Norges Skøyteforbund. Organisasjonsutvalgets innstilling 2005

Transkript

1 Norges Skøyteforbund Organisasjonsutvalgets innstilling 2005 Oslo 5. april 2005

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 Anbefaling I Forbundsstyrets sammensetning... 3 Anbefaling II - Komitéstruktur... 3 Anbefaling III Særkretser / Regioner... 3 Organisasjonsutvalget Oppnevning... 4 Mandat og sammensetning... 4 Arbeidsform... 4 Forbundsstyret... 5 Bakgrunn og vurdering...5 Anbefaling... 6 Underkomiteer... 7 Tingvalgte komiteer og utvalg... 7 Bakgrunn og vurdering...7 Anbefaling... 7 Styreoppnevnte komiteer og utvalg... 8 Bakgrunn og vurdering...8 Anbefaling... 8 Særkretser og regioner Bakgrunn og vurdering Særkretsens plassering i idrettsorganisasjonen (nå-situasjon) Skøytekretsenes oppgaver i dag Regionlagenes oppgaver og plassering i idrettsorganisasjonen Samordning av regionlagenes og skøytekretsens organisasjon og aktiviteter Anbefaling

3 Sammendrag Anbefaling I Forbundsstyrets sammensetning Organisasjonsutvalget foreslår følgende valg og sammensetning av forbundsstyret: 1. President 2. Visepresident 3. Styremedlem Leder komite Bredde- og rekrutteringsaktiviteter / vara 4. Styremedlem Leder komite Hurtigløpsaktiviteter / vara 5. Styremedlem Leder komite Kunstløpsaktiviteter / vara 6. Styremedlem / 7. Styremedlem / vara Det velges et personlig varamedlem til styremedlemmer med komitéansvar. I tillegg velges ett varamedlem for de øvrige styremedlemmer. Minimum to styremedlemmer skal representere hhv. kunstløp og hurtigløp. Minimum ett medlem bør være under 24 år på valgtidspunktet. For øvrig skal kjønnsfordeling opprettholdes ihht NIFs bestemmelser. Anbefaling II - Komitéstruktur Organisasjonsutvalget foreslår at de tingvalgte komiteer etter dagens ordning beholdes uendret. Styreoppnevnte komiteer og utvalg får et fast mandat og en offisiell rapporteringslinje. Følgende komiteer med tilhørende undergrupper oppnevnes av styret: Komite for Hurtigløpsaktiviteter Komite for Kunstløpskomité Komite for Bredde- og rekrutteringsaktiviteter Anbefaling III Særkretser / Regioner Organisasjonsutvalget foreslår at det ikke gjøre endringer i den eksisterende særkretsinndelingen før Norges Idrettsforbund har gjennomført sin diskusjon og gjort sine beslutninger. Regionsordningen betraktes som et praktisk virkemiddel for ivaretakelse av dedikerte oppgaver av sportslig og idrettslig karakter. Utvalget foreslår at dagens ordning videreføres. En eventuell formell integrering / sammenslåing gjøres først når Norges Idrettsforbund har fattet sitt vedtak om regionalisering. 3

4 Organisasjonsutvalget 2005 Oppnevning Diskusjon om og etableringen av NSFs Organisasjonsutvalg ble gjort på Skøytetinget I Styremøte 6 / 2004 ble personene i utvalget oppnevnt. Det har senere blitt foretatt endringer i sammensetningen av utvalget. Mandat og sammensetning Følgende mandat ble fastsatt for utvalget: Det etableres en Organisasjonsgruppe med mandat å evaluere dagens organisering av forbundsstyre, underkomiteer og kretser/regioner. I dette ligger også å kunne fremme forslag om sammenslåing av kretser i større enheter. Gruppens oppdrag er om ønskelig å fremme begrunnede forslag til endringer senest på Tinget for Dette kan også delvis fremmes tidligere der dette er mulig å gjennomføre ihht lovverk. Utvalget har bestått av: Fra styret: Vibecke Sørensen, Espen Riktor Fra klubber/kretser: Sara Hemmer, Oslo og Akershus krets Torbjørn Digernes, Trondhjems skøyteklubb Fra adm: Morten Almaas, generalsekretær Utvalgets leder: Morten Almaas, generalsekretær Arbeidsform Utvalget har hatt tre møter i Imellom møtene har medlemmene hatt telefonkontakt og kommunisert pr. epost. 4

