Foretrukne informasjonskilder

Transkript

1 Foretrukne informasjonskilder Personlige kontakter Møter / konferanser Lesning i kjente / velprøvde kilder Databasesøk / bibliotekbesøk = preferanse for verbale media / verbal kommunikasjon

2 Problemløsnings-oppførsel Spørre kolleger / fagfeller / antatt ekspertise på aktuelt felt Søke i personlige filer Aksessere eksterne datakilder

3 Kvalitetskriterier Tilgjengelighet / rettidighet Autoritet / tillit Presisjon Stor kontrast til systemenes vektlegging av fullstendighet (recall)

4 Online søkeoppførsel Enkel søkeformulering Preferanse for velprøvde løsninger og teknikker Korte, generelle spørsmål Høy frekvens av mislykte søk Emnesøk mislykkes i ~50% av tilfellene i henhold til en rekke undersøkelser

5 WWW-søkeoppførsel Korte spørsmål, enkle søkeformuleringer Velkjente søkemaskiner blir de fakto standard for søkeoppførsel Brukere velger minste motstands vei Preferanse for browsing heller enn presist utformede søkeuttrykk Problemer med å fastslå kvalitet Liten tålmodighet (?)

6 Problemer i online søking Spørsmålsraffinering forsøkes sjelden avansert søkefunksjonalitet forstås ikke Trunkering, boolske kombinasjoner Hjelp-funksjonalitet brukes ikke Usystematisk søkeutvikling Initielt termvalg for generelt Krever avklaring i >60% av tilfellene Søkeerfaring av begrenset verdi

7 Problemer i online søking feil på tre nivå Leksikalt (staving, tastefeil) Syntaktisk (vansker med systemets formelle regelverk) Semantisk (vansker med å uttrykke problem i passende terminologi) >50% av feil er på semantisk nivå Siste feil før oppgitt søk er alltid semantisk For mange treff Ingen treff på opplagt korrekte søketermer

8 Utfordringer for digitale bibliotek Valg av tjeneste Fokusering av problem Presentasjon av søkeresultat Forklaring av søkeresultat Videreutvikling av søk

9 Faktorer som fremmer suksess Systemets evne til selvpresentasjon og selvforklaring Fatisk og Metalingvistisk interaksjon med systemet Systemets evne til å opprettholde meningsfylt interaksjon Systemets evne til å presentere resuktat i passende format og passende mengde

10 Typisk referanse-interaksjon Av forholdsvis lang varighet (5 min gjsn) 75% av tiden brkes ved hylla Bare 2-3 direkte spørsmål fra bibliotekar 80% lukkede spørsmål Informasjon som bidrar til problemløsning 50% som svar på spørsmål 50% ubedt 90+ % suksess

11 Sammenligning maskinmenneske og menneskemenneske - dialog Kortfattet initiell spørsmålsformulering Spørsmål for generelt i 60-70% av tilfeller Ingen forskjell i tema, kompleksitet eller i formål med spørsmålet

12 Hvorfor generelle initielle spørsmål? Anomalous state of knowledge Label effect Ufullstendig systemmodell Den sosio-kulturelle intrapersonelle situasjon Stolthet, frykt, skam Social penetration theory Hvor mye av oss selv vil vi vise fremmede?

13 Roman Jakobsons kommunikasjonsteori Referensiell (faktuell sammenheng) Emotiv (presentasjon av adressand) Fatisk (kontakt-etablering) Konativ (påkallelse av adressat) Poetisk (meldingens form) Meta-lingvistisk (kommunikasjonskoden)

14 User revealment Bruker signaliserer ofte initiell usikkerhet Antall spørsmål ikke signifikant volum (antall turns ) i kommunikasjonen signifikant Spørsmålsmodifisering oftest knyttet til brukers formål Vesentlig modifisering av spørsmål i 60-70% av tilfellene

15 User revealment II Oppnås gjennom Ehgasjement i samtalen Brukers forståelse av systemmodellen Konfrontasjon med materialet Forklaring av bibliotekarens resonnement Demonstrasjon av felles forståelseshorisont

16 System-konsekvenser Tillat meta-lingvistisk kommunikasjon Presenter system-modellen Returner passe mengde dokumenter Forklar resultat Klarlegg brukerformål Etterstreb fatisk kommunikasjon Presenter resultat for videre browsing

17