Fragmentering av fiskeriforvaltningen et gode eller onde

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fragmentering av fiskeriforvaltningen et gode eller onde"

Emil Simonsen
8 år siden
Visninger:

1 Fragmentering av fiskeriforvaltningen et gode eller onde advokat Lars S. Alsaker Sjømatdagene på Hell OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ

2 Hvordan var oppdrettsforvaltningen før? Lokal fiskerirettleier knyttet til fiskerisjefen Hadde tett og nær kontakt med næringens aktører Hadde store praktiske kunnskaper om oppdrettsnæringen Var nøkkelperson i saksbehandling av enkeltsaker Kunne i kraft av sin kunnskap og erfaring treffe enkeltvedtak med stor treffsikkerhet Ikke bare positivt behov for fagkunnskap fra ulike felt. Men det var en nærhet til det man skulle forvalte som er forsvunnet i dag

3 I dag: en svært spesialisert havbruksforvaltning Fiskeridirektorat (region/ sentralt) Fylkeskommunen Kommunene Fylkesmennene / KLIF / Direktorat for Naturforvaltning Mattilsynet (distrikt/region/sentralt) Kystverket NVE Fiskeri- og Kystdepartementet Miljøverndepartementet Olje og Energidepartementet

7 Hva skjer når en næring skal styres av mer enn et halvt dusin organer? Det enkelte forvaltningsorgan mister blikket for helhetlig bransjeforståelse ser kun sin lille bit av virkeligheten Det skapes uklare grenseflater eks: hvem skal saksbehandle først og sist? Når bør et organ engasjere seg /forholde seg passiv? Mister forståelsen for de rettslige rammene for egen myndighetsutøvelse det bli uoversiktlig Ineffektivitet både for det offentlige og for næringen God forvaltning av havbruk krever sterke kompetansemiljø både på enkeltfag og havbruk generelt - når dette skal spres på både Fiskeridirektorat, Fylkeskommune, Fylkesmann, Mattilsyn og kommune blir det små miljøer på hvert sted Noen organer passer ikke til å drive med fiskeriforvaltning

8 Vår påstand Ingen grunn til krisemaksimering: Vi har en solid havbruksforvaltning med mange dyktige og engasjerte mennesker. Og det må aksepteres at havbruk berører mange interesser som skal hensyntas. MEN: Det er ikke jevn og forutsigbar høy kvalitet på saksbehandlingen særlig ikke på underordnet nivå. Utilstrekkelige systemer for kvalitetssikring Opplever i enkeltsaker at forvaltningen ikke skjønner grunnleggende rettslige utgangspunkt men står likevel knallhardt på sitt Forskjell på å ha en streng forvaltning - og en forvaltning som ikke forstår de rettslige og faktiske rammene for egen myndighetsutøvelse Ofte rom for saklig uenighet men vedtak må ha en holdbar argumentasjon som fremstilles ordentlig

9 Organer skjønner ikke egen rolle Fylkeskommunen behandlet søknad om lokalitetstillatelse Anførte i denne forbindelse at oppdrettstiltaket var i strid med kommuneplan. Ville avvise søknaden. Kommunen det gjaldt, som er rette planmyndighet, hevdet med styrke at de anså tiltaket for ikke å være i strid med arealplan. Fylkeskommunen stod på sitt.

10 Organer skjønner ikke egen rolle For å komme videre fattet kommunen vedtak etter akvakulturlovens 15, 2. ledd (prosessregel som sier at kommunen kan gi samtykke til behandling av lokalitetssøknad, selv om tiltak er i strid med plan), og innledet dispensasjonssak. Selv ikke da gav fylkeskommunen seg. Nektet fortsatt å realitetsbehandle søknaden med den begrunnelse at de anså at det ikke var grunnlag for dispensasjon. Stygt eksempel på organ som ikke skjønner egen rolle (og på at ingen i fylkeskommunen stanset galskapen). Fiskeridirektoratet som klageorgan ryddet opp kom med krass kritikk av fylkeskommunen

11 Uklare grenseflater hvem skal behandle først og sist Søknad om dispensasjon fra krav til regiontilknytning (lokalitet i annen region enn der konsesjonen er hjemmehørende) Mulighet for dispensasjon etter tildelingsforskr. 33, 2. ledd for konsern med virksomhet på begge sider av grensen. Innvilgelse forutsetter lokalitetstillatelse i den region hvor virksomheten skal drives ( 33) Samtidig forutsetter lokalitetstillatelse at virksomheten har konsesjon som kan brukes i regionen ( 29) Fylkeskommunen sa: Kan ikke behandle lokalitetssøknad før saken er behandlet etter 33 F-dir sa: Kan ikke behandle etter 33 før lokalitet er klarert Det var åpenbart at noen måtte gå først: Brukte 4 måneder å bli enig hvilken rekkefølge saken skulle behandles i. Hadde vært unngått om F-dir. hadde hånd om begge deler.

12 Tilfeldighetstyranni like saker behandles ulikt En sak gjeldt spørsmål om bruk av fisk til menneskeføde etter vedtak om utslakt på grunn av PD. I en region tillot Mattilsynet å bruke slik fisk til matkonsum foretok en konkret og grundig vurdering av rettslige hjemler og egnetheten av fisken som menneskemat. I en annen region ble søknad om samme forhold avslått fisken måtte ensileres.