5 Forbundsstyret Bakgrunn og vurdering Forbundsstyret er tingvalgt. Sammensetningen gis etter NSFs lover Oppgavene er klart definerte etter NSFs lov 15.1 og 15.2 A - G. Arbeidsformen er i stor grad opp til styret selv, og består av formelle møter, drøftinger og løpende kontakt. Forbundsstyret har valgt å opprette et Arbeidsutvalg bestående av President, Visepresident og Generalsekretær. Utover lovpålagte saks- og ansvarsområder, håndterer forbundsstyret løpende saker i nært samarbeid med generalsekretær. Generalsekretær tilrettelegger saker for behandling og følger opp vedtak. Inneværende tingperiode består forbundsstyret av 9 medlemmer og 7 varamedlemmer. I tillegg møter generalsekretær på styremøtene med forslags- og talerett. Foruten President, Visepresident og et styremedlem valgt på fritt grunnlag, består styret av følgende utvalgsledere: - Toppidrettsansvarlig hurtigløp - Toppidrettsansvarlig kunstløp - Breddeidrettsansvarlig - Teknisk ansvarlig hurtigløp - Teknisk ansvarlig kunstløp - Ungdomsrepresentant Sammensetningen gir fokus på enkeltsektorers arbeidsoppgaver og skøytefaglige aktiviteter, noe som nødvendigvis ikke gir rom for prinsippspørsmål og helhetsvurderinger. Langt mer enn løpende detaljoppgaver, bør styret befatte seg med fellesprioriteringer og strategiske vurderinger av betydningen for skøytesporten i et bredt og langt perspektiv framover. Skøyteforbundet organiserer riktignok ulike grener (hurtigløp, kunstløp og inline), men forbundsstyrets oppgaver bør være knyttet til virksomhetsstyring på overordnet nivå, og ikke til oppfølging av detaljer innen grener og sektorer. Som nedfelt i lovene, er også styrets oppgaver i stor grad knyttet til økonomistyring og organisasjonsspørsmål. En kompetent administrasjon skal så avlaste og følge opp styrets arbeid og iverksette vedtak. Organisasjonsutvalget er vel kjent med styrets arbeid. I inneværende tingperiode har det hatt særlig fokus på oppgaver for Skøyteforbundet som økonomistyring og budsjettoppfølging, strukturering av organisasjon og administrasjon, oppfølging av aktivitetsområder og markeds- /sponsorarbeid. Slike og andre strategiske arbeidsoppgaver vil det nok bli flere av i tiden som kommer. Endringstakten både innen eget forbund, men også i omgivelser av vesentlig betydning som samfunn, marked, offentligheten og ikke minst innen idrettsbevegelsen selv (NIF), er høy, og det blir viktig for oss å finne vår posisjon i forhold til dette. Ved gjennomgang av styreprotokollene viser det seg helt tydelig at saker på dagsorden for styret ikke på langt nær reflekterer den spesialistkompetansen styret har etter nåværende sammensetning. Den viktige saksoppfølgingen her må derfor fortsatt gjøres innen en aktiv komitestruktur. Vi står derfor igjen med arbeidsoppgaver for styret som utvalget mener kanskje vel så godt kan løses med en noe annen rekruttering til styret enn dagens. 5

