborg Smal vei med stor andel av gjennomkjøring til og fra Åmotveien Gjennomkjøringsforbud for større biler. Kryssutbedring Åmotvn mot Vestsidevn og Banev ved Hammersborg. Grunnerverv 2016 påbegynt J N 30 Banev 50 Åmotv J B C A 1 5 (5) Ovenstadveien Lierskogen Bøveien - Vestre Onstadvei Smal vei. Ikke GS. Indre veier kan benyttes. Avventer endelig resultat for Ekeberg. GS-forbindelse. L=240 m Ev. 2 humper. Regulering. Grunnerverv J N 30 N C C A 1 6 (6) Eikseterveien Egge Sogneveien - Sønderhellene Ikke GS-forbindelse. Smalt. Trang bru. Skolevei. Økende trafikk pga. bygging. Fortau. L=300m. Grunnerverv. Veiomlegging. Ny bru. Planlegging (2016: ) 700 J N N C 0 A 1 7 (7) Hennumveien Ringveien Sjåstadveien Tranby Kirkesvingen - Bratromveien Tranby Kraftvn - Rotuvn Sjåstad Kryss Vestsideveien v/tidl. butikk. Ikke GS-forbindelse. Klage over farlig "skolevei". Indre veier kan benyttes. GS-forbindelse mangler. Turvei. Dårlige siktforhold. Linnesstranda Kapell - Nr 61 Ønske om sikring av fortau mot kjøring/rygging med gårdstrafikk over fortau. Skolevei. Skjeggerudveien Tranby Skjeggerudveien ikke gs-forbindelse langs veien. Gangsti inne på feltet. Gs-forbindelse mellom Kirkesv. og Bratromvn. L=730m. Regulering. Grunnerverv. Gangforbindelse, L=250 m. Regulering. Grunnerverv Omlegging av kryss. Regulering. Grunnerverv Sikre fortau med rekkverk. Heve kantstein. L=150m Fortau, Nr 4 - Lønneveien. L = 420 m Regulering N N 40 J B B B N N 50 J B 0 A J N 40 J B C B J J 30 J C C C N N 30 J C 0 B 3 Årkvislaveien Vårbakken - Vivelstadveien Økende andel tungtrafikk. GSforbindelse mangler. Grunnerverv Fortau. L=840 m. Regulering. Grunnnerverv J N 30 J C B 3 Strandbrua Lierstranda Strandbrua Svært mye tungtrafikk. Ikke GS. Ønske om bedre forhold for gstrafikanter til- og fra Terminalen. Gs-forbindelse til Terminalen. L=380m. Avventer helhetlig reg.plan for Lierstranda N N 40 J B B A Anleggene utføres av Gevelt kostnadsfritt for kommunen. Kun plankostnader påfaller kommunen.

