Studieplan for bachelorstudium i journalistikk

Transkript

1 Studieplan for bachelorstudium i journalistikk Engelsk tittel: Bachelor Programme in Journalism Denne studieplanen gjelder fra og med studieåret 2009/2010. Godkjent i avdelingsstyret 17. desember 2008 og i studieutvalget Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og tilbys som heltidsstudium. Studieplan for bachelorstudium i journalistikk...1 Innledning...1 Opptakskrav...2 Læringsutbytte og mål for studiet...2 Innhold og oppbygging...2 Internasjonalisering...3 Organisering og arbeidsmåter...4 Arbeidskrav...5 Vurdering og sensur...5 Pensum...6 Presentasjon av emnene...7 Første semester...7 Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng)...7 Andre semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Tredje semester Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng).. 14 Praksisperiode (15 studiepoeng) Fjerde semester Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Femte semester Valgfrie emner / internasjonalisering (30 studiepoeng) Europa i endring (15 studiepoeng) Kulturjournalistikk (15 studiepoeng) Multimediejournalistikk (15 studiepoeng) Politisk journalistikk (15 studiepoeng) Sportsjournalistikk (15 studiepoeng) Særemne (15 studiepoeng) Sjette semester Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 studiepoeng) Innledning Journalistikkstudiet er profesjonsrettet, og kvalifiserer for journalistisk arbeid i trykte medier, nettpublikasjoner, radio og TV. Studiet er også et tilbud til yrkesaktive i bransjen om akademisk utdanning i faget. Norge har hatt journalistutdanning i statlig regi siden 1965, da den ettårige Norsk Journalistskole startet. Skolen ble toårig i 1971, og skiftet senere navn til Norsk Journalisthøgskole. Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo (1994) er en direkte fortsettelse av denne. Graden bachelor i journalistikk gir grunnlag for opptak til studier i journalistikk og medievitenskap på mastergradsnivå. 1

2 Opptakskrav Det grunnleggende opptakskravet er treårig videregående utdanning som gir generell studiekompetanse. Journalistutdanningen har en førstegangsvitnemålskvote på 50 prosent og en praksiskvote på inntil 10 prosent. For opptak på bakgrunn av praksis kreves at man har hatt lønnet heltidsarbeid som journalist i trykte medier, radio, TV eller nettredaksjon i minimum seks måneder sammenhengende. Det er også mulig å bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse etter individuell vurdering. I tillegg er 5 studieplasser forbeholdt søkere med minoritetsbakgrunn. De valgfrie emnene i femte semester kan også tilbys til eksterne deltakere, dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere finnes under beskrivelsen av femte semester (se s. 20). Læringsutbytte og mål for studiet Studentene skal gjennom studiet tilegne seg både praktiske og teoretiske ferdigheter, som skal gjøre dem kompetente til å jobbe som journalister på ulike medieplattformer. Studentene skal tilegne seg både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Studiets hovedmål er at studentene lærer å finne informasjon, bedømme den kritisk og formidle den. Det innebærer at studentene gjennom studiet tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger, slik at de kan fungere som journalister. Studentene skal opparbeide seg sjanger- og formidlingsferdigheter slik at de kan: formidle informasjon som er tilpasset innhold, medium og målgrupper presentere sitt stoff på ulike medieplattformer utvikle sjangerforståelse tilegne seg innsikt og ferdigheter i redaksjonelt arbeid formidle informasjon i et korrekt, presist og levende språk Studentene skal opparbeide seg evne til etisk refleksjon og tilegne seg holdninger slik at de kan: reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse og over medienes og journalistikkens rolle i samfunnet ta ansvar for sin yrkesutøvelse Studentene skal opparbeide seg kunnskaper og analyseferdigheter slik at de kan: fungere kritisk i forhold til kilder og maktstrukturer orientere seg i sin samtid arbeide som journalist i et internasjonalisert og flerkulturelt samfunn vise innsikt i pressehistorien Studentene skal opparbeide seg kunnskaper slik at de kan arbeide med ulike journalistiske temaer, med særlig vekt på ytringsfrihet, likestilling og minoriteter i samfunnet. Innhold og oppbygging Journaliststudiet inneholder journalistisk teori og metode, språk, medie- og samfunnskunnskap. Nærmere detaljer om innhold framgår av beskrivelsen av enkeltsemestre og emner nedenfor. Første studieår inneholder følgende emner: Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) 2

3 Andre studieår inneholder følgende emner: Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng) Praksisperiode (15 studiepoeng) Samfunnsfag og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Tredje studieår inneholder følgende emner: Valgfrie emner eller internasjonalisering (30 studiepoeng) Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 studiepoeng) Oppbyggingen av studiet kan settes opp skjematisk på denne måten: Semester Innhold 1. semester Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) 2. semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 sp) 3. semester Journalistisk teori og metode, del Praksisperiode (10 uker / 15 sp) 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 sp) 4. semester Samfunnsfag og undersøkende journalistikk (15 sp) Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 sp) 5. semester Valgfrie emner eller utveksling (totalt omfang 30 sp) 6. semester Globalisering og internasjonale emner for journalister (30 sp) De to første studieårene utgjør en emnegruppe på 120 studiepoeng, som kan inngå i en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag, etter forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo, 2 nr. 2 c. Internasjonalisering Et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv er gjennomgående integrert i undervisningen ved bachelorstudium i journalistikk. Studiet har gjennom studieforløpets tre første semestre en fast forelesningsrekke i Medier og samfunn en gang i uka, og fokuset her er på både det lokale, det nasjonale og det globale / internasjonale. Sjette semester er et rent internasjonalt semester. Emnet Globalisering og internasjonale emner for journalister har fokus på globalisering og forberedelser til en fire ukers reportasjereise til utlandet, enten alene eller i gruppe. Sentralt står journalistens rolle i møte med det internasjonale, med særlig vekt på etikk, kilder, presentasjon og formidling. Emnet har fokus på Norges forhold til internasjonale organisasjoner og organer, internasjonalt lovverk og asylpolitikk/menneskerettspolitikk. Studentutveksling og utenlandsopphold Femte semester er lagt til rette for utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa eller resten av verden. Studenter som ønsker å reise på utveksling et helt år, har mulighet til å utvide utvekslingsperioden til også å gjelde sjette semester. For studenter som reiser ut i sjette semester, er det krav om at utdanningens innhold er knyttet til globalisering og internasjonal reportasje. For opphold i Norden og Europa finnes egne stipendprogrammer og utdanningen er gratis. I resten av verden betaler man gjerne skolepenger, men Lånekassen gir støtte til dette via lån og stipend. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på HiOs og avdelingens hjemmesider. 3

