Skolelys. God ledelse fikk Kaldfjord skole til å gjøre det best i kommunen på de nasjonale prøvene. Nytt fag i skolen

Transkript

1 Internavis for Tromsø kommune Nr 2, 2010 Jeg kunne ikke drevet to sykehjem med detaljstyring. Når man er leder er man avhengig av at folk jobber selvstendig. Les mer i portrettet på SIDE Skolelys God ledelse fikk Kaldfjord skole til å gjøre det best i kommunen på de nasjonale prøvene Side 2-3. Nytt fag i skolen Kvaløysletta skole satser på arbeidslivsfag. SIDE 6 Endelig vår Bydrift har hatt en vanskelig vinter. SIDE 8-9

2 LEDER Reportasje Bruken av sosiale medier Tromsø kommune har ingen restriksjoner for bruk av sosiale medier i arbeidstiden, men vi har heller ingen retningslinjer. Vi har heller ingen strategi for bruk av denne type kommunikasjon, som har bredt om seg i alle aldersgrupper de siste årene. Sosiale medier som Facebook, Twitter, LinkedIn, Nettby, Plaxo og mange andre er blitt en akseptert form for kommunikasjon, og det er ventet at den blir viktigere og viktigere i tiden som kommer. Mange bedrifter er helt bevisst i bruken av sosiale medier og anser det blant annet som et omdømmeverktøy for egen organisasjon. Hvordan? Blant annet ved å skrive positivt om sin egen arbeidsplass. I løpet av høsten starter kommunen arbeidet med retningslinjer for bruk av sosiale medier. Hvordan dette arbeidet skal organiseres er ennå ikke bestemt, men det er viktig at vi får fremdrift i arbeidet slik at det ikke trekker ut i tid. Noen kommuner er kommet godt i gang med dette arbeidet, men flertallet sitter ennå på gjerdet og lurer på hvordan man skal forholde seg til «dette fenomenet». Eksportutvalget for fisk, med hovedkontor i Tromsø, er en av byens bedrifter som har utarbeidet retningslinjer for bruk av sosiale medier. De ansatte bruker blant annet Facebook aktivt til å profilere sin egen organisasjon, og det hører med til historien at direktøren uttalte etter at strategien var lagt: «Ja, da må vel også jeg bestille meg sånn konto». 4. mai legger Sparebanken Nord- Norge fram Konjunkturbarometeret. Denne gangen er det fokus på bruk av sosial medier. Kanskje henter Tromsø kommune noen ideer derfra. Morgan Lillegård Ansvarlig redaktør Ansvarlig redaktør: Morgan Lillegård Redaktør: Eva Meyer Hanssen Redaksjon: Informasjonstjenesten og Mediateam Reklame, avd. Tromsø Produksjon: Trykk: Nr1Trykk as Neste utgivelse er planlagt til 25. juni. Tips må være inne før 21. mai.. Kontakt oss på e-post: innblikk@tromso.kommune.no Ta også kontakt med Informasjonstjenesten om du har saker til intranett eller Internett Skoleeksempelet Nasjonale undersøkelser viser at skoler som tenker helhetlig og langsiktig oppnår gode resultater. Elevene på Kaldfjord skole gjorde det best i kommunen på de nasjonale prøvene i høst. Erik Strand er smigret over at kommunalsjef Kari Henriksen kaller hans arbeid et eksempel på god skoleledelse, men er rask med å påpeke at han ikke sitter alene på toppen. Han beskriver ledelsen på Kaldfjord barneskole som et lag, bestående av han selv, inspektør Elisabeth Helgaas og SFO-leder Ingeborg Krekling- McCarthy, som står askefast i England. Vi tre jobber sammen som en gruppe. Vi kaller lederavdelingen på skolen for et servicesenter. Vår jobb er å legge til rette for at de ansattes hverdag skal være så god som mulig, sier Strand. Det er klare tegn på at de gjør en god jobb. Når Kaldfjord skole har sosiale aktiviteter for de ansatte, har de i snitt 95 prosent oppmøte. Vi er 28 ansatte, og når 26 av dem møter opp til hver sosial aktivitet så mener jeg vi har fått til ett og annet. Vi har nesten ikke fravær her på skolen. Jeg tror det skyldes at de ansatte våkner om morgenen og har lyst til å komme på jobb. Målsetningen vår er å ligge over gjennomsnittet i kommunen på alle undersøkelser. Erik Strand Felles mål Undersøkelser viser at de skolene som har en helhetlig ledelse, gjør det godt på alle plan, blant annet på de nasjonale prøvene som gjennomføres på 5. trinn. For at man skal lykkes, er det viktig at de ansatte ved skolen har en felles forståelse av hvor ledelsen vil. Konklusjonen er at hvis man setter seg felles mål og sikter mot dem over flere år, så vil det gi gode resultater. Jeg tenker at hvis vi først skal gå inn for noe her på skolen, så vil jeg at alle skal gjøre det. Det er viktig at vi tenker langsiktig, at vi ikke skifter fokus hvert år, men heller gjør små justeringer. Vi sier at vi alle har det samme blomsterbedet som vi skal luke i, sier Helgaas. Det betyr ikke at alt er perfekt og ingenting skal endres på, men at ledelsen har en vid forståelse av jobben de skal gjøre. Rektoren kan godt gjøre oppgaver som vanligvis ville tilfalle en inspektør, og omvendt. Vi har nok en litt annerledes arbeidsfordeling enn andre skoler. Jeg har mange stedsfortrederoppgaver når Erik er borte, for eksempel på rektorskolen, sier Helgaas. Da resultatene kom tilbake fra de nasjonale prøvene gjennomført i fjor høst for 5. trinn, var Kaldfjord skole på topp i Tromsø kommune. En viktig del av forklaringen på suksessen handler ifølge Strand om å være målbevisst i de valgene man tar. Det dukker hele tiden opp spennende ting som vi kan kaste oss på, men det at ting endrer seg hele tiden kan også skape usikkerhet for dem som skal jobbe med det. Jeg ønsker at de ansatte skal vite hva vi jobber med. Det kan nok virke litt rigid, men det skaper trygghet. Over gjennomsnittet Enhver leder må prioritere, og på Kaldfjord har de bestemt seg for å fokusere på skolens laveste trinn. Målet er at færrest mulig skal falle bak, men at de elevene som gjør det skal oppdages så tidlig som mulig og trekkes med videre. Den nasjonale prøven består av tester i engelsk lesning, norskfaget og regning. Det første året jeg jobbet her, i 2007, gjorde vi det ganske dårlig i engelsk. Da gikk vi igjennom engelskundervisningen vår, og gjorde noen endringer på 3. og 4. trinn, sier Strand. Vi justerte faktisk undervisningen helt ned til første trinn, sier Helgaas. Og nå er elevresultatene blitt mye bedre, men Strand har beina godt plantet i blomsterbedet. Ingen trær vokser opp i himmelen. Vi er klar over at hvis vi gjør det kjempebra ett år, så må vi gå litt tilbake året etter. Målsetningen vår er å ligge over gjennomsnittet i kommunen på alle undersøkelser. Og dét gjør vi. Tekst: Frank Lande Foto: Arthur Arnesen På skol Kommunalsjef Kari Henriksen ønsker å gi skoleledelsen i Tromsø et skikkelig løft. 2 Innblikk Mai 2010