38 TS tiltakliste kv større tiltak.xlsx Pri. Nr. Vei Sted/strekning Beskrivelse av forholdene Oddevall Sjåstad Kjøring på gangvei Bruusgaards vei B Enklere tiltak ved kryss Skarpsnovn Uoversiktlig. Mange kryssende skolerbarn. Klage på høy hastighet. Klarlegge boligadkomst. Tilrettelegge trygg gangvei. Evt. sperre med bommer Kryssutbedring Hump/opphøyd gangfelt Tiltaksbeskrivelse Gjennomføringsår Kostnad i Merknad Gsv/ V85 Målt Hastighet Vei- Prior. kr. Trafikk Skolevei fortau Km/t hastighet Veilys Ulykke ÅDT type nivå J J J J N 40 J B A 1 Stokkeveien Ringveien Fossveien, kryss m/ ny Stokkevei og Paradisbakken Ringveien, øst: Busstopp v/larsehagan, kjøreretning mot Drammen Mye kryssing av skolebarn. Ønsker om bedre sikring. Ikke busslomme Hegsbroveien Heggtoppen Høy hastighet på skolevei. Nedre og Øvre Lianvei Hennumveien Bergflødtveien Stoppenkollen Nedre og Øvre Lianvei Tranby Kryss Hennumveien/ Bratromveien Bergflødtveien: Vestsideveien nr 51 Meget høy hastighet og mangelfull skilting. Økt trafikk grunnet utbygging. Ønske om kryssutbedring og bedre holdeplass. Klage på høy hastighet. Dårlig sikt nordover i kryss mot Vestsideveien. Briskeveien Briskeveien Klager på høy hastighet. Kryssende skolevei (GSvei). Gruveveien Gruveveien Klager på høy Humlebakken Baneveien Brinken Humlebakken kryss Sørumlia Baneveien i 30 sonene Brinken ved snuplass Opphøyd gangfelt. Busslomme for kjøreretning mot Drammen (oppover) Anlegge 1-2 humper. Evt. rullerende fartsvisningstavle 4 6 humper. Fotgj.overg. ved kryss Hasselbk. Ny skiltplan Kanalisere veikrysset. Utbedre holdeplass. Rullerende fartsvisningstavle. Skilte skolevei ved kryss gangvei hastighet Klager på Utbedring ev. uoversiktlig kryss speil Klage på høye hastigheter. Smal vei. Ønske om humper Klage på kjøring på gangvei. Ønske om ny bom og bedre skilting. Undersrudveien Undersrudveien Klage på høy hastighet. Ønske om autovern mot nr 12 og flytte 30 skilt høyere opp i veien. Hasselbakken Hele Klage på høy hastighet og liten sikt i kryss Risengbakken. Kirkeveien Kryss Heggtoppen/ Kirkeveien Utflytende kryss, uryddig kjøring, Verkstedveien Lierbyen Smal vei med skolebarn. Økt trafikk etter utbygging J J 30 J C B C Behov for grunnerverv. Tas i samarb. med utbygging Ringv Over 120 ble tatt i fartskontroller 2015 og 42 hittil i 2016! 2967 J J 50 J B B C J J 30 J C B C J J J C C C J N 40 J B C C 3 0 Nye målinger viste fin hastighet. Holdes under oppsyn. Siktutbedring tas i samband med gsv. Vestsidev. 800 N N J C 0 C J N 30 J C 0 B 3 2 humper N N 30 J C 0 B 3 Ny bom og bedre skilting. Avsperre mot gsv ved snuplass Flytte 30-sone skilt. Autovern monteres L=35m 3 humper, Gangfelt ved Risengbk. Oppstramming Fortau L=90m Grunnerverv Gravdalberget Hele Klage på høy hastighet. Stor utbygging. Skjeggerudveien Hele Høy hastighet Fartsdempende Lierstranda Hele Høy hastighet. Mye ulovlig kjøring.vedtatt miljøgate J J 30 J C 0 C 3 Avventer fellesbrev. 500 J N 30 C 0 B J J 30 J C 0 B J N J C 0 B Ses sammen med Nedre og Øvre Lianvei 0 Gjennomføres i byggeprosj. Heggtoppen Binder gangforbindelse mellom Vinderenvn og Hegsbrovn. J J J C C 0 3 J J 30 J C B C 3 J N 30 J C humper J J J C tiltak Fartsdempende tiltak. F.eks forlenge "vorter", el. sperring N N J C 0 B Grunnforhold medfører at humper bør unngås. N J 30 J C C 4 Enklere tiltak side 1 av 1