4 Organisering og arbeidsmåter Studentene skal i løpet av det første semesteret få en innføring i journalistisk arbeid i fire ulike medier (avis, nett, radio og TV). Også i andre semester skal de løse oppgaver i alle fire medier. Alle medier skal levere innhold til Journalen ( slik at denne publiseringsplattformen får en sentral plass i den praktiske undervisningen uansett hvilket medium studentene jobber i. Fra tredje semester skal studentene spesialisere seg i et medium. På denne måten får studentene både flermediale ferdigheter og spesialkompetanse i et medium. Studiet veksler mellom teoretisk undervisning i journalistikkens innhold og praktisk oppgaveløsning, med en utvikling fra det lokale og det nasjonale, til det globale / internasjonale. I tillegg til undervisning i tematiske bolker, er det ukentlige forelesninger i språk og i medier og samfunn de tre første semestrene. Praktisk og teoretisk orientert undervisning går hånd i hånd. Teorien skal belyse og gi forståelse for det praktiske arbeidet og omvendt. Journalistisk arbeid med veiledning og gjennomgang av produktene er en grunnstamme i undervisningen. Studentene arbeider både individuelt og i grupper, og det forventes at studentene samarbeider og bruker hverandre som ressurser. Norsk språk brukes ved skriftlige arbeider og ved eksamen. I kurs som foregår på engelsk, kan studentene bruke engelsk. Mappe Studentene samler alle ferdige og godkjente oppgaveløsninger, utkast og underkjente oppgaveløsninger i en mappe. Mappevurdering brukes både i undervisning og til eksamen. Arbeidskravene (obligatoriske oppgaver) er helt sentrale i arbeidet med mappa. Poenget med mappevurdering er at både student og lærer effektivt kan få et inntrykk av studentens faglige utvikling. Vurderingen blir da også en prosess, integrert i undervisningsforløpet. Til eksamen kan mappa brukes på ulike måter: Studentene kan for eksempel bli bedt om å skrive et refleksjonsnotat med tilknytning til utvalgte arbeider fra mappa og til pensum, de kan bli bedt om å levere utvalgte arbeider fra mappa til kvalitetsbedømmelse, og de kan bruke utvalgte mappeoppgaver som grunnlag for en muntlig samtale, der også relevante emner fra pensum trekkes inn. Obligatorisk deltakelse Det er obligatorisk å delta i gjennomgangen av obligatoriske oppgaver som gjennomgås i gruppe. Obligatorisk deltakelse i gjennomgangene er et pedagogisk virkemiddel for å gi studentene trening i å kommentere og reflektere over egne og andres arbeider. Hvilke oppgaver som skal gjennomgås i gruppe framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Fravær som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn, kan kompenseres etter avtale med faglærer. Krav for å fortsette i studiet: Hvert studieår må være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier. Unntak fra disse bestemmelsene kan innvilges av Avdelingsstyret etter søknad, dersom særskilte grunner taler for det. 4

5 Arbeidskrav Det vil i løpet av studiet bli gitt oppgaver som skal leveres innen fastsatte frister. De fleste oppgavene vil være produksjonsoppgaver, der studentene utfører journalistiske oppdrag. Noen oppgaver vil også være analyseoppgaver, drøftingsoppgaver og/eller teorioppgaver, der pensumstoff trekkes mer direkte inn. Produksjonsoppgavene lages for avis, nett, radio, TV, eller som en flermedial oppgave. Noen oppgaver vil løses som muntlige presentasjoner for medstudenter enten individuelt eller som gruppeprosjekt. Noen studentarbeider leveres for publisering i nettavisa Journalen, og etter publisering står studentene fritt til å publisere arbeidet i kommersiell sammenheng. Arbeider som lages spesielt for eksamen, kan publiseres kommersielt når de er innlevert. Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen, er at alle obligatoriske oppgaver er levert. I de fleste emner er det i tillegg krav om at alle, eller et visst antall av de obligatoriske oppgavene skal være godkjent. Hvor mange av de obligatoriske oppgavene som må være godkjent før studenten får anledning til å framstille seg til eksamen, framgår av planen for det aktuelle emnet (se nedenfor). I emneplanen gis også en oversikt over hvor mange obligatoriske oppgaver som gis i emnet. Hvilke oppgaver som vil bli gitt i tilknytning til det enkelte emne, når og hvordan disse skal leveres, framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Studentene kan få inntil tre forsøk på å få en oppgave godkjent. At en oppgave er godkjent som arbeidskrav betyr ikke nødvendigvis at den vil gi bestått karakter til eksamen. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist med faglærer. Hvis studenten ikke overholder fristen som er gitt i kursplanen, eller fristen som er avtalt med faglærer, får studenten ikke levere oppgaven, og mister dermed retten til å gå opp til eksamen. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Vurderingsformene varierer og er nærmere beskrevet under det enkelte emnet. Der det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene (for eksempel 20 prosent), skal den eksterne sensoren sensurere sammen med alle interne sensorer. Slik vil den eksterne sensoren utføre en stikkprøvekontroll av sensuren i alle kommisjoner for å sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingsuttrykk Som vurderingsuttrykk brukes enten bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer fra fullførte emner. 5