3 Rektor Erik Strand sammen med inspektør Elisabeth Helgaas i skolegården på Kaldfjord barneskole. ebenken Stortingsmeldingen Kvalitet i skolen fra 2008 tar til orde for endringer i skoleledelsen. Nå er sju rektorer fra Tromsø godt i gang med studiene på Rektorskolen ved BI i Oslo. Kommunalsjef Kari Henriksen henter opp Stortingsmelding nr. 31 på skrivebordet sitt i rådhuset, og blar fram til den delen som handler om ledelse i skolen. Det pekes blant annet på viktigheten av at skoleledere har kompetanse på å lede en kunnskapsorganisasjon. Tradisjonelt har det vært slik i norsk skole at man har kommet inn som rektor uten spesiell formalkompetanse innen skoleledelse. Oftest har det vært lærere som har steget i gradene til inspektør for så å «arve» rektorstolen når den sittende rektoren har gått av. Det er ikke slik vi ønsker å rekruttere lenger. Vi ønsker å knytte til oss medarbeidere med tydelig ledelsesfokus, noen som er genuint interessert i skoleledelse, sier Henriksen. Stortingsmeldingen peker blant annet på at skoleledelse har stor betydning for elevenes læring. Vi har mange ulike rangeringer i skoleverket, og resultater er blitt viktigere i norsk skole nå enn det var tidligere. Det man ser er at skoleledelsen og gode resultater henger sammen. For å produsere gode resultater må man ha dyktige skoleledere som er målbevisste i sitt arbeid. Store endringer Fordi ledelse er så viktig i skolen, har Tromsø kommune sendt sju av sine sist tilsatte rektorer på Rektorskolen ved BI i Oslo. Én av dem som nå har satt seg godt til rette på skolebenken er Lise Arntzen, rektor ved Stakkevollan skole. Det er fantastisk å være tilbake på skolebenken igjen. Det faglige nivået er veldig høyt, og det er virkelig matnyttig kunnskap som vi kan ta med oss tilbake til vår ledergjerning, sier Arntzen. Hva lærer dere? Det overordnede læringsmålet er at den norske skolen trenger å forbedre sin lederkapasitet. Disse målene er sterkt knyttet til elevenes læringsutbytte. Det har vært store endringer i samfunnet rundt oss, og skolen har hatt ord på seg for å henge litt etter. Vi har fått mange nye reformer de siste årene. Nå må vi finne ut hvordan vi får implementert disse endringene på en slik måte at det gagner elevene. Tilbakemelding En viktig del av studiet er at rektorene må gå sin egen lederstil nærmere etter i sømmene. Jeg har opprettet en lederplattform, hvor jeg får tilbakemelding fra de ansatte. Det er veldig interessant. Noen overraskelser? Nei, det er for det meste ting jeg allerede var klar over. Men det er noe med at når man ser det på papiret, så må man i større grad ta hensyn til det og ta noen valg. Jeg har et utviklingsmål for skolen vår, og for dem som jobber her. Og selv om vi allerede har en del ting vi er gode på, så kan vi jo alle bli bedre, sier hun. Tekst og foto: Frank Lande Rektor ved Stakkevollan skole, Lise Arntzen, foran «Ros-klokka» på kontoret sitt: Det er ikke farlig å gi ros. Så vidt meg bekjent har det ingen negative bivirkninger. Februar 2010 Innblikk 3

4 aktuelt Det er fredag og straks klart for en liten konsert på Kafé Sør-Tromsøya. Fra venstre: Berit Mathisen (enhetsleder), Rune Aune Anderssen (kaféansvarlig) og Wenche Hanssen (kulturansvarlig). Åpent hus på Sør-Tromsøya Kafeen på Sør- Tromsøya sykehjem er husets «hjerte», og fungerer som et samlingspunkt for både ansatte, beboere og pårørende. Alt takket være det gode samarbeidet med Tromsø ASVO. Vi har en avtale med Tromsø ASVO som blant annet går ut på at de driver kafeen, slik at vi er heldige å ha en åpen kafé i ukedagene, sier konstituert enhetsleder Berit Mathisen. Kafeen er viktig for sykehjemmet fordi den skaper liv. Det kommer folk fra nærområdene og benytter seg av den, i tillegg til våre egne beboere, pårørende og ansatte. Tromsø ASVO er en bedrift som tilbyr arbeid til mennesker som av ulike årsaker trenger arbeidstrening eller tilrettelegging i hverdagen. Uten samarbeidet med Tromsø ASVO, tror jeg det hadde vært vanskelig i drive en slik kafé her, sier Mathisen. Populært tilbud På fredager er det kulturelle tilbud. Når klokka nærmer seg 11 fylles kafeen opp av både beboere, ansatte og gjester utenifra. Det er mange frivillige som hjelper til under de forskjellige arrangementene, men de tar gjerne imot flere. Hver fredag har vi musikk her, og det er kjempepopulært. Det er faktisk slik at det er vanskelig å få plass. Man må være ute i god tid. Vi ønsker å være et åpent sykehjem, og da er kafeen viktig. Det kommer folk fra eldreboligene i nærområdet, både fra Nansenvegen og fra Bjerkakerstranda. Vi har noen venninner innom her som tidligere pleide å dra inn til sentrum og gå på hotell for å spise kake og drikke kaffe, men som nå velger å komme hit i stedet, forteller kulturansvarlig Wenche Hanssen. Liv og vaffelrøre Dette er også et sted for de pårørende som kommer på besøk. Tre ettermiddager i uka setter vi ut vaffelrøre og kaffe. Da kan de steike seg noen vafler å ha til kaffen, uten at det koster dem noe, sier Hanssen. Rune Aune Anderssen er kaféansvarlig. Han står og skjærer opp kake på kjøkkenet mens gjestene ankommer kafeen. Han sier at Tromsø ASVO har drevet kafeen siden sykehjemmet åpnet i 2006, men at de i fjor høst også inngikk en avtale som ga dem ansvar for søppelhåndtering, varemottak, postombringing og kjøring av tøy fra fellesvaskeriet. Vi tilbyr varm lunsj til de ansatte fem dager i uka. I tillegg smører vi mat og koker kaffe til møter som holdes på huset. På fredager har vi alltid kake på menyen. Det går som regel rundt 50 kakestykker på en fredag. Tekst og foto: Frank Lande 4 Innblikk Mai 2010

5 Vi er totalleverandør Laboratorieprodukter Tester og reagenser Inkontinens Sårbehandlingsprodukter Diabetesprodukter Stomiprodukter Smittevern og beskyttelsesprodukter Inventar Førstehjelp Anestesi- og intensivprodukter Avfallsemballasje Beklednings- og beskyttelsesprodukter Dren, sonder og sug Bind, strømper og støttebandasjer Kateter og kateteriseringsprodukter Hudpleie og personhygiene-produkter Diagnostiske og behandlende instrumenter Infusjons- og transfusjonsprodukter Elektromedisinsk forbruksmateriell Temperaturmålingsprodukter Ernæringsprodukter Instumenter, avdeling Plaster og tape Pleieprodukter Sprøyter og kanyler Suturmaskiner og -produkter bibsent.no Helseservice engros AS Postboks 114, 8455 Stokmarknes T Fax Netthandel: E-post: hs@norengros.no BESTILL PÅ NETT. DET ER LETT! Bestiller du bøker og andre produkter på bibsent.no får du en enklere og mer effektiv bibliotekhverdag! STarTproblemer? createurene.no Enkel og oversiktlig bestilling! Raskere levering! Tilgang på alle utgivelser! Full oversikt! Vianor Tromsø Terminalgt 90, 9003 Tromsø Tlf batteri fra kr oljeskift 650,- Gjelder ikke dette batteriet. Biblioteksentralen er totalleverandør av bøker og medier til Tromsø kommune, bibliotek og byarkiv. -også på nett Mai 2010 Innblikk 5

