info.avd VEIDEKKE TRYKK: RK GRAFISK Involverende planlegging i prosjektering Veileder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "info.avd VEIDEKKE TRYKK: RK GRAFISK Involverende planlegging i prosjektering Veileder"

Transkript

1 info.avd VEIDEKKE TRYKK: RK GRAFISK Involverende planlegging i Veileder

2 Innhold 1 Innledning Side 1 Innledning 1 2 Prosjekteringsledelse i Veidekke 2 3 Hvorfor Involverende planlegging i? 4 4 Hovedelementer i Involverende planlegging 6 i (IPP) 5 ICE og BIM 14 6 Erfaring fra prosjekt 16 Involverende planlegging i (IPP) er en metodikk for å styre fremdriften i sprosessen. Metodikken er utviklet av Veidekke og er i samsvar med våre prinsipper for godt forbedringsarbeid. Hensikten med metodikken er å skape flyt i, og optimalisering av, prosessen. Tilnærmingen til dette er involvering at alle deltar i planleggingen av egen hverdag. Ved å anvende metodikken er målet å bidra til økt verdi på sluttproduktet samt å redusere kostnadene i produksjonen og i selve sprosessen. Involverende planlegging i er fortsatt under utprøving. Veilederen baserer seg på de viktigste erfaringene våre så langt. Disse erfaringene er supplert med teori og kunnskap om sledelse fra et kompendium utarbeidet i samarbeid mellom NTNU og Veidekke Entreprenør AS. I utformingen av metodikken har vi i tillegg hentet inspirasjon fra Involverende planlegging i produksjon (IP). Arbeidet med å lage veilederen har foregått i en gruppe som løper ut av vårt sledernettverk. Resultatet av dette arbeidet har vært igjennom en høring hvor et utvalg ressurspersoner har kvalitetssikret innholdet. En spesiell takk rettes til denne gruppa og til ressurspersonene samt, ikke minst, til alle dere som har vært med i prosjekter hvor IP i har blitt prøvd ut. Involverende planlegging i er vår måte å tilnærme oss fremdriftsplanleggingen i totalentrepriseprosjekter. Veilederen er utarbeidet for å hjelpe det enkelte prosjekt med å gjøre metodene og verktøyene til sine egne. Ettersom prosjektene er forskjelllige vil anbefalingene i veilederen måtte tilpasses lokale forhold. Veilederen gir innledningsvis et sammendrag av Involverende planlegging i. Dernest forklares hvorfor metodikken kan bidra til flyt og optimalisering i sprosessen. Videre går veilederen i detalj på de ulike hoved - elementene som til sammen utgjør Involverende planlegging i. Til slutt i veilederen forteller én prosjektleder, to sledere og en anleggsleder om hva de har erfart med bruken av metodikken. Lykke til med forbedringsarbeidet generelt og IPP spesielt! Dato: 3. juni 2013 Hege Skårbekk Dammerud Nils A. Mogstad Sigmund Aslesen Trond Bølviken utviklingsleder og leder for prosjektleder og leder utviklingsleder direktør sledernettverket for arbeidsgruppa på IPP 1

3 2 Prosjekteringsledelse i Veidekke Prosjekteringslederen Denne veilederen er laget for å hjelpe sledere i Veidekke å styre fremdriften i sprosessen. Veilederen tar spesielt for seg planleggingselementene som del av sprosessen, og omhandler slederens oppgaver i tilknytning til dette. Ved å anvende Involverende planlegging i (IPP) er målet å bidra til økt verdi på sluttproduktet samt å redusere kostnadene i produksjonen og i selve sprosessen. Prosjekteringsprosessen dokumenterer og illustrerer det som skal bli det fysiske resultatet av en byggeprosess. I en totalentreprise ligger ansvaret for detaljs- og produksjonsfasen hos totalentreprenøren. Veidekke påtar seg da rollen som sleder. Å være sleder i Veidekke innebærer å lede og samordne de ulike fagene som utfører sarbeidet, med hensyn til valg av sløsninger samt når det gjelder fremdriften av sprosessen. Tidligfase I forhold til fremdriften skal slederen sikre at en hele veien rettes inn mot entreprenørenes og håndverkernes behov for informasjon i løpet av produksjonsprosessen, om hvordan produktet skal bygges opp trinn for trinn. Prosjekteringen er samtidig en sammensatt prosess. Gjennom sprosessen skal det utvikles et produkt i samsvar med kundens behov. Prosjekteringslederen vil, sammen med de prosjekterende, erfare at disse behovene må balanseres mot tilgjengelige budsjetter og være i samsvar med gjeldende krav og retningslinjer. Underveis i bearbeidelsen skal slederen håndtere en stor mengde informasjon ved bruk av ulik og til dels kompleks teknologi, der informasjonen dessuten må innhentes og koordineres mellom en rekke aktører ikke minst også underentreprenører og ulike leverandører. Når produksjonsgrunnlaget i neste omgang skal formidles til produksjonen, vil det være gjenstand for fortolkning. Dette innebærer at sprosessen ikke vil være helt ferdig før byggeprosessen er det. Prosjekteringsprosessen får på grunn av kompleksiteten en gjentagende karakter, det vil si at ulike forslag utarbeides, testes, analyseres og evalueres gjentatte ganger før man sitter igjen med omforente løsninger. Gjennomføringsfase Driftsfase Idéfase Konseptfase Forprosjekt Detaljprosjekt Bygging Ibruktakelse Erfaring Hvordan styre fremdriften i sprosessen? Å planlegge saktiviteter gir særskilte utfordringer med tanke på hvordan disse aktivitetene er flettet i hverandre. Dertil kan saktiviteter innenfor én og samme prosess ha helt ulik karakter. Prosjekteringsaktivitetene har videre en tendens til å utvide seg, på den måten at det vil eksistere flere løsninger på samme problem og at en ny løsning alltid kan IPP utarbeides. Dermed er det i utgangspunktet vanskelig å beregne varigheten på de forskjellige aktivitetene. Uforutsigbarheten, sammen med kompleksiteten, gjør at helt spesielle forutsetninger gjelder for slederen i forhold til å styre fremdriften i sprosessen. I denne veilederen er disse sammenfattet i følgende seks forutsetninger: 1. Prosjekteringsunderlag Foregående saktivitet må være avsluttet og med riktig kvalitet. 2. Forventninger og krav Kontraktens krav må ivaretas og kundens øvrige forventninger må være avklart, produksjonens krav til byggbarhet og offentlige regler og krav må være ivaretatt. 3. Mannskap Rådgivere og våre egne ansatte må ha kapasitet og kompetanse. Den eller de som skal utføre aktiviteten må ha beslutningsmyndighet og være løsningsorientert. 4. Metoder og verktøy Metoder og verktøy må være tilpasset saktivitetens omfang, kompleksitet og deltakere og være samordnet mellom disse. 5. Dialog Det må tilrettelegges gode arenaer for kommunikasjon. Kommunikasjonsform og arenaer må til enhver tid tilpasses det problemet som skal løses samt at alle som har behov for dialog eller avklaringer selv tar initiativ til dette. 6. Beslutninger Nødvendige beslutninger må være tatt. Bestemme bearbeide formidle For å beskrive nærmere hva som skjer i sprosessen kan vi dele denne inn i tre ulike deler: Bestemme Bestemme hva som skal bygges eller hva vi skal basere den videre en på. I denne delen, som både representerer en kobling mellom de to andre delene og inngår som en viktig del i hver av dem, forenes målene for en samtidig som det skjer det en avveining mellom disse, det foregår en veksling mellom det skapende og det mer analyserende der ikke minst kommersielle og juridiske rammebetingelser spiller inn og der de omforente tidsplanene dessuten danner en viktig ramme. Bearbeide Utviklingen og forbedringen av det overordnede designet. Her bearbeides alle løsningene i fellesskap av de prosjekterende og de utførende samtidig med at det skjer en løpende oppdatering av økonomiske og tidsmessige konsekvenser av valgte løsninger for prosjektet. På den måten oppnås en styrt gradvis konkretisering av produktet mot sluttresultatet. Formidle Designet beskrives i form av skriftlige dokumenter, tegninger og modeller som i detalj dokumenterer og illustrerer produktet og som formidles videre til produksjonsorganisasjonen, kunden, offentlige myndigheter og andre involverte. Bestemme Bearbeide Bestemme Formidle 6 forutsetninger for en sunn Prosjekteringsgrunnlag Forventninger og krav Mannskap Dialog Beslutninger Bestemme Bestemme Bearbeide Bearbeide Formidle Formidle Metoder og verktøy Produksjon eller underlag for videre En sunn I figuren er de tre delene av sprosessen sammenstilt med de seks forutsetningene. Figuren viser hva som skal til for å oppnå en sunn. Når en saktivitet er sunn kan den gjennomføres uhindret og gi riktig kvalitet og løsninger. Sunne saktiviteter bidrar til flyt i sprosessen og til best mulig underlag for produksjonen (feilfritt, til riktig tid, produksjonsvennlig m.m.). En sunn dreier seg altså ikke bare om flyt i selve sprosessen (som et resultat av evnen til økt forutsigbarhet i selve en). Vel så viktig er vår evne til å redusere variasjonen i produksjonen som følge av optimale produksjonsgrunnlag. 2 3

4 3 Hvorfor Involverende planlegging i? Tidsbruk innen Informasjonshåndtering (54 %) Planlegging av (10 %) Prosjektering (36 %) TIDSBRUK INNEN PROSJEKTERING Planlegging av (10 %) Tid brukt på å definere oppgaver, bemanning, informasjonsbehov m.m. Prosjektering (36 %) Tid brukt på å generere løsninger og annen relevant dokumentasjon, samt foreta analyser m.m. Informasjonshåndtering (54 %) Tid brukt på å sammenstille, dokumentere og koordinere eksisterende informasjon. Kilde: Flager & Haymaker 2007 Kakediagrammet er basert på funn fra en undersøkelse om tidsbruk blant arkitekter og prosjekterende i hhv. flybransjen og byggebransjen. Studien konkluderer med at i begge bransjer er forbedringspotensialet stort med hensyn til informasjonshåndtering. Ved å effektivisere informasjonsflyten mellom aktørene i sprosessen vil det kunne frigis tid. Denne besparelsen kan tas ut enten som bedre tid til eller som reduserte skostnader. IPP koordinering gjennom planlegging og gjensidig tilpasning Involverende planlegging i (IPP) søker å oppnå en effektivisering av sprosessen gjennom to ulike former for koordinering av aktiviteter: 1. Koordinering gjennom planlegging: Etableringen av et plansystem med flere tidsvinduer, der aktivitetene flyttes fremover i systemet ettersom de klargjøres ved hjelp av en systematisk hindringsanalyse basert på seks forutsetninger for en sunn 2. Koordinering gjennom gjensidig tilpasning: Utviklingen av en møtestruktur og en oppstartprosess, der form og innhold reflekterer behovet for gjensidig tilpasning i en. Koordinering gjennom planlegging gjør det mulig å strukturere informasjonsflyten bedre. Alt for ofte opplever vi at man prosjekterer uten at nødvendige forutsetninger er på plass. Dette gir usunne saktiviteter. Slike aktiviteter opptar unødvendig kapasitet, fører til feil og er kilde til mye frustrasjon. De genererer dessuten en mengde informasjon som under andre omstendigheter ville vært overflødig. For planleggingens del medfører denne kompleksiteten at fremdriften må styres både på kort og litt lengre sikt. Bruken av et plansystem med flere tidsvinduer gir her en viss forutsigbarhet med tanke på nettopp tid, mens den systematiske hindringsanalysen brukes aktivt for å tilrettelegge aktivitetene slik at de er sunne når de påbegynnes. Koordinering gjennom gjensidig tilpasning bidrar til å styre og forenkle informasjonsflyten. Noe av hovedhensikten i oppstartprosessen vil være å etablere effektive, formelle kommunikasjonskanaler mellom deltakerne basert på klare krav og tydelige forventninger. Samtidig er det viktig å stimulere til gode, uformelle informasjonskanaler, både som del av oppstartprosessen og i forhold til møtestrukturen, slik at deltakerne opptrer mest mulig som ett prosjektteam. I mange sprosesser ser vi at man må avvente informasjon fra andre før man kan begynne å prosjektere selv. Dersom det er uklart for andre hva man venter på, eller at man i det hele tatt venter, vil dette bidra til at informasjonen flyter tregt eller blir for tilfeldig. Det vil i en oppstå grensesnittproblematikk og andre typer problemer som vanskelig kan løses på annen måte enn ved at relevant kompetanse og beslutningstakere samles på et felles sted for å gjøre det enklere å håndtere dem. En oppstartprosess med særlig vekt på involvering, forventningsavklaring og det å sette felles mål gir et grunnlag for å kunne styre informasjonsstrømmen i større grad, mens en møtestruktur med kombinasjon av faste og særskilte møter gir muligheten til både å ha kontroll på fremdriften samtidig med at man imøtekommer spesielle behov for kommunikasjons- og informasjonshåndtering. GOD DIALOG Kan oppnås gjennom: Jevnlig dialog mellom byggherre, rådgivere, entreprenører og leverandører God møtestruktur; smøter og særmøter/temamøter, byggherremøter m.m. Samlokalisert Riktige deltakere i møter (ikke for mange, ikke for få) Felles elementbasert informasjonsutveksling (BIM) En proaktiv og oppsøkende arbeidsform der man aktivt søker nødvendig informasjon Kommunikasjon i sprosessen 4 5

5 4 Hovedelementer i Involverende planlegging i (IPP) Involverende planlegging i (IPP) skal bidra til flyt i, og optimalisering av, sprosessen gjennom: Oppstartprosessen Fjerning av hindringer En god møtestruktur At alle deltar i planlegging av egen hverdag Dette kapittelet går mer i detalj på de fire hovedelementene. Involverende planlegging i Involverende planlegging dreier seg om: At planer lages i fellesskap av de som skal prosjektere At alle har kjennskap til og innflytelse på egne arbeidsoppgaver Å se på planer som gjensidig forpliktende løfter ikke som en ordre Å fjerne hindringer slik at kun sunne saktiviteter kommer til utførelse Rullerende planlegging og økt detaljering jo kortere tid det er til saktivitetene skal utføres. Oppstartprosessen Oppstartmøte/-samling Gjennomgå beskrivelse Lage faseplan Lage gruppeavtale (felles mål) Rolle- og forventningsavklaring Etablere prosjektteamet Plansystemet Fremdriftsplaner Hovedfremdriftsplan (hele prosjekt) Faseplan Utkikksplan (uke 10-15) Ukeplan (uke 5-9) Andre planer Innkjøpsplan Beslutningsplan HOVEDELEMENTER Hindringsanalysen 6 forutsetninger for en sunn Prosjekterings grunnlag Forventninger og krav Dialog Beslutninger Mannskap Metoder og verktøy Møtestrukturen Hovedmøter Oppstartsamling Prosjekteringsmøtet Særskilte møter Særmøter/temamøter ARK RIB ARK Drift Oppstartssamling Formålet med oppstartsamlingen er: 1. Å skape felles forståelse for oppgaven og for involverende planlegging 2. Å bli bedre kjent med hverandre og derigjennom fremme samarbeid og tillit mellom deltakerne 3. Gi forståelse for IPP som arbeidsform De som normalt bør delta på samlingen er de prosjekterende, eventuelle spesialrådgivere, byggherre, viktigste underentreprenører samt Veidekkes prosjektleder (PL), anleggsleder (AL), formenn og sleder (PRL). Prosjekteringsleder er ansvarlig for innkalling og gjennomføring av oppstartsamlingen. Før samlingen: SKAL Innhente felles omforent beskrivelse (modell, evt. tegninger og kravspesifikasjon) Innhente hovedfremdriftsplan Lage agenda med innkalling for å synliggjøre hensikten med samlingen Utarbeide strategi for samspill mellom og produksjon (utarbeides av prosjektets ledergruppe, dvs. prosjektleder, anleggsleder og sleder) Sende ut forhåndsoppgaver relatert til planer og beslutninger som skal drøftes i møtet BØR Avholde ett eller flere møter i prosjektets ledergruppe (prosjektleder, anleggsleder og sleder) i forkant av samling. Ha fokus på oppstartsamlingen og dens målsetning På samlingen Forankring av IPP forklare forutsetninger for sunn og skape eierskap til planmetodikken Drøfte suksesskriteriene for den enkelte deltaker og det samlede steamet Sette felles mål og bli enige om hva man skal prioritere for å nå disse Utarbeide beslutningsplan i samarbeid med byggherre Fordele ansvar og oppgaver i teamet Forslag til agenda Forventninger til prosjektet fra byggherre, arkitekt og Veidekke Gjennomgang av prosjektets hovedfremdriftsplan (med sentrale innkjøp) Anleggsleder (AL) Formann (FM) Arkitekt (ARK) Gjennomgang av Veidekkes organisasjonsplan Utfordringer i prosjektet Gruppeavtale (felles mål) HMS i Utkast til faseplan (lappeteknikk) Sosiale tiltak Etter samling Lage faseplan, beslutningsplan og møteplan basert på lappeplan fra møtet Sende ut planene for gjennomsyn og kvalitetssikring mot steamet Omforent faseplan, beslutningsplan og møteplan hvor steamet har eierskap til planer Prosjekteringsleder (PRL) 6 7

6 4 Hindringsanalyse Å skape sunne saktiviteter er en viktig målsetning i Involverende planlegging i (IPP). En saktivitet er sunn når den kan utføres uhindret, dvs. effektivt, med riktig kvalitet og løsninger. Når de seks forutsetningene er til stede er saktiviteten sunn. Forventninger og krav Dialog Bestemme Beslutninger Prosjekteringsgrunnlag Bestemme Bearbeide Bearbeide Formidle Formidle Produksjon eller underlag for videre Mannskap Metoder og verktøy Prosjekteringsgrunnlag Foregående aktivitet må være avsluttet og med riktig kvalitet Forventninger og krav Kontraktens krav må ivaretas og kundens øvrige forventninger må være avklart Produksjonens krav til byggbarhet må være ivaretatt Offentlige regler og krav må være ivaretatt Mannskap Rådgivere og våre egne ansatte som skal utføre aktiviteten må ha kapasitet og kompetanse Den eller de som skal utføre aktiviteten må ha beslutningsmyndighet og være løsningsorientert Metoder og verktøy Metoder og verktøy må være tilpasset saktivitetens omfang, kompleksitet og deltakere Metoder og verktøy må være samordnet mellom deltakerne Beslutninger Nødvendige beslutninger må være tatt Dialog Det må tilrettelegges gode arenaer for kommunikasjon Kommunikasjonsform og -arenaer må til enhver tid tilpasses det problemet som skal løses Alle som har behov for dialog eller avklaringer må selv ta initiativ til dette 8 9

7 4 Plansystemet I Involverende planlegging er det to nivåer på planene strategiske og operative planer. Strategiske planer utarbeides i regelen kun én gang, mens de operative planene er rullerende og oppdateres hver uke. Plansystemet for er samkjørt med plansystemet for produksjon. Begge plansystemene tar utgangspunkt i den samme hovedfremdriftsplanen. Planvinduene det opereres med i en angir, på samme måte som planvinduene for produksjon, avstanden frem i tid til faktisk produksjon. Tidsmessig vil en ligge i forkant av produksjon. De operative planene for bør være minst fem uker foran tilsvarende planer for produksjon. Når det ellers gjelder de operative planene, vil de prosjekterende i mange tilfeller ha sine egne aktivitets- og bemanningsplaner som gjelder for inneværende uke og som ligner lagsplanen i produksjon, men disse følges ikke opp av vår sleder. Plannivåer i IPP Faseplan Beslutningsplan Utkikksplan Uke Ukeplan Uke 5 9 Prosjektering Prosjektering Produksjon Hovedframtidsplan Innkjøpsplan Gjennomføringsplan IG, off. saksbehandling m.m. Plan/uke Utkikksplan Ukeplan Utkikksplan Ukeplan Lagsplan Faseplan produksjon Utkikksplan produksjon Uke 5 9 Ukeplan produksjon Uke 2 4 Lagsplan produksjon Uke 1 Produksjon () () Strategiske planer Operative planer -3-2 () Kun sunne aktiviteter Avslutning Oppstart bygging -1 0 STRATEGISKE PLANER OPERATIVE PLANER Plan Hovedframdriftsplan Innkjøpsplan Faseplan Beslutningsplan Utkikksplan Ukeplan Innhold Beskriver den overordnede planen for hele prosjektet. Gir oversikt over hovedfaser med milepæler. Utarbeides før oppstart av prosjektet. Danner et felles utgangspunkt for den detaljerte fremdriftsplanleggingen av både og produksjon, samt for innkjøpsplan og beslutningsplan. Utarbeides av prosjektleder (PL), anleggsleder (AL) og sleder (PRL), gjerne i samarbeid med kunden (byggherre). Utgangspunkt i hovedframdriftsplan. Viser prioritering av innkjøpene til prosjektet. Sikre at innkjøpene skjer til rett tid. Brukes til å styre innkjøpene mot og produksjon. Utarbeides av prosjektleder (PL), anleggsleder (AL) og sleder (PRL). Utgangspunkt i hovedframdriftsplan og innkjøpsplan. Sikre at en skjer i tilstrekkelig tid før produksjon og med riktig detaljeringsgrad. Deler en inn i faser. Utarbeides ved hjelp av lappeteknikk. Inneholder de vesentligste aktivitetene i sarbeidet med tidsangivelser. Tidspunkt for granskning bør legges inn i planen. Utgangspunkt i faseplan. Beskriver beslutningstidspunkt, beslutningsprosessen og justerer for beslutningsunderlag og beslutninger. Sørge for at beslutninger kommer til riktig tid og tas på riktig grunnlag. Styre og bevisstgjøre kunde, de prosjekterende og produksjon på kritiske tidsfrister for løsnings- og materialvalg m.m. Utkikksplanen er et vindu tatt ut av faseplanen. Den fokuserer på hva som skal brukes av tegninger og øvrige sdokumenter i produksjon om uker. Skal avdekke hvilke underlag som mangler. Planen identifiserer og fjerner hindringer ved hjelp av de seks forutsetningene. Utarbeides ved hjelp av lappeteknikk. Inneholder aktivitetene i sarbeidet med tidsangivelser. Ukeplanen omfatter tegninger og sdokumenter som skal brukes om 5 9 uker i produksjon. Skal avdekke hvilke underlag som mangler før leveranse til produksjon. Planen identifiserer og fjerner hindringer ved hjelp av de seks forutsetningene. Kun sunne aktiviteter slippes inn på uke 5 i ukeplanen (kommende ukes leveranse). Tidshorisont Prosjektet fra start til slutt Prosjektet fra start til slutt Så snart alle prosjekterende er kontrahert Vindu uke Vindu uke 5 9 Anbefalt tidspunkt Lages som en del av tilbudet eller kontrakten Så snart prosjektet er etablert En plan for hver fase i en Rullerende, oppdateres hver annen uke Rullerende, oppdateres hver annen uke Rullerende, oppdateres hver annen uke Aktuelle deltakere (PL, PRL, AL) samt kunde (PL, PRL, AL) (PL, PRL, AL) Alle prosjekterende Byggherre, evt. UE og leverandører (PL, PRL, AL) (PL, PRL, AL) Alle prosjekterende Byggherre, evt. UE og leverandører Planeier Prosjektleder Prosjektleder Hele sprosessen Prosjekteringsleder (PRL) Prosjekteringsleder (PRL) Prosjekteringsleder (PRL) 10 11

8 4 A3-rapport Tema: Hva skal løses Bakgrunn Hvorfor er dette temaet valgt? Innhold som begrunner valget Problemets viktighet, for hvem? Nå-situasjonen Diagram som viser situasjonen (eller prosessen) Oversikt over problemet med bred pensel Hva er det som ikke virker? Målinger Analyse Grunnårsaker Mulige årsaker Sannsynlig årsak: (5 x Hvorfor?) Tiltak Diagram som viser den nye prosessen Konkrete korrigerende tiltak (ikke ull!) TURMAT-iserte mål (kvalitet, kostnad, leveransetid, HMS) Hva Hvordan Hvor Hvem Når Kostnader: Oppfølging Resultater Hvordan måle virkningen? Når skal det måles? Med rød penn Dato for måling Sammenligning med mål Dialogmatrise Møtestrukturen Møtestrukturen for sprosessen ser annerledes ut enn for produksjon. I stedet for at hvert plannivå har sitt eget møte, håndteres flere plannivåer i ett og samme møte. Dessuten vil et smøte ikke kun omhandle koordinering gjennom planlegging, men også koordinering gjennom gjensidige tilpasninger ved at det i møtet gjerne skjer en tverrfaglig, samtidig. Møtestrukturen vil ellers variere avhengig av blant annet type prosjekt og prosjektets størrelse. Møteplan for s- prosessen utarbeides av slederen i samarbeid med de prosjekterende, og vil typisk omfatte rekkefølge på møter (tidslinje), plan leggings - horisont, faste møter, særmøter, liste over temamøter m.m. Møte Oppstartssamling Lappemøte Fremdriftsmøte Prosjekteringsmøte ICE-møte Integrated Concurrent Engineering Særmøte/ Temamøte Evalueringsmøte RIB- Drift ARK-Drift Innhold På samlingen igangsettes en prosess (m/lappeteknikk) rundt utarbeidelse av beslutninger og saktiviteter. Samlingen markerer starten på arbeidet med faseplan. Utgangspunktet er utkast til faseplan basert på lappeteknikk, som distribueres for gjennomsyn og kvalitets - sikring i forkant av møtet. I møtet sjekkes status fra siste møte. Deretter gjennomgås og detaljeres aktiviteter med to ukers tidshorisont for leveranse til produksjon. Samtidig oppdateres de rullerende planene ved at to nye uker tas fra faseplan inn i utkikksplan og to uker glir fra utkikksplan inn i ukeplan. I enkelte prosjekter foregår ICE (se under) som del av møtet. ICE-møtet bygger på ideen om at avklaringer og riktige beslutninger kan gjøres raskere dersom alle relevante interes - senter i en beslutning er involvert og i felleskap kommer frem til en løsning. Foregår ved at det i smøtet prosjekteres enten individuelt eller i grupper, i tillegg til at status og planer gjennomgås og oppdateres. Dette er et møte som enhver i steamet kan innkalle til. I møtet gjennomgås områder eller temaer som det er et spesielt behov for å granske nærmere eller på andre måter gå i dybden på. Temamøter kan også være prosjektgransning eller møte for tegningsgjennomgang med drift. Møtet gjennomføres for å justere og lære av eventuelle feil og mangler i sprosessen. Møter hvor arkitekt og produksjon deltar. Samme type møteserie gjennomføres også med RIB og produksjon. Effektive møteserier med få deltakere, og med fokus på valg av løsninger, gjennomgang av prinsipper, gjennomgang av arbeidstegninger og fremdrift/prioriteringer. Anbefalt tidspunkt Så fort alle prosjekterende er kontrahert Hver uke eller hver 14. dag avhengig av prosjektets størrelse og behov Hver uke eller hver 14. dag avhengig av prosjektets størrelse og behov Ved behov Midtveis i sprosessen og til slutt Ukentlig Grunnlag og resultat Grunnlag: Hovedfremdriftsplan Resultat: Faseplan (utkast) Grunnlag: Faseplan Resultat: Gjennomgang og oppdatering av utkikksplan og ukeplan samt forberede underlag for leveranse til produksjon Grunnlag: Utkikksplan og ukeplan Resultat: Avklare manglende underlag for videre Grunnlag: Faseplan og utkikksplan Resultat: Detaljprosjektere eller på andre måter behandle bestemte områder eller temaer i prosjektet Grunnlag: Prosjekteringsprosessen Resultat: Hva kan og bør forbedres Grunnlag: Utkikksplan og ukeplan Resultat: Tegningsgjennomgang, valg av løsninger Anbefalte deltakere (PL, PRL, AL) Alle prosjekterende Byggherre, evt. UE og leverandører De som er involvert i området eller temaet som møtet omhandler (PL, PRL, AL) Alle prosjekterende Byggherre, evt. UE og leverandører AL, Formenn, Baser Arkitekt RIB Møteeier Alle Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder 12 13

9 5 ICE og BIM Deltakere i sprosessen er mer gjensidig avhengige av hverandre enn deltakerne i produksjonsprosessen. Mens produksjonen er bygget opp med aktiviteter som følger av hverandre, dvs. der den ene må gjøre sin del før den neste kan begynne, er ens mål å balansere ulike hensyn og krav mot hverandre slik at den enes arbeid både bygger videre på og er underlag for den andre (gjensidige avhengigheter). ICE-møte Ulike parter bringer nye hensyn, kriterier og prioriteringer på bordet som kan kreve justeringer og tilpasninger fra andre aktører. Arbeidsformen blir deretter. Klarest vises dette gjennom praktiseringen av ICE-møtet, som innebærer at deler av sarbeidet koordineres og utformes på samme tid og sted av tverrfaglige team. Prinsippene rundt ICE er langt på vei det samme som for samlokalisert, rent bortsett fra at samlokalisert er basert på en visjon om fullstendig eller kontinuerlig samlokalisering av steamet mens ICE brukes om steamet som samles jevnlig over et avgrenset tidsrom for å prosjektere individuelt (dog med teamet tilgjengelig) og i smågrupper. Det finnes ulike prosessverktøy som støtter oppunder denne måten å jobbe på, herunder spesielt Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) som betegner en felles digital plattform for å visualisere bygget i forkant av produksjon der bygningens fysiske egenskaper kan kobles med informasjon om blant annet tidsplaner og kostnader. Tradisjonelt har smøtet vært lagt opp som et møte der de prosjekterende har meldt fra om sitt behov for underlag fra andre. ICE bygger på ideen om å samle den relevante kompetansen og beslutningstagerne på et felles sted for å diskutere og håndtere grensesnittene i en og dermed gi bedre flyt i prosessen. Tanken er å unngå mange avledninger og lang responstid på sbeslutninger, gjennom at de ulike fagdisiplinene kan bidra med sin fagekspertise kollektivt og umiddelbart. ICE-møtet kan for øvrig, i form og innhold, minne om lagsmøtet i produksjonen. I lagsmøtet samles man for å gå igjennom aktiviteter i inneværende uke før man går ut på byggeplassen for å utføre dem. I ICE-møtet går man typisk igjennom status og planer først, for så å bryte møtet opp i enten individuelt arbeid eller i selvetablerte gruppearbeider der aktører som trenger hverandre for gjennomføring av en soppgave jobber sammen. ICE-møtet er ikke fokusert på en sentral agenda, men på behovene der og da. Desto viktigere er det å ha en fast ramme på møtet som helhet. 1 Kjernemøte, oppstart Innledningsvis bør møtet gå igjennom en felles statusrapportering der de ulike plannivåene behandles basert på forrige møte samt tilbake - meldinger på utførte aktiviteter. a. Status BIM-modell: Gjennomgå BIM-modell, eventuelle endringer fra siste versjon, fokus områder og ferdigstilte områder b. Aktuelle A3-rapporter: Beslutningsgrunnlag for valg av løsninger gjennomgås, eventuelle behov for avklaringer (se bilde A3-rapport side 12) c. Dialogmatrise: Gjennomgå diskusjonsverktøy med innmeldte behov for tilrettelegging fra andre (se bilde dialogmatrise side 12) d. Møteplan: Plan for dagens møte 2 Samhandlingstid Samhandling mellom aktørene i steamet. Alle forplikter seg til å være tilstede. a. Prosjekteringsarbeid: Direkte sarbeid, sammen med andre eller alene. Alle skal ha forberedt arbeid de kan gjennomføre under dagen b. Særmøter: Aktuelle fagområder møtes ved behov for avklaringer 3 Kjernemøte, avrunding Oppsummere og evaluere samling, behandle videre fremdrift. a. A3-rapporter: Gjennomgå A3-rapporter som har blitt behandlet b. Dialogmatrise: Gjennomgå nye og eldre lapper. Hver deltaker synliggjør gjennom dialogmatrisen hva de trenger av underlag fra andre og hva de skal jobbe videre med for de kommende to ukene. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) BIM betegner en prosess der fysiske og funksjonelle karakteristika ved et bygg blir fremstilt som digitale elementer. For å få til en god modell, dvs. en modell der leveranser fra alle prosjekterende gis til en felles plattform for kommunikasjonsdeling, er følgende viktig: Avklare felles målsetninger, bruksområde og modellkrav for modelleringsarbeidet God struktur i modellen Interoperabilitet (elektronisk samhandling) At modellen er tilpasset formålet og ikke inneholder informasjon vi ikke skal bruke Definere programmer som skal brukes og format for leveranser til modell Fordele ansvar og oppgaver knyttet til BIM GOD BRUK AV BIM Bred bruk av BIM-modell gir størst verdi Som et egnet verktøy for hver deltaker Brukt av en BIM-ekspert er BIM fancy men medfører økte kostnader Brukt av alle er BIM et kraftig verktøy som gir bedre oversikt og forståelse, og som reduserer tid brukt på informasjonshåndtering Modellen må være lett å bruke God struktur Høy troverdighet Informasjon vi trenger har ofte høy verdi Informasjon vi ikke trenger skaper støy Mens IPP er Veidekkes metodikk for å effektivisere sprosessen, finnes det flere konsepter med åpenbare paralleller til denne måten å gjøre det på. VDC (Virtual Design and Construction), utviklet av CIFE (Center for Integrated Facility Engineering) ved Standford-universitetet, er en samling metoder for effektivisering av og produksjon i byggeprosjekter. Flere av disse er allerede omtalt, herunder ICE, BIM og Involverende planlegging i og produksjon. I tillegg fokuserer VDC på målrettet kostnadsstyring, dvs. at det gjennomføres ulike analyser for å identifisere hva som tilfører prosjektet verdi og for å vurdere hvordan de verdiskapende aktivitetene kan optimaliseres. I den grad VDC representerer noe genuint vil dette kunne knyttes til den aktive bruken av BIM-modellen, som et nav i informasjonshåndteringen og i formidlingen av de kritiske faktorene i et byggeprosjekt

10 6 Erfaringer fra prosjekt 16 Involverende planlegging i er fort - satt under utprøving. Vi har intervjuet én prosjektleder, to sledere og en anleggsleder om noen av deres erfaringer med bruken av metodikken i prosjekter. IPP gir god beslutningsprosess med kunden Jeg oppfatter at kunden opplever prosessen som god fordi han ser at kravet til beslutninger og beslutningstidspunkt har en klar sammenheng med produksjonen vår Nils A. Mogstad, prosjektleder Nils A. Mogstad er prosjektleder i Veidekke Entreprenør og har de siste åtte årene hatt Drammen som base. Hva er dine erfaringer med IPP for å få frem en god beslutningsprosess med kunden? Vi har gode erfaringer. IPP synliggjør sammenhengen i tid mellom kundens beslutninger og vår utførelse. Kunden forstår derfor at beslutningen må tas iht. plan og gjør det. Hvordan involverte dere kunden i planleggingen av beslutningsprosessen? Vi fikk kunden til å fortelle oss hva han ville beslutte og så oppsummerte vi hvilke beslutninger utover dette som det var viktig for oss at han tok. Involverte dere kunden i tidsplanleggingen av beslutninger? Nei, det gjorde vi ikke. Beslutningsplanen ble et resultat av hvilke beslutninger som skulle tas og hvilken tidshorisont vår produksjon trengte på disse. Ga IPP en større grad av beslutninger til rett tid? Ja så absolutt! Vi fikk avklart hva som skulle besluttes. Dermed kunne vi lage underlag og forslag tidsnok og varsle om beslutningsbehovet til realistisk tid i forhold til den fremdriften vi hadde i produksjonen. Fikk dere alle beslutninger til rett tid? Nei, det gjorde vi ikke, men mengden av rettidige beslutninger økte betydelig og kunden varslet oss om hvilke beslutninger han trengte mer tid på. Når man får 9 ut av 10 beslutninger til rett tid så er det mulig å håndtere den som man vet uteblir på en måte som gjør at produksjonen håndterer dette. Hvordan tror du kunden opplevde at beslutningsprosessen ble? Jeg oppfatter at kunden oppfatter prosessen som god fordi han ser at kravet til beslutninger og beslutningstidspunkt har en klar sammenheng med produksjonen vår. Positivt var det dessuten at kunden fikk aksept for utsettelse av enkelte beslutninger som var problematisk å få til innen fristen. At det ble håndtert uten store konsekvenser medvirket også til en oppfatning av en god prosess. Noen andre tanker, til slutt? Bruken av et plansystem gjør at de prosjekterende får et tydelig varsel om når smaterialet må være ferdig. Vi arbeider etter en tidslinje som er tydelig og som er koblet mer direkte mot produksjon. Det gir oss en oversikt over når ting må være ferdig. Samtidig har vi mulighet til å utsette enkelte beslutninger som er vanskelige, fordi vi har kontroll på alle andre beslutninger og greier å håndtere dem. Samspillet i ledertrioen er avgjørende for å lykkes Det endelige resultatet av sprosessen blir aldri bedre enn det som faktisk blir produsert Odd Halvorsrud, sleder Odd Halvorsrud er en av Veidekkes mest erfarne sledere og har siden 1990-tallet vært sleder i mange store og sammen - satte prosjekter. Hvilke erfaringer har du med samspill i ledertrioen? Jeg har jobbet i totalentrepriser. For å lykkes er det avgjørende at man får til et godt samarbeid mellom prosjektleder (PL), anleggsleder (AL) og sleder (PRL). Prosjekteringslederens oppgave er å lede det totale sarbeidet i prosjektet. Men det å få til en god sprosess er et samlet lederansvar. Prosjektering og produksjon er avhengige av hverandre. Derfor blir det svært viktig at de tre personene får til en åpen, systematisk og konstruktiv dialog. Har du noen gode råd for å få til dette samspillet i ledertrioen? Grunnlaget for dette mener jeg må legges helt i starten av prosjektet. Jeg har god erfaring med at de tre personene har sin egen oppstartssamling for å planlegge og fordele oppgaver, og ikke minst bli godt kjent. Dette er grunnlaget for et systematisk samarbeid i ledergruppa gjennom hele prosjektet. Faste ledermøter med referat vil jeg anbefale. Hvilke grep gjør du i prosjekter for å få til samspill mellom og produksjon? Først vil jeg si at dette samarbeidet er svært viktig. Det endelige resultatet av sprosessen blir aldri bedre enn det som faktisk blir produsert. I produksjonsleddet sitter det også mye god kompetanse som det er viktig å trekke inn i en. Jeg har god erfaring med å ha faste ukentlige møter hvor arkitekt og produksjon deltar. Dette møtet blir ofte supplert med leverandører som for eksempel blikkenslager og glass/aluminium. Samme type møteserie gjennomføres også med RIB og produksjon. Dette er effektive møteserier med få deltakere, og med fokus på valg av løsninger, gjennomgang av prinsipper, gjennomgang av arbeidstegninger og fremdrift/ prioriteringer. Referatet skrives i møtet og leveres deltakerne ved møteslutt. I tillegg er det nyttig å ha særmøter knyttet til spesielle temaer som lyd, brann, lås og beslag, heis osv. Dette skal være effektive møter med få deltakere og konkret dagsorden. Lappeteknikk er bra for involveringen Det er viktig å informere alle deltakerne om lappeteknikkprosessen i forkant slik at de er forberedt og møter med riktige deltakere Sølvi S. Jevnesveen, sleder Sølvi Jevnesveen jobber som sleder og prosjektutvikler i Indre Østland. Hun jobber hovedsakelig med boligprosjekter, hvor hun er med fra start til slutt. Sølvi har deltatt i sledernettverket helt siden starten i Hvordan gjennomførte dere oppstartmøtet i ditt prosjekt? Ersgaard byggetrinn 1 var et pilotprosjekt i forhold til Involverende planlegging i (IPP). Vi startet med en i november 2009, med oppstart produksjon i januar 2010 og ferdigstilling februar Dette var et leilighetsprosjekt på Lillehammer med 30 selveier - leiligheter i 3 bygg, med parkeringskjeller under to av byggene. Lappeteknikkprosessen gjennomførte vi i midten av desember 2009, på oppstartmøte for steamet og utbygger. Vi hadde hatt noen smøter i forkant og alle prosjekterende var kontrahert på dette tidspunktet. Det er viktig å informere alle deltakerne om lappeteknikkprosessen i forkant slik at de er forberedt og møter med riktige deltakere. Vi gjennomførte oppstartmøte som beskrevet i veilederen med presentasjon av alle deltakere først. Utbygger, arkitekt og prosjektleder fra Veidekke fortalte om sine visjoner for prosjektet. Etterpå hadde vi en gjennomgang av milepæler for hovedfremdriftsplanen før skriving av lapper. Hva som stod på lappene ble presentert i plenum av de som hadde skrevet dem. Lappene ble plassert på framdriftsplanen som for anledningen var laget til på et stort gråpapir. Til slutt hadde vi en muntlig tilbakemelding fra alle deltakere om gjennomføringen av lappeteknikken og møtet. Vi avsluttet seansen med en middag. Hva syntes deltakerne om lappeteknikk - prosessen? Ingen av deltakerne hadde vært med på lappeteknikkprosessen tidligere. Arkitekten var veldig fornøyd med å få presentert sine tanker omkring arkitekturen på prosjektet, dette var noe de ikke hadde gjort på andre prosjekter. Utbyggeren syntes det var veldig positivt og få hilse på hele steamet. Alle deltakerne opplevde lappeteknikkprosessen som en god og effektiv måte å bli bedre kjent med hverandre, at det var bra for involveringen i arbeidet, at det skapte engasjement, var nytt og spennende og ga et bedre helhetsbilde. 17

11 Å jakte verdi i prosjekter Når vi systematisk jakter verdi gjennom prosjektet så får vi bedre forståelse for dét kunden egentlig trenger, og vi kan gradvis optimalisere produktet. Vi pleier å si at vi går fra en komplett leveranse til en optimal leveranse fra et komplett bygg til et optimalt bygg Bjørnar Gullbrekken, sleder Bjørnar Gullbrekken har base i Trondheim og har jobbet med sledelse i Veidekke siden Bjørnar har erfaring med Involverende planlegging i av næringsbygg siden Hva vil det si å jakte verdi i et prosjekt? Dette gjør vi gjennom en systematisk tverrfaglig gransking av kostnadsdrivere til et produkt, hvor meningen er å oppnå produktets hensikt, kvalitet og levetid til en riktig pris. Vi definerer verdi som det byggherren trenger. Alt annet er spill, eller bortkastet. Hvilke verktøy bruker dere i det systematiske arbeidet? For hver funksjon eller produkt spør vi om det fins en bedre måte å løse dette på. Vi har 5 spørsmål som vi stiller: Hva er det? Hva gjør det? Hva koster det? Hva annet kan gjøre samme jobben? Hva koster det? Der vi finner alternative løsninger presenteres disse for kunden i A3-skjema. Et A3-skjema er rett og slett et fast skjema der alle alternativer blir presentert inklusive anbefaling om valg. Dette gjør at beslutningsgrunnlaget blir entydig og vi får raskere avklaringer. Har du noen eksempler på resultater dere kan vise til? Det første prosjektet der vi brukte IPP og systematisk jaktet verdier i prosjektet var Miljøbygget i Trondheim som var ferdig i Det ble kåret til Årets Bygg det året bl.a. på grunn av spesielt godt samspill mellom aktørene, god kvalitet gjennom hele prosjektet og oppsiktsvekkende gode energiresultater. I år ferdigstilles Kunnskapsenteret ved St.Olavs Hospital. Da vi fikk prosjektet var det beskrevet som et bygg i energiklasse C. Nå er det Europas første passivhus-sykehus og energiklasse A. Beregnet energibruk er redusert med nesten 2 mill. kwh/år, noe som tilsvarer forbruket til 100 husstander. Når vi i totalentrepriser bygger nøyaktig det bygget kunden har beskrevet er det en komplett leveranse. Når vi systematisk jakter verdi gjennom prosjektet så får vi bedre forståelse for det kunden egentlig trenger, og vi kan gradvis optimalisere produktet. Vi pleier å si at vi går fra en komplett leveranse til en optimal leveranse fra et komplett bygg til et optimalt bygg. VDC og IPP Mens BIM ofte diskuteres ut i fra et teknisk perspektiv har vi valgt å sette brukeren i fokus heller enn teknologien. For oss på Hagebyen er det klart at den virkelige verdien i modellen ikke ligger i mengden informasjon som er i modellen, men hvem som bruker den og til hvilke formål Morten Barreth, anleggsleder Morten Barreth jobber som anleggsleder på boligprosjektet Hagebyen utenfor Oslo. Han har jobbet i Veidekke side 2006, blant annet i divsjonsstaben med ansvar for kalkulasjon, VAP og BIM. På hvilken måte henger Virtual Design and Construction (VDC) sammen med Involverende planlegging i? Felles for VDC og IPP er oppfatningen om en som en svært sammenvevd øvelse der aktørene er gjensidig avhengige av hverandres arbeid. Dette står i kontrast til produksjon som i større grad er en serie av operasjoner som må utføres i en bestemt rekkefølge. VDC er veldig fokusert på samlokalisering og samtidighet i en. Dette for å legge til rette for raske beslutninger ved at deltakerne prosjekterer og beslutter sammen. Prosjekteringsprosessen i VDC kan best sammenlignes med å arbeide i et tverrfaglig landskap, hvor hver aktør har god tilgang til dem hun eller han trenger informasjon fra. Det tverrfaglige landskapet skapes gjennom ICE-møtet. Alle relevante beslutningstagere må med og oppgavene må brytes ned i håndterbart omfang, slik at man hele tiden kan ta beslutninger basert på raske avklaringer. VDC legger her også vekt på utvikling og bruk av BIM som støtte for beslutninger, koordinasjon og analyse. På hvilken måte bidrar BIM til bedre samarbeid og involvering? BIM-modellene sammenstiller modeller fra alle ønskelige aktører. Det legger til rette for en bedre koordinering av de forskjellige faggruppene. De prosjekterendes underlag visualiseres i et samplott og tredimensjonalt, noe som gjør det lettere å forstå hva de andre tenker og hvordan de prosjekterer. I BIM er det dessuten innebygd muligheter for kollisjonskontroll og automatisk samsvarskontroll mellom de forskjellige fagene. Foruten å integrere produktet fra de forskjellige prosjekterende, er BIM-modellen også et utmerket verktøy for planlegging, visualisering og oversikt i produksjonen. Hva har dere lagt vekt på når det gjelder VDC og BIM på Hagebyen? På Hagebyen har vi valgt å gå litt annerledes fram når det gjelder bruken av BIM. Mens BIM ofte diskuteres ut i fra et teknisk perspektiv har vi valgt å ha brukeren i fokus heller enn teknologien. For oss på Hagebyen er det klart at den virkelige verdien i modellen ikke ligger i mengden informasjon som er i modellen, men hvem som bruker den og til hvilke formål. For oss var det mye viktigere at modellen var enkel å bruke og at informasjonen var troverdig. Vi har derfor vært strenge med hvilken informasjon som skal legges inn. All detaljering av modellen blir evaluert opp mot behov. Etter å ha kommet i gang med produksjonen har tilgjengelighet til driftspersonell vært viktigere enn omfattende og ICE-møtene har derfor blitt mer som særmøter

12 20 Det finnes også en veileder for Involverende planlegging i produksjon (IP). Dersom du ønsker å få den tilsendt, ta kontakt med Sigmund Aslesen sigmund.aslesen@veidekke.no

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014

HVEM ER VI EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER 12/15/2014 EN PROSJEKTERINGSLEDERS UTFORDRINGER Scandic Lerkendal, Trondheim 07.01.15 Karianne Skrindo og Sigrunn Duaas Veidekke Entreprenør AS, distrikt Trondheim HVEM ER VI Prosjekteringsledere (PRL) hos Veidekke

Detaljer

Veidekke Entreprenør AS. Bruk av åpenbim Østensjø Skole

Veidekke Entreprenør AS. Bruk av åpenbim Østensjø Skole Veidekke Entreprenør AS Bruk av åpenbim Østensjø Skole 25.04.13 BuildingSmart Bjarte Hårklau 1 BIM på Østensjø Skole Pilot og læringsprosjekt VDC/ICE Bruk av BIM i detaljprosjekteringen Bruk av BIM i produksjon

Detaljer

OVERGANGER PROSJEKTERING / UTFØRELSE TOTALENTREPRISER OG UTFØRELSESENTREPRISER

OVERGANGER PROSJEKTERING / UTFØRELSE TOTALENTREPRISER OG UTFØRELSESENTREPRISER OVERGANGER PROSJEKTERING / UTFØRELSE TOTALENTREPRISER OG UTFØRELSESENTREPRISER Hvordan kan vi forplikte hverandre til en god overgang? Hvor mange prosjekter har du deltatt på som har vært ferdig prosjektert

Detaljer

Lean Construction og Involverende planlegging Hva er det og hva gjør vi?

Lean Construction og Involverende planlegging Hva er det og hva gjør vi? Lean Construction og Involverende planlegging Hva er det og hva gjør vi? Norges bygg- og eiendomsforening 13. september 2013 Trond Bølviken Direktør, Strategi, HR og HMS www.iglc2014.com Lean kan være

Detaljer

SARA VA DAGENE. Stjørdal, , Lars Erik Wigum- Karlsen

SARA VA DAGENE. Stjørdal, , Lars Erik Wigum- Karlsen SARA VA DAGENE Stjørdal, 26.10.2017, Lars Erik Wigum- Karlsen SARA E02 BYGG; PUMPESTASJON OG RENSEANLEGG INKL. SERVICEBYGG. Oppstart september 2015 + Kontraktsum E02-Bygg: 110 mill. eks. mva. + Hovedentreprise

Detaljer

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St.

BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET. Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging. Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. BYGGEKOSTNADSPROGRAMMET Organisasjonsutvikling og læring knyttet til Trimmet bygging Erfaring med trimmet prosjektering Fase 2 ved St. Olav 1 7 prinsipper for trimmet prosjektering 1. Den foregående aktiviteten

Detaljer

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D)