39 Tiltaksliste riks- og fylkesveier Forslag til prioritering Gsv/ Hastighet ÅDT type nivå Vei- Prior. Vei nr Veinavn Strekning Skolekrets Tiltak Trafikk Skolevei fortau Km/t Veilys Ulykke 1 FV 285 Ringeriksveien Asdøla Enger Sylling GS-forbindelse J N 80 J A A A A 1 2 FV 21 Vestsideveien Vestsideveien fra Torstad til Sjåstad Egge - Oddevall GS- forbindelse 4000 J N 60 J A A A A 1 3 FV 21 Vestsideveien Vestsideveien, Lierbyen (Bilbo) Linjeveien Hegg GS-vei, evt. fortau. L=1000 m. Oppstart juni J N 60 J B A A A 1 4 FV 285 Ringeriksveien Nordal Åmotveien Nordal Gang-/sykkelvei og flere busslommer 3700 J N 60 J B A A A 1 5 FV 285 Ringeriksveien 6 FV 16 Drammensveien Mellom bussholdeplass og Rundtomåsveien Drammensveien fra Bråtaveien til Ulvenveien 7 FV 16 Drammensveien Drammensveien forbi Kjenner Lierskogen 8 FV 16 Drammensveien Drammensveien v/ulvenveien Heia 9 FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, busstopp ved Sandakerkrysset Nordal Gangforbindelse 3700 J N 60 J B A A A 1 Heia Gang-/sykkelvei 8100 J N 60 J C A A A 1 Høvik Redusert hastighet. Rundkjøring i kryss Østre Kjennervei. Busslommer på begge sider, bedring av kryssingsforhold, gangfelt Venteareal/busslomme. Opphøyd gangfelt og nedsatt fartsgrense J J 60 J A A A C J N 60 J C A A A J N 60 J C A A A 1 10 FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Sandaker Gluggen. Hegg G/S- forbindelse. L = 1250 m J N 60 J C A A A 1 FV 23 Nøsteveien Nøsteveien, Liankrysset Lier Stadion. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 450 m 3750 J N 60 J 0 A A A 1 NY FV 16 Drammensveien Lierskogen - Asker Heia Gang- og sykkelvei 8100 J N 40/60 J C A A A 1 RV 23 Røykenveien Gullaugkleiva holdeplass Gullaug Gangfelt J J 60 J B A A C 1 FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Heggtoppen Høvik Binde sammen G/S-veier mellom Lierbyen og Kjellstad med trygg overgang. Planl. Pågår 9500 J N 50 J C B A A 1 FV 21 Vestsideveien Vestsideveien, Oddevall Delekant Oddevall GS-forbindelse 2300 J N 60 J C A B A 1 FV 285 Ringeriksveien Ringeriksveien ved Enger gård Sylling Trygg overgang. Redusert hastighet.ekstra lys J N 60 J 0 A C A 1 FV 20 Gunnerudveien Gunnerudveien Sylling Redusert hastighet 520 J N 60 J C A 0 A 1 FV 19 Røyneveien Røyneveien, busskur ved Søndre Skustad Sylling Sette opp veilys 120 J N 80 N C A 0 A 1 FV 284 Modumveien Valstad Sylling skole Sylling Bredere og tryggere fortau hele året J J 40 J B B B A 1 FV 284 Modumveien Modumveien Sylling Busslommer 2550 J J 60 J B A B C 1 FV 22 St. Hallvards vei Kjellstad, St Hallvards vei fra Rv. 23 mot Statoil og E 18. Høvik Gang-/sykkelforbindelse. L = 400 m 2950 J N 40 J 0 B B A 1 FV 21 Vestsideveien Vestsideveien Sjåstad Oddevall Oddevall GS-forbindelse 2300 J N 50 J 0 B B A 1 FV 16 Drammensveien Drammensveien v/statoil Heia Gangfelt ved holdeplass 8100 J J 40 J C B A C 1 FV 22 Kjellstadveien Kjellstadveien Høvik Sikre gående langs veien 1500 J N 30 J 0 C C A 1 FV 284 Modumveien Modumveien, øvre kryss m/syllingbakken Sylling Autovern for å skille gangtrafikken fra fylkesveien 2050 J J 50 J C B B C 2

40 Problemnivå Ulykker Skiltet Trafikkvolum Veikategori hastighet ÅDT A 1 drept/el. < 3 > 50 km/t > Samlevei uten G/S-vei hardt skadd B 2 hardt skadd km/t Adkomstvei uten G/S-vei C 1 hardt skadd km/t Samlevei med G/S-vei 0 0 < 30 km < Adkomstvei med G/S-vei I tabellen over foreslås grenseverdier for de kriteriene vi har lagt til grunn for å prioritere trafikksikkerhetstiltak. (Sarpsborg kommune er forbilde). At en vei er skolevei settes som inngangskriterium for å komme i betraktning. Er derfor strøket i tabellen. Nedenfor er det forslag til hvordan man kan bruke det til å prioritere. Prioritet Kriterier 1 Min. ett kriterium har problemnivå A, eller min. tre kriterier har problemnivå B 2 To kriterier har problemnivå B, eller ett kriterium har problemnivå B og min. to har problemnivå C 3 Ett kriterium har problemnivå B, eller min. to kriterier har problemnivå C 4 Maks. ett kriterium har problemnivå C 5 Alle kriterier har problemnivå 0

41 38/2016Meldinger

42 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/1899 Saksbehandler: Unni Glende 26/2016 Miljøutvalget Trafikksikkerhetsplan , orientering I Liers vedtatte handlingsplan for 2016 er et punkt å utarbeide Trafikksikkerhetsplan. Liers forrige trafikksikkerhetsplan ble utarbeidet for perioden En vedtatt plan er et kriterium for å søke om fylkeskommunal støtte. I 2016 fikk Lier ikke tildelt støtte da kommunens plan var utgått og en ny ikke var vedtatt. Viva Iks er gang å i gang med å utarbeide Trafikksikkerhetsplan for Lier kommune. Arbeidet skjer parallelt for Hurum, Lier og Røyken, men vil resultere i en plan for hver av kommunene. Planen utarbeides i samarbeid med kommunene. Planen omfatter en strategisk del, som skal formulere hva kommunen vil oppnå og prioritere i 4-årsperioden. For hvert år skal det utarbeides egne tiltaksplaner som skal føre kommunen til målene som er satt i den strategiske delen. Den strategiske delen gir føringer for de årlige tiltaksplanene. Tiltaksplanen kan omfatte fysiske, organisatoriske og holdningsmessige tiltak. 1. Strategisk del Den strategiske delen skal sette mål for hva kommunene vil oppnå i fireårsperioden. Disposisjon strategisk del: Bakgrunn Status Visjon og strategier Handlingsplan for 4-årsperioden Kriterier for prioritering Retningslinjer for de årlige tiltaksplanene Retningslinjer for rapportering Den strategiske delen av planen tar utgangspunkt i Fylkeskommunens vedtatte planer for trafikksikkerhet. Satsningsområder er i utgangspunktet: Samordning av aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Barn og unge Tilrettelegging for mer gåing og sykling for alle aldersgrupper. Samordning av aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet:

43 Fylkeskommunen har som mål å stimulere til innføring av «Trygg Trafikks» sertifiseringsordning «Trafikksikker kommune». For kommunen er et naturlig mål å få innført ordningen under satsningsområdet «Samordning av aktørene». «Trafikksikker kommune» er utarbeidet under erkjennelsen av at godt trafikksikkerhetsarbeid tar utgangspunkt i et helhetlig og sektorovergripende arbeid i kommunene. Trafikksikker kommune starter med at det inngås en intensjonsavtale mellom rådmann/ordfører og Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetsarbeidet skal forankres i kommunens ledelse. Alle enheter som har ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet får ulike oppgaver. En stor del arbeidet er å få oppgaver som blir utført i dag nedfelt i rutiner. Sentrale aktører er skole, barnehage, helse, kultur, plan og Viva Iks. Barn og unge Satsningsområdet for barn og unge er fortsatt høyt prioritert. Arbeidet med å utbedre veinettet fortsetter. Men en ser også at det er behov for at de ulike aktører, for eksempel skolene, har verktøy til å løse situasjoner på skoleveiene og i nærområdene. Mange fysiske tiltak er omfattende og kostbare og det er behov for kortsiktige løsninger. Et eksempel er følgevennordninger. Tilrettelegging for å gå og sykle mer for alle aldergrupper. Tilrettelegging for at alle skal kunne gå og sykle mer har hittil ikke vært et prioritert område i kommunene med egne ressurser i budsjettene. Det kommer jevnlig innspill om å ivareta sikkerhet for voksne, eldre og funksjonshemmede. I første omgang må det utføres en kartlegging av behov og omfang, og eventuelt få bevilget nødvendige ressurser. 2. Innspill I juni 2016 ble det annonsert i Lierposten om at det var mulig å sende inn innspill. Dette vil bli gjentatt i september. Videre vil det bli tatt direkte kontakt med skoler barnehager og andre aktuelle aktører. De fleste innspill er erfaringsmessig konkrete, fysiske tiltak. Dersom de er av strategisk betydning, vil de bli vurdert i det strategiske plandokumentet. 3. Inndeling og prioritering av innspill Alle innkomne innspill til fysiske tiltak vil bli registrert. Videre vil de bli inndelt i kategorier etter kompleksitet og kostnader. Innenfor hver kategori blir det foretatt en prioritering. Innspillene vil danne grunnlag for de årlige tiltaksplanene. Den strategiske delen skal gi føringer for kategoriinndelinger og kriterier for prioritering. Målet er at Inndeling og prioritering av innspill skal politisk behandles tidlig i og fylkeskommunal støtte Kommunene kan søke om fylkeskommunale midler hvert år til fysiske og trafikantrettede tiltak. Forutsetningen er at kommunen har en vedtatt trafikksikkerhetsplan. Det er avklart med Fylkeskommunen at kommunen kan søke om støtte for 2017 dersom kommunen får vedtatt planen i årsskiftet , og at en utkast til planen vedlegges søknaden. I 2017 er det foreløpig ikke et kriterium at kommunen har innført «Trafikksikker kommune», men det blir tillagt positiv vekt.