6 aktuelt Praktisk alternativ Lone Johansen (fra venstre) Sunniva Nyborg, Thor-Håkon Mortensen og Elise Eliassen setter pris på å få arbeide praktisk på skolen. Arbeidslivsfag er navnet på det nye faget under utprøving ved Kvaløysletta skole. Det skal blant annet gjøre elevene bedre rustet til å velge riktig utdanning. Det er flott å ha noe annet enn bare teoretiske fag. Man lærer mer av å jobbe praktisk, er Elise Eliassens konklusjon om det nye arbeidslivsfaget. Sammen med 43 andre elever ved Kvaløysletta skole prøver hun nå ut det nye faget. Det er delt inn i tema som mat og restaurantfag, bygg og anlegg og design og håndverk. På skolens kjøkken er Eliassen, sammen med sine medelever, i full gang med å tilberede maten som skal selges i kantina denne dagen. Meningen er at alt som elevene lager i faget, skal kunne selges. 6 Innblikk Mai 2010 Utprøvingsprosjekt Rektor Lena Abrahamsen er glad for at skolen har fått være med i forsøket som skal gå over fire år. Etter kunnskapsløftet ble det lagt an til en mye større grad av teoretisering i skolen. Elevene kunne velge mellom fremmedspråk, eller fordypning i engelsk eller norsk. De praktiske valgfagene forsvant. Det passer ikke elever som har disse ferdighetene. Noen har behov for en mer praktisk hverdag, sier hun. Kvaløysletta ble plukket ut til å være med i prosjektet sammen med 16 skoler i fem kommuner. Ofte ukjent med fagene Faget er knyttet opp mot de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående skoler. Elevene vet ofte ikke hva de skal velge, og er ukjente med fagene på videregående. Mange velger feil, og faller fra etter hvert. Videregående skoler har en veldig stor frafallsprosent. Det er veldig viktig å få knyttet sammen ungdomsskolen og den videregående skole, sier Abrahamsen. Rektoren er meget fornøyd med hvordan det går så langt. Av 115 elever, valgte 44 arbeidslivsfag. Mange skoler søkte om å få være med i prosjektet. I Tromsø kommune er det Grønnåsen og Kvaløysletta skole som har dette tilbudet. Til neste år skal 76 nye kommuner inn. Dette er mer kreativt, sier Frida Lund (t.h) om design og håndverk. Her holder hun og Sandra Alexandersen på med mønsterbygging. Ved siden av står rektor Lena Abrahamsen (t.v.) og lærer Berit Kopland.

7 Elektriker til bolig eller næringsbygg? EGET VERKSTED GRAVERING Kirkegata 14, Tromsø Telefon Vi utfører alle typer elektriske installasjons- og serviceoppdrag Ring din lokale samarbeidspartner i Tromsø, telefon ! Vi har gjort Nord-Norge grønnere i over 30 år! Vi blir gjerne din lekeplassleverandør! Kontakt oss for tilbud på nyetablering, utvidelse eller oppgradering av lekeplasser og barnehager. Vi foretar også lekeplassinspeksjoner. Vi forhandler Sureplay fallunderlag og Royal Grass; det naturlige, kunstige gresset. ANNONSEKAMPANJER KUNDEMAGASIN NETTPUBLISERINGER MOTION GRAPHICS PROFILERING DESIGN DM A. Markussen AS, telefon NARVIK - TROMSØ - HARSTAD ET FULLSERVICE REKLAMEBYRÅ Mai 2010 Innblikk 7

8 aktuelt Enhetsleder Tore Sæternes med en bil som skal fjerne såkalt svevestøv i Tromsø i sommer. I bilen sitter sjåfør Arne Andreassen. Krisevinteren er over Bydrift er ansvarlig for 400 kilometer vei, og barfrosten har skapt mange problemer i vinter. Nå har asfalten begynt å titte fram igjen et sikkert vårtegn. Tore Sæternes er enhetsleder i Bydrift, og har siden desember i fjor vært igjennom både en hjerteoperasjon og en av de verste vintrene i Tromsø på 30 år. Han var først tilbake i jobb igjen i begynnelsen av april, men er blitt grundig oppdatert av sin stedsfortreder. Denne vinteren har vært spesiell for mitt vedkommende. Jeg var inne til hjerteoperasjon tidlig i desember i fjor, og da begynte også problemene på veiene. Det var ikke noe snø, men frost. Barfrost er noe av det verste som finnes for oss. Da er det mye bedre at det kommer mye snø i stedet, sier Sæternes. Snø i sentrum Barfrost fører til at stikkrenner, gatesluk og overvannsgrøfter fryser igjen. Isen er ikke bare til å fjerne med gravemaskin, men må tines opp med vanndamp under trykk. Da trengs det dampgeneratorer eller «steamere» for å få bort all isen. Vi har tre «steamere», og de har vært i gang 15 timer i døgnet. Men fra januar av ble det jo bare verre og verre. Selv om vi var ute og steamet et stikkrenn én dag, så frøs den på nytt i løpet av natta og så var den tett igjen dagen etter. Slik holdt vi på i hele januar. Vi måtte leie inn hjelp for å grave ut avskjæringsgrøfter, både på Kvaløya og i Tromsdalen, for at ikke vann fra fjellet skulle renne ned til husene. Så kom snøen i februar. Sentrum ble fylt opp med snø, og Bydrift hadde verken kapasitet eller budsjettmidler til å kjøre den bort. De måtte prioritere de frosne stikkrennene. Vårt personell brukes både til brøyting og steaming. Guttene som kjører brøytebilene fikk ikke anledning til å gjøre jobben sin skikkelig, og dét må jo ha vært fortvilende for dem også. Rådmannen kom bort hit og ga oss blomster for god innsats, men ingen penger. Men så fikk vi omsider en klarering på at vi bare måtte sette i gang en aksjon for å fjerne snøen fra sentrum. Temposkifte I april begynte veiene å bli synlige igjen. Bydrift har ansvar for 400 kilometer vei, og etter en hard vinter er den full av hull og annen slitasje. Asfalten er ganske tynn, og når det går hull i den og det er vann på veiene så vokser hullene seg større og større. Vi har ikke fem flate øre til asfaltering. I vinter måtte vi kjøre rundt og «lappe» hullene med det vi kaller kald asfalt. Den er av dårlig kvalitet og vaskes fort bort igjen. Om sommeren bruker vi varm asfalt til lapping. Den er mye bedre, sier Sæternes. Vinteren har vært vanskelig, men nå er den omsider over for denne gang. De ansatte på Bydrift har jobbet mye overtid. Det har vært behov for å jobbe både i helger og om nettene. Det har vært en slags krisetilstand, og det har blitt en del sykemeldinger på grunn av slitasje. Vi har mye å henge fingrene i framover også, men det skal bli litt roligere nå. Hovedfokuset vil ligge på å få kostet opp strøsanden og asfaltstøvet. Vi har strødd ut circa 4000 kubikkmeter i vinter, og denne bør ikke komme ned i slukene. Asfaltstøvet blir det svevestøv av når det blir tørt på veiene, og det spyles løst og suges opp med vår svevestøvbil. I tillegg er det en del brøyteskader, og gjerder som er blitt spist opp av snøfreseren. Utover det så vil vi plante blomster i urner og sette rundt omkring i byen, noe jeg vet at tromsøværingene setter stor pris på. Tekst: Frank Lande Foto: Roy-Morten Østerbøl 8 Innblikk Mai 2010