6 Utfyllende bestemmelser knyttet til arbeidskrav og eksamen Ved eksamener der flere typer oppgaver skal leveres samlet og få en samlet karakter, må alle delene vurderes til bestått for at eksamenen som helhet skal kunne vurderes til bestått. Hvis studenten for eksempel skal levere en hjemmeoppgave pluss et arbeidskrav fra mappa, må både hjemmeoppgaven og mappeoppgaven vurderes til bestått for at studenten skal bestå eksamenen. Ved mappevurdering som eksamensform kan det kreves at hele eller deler av presentasjonsmappa legges fram for bedømmelse sammen med et eventuelt refleksjonsnotat. Eksamensoppgavene rommer instruks for hvilke arbeider som skal legges fram, og hva et eventuelt refleksjonsnotat skal inneholde. Høgskolens ansvar for tilrettelegging av teknisk utstyr til redigering med videre begrenser seg til arbeidstiden. Studenter som vil bruke utstyret utenom vanlig arbeidstid, gjør det på eget ansvar. Høgskolen er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Høgskolen er ikke ansvarlig for tapt arbeidstid som følge av strømbrudd eller feil ved det tekniske utstyret. Sykdom i studieåret som har gjort studenten ute av stand til å oppfylle kravene til å meldes opp til eksamen, gir grunnlag for å arrangere utsatt prøve. Dette forutsetter at kravene for å meldes opp til eksamen er innfridd innen oppmeldingsfrist. Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som eksamensarbeid. Pensum Pensumoversikter finnes under det enkelte emne. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. 6

7 Presentasjon av emnene Første semester Journalistisk teori og metode, del 1: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Mål Studentene skal beherske de grunnleggende arbeidsmåtene og sjangrene i nyhetsjournalistikk og kunne presentere sine arbeider i flere medier. Studentene skal i første semester ha fokus på lokalsamfunnet. Innhold Medieinnføring (TV, radio, avis og nettjournalistikk) Grunnleggende journalistikk Skrivekurs Fotokurs Etikk Sjangerlære Språk Nyhetsjournalistikk i lokalsamfunnet Medier og samfunn, herunder temaer knyttet til likestilling og minoriteter Pressehistorie Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver/arbeidskrav, som utgjør studentenes mappe. Noen av oppgavene løses i gruppe, og andre individuelt. Studentene skal i løpet av semesteret levere produksjonsoppgaver i alle fire medier. De skriftlige arbeidene som inngår i mappa skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Alle obligatoriske oppgaver må være levert, og minst sju av dem godkjent, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret er levert, og minst sju av dem er godkjent, kan studenten framstille seg til eksamen. Eksamen gjennomføres som en hjemmeeksamen over tre dager. Eksamensoppgaven kan enten gis som en frittstående teoretisk/analytisk oppgave eller som en oppgave, der arbeider fra mappa trekkes inn. Den teoretiske/analytiske (skriftlige) delen av eksamensbesvarelsen kan ha et omfang på inntil 10 sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to interne sensorer. 7

8 Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Pensumtitler merket med * skal samles i et kompendium. 1. Journalistisk teori og metode Dalen, Ove og Mjølhus, Jon (2004): God nettskriving. Cappelen Akademiske forlag, kapittel 2 (s ), 3(s ), 4(s ) (65 s.) Eide, Elisabeth (red.)(2000): Narrespeil: Kjønn, sex og medier. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Følgende utdrag: s.17 84, , (156 s.) Eide, Elisabeth og Simonsen, Anne Hege (2007): Mistenkelige utlendinger. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 1, 7 og 8 (76 s.) Eide, Linda og Lars Nyre (2004): Radioradio. Kap. 2, 4, 7. Oslo: Samlaget (78 s.) Eriksen, Geir (1993): Fortellerteknikk og dramaturgi for film og fjernsyn. Vett og Viten, 2. utgave (93 s.) Fossum, Egil og Sidsel Meyer (2008): Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Oslo: Cappelen (ca 200 s.) Frey, Elsebeth (2007): Ideal og realitet. En analyse av nyhetsreportasjen i tre norske aviser. HiOhovedfagsrapport 2007 nr. 4 (115 s.) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademiske, kapitlene 1-12 (157 s.) Kjendslie, Veslemøy (2008): Rett på sak! En lærebok i praktisk journalistikk. Kristiansand: IJ-forlaget, kapittel 1 6 (106 s.) Leirpoll, Jarle (2003): Video i praksis. 2. utg. Eget forlag (176 s.) Njaastad, Olav (2004): TV-JOURNALISTIKK. Bildenes fortellerkraft. 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap. 1,2 og 3 (125 s.) Baugstø, Per H (2005): En avis er ment å skulle leses. Kristiansand: IJ-forlaget (s. 9-95) (84 s.) Totalt: 1431 sider. I tillegg kommer et eget kompendium i fotojournalistikk og avisdesign/layout. Anbefalt litteratur: Bye og Jørgensen (1997): Når ordet fanger på fjernsyn. Semesteroppgave HiO (til utlån under innføringskurset) (28 s.) Hanssen-Bauer, Harald og Gangdal, Jon (2008): En undersøkelse viser... Bruk og misbruk av meningsmålinger. Oslo: Cappelen akademisk forlag, 2008 (116 s.) Jacobsen, Finn (1999): VIDEOLOGI Håndbok i videoproduksjon. Amalie Forlag. (Kan brukes i stedet for Leirpoll) (232 s.) 8

