Sluttrapport for prosjektet Voff!

Transkript

1 Sluttrapport for prosjektet Voff! Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/1/0364 Prosjektnavn: VOFF! Veldig Opplysende Fôrvertsfilmer Søkerorganisasjon: Norges Blindeforbund Prosjektet er gjennomført med støtte fra:

2 Innhold: Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Kap 3. Resultater og resultatvurdering Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Referanser/Litteratur Vedlegg Forord Denne rapporten opphandler gjennomføringen av prosjektet VOFF! og redegjør for noen av de erfaringene som er gjort underveis. Prosjektet er et filmprosjekt der målet er å spre enkle og effektive løsninger på vanlige utfordringer fôrverter 1 og andre hundeeiere står ovenfor. Primært har tanken vært at filmene skal være et supplement til de fôrvertene som følger samlingene ved de førerhundskolene Norges Blindeforbund eier og driver. Det har vist seg at filmene godt kan egne seg til den gjennomsnittlige hundeeier også, men hovedmålet er altså fôrvertshundene. Prosjektet var planlagt gjennomført i 2012, men på grunn av flere uforutsett hendelser ble det på slutten av 2012 søkt om et sluttår. Prosjektleder har vært Jørgen Juul i Informasjonsavdelingen i Norges Blindeforbund. «Hovedhunden» er labrador retrieveren Mina og fôrvert og førerhundtrener er Hans Petter Gamborg. Ellers er det brukt hunder på fôrvertssamlinger og hunder vi har truffet ute under opptakene. Hestene som figurerer på noen av filmene tilhører Grorud Gård Hundeog hestesenter i Andebu, Vestfold. 1 Fôrverter er familier eller personer som tar ansvar for grunnopplæringen av en valp, som senere er tiltenkt oppgaven med å fungere som førerhund for en synshemmet person.

3 Sammendrag: Bakgrunnen for prosjektet har vært å gi svar på noen av de vanligste spørsmålene vi vet at fôrverter ofte stiller. Det aller meste en blivende førerhund må lære, blir vist og forklart på fôrvertssamlingene som gjennomføres regelmessig. Likevel forekommer det at noen ønsker å se løsningen på en problemløsning en gang til, eller at fôrverten har vært forhindret fra å møte på fôrvertssamlingen der temaet har vært gjennomgått. Da kan en liten instruksjonsvideo kombinert med en samtale på telefon være et nyttig verktøy. Målsettingen har vært å produsere filmer for de vanligste utfordringene fôrvertene lurer på. Filmene er tilgjengeliggjort via nettstedet youtube.com, og link til filmene er distribuert til Hundeskolen Veiviseren som pr dags dato gjennomfører vårt fôrvertsarbeid. Filmene er også tilgjengelige for allmenheten her: Kapittel 1: Ideen til prosjektet oppsto i 2008 da Norges Blindeforbund la om på drift og struktur av sin førerhundskole. I forbindelse med dette ble også fôrvetsopplegget lagt om, ikke at det ble noe dårligere enn det var, men vi så at enkelte fôrverter fikk «huller» i opplæringen og kursingen med unghunden. Årsakene til dette var forskjellige. Noen fôrverter hadde hunder som trengte mer forklaring i innlæringen, mens andre var forhindret fra å møte på samlinger på grunn av «tidsklemme» eller reiseavstand. For å bøte på «hullene» tok jeg initiativ til en rundspørring blant en gruppe tilfeldig valgte fôrverter. Tilbakemeldingene var positive, mange mente at video av forskjellige situasjoner var noe de ville benytte seg av, både hvis de ikke hadde vært på samlinger, eller hvis de trengte repetisjon. Målgruppen i forhold til opprinnelig plan, var todelt. Hovedgruppen er fôrvertene som har hundene boende hos seg fra cirka åtte ukers alder, til de er rundt halvannet år gamle. Den andre gruppen var hjelpetrenerapparatet som bistår førerhundklubbene rundt omkring i landet. Hjelpetrenere er frivillige som har interesse for samspillet mellom hund og menneske, og som kan bidra der førerhundskolene ikke har kapasitet til å reise ut for å bistå med en begynnende utfordring hos førerhunden. Det kan være en førerhund som slurver litt i jobben, blir lett distrahert av andre mennesker eller dyr, eller på andre måter er i ferd med å legge seg til uvaner.