6 Skøyteforbundet og skøytesporten alle grener! står overfor store utfordringer framover. Både når det gjelder langsiktighet i finansiering, prestasjonsutvikling, anleggsspørsmål, strukturering av organisasjonen og tilpasning av aktiviteter mot samfunn, individ og marked vil styret få en helt sentral rolle i tiden som kommer. Det historiske og naturgitte fortrinnet skøytesporten har hatt overfor andre idretter blir raskt innhentet av endringer i rammebetingelser, holdninger og graden av nytenkning. Et styre for skøytesporten framover, vil i nært samarbeid med administrasjonen i stor grad måtte arbeide med slike spørsmål. Til dette trengs tilhørende kompetanse fra flere områder, ikke nødvendigvis, og i så stor grad som nå, kompetanse fra allerede eksisterende aktivitetsområder innen forbundet. Denne viktige kompetansen bør, etter Organisasjonsutvalgets mening, heller sitte i bredt sammensatte komiteer for de viktigste aktivitetsområdene. Organisasjonsutvalget drøfter nedenfor en ny komitestruktur. Denne er basert på koordinering av kompetanse i noe større komiteer enn hva tilfellet er i dag. Innenfor en komite for hver gren samles bl a teknisk, organisatorisk og idrettslig kompetanse. Leder for den respektive komiteen sitter også i forbundsstyret. I tillegg til de nye komiteene for hurtigløps- og kunstløpsaktivitet, opprettholdes en komite for Bredde- og rekrutteringsaktiviteter hvor leder av denne også sitter i forbundsstyret. Organiseringen av inline-aktiviteten vurderes etter hvert som den vokser. Foreløpig vurderes dette i stor grad som en bredde- og rekrutteringsaktivitet. Anbefaling Organisasjonsutvalget foreslår følgende valg og sammensetning av forbundsstyret: 8. President 9. Visepresident 10. Styremedlem Leder komite Bredde- og rekrutteringsaktiviteter / vara 11. Styremedlem Leder komite Hurtigløpsaktiviteter / vara 12. Styremedlem Leder komite Kunstløpsaktiviteter / vara 13. Styremedlem / 14. Styremedlem / vara Det velges et personlig varamedlem til styremedlemmer med komitéansvar. I tillegg velges ett varamedlem for de øvrige styremedlemmer. Minimum to styremedlemmer skal representere hhv. kunstløp og hurtigløp. Minimum ett medlem bør være under 24 år på valgtidspunktet. For øvrig skal kjønnsfordeling opprettholdes ihht NIFs bestemmelser. For å gjennomføre de foreslåtte endringer må lovparagrafer som omhandler styrets sammensetning, arbeidsoppgaver og styremedlemmenes rolle tilpasses ( 12/7 a og b, 14, 15 innkalling til ungdomsting, 20) 6

7 Underkomiteer De foreslåtte endringer fra Organisasjonsutvalget berører selve strukturen av komiteer og utvalg i Skøyteforbundet. Med dagens struktur med mange komiteer, kan flere ha overlappende arbeidsoppgaver, samtidig som det i liten grad er koordinering de ulike komiteer imellom. Det er viktig for utvalget å uttrykke at alle krav og selvpålagte oppgaver i dag løses entusiastisk og med bruk av eksisterende kompetanse. Allikevel virker strukturen i tyngste laget for et forbund av vår størrelse, samtidig som utvalget mener at alle saksområder ville tjene på en bedre samordning og en større integrering seg imellom. Med et så stort antall komiteer og utvalg er kravet til administrative ressurser og oppfølging forholdsvis stort. Den gjennomførte nedskalering og fornyet fokus på idrettslig aktivitet som er foretatt innen administrasjonen bør også etter utvalgets mening gjenspeiles i en mer helhetstenkende komitéstruktur. Det vil og være ønskelig med en større grad av målstyring av komiteenes virksomhet, noe utvalget mener bedre kan ivaretas ved den foreslåtte modell for endret komitestruktur. Tingvalgte komiteer og utvalg Vi har i dag følgende komiteer og utvalg valgt av Skøytetinget: Kontrollkomité Lovkomité Sammensetning, oppgaver og ansvar omhandlet i lovens 16. Appellutvalg Sammensetning, oppgaver og ansvar omhandlet i lovens 18. Domsutvalg Sammensetning, oppgaver og ansvar omhandlet i lovens 17. Valgkomité Sammensetning, oppgaver og ansvar omhandlet i lovens 19. Bakgrunn og vurdering Oppgaver for ovennevnte komiteer og utvalg forblir uendret. Anbefaling Organisasjonsutvalget foreslår at de tingvalgte komiteer etter dagens ordning beholdes uendret. 7

8 Styreoppnevnte komiteer og utvalg Følgende komiteer og utvalg eksisterer innen Skøyteforbundet: Komiteer / utvalg pr Styreoppnevnte Fondsstyre Bane- og Anleggsutvalg Øvrige utvalg Hurtigløp Ressursgruppe HL Dommerutvalg HL Gruppe for tidtaking Statistikkgruppe HL Arrangementskomite HL Kunstløp Ressursgruppe KL Dommerutvalg KL Kortbaneløp Ressursgruppe KortBane Breddeidrett Ressursgruppe Br idr Andre Ressursgruppe KompetanseAnsvarlig Ungdomsutvalget Langløpsutvalget Bakgrunn og vurdering Som oversikten viser, eksisterer i dag en rekke komiteer og utvalg oppnevnt av styret. Noen er faste gjennom tingperioden på bakgrunn av sedvane. De kan ha mer eller mindre klarlagte oppgaver. Andre er oppnevnt for å løse tidsbegrensede oppgaver eller prosjekter. Felles er at de opererer ganske selvstendig, og krever en del ressurser for administrativ oppfølging og koordinering. Utvalget er av den formening at flere og flere av de oppgavene forbundsstyret og administrasjonen skal løse, er av en slik karakter at de vil tjene på en bedre samordning i bredere sammensatte komiteer. Anbefaling Styreoppnevnte komiteer og utvalg får et fast mandat og en offisiell rapporteringslinje. Følgende komiteer med tilhørende undergrupper etableres / opprettholdes: Komite for Hurtigløpsaktiviteter Ansvar for organisatorisk og teknisk oppfølging, junior/senior ihht strategi og handlingsplan. Oppgaver presiseres og overføres fra følgende faste utvalg: Dommerutvalg Arrangementsutvalg 8

9 Anleggsutvalg Fra kompetanse- og arbeids- grupper: Statistikk Ressurs Elektrisk tidtagning Komite for Kunstløpsaktiviteter Ansvar for organisatorisk og teknisk oppfølging, junior/senior ihht strategi og handlingsplan. Oppgaver presiseres og overføres fra følgende faste utvalg: Dommerutvalg Arrangementsutvalg Anleggsutvalg Fra kompetanse- og arbeids- grupper: Data/resultat systemer Komite for Breddeidrett og rekruttering Ansvar for rekruttering, skoleidrett, mosjon, langløp, in-line, KA m.m. ihht strategi og handlingsplan. Oppgaver presiseres og overføres fra følgende faste utvalg: Langløpsutvalg Styrets arbeidsutvalg Et Arbeidsutvalg oppnevnes for løpende saksarbeid og oppfølging av styresaker. Sammensetning og ledelse av arbeidsutvalg / komiteer: Styrets arbeidsutvalg ledes av presidenten, visepresidenten og generalsekretær. Arbeidsutvalget rapporterer til styret på hvert ordinært styremøte. Komiteer for kunstløp, hurtigløp og breddeidrett ledes av hvert sitt tingvalgte styremedlem, som har en tingvalgt nestleder som varamedlem til styret. Sammensetning og rekruttering til komiteene gjøres etter behov. Oppnevning og mandat fastsettes gjennom vedtak i styret. Komiteene er ansvarlige for gjennomføringen av handlingsplaner og måloppnåelse for sitt felt. Rekruttering til og opprettelse av utvalg og kompetansegrupper gjøres etter behov og på bakgrunn av faglig kompetanse. Ansvarlig for rekruttering er komiteleder. Idrettslig strategi- og utviklingsarbeid, og administrasjon og oppfølging av toppidrettsarbeidet er løftet ut av ordinært komitearbeid. Oppgavene, både innen kunstløp, hurtigløp og inline, ledes i det daglige av sportssjefen inne gitte økonomiske og administrative rammer. 9

10 Særkretser og regioner Særkretsene har sin lovmessige forankring og definerte plass innen idrettsorganisasjonen tilsvarende for alle særidrettsforbund. Norges Skøyteforbund har i tillegg opprettet regioner (samarbeidsorgan av flere særkretser). Desentralisert struktur pr Regioner Kretser Klubber Trøndelag Nord Trøndelag 11 Sør Trøndelag 19 Mjøsteam Hedmark 15 Oppland 14 Deler Akershus 0 Vest Sogn og Fjordane 7 Hordaland 14 Rogaland 9 Sør Telemark og Aust - Agder 8 Vestfold 7 Furumo Deler Akershus 22 Buskerud 8 Østviken Deler Akershus 0 Østfold 12 Nord (etabl. 2006) Bakgrunn og vurdering Særkretsens plassering i idrettsorganisasjonen (nå-situasjon) En særkrets består av et antall klubber i et avgrenset geografisk område. Det er etter lovene særforbundet som oppretter særkretser ( NSF 5 ), som alle klubbene i det aktuelle området forutsettes å slutte seg til. Det er årsmøtet i skøytekretsen som vedtar lovene for kretsen. Særkretsenes lovverk skal godkjennes i idrettsstyret etter innstilling fra særforbundet. Særkretsene er også medlemmer i idrettskretsene (jfr lov for idrettskrets 2), bl.a i den forstand at de har stemmerett ved tinget. Selv om en særkrets som omfatter mer enn ett fylke må velge hvilken idrettskrets den skal være tilsluttet kan idrettskretsene etter søknad velge å gi særkretsen rettigheter i mer enn en idrettskrets/fylke (flere slike tilfelle i Oslo/Akershus ). 10

11 Skøytekretsenes oppgaver reguleres dermed både av skøyteforbundets lover, idrettskretsens vedtak og kretsens egne lover og vedtak slik de bestemmes av klubbene. Både disse partene, den enkelte skøyte-interesserte og f.eks media har og signaliserer forventninger til hva kretsen bør gjøre. Oversikten i neste avsnitt over kretsens nåværende oppgaver er ikke nødvendigvis dekkende for hva som faktisk er tilfelle i alle kretser, og innebærer heller ikke at disse oppgavene pr i dag dekkes tilfredsstillende. Det er også særforbundet som legger ned særkretser, med ved opphør tilfaller evt eiendeler NIF (ved idrettskretsen). Jeg kjenner også til ett tilfelle der særforbundet (Motorsport) vedtok å avslutte organiseringen med særkretser, men der klubbene likevel har opprettholdt kretsen som en overbygning. Denne særkretsen fungerer som tidligere i forhold til idrettskrets og klubber. I NIF s lovnorm brukes begrepet region om særkretser som omfatter et område som er vesentlig større enn ett fylke. ( s 46, 58 ). Det er dermed uheldig at NSF nå i flere sammenhenger har gått over fra å bruke regionlag til region om organiseringen av et sportslig tilbud for aktive innen hurtigløp. Jeg har valgt å bruke regionlag konsekvent. Skøytekretsenes oppgaver i dag NSF s lover inneholder en del definerte oppgaver for skøytekretsene. Skøytekretsene skal 1. Representere skøyteforbundet og bistå det i saket knyttet til skøytesporten. Stimulere til samarbeid mellom de lag som driver skøytesport. Bistå idrettskretsen i saker av felles interesse for flere idretter. 2. Sørge for gjennomføring av krets- eller regionmesterskap. Ha ansvar for trenerutvikling, bistå klubbene i deres rekrutteringsarbeid og arbeide for å utbre skøytesporten både som konkurranse og mosjonsidrett. 3. Godkjenne stevner og stevnedatoer, oppsett av terminliste, koordinere søknader fra lagene om stevner (kretsstevner, nasjonale og internasjonale stevner), oppnevne nødvendige dommere og forestå utdanning av idrettslige og administrative ledere i samsvar med NSFs planer. 4. Gi administrativ støtte og bistand ved planlegging av idrettsanlegg. 5. Foreslå for NSF oppnevnelse av internasjonale overdommere og startere i hurtigløp, og internasjonale overdommere og dommere i kunstløp. 6. Avgi beretning og regnskap innen fastsatte frister, og søke om støtte fra forbund og idrettskrets. Formuleringene ligger tett opp til lovnormen for særkretser. I praksis driver skøytekretsene et bredt arbeid med bl.a. informasjon, samarbeid, noe idrettspolitikk og aktiviteter som treningssamlinger, arrangement og kurs. Utad kommuniserer kretsens tillitvalgte med - Idrettskretsene. Kretsen har ansvar for å hevde skøytesportens synspunkter og interesser overfor idrettskrets og fylke for eksempel mht anlegg, delta i det idrettspolitiske arbeidet og skal samtidig holde seg kjent med idrettskretsens aktivitet og vedtak og delvis formidle / iverksette / kontrollere disse i forhold til skøyteklubbene. Idrettskretsene gir også økonomisk støtte til skøytekretsenes arbeid. 11

12 - andre særkretser, i praksis særlig ishockey og bandy der det er sambruk av anlegg, men også øvrige for å utveksle erfaringer og gjennomføre samarbeidstiltak. - Skøyteforbundet sentralt. Her kan vi ha en rolle både som formidlere av forhold og synspunkter i egen krets overfor sentralleddet ( eg kretsledermøtet), og som formidlere og verksetter av NSF s vedtak overfor klubbene( sist tydelig da det var problemer med å få klubbene til å oppnevne kompetanseansvarlige ). Når informasjonsflyten fra NSF nå stort sett går via internett er denne rollen blitt mindre. - Publikum, i vår krets som oftest henvendelser delegert via idrettskretsen. Dette kan være spørsmål av alle mulige typer som enten besvares direkte eller videreformidles til riktig klubb og person. - Grupperinger utenfor skøytesporten, som kretsen mener kan organisere seg i NSF ( nå spesielt innen inline ) Innad kan kretsens arbeid grovt deles i - Kommunikasjon med klubbene, der vi har ansvar for å holde oss løpende kjent med forhold og utvikling, eventuelle behov for støtte. Kretsen kan også være klubbenes forum for samarbeid. I Oslo er det for eksempel flere klubber som benytter samme anlegg, og det er behov et ledd som avgjør fordeling av treningstid og utgifter. - grenene kunstløp, hurtigløp, rulleskøyter og kortbane, der det kan arrangeres samlinger for aktive i hver gren eller på tvers av grener. - Breddetiltak og åpne arrangement for barn/unge, evt i samarbeid med idrettskretsen. For rulleskøyter og kortbane er det pr d.d. ikke klubber i Akershus og Oslo, slik at skøytekretsen driver noe bredde-aktivitet innen inline - samtidig som vi arbeider for at denne aktiviteten skal overtas av klubber. - Spesielle stimuleringstiltak som for eksempel jentegruppe hurtigløp, guttegruppe kunstløp eller show-gruppe åpen for flere klubber - Gjennomføring av utdanningstiltak ( aktivitetsleder, trener I, dommerkurs hurtigløp ) - Sørger for at det blir arrangert KM, enten ved å gi oppgaven til en klubb eller ved å sette opp arrangementet selv. - Noen kretser har tatt ansvar for gjennomføring av andre skøytearrangement enn kretsmesterskap. - Yter noe økonomisk støtte til for eksempel innkjøp av utstyr som er felles for klubbene, eller gjennomføring av utdanning, rekrutteringstiltak eller breddearrangement i klubbene - Delta i arbeidet med klubbutvikling dersom klubbene ønsker det - Aktivt arbeide for at det opprettes skøyteklubber i deler av kretsen der det ikke er slik aktivitet nå, eller stimulere klubber som har problemer med å opprettholde aktiviteten. Regionlagenes oppgaver og plassering i idrettsorganisasjonen De første regionlagene ble opprettet i praksis før de fikk noen status i NSF, ut fra et behov hos løpere og til dels klubber om samarbeid for å oppnå et best mulig treningstilbud for aktive på høyt nivå. Dette er fremdeles basisen i den strukturen som er lagt fram, jfr dokumentet NSF s opplegg for regionalisering Regionlaget er opprettet for å løse en bestemt oppgave, og har ingen direkte innplassering i noe sted i lovverket i likhet med for eksempel landslagene. Organisatorisk knyttes regionlaget til en bestemt klubb, men er likevel et samarbeidstiltak for flere klubber dvs de som til enhver tid har løpere på laget. Hvor sterkt løperne knyttes opp til regionlaget i forhold til egen klubb varierer. 12

13 Organisasjonsstrukturen gjør at regionlagene er svært fleksible i forhold til hvordan de velger å løse oppgaven. Regionlagene kan drives omtrent som en klubb, med styringsgruppe, sponsorer, trenere, treningstider og utøvere. Ut i fra det NSF har lagt fram skal man kvalifisere seg for å delta på et slikt lag, antall utøvere forventes å være i området 3 til mer enn 15, og budsjettet fra til mer enn Minst et av regionlagene ( Østviken ) driver aktivitet med samlinger for utøvere ned til ca 13 år, og overlapper dermed et av skøytekretsens tradisjonelle arbeidsområder. I videreutviklingen av regionlagene er det så vidt jeg forstår tenkt at flere lag skal drive mer i denne retningen, med et utvidet ansvar for både løper- og trenerutvikling i hele regionlagets område. Samordning av regionlagenes og skøytekretsens organisasjon og aktiviteter Som en ser har skøytekretsenes arbeidsområde en helt annen bredde enn regionlagenes, mens omfanget av aktivitet på hvert område ikke er så stort. Regionlagenes ansvarsområde kan uten spesiell omorganisering legges inn i kretsleddet som en av skøytekretsenes oppgaver. Dette arbeidet har imidlertid et omfang som gjør det nødvendig å operere med omtrent like mange personer i arbeide som nå, slik at rasjonaliseringsgevinsten er moderat. I vår krets vil vi ønske at en representant for regionlagets støtteapparat møter fast i kretsen. Ettersom ikke alle klubber har utøvere på regionlaget vil det ikke være ønskelig at dette er den eneste hurtigløpsrepresentanten. Dersom kretsleddet skal fjernes, vil det ikke være mulig å legge alle arbeidsoppgavene på regionlagene uten å omdefinere disse så sterkt at de i praksis likevel utgjør en særkrets. Den enkelte arbeidsoppgave må dermed enten avvikles ( f.eks mye av arbeidet mot idrettskretsene, der andre ledd ikke automatisk kan overta slik NIF er organisert i dag ), overføres regionlag ( regionmesterskap hurtigløp, trenerutvikling, treningssamlinger også for løpere utenfor selve regionlaget er oppgaver som ikke vil endre regionlagenes særpreg vesentlig, og som kan utføres bedre av et organ som har dette som hovedoppgave), overlates til klubbinitiativ ( krets/regionmesterskap kunstløp, felles treningssamlinger i andre grener enn hurtigløp ), eller utføres av NSF sentralt ( Utdanning? Klubbutvikling? ) For tilsatte i særkretser er det normalt slik at det er særforbundet som har arbeidsgiveransvar, mens arbeidsledelsen kan ligge hos særkretsen. En ansatt i NSF kan selvsagt utføre oppgaver for enten et regionlag, flere regionlag, både regionlag og skøytekrets eller både regionlag og andre ledd i NSF. Ettersom hvert regionlag skal være forankret i en klubb, er det også en mulighet at det kan ansettes en person i denne klubben, men som helt eller delvis arbeider for regionlaget. Anbefaling Organisasjonsutvalget foreslår å ikke gjøre endringer i den eksisterende særkretsinndelingen i Skøyteforbundet før Norges Idrettsforbund har gjennomført sin diskusjon og gjort sine beslutninger om framtidige kretsgrenser. Det vil være både praktisk og organisatorisk riktig å ha tilsvarende kretsgrenser i forbundet som Norges Idrettsforbund har. Regionsordningen i Skøyteforbundet opprettholdes og videreutvikles. Den betraktes som et praktisk virkemiddel for ivaretakelse av dedikerte oppgaver av sportslig, utviklingsmessig og toppidrettslig karakter. Utvalget foreslår altså at dagens ordning videreføres. En eventuell 13

14 formell integrering / sammenslåing mellom regioner og kretser vurderes først når Norges Idrettsforbund har fattet sitt vedtak om regionalisering. Ansvarsforhold og overlappende aktivitetsgrenser mellom særkrets / region må imidlertid klargjøres gjennom styrevedtak og følges opp i dialog med regionene. 14