9 Harms Larsen, Peter (2005): De levende billeders dramaturgi. Bind 2 TV, DR (458 s.) Thorsen, Michael og Møller, Hans-Georg (1994): TV journalistikk. Århus: Forlaget Ajour (220 s.) Lindstad, Merete og Fjeldstad, Øyvind (2005): Av utenlandsk opprinnelse. Nye nordmenn i avisspaltene. Kristiansand: IJ-forlaget, kap. 3 og 7 10 (61 s.) 2. Norsk språk og stil Eidnes, Trond (2005): Grammatikknøkkel. Bekkestua: NKI-forlaget. S (27 s.) Engebretsen, Martin (2005): Den forståelige nyhet (2. utgave). Kristiansand: IJ-forlaget (70 s.) *Kulbrandstad, Lars Anders (2005): Språkets mønstre. Grammatiske begreper og metoder (3. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. S og (41 s.) Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag. S (80 s.) Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget. S og (123 s.) *Vinje, Finn-Erik (2002): «Å forbedre sine språkvaner». I: Egil Børre Johnsen (red.): Vårt eget språk (s ). Oslo: Aschehoug (33 s.) I alt: 374 sider Anbefalt litteratur: Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget (237 s.) Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no (168 s.) 3. Medier og samfunn Brurås, Svein (2006): Etikk for journalister (3. utgave). Bergen: Fagbokforlaget. Følgende kapitler: 1, 2,3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 (300 s.) Ottosen, Rune, Lars Arve Røssland, Helge Østbye (2002): Norsk pressehistorie. Oslo: Samlaget. S (218s.) Raaum, Odd (2003): Dressur i pressen. Selvjustis i internasjonalt perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 6, s og kap. 8, s (93 s.) *Raaum, Odd (1986): Pressens tøyelige etikk. Oslo: Universitetsforlaget. Følgende kapitler: "Pressemakten og ansvaret for den" og "Pressens samfunnskontrakt" (19 s.) *Sejersted, Francis (1997): Hvorfor ytringsfrihet? i Ytringsfrihetskommisjonen: Ytringsfrihed bør finde Sted. Kap. 2 s NOU 1999:27 (16 s.) *Martin Eide (2004): Det journalistiske mistaket i Eide, Martin: Hodet på blokken. S Oslo: Gyldendal akademisk (25 s.) Presseetiske dokumenter (ligger på 9

10 *Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten, Redaktørplakaten (7 s.) I alt: 671 sider 10

11 Andre semester Journalistisk teori og metode, del 2: Nyhetsjournalistikk og medieinnføring (30 studiepoeng) Mål Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de tilegnet seg i første semester, og skal beherske arbeidsmåtene i flere av journalistikkens sjangre. Studentene skal i andre semester ha fokus på storsamfunnet. Innhold Etikk og jus Nyhetsjournalistikk om rett og krim, økonomi, arbeidsliv, sosial- og helsepolitikk Kildebruk, journaljakt Feature i nyheter Kommentarjournalistikk (analyse/argumentasjon) Språk Sjangerlære Flermedial produksjon Medier og samfunn, herunder temaer knyttet til ytringsfrihet Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre åtte obligatoriske oppgaver/arbeidskrav, som utgjør studentenes mappe. Noen av oppgavene løses i gruppe, og andre individuelt. Studentene skal i løpet av semesteret levere produksjonsoppgaver i alle fire medier. De skriftlige arbeidene som inngår i mappa skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. Alle obligatoriske oppgaver må være levert, og minst sju av dem godkjent, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret er levert, og minst sju av dem er godkjent, kan studenten framstille seg til eksamen. Eksamen gjennomføres som en hjemmeeksamen over tre dager. Hjemmeeksamenen er todelt, og består av en eller flere av mappeoppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og en teoretisk/analytisk oppgave som kan være frittstående og/eller knyttes til mappa. Den teoretiske/analytiske oppgaven kan ha et omfang på inntil 10 sider. Det gis en samlet vurdering av eksamensbesvarelsen som helhet. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s 4. 11

12 Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Pensumlitteratur merket med * skal samles i et kompendium. 1. Journalistisk teori og metode Allern, Sigurd (1997): Når kildene byr opp til dans. Et søkelys på profesjonelle kildeorganisasjoners mediestrategier og nyhetsinnflytelse. Oslo: Pax. Følgende utdrag: s.40 84, , (135 s.) Røe, Knut (1994): Intervjuet i radio og fjernsyn. 2. utg. Oslo: Vett og viten (95 s.) Jensen, Arne og Sjue, Finn (red.)(2008): INNSYN. Slik kikker du byråkrater og politikere i kortene. Kristiansand: IJ-forlaget (303 sider) Øy, Nils E. (2001): Offentlighet i kommunene. Om dokumentinnsyn og møteoffentlighet. Kristiansand: Høyskoleforlaget/IJforlaget (182 s.) Dalen, Ove og Mjølhus, Jon (2004): God nettskriving. Oslo: Cappelen Akademiske forlag, kapittel 5 7 og 8 (90 s.) *Rune Ottosen og Arne H. Krumsvik (red.)(2008): Journalistikk i en digital hverdag. Kristiansand: IJforlaget, s (20 s.) Handgaard, Brynjulf (2008): Intervjuteknikk for journalister. Oslo: Gyldendal Akademiske, kapitlene (ca 50 sider). Kompendium i rett & krim: Dette inneholder utdrag på 90 sider fra: *Ottosen, Rune (2008): Mediene og justismord, kap 10 i Bratholm og Eskeland: Justismord og rettssikkerhet. Oslo: Universitetsforlaget (23 s.) *Slettan, Svein og Øie, Toril M. (1997): Forbrytelse og straff: Lærebok i strafferett. Oslo: Tano Aschehoug (65 s.) I alt: 1185 sider Anbefalt litteratur: Røssland, Lars Arve (2003): Kriminelt. Kriminaljournalistikk: Norske populærmedier. Oslo: Universitetsforlaget (190 s.) 2. Norsk språk og stil Forr, Gudleiv (2004): «Språk og makt i politikken». Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 s.) Lippe, Berit von der (2004): «Synlig og usynlig kjønnsretorikk. Streiftog inn i medielandskapet.» Språknytt nr. 3 4/2004, s URL: [Lesedato: ] (4 s.) 12

13 Nordenson, Magdalena (2008) Opinionsjournalistik. Att skriva ledare, kolimner och recensioner. Lund: Studentlitteratur (240 s.) Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2008): Anvendt retorik. Tag sproget i munden (3. utgave). København: Akademisk forlag, s og (45 s.) Vestad, Jon Peder og Bjarte Alme (2002): Mediespråk. Oslo: Det Norske Samlaget, s (26 s.) I alt: 319 sider Anbefalt litteratur: Rognsaa, Aage (2004): Kunsten å skrive godt (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget (237 s.) Aarønæs, Lars (2006): Pressespråket (5. utgave). Oslo: Komma.no (168 s.) 3. Medier og samfunn Et eget kompendium som dekker deler av pensum, er tilgjengelig fra Penelope bokhandel. Tekster som finnes i kompendiet er merket med *. Jordahl, Theo (1996): Fotorett i mediene. Oslo: Juristforbundets Forlag. Følgende utdrag: Kap.1 og fra kap.2: Pkt t.o.m. 2.39, 2.47 t.o.m (128 s.) Lester, Paul (1991): Photojournalism. An Ethical Approach. Hillsdale, N.J: Lawrence Erlbaum Associates. Følgende kapitler: 3, 4, 5 (60 s.) * Kolsrud, Kjetil (2002): Dørene lukkes. Om offentlighet i domstolene. Oslo: Cappelen akademisk forlag, kap. 2, 3., s , (78 s,) Wolland, Steingrim og Rolf Øvrum (1992): Budbringerens dilemma. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk. Følgende kapitler: "Redaktørens strafferettslige ansvar" og "Redaktørens arbeidsrettslige ansvar" (20 s.) * Øy, Nils E. (1995): God, kritisk journalistikk skal ikke straffes. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk (45 s.) I alt: 331 sider. 13

14 Tredje semester Journalistisk teori og metode, del 3: Featurejournalistikk og medieinnføring (15 studiepoeng) Mål Studentene skal videreutvikle kunnskapene og ferdighetene de opparbeidet seg i innføringen i featurejournalistikk i andre semester. De skal beherske metoder, språk, stil og andre virkemidler i de ulike featuresjangrene, spesielt i reportasje, nyhetsfeature og portrett. Innhold Feature i nyheter Reportasje Portrett Fortellerteknikk Sjangerlære Featurespråkets kjennetegn Medier og samfunn Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter: Produksjon for avis, nettavis, radio og TV Seminarer og forelesninger i plenum faste lærere og aktuelle gjesteforelesere Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre fire individuelle, obligatoriske oppgaver, som til sammen utgjør studentens mappe. Studentene skal løse alle produksjonsoppgaver i det mediet de har valgt å spesialisere seg i. De skriftlige (teoretisk/analytiske) arbeidene som inngår i mappa, skal ha et omfang på 2-5 sider. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Når alle de obligatoriske oppgavene som er gitt i semesteret/kurset er levert og godkjent, kan studenten framstille seg til eksamen, som er en hjemmeeksamen over fem dager. Eksamenen er todelt, og består av en eller flere av mappeoppgavene studenten har gjennomført i løpet av semesteret og en teoretisk/analytisk oppgave som kan være frittstående og/eller knyttet til mappa. Den teoretiske/analytiske oppgaven kan ha et omfang på inntil 10 sider. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s 4. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Bech-Karlsen, Jo (2000): Reportasjen. Oslo: Universitetsforlaget (357 s.) 14

15 Eide, Elisabeth (1998): Langdistanseløpet. En eksplorerende undersøkelse om reportasjen. HiO-rapport 1998 nr. 9 (91 s.) Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa: Innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: Fagbokforlaget. S (21 sider). (Side er pensum i forbindelse med fordypningsoppgaven senere i studiet. For å få best mulig utbytte av kapittelet som er pensum her, kan det være en fordel å lese side først). Lamark, Hege (1995): Portrettintervju som metode og sjanger. Fredrikstad: IJ-forlaget (122 s.) Lorentzen, Ludvig (1995): Petiten. Fredrikstad: IJ-forlaget (117 s.) Njaastad, Olav (2004): TV-journalistikk. Bildenes fortellerkraft (2. utg.). Oslo: AdNotam Gyldendal, kap. 4 og 6 (82 s.) Roksvold, Thore (1997): Avissjangrer over tid. Fredrikstad: IJ-forlaget. S (96 s.) I kompendium, totalt 113 sider: Roksvold, Thore og Julie Fabricius (2004): Anvendt retorik. København: Akademisk forlag. S (9 s.) Steensen, Steen (2008): Provokasjon og opplevelse: To strategier for produksjon av featurejournalistikk på nett, i Ottosen og Krumsvik (red) Journalistikk i en digital hverdag, side (12 s.) Engebretsen, Martin (2007): Digitale diskurser. Nettavisen som kommunikativ flerbruksarena. Kristiansand: Høyskoleforlaget. S (23 s.) Carey, John (1996): Introduction i Carey, John (red) The Faber Book of Reportage. London: Faber and Faber. S. xxix-xxxviii (10 s.) Wolf, Tom (1973): The New Journalism, Introduction, side (37 s.) Boynton, Robert S.: The New New Journalism, Introduction side xi-xxxii (22 s.) Totalt: 999 sider Anbefalt litteratur: Borge, Torunn (red.)(1999): Yrke, reporter: fra Isabelle Eberhardt til Wera Sæther. Oslo: Oktober forlag (234 s.) Dalviken, Linda (2005): Fortellende journalistikk i Norden. Kristiansand: IJ-forlaget (194 s.) Bech-Karlsen, Jo (2007): Åpen eller skjult. Råd og uråd i fortellende journalistikk. Oslo: Universitetsforlaget (262 s.) Nore, Aslak (2007): Den nye nye vinen. New New Journalism og litterær sakprosa i Norge, Prosa nr. 1. URL: Geelmuyden, Nils Chr. (2004): Stikk i strid: Portretter, Oslo: Hegnar Media (394 s.) 15