13 Tilfeldighetstyranni like saker behandles ulikt I avslaget ble det ikke foretatt noen skikkelig vurdering av dispensasjonshjemlene som var anført. Det var ingen drøftelse av om fisken var blodsprengt eller i hvilken grad. Selv etter oppfordring unnlot det aktuelle regionkontor å sette seg inn i forvaltningspraksis fra andre regioner. Mattilsynet sentralt gav etter klage oppdretter medhold tapet på 8-10 mill var da allerede for lengst et faktum. 650 tonn god og sunn menneskemat ble skrotet Eksempel på at organet ikke er tilstrekkelig grundig verken mht til det rettslige eller faktiske grunnlaget for vedtaket og likevel står steilt på sitt. Mangler både forståelse for rettslige rammer for egen forvaltningsutøvelse og kunnskap om fisk

14 Organet evner ikke å se helhet og relevansen av andre fagfelt En sak gjaldt en kortvarig forlengelse av en midlertidig lokalitetstilltatelse. Permanent tillatelse var søkt, og det stod som sannsynlig at denne ville bli innvilget. Oppdretter pekte på negative konsekvenser ved unødvendig håndtering av fisken, og plikten ut fra fiskevelferdsmessige hensyn til å unngå flytting dersom dette ikke ble ansett som absolutt nødvendig. Fylkeskommunen nektet å igangsette realitetsbehandling av saken. Mattilsynet, som ville vært relevant organ for vurdering av fiskevelferdsmessige spørsmål ble ikke koplet inn Fylkeskommunen påstod at de ikke hadde hjemmel til å innvilge en kortvarig forlengelse av en midlertidig tillatelse selv om det forelå klar forvaltningspraksis på at dette var mulig. Og selv om fylkeskommunens rettslige argumenter ble ugjendrivelig tilbakevist.

15 Organet evner ikke å se helhet og relevansen av andre fagfelt En sak som burde handlet om det var mest fornuftig å flytte fisken eller å la den stå hvor den var, handlet plutselig om meningsløs forvaltningsrett på rent kvakksalvernivå. Oppdretter kom i den ubehagelige situasjon at han enten risikerte å bryte regler om fiskevelferd. Eller å bryte tidsrammen for den midlertidige lokalitetstillatelsen som ble nektet saksbehandlet på et åpenbart uholdbart grunnlag. Fiskeridirektoratet sentralt kom til slutt oppdretter til unnsetning. Saken illustrerer en mangel på evne til å se en sak fra et helhetlig perspektiv, der bransjekunnskap står i fokus. Og om at organer noen ganger ramler ned i skyttergraver som de selv graver dypere og dypere.

16 Hva kan gjøres for å gjøre havbruksforvaltningen bedre? Fragmentering av forvaltningen bør reverseres der det er mulig Noen ganger ikke til å unngå at flere organer skal ha en mening for eksempel om lokalitetstillatelser. Det er et gode at man får ulike typer kunnskapsmiljøer i forvaltningen til å vurdere havbruk men fragmentering har også klart uheldige sider. Fylkeskommunens rolle i lokalitetssakene bør føres tilbake til Fiskeridirektoratet. Fylkeskommunen bør fortsatt legge føringer for næringspolitiske spørsmål ved konsesjonstildelinger Fiskeridirektoratet kan også få myndighet til å innvilge forurensingstillatelse for akvakultur etter forurensingsloven. Fylkesmannen bør beholde overordnet miljøansvar Koordinering av myndighetsoppfølgning overfor næringen Myndighetene bør utrede hvordan fagmiljøene i større grad kan samles

17 Hva kan gjøres for å gjøre havbruksforvaltningen bedre? Endring av forvaltningskultur større fagmiljøer Man bør sikte mot fagmiljøer som er store nok til å sikre kompetanse og faglig korrektiv Man bør sikte mot organer som i større grad klarer å kvalitetssikre faglige vurderinger så ikke løse saksbehandlerkanoner får fritt spillerom Man bør i enda større grad sikte mot en saksbehandlerkultur som er preget av lyttende åpenhet. Det må bli akseptert å justere kurs underveis både for forvaltning og næring unngå prestisje i sakene unngå skyttergraven

18 Hva kan gjøres for å gjøre havbruksforvaltningen bedre? Bevisst satsing på opplæring og kompetansebygging Man må erkjenne at deler av forvaltningen ikke har et høyt nok kompetansenivå verken når det gjelder de rettslige eller havbruksfaglige. Bør ut på anleggene og se den praktiske virkelighet ikke kun sitte bak skrivebordet Et visst nivå av forvaltningsrett og havbruksjuss må sitte i ryggmargen på alle saksbehandlerne: Min kollega Halfdan Mellbye og Universitetet i Bergen (institutt for biologi) arrangerer kurset Havbruksjuss, som også Fiskeridirektoratet har vært med å utvikle. Kurset kan tilpasses med konsentrert undervisning i bolker for folk i jobb.

Like dokumenter

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag