Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med"

Transkript

1 Utredning for DN nr Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv

2 Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris Thorstad, E. B., Johnsen, B. O., Forseth, T., Alfredsen, K., Berg, O. K., Bremset, G., Fjeldstad, H.-P., Grande, R., Lund, E., Myhre, K. O. og Ugedal, O Utredning for DN Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: 1. desember 2001 Antall sider: 66 Emneord: Gyrodactylus salaris Laks Fiskesperre Utryddelsesstrategi Introduserte arter Kjemisk behandling Keywords: Gyrodactylus salaris Atlantic salmon Fish barrier Alien species Eradication measures Chemical treatment Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: TE: 929 Refereres som: Thorstad, E. B., Johnsen, B. O., Forseth, T., Alfredsen, K., Berg, O. K., Bremset, G., Fjeldstad, H.-P., Grande, R., Lund, E., Myhre, K. O. & Ugedal, O Fiskesperrer som supplement eller alternativ til kjemisk behandling i vassdrag infisert med Gyrodactylus salaris. DN-utredning , 66 s. Forsidefoto: Hans-Petter Fjeldstad Ekstrakt: Bygging av fiskesperrer er aktuelle tiltak for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra norske vassdrag som alternativ eller supplement til kjemisk behandling. Langtidssperrer i elver kan benyttes som alternativ til kjemisk behandling ved at området ovenfor ei sperre etter hvert vil tømmes for laksunger når laksen hindres i å vandre opp og gyte. Når laksungene forsvinner vil også G. salaris forsvinne, fordi parasitten ikke kan leve lenge uten vert. Strategien forutsetter at det ikke finnes stasjonære fiskearter ovenfor sperra som kan være langtidsvert for parasitten. Sperrer kan sjelden bygges helt nede i elvemunningene, slik at en kjemisk behandling nedenfor sperra og ut til sjøen vil være påkrevet. Korttidssperrer kan benyttes som supplement til kjemisk behandling for å gjøre behandlingen enklere og sikrere ved at vassdraget kan behandles seksjonsvis. Ved at områdene ovenfor sperrene ikke behøver å behandles samtidig som resten av vassdraget, kan behandlingen gjøres under gunstigst mulige forhold for de ulike seksjonene, og omfanget av operasjoner som må være koordinert i tid reduseres. Dette reduserer mulighetene for menneskelig svikt og øker sannsynligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. I denne rapporten utredes muligheter for bruk av fiskesperrer for tiltak mot G. salaris, og det er foretatt en vassdragsvis vurdering av aktuelle sperrelokaliteter. En prioritering av aktuelle sperreprosjekter er foretatt ut fra vurderinger av egnethet, kostnader og gevinst. Abstract: Fish barriers can be used as a measure to eradicate the Atlantic salmon parasite Gyrodactylus salaris from Norwegian watercourses as an alternative or supplement to chemical treatment. Long-term barriers can be constructed in rivers as an alternative to chemical treatment, by obstructing upstream migration, preventing spawning and thereby removing the salmon from the area upstream the barrier. G. salaris depends upon its host for survival, and will disappear when the salmon disappear, given there are no resident long term host species for upstream the barrier. Barriers in river mouths are difficult to build and chemical treatment is thus needed in the lover sections below the barrier. Short-term barriers, on the other hand, can be used to simplify chemical treatment by enabling sequential treatment of the watercourse. Because areas upstream and downstream the barrier need not be treated simultaneously, treatment in each section can be carried out during the most favourable conditions. Such smaller operations will reduce the risk of human error and increase the probability of success. Here, we explore the potential for using fish barriers to eradicate G. salaris in Norwegian rivers. Locations for constructing fish barriers in infected watercourses are evaluated and a priority list is given, based on knowledge on suitability, costs and benefits.

3 Forord Direktoratet for naturforvaltning (DN) nedsatte i 2000 ei ekspertgruppe for å bevare og utvikle kompetanse knyttet til vandring hos laksefisk i elver. Aktuelle arbeidsområder for denne ekspertgruppa er fiskesperrer, fisketrapper, minstevannføringsløp, feller og telleanordninger. STOPPgruppa (Sperrer, Trapper og OPPvandring) består av til sammen ni representanter fra BioSmart as, DN, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF). Gruppa ledes av Torbjørn Forseth (NINA), og øvrige deltakere er Knut Alfredsen (SINTEF), Ole Kristian Berg (NTNU), Gunnbjørn Bremset (DN), Hans-Petter Fjeldstad (SINTEF), Reidar Grande (DN), Egil Lund (BioSmart as), Kåre O. Myhre (DN) og Eva B. Thorstad (NINA). I det første virkeåret til STOPP-gruppa har hovedfokus vært på mulighetene og behovet for å etablere fiskesperrer i Gyrodactylus-infiserte vassdrag. I januar 2001 ble det på oppdrag av DN og i regi av STOPP-gruppa arrangert en idédugnad om tekniske sperreløsninger, hvor representanter fra de fleste relevante forskningsmiljø var invitert. Resultatet fra idédugnaden foreligger i en egen rapport (Rapport fra idédugnad om fiskesperrer, Stjørdal januar 2001). Arbeidet med sperrer er en direkte oppfølging av tilrådingene fra Rieber-Mohn utvalget, og er i samsvar med de politiske føringene om økt satsning på fiskesperrer i arbeidet med å fjerne Gyrodactylus salaris fra norske vassdrag. Hovedfunksjonen til fiskesperrer i denne sammenheng er å øke sjansene for å fjerne parasitten i det enkelte infiserte vassdrag og fra hele den berørte smitteregionen. En annen funksjon med sperrer er å redusere omfanget av kjemiske behandlinger. Trondheim, desember 2001 Yngve Svarte avdelingsdirektør 3

4 Forfatternes forord Bygging av fiskesperrer er aktuelle tiltak for å utrydde parasitten Gyrodactylus salaris fra norske vassdrag. STOPP-gruppas oppgaver i forbindelse med fiskesperrer er å utvikle sperreløsninger for ulike forhold og formål, utvikle fangstanordninger, overvåkings- og evalueringssystemer i sperrene, utarbeide biologisk og fysisk kravspesifikasjon for sperrer, utrede og prioritere sperrebygging ut fra kostnader og gevinst i forhold til kjemisk behandling, samt utforme konsesjonssøknader og utarbeide anbudsbeskrivelser. En vurdering av hydrauliske og hydrogeologiske forhold knyttet til fiskesperrer er gitt i Tesaker & Fjeldstad (2001), som en del av STOPPgruppas arbeid. I denne rapporten utredes mulighetene for å benytte sperrer som et alternativ eller supplement til kjemisk behandling i norske vassdrag infisert med G. salaris. Utredningen omfatter en vassdragsvis vurdering av aktuelle sperrelokaliteter og om det er fordeler knyttet til å bekjempe G. salaris med sperrer alene eller kombinert med kjemisk behandling. En prioritering av aktuelle sperreprosjekter er foretatt ut fra vurderinger av egnethet, kostnader og gevinst. Utredningen inkluderer også en sammenstilling av eksisterende kunnskap om svømmeog hoppeevne hos laks, som er nødvendig kunnskap for å kunne konstruere sikre fiskesperrer. Rapporten baseres på befaringer og vurderinger foretatt av STOPP-gruppa, med bidrag fra andre involverte ved NINA, Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og fylkesmannens miljøvernavdelinger. Eva B. Thorstad og Bjørn Ove Johnsen (NINA) har vært ansvarlige redaktører for utredningen. Skriftlige bidrag er i tillegg gitt av Hans-Petter Fjeldstad (SINTEF), Ola Ugedal (NINA) og Ole Kristian Berg (NTNU). Ola Ugedal har skrevet kapittelet om svømme- og hoppeevne hos laks og sjøaure, og Reidar Grande (DN) og Anders Lamberg (NINA) bidro med litteratur til dette kapitlet. John Haakon Stensli (VESO) har lest gjennom en tidligere versjon av hele rapporten og bidratt med mange innspill, spesielt til deler av rapporten som omfatter vassdrag i Nordland. Kjetil Hindar (NINA) har lest gjennom og kommentert en tidligere versjon av kapittel Leif Roger Karlsen (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Østfold) har lest gjennom og kommentert en tidligere versjon av kapittel 4.1, Eyvin Sølsnæs (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Sogn og Fjordane) kapittel 4.2, Leif Magnus Sættem (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal) kapittel 4.3 og 4.4, Lars Sæter (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nordland) kapittel 4.5 og 4.6 og Knut Kristoffersen (Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms) kapittel 4.7. Forfatterne av utredningen vil gjerne takke alle som har vært behjelpelig med opplysninger og innspill underveis i arbeidet. 4

5 Sammendrag Parasitten Gyrodactylus salaris er betegnet som den mest omfattende kjente tapsfaktor forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene (Villaksutvalget, NOU 1999). Villaksutvalget foreslo en aktiv bekjempelse av G. salaris ved bygging av fiskesperrer og rotenonbehandling. Anbefalingene ble fulgt opp i Stortingsmelding nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble påpekt at arbeidet med bekjempelse av G. salaris og lakselus vil bli gitt særlig prioritet i årene fremover, og at forslaget til handlingsplan for bekjempelse av G. salaris i all hovedsak vil bli lagt til grunn for det fremtidige arbeidet med å bekjempe parasitten. G. salaris er påvist i 42 norske vassdrag. Parasitten lever utenpå fisken og ernærer seg på fiskens hud. Et fåtall eksemplarer av G. salaris på en fisk vil gjøre mindre skade, mens infeksjoner som kan komme opp i tusenvis av parasitter, kan føre til fiskedød. Parasitten har utryddet i alt seks norske laksebestander, og 34 bestander er regnet som truet. G. salaris har ført til et beregnet produksjonstap på tonn laks årlig, noe som tilsvarer % av den naturlige smoltproduksjonen i norske elver. G. salaris finnes naturlig utbredt i deler av den baltiske laksens utbredelsesområde, og baltisk laks har større resistens mot parasitten enn norsk laks. G. salaris kom trolig til Norge med fisk fra svenske klekkerier. Etter introduksjonen ble parasitten hovedsakelig spredt videre i Norge med fisk fra infiserte anlegg. G. salaris overlever ikke i saltvann, men har spredt seg fra smittede vassdrag til nabovassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i fjordene. Den hittil beste metoden for å bekjempe av G. salaris er å fjerne verten (laksungene) fra vassdraget for en kortere periode. Dette kan oppnås ved hjelp av avsperringer og rotenonbehandling. Bekjempelse av G. salaris ved hjelp av fiskesperrer er mulig fordi parasitten er helt avhengig av verten sin og vil forsvinne fra det avsperrede området dersom verten forsvinner. Når et vassdrag sperres for oppvandring og laksen dermed hindres i å gyte, vil vassdraget etterhvert tømmes for laksunger siden disse vil dø av Gyrodactylus-angrep eller andre årsaker, eller vandre ut i sjøen når de smoltifiserer. Når laksungene forsvinner, vil også G. salaris forsvinne fordi, parasitten ikke kan leve lenge uten vert. For at bekjempelse av G. salaris ved en langvarig avsperring skal lykkes, må det imidlertid ikke være stasjonære fisk som kan være langtidsvert for G. salaris til stede i vassdraget oppstrøms sperra. Spesielt regnbueaure kan være et problem, fordi disse kan opprettholde infeksjoner av G. salaris over lang tid. Langvarig avsperring kan benyttes som alternativ til kjemisk behandling for å bekjempe G. salaris i hele eller deler av vassdrag. Imidlertid vil en sjelden kunne bygge sperrer helt i elvemunningen, slik at kjemisk behandling nedenfor sperra og ut til sjøen vil være påkrevet ut fra dagens sperrekonsepter. Tiltak mot parasitten i form av avsperringer og rotenonbehandling har så langt hatt meget god effekt. De foreløpige resultatene viser at i 25 rotenonbehandlede vassdrag var behandlingen vellykket i 21 av dem, mens parasitten ble påvist på nytt 2-4 år etter behandlingen i fire vassdrag. Usikkerheten ved kjemisk behandling øker med lengde, størrelse og kompleksitet på vannstrengen som behandles. Ved bruk av fiskesperrer i vassdrag kan sjansen for å lykkes med tiltak mot G. salaris økes, kjemisk behandling kan i mange tilfeller reduseres, og konflikten med andre miljøinteresser kan dempes. I vassdrag med innsjøer på lakseførende strekning, er en behandling i form av langvarig avsperring og brakklegging i dag eneste aktuelle tiltak for å fjerne G. salaris. Korttidssperrer kan også benyttes som tiltak sammen med seksjonsvis kjemisk behandling av vassdraget med sikte på å gjøre behandling enklere og sikrere. Ved at områdene ovenfor sperrene ikke trenger å behandles samtidig med resten av vassdraget, kan behandlingen gjøres på en gunstigst mulig årstid for de ulike seksjonene, og omfanget av operasjoner som må være koordinert i tid under behandlingen reduseres. Gevinsten er redusert mulighet for menneskelig svikt og økt sannsynlighet for å lykkes med en kjemisk behandling. Dette er særlig en fordel i store vassdrag og i vassdrag med elvestrekninger hvor kjemisk behandling av ulike årsaker er vanskelig. 5

6 Hva som er de beste tiltakene for å bekjempe G. salaris vil variere mellom vassdrag, og vil avhenge av vanskelighetsgrad og kostnad ved både kjemisk behandling og sperrebygging i vassdraget. Hvilke tiltak som benyttes vil også i en del tilfeller være en avveining mellom behovet for rask behandling og ønsket om et redusert forbruk av kjemikalier. Ved langvarige avsperringer av vassdrag vil det være behov for å ta vare på den genetiske variasjonen i bestander av laks og sjørøye i genbank. For sjøaure, som ikke kan opprettholde infeksjoner av G. salaris over lengre tid, kan en i prinsippet slippe disse forbi avsperringen og opprettholde en levende bestand i elva. Dette krever et sikkert system hvor sjansen for feil artsbestemmelse er fullstendig eliminert. Visuell artsbestemmelse vil være et sårbart system for menneskelige feil, spesielt fordi det kan finnes hybrider mellom aure og laks som er svært vanskelig å gjenkjenne på utseende. Hvis en skal slippe sjøaure videre oppover i vassdraget, så kreves et sikkert system ved at hver enkelt fisk blir gentestet før de slippes opp. Gentestet fisk kan også strykes slik at rogn kan legges ut i vassdraget. Gyting av sjøaure eller sjørøye kan i noen tilfeller foregå på nedsiden av sperra, og således bidra til bevaring av bestandene. Sjørøye har i laboratorieforsøk vist seg å kunne opprettholde en infeksjon av G. salaris over tid. Hvis dette er tilfelle i de aktuelle naturlige bestandene, vil det være vanskelig å behandle vassdrag med sjørøye mot G. salaris ved å benytte langtidssperrer, fordi sjørøyebestander har innslag av stasjonære individer. Forsøk med sjørøye som vert for G. salaris bør imidlertid gjennomføres for flere ulike bestander for å utrede dette nærmere, og helst for bestander fra vassdrag som er smittet med G. salaris og hvor sperrebygging er aktuelt. Det er viktig med et system for effektiv oppsamling av fisk nedenfor sperrene, fordi det kan være fare for utbrudd av sykdommer i store ansamlinger av fisk, og fisk som stanses ved sperrene kan vandrer ut i fjordsystemet og opp i nærliggende vassdrag og utgjøre en risiko for spredning av G. salaris. Om sperrene plasseres et stykke opp i vassdraget og det finnes gyteområder nedenfor sperra, vil trolig denne risikoen reduseres. Teknisk sett er utfordringen ved sperrebygging å finne en lokalitet som egner seg, samt å konstruere sperra på en slik måte at den tåler de fysiske påkjenningene som finnes, og samtidig hindrer fisk i å passere. Funksjonsmessig stilles de samme krav til langtidssperrer som til korttidssperrer. Forskjellen er at ei langtidssperre må fungere under alle fysiske forhold, slik som i stor flom og ved isgang. Korttidssperrer kan i større grad enn langsiktige sperrer planlegges og bygges som moduler. Gjennomgang av litteratur knyttet til svømme- og hoppeevne hos laks viser at det eksisterer lite kunnskap på området. Kombinasjonen av stor usikkerhet rundt laksens ytelser og den store konsekvensen det har dersom fisk kan forsere ei sperre, gjør at en stor sikkerhetsmargin bør inkluderes ved utforming av ei sperre. Tidligere erfaringer med fiskesperrer finnes kun fra relativt små vassdrag. Det enkelte vassdragets topografi bestemmer om det er mulig å bygge ei sperre i vassdraget, hva som er aktuelle sperrelokaliteter og hvordan sperra må dimensjoneres. I denne utredningen gis en vassdragsvis vurdering av aktuelle sperrelokaliteter. Det gis også en vassdragsvis vurdering av konsekvensene av sperrebygging, blant annet hvorvidt det er fordeler knyttet til å bekjempe G. salaris med sperrer alene eller kombinert med kjemisk behandling. Vurderingene er basert på lokalkunnskap og befaringer til de ulike vassdragene. På grunnlag av dette er det foretatt en vurdering av hvilke vassdrag og fjordsystemer som bør prioriteres med hensyn til sperrebygging. Det er avdekket store muligheter for bygging av fiskesperrer, både i sidevassdrag og store hovedvassdrag. Det er teknisk mulig å bygge langtidssperrer i minst 19 av vassdragene som er vurdert i utredningen. Bekjempelse av G. salaris ved hjelp av langtidssperrer og brakklegging av elvestrekninger kan potensielt redusere behovet for kjemisk behandling av minst 390 km elvestrekninger i norske vassdrag som er infisert med G. salaris. Regioner som prioriteres høyest for sperrebygging er 1) Enningdalsvassdraget i Østfold, 2) Lærdalselva i Sognefjorden og 3) vassdrag i Sunndalsfjorden og Batnfjorden, fortrinnsvis Driva. De to første prioriteres høyt på grunn av stor smittefare til nærliggende vassdrag og muligheter for å redusere spredningsrisikoen. Driva og andre vassdrag i Sunndalsfjorden og Batnfjorden prioriteres høyt fordi det vil være svært vanskelig å bekjempe G. salaris ved kjemisk behandling i Driva, og regionen har et stort potensiale for lakseproduksjon. 6

7 Innhold Forfatternes forord...4 Sammendrag...5 Innhold Innledning Gyrodactylus salaris Erfaringer med bekjempelse av G. salaris ved hjelp av fiskesperrer Biologiske og tekniske krav til sperrer Korttidssperrer Langtidssperrer Biologiske krav som må være oppfylt for at sperrebygging skal være aktuelt Biologiske krav for at fiskesperra skal kunne fungere effektivt Tekniske krav for å oppnå funksjon og tilstrekkelig kapasitet mot påkjenninger Drift og overvåking av sperra Bevaring av fiskearter som blir slått ut ved sperrebygging Svømme- og hoppeevne hos laks og sjøaure Hvor fort kan fisk svømme? Hvor høyt kan fisk hoppe? Vassdragsvis vurdering av aktuelle sperrelokaliteter Vassdrag i Østfold Enningdalselva Vassdrag i Sognefjorden Lærdalselva Vassdrag i Romsdalsfjorden Rauma Henselva (Isa/Glutra) Innfjordelva Måna Vassdrag i Sunndalsfjorden og Batnfjorden Driva Litledalselva Usma Batnfjordelva Vassdrag i Vefsnfjorden og Leirfjorden Vefsna Fusta Drevja Hundåla Leirelva Vassdrag i Ranafjorden, Sørfjorden og Elsfjorden Ranaelva Slettenelva (Busteråga) Røssåga Bjerka Bardalselva Vassdrag i Storfjorden/Lyngen Skibotnelva Signaldalselva Konsekvenser av sperrebygging Fordeler ved bruk av fiskesperrer som tiltak mot G. salaris Korttidssperrer og seksjonsvis kjemisk behandling Langtidssperrer og brakklegging av områder Negative konsekvenser ved bruk av fiskesperrer som tiltak mot G. salaris Korttidssperrer og seksjonsvis kjemisk behandling Langtidssperrer og brakklegging av områder FoU-behov knyttet til sperrer som tiltak mot G. salaris Vassdrag og fjordsystemer som prioriteres for sperrebygging Konklusjoner Litteratur...62 Vedlegg 1. Oversikt over vassdrag med karthenvisninger Vedlegg 2. Vassdragsvis oversikt over aktuelle sperrelokaliteter vurdert under befaringer

8 1 Innledning Parasitten Gyrodactylus salaris er den mest omfattende kjente tapsfaktor forårsaket av menneskelig aktivitet som har rammet norske laksebestander de siste årene (Villaksutvalget, NOU 1999). Villaksutvalget foreslo en aktiv bekjempelse av G. salaris ved bygging av fiskesperrer og rotenonbehandling. Anbefalingene ble fulgt opp i Stortingsmelding nr 8 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, hvor det ble påpekt at arbeidet med bekjempelse av G. salaris og lakselus vil bli gitt særlig prioritet i årene fremover, og at forslaget til handlingsplan for bekjempelse av G. salaris i all hovedsak vil bli lagt til grunn for det fremtidige arbeidet med å bekjempe parasitten. Norge har et klart ansvar blant annet for å gjennomføre og støtte utbedringstiltak når biologisk mangfold er redusert, og for å hindre innføring av, kontrollere eller utrydde fremmede arter som truer økosystemer eller arter (Rio-konvensjonens artikkel 8 og 10). I Forslag til handlingsplan for tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Anon. 2000), konkluderer Direktoratet for naturforvaltning og Statens Dyrehelsetilsyn med at G. salaris er en så alvorlig trussel mot de norske laksestammene at det må iverksettes tiltak for å begrense skadevirkningene. Den fremtidige strategien baserer seg derfor på tiltak som begrenser smittepresset og risikoen for spredning, samt utryddelse av parasitten fra prioriterte regioner med infiserte vassdrag. Strategien forutsetter at det legges betydelig vekt på å eliminere mulige smittekilder til det enkelte vassdrag og nedslagsfelt, og at sannsynligheten for å utrydde parasitten fra vassdraget ved kjemisk behandling anses som høy. Videre forutsetter strategien at det er praktisk og økonomisk mulig å iverksette tilfredsstillende tiltak for å bevare arter som blir vesentlig påvirket av en kjemisk behandling. Bekjempelsesstrategien legger opp til at det parallelt gjennomføres forskning om parasitten, effekter av bekjempelse og utvikling av alternative bekjempelsesmetoder (Anon. 2000). Den hittil beste metoden for bekjempelse av G. salaris er å fjerne verten (laksungene) fra vassdraget for en kortere periode. Dette kan oppnås ved hjelp av avsperringer og rotenonbehandling. Avsperringer har hittil vært brukt for å bli kvitt G. salaris i deler av vassdrag. Bekjempelse av G. salaris ved hjelp av fiskesperrer er mulig fordi parasitten er helt avhengig av verten sin og vil forsvinne fra det avsperrede området dersom verten forsvinner. Når et vassdrag sperres for oppvandring og laksen dermed hindres i å gyte, vil vassdraget ovenfor sperra etterhvert tømmes for laksunger siden disse vil dø av Gyrodactylusangrep eller andre årsaker, eller vandre ut i sjøen når de smoltifiserer 1. Når laksungene forsvinner, vil også G. salaris forsvinne fordi parasitten ikke kan leve lenge uten vert. For at bekjempelse av G. salaris ved en langvarig avsperring skal lykkes, må det imidlertid ikke være stasjonære fisk som kan være langtidsvert for G. salaris til stede i vassdraget oppstrøms sperra. Spesielt regnbueaure kan være et problem, fordi disse kan opprettholde infeksjoner av G. salaris over lang tid. Parasitten er hittil påvist i 42 norske vassdrag. Tiltak mot parasitten i form av avsperringer og rotenonbehandling har så langt hatt meget god effekt. De foreløpige resultatene typer på at av 25 rotenonbehandlede vassdrag var behandlingen vellykket i 21 av dem, mens parasitten ble påvist på nytt 2-4 år etter behandlingen i fire vassdrag (Skibotnelva, hvor behandling har mislyktes to ganger, Steinkjervassdraget, Rauma og Lærdalselva). Blant de 21 vassdragene hvor behandlingen var vellykket, er imidlertid parasitten senere påvist i Figga, Batnfjordelva, Henselva og Innfjordelva, noe som trolig skyldes resmitte etter spredning i brakkvann fra nabovassdrag. Usikkerheten ved kjemisk behandling øker med lengde, størrelse og kompleksitet på vannstrengen som behandles. Vassdragene som ble antatt lettest å behandle ble rotenonbehandlet først, deretter de mer komplekse. Av ni vassdrag som ble behandlet i perioden , er åtte 1 Smoltifisering er en fysiologisk forandring hos laksungene som klargjør dem til å forlate elva der de har vokst opp, for å vandre ut i havet på fødevandring. På dette stadiet kalles laksungene smolt. Laksungene er vanligvis mellom 2 og 5 år når de smoltifiserer og vandrer ut fra elva, og jo kaldere og mer næringsfattig elva er, jo høyere er smoltalderen. Smoltalderen er derfor generelt høyere i nord enn i sør. 8

9 friskmeldt, mens av de 16 vassdragene som ble behandlet i perioden , er ni friskmeldt. Vassdragene friskmeldes når det har gått fem år etter behandling og det ikke er registrert G. salaris på nytt. Ved bruk av sperrer i vassdrag kan sjansen for å lykkes med tiltak mot G. salaris økes, den kjemiske behandlingen kan i mange tilfeller reduseres, og negative miljøkonsekvenser kan reduseres. Langvarig avsperring kan benyttes som alternativ til kjemisk behandling for å bekjempe G. salaris i det avsperrede området. Imidlertid vil en med dagens sperrekonsepter sjelden kunne bygge sperrer helt nede i elvemunningen. Kjemisk behandling nedenfor sperra og ut til sjøen vil derfor være påkrevet. En behandling i form av langvarig avsperring og brakklegging av hele eller deler av vassdrag er eneste aktuelle tiltak for å fjerne G. salaris fra for eksempel innsjøer. Kortvarig avsperring kan også benyttes sammen med kjemisk behandling ved at vassdraget seksjonsvis behandles med kjemikalier, og at disse seksjonene er separert ved hjelp av fiskesperrer. En seksjonsvis kjemisk behandling av vassdrag vil øke sannsynligheten for å lykkes med tiltaket ved at hver behandlingsaksjon blir mer oversiktlig og kan gjøres grundigere (se også kapittel 5.1.1). Dette er særlig en fordel i vassdrag med elvestrekninger hvor kjemisk behandling av ulike årsaker er komplisert. Hva som er de beste metodene vil variere mellom vassdrag, og vil avhenge av vanskelighetsgrad og kostnad ved både kjemisk behandling og sperrebygging i vassdraget. Fordeler og mulige negative konsekvenser ved bruk av sperrer som tiltak mot G. salaris er nærmere omtalt i kapittel 5. Ei ekspertgruppe nedsatt av Direktoratet for naturforvaltning (DN), STOPP-gruppa, har utredet mulighetene for å benytte fiskesperrer som et alternativ eller supplement til kjemisk behandling i vassdrag infisert med G. salaris. Tidligere erfaringer med fiskesperrer finnes kun fra relativt små vassdrag. En idédugnad for å utvikle nye konsepter for sperrer som kan brukes i store vassdrag, ble gjennomført i januar 2001 (Thorstad 2001). Prinsipielt kan fysiske sperrer deles inn i to grupper: 1) sperrer som fisken ikke kan svømme gjennom, som for eksempel gitter, og 2) sperrer som fisken ikke kan hoppe over, som for eksempel terskler. Den første gruppen sperrer må være svært finmaskete, og vil i stor grad fange opp is og vegetasjon som kommer drivene med elvevannet. Faren for ødeleggelse av slike sperrer medfører at det er vanskelig å konstruere sikre sperrer av denne typen. Sperrer i form av terskler er derfor mest aktuelt. Hydrauliske og hydrogeologiske problemstillinger knyttet til sperrer i form av terskler er utredet av Tesaker & Fjeldstad (2001), som en del av STOPP-gruppas arbeid. Sperrer må ha et visst fall over terskelen for å fungere etter hensikten. Det enkelte vassdragets topografi bestemmer om det er mulig å bygge ei sperre i vassdraget, hva som er aktuelle sperrelokaliteter og hvordan sperra må dimensjoneres. Dimensjonering av sperra er også avhengig av hoppe- og svømmeevne hos fisk som skal stenges ute. I denne utredningen gis en vassdragsvis vurdering av aktuelle sperrelokaliteter. Alle regioner hvor G. salaris fortsatt finnes er tatt med unntatt Drammenselva/Lierelva, som foreløpig er utelatt på grunn av Drammensvassdragets størrelse og kompleksitet, og Steinkjervassdraget, som er utelatt fordi det allerede pågår bekjempelse av G. salaris ved en kombinasjon av rotenon og sperreløsninger. Det gis også en vassdragsvis vurdering av konsekvensene av sperrebygging, blant annet hvorvidt det er fordeler knyttet til å bekjempe G. salaris med sperrer alene eller kombinert med kjemisk behandling. Vurderingene er basert på lokalkunnskap og befaringer til de ulike vassdragene. På grunnlag av dette har STOPPgruppa foretatt en vurdering av hvilke vassdrag og fjordsystemer som bør prioriteres med hensyn til sperrebygging. Utredningen inkluderer også en sammenstilling av eksisterende kunnskap om svømme- og hoppeevne hos laks, som et grunnlag for å kunne utforme og dimensjonere sikre fiskesperrer. Fiskesperrer vurderes som tiltak mot G. salaris i forhold til kjemisk behandling i denne utredningen. Hittil har rotenonbehandling vært eneste kjemiske metode som har blitt benyttet for å bekjempe G. salaris i norske vassdrag. Andre kjemiske metoder kan i framtida være aktuelle alternativer til rotenon. Vurderingene i utredningen vil i stor grad være gyldige også for andre kjemiske behandlingsmetoder, men dette vil avhenge av egenskapene til de alternative metodene og deres muligheter og begrensninger sammenlignet med rotenonbehandling. 9

10 Fiskesperre i Figga, Steinkjer. Foto: Hans-Petter Fjeldstad 1.1 Gyrodactylus salaris Gyrodactylus er en parasittisk haptormark. De fleste haptormark er fiskeparasitter som lever utenpå sitt vertsdyr. Innenfor slekten Gyrodactylus finnes mer enn 350 arter, hvorav 21 er beskrevet fra laksefisk (Malmberg 1993). De fleste Gyrodactylus-artene er mindre enn 1 mm. Malmberg regnet G. salaris som vertsspesifikk på atlantisk laks da han første gang beskrev parasitten (Malmberg 1957). Arten kan imidlertid leve og formere seg på regnbueaure i oppdrettsanlegg uten laks, og synes, ifølge Malmberg & Malmberg (1986), å være konstant til stede på regnbueaure i oppdrettsanlegg i Sverige og Finland (og sannsynligvis også i Norge). Den er også vanlig utbredt i danske regnbueaureanlegg (Nielsen & Buchmann 2001). I de senere år er parasitten påvist på en rekke fiskearter både under naturlige forhold og i oppdrettsanlegg (jfr. Jansen et al. 1996). Den ser imidlertid ut til å trives best på sitt opprinnelige vertsdyr, laksen (Malmberg 1987). G. salaris føder levende unger. Parasitten kan enten befrukte seg selv, eller den kan bli befruktet av en annen parasitt. Avkommet blir født gravid. I en nesten fullvoksen unge i livmoren kan man påtreffe ytterligere tre forskjellige utviklede fosteranlegg som ligger inni hverandre omtrent som kinesiske esker. Denne formeringsmetoden gjør disse artene i stand til å formere seg svært raskt. En G. salaris populasjon kan dobles i antall omkring hver tredje til fjerde dag i vanntemperaturer fra C. Under slike forhold kan en parasitt tenkes å bli opphav til rundt 1000 parasitter på en måned (Jansen et al. 1996). G. salaris ernærer seg på fiskens hud, og finnes først og fremst på finnene. Ved lave intensiteter (< 100) foretrekker G. salaris ryggfinnen, fulgt av brystfinnene og gattfinnen. Ved intensiteter høyere enn 100 blir også halefinnen infisert, og når parasittantallet overstiger 1000 har fisken parasitter over hele kroppen (Jensen & Johnsen 1992). Resultatet av parasittenes måltider blir mange små hull, som i sin tur kan bli infisert av bakterier og sopp. Et fåtall eksemplarer av Gyrodactylus på en fisk vil gjøre mindre skade, mens infeksjoner som kan komme opp i tusenvis av parasitter kan føre til fiskedød. Erfaringene fra Lakselva i Misvær indikerer at årsyngel av laks (lengde mm) ikke tåler så mange som 2000 parasitter (Johnsen & Jensen 1992). Frittlevende eller på døde laksunger kan G. salaris leve maksimum 8 dager ved 4 C. G. salaris finnes naturlig utbredt i deler av den baltiske laksens utbredelsesområde. Det vil si i vassdrag som drenerer til Onegasjøen, Ladogasjøen og elva Neva, som er utløpselva fra Ladogasjøen. Det er uklart om G. salaris er naturlig utbredt i finske og svenske vassdrag som drenerer til Østersjøen. G. salaris finnes ikke naturlig utbredt i den øst-atlantiske laksens leveområde. Den er introdusert i senere tid til elver i Norge (1970-tallet), til elver på den svenske vestkysten (1980-tallet), og til en russisk elv som drenerer til Kvitsjøen (1980-tallet) (Johnsen et al. 1999). Baltisk laks har større resistens mot parasitten enn norsk laks (Jansen et al. 1996). G. salaris er innført til Norge fra Sverige via fire kjente spredningsveger. Etter introduksjonen ble parasitten hovedsakelig spredt videre i Norge med fisk fra infiserte anlegg. Forekomsten av G. salaris i norske vassdrag har nær sammenheng med utsettinger av fisk fra infiserte 10

11 anlegg. G. salaris overlever ikke i saltvann, men fra infiserte vassdrag har parasitten spredt seg til nabovassdrag via infisert fisk som har vandret i brakkvann i fjordene. Det finnes eksempler på at dette kan ha skjedd over avstander på inntil 25 km (Johnsen et al. 1999). Tettheten av laksunger i infiserte elver er i gjennomsnitt redusert med 86 %, og fangsten av laks i infiserte elver er i gjennomsnitt redusert med 87 %. Parasitten har utryddet i alt seks laksebestander, og 34 bestander er regnet som truet (Villaksutvalget, NOU 1999). G. salaris har ført til et beregnet produksjonstap på tonn laks årlig, noe som tilsvarer % av den naturlige smoltproduksjonen i norske elver (Villaksutvalget, NOU 1999). Ved utløpet av Skarvatnet i Lakselva i Misvær, ligger Storforsen. Her ble det bygd en laksetrapp som stod ferdig høsten 1976, og de første laksene vandret opp trappa i Vinteren 1977/1978 ble imidlertid fisketrappa ødelagt av isgang, og det har senere ikke vandret laks opp forbi Storforsen. G. salaris ble påvist på laksunger oppstrøms Skarvatnet i Etter 1980 ble det ikke funnet laksunger oppstrøms Skarvatnet til tross for årlige undersøkelser (Johnsen & Jensen 1992). Lakselva nedstrøms Storforsen ble rotenonbehandlet i Rotenonbehandlingen var vellykket, og Lakselva ble friskmeldt i Laksungene og parasittene forsvant med andre ord fra vassdragets øvre deler som følge av at trappa ble sperret. 1.2 Erfaringer med bekjempelse av G. salaris ved hjelp av fiskesperrer Erfaringene med avsperringer i norske vassdrag er foreløpig begrenset, men har vist at avsperring er et effektivt middel for utryddelse av G. salaris. I Aureelva i Sykkylven ble det påvist G. salaris-infiserte laksunger i hele den lakseførende strekningen i I den lakseførende strekningen ligger Andestadvatnet, som har bestander av både stasjonær aure og røye. For å slippe å rotenonbehandle Andestadvatnet ble det i 1986 bygd ei fiskesperre i Aureelva, ca 2 km fra utløpet i sjøen. Elva ble rotenonbehandlet fra Andestadvatnet og ned til sjøen i1988. Elvestrekningen oppstrøms Andestadvatnet, Aurdalselva, ble også behandlet. Behandlingen var vellykket, G. salaris forsvant, og vassdraget ble friskmeldt i Figgavassdraget i Steinkjer kommune ligner Aureelva ved at en innsjø (Leksdalsvatnet) ligger i den lakseførende delen. G. salaris forekom både i selva Figga og i Lundselva, som er en tilløpselv til Leksdalsvatnet. I 1988 ble det bygd ei fiskesperre i Figga ca 1 km fra utløpet i sjøen. Sperra hindret oppgang av fisk. Leksdalsvatnet har en bestand av stasjonær røye, og flere hundre røyer ble undersøkt uten at G. salaris ble påvist. Vassdraget ble rotenonbehandlet nedstrøms fiskesperra i Avsperringen og behandlingen var vellykket idet det ikke ble påvist G. salaris på laksungene før i 1998, da vassdraget ble infisert på nytt med smitte fra det nærliggende Steinkjervassdraget. 11

12 2 Biologiske og tekniske krav til sperrer 2.1 Korttidssperrer Korttidssperrer bygges for å gjøre en kjemisk behandling enklere og sikrere ved at vassdraget kan behandles seksjonsvis. Ved at områdene ovenfor sperrene ikke trenger behandles samtidig med resten av vassdraget, kan behandlingen gjøres under gunstigst mulige forhold for de ulike seksjonene, og omfanget av operasjoner som må være koordinert i tid under behandlingen reduseres. Dette reduserer mulighetene for menneskelig svikt og øker sannsynligheten for å lykkes med den kjemiske behandlingen. Ei korttidssperre må konstrueres slik at den hindrer passasje av all oppvandrende fisk som kan være verter for G. salaris i tidsrommet mellom kjemisk behandling av områdene ovenfor og nedenfor sperra. Hvor lang tid dette dreier seg om kommer an på strategien for behandling av vassdraget. En kan tenke seg ei sperre som bare står i få uker eller måneder, og hvor formålet er å dele opp omfanget av arbeidsoperasjonene, eller å behandle deler av vassdraget til ulike årstider. En kan også tenke seg at en ønsker å dele opp behandlingen av vassdraget mellom år, og bygger ei sperre som står i 1-3 år. Formålet med en slik strategi kan være å dele opp områder som behandles med kjemikalier, og dermed gi organismer som påvirkes av kjemikaliene tid til å rekolonisere fra områder ovenfor. En oppdeling av behandlingen i mindre områder kan medføre at nedre deler av vassdraget rekoloniseres raskere etter behandling, enn om hele vassdraget hadde blitt behandlet under ett. Teknisk sett er utfordringen å finne en lokalitet som egner seg for sperring, samt å konstruere sperra på en slik måte at den tåler de fysiske påkjenningene som finnes, og samtidig hindrer fisk i å passere. Utformingen av ei fiskesperre med dagens kunnskap baseres på etablering av et fall over en terskel. I tillegg monteres, om nødvendig, ei rist fra terskelkrona og nedover slik at rista kommer over vannflaten og hindrer fisken i å hoppe over terskelen. Ved tilstrekkelig fall over terskelen kan rista utelates. En slik konstruksjon egner seg best på lokaliteter der det allerede er et naturlig fall, og hvor det er bratte elvebredder ved sperrestedet og et stykke oppover. For ei korttidssperre vil det i noen tilfeller ikke stilles krav til at konstruksjonen skal fungere i situasjoner med stor flom. Korttidssperrer kan i større grad enn langtidssperrer planlegges og bygges som moduler Krav til hvor sperra skal stå, utforming, konstruksjon, drift, overvåking og oppsamling av fisk diskuteres under langtidssperrer i neste kapittel (2.2). Disse kravene vil i mange tilfeller også være gyldige for korttidssperrer. 2.2 Langtidssperrer Målsettingen med ei langtidssperre er å utrydde G. salaris fra vassdraget oppstrøms sperra ved brakklegging over flere år. Når et vassdrag sperres for oppvandring og laksen dermed hindres i å gyte, vil vassdraget etterhvert tømmes for laksunger. Når laksungene forsvinner, vil også G. salaris forsvinne fordi parasitten ikke kan leve lenge uten vert. Erfaringer fra fiskesperrer i norske vassdrag viser at dette fungerer i praksis (jfr kapittel 1.2). Det er imidlertid en del forutsetninger eller krav som må være oppfylt for at målet med fiskesperrer skal oppnås. Disse kravene kan deles inn i tre kategorier: Biologiske krav som må være oppfylt for at sperrebygging skal være aktuelt Biologiske krav for at fiskesperra skal kunne fungere effektivt Tekniske krav for å oppnå funksjon og tilstrekkelig kapasitet mot påkjenninger I tillegg må det stilles krav til drift, overvåking og evaluering av sperra, og det må utarbeides en langsiktig plan for hvordan fiskeartene i vassdraget skal ivaretas. 12

13 2.2.1 Biologiske krav som må være oppfylt for at sperrebygging skal være aktuelt For at bekjempelse av G. salaris ved en langvarig avsperring skal lykkes, må det ikke være stasjonære langtidsverter for G. salaris til stede i vassdraget oppstrøms sperra. Av andre verter for G. salaris enn laks er det spesielt regnbueaure som er problematisk, idet den kan være vert for G. salaris i lange perioder. Dersom det finnes populasjoner av regnbueaure til stede i vassdraget oppstrøms sperra, enten som frittlevende eller i fiskeanlegg, kan sperrebygging være uaktuelt. Dette knytter seg primært til regnbueaure i anlegg eller rømt fra anlegg, fordi selvreproduserende regnbueaurebestander er svært sjeldent i Norge. Også stasjonær røye kan være mulig vert for G. salaris (se også kapittel 6) Biologiske krav for at fiskesperra skal kunne fungere effektivt Hvor skal sperra stå? Ved plasseringen av sperra må det først og fremst tas hensyn til mulighetene for å oppnå en effektiv avsperring. Dernest bør sperra plasseres så langt ned i vassdraget som mulig for å oppnå størst mulig effekt. Konflikter med andre interesser er viktig, og graden av konflikt avgjør hvor stor innflytelse andre interesser vil få på plasseringen. Hvis graden av konflikt er høy, kan dette utgjøre en risiko for sabotasje av tiltaket. Dersom sjøaure- eller sjørøyebestandene i vassdraget er store og viktige kan plassering av sperre et stykke opp i vassdraget være en fordel. Finnes det gode gyteområder for disse nedenfor sperra vil dette bidra til å sikre bestandene og redusere konfliktnivået. Hvor lenge må sperra stå? Sperra må stå i tilstrekkelig mange år til at alle laksunger har vandret ut av vassdraget eller er døde. Laksungene vandrer vanligvis ut fra vassdraget når de er 2-5 år gamle, men høyere alder kan forekomme. Smoltalderen er høyest i de næringsfattige og kalde vassdragene, og er derfor høyest i de nordligste vassdragene. Laksunger av hannkjønn kan bli kjønnsmodne før de vandrer ut i sjøen og kalles da gyteparr. Gyteparr kan bli fem år gamle i Sør-Norge og enda eldre i vassdrag i Nord-Norge. Ei sperre bør derfor ha en minimum funksjonstid på fem år, men om funksjonstiden bør være lengre er avhengig av maksimumsalder for smoltifisering og gyteparr i det aktuelle vassdraget. Hvis en er usikker på alder for smoltifisering og gyteparr i vassdraget, bør en sikkerhetsmargin legges inn i forhold til dette. Det er sjelden at ei sperre kan bygges helt nede i utløpet av elva, så etter at sperra har virket i så mange år at alle laksunger ovenfor sperra er borte, må elvestrekningen nedenfor sperra behandles kjemisk. Etter kjemisk behandling er sikkerhetsmarginen fem år før behandlede strekninger friskmeldes. Ei sperre bør fortsatt stå i denne perioden, inntil en er sikker på at den kjemiske behandlingen nedenfor var vellykket og at den ikke behøver å gjentas. Dette betyr at ei sperre bør stå i til sammen ca 10 år hvis den kjemiske behandlingen er vellykket, og lengre i vassdrag med høyere alder for smolt eller gyteparr, eller hvis den kjemiske behandlingen ikke lykkes i første omgang. Følgende formel kan benyttes for å beregne hvor lenge sperra bør stå: Sperretid = maksimum påviste smoltalder i vassdraget - alder på yngste laksunger oppstrøms sperra når den kommer i drift + tillegg for gyteparr hvis maksimum alder er høyere enn maksimum smoltalder + sikkerhetsmargin. I Lakselva i Misvær varte avsperringen i 13 år før rotenonbehandlingen. I praksis har det vist seg at en kortere sperretid også kan være vellykket. I Figga fungerte en avsperring på fem år, og i Aureelva stod sperra i bare to år. I Aureelva ble imidlertid deler av elvestrekningen ovenfor sperra rotenonbehandlet. Med reduserte sikkerhetsmarginer vil sjansen for å mislykkes med tiltaket økes. Konsekvensen av et mislykket tiltak er i denne sammenhengen stor, fordi mange år kan gå tapt i forhold til når en kan åpne for lakseproduksjon igjen. Hvilke deler av året må sperra være operativ? I utgangspunktet må sperra være operativ hele året. Selv om det er perioder midt på vinteren hvor fisken er lite aktiv, kan det forekomme forflytning av fisk dersom det kommer perioder med mildere vær, flom og isløsning. Vi har lite kunnskap om forflytninger hos laksunger innenfor vassdrag, og vi vet lite om for eksempel rømt oppdrettslaks kan vandre opp i elvene gjennom hele året. Sperras utforming og konstruksjon Sperra må utformes slik at det ikke er mulig verken for voksen fisk eller for fiskunger å passere sperra på vei oppstrøms. Sperra må også konstrueres slik at smolt på 13

14 vei nedover i vassdraget spyles over eller samles opp av sperra. Hvis smolt hindres i å forlate området ovenfor sperra kan de resmoltifisere og forbli i vassdraget i kanskje ett eller flere år til, og dette kan forsinke utryddelsen av laks og G. salaris fra området. Oppsamling av fisk nedenfor sperra Særlig i vassdrag med store bestander av anadrom fisk 2 vil det samle seg store mengder fisk nedenfor fella. Det er svært viktig med et system for effektiv oppsamling av denne fisken av to årsaker: 1. Det kan være fare for utbrudd av sykdommer i store ansamlinger av fisk, særlig ved høy vanntemperatur og lav vannføring. 2. Anadrom fisk som stanses av ei sperre i vassdraget vil høyst sannsynlig vandre ut i sjøen igjen, enten umiddelbart eller etter litt tid. Jo lengre ned i vassdraget ei sperre står, jo større er sannsynligheten for at fisken vil vandre ut i sjøen igjen. Fisken som vandrer ut i sjøen igjen vil trolig vandre omkring i fjordområdene, og vil oppsøke andre elvemunninger og eventuelt vandre opp i andre elver. Dette medfører en stor fare for spredning av G. salaris via fjordsystemene. 3. Effektiv oppsamling av fisk vil være viktig for ivaretakelse av fiskebestandene (se kapittel 2.2.5). Selv om effektive fangstinnretninger installeres nedenfor sperrene, er det sannsynlig at en del av fisken allikevel vandrer ut i fjordsystemet. Hvor stor fare for smittespredning denne fisken utgjør bør utredes. Selv arter som ikke kan opprettholde en infeksjon av G. salaris over lengre tid kan utgjøre en potensiell spredningsfare, fordi parasitten faktisk kan leve på noen av disse artene i flere dager eller uker. På aure er for eksempel en infeksjon av G. salaris funnet å vedvare opp til 49 dager (Jansen et al. 1996) Tekniske krav for å oppnå funksjon og tilstrekkelig kapasitet mot påkjenninger Funksjonsmessig stilles de samme krav til ei langtidssperre som til ei korttidssperre. Forskjellen er at ei langtidssperre må fungere under alle fysiske forhold, som stor flom og isgang. Det må også sikres at fisken ikke kan vandre utenom sperra dersom vannføringen øker så mye at vannet finner nye veger utenfor det ordinære elveleiet. Det vil si at den må fungere effektivt på vannføringer som med sannsynlighet kan inntreffe i sperreperioden, ut fra hva en vet om flomfrekvens og flomstørrelse i vassdraget. Ei langtidssperre må dimensjoneres etter gjeldende laster, og beregnes etter gyldige beregningsregler som finnes i Norsk Standard. Utformingen må ta sikte på at sperra skal ha maksimal vannavledingsevne, slik at oppdemmingseffekter minimaliseres. I tillegg bør utformingen i størst mulig grad ta sikte på å minimalisere vedlikeholdet og tilsynet Drift og overvåking av sperra For å sikre at sperra er effektiv gjennom hele året, må det føres jevnlig tilsyn med sperra, spesielt i perioder med flom og isgang. Det må unngås at fisk kommer forbi sperra hvis den tilstoppes, noe som typisk kan skje i flomsituasjoner når elva transporterer vegetasjon og andre gjenstander. Ising kan også bli så problematisk at isen må fjernes. Sperra kan overvåkes ved en kombinasjon av manuelt tilsyn og videoovervåking for å kontrollere at den faktisk har vært operativ gjennom hele året. Samtidig vil overvåking av fiskebestandene ovenfor sperra kunne avsløre om det har skjedd passasje av uønsket fisk og gyting. Slik overvåking kan for eksempel baseres på visuell overvåking av voksen fisk fra land, dykking, og bruk av elektrisk fiskeapparat, smoltfelle og video. Imidlertid vil det være svært vanskelig å finne et eventuelt lite antall fisk som har passert sperra, og det påpekes at sperrer i utgangspunktet må konstrueres slik at de er helt sikre mot oppvandring. 2 Fisk som gyter og blir født i ferskvann, men som har fødevandringer ut i sjøen eller havet. Laks, sjøaure og sjørøye er alle anadrome fisk. 14

15 2.2.5 Bevaring av fiskearter som blir slått ut ved sperrebygging En konsekvens av opprettelsen av fiskesperrer er bortfall av de anadrome fiskeartene oppstrøms fella. Smoltalder eller maksimum levealder vil i hovedsak bestemme når dette bortfallet skjer. For både laks, sjøaure og sjørøye er det planlagt å slå ut bestanden som søker opp i fiskesperra. Dette har sin begrunnelse i at det er ønskelig å holde bestanden av fisk som søker opp under sperra på et minimum som en ytterligere sikkerhetsforanstaltning. Behovet for bevaringsarbeid må vurderes for hver sperre. Betydningen av sperra i forhold til eksisterende bestandsstruktur vil være avgjørende for eventuelle bevaringsbiologiske tiltak. Bevaringsarbeid for både laks, sjøaure og sjørøye må ha som formål å bevare et bredt, representativt genetisk utvalg av fisk fra de aktuelle vassdrag. For laks vil en infeksjon av G. salaris raskt kunne redusere bestanden og erodere bort det vesentligste av genetisk variasjon. I tillegg vil gytende rømt oppdrettslaks ha økt betydning for genspredning i vassdragene med lave bestander av villaks på grunn av G. salaris-infeksjon. Dette betyr at bevaringsarbeidet når det gjelder laks raskt må komme i gang etter at en infeksjon av G. salaris er påvist. Som basis for slikt bevaringsarbeid kan prinsippet om ESU, Evolutionarily Significant Units, legges til grunn (se for eksempel Moritz 1994, Vogler & Desalle 1994, Cook et al. 2001). ESU er definert som (1) reproduktivt isolerte bestander, som (2) representerer (viktige) evolusjonære komponenter til en art. Ulike former for genetiske analyser styrker grunnlaget for å evaluere mulige ESU-er (Meffe & Caroll 1994). Foruten genetiske analyser vil spesielle livshistoriestrategier, morfologiske forskjeller eller andre kvantitative karakterer kunne representere karakterer som kan innlemmes i en strategi for et bredt anlagt bevaringsarbeid for et utvalg av norske sjøaure- og sjørøyestammer. Her foreligger det allerede et stort bakgrunnsmateriale av bevaringsbiologisk arbeid for norsk laks. I flere vassdrag er det store konflikter mellom et populært sjøaurefiske og behovet for å fjerne G. salaris fra vassdraget. Det kan også være behov for spesielle tiltak for å ta vare på sjøauren i disse vassdragene for å dempe konfliktnivået, og dermed øke sjansen for å lykkes med å bekjempe G. salaris ved å ha lokal oppslutning om dette arbeidet. For aure vil bortfallet av laks sannsynligvis endre konkurranseforholdene noe, men denne effekten synes å være lav (Bremset & Heggenes 2001), slik at den totale effekten av G. salaris på sjøaure sannsynligvis er beskjeden. Effekten på sjøaure og sjørøye vil i første rekke komme når vassdrag skal tømmes for anadrom fisk. Det er klart at enkelte vassdrag trolig har en kompleks populasjonsstruktur for sjøaurebestandene, med delbestander som har forskjellig livshistorie og utseende. Det samme gjelder sannsynligvis også sjørøye. For laks og sjørøye, som kan opprettholde infeksjoner av G. salaris over lang tid, vil det være behov for å ta vare på den genetiske variasjonen i bestandene i genbank (genbank bestående av levende fisk i anlegg, samt nedfrosset melke fra hanner). For sjøaure, som ikke kan opprettholde infeksjoner av G. salaris over lengre tid, kan en i prinsippet slippe disse forbi avsperringen og opprettholde en levende bestand i elva. Dette krever et sikkert system hvor sjansen for feil artsbestemmelse er fullstendig eliminert. Det er ikke alltid like lett å se forskjell på laks, sjøaure og krysninger mellom disse, og et system basert på en visuell artsbestemmelse vil være sårbart for menneskelige feil. Hvis en skal slippe sjøaure videre oppover i vassdraget, så krever et sikkert system at hver enkelt fisk blir gentestet før de slippes opp. Hvor mange sjøaure som skal slippes opp vil være avhengig av tilgjengelige midler til gentesting og hvor stor sjøaurebestand en ønsker å ha med tanke på konkurranseforhold når laksen skal reetableres igjen etter behandlingen. Minst 100 individer anbefales for å ha en stor nok effektiv bestandsstørrelse. Hvis en skal opprettholde en bestand med sjøaure i vassdraget over ei sperre, må sperra konstrueres slik at både voksen sjøaure og smolt kan passere sperra på vei nedover i vassdraget. Gentestet fisk kan også strykes slik at rogn kan legges ut i vassdraget. Gyting av sjøaure eller sjørøye kan i noen tilfeller foregå på nedsiden av sperra og således bidra til bevaring av bestandene. I de tilfellene hvor de viktigste gyteområdene ligger nedenfor sperra vil dette kunne være tilstrekkelig til å sikre bestandene. Vassdragsreguleringer har skapt problemer for oppvandringen av ål i elvene. Ålen gyter i Sargassohavet, og som glassål vandrer de opp i elvene på fødevandring. Selv om ålen også kan bevege seg på land for eksempel i vått gress, så kan demninger og fiskesperrer hindre oppvandringer. Bygging av ålerenner kan bidra til at ålen i større grad kan passere slike hindringer, og bør vurderes ved bygging av fiskesperrer for å ta vare på ålebestanden i vassdraget. 15

FISKESPERRER SOM ALTERNATIV ELLER SUPPLEMENT TIL KJEMISK BEHANDLING I VASSDRAG INFISERT MED GYRODACTYLUS SALARIS

FISKESPERRER SOM ALTERNATIV ELLER SUPPLEMENT TIL KJEMISK BEHANDLING I VASSDRAG INFISERT MED GYRODACTYLUS SALARIS FISKESPERRER SOM ALTERNATIV ELLER SUPPLEMENT TIL KJEMISK BEHANDLING I VASSDRAG INFISERT MED GYRODACTYLUS SALARIS Eva B. Thorstad 1 og Bjørn Ove Johnsen 1 (redaktører) Torbjørn Forseth 1, Hans-Petter Fjeldstad

Detaljer

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget 1980-1983: Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom - 1986: DN utarbeider handlingsplan - 1981: Revidert handlingsplan - Om lakseparasitten

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag

Detaljer

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Handlingsplan mot lakseparasitten (2014-2016) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (2014-2016) Jarle Steinkjer Miljødirektoratet Photo: Tor Atle Mo Historikk 4 kjente introduksjoner fra Sverige: 1. Akvaforsk Sunndalsøra 2. Skibotnelva

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris I forbindelse med de planlagte rotenonbehandlinger for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris

Detaljer

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker Hvem er jeg? Utdannelse Zoolog (parasittolog), Universitetet i Oslo Hovedfag og dr. grad på Gyrodactylus-arter

Detaljer

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013 Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten Sturla Brørs, 5. juni 2013 Innhold Forslag til ny HP mot G. salaris Strategi og føringer Framdrift/behandling Skibotn Forutsetninger

Detaljer

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer

Detaljer

Små sikringssoner har liten effekt

Små sikringssoner har liten effekt Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten og regelverket Åndalsnes 18.04.2012 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm.

Detaljer

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid Foto: Jannicke Wiik-Nielsen (Veterinærinsituttet) Introduksjon av G. salaris

Detaljer

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015 Dagens tekst Kort om introduksjoner og spredning Styringssignaler Ansvarsfordeling Aktivitet forrige HP 2008-2013

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Rapport nr 3-2008 Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007 Follaelva, sterkt regulert vassdrag hvor det sporadisk finnes laksunger Anton Rikstad Stig Kristiansen Kari Tønset Guttvik ISSN

Detaljer

Handlingsplan (forslag) mot. lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Handlingsplan (forslag) mot. lakseparasitten Gyrodactylus salaris Handlingsplan (forslag) mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris Forord Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er ved siden av rømt oppdrettslaks den største trusselen mot villaksen. I infiserte vassdrag

Detaljer

3. Resultater & konklusjoner

3. Resultater & konklusjoner 3. Resultater & konklusjoner 3. 1 Fiskfjord-reguleringa 3.1.1 Områdebeskrivelse Fiskfjord kraftverk mottar vann fra reguleringsmagasinet Andre Fiskfjordvatnet, og har utløp i Første Fiskfjordvatn. Vassdraget

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017) - Laks - Sjøørret - Sjørøye (Leirelvvassdraget/Storvatnvassdraget) - Innlandsørret og innlandsrøye (innsjøene i

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen 3.11.2017 Liv Norderval, Mattilsynet region Nord avdeling Helgeland, kontorsted Mo i Rana Mattilsynets rolle og samarbeidet mellom

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt eller samarbeid? Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS Tema 1. Gyrovassdragene i Helgelandsregionen berging av lokale laksestammer 2. Oppstart

Detaljer

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet

Detaljer

STATUS FOR NORSK VILLAKS

STATUS FOR NORSK VILLAKS STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Notat Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN Versjon 2 Levert

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Flere store prosjekter i Vefsna Største elvebehandling i Norge (i volum) Største

Detaljer

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»

Detaljer

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus Rotenon Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris er en fiskeparasitt. I dagligtale omtales den også som gyro eller med det generelle ordet «lakseparasitten». Det hender også at Gyrodactylus salaris feilaktig

Detaljer

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene

www.nina.no Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. Plinius den eldre 79 e.kr. Freud 1920-årene Aristoteles 384 f.kr. "Eels arise from the guts of the earth Plinius den eldre 79 e.kr. Eels arise from the skin of other eels Freud 1920-årene

Detaljer

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Smitteforebygging. Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Smitteforebygging Åndalsnes 05.06.2013 Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal Parasitten Gyrodactylus salaris Parasittisk flatmark, størrelse 0,3 0,7 mm. Monogen;

Detaljer

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark Mattilsynets oppgaver og ansvar Overvåkings- og kontrollprogram - grunnlag for fristatus

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård 77 64 22 10 20.02.2015 2013/4949-17 443.1 Deres dato Deres ref. Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM Søknad om tillatelse

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag WWF-Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 Kristian Augustsgt. 7A info@wwf.no P.b. 6784 St.Olavs plass www.wwf.no 0130 Oslo Norge 01.10.01 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo WWF-Norge

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Infeksjoner og sykdommer hos villaks

Infeksjoner og sykdommer hos villaks Villaksutvalget 10 år etter, Lillestrøm 4. mai 2010 Infeksjoner og sykdommer hos villaks Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi Noen infeksjoner og sykdommer hos vill laks Vi vet en god del

Detaljer

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo Smitteområde Vefsnaregionen Fustavassdraget Foto: NJFF Vefsna flere store prosjekt

Detaljer

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 244. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2008 Stein I. Johnsen Trond Taugbøl Johnsen, S. I. og Taugbøl, T. 2009. Vandringssperre

Detaljer

Hva skal jeg snakke om :

Hva skal jeg snakke om : Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability

Detaljer

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene

Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i

Detaljer

Kort innledning. Målet med dagens møte: Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus

Kort innledning. Målet med dagens møte: Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus Dagsorden: Samarbeidsrådet. Møte 04.04.14 Kort innledning Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus Målet med dagens møte: Mandat for Samarbeidsrådet Velge

Detaljer

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008

Notat 2009-2. Kalking i. laksevassdrag. Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Kalking i laksevassdrag Effektkontroll i 2008 Notat 2009-2 Utgiver: Direktoratet for naturforvaltning Dato: Desember 2009 Antall sider: 449 Ekstrakt:

Detaljer

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim

Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim Nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Helge Axel Dyrendal Helsetjenesten for kultiveringsanlegg Trondheim 25.03.2014 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre

Detaljer

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune

El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Tilleggsundersøkelser av fisk i Reppaelva, Kvinnherad kommune Bjart Are Hellen Bergen, 30. juni 2016 I forbindelse med søknad om overføring av Reppaelva til Tveitelva Kraftverk har NVE bedt Tveitelva Kraftverk

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2013 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2014 Foto: Lågens framtid Innholdsfortegnelse Sammendrag...2 Innledning...3 Metode...4 Resultater...6

Detaljer

RAPPORT M-288 2014. Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016

RAPPORT M-288 2014. Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 RAPPORT M-288 2014 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodatylus salaris for perioden 2014-2016 Utførende institusjon: Miljødirektoratet

Detaljer

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010

Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Prosjekt for mer systematisk oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdragskonsesjoner 2009-2010 Roy M. Langåker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) Utfordringer for biologisk mangfold i regulerte

Detaljer

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler. Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Verdien av villaksen lokalt og nasjonalt. Muligheter og trusler Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Fangstall og utvikling. Elvefiske, sjøfiske Verdien av elvefisket Trusler Villaksen og

Detaljer

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune

NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka Bygdefeskarlag Ved leder Terje Ånonli Breivikveen 23 8643 Bjerka NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bjerka 12.05 2017 Høringsdokument Bjerka-Plurareguleringen i Rana og Hemnes kommune Bjerka

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Bevaring og reetableringsprosjektet omfatter 22 forskjellige fiskebestander fra 6 vassdrag

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth

Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet. Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Status for norske laksebestander - og litt nytt fra havet Eva B. Thorstad, Audun Rikardsen, Peder Fiske og Torbjørn Forseth Dagens meny Bestandssituasjonen for laks Forvaltning etter gytebestandsmål Trusselfaktorer

Detaljer

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget

Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Gjenåpning av produksjonsområder for laks i Femund-/Trysilvassdraget Vassdragsseminaret 2011 Rica Nidelven Hotell Morten Kraabøl og Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven:

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2012 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag April 2013 Innholdsfortegnelse Innledning...2 Metode...3 Resultater...5 Referanser...8 Vedlegg 1. Nøkkeltall

Detaljer

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701

Tillatelse til stamfiske 2014 og utplanting av øyerogn for reetablering av laks i Storåna i Bjerkreimsvassdraget, RBR0701 Deres ref.: Vår dato: 09.07.2014 Vår ref.: 2014/7815 Arkivnr.: 443.1 Bjerkreim elveeigarlag SA Gjedrem 81 4387 BJERKREIM Att. Torill Gjedrem Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse:

Detaljer

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016

Rapport fisketrappovervåking uke 34/2016 Rapport fisketrappovervåking uke 34/216 Oppdrettslaks fra Målselv. Lengde ca. 54 cm Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Torgil Gjertsen/ Trond Kvitvær Overvåking av fisketrapper uke 34/216 Ukesrapport for

Detaljer

GJENUTSETTING AV LAKS

GJENUTSETTING AV LAKS GJENUTSETTING AV LAKS Eva B. Thorstad Mange har bidratt, spesielt Torgeir B. Havn Ingebrigt Uglem Robert Lennox DERE! Hvor mye laks gjenutsettes? Er gjenusetting i strid med dyrevernloven? Overlever laksen

Detaljer

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva

Detaljer

Fiskeundersøkelser i vassdrag i Steinkjerregionen 2006

Fiskeundersøkelser i vassdrag i Steinkjerregionen 2006 RAPPORT NR. 7-2006 Fiskeundersøkelser i vassdrag i Steinkjerregionen 2006 Foto: Anton Rikstad AV STIG ANDRE KRISTIANSEN OG ANTON RIKSTAD Steinkjer Desember 2006 ISSN 0800 3432 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Detaljer

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris Espen Holthe Prosjektleder Involverte og samarbeidspartnere i prosjektet i prosjektet FUSAM Vefsnlaks Skandinavisk naturovervåkning

Detaljer

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth

FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål

Detaljer

Utredning Laksesenter

Utredning Laksesenter Utredning Laksesenter 09.12.2016 The Salmon Box Laksens kretsløp og bekjempelsen av Gyrodaktulus er hovedmomentene i fortellingen. Første del av utstillingen bygger opp til dette ved å formidle fortellingen

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007

Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien

Detaljer

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir

Kunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv

Detaljer

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss

Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Anne Kristin Jøranlid Voss Høringsforslag: retningslinjer for utsetting av anadrom fisk Anne Kristin Jøranlid Voss 13.03.13 Bakgrunn Flere faglige anbefalinger som peker på muligheter for å forbedre dagens kultiveringspraksis Vitenskapelig

Detaljer

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo

Detaljer

Livshistorie. Elv Hav.

Livshistorie. Elv Hav. Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune

Tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Trondheim, 30.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11700 Saksbehandler: Jarle Steinkjer Tillatelse til behandling mot lakseparasitten

Detaljer

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige

NINA Minirapport 279. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun, Sverige Overvåking av signalkreps og krepsepestsituasjonen i 2009 Stein I. Johnsen Johnsen, S. I. 2010. Vandringssperre for signalkreps i Buåa, Eda kommun,

Detaljer

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane

Ferskvannsbiologen VETLEFJORDELVA. Registrering av anadrom fisk høsten Balestrand kommune, Sogn og Fjordane VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering av anadrom fisk høsten 1989 Avgitt Vetlefjorden Grunneigarlag 12. mai 2010 VETLEFJORDELVA Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Registrering

Detaljer

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier

Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike potensielle smitteveier VKM Report 2005: 31 Uttalelse fra Faggruppe for Dyrehelse og Dyrevelferd (dyrevern) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20.05.05 Vurdering av risiko for spredning av Gyrodactylus salaris knyttet til ulike

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering

Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Genetisk variasjon, betydning for bestanders overlevelse og avgjørende for vellykket kultivering Sten Karlsson Storørreten en glemt nasjonalskatt, Lillehammer 23-24 november 216 Viktige momenter ved utsetting

Detaljer

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)

Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no

Detaljer

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten

KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE. Vassdrag som av naturlige årsaker ikke har en årlig gytebestand av arten Vedlegg I Direktoratet for naturforvaltning KATEGORISERING AV VASSDRAG MED LAKS, SJØAURE OG SJØRØYE Kategorisystemet er en inndeling av vassdrag ut fra tilstanden til de anadrome fiskebestandene sett i

Detaljer

Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris

Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris Utredning 2008-7 Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris Rapport fra ekspertgruppe Miljøsamarbeid Naturområder og arealbruk Dyr og planter Friluftsliv Evaluering av bekjempelsesmetoder

Detaljer

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009

NINA Minirapport 280 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport for 2008 og 2009 Bjørn Mejdell Larsen Leidulf Fløystad Larsen, B.M. & Fløystad, L. 2010. Skjellanalyser av voksen laks fra Kvina. Resultatrapport

Detaljer

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2013 og 2014 Rapport nr. 2014-10 Forfatter: Oppdragsgiver: Andreas Wæhre Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sammendrag: Sommeren 2014 ble 5 vassdrag

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014

Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den

Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning.

Detaljer

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget

Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Femund-/Trysilelva: Det glemte laksevassdraget Fiskesymposiet 2012 Jon Museth, NINA Kort om vassdraget Klarälven, Trysil- /Femundelven: > 400 km elvestrekning Årsmidd.vf: 163 m 3 s- 1 Vänern: 5 600 km

Detaljer