16 Hvid, Mikkel (2002): Fascinerende fortælling. Den journalistiske feature. Århus: Center for Journalistikk og Efteruddannelse (112 s.) Roksvold, Thore (red) (1994): Avis-portrett før og nå. Fredrikstad: IJ-forlaget. S og (62 s.) Sønnichsen, Ole og Mark Kramer (2002): Virkelighedens fortællere. Ny amerikansk journalistik. Århus: Forlaget AJOUR (352 s.) Wiedswang, Kjetil (red.) (1998): Angst og bæven. Gonzo på norsk. Fredrikstad: Institutt for Journalistikk (222 s.) Praksisperiode (15 studiepoeng) I siste del av tredje semester har studentene en obligatorisk, veiledet praksisperiode over 10 uker. Studentene forplikter seg til å ta den praksisplassen utdanningen stiller til rådighet. Studentene blir plassert enten i avis eller annet trykt medium, i en flermedial redaksjon eller i en radio-, nett- eller TV-redaksjon. Mål Gjennom praksis skal studentene gjøre seg kjent med yrket og få praktisk erfaring med journalistisk arbeid. De skal utvikle evnen til kritisk evaluering av eget arbeid og lære hvordan en redaksjon fungerer og samarbeider. Innhold Studentene blir gitt selvstendige oppgaver innen ulike journalistiske områder og sjangere. Hva slags oppgaver studentene skal løse, avhenger av redaksjonen. Utdanningen informerer redaksjonene om hva studentene har blitt undervist i før praksisperioden starter. Organisering og arbeidsmåter Studenten utfører journalistisk arbeid på full tid i en redaksjon. Redaksjonen skal utpeke en veileder for studenten, som kan gi råd når studenten skal løse oppgaver og gi tilbakemeldinger på de ferdige produktene. Studenten får også oppnevnt en kontaktperson fra utdanningen. Vurdering Etter praksisperioden skal studentene levere en praksisrapport på inntil 5 sider, der de evaluerer praksisperioden og sin egen innsats. Vedlagt skal også ligge et eget journalistisk arbeid, og en analyse av dette arbeidet fra studenten selv, pluss kommentar fra veileder. Veileder skal også uttale seg om praksisperioden generelt. Det innleverte materialet vurderes av intern sensor. Vurderingsuttrykket for praksisperioden er bestått / ikke bestått. Praksisperioden er obligatorisk. Ved fravær som skyldes sykdom eller annen tvingende grunn, kan utdanningen i samarbeid med praksisstedet utvide praksisperioden for at studenten skal få fullført sin praksis. 16

17 Fjerde semester Samfunnskunnskap og undersøkende journalistikk (15 studiepoeng) Mål Studentene skal i dette emnet videreutvikle kompetansen sin innen gravejournalistikk / undersøkende metoder. De skal også få kjennskap til ulike måter å forstå samfunnet på, gjennom tverrvitenskapelige perspektiver på den norske samfunnsmodellen. Innhold Den norske samfunnsmodellen: o Historikk o Samfunnsstrukturer o Økonomiske forhold o Natur, miljø og teknologi Undersøkende metoder / gravejournalistikk Kildebruk og kildekritikk, ekspertkilder / profesjonelle kilder Kommentarjournalistikk Den norske samfunnsmodellen i et globalt perspektiv Etniske minoriteter i Norge Organisering og arbeidsmåter Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Undervisningen er organisert med forelesninger og seminarundervisning. Studentene skal løse både gruppeoppgaver og individuelle oppgaver, med gjennomganger og presentasjon. Arbeidskrav Studentene skal gjennomføre tre obligatoriske arbeidskrav, som samles i en mappe. Den ene er en teori-/analyseoppgave, de to andre journalistiske gravearbeider i felten. Alle arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne gå opp til eksamen. Teori-/analyseoppgaven skal løses individuelt og ha et omfang på ca 5 sider. De journalistiske arbeidene leveres i det mediet studenten har spesialisert seg i. Informasjon om innhold og tidsfrister for oppgavene framgår av semesterplanen/kursplanen som gjøres elektronisk tilgjengelig for studentene ved semesterstart. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering Kurset avsluttes med en hjemmeeksamen over tre dager. Eksamensoppgaven kan gis i tilknytning til mappa eller uavhengig av den. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes to sensorer, og for minst 20 prosent av besvarelsene skal den ene sensoren være ekstern. For detaljert informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s 4. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Allern, Sigurd (1988): Møkkagraverne og den kritiske tradisjon. Oslo: Oktober (219 s.) (Utdrag 147 s.) 17

18 Breivik, Fritz (2002): Undersøkende journalistikk; et spørsmål om metode eller holdning? Høgskolen i Bodø: HBO-notat 14/2002 (29 s.) Burgh, Hugo de (ed.) (2008): Investigative Journalism: Context and Practice. London and New York: Routledgde (402 s.) (Utdrag 80 s.) Fossum, Egil og Meyer, Sidsel (2008): Er det nå så sikkert? Journalistikk og kildekritikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (250 s.) (Utdrag 180 s.) Meilby, Mogens, Kim Minke (1983): Når sandheden skal frem. Metoder i grundig journalistisk research. København: Borgen forlag (317 s.) (Utdrag 50 s.) Pilger, John (ed.) (2005): Tell Me no Lies. Investigative Journalism and Its Triumphs, Thunder s`mouth Press, London, New York (656 s.) (Utdrag70 s.) Sjue, Finn (2008): 25 leveregler for en gravejournalist, forelesningsnotat. Oslo: Journalistutdanningen ved HiO (3 s.) Sjue, Finn (2007): Kildenes motiver, forelesningsnotat. Oslo: Journalistutdanningen ved HiO (2 s.) SKUP-rapporter (2007): fem metoderapporter. Oslo: Stiftelsen for kritisk og undersøkende journalistikk (210 s.) Wallraff, Günther (1985): Aller nederst. Oslo: Pax (219 s.) (Utdrag: 170 s.) Pensum tilsvarer 1000 sider. Tverrfaglig fordypningsoppgave (15 studiepoeng) Innledning Studentene skal lage en fordypningsoppgave der de fordyper seg i et journalistfaglig emne. Fordypningsoppgavene bidrar også til å styrke kunnskapsgrunnlaget for Journalistutdanningen. Fordypningsoppgaveskrivingen innledes med utarbeiding av prosjektbeskrivelse og en metodeinnføring. Mål Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studentene undersøke en problemstilling knyttet til journalistikk som fag. De skal utvikle metodiske kunnskaper og ferdigheter, utvikle kritisk holdning til egne undersøkelsesmetoder og se sammenhengen mellom forskerens og journalistens metodebruk. Innhold Emnet innledes med to ukers undervisning, der studentene først får en innføring i forskning og forskere som ekspertkilder sett fra journalistikkens perspektiv. Undervisningen ønsker å bidra til at studentene utvikler en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap. Det gis så undervisning i forskningsmetodikk, og høgskolens lærere gir individuell veiledning i arbeidet med oppgaven. Fordypningsoppgavens tema kan velges fra journalistikk, mediekunnskap, etikk, journalistspråk eller fortellerteknikk. Studentene oppfordres til å utvikle egne forslag, men lærerne ved utdanningen kan også foreslå temaer og problemstillinger. 18

