Rapport - Reip av selhud

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Rapport - Reip av selhud"

Ole-Kristian Antonsen
8 år siden
Visninger:

1 Rapport - Reip av selhud Reip 3 Reip av storkobbe 24m langt, 18mm tykkt 3-lagt Hardanger Fartøyvernsenter mai 2010 Ingunn Undrum 1

2 Bakgrunn Bestillingen er 18mm hudreip til lik på et silkeseil som skal seile på en fembøring som testseil til Draken Harald Hårfagre, verdens største vikingeskip. Bygges i Haugesund.Seilmaker Frode Bjøru ønsket en dimensjon på 18mm til et 40 kvm seil. Kilde Gulatingsloven, får bot hvis en ikke leverer likreip i tide, og tau måles i antall huder som går med. Rapporter fra NHU om hudreip Slagning av läderrep i Dalerna av H.L Larson fra Fataburen 1929 Etnologisk beskrivelse av metoder brukt i Dalerna. Norsk Etnologisk granskning spørreliste NR 41fra 1953, brukt som utganspunkt for prosjektene fra NHU. Behandling av hud på Grønland Råmaterialet er hud fra storkobbe sel. Kobben ble skutt på isflak i juni Den ble ringflådd så det ble en ring/rør fra nakke til luffe, og en annen ring fra luffe til navle. Deretter ble spekket fjernet med kvinnekniv; Ulo. Skinnet ble lagt i vann ved ca 34 grader. Reimene ble så skåret i spiraler fra nakke og nedover i lengder på m. De ble tørket i passende spenn. Spennet ble slakket etter hvert som reimene tørket. Behandling av reimene I mai la Hans Reidar Bjelke reimene i vann ved ca 20 grader i 45 min, til de var gjennomvåte. Tiden avhang av tykkelsen. Reimen ble deretter festet til et tre og skåret i reimer på 6 x14mm, deretter i to 6x7 mm. Han styrte bredden med tommelen og holdt spissen på kniven opp. Reimene tørket deretter i spenn til de var passe fuktige. Denne prosessen har Hans lært av inuitter på Grønland. Lagring I løpet av vinteren hadde musene forsynt seg av reimene på tross av at det skulle være sikret mot mus. Det ble derfor flere skjøter og mer tidkrevende enn planlagt å lage reimene 2

Rapporter fra NHU om hudreip Slagning av läderrep i Dalerna av H.L Larson fra Fataburen 1929 Etnologisk beskrivelse av metoder brukt i Dalerna.

3 Legging av kordel For å oppnå ønsket dimensjon måtte vi denne gangen legge to reimer sammen til en kordel. Denne gangen brukte vi alt materialet som Hans hadde liggende. Dette gjorde jeg ved å legge reimene i vann ca ½ time, og nøste opp en reim på ca 30m i et nøste. To av disse nøstene ble lagt sammen til en kordel. Jeg gikk fort bort fra nøstene og spolet de to reimene opp på noen spoler og hengte opp på et spolestativ. Nå kunne reimene lett rulle ut. Jeg endte opp med å legge litt arbeid i å få reimene opp på spolene uten noe særlig med sno. For det viste seg at det var viktig for å legge fin kordel at snoen i reimene var under kontroll. Jeg fester enden av reimene til en spole og bruker den til å legge tvinn i kordelen. Dette er en gammel teknikk som vi antar var i bruk i vikingtiden. På dette stadiet var det en fordel at kordelene var godt fuktige. Jeg jobber hele tiden med å få yttersiden av huden til å ligge ytterst i kordelen. Dette for å få en glatt og sterk overflate. Utfordringen hele tiden er å få reimene til å legge seg pent sammen og bli en rund kordel uten kanter. Dette er vanskelig når en legger to kvadratiske reimer sammen for å danne en rund kordel. Vi hadde i utgangspunktet ønsket å lage av tre reimer men det var en fysisk umulighet å få tre reimer ut av en 14mm bred reim. Pga lite råmaterialet måtte vi ta to reimer sammen til en kordel. Det virket som om det var lettest å få en fin kordel når reima var ørlitt breiere enn den var tykk. Jeg oppnådde mye fin kordel. Der reimene var noenlunde like tykke og myke la de seg fint, men der det var stivere områder og ulik dimensjon var det vanskelig. Alle skjøtene var også noe som gjør kordelen ujevn. Jeg lagde 3x25 m kordeler og spolte de opp på samme spole og satt i garderoben over natten.(neste gang vil jeg la kordelene henge i strekk før jeg legger til reip, da vil antagelig ikke reipet krympe så mye). Jeg brukte 7 timer på legging, men da med en del justeringer underveis. 3

Jeg gikk fort bort fra nøstene og spolet de to reimene opp på noen spoler og hengte opp på et spolestativ. Nå kunne reimene lett rulle ut.

4 Legging av Reip Jeg dusjer spolen med kordeler i dusjen i 10 min. Jeg spoler alle tre kordelene på hver sin spole. Ruller ut litt av en spole på banen over 2 mikker ca 10m, fester i en mikk og legger. Denne prosessen krever en medhjelper, i dag Peter. Peter holder en spole med kordel nr 2 og går rundt kordel nr 1 med spolen, mens jeg legger to kordeler sammen. Det viser seg at der er en fordel at kordelen ikke er søkk våt, blir veldig glatte, og jeg trenger friksjon for å legge fast. Begynte med å holde en kordel i hver hånd, da var kordelene veldig våte og sleipe. Tok opp igjen første ½ del da det ble for løst. Nå hadde kordelene tørket litt og det ble lettere å legge fastere. Jeg legger med den faste part temmelig stram. Det viser seg at jeg dytter spenn i kordelen foran meg og vi ble nødt til å ta ut spenn for å unngå kinker. Når nå den 3. kordelen skal inn er den kordelen helt våt da den har vært på spolen. Jeg strekker ut den kordelen og lar den tørke i ca ½ time og vanner det 2 lagte repet i 10 min, henger til tørk i 20 min. Dette er for å oppnå lik fuktighet i alle tre kordelene. Legger i siste kordelen. Ble trangt å legge i, måtte dra godt i kordelen for å få den på plass. Brukte ca 1,5 time på å legge i siste kordelen. Lengde på reipet er 18,5. reimene var 30 m ved oppstart. Altså har det krympet 62 %. Det er svært mye. bestillingen på reipet var min 21 meter. Altså må reipet strekke seg 13%. Jeg strekker reipet til 24 m i vår tilstand og lar det henge over natten. Reipet er 24 m når jeg tar det ned neste dag. Slagningen har løsnet betraktelig. Jeg tror strekking av kordelene, eller bråking av kordelene vil kunne rette noe på dette. Frysing av reipet I rapport fra NHU 1993 informant Erland Grev, Vågåmo. Står det at det var viktig at oksehudreipet skal fryse. Derfor valgte vi å fryse -16 grader i to døgn. Reipet var ikke helt tørt men heller ikke veldig vått. Spolte det litt stramt på en planke før jeg pakket i plast og i fryseren. Bilde av reip på planke legging HFS selskinrep 074 4

Det viser seg at der er en fordel at kordelen ikke er søkk våt, blir veldig glatte, og jeg trenger friksjon for å legge fast.

5 Broking/mykgjøring Reipet begynte nå å bli temmelig tørt. Dagen før vi skulle bråke, la jeg repet i en plastpose med noen fuktige kluter i. Det var viktig for oss at reipet ikke tørker helt ut før bråking, samtidig som det heller ikke skulle være vått, bare fuktig. Søndag formiddag ved Norsk Maritimt Museum rigget vi oss opp med godt feste i taket og noen tunge lodd. Optimalt 2 stokker på tvers og 4 stk til å bråke. Legger sno i reipet og drar stokkenen ned, får fart på loddet og stokkenen opp når reipet parallelt, slik at loddet kan legge i sno andre veien. Slik holder en det gående. Det gir god trening. Vi bråka i ca en time før vi kjente at reipet begynte å bli varmt. Repslager Anja Hertzberg, informerte at en tradisjonell garver sa at en måtte oppnå 40 grader før huden ville ta til seg smørning og få en god prosess. Derfor ventet vi med å smøre til vi hadde temperatur i huden. To deler lyse og en del tjære. Penslet på. Bilde NMM Brukte 5 timer på bråkingen til sammen, ikke hørt om noen i nyere tid som har bråket så lenge. Men de gamle kilder forteller at de kunne holde på til langt utpå natten. Repet er ferdig bråket når det ikke tar til seg mer smørning. Vårt rep tok til seg litt men jeg synes ikke det var mye. Skulle gjerne sett at det tok mer. Dette er en veldig resurskrevende jobb. Helst ha fire mann som holder på hele tiden. Min 3 lag altså 12 stk i ca 4 timer, da ville vi fått en riktig god bråking. Reipet flyttes på underveis så alle deler av reipet får bråking. Loddet skapte litt utfordringer for oss. Vi hadde ikke et helt rundt lodd og sleit med å få det til å gå godt. Vi tok til slutt av noe av loddet og fant ut at det fungerte bedre. Det er viktigere at det er rundt enn at det er veldig tungt. Men en kombinasjon er best. Et møllehjul/ kvernstein/bildekk med betong. 50 kg? Bør kjøpes/lages til neste gang. 5

Søndag formiddag ved Norsk Maritimt Museum rigget vi oss opp med godt feste i taket og noen tunge lodd. Optimalt 2 stokker på tvers og 4 stk til å bråke.

6 Reipet Det ferdige reipet var smidig og fint. Når vi kappet reipet kunne vi se at tjæra hadde trukket inn litt og at huden var blitt lys i midten. Bilde NMM 044 Lengden var 24 m, noe som var overraskende da jeg trodde bråkingen ville strekke reipet. Dimensjonen var mer overraskende den var nå nede i mm, til tross for dobbel så mye materiale som reip 2.(ca 14mm). Tridsbruk To hele arbeidsdager for Ingunn(+en medhjelper i ca 4,5 timer)+ bråking 7timer=26,5 timer for Ingunn under bråkingen var vi 4 stk(skulle vært min 8). Spørsmål til videre arbeid: -Hvordan få lagt et fastere rep (strekke kordeler tørrere kordeler, bråke kordelene før legging til reip) -Hvordan få reipet til å forbli smidig og fint over tid - Hvordan bygge opp reipet slik at vi oppnår ønsket dimensjon/styrke 6

Dimensjonen var mer overraskende den var nå nede i 14-16 mm, til tross for dobbel så mye materiale som reip 2.(ca 14mm).

Like dokumenter

Rapport - Reip av selhud Nedstrand sep 2010

Rapport - Reip av selhud Nedstrand sep 2010 Reip 4-12 meter 18 mm Storkobbe Hardanger Fartøyvernsenter Ingunn Undrum 1 Deltagere Ingunn Undrum - repslager ved HFS Sarah Sjøgren - repslagerlærling ved HFS