4 (Hjelpetrenere jobber bare med enkle probremløsninger der det ikke er fare for liv og helse. Tunge og vanskelige re-treninger tar førerhundskolene seg av etter avtale med NAV.) De hjelpetrenerne som ikke er helt sikre på hvordan en uønsket adferd skal håndteres, kan alltid rådføre seg med den førerhundskolen førerhunden er utdannet ved. Prosjektet hadde som mål å kunne produsere en løsning på film, der det kunne være vanskelig å forklare treningsopplegget på telefon. I prosjektsøknaden var det ført opp midler til innkjøp av teknisk utstyr som videokamera, lydutstyr, lys, prosjektor og annet som skulle muliggjøre produksjon av filmer til bruk for hjelpetrenerne. Ved tildeling ble posten annullert med begrunnelsen at slikt utstyr kunne leies. Som prosjektleder så jeg at det kunne være vanskelig å legge seg på en linje der leie av utstyr skulle være avgjørende for om en slik produksjon ville la seg gjennomføre, eller ikke. Dette ble løst ved at Norges Blindeforbund kjøpte inn et minimum av utstyr, og at prosjektet senere leide dette av forbundet. Kapittel 2: Selve filmingen startet rundt påsketider På slutten av 2011 ble det opprettet kontakt mellom meg og Oslo Hundeskole A/S (OH). Det var de som på den tiden hadde ansvaret for gjennomføring av vårt fôrvertsopplegg. Jeg laget en muntlig avtale med OH, og planen var å være tilstede på deres spesialsamlinger for førerhundvalpene og ta opp råmateriale til filmene der. Innen påsken 2012 avsluttet førerhundskolen samarbeidet med OH, og prosjektet mitt ble satt tilbake. Etter påske tok Hans Petter Gamborg over ansvaret for forvertsamlingene. Han var på den tiden ansatt som førerhundtrener ved Norges Blindeforbunds førerhundskole, og avtale om filming ble inngått. «Hovedhunden», en lys labradortispe som heter Icy, skulle være den hunden jeg fulgte gjennom forvertsperioden, i tillegg til de hundene som møtte på samlingene til Hans Petter. Underveis pådro Icy seg en korsbåndskade og ble tatt ut av fôrvertsopplegget. Filmingen jeg hadde gjort, var forgjeves. Heldigvis dukket det opp en annen aktuell hund. Denne ble kjøpt inn og bodde permanent hos Hans Petter i Vestfold. Valpen, en sort labrador tispe ved navn Mina, var midt i blinken for prosjektet, men på grunn av fargeforskjellen var det ikke mulig å klippe sammen opptak av Icy og Mina. Filming startet opp igjen fra scratch, og ble gjennomført både i Oslo, Tønsberg og på Grorud Gård Hunde- og hestesenter i Andebu i Vestfold. Gjennomføringen av prosjektet ble billigere enn det som var planlagt. Den opprinnelige planen for filmene var å opprette en egen nettside hvor filmene ble

5 bygget inn. I budsjettet ble det satt av kroner til teknisk distribusjon, men senere har det vist seg unødvendig å bruke tid og ressurser på en slik side. Nettstedet youtube.com er mer enn godt nok egnet til formålet. Teknologisk er siden tilrettelagt for de aller fleste filmformater, den er gratis å opprette og å bruke, og man treffer mange mennesker der. I tillegg kan filmene enkelt bygges inn på eksisterende nettsider, men forbli liggende hos youtube.com. Kapittel 3: Filmene ble publisert på nettstedet youtube.com nå i begynnelsen av januar. Førerhundskolen Veiviseren har fått linkene til filmene tilsendt og skal vurdere når og hvordan de skal tas inn i deres fôrvertsopplegg. Med andre ord foreligger det ikke noen målbare resultater av filmene i skrivende stund. For Blindeforbundet som organisasjon har prosjektet gitt et løft i forhold til å benytte video i kommunikasjonsøyemed. Kompetanse har blitt videreutviklet, kunnskap om filming og formidling av levende bilder har fått et løft, og dette vil bli benyttet i organisasjonens arbeid videre i årene som kommer. I forhold til om prosjektet er vellykket eller mislykket, vil jeg si at det har vært en klar overvekt av det første. Personlig sitter jeg som prosjektleder igjen med noen erfaringer i prosjektarbeid, som jeg vanskelig kunne tilegnet meg på annen måte enn ved prøving og feiling. Den største erfaringen jeg har høstet er at ting går sjeldent slik du har planlagt. Dette gjelder både i arbeid med mennesker og med dyr. Kunnskap og erfaring om klipping av film, vil likevel kunne være en måte å lande «med bena først» på, uten at planene faller helt sammen. Kapittel 4: Videre gang i prosjektet er å ha tett kontakt med fôrvertsansvarlig for å evaluere bruken av filmene. Hjelpetrenere og deres behov vil også trekkes tettere inn i prosjektet via en spørreundersøkelse i forbindelse med et årlig førerhundtreff på Hurdal syn- og mestringssenter. Nå besitter organisasjonen alt som er nødvendig for å produsere små instruksjonsfilmer for andre situasjoner fôrvertene og hjelpetrenerne kan trenge rettledning i. Prosjektet vil leve videre «på egne ben» i henhold til det som er beskrevet tidligere i dette kapittelet.

6 Kreditering: Alle filmene er innledningsvis kreditert med teksten: Filmene er produsert med støtte fra ExtraStiftelsen, samt stiftelsens logo. Jørgen Juul Prosjektleder Norges Blindeforbund