9 aktuelt Allsidige jenter på Bydrift Av totalt 70 ansatte jobber det ni spreke damer blant alle mennene på Bydrift. Mette Rollstad tok førerkort klasse C i høst og kjører både tråkkemaskin, vannvogna og lastebil. Hun sørger for flotte skiløyper på Tromsøya og Kvaløya, og islegger skøytebanene på Charlottenlund, Ekrehagen, Elvebakken, Kvaløya og Varden til glede for store og små om vinteren. Det nærmer seg sommer og Bydrifts gartnere er allerede i full gang med å planlegge byens parker. Her får alle i byen gleden av dekorerte blomsterkrukker og bed som lyser opp med flotte blomster plantet ut av gartnerne Kristin Bjørklund, Aina Myreng, Maj Irene Nilssen og Mette Rollstad. Kontorarbeid utføres av Ellen Bendiksen og Ulla Brith Rånes som også håndterer alle publikumstelefonene inn til Bydrift. Ellen Holmes Indahl er ansvarlig for kommunens bilpark, Solveig Astad sørger for at alle får sine lønninger og Mona Jensen driver kantina til glede for alle. Vi har hatt en skikkelig ekstremvinter i år og for at hjulene skal gå rundt så må vi alle trø til når det blåser som verst, sier Ulla Brith Rånes som stortrives sammen med sine gode kollegaer på Bydrift. Driftige damer foran en av Bydrifts mange maskiner: Fv. Ulla Brith Rånes, Mette Rollstad, Ellen Holmes Indahl, Solveig Astad og Ellen Bendiksen. Foto: Mark Ledingham Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Vi har hatt en skikkelig ekstremvinter i år og for at hjulene skal gå rundt så må vi alle trø til når det blåser som verst Ulla Brith Rånes Mette Rollstad stortrives på tråkkemaskinen. Foto: Bydrift Hedret for enestående innsats Rådmann Gøril Bertheussen takket de ansatte på Bydrift for en flott innsats i vinter. Fredag 12. mars hedret rådmann Gøril Bertheussen og ordfører Arild Hausberg de ansatte på Bydrift for den enestående innsatsen de har gjort så langt under denne spesielle vinteren. Det vanket både takketaler og kaker til de ansatte som hadde mulighet til å møte opp i Bydrifts lokaler på Slottet denne fredagen. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum på det arbeidet dere gjør, og dét er viktig for omdømmet til kommunen, sa rådmann Gøril Bertheussen til de ansatte. Ordfører Arild Hausberg ga også honnør til Bydrift. Vi vet at dere står på, og vi setter veldig stor pris på den innsatsen dere gjør, sa ordføreren i sin tale. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Foto: Mark Ledingham Mai 2010 Innblikk 9

10 aktuelt Det nye utdanningstilbudet kom som bestilt, i følge studentene Lene Woll, Ann-Sissel Westgård og Hanne Sebakk. Tverrfaglig arbeid med barn og unge Kompetanseutviklingstiltak og samarbeidsmodeller som sikrer tidlig innsats overfor barn og unge i tøffe livssituasjoner er to viktige tiltak i «Bydelspilot nordøya.» For å styrke fagpersoners kompetanse i ny teori, er det etablert en studiemodul i regi av Rbup nord/ (Universitetet i Tromsø). «Psykisk helsearbeid med barn og unge» går over fire samlinger våren I utformingen av det faglige innholdet har Gjennomføringsgruppen for utviklingstiltaket kommet med mange innspill fra praksisfeltets ståsted. Masteroppgaven «Se meg» som fagansvarlig Bente Wilhelmsen i Templarheimen barnehage har gjennomført, er også aktivt brukt. Wilhelmsen undersøkte kompetansebehovet hos barnehageansatte, og nesten halvparten av de spurte meldte om behov for mer kompetanse om ulike faglige metoder, støttetiltak og hjelp, og bedre observasjonsverktøy. Og det er behov for tverrfaglige team. Tverrfaglig samarbeid For å styrke nye metoder for tverrfaglig handlingskompetanse utredes nye modeller. Kommunen deltar i KSprosjektet: «Flink med Folk i Første Rekke». Rita Halle, spesialpedagog ved PPT, er frikjøpt 20 prosent som prosjektmedarbeider, og det er innledet samarbeid med førsteamanuensis Øyvind Kvello, Psykologisk institutt, NTNU. Det undersøkes om modell for tidlig innsats overfor barn 0-6 år (Kvello-modellen) kan passe inn i Bydelspiloten. Det gjennomføres derfor ulike informasjonstiltak: Informasjon fra Sør-Varanger kommune 4. juni ved prosjektleder Eva J. Johnsen, og deltakelse på konferanse i Ålesund 4-5- mai hvor modellen presenteres. Tromsø deltar med enhetsledere Anne Lium Berger, PPT, Elizabeth Kræmer, Barneverntjenesten, Anna Helene Larsen, TromsøyaNord barnehager, prosjektmedarbeider Rita Halle og rådgiver forebyggende barnevern, Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester. Det gjennomføres også informasjonsmøter i perioden mars til juni med fagmiljøene i barnehage, helsestasjon, barneverntjenesten, PPT, rehabilitering (fysio/ergo) og Koordinerende team. Samt Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Modellkommuneforsøket Målgruppen er barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige, 0-6 år. Tromsø er en av 26 kommuner som deltar ( ). Prosjektet er en sentral aktør i utviklingsarbeidet i Bydelspiloten. FAKTA Se hjemmesiden til RBUP nord (Regionsenter for Barn og Unges Psykiske helse, Region Nord) om ny studiemodul: uit.no og hjemmesiden til Flink med Folk i Første Rekke, KS: Informasjon om Modellkommuneforsøket vil snart ligge på kommunens hjemmesider. 10 Innblikk Mai 2010

11 Kunstskolens mange tilbud Dersom du har lyst til å tegne eller male, sy deg et klesplagg, lage animasjonsfilm, forme figurer i leire eller jobbe med foto og billedbehandling, er Kunstskolen stedet for deg. Kursene holdes av erfarne kunstnere, de fleste tilknyttet Troms Fylkeskultursenter på Kysten. Kunstskolen har som formål å utvikle elevenes individuelle kunstneriske billedspråk. Undervisninga foregår i lokalene til Tromsø Kunstforening og på Kysten. Keramikkverkstedet Keramikkverkstedet på Kysten har et heltidstilbud for voksne kunstnere, i tillegg til keramikkurs for barn og unge to dager i uka. Her lærer man å utfolde seg innen alle grunnleggende leireteknikker, samt at det blir undervist i forskjellige brenneteknikker. De voksne kunstnerne har tilgang til verkstedet hele døgnet mot en månedlig leie, bortsett fra når det holdes kurs. Brukerne får også veiledning to timer i uka til faste tider. Dersom du kjenner at det klør i dine kreative hender er det bare å ta kontakt med oss, sier Hilde Renée Opdal på Kunstskolen. Tekstilverkstedet Kunstskolen tilbyr også kurs i redesign for barn og unge, i tillegg til helgekurs for voksne. Her får elevene lære å sy et plagg fra grunnen av, samt skape sin egen design ved bruk av brukte klær og stoff som de dekorerer med sjablong og transfertrykk. I tillegg produseres store mengder kreativt utformede vesker, puter og lignende på Tekstilverkstedet. Verkstedet leies ut ved ledig kapasitet. Digitalt verksted På loftet i Tromsø Kunstforening har Kunstskolen et digitalt verksted hvor det holdes kurs i animasjon, foto og billedbehandling. Her får elevene redigere og leke med bilder i Photoshop. De får også lære seg å sette sammen korte filmer ved bruk av animasjonsprogrammer istopmotion. I tillegg til to animasjonsbokser har elevene tilgang til et lite antall enkle digitale kameraer, en fotoprinter og en kraftig projektor for billedvisning. Også dette verkstedet kan leies. Grafikkverkstedet På grafikkverkstedet lærer elevene å overføre bilder fra plate til papir ved hjelp av ei grafikkpresse. Linosnitt og colographi er de innledende teknikker, og så kan man bygge videre derfra. Grafikkverkstedet befinner seg på Kysten, og drives av Troms Fylkeskultursenter. Kunstskolen underviser også i tegning og maling, hvor elevene får utfolde seg i flotte tegnesaler. Her blir det undervist i alt fra klassisk tegneteknikk med blyant og kull, til gouache maling, oljepastell, tørrpastell og bruk av sjablong. Elevene får utvikle egne ideer, tanker og bruke sin fantasi under profesjonell kunstnerisk veiledning, sier Hilde Renée Opdal på Kunstskolen. Mer informasjon om kunstskolen og kursprogram finner du på kommune.no/kunstskolen Tekst: eva.meyer.hanssen@tromsoe.kommune.no Foto: Kunstskolen Mona Lorentzen. Trude Lorentsen Mai 2010 Innblikk 11

12 aktuelt Rektorene samlet til møte: Fra venstre Eli J. Carstens, Borgtun skole, Inger Anita Markussen, Hamna skole, Rigmor Abrahamsen, Solneset skole, Lise Arntzen, Stakkevollan skole og Jon Halvdan Lenning, Mortensnes skole. Kultur for utvikling Navigare necesse est betyr å styre og navigere med stø kurs. Og det er et to-årig skoleledelsesprosjekt som mottar støtte fra Utdanningsdirektoratets satsing «Fra ord til handling». 15 skoleledere fra Borgtun, Stakkevollan, Mortensnes, Hamna og Solneset møttes til skoleårets første ledernettverksmøte en augustdag i Da fellesarbeidet med innføringen av læreplanen 2006 var unnagjort, oppsto en ny idé. Våre egne erfaringer koblet mot elevundersøkelsen viste at elevene våre trivdes godt på skolen, som er det viktigste grunnlaget for læring. Men hvor går veien fra trivsel til ytelse? Vi stilte oss spørsmål som: Hva skal til for å endre strategier for å utsette læring, som forsentkomming, manglende bøker, avledende spørsmål og diskusjoner? Og hvilke strategier må brukes for gode læringssituasjoner, spør rektor Rigmor Abrahamsen ved Solneset skole. Dermed var første innspill gjort til prosjektsøknad med følgende visjon og mål: Den enkelte elev skal til enhver tid møte en skole som gir god læring i et optimalt læringsmiljø. Organisering Hele skoleledelsen har vært med i planlegging, utvikling og utøvelse av Navigare-prosjektet. Skoleledelsen har vært aktivt til stede på klasseforeldremøtene og FAU-møtene med sosial kompetanse som tema. Skolens fellestid har blitt benyttet systematisk til drøftinger, bearbeiding og utvikling av planer, og som treningsarena for endret voksenatferd. Forutsetningen for å skape disse felles møtearenaene kreves tydelige og tidsfastsatte milepælsplaner. Felles arenaer Prosjektåret resulterte i en lokal plan for sosial kompetanse. Det startet som et felles arbeid mellom lærere, elever og ledelse. De fant ut hva som kjennetegner respekt, omsorg, ansvar for hverandre og omgivelsene på skolens mange arenaer. Vi valgte fem delkompetanser som viser hva sosial kompetanse handler om. Disse er samarbeid, selvhevdelse, empati, selvkontroll og ansvarlighet, forteller Abrahamsen og tilføyer: For å konkretisere arbeidet med sosial kompetanse i klassene utviklet vi såkalte «bobleark», der boblene utgjør et sett med tegn på den aktuelle kompetansen. Den sosiale planen er forøvrig under utprøving på alle skolene, og vil bli revidert i forhold til erfaringene som er innhentet i løpet av skoleåret. Erkjennelse Det var en stor opplevelse da det ble oppdaget at arbeidet med sosial kompetanse ga de involverte i prosjektet et felles språk. Sosial kompetanse gikk fra å være «tåkeprat» til konkrete samtaler mellom lærere, elever og foreldre. Med på veien fikk vi også noen doser egenlæring. Det er gjennom å forandre seg selv at man kan få til forandring hos elevene, mener Abrahamsen. eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Foto: Kristoffer Ås FAKTA Pedagogisk hovedmål Elever, foresatte og lærere skal ha samme kunnskap og forståelse om hva som ligger i begrepet sosial kompetanse, og hvordan dette virker inn på læringsmiljøet. Elevene skal oppleve økt læringsutbytte som følge av et bedre læringsmiljø. Organisatorisk hovedmål Skolen som organisasjon skal til enhver tid være i stand til å kartlegge, iverksette og evaluere nødvendige tiltak for å optimalisere elevenes læringsmiljø. Lure grep Én for alle alle for én: Med likeverdige og jevnbyrdige ledere utnyttes ulike styrker til beste for alle skolene. Milepælplaner med stram styring og struktur. Dialogkonferansemodellen som redskap for medskaping og utvikling. Når 160 mennesker deler gode historier fra egen hverdagslæring, gir det en bevissthet om at «Yes, we can!». 12 Innblikk Mai 2010

13 Lemminkäinen Norge AS er totalleverandør av asfalt, pukk og grus til Tromsø kommune. Skattøraveien 53 Postboks Tromsø Tlf Mai 2010 Innblikk 13