44 Søknadene for 2017 har tidsfrist og dersom søknadene skal politisk behandles, må tiltakene være avklart administrativt i begynnelsen av oktober. For å rekke dette må tiltakene det søkes om være basert på tiltak som er registrert i forbindelse med den utgåtte planen, eventuelt justert for innspill som har kommet inn i forbindelse med planarbeidet. 5. Ressurser For å nå ambisjoner i planen må ressurser avklares og avspeiles i de årlige budsjettene. En ser at arbeidet med årlige tiltaksplaner må starte vinter/vår året før tiltakene skal gjennomføres, slik at innspill til budsjettene det aktuelle året kan gis i kommunens egen budsjettprosess. 6. Framdrift for planarbeidet: Tidspunkt Aktivitet August 2016 Miljøutvalget behandler tiltaksplanen for 2016 Oktober 2016 Utkast til plan sendes til begrenset høring og ferdigstilles. November 2016 Miljøutvalget behandler tiltaksplanen for 2017 som grunnlag for søknad til fylkeskommunen. November og Politisk behandling av Trafikksikkerhetsplan , Desember 2016 strategisk del Vinter 2017 Politisk behandling av kategorisering og prioritering av innspill

45 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3287 Saksbehandler: Tore Johansen Jostein Lund-Olsen 27/2016 Miljøutvalget Eikseterveien - statusrapport pr Oppsummering: Strekningen mellom Vestsideveien og adkomst Eikseterveien 10 er ferdig opparbeidet med fortau og belysning. Dette er en strekning på 250 meter. For strekningen videre til Sognaveien og deretter videre opp til Sønderhellene skal prosjekteres i høst/vinter. Prosjekteringen vil avklare veien videre med hensyn til alternativ, fremdrift og kostnader. Prosjekteringen vil også inkludere utvidelse på begge bruene på strekningen. En utvidelse av bruene er prioritert for å få en sikker og varig løsning for alle. Skisse over prosjektet Status Strekningen mellom Vestsideveien og adkomst Eikseterveien 10 er ferdig opparbeidet med fortau og belysning. Strekningen er 250 meter lang og inkluderer også reetablering av støttemur og støyskjerm mot gartneriet. Arbeidene her ble utført 2015.

46 Strekningen videre er mer utfordrende og vi har derfor vært nødt til å utlyse en prosjekteringskonkurranse her med frist medio august. Gjennom prosjekteringen vil vi få avklart hvilke tiltak som må iverksettes først, og deretter kan selve jobben starte. Det må også under prosjekteringen gjennomføres grunnundersøkelser på strekningen da det er et område som er rasutsatt. En utvidelse av broforbindelsen (2) er første prioritert. Denne må utvides slik at den gir en varig og sikker løsning for alle gjennom alle årstider. En del av prosjekteringsarbeidet inkluderer også videre trasé mellom Sognaveien og Sønderhellene (3-4) Arbeidene vil bli utført av Viva i egenregi foruten bruene hvor det må hyres inn ekstern entreprenør. Bevilgningen på strekningen opp til Sognaveien er gitt over 4 år t.o.m Framdriften vil følge denne inntil evt. endret bevilgning foreligger. Prosjekteringen vil i stor grad vise en mer reel kostnad for prosjektet enn tidligere anslag. Spesielt vil dette gjelde for bruutvidelsen. Vi håper dette gir noen svar på hvorfor det har tatt litt lengre tid da det er en del utfordringer knyttet til prosjektet. Økonomi Overforbruk i 2015 har medført at det i 2016 utføres kun prosjekteringsarbeid for tilrettelegging av resterende arbeid. Det skal inngås en avtale for prosjektering av bru og for den resterende gangveien. Det må gjennomføres grunnundersøkelser. Sluttprognosen er vanskelig å estimere før vi vet konkret hva som skal utføres basert på forestående prosjektering. Bevilget beløp må avklares på nytt når detaljprosjektering er avsluttet. Bevilgninger TS-tiltak Eikseterveien, Vestsideveien Sognaveien ,- Regnskap 2015 Bevilgning ,- Refusjon fra FTU ,- Forbruk ,- Overforbruk ,- Strekningen fra Sognaveien og opp til Sønderhellene ligger inne på tiltakslistene til kommunens trafikksikkerhetsplan.