Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet

Transkript

1 Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo

2

3 Rammeverk for nasjonalt program for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter ble lagt fram i statsråd 29. april 2011, I meldingen blir det lansert et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse, Utvikling av læreren som klasseleder skal bidra til bedre læring og trivsel for elevene, Det er godt dokumentert at det er en sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø, Lærerens arbeid som leder av klassen er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet, God klasseledelse er også en forutsetning for en mer variert, praktisk og relevant opplæring som vektlegger elevenes læring.

4

5

6 Klasseledelse som lærerkompetanse Retningslinjer for å holde kontroll og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene, Pågående og utholdende innsats for å skape et godt læringsmiljø i klassen, Lærere må kunne forholde seg til enkeltelever samtidig som de avleser reaksjonene eller ringvirkningene i resten av elevgruppen, Fra reaktive til proaktive strategier: proaktiv innsats kan forebygge at små problemer blir til store konflikter, God klasseledelse forutsetter at elevene forstår hensikten med arbeidsro, at de samarbeider og er villige til å medvirke.

7

8 Klasseromsmodeller DET PEDAGOGISKE VERKSTEDET Kunnskap som konstruksjon og rekonstruksjon av mening Helhetlig tilnærming Autentisk læring med vekt på dyp forståelse Lære å lære elevaktiv og selvregulert læring Faktisk læringsutbytte Undervisning som konversasjon og transaksjonsprosess Fleksibel struktur, demokratisk kontroll og elevmedvirkning DET STRUKTURERTE KLASSEROMMET Kunnskap som objektiv, strukturert og meningsfylt Analytisk tilnærming Læring med vekt på formidling og mental aktivitet Læring av ferdigheter og kognitive strategier Relevans, engasjement, og aktiv læringstid Dialogundervisning Tydelige forventninger og regler som følges av positive el. negative konsekvenser

9 Klasseledelse hva sier forskningen? (Marzano, 2003, Evertson mfl., 2006; Hattie, 2009) Etablere gode elev-lærer relasjoner, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Atferdspåvirkning gjennom virksomme, men moderate konsekvenser for regelbrudd og konsekvent bekreftelse av prososial og regelstyrt atferd, Lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og som handler proaktivt på lavest virksomme tiltaksnivå, Lærere som opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.

10 Klasseledelse bygger på struktur Fysisk struktur -utforming -innredning -plassering Sosial struktur -relasjoner -forventninger -regler -rutiner Pedagogisk struktur -undervisning -læringsaktiviteter -evaluering Proaktiv klasseledelse

11 Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå I møtet med vanskelige klasser og elever, gjøre så lite som mulig for å gjenopprette arbeidsro og re-etablere et godt læringsmiljø.

12 Klasseledelse som lang- og kortsiktig påvirkning Problemskapende forhold kan være skoleinterne og skole-eksterne, Klasseledelse er en langsiktig sosialiseringsprosess som består av positive relasjoner, trygghet og samhold i klassen, samt vennlige, konsekvente og forutsigbare lærere, Klasseledelse handler også om hvordan lærere kommuniserer og reagerer på hendelser og situasjoner som oppstår i timene, slik at de bekrefter og oppmuntrer positiv elevatferd, samt forebygger og begrenser problematferd.

13 Miljøets atferdsregulerende funksjon Det fysiske miljøet påvirker elevenes oppmerksomhet, atferd og læringsutbytte, En kritisk analyse av hvordan garderober, ganger, trapper, innredning, og plassering påvirker elevenes atferd, Plassering av pulter og inventar; bruk av skillevegger og annet som påvirker elevtetthet; muligheter for samhandling og hvor synlig elevenes atferd er, Undervisningsrommet bør innredes slik at det fleksibelt kan tilpasses undervisningens mål og aktiviteter Strategisk innredning og inndeling av klasserommet, Bevisst plassering av elevene elevmedvirkning, Unngå trengsel og køer som lett skaper lett friksjon og konflikter.

14 Læringsfremmende relasjoner Elever lærer bedre av lærere som de har et godt forhold til og som er vennlige og forståelsesfulle, Elevene fortolker det som skjer innenfor rammene av relasjonen de har til sine lærere, Lærere som elevene liker, stoler på og respekterer; Blir kjent med alle elevene, snakker med dem, lytter og lærer noe om deres interesser Hilser på elevene og tiltaler dem med navn Unngår elevenes svake punkter Sans for humor og ser hendelser fra elevenes perspektiv, Forteller at de bryr deg om elevene og er opptatt av at de skal lykkes på skolen (selv om de ikke alltid liker å høre det).

15 Funksjonelle regler og rutiner Regler og rutiner introduseres ved skolestart, og undervises slik at de utvikler seg til å bli gode vaner, Rutiner for fravær, forsentkomming, innlevering av oppgaver, tilbakemeldinger til elever, elevsamtaler, samtaler med foresatte, gjennomføring av prøver etc. Få og korte regler (max 5) postivt formulerte og som beskriver hva elevene kan gjøre, - begrunnes, drøftes, repeteres og henges på et godt synlig sted, Konsekvent håndheving av regler; regelstyrt atferd anerkjennes og regelbrudd påtales.

16 Elevsentrert klasseledelse Gradvis overføring av kontroll og beslutninger til elevene, avhengig av hvor godt samholdet er i klassen og hvor selvregulerte elevene er, Positive forventninger til elevenes atferd, innsats og prestasjoner, Utvikler klassen som læringsfellesskap der elevene samarbeider og støtter hverandre sosialt og i læringsarbeidet, - vennskap, Elevene har valgmuligheter og innflytelse på undervisningens innhold og aktiviteter, Klassen løser problemer sammen med lærere (bl.a.klassemøter).

17 «Den gode timen» Sammenholdt undervisning Avtaler om å møte presis, komme raskt i gang; Gruppefokus Konkrete mål for timen presenteres og skrives på tavla, Forklarer temaet relevans markerer det som er viktig, Holder flest mulig elever oppmerksomme så lenge som mulig, Gi klassen tenketid før de svarer; to og to diskuterer spørsmål før de svarer pair and share ; Spørsmål og svarmuligheter fulgt av positive tilbakemeldinger; Avslutter timen presis og oppsummerende refleksjon: «hva har dere lært i dag»; «hva var bra og hva kan vi gjøre bedre».

18 Klasseledelse i teknologitette klasserom: et kjent problem i ny innpakning? At elever gjør ting de ikke skulle ha gjort på PC-en, det er litt i samme kategori som andre ting som de ikke skulle gjøre tidligere. Før skrev de lapper til hverandre mens nå sender de meldinger på Facebook. Nå leser de VG-nett mens de før leste Donald under pulten. Jeg mener at det er litt av det samme, det har bare fått en ny teknisk innpakning.

19 Klasseledelse i teknologitette klasserom: Avtale bruk med elevene ved skolestart: å sette klare og tydelige mål når de bruker IKT og utforme regler sammen med elevene, Den vanligste strategien: ber elevene om å legge bort PC en eller lukke skjermene, Omorganisering av klassen og monitorering av elevenes skjermer: Sirkulasjon i klassen: læreren fysisk beveger seg rundt blant elevene for å kunne se PC skjermene.

20 Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra Ros og bekreftelse er pedagogikkens kraftigste virkemiddel, Gode prestasjoner og innsats motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker er spontan, variert, oppriktig og fortjent (dvs. betinget), Bekrefter innsats, men også prestasjoner, hjelpsomhet og kreativitet, - individuelt og kollektivt, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros for evner, talent og prestasjoner.

21

22 Gi meg ros I løpet av ti år har jeg en sjelden gang fått ros for arbeidet mitt. Jeg har alltid jobbet mye og fått gode karakterer, men aldri fått vite at jeg er flink eller har gjort et godt arbeid. Lærerne tror at karakterer snakker for seg selv og at tall er kilden til motivasjon. Når man får ros av læreren blir man fornøyd og føler at det harde arbeidet har lønnet seg. Ros har en utrolig effekt på oss mennesker. Det er som en stor energibombe. Vi får lyst til å jobbe mer. Erkjennelser fra noen man ser opp til, er utrolig viktig for vår egen utvikling og selvrealisering. Johannes, 16

23 Proaktiv klasseledelse OPPMERKSOMHET OVERBLIKK - når læreren formidler bevissthet om hva som foregår i klassen, og elevene er oppmerksomme på det ( withitness), OVERLAPPING når læreren følger med flere steder på en gang og håndterer flere hendelser samtidig, AKTIVITETSFLYT aktivitetene skjermes mot ytre eller indre avbrytelser og forstyrrelser ( smoothness ), MYKE OVERGANGER hvordan lærere organiserer bytte av aktivitet eller rom ( transitions ), MOMENTUM - læreren sikrer god framdrift og tempo i timen, GRUPPEFOKUS læreren sikrer seg elevenes oppmerksomhet før undervisningen starter og holder flest mulig elever mest mulig oppmerksomme. Jacob Kounin (1970). Discipline and group management in classrooms.

24 Forebygge opptrapping av konflikter og utagerende atferd Undervisningsrommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter, - konflikter drøftes helst på tomannshånd, Reprimander gis lavt og privat eller i skjermede situasjoner, Unngår opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende til elever, Forsøker å snakke ned sinte elever bruker aktiv lytting og jeg budskap, Hvis situasjonen likevel trappes opp: avslutte samtalen og gjenoppta på et senere tidspunkt, Forebygge gjentakelser gjennom å lage trygghetsplaner.

25 Prinsippet om lavest effektive tiltaksnivå Det forebyggende nivået Innskoling og gode relasjoner i klassen, Innredning, regler, rutiner og konsekvenser Det didaktiske nivået Strukturert formidling direkte undervisning, Strukturerte læringsaktiviteter, Undervisningskvalitet, Det proaktive nivået Gruppefokus, overblikk og lese klassen, Bekreftelse og ros for arbeidsinnsats, Non-verbal korrigering, Det atferdskorrigerende nivået Positiv atferdsstøtte og problemløsning, Grensesetting og konfliktmestring.

26 Å sette det hele sammen Fremme og skjerme handlingsprogrammet i timene for å skape produktiv arbeidsro, og en pågående og utholdende innsats for et godt læringsmiljø, Prinsippet om lavest virksomme tiltaksnivå, Tilrettelegge det fysiske læringsmiljøet, Gode relasjoner, positive forventninger og elever som blir sett, Etablere og praktisere regler og rutiner, Strukturert undervisning og læringsaktiviteter, Positive forventninger og tilbakemeldinger, Proaktiv og fleksibel klasseledelse, Elevmedvirkning, Forebygge opptrapping av konflikter.

27 Takk, det var det hele! 3/4/2013 The Norwegian Center for Child Behavioral Development Side 27