14 14 Innblikk Mai 2010

15 Portrett Det var en ren tilfeldighet som førte Viggo Larssen inn i helsevesenet. I dag pendler enhetslederen mellom to sykehjem i kommunen. Jeg ble plassert på sykehuset i Bodø som sivilarbeider. Jeg var militærnekter. Pasifist av ideologiske grunner, ikke religiøse, forklarer han. Og han ble innenfor helsevesenet. Etterhvert giftet jeg meg med ei som også jobbet i yrket, og jeg fant ut at dersom jeg skulle bli, så kunne jeg like godt utdanne meg. Dagene går i ett for Larssen. Han deler dem opp mellom Kroken sykehjem og sykehjemmet på Mortensnes. Det var et realitetssjokk å skulle være enhetsleder på begge stedene. Men det har gått greit, takket være de flinke folkene jeg har rundt meg, forteller han. I fjor dro daværende enhetsleder på Kroken sykehjem til Afghanistan. Larssen steppet inn i tillegg til sin egen jobb på Mortensnes. Nå er engasjemnetet forlenget ut mai til det kommer en ny enhetsleder på Kroken. Jeg kommer til å savne Kroken, men det skal bli godt å være på ett sted igjen. Det har vært slitsomt å være to plasser samtidig, men vi kan også dra veksler på hverandre. For eksempel har vi gjennomført et medikamentreduksjonsprosjekt i Kroken. Disse erfaringene overfører vi da lettere til Mortensnes, sier han. Men Larssen mener at døra til hans kontor skal stå åpen for de ansatte hele tiden. Og dette lar seg jo ikke gjøre når jeg ikke er der engang. De ansatte fortjener å ha en enhetsleder som er tilgjengelig hele tiden. Utdannelsen til sykepleier tok han på 70-tallet. Du fikk ikke reaksjoner fra folk på at du var mann, og valgte sykepleierutdanning? Vagabond Nei, jeg var i et helsemiljø, så ingen reagerte på det. Og det har sjelden vært så mange menn, hverken før eller etter, som det var på mitt kull. Foreldrene mine la seg heller ikke opp i utdannelsen min, bare jeg utdannet meg til noe, sier Larssen som er født og oppvokst i Tromsø. Barndommen ble tilbragt i Vestregata, midt i byen. Det var tider det. Det er så lenge siden at vi kunne starte på rattkjelke oppe ved Bispegården, forbi butikken til Kanck og ende opp nede i byen. Det var ikke mange biler den gangen, sier han, og legger til at han er begynt å bli en gammel mann. Det synes i alle fall ikke. Undertegnede møter ham på sitt kontor på Mortensnes en fredags ettermiddag. Kort tid etter kimer telefonen. En av sekretærene på Kroken sykehjem er død. Larssen avbryter tvert. Vi får fortsette intervjuet en annen dag. Mandagen etter helga begynner vi på nytt. Denne gang på Kroken sykehjem. I foajeen står et kondolansebord. Slike ting er noe av det verste jeg opplever på jobb. Det er like ille hver gang. Mange av dem er ikke noe eldre enn meg. Han mener selv han ikke har gjort seg så mange tanker om døden. Men jeg tror ikke det er noe etterpå. Ansatte er også stikkordet for framtida. Nok ansatte. Vi har en stadig økende, eldre befolkning, og for lite arbeidskraft. Det er et stort sprik mellom de beregnede behovene, og utdannede helsearbeidere. Vi må vel legge til rette for mer arbeidsinnvandring? Vi kan jo ikke tømme utviklingslandene for viktig arbeidskraft heller. Det er jo slett ikke rett, svarer han kontant. Larssen påpeker at en annen utfordring ved kommunens sykehjem i framtiden blir å ta imot den store gruppen med demente som vil komme. Bygningsmassen er ikke planlagt for denne gruppen. Den er bygd for ei anna gruppe en de beboerne som kommer inn i dag. Sykehjemmene egner seg godt for fysisk syke, men dårlig for pasienter med demens. Folk lever lengre i dag, og vi vil få en befolkning der stadig flere har denne sykdommen. To av de store sykehjemmene ble bygd for år siden, og da var det ikke tatt høyde for dette. Hovedutfordringen blir å lage en god demensplan. Vi har også en god del yngre demente. Han ønsker seg en mer egnet bygningsmasse, og slutt på dobbeltrommene. Hvem sier at folk på 80 år som er blitt syke, ønsker å bo sammen med noen andre. Hvem vil ha det slik i dag, spør han? Etter at Larssen var ferdig med sykepleierutdanningen, begynte han å jobbe på intensiven på RST (det gamle Regionsykehuset i Tromsø). Etter noen år følte Larssen behov for videreutdanning. Det ble distriktshøgskolen i Kristiansand med utdannelse innen ledelse og administrasjon. Av sine medarbeidere blir han sett på som en rolig sjef som har stor tillit til sine ansatte. Det er man nødt til å ha. Jeg liker ikke å detaljstyre ting. Det får avdelinsglederne finne ut av selv. Jeg kunne ikke drevet to sykehjem med detaljstyring. Når man er leder er man avhengig av at folk jobber selvstendig. Og det gjør de her. HMS-arbeidet for de ansatte har vært viktig. Ved Mortensnes har vi jobbet mye med dette. Jeg har stor tro på tett oppfølging av sykemeldte. Tilrettelegging for å holde dem i arbeid er et stikkord. På ei avdeling på Kroken har de også ønsketurnus. Ved Kroken sykehjem er tallene gledelige. Her var sykefraværet oppe i 18 prosent. I dag er det nede i ti. Nå er det også kjøpt inn en god del nytt utstyr på Kroken. Det gamle var utrangert. Jeg håper det kan hjelpe litt for å bedre arbeidshverdagen. Når Larssen ikke er å finne på ett av sykehjemmene, finner man ham kanskje på landeveien. Motorsykkel er hans store lidenskap. For to år siden kjørte han Route 66 i USA. Sør-Europa har han også besøkt på sykkelen. Det må selvfølgelig være Harley Davidsson. Jeg kjørte i min ungdom, og har nå tatt opp den hobbyen igjen. Jeg er helfrelst, sier han. Av andre hobbyer trekker han fram reising. Vi er en reiseglad familie. Jeg hadde ikke klart meg uten å reise. Nå har familien nettopp vært i Thailand. Alderdommen derimot planlegger han å tilbringe hjemme i Tromsø. Jeg skal i allefall ikke bo i Syden når jeg blir gammel. Det er greit når du er 70 år og helsa er bra, men ikke når du blir syk. Nettverk er alfa og omega. Da har man det nok bedre her hjemme i det henseende. Tekst: Renate Alsén Øvergård Foto: Marius Fiskum FAKTA Navn: Viggo Larssen Alder: 58 år Sivil status: Gift. To barn på 35 og 8 år. Stilling: Enhetsleder ved Kroken sykehjem og Mortensnes sykehjem. Utdannelse: Sykepleierhøgskolen og Distriktshøyskolen med videreutdanning innen ledelse og administrasjon i Kristiansand. Mai 2010 Innblikk 15

16 KOMMUNEN RUNDT Endelig ishall i Nord-Norge Ordfører Arild Hausberg var stolt da Nord-Norges første ishall ble vist fram. I fem-seks år har han vært involvert i arbeidet og som takk for innsatsen fikk han overlevert en ishockeydrakt med eget navn og nummer 99 på ryggen. Vi har fått en hall som resten av landsdelen kan misunne oss. Jeg beundrer Tromsø hockeyklubb for den måten de har stått på og kjempet seg gjennom flere vintre utendørs. Denne hallen fortjener de, sa ordfører Arild Hausberg. Foto: Mark Ledingham Tekst: Informasjonstjenesten Varaordfører Gunhild Johansen overleverte sertifikatet til rådgiver i Posten Rolf Skogan. Miljøfyrtårn nummer 100 Tromsø Postterminal ble den 15. januar 2010 sertifisert som Miljøfyrtårn nummer 100 i Tromsø kommune. De fikk overlevert sitt sertifikat den 16. april av varaordfører Gunhild Johansen. Tromsø Postterminal har arbeidet med miljø siden 2003 og mottatt Postens HMS-pris i Videre har de svart til kravene om HMS, energibruk, avfallsbehandling og transport i miljøfyrtårnsystemet. Bedriften har spesielt utmerket seg gjennom måten den behandler avvik i arbeidsmiljø på. Resultatet er meget fornøyde ansatte, forteller miljørådgiver Wim Weber. Årets dansegalla slo alle rekorder Foto: Alfheim Aktivitetshus 16 Innblikk Mai 2010 Alfheim aktivitetshus arrangerte dansegalla for utviklingshemmede i Scandic Hall lørdag 20. mars. Gjestene kom fra 23 forskjellige kommuner i Troms og Finnmark. I alt 320 gjester fikk servert nydelig middag, med dessert og kaffe og vi hadde også åpen bar, sier leder av Alfheim Aktivitetshus Lillian Sørem og tilføyer: På scenen hadde vi tre band i løpet av kvelden, Alfheim Rockers, Zana Zol og Blinklys. Dansegulvet var stappfullt hele kvelden, og humørfaktoren var særdeles høy. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso. kommune.no

17 KOMMUNEN RUNDT To priser på kort tid I desember i fjor fikk Tromsø kommune prisen for Norges beste kommunale nettsted i 2009, og 11. mars ble kommunen tildelt Farmandprisen i klassen «Beste offentlige nettsted». I juryens begrunnelse heter det blant annet at nettsiden til Tromsø kommune har lykkes med å kombinere stor informasjonsbredde og dybde med god oversikt og brukervennlighet. Vi er meget stolt over denne prisen og æren skal de dyktige medarbeiderne våre ha, sier kommunikasjonssjef Morgan Lillegård som også retter en takk til rådmann Gøril Bertheussen. Politikerne skal takkes for at de i 2008 bevilget penger til en nysatsing på webkommunikasjon. Farmandprisen har vært utdelt hvert år siden 1955, og prisen for beste nettsted har vært utdelt årlig siden Dette er første gang at en deltaker med hovedkontor i Nord-Norge har gått helt til topps i denne konkurransen, sier jurymedlem Arve Stølann Angell. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no Morgan Lillegård i Oslo da han takket for den forrige prisen som ble delt ut av Difi i desember i fjor. Selnes barneog avlastningsbolig snart klar Boligen ligger idyllisk til på Kvaløya, med en fantastisk utsikt over Sandnessundet. I sørvestlige hjørnet av tomta er det opparbeidet lekeplass, og i nordvest en ballbane. Alt er tilrettelagt for barn med store funksjonshemninger. Adkomsten og tilgjengelighet til utearealene er meget god. Huset har plass til åtte barn mellom 0 og 18 år, der den ene delen av bygget er forbeholdt fire fastboende barn. De andre fire plassene er avlastningsplasser. Borealis Arkitekter as har tegnet bygget, mens Carpenter as er entreprenør. Boligen skal være helt klar til sommeren. Tekst: eva.meyer.hanssen@ tromso.kommune.no Krigsveteraner fikk medalje I forbindelse med 65 års jubileet av slutten på 2. verdenskrig kom tredjesekretær ved Russlands generalkonsulat i Kirkenes, Igor Lapitsky, til Tromsø for å dele ut russiske medaljer til krigsveteraner fra Troms. Overrekkingen av medaljene fant sted på ordfører Arild Hausbergs kontor den 22. april. Det har aldri vært fiendeskap mellom Norge og Russland, det er vi veldig fornøyd med, fortalte Igor Lapitsky. Han var glad for å besøke Tromsø, som har hatt et godt samarbeid med Russland siden pomortiden. Skrevet av: Utplasseringselever ved ordførerens kontor: Alexandra Vangen Scholz, Berit Guttorm Hamnvik og Helene Tryggstrand, Breivika videregående skole. Mai 2010 Innblikk 17

18 KOMMUNEN RUNDT KAFFEPAUSEN Da jeg kom inn i politisk ledelse var det klart at jeg skulle jobbe inntil det ble avklart om kona (Sara Holthe Jaklin red.anm.) fikk fast jobb i Oslo. Det har hun fått, så planen er at jeg flytter etter nå til sommeren. Der skal jeg jobbe som kommunikasjonssjef i stiftelsen Fairtrade, sier politisk rådgiver Jarle Heitmann. 18 Innblikk Mai 2010 Best og verst ved Tromsø kommune? Det beste med Tromsø kommune er alle flotte og dedikerte ansatte som jeg har møtt. Spesielt vil jeg trekke frem de som er kommunens ansikt utad i det daglige, som sentralbordet, Servicetorget, kantine og renholdere/ vaktmestere. De gjør en uvurderlig og ofte undervurdert jobb for kommunens omdømme utad. Har også møtt masse serviceinnstilling derfra. Det verste er at rådhuset har en tendens til å bli «for varmt» eller «for kaldt», og ikke midt i mellom med behagelig arbeidstemperatur. Men det har vel noe med konstruksjonen å gjøre. Hvorfor liker du å jobbe i kommunen? Fordi det hele tiden er trykk og noe som skjer. Media må vi for eksempel holde kontakt med opptil flere ganger daglig. Det produseres velferd og tjenester til befolkningen på løpende bånd, og jeg tror mange av innbyggerne ville blitt overrasket over hvor mye kommunen er involvert i deres liv. Det er mange gode kollegaer i kommunen, som jeg blir å savne etter sommeren. Si en ting om din arbeidsplass som du tror andre ikke vet? Hm... tja, er ikke så mye jeg kommer på der. Men det er jo mange «myter» om kommunen og all pengebruken, som står for eksempel i byrunden i avisen. At det koster hundretusener og millioner å holde lyskunsten på Rådhuset blinkende. Der fant vi ut fra eiendomssjefen at det kostet rundt i året. Det har også vært hevdet der at ordføreren har 4-5 rådgivere og sekretærer. Har ikke sett mye til dem gitt. Per i dag er vi to som jobber «mye». Du er ordfører for en dag, hva gjør du? Dersom jeg hadde vært ordfører for en dag, hadde jeg først spandert frokost på de politiske rådgiverne...he he. Resten av dagen ville jeg brukt til å sette fokus på at vi skal prioritere de oppgavene Tromsø kommune virkelig skal bli god på; omsorg, oppvekst og kultur/idrett. Dette er oppgaver som vi må prioritere i fremtiden, og da må kanskje andre oppgaver prioriteres ned. Hvordan tror du dine kolleger vil beskrive deg? Forhåpentligvis som engasjert og profesjonell, med bred kompetanse - og alltid med et smil. Å ha godt humør mens man går gjennom livet er viktig for meg. Hvem i kommunen fortjener en rose? Jeg tror jeg ville gitt den rosa til sentralbordet og Servicetorget. De er de første folk kommer i kontakt med når man kontakter kommunen. Tror mange problemer blir løst allerede på det stadiet av dedikerte ansatte. Dessuten gir de kommunen et omsorgsfullt og profesjonelt utrykk utad, som er utrolig viktig for omdømmet. Hvilken beskjed skulle du ønske du fikk fra sjefen din i dag? I dag var dagen veldig bra lagt opp, talene/innleggene perfekte, notatene ga meg alt jeg trengte og alt fungerte som det skulle. Godt jobba. Hva bør Innblikk skrive mer om? Tja, om det er mulig; fokusere på all velferden som Tromsø kommune produserer i løpet av et år. Noe mer på hjertet? Ja, håper alle ansatte i Tromsø kommune er eller blir stolte over de tjenestene som man bidrar til å produsere. Uten kommunen kunne få mennesker fungere i hverdagen. Kommunalt ansatte kunne gjerne løftet hodene oftere og sagt; jeg bidrar til å få samfunnet til å gå rundt. Tekst og foto: eva.meyer.hanssen@tromso.kommune.no COOPs aktivitetspris Foto: Espen Olsen Pris til «Idrett for alle» Idrett for alle, vårt treningstilbud i samarbeid med Tromsø idrettsråd til barn med funksjonsnedsettelser, fikk tirsdag 16. mars COOPs aktivitetspris. Prisen på 5000 kroner skal gå til aktivitetsutstyr for gruppa, sier leder ved Alfheim Aktivitetshus, Lillian Sørem. Treningstilbudet består av én time trening og én time i basseng hver onsdag i Stakkevollanhallen, og gis til barn fra 4 til 15 år. Demensomsorgens ABC Tirsdag 13. april ble oppstartkonferansen for Demensomsorgens ABC gjennomført på Linken i Tromsø. 120 ivrige deltakere fra Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Storfjord og Lyngen hadde møtt opp til konferansen. Demensomsorgens ABC er utviklet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet. Programmet skal øke kompetansen om demens til personale ved sykehjem, hjemmetjeneste og sykehus. Ressurspersoner ved Undervisningssykehjemmet i Troms organiserer informasjonsmøter, oppstarts- og fagkonferanser og gir veiledning underveis. Neste samlingen planlegges i oktober eva.meyer.hansen@tromso.kommune.no Foto: Kirsti Hagen, Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Tromsø

19 KOMMUNEN RUNDT Helø mottok pris. Leder av Norsk hydrologiråd, Torill Engen Skaugen, overrakte prisen til enhetsleder Geir Helø mandag 22. mars. Foto: Bjørn Faafeng, NIVA Formidlingspris til Helø Vann og avløp i Tromsø kommune er tildelt formidlingsprisen «Viten om vann». Enhetsleder Geir Helø tok i mot prisen i Oslo på verdens vanndag 22. mars. Norsk Hydrologiråd deler hvert år ut prisen «Viten om vann» til en person som har presentert vannkunnskap på en god populærvitenskapelig måte. I år gikk prisen til enhetsleder Geir Helø, redaktør av Vannmagasinet, som gis ut én gang i året. I juryens begrunnelse kommer det fram at Helø får prisen for sitt engasjement og kreative arbeid innenfor rekruttering og markedsføring av vannfaget. Vi er inne i en periode hvor rekruttering til faget er sterkt dalende. Helø har virkelig tatt tak i dette ved å påvirke den nye infostrategien for Vann og avløps-bransjen. Han jobber aktivt med å spre kunnskap om vann gjennom utgivelsen av Vannmagasinet. Magasinet presenterer vannfaget med kortere og lengre artikler med morsomme vinklinger og illustrasjoner. Det er et sterkt behov for rekruttering og markedsføring av vannfag. Prisen tildeles for allsidig formidlingsvirksomhet av høy kvalitet over lengre tid. Tekst: morgan.lillegard@tromso.kommune.no Vant årets KappAbel konkurranse Sommerlyst skole vant den nasjonale matematikk-konkurransen for skoleklasser på 9. trinnet i grunnskolen. Semifinalen ble avviklet 22. og 23. april i Arendal. Sommerlyst skole var representert med Anne-Li, Eiolf, Jitske og Oscar fra klasse 9G. Med miljø og politikk til Guatemala Varaordfører i Tromsø Gunhild Johansen og direktør for Remiks AS Bård Jørgensen, har besøkt Tromsøs vennskapsby i Guatemala. På agendaen stod miljø og mayakvinners deltakelse innen politikk Bakgrunnen for besøket er et prosjekt om miljø og mayakvinners deltakelse i politikk, som er startet opp i vennskapsbyen Quetzaltenango. Jørgensen og Johansen, som er de norske lederne for prosjektet, deltok under oppholdet på et seminar der de fikk høre om temaene. Tre jenteskoler i byen har tatt tak i miljøproblemene. De har begynt med et «pantesystem» som gir inntekter som elevene bruker på nytt utstyr. Systemet forventes å gjøre jentene til gode forbilder og pådrivere for andre når det kommer til søppelsortering og miljø. Målsetningene Tromsø kommune har satt seg for prosjektet i 2010 er å få ytterlige tre skoler inn i sorteringssystemet. Det skal i tillegg settes ut tre containere i de bynære områdene, samt settes i gang holdningskampanjer for gjenbruk og gjenvinning i husholdningene. Fra venstre Bård Jørgensen, direktør for OMM Martha Urquisú, Gunhild Johansen, president i kvinnekomiteen Rosario Cotí og Halldis Valestrand fra Universitetet i Tromsø. Den andre delen av prosjektet går ut på å få mayakvinner inn i politikken, og styrke deres deltakelse i det politiske systemet. Et stort problem blant Mayaindianere er at kvinner ikke blir respektert blant menn, noe som resulterer i at deres stemme ikke blir hørt. Innenfor dette prosjektet møtte Gunhild og Bård direktøren for kvinnekontoret i Quetzaltenango Martha Urquizú og presidenten i kommunens kvinnekomité, Rosario Cotí. Disse skal lede kvinneprosjektet som er satt i gang. Vennskapsbyprosjektet finansieres av Norad. Skrevet av: Utplasseringselever ved ordførerens kontor: Alexandra Vangen Scholz, Berit Guttorm Hamnvik og Helene Tryggstrand, Breivika videregående skole. Mai 2010 Innblikk 19

20 KOMMUNEN RUNDT Ny utgave av Vannmagasinet Nytt nummer av Vannmagasinet er nylig utgitt av Vann og avløp. Magasinet inneholder dagsaktuelt stoff om prosjekter, fagstoff og vannrelaterte artikler for barn. På nettsida til Vann og avløp kan du lese flashversjonen eller laste ned magasinet. Papirutgaven er gratis og fåes ved henvendelse til: tromso.kommune.no Ni ordførere samlet: Svein Dragnes, Vadsø, Arild Hausberg, Tromsø, Linda Beate Randal, Sør Varanger, Martin Ness, Lenvik, Viggo Fossum, Målselv, Helge Eriksen, Harstad, Tore Nysæter, Narvik, Geir Ove Bakken, Alta og Odd-Tore Fygle fra Bodø kommune. Seminar om framtida Fredag 26. mars var sentrale ordførere samlet i Tromsø til arbeidsseminar der landsdelens framtid var tema. Ordføreren i Tromsø inviterte fylkeskommunene og de største kommunene i Finnmark, Troms og Nordland, samt Longyearbyen lokalstyre, til arbeidsseminaret med tema «Nord-Norges fremtid er samarbeid». Ordførerne diskuterte hvilke tema Nord-Norge bør samarbeide om, hvordan dagens samarbeidsarenaer fungerer og om det mangler arenaer for nordnorsk samarbeid. Skolering for foreldre og elever Krokelvdalen skole har hatt sitt første kurs for foreldre og elever der det primært ble fokusert på elevmaskiner knyttet til Hjelpemiddelsentralen (HMS-maskiner). Kursdeltakerne fikk jobbet med det som finnes på maskinene av pedagogisk materiale, sier IKTansvarlig Stein Ingvar Berg ved Krokelvdalen skole. Etter ei kort gjennomføring på tavla satt foreldre og elever seg ned og utforsket maskinene. Mange nyttige spørsmål og svar kom opp i diskusjonene og alle var enige om at dette var nyttig. Videre vil vi se på muligheter med trinn to for denne gruppen, og vi skal også vurdere kurs for ny gruppe med elever og foreldre. Tekst: eva.meyer.hanssen@tromso. kommune.no Fornøyde deltakere på kurs. Foto: Krokelvdalen skole 20 Innblikk Mai 2010