19 Organisering og arbeidsmåter Studentene skriver oppgaven individuelt eller to og to sammen. Studenten(e) leverer innen en bestemt frist inn søknad om å få godkjent oppgaveemne. Søknaden skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Søknaden avgjøres av studielederen eller av den studielederen bemyndiger. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av skolens faste lærere. Oppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Anonyme kilder kan bare brukes unntaksvis, etter samråd med veilederen. Resultatene av arbeidet legges fram i form av en skriftlig oppgave innen en fastsatt frist. Oppgaven bør være på minst 20 sider og helst ikke over 30. Dersom to skriver sammen, bør oppgaven være ca. 40 sider lang. Linjeavstanden skal være 1,5. Eventuelle vedlegg kommer i tillegg til disse sidenormene. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Vurdering Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor. Oppgaven bedømmes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter. Studenter som ikke består ordinær eksamen, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse. Studenten har krav på veiledning. Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en helt ny besvarelse basert på en ny problemstilling. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren. Pensum Pensumlista for fordypningsoppgaven skal være ca sider, inkludert obligatorisk metodelitteratur. Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Obligatorisk metodelitteratur Hornmoen, Harald (1999): Vitenskapens vakthunder. Innføring i forskningsjournalistikk. Oslo: Tano Aschehoug (209 s.) Hågvar, Yngve Benestad (2007): Å forstå avisa. Innføring i praktisk presseanalyse. Bergen: LNU/Fagbokforlaget, s (95 s.) Østbye, Helge, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen (2007): Metodebok for mediefag (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget (316 s.) Totalt obligatorisk pensum: 620 sider Selvvalgt pensum: Ca. 400 sider selvvalgt pensum knyttet til oppgaven. 19

20 Femte semester Valgfrie emner / internasjonalisering (30 studiepoeng) I femte semester kan studentene enten velge å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon, eller de kan velge å bli hjemme og fordype seg i ulike journalistiske temaer og emner som for eksempel: Europa i endring Kulturjournalistikk Multimediejournalistikk Politisk journalistikk Sportsjournalistikk Særemne Nye emner kan bli utviklet etter hvert. Studentene velger emner tilsvarende 30 studiepoeng femte semester. Noen emner er organisert som bolker over et halvt semester, andre strekker seg over hele semesteret. Enkelte kurs vil bli tilbudt på engelsk dersom utvekslingsstudenter deltar. Organisering og arbeidsmåter, arbeidskrav og vurderingsordning framgår av den enkelte emneplan. Påmelding til emnene gjøres elektronisk via studentenes utdanningsplan innen fastsatte frister. I emner med begrenset antall plasser får de som registrerer seg først plass. Planlagte emner tilbys med forbehold om tilstrekkelig studentantall per kurs. Noen emner tilbys også som eksterne kurs. Samme studietilbud vil dermed kunne være en del av tredje studieår for noen og frittstående kursenhet for eksterne. Opptakskravet for eksterne søkere er generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse, og minst to års arbeid som journalist på full tid. Europa i endring (15 studiepoeng) Mål Studentene skal i løpet av kurset utvikle kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å forstå, analysere og formidle fra europeiske samfunn og fra samarbeidet mellom landene. Kunnskap om EU og EØS er viktig del av kurset. Studentene skal skaffe seg innsikt og trening i bruk av kilder og journalistiske arbeidsmåter. Målgrupper og opptakskrav Journaliststudenter i tredje studieår. Andre interesserte med generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse, og minst to års arbeid som journalist på full tid. Innhold Om det europeiske prosjekt og drivkreftene i dette Bruk av kilder i EØS/EU-journalistikk Intereuropeiske mediebilder Organisering og arbeidsmåter Kurset gis på engelsk dersom utvekslingsstudenter deltar. 20

21 Under samlingene er det forelesninger av pressefolk, forskere og fagfolk. På samlingene legges det i tillegg opp til gruppearbeid, både for debatt og til utdyping av problemstillinger. Arbeidskrav Det er tre oppgaver knyttet til kurset, to journalistiske arbeider og en teorioppgave. Temaene for de journalistiske oppgavene velges fritt innenfor kursets rammer, og studentene velger den sjanger som er best egnet til å formidle innholdet. Disse to oppgavene leveres fortløpende, og faglærer gir tilbakemelding på nett. Det er anledning til å forbedre oppgavene før endelig innlevering. Teorioppgaven gis ved starten av kurset. Den skal ha et omfang på 3-5 sider. Det gis ikke tilbakemelding på teorioppgaven før innlevering. For utfyllende opplysninger om arbeidskrav, se s. 4 og 5. Vurdering De tre oppgavene leveres til slutt samlet som eksamensarbeid. Det er anledning til å forbedre oppgavene før endelig innlevering. Oppgavene blir vurdert likt, og det blir beregnet en gjennomsnittskarakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vurderer 20 prosent av besvarelsene. For utfyllende informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s. 4. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Obligatorisk pensum, 533 sider: Cini, Michelle (2007): European Union politics. Oxford: Oxford University Press. Part three: Institutions and Actors, s , Part Four: Policies and policy-making, s , Part Five: Issue and Debates s (318 s.) Sjursen, Helene (ed.) (2006): Questioning EU enlargement Europe in search of identity. London & New York: Routledge (215 s.) Selvvalgt pensum, 500 sider. Studentene kan velge fra denne listen med anbefalt lesning: Claes, Dag Harald og Førland, Tor Egil (2004): Europeisk integrasjon(2.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk forlag (238 s.) Arnesen, Finn og Graver, Hans Petter (2001): Rettslige sider ved Norges EU-rettede avtaler, kap. 2 i Bent Sofus Tranøy og Øyvind Østerud (red.) Mot et globalisert Norge? Oslo: Gyldendal Akademisk (525 s.) Stjernø, Steinar (2004): Solidarity in Europe - the history of an idea. Cambridge: Cambridge University Press (392 s.) Kjos Fonn, Neumann og Sending (red) (2006): Norsk utenrikspolitisk praksis: Aktører og prosesser. Oslo: Cappelen akademisk forlag (275 s.) Claes, Dag Harald (2002): The process of Europeanisation Norway and the internal energy market, in Journal of Public Policy, 22 (3). S (24 s.) Claes, Dag Harald (2003): EØS-avtalen mellom diplomati og demokrati, i Internasjonal Politikk 61(3): S (27 s.) 21

22 Claes, Dag Harald (2004): Norway, The EEA and neo-liberal globalism (with John Erik Fossum) book chapter in Stephen Clarkson and Marjorie Griffin Cohen: Governing under stress middle powers and the challenge of globalization. London: Zed Books p (18 s.) Takle, Marianne (2007): German Policy on immigration from ethos to demos? Frankfurt: Peter Lang (322 s.) Archer, Clive (2005): Norway outside the European Union, Norway and European integration from 1994 to London: Routledge (228 s.) Totalt: 1000 sider Kulturjournalistikk (15 studiepoeng) Innledning Emnet kulturjournalistikk har et kunstfilosofisk, kulturpolitisk og journalistisk aspekt. Det omfatter også underholdnings- og trendjournalistikk. Mål Studentene skal lære seg å beherske kulturjournalistikkens sentrale uttrykksformer, slik at de skal kunne dekke kulturbegivenheter på både lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. De skal tilegne seg kunnskaper om kunstfilosofi og kulturpolitikk, og om organisering og økonomi i kultursektoren. Målgrupper og opptakskrav Journaliststudenter i tredje studieår Andre interesserte med generell studiekompetanse, eller godkjent realkompetanse, og minst to års arbeid som journalist på full tid Innhold Kunstfilosofisk Kulturpolitisk Journalistisk Det kunstneriske uttrykkets hovedformer og sosiologi Populærkulturens hovedformer og sosiologi Forholdet mellom elitekultur og populærkultur Organiseringen av kulturadministrasjon i Norge Forholdet elitekultur/massekultur etter 30 år med utvidet kulturbegrep Hovedtrekkene i kultursektorens økonomi Kulturreportasjen Kulturnyheten Kulturkommentaren Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gis som forelesninger og individuell oppgaveløsning. Studentene får tilbakemelding underveis fra lærer og medstudenter ved å delta i obligatoriske gruppegjennomganger. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av kurset løse to obligatoriske produksjonsoppgaver innenfor kulturjournalistikkens hovedsjangrer: Kulturnyhet og kulturreportasje. Eksamensoppgaven består av to deler: En egen analyseoppgave og den godkjente kulturreportasjen. 22

23 Det gis ikke tilbakemelding på analyseoppgaven før innlevering. For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se side 4 og 5. Vurdering For å kunne framstille seg til eksamen, må de obligatoriske oppgavene, altså kulturnyheten og kulturreportasjen som er gitt i løpet av semesteret, være godkjent. Eksamensmappen, som består av analyseoppgaven og kulturreportasjen, vurderes samlet etter en gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vurderer 20 prosent av besvarelsene. For utfyllende informasjon om bruk av ekstern sensor, se avsnittet om vurdering på s 4. Pensum Til eksamen vil studentene kunne bli prøvet i alt stoff som er gjennomgått i undervisningen. Dette gjelder også stoff som ikke er dekket spesielt i pensum. Pensum er 1000s. En egen artikkelsamling som dekker deler av pensum, er tilgjengelig fra Penelope bokhandel. Tekster som finnes i artikkelsamlingen er merket med *. * Andreassen, Trond (2006) Bok-Norge: En litteratursosiologisk oversikt. Universitetsforlaget, Kap 2: Boka i samfunnet og Kap 14: Norge, Norden og verden, (tils. 36 s.) Se også: * Bromark, Stian & Herbjørnsrud, Dag (2002): Blanke løgner, Skitne Sannheter. Tiden. Kap. 1: Innledende betraktninger (15 s.) og Kap. 2: Femte kulturkrets (del 1) (27 s.) * Bech-Karlsen, Jo (1991) Kulturjournalistikk avkobling eller tilkobling. Oslo: Universitetsforlaget, Kap 1, Kap 3, Kap 5. (tils. 57 s.) * Bernstein, J.M (2001) Introduction Theodore Adorno, The Culture Industry. Routledge (28 s.) * Bourdieu, Pierre (1979) Distinksjonen. Forordet. Oslo: Pax Forlag (14 s.) * During, Simon (ed.) (2003): The Cultural Studies Reader. Routledge. Kap 19: West, Cornel: The New Cultural Politics of Difference (12 s.), Kap 30: Bourdieu, Pierre: How can one be a sports fan? (11 s.), Kap 31: Hebdige, Dick: The Function of Subculture (10 s.) * Eriksen, Trond Berg, Andreas Hompland og Eivind Tjønneland (2002) Norsk idéhistorie. Et lite land i verden, Oslo: Aschehoug. Kap: Det mangfoldige kulturbegrepet, Kap Litteraturen som tidsspeil, Kap Medielandskap i forvandling (tils.102 s.) Fiske, John (1989) Understanding Popular Culture, Boston: Unwin Hyman, kap 1, 2, 4, 5 (tils. 107s.) * Hole Skjervum, Elisabeth (2008): McQueens camera obscura, Personae 1/08 (2 s.) * Hornby, Nick (2003): 31 Songs. Viking/Penguin. *Kap Nelly Furtado- I m like a Bird, Kap. Røyksopp s Night Out (tils. 9 s.) * Iversen, Trude (2006): Kampen om følelsene, Samtiden 04/06 (10 s.) * Johannesen Skonhoft, Hedvig (2004): Konfliktsky kulturjournalistikk, Syn og Segn 02/04 (9 s.) * Johannesen Skonhoft, Hedvig (2006): Den skavlende eliten, Samtiden 03/06 (10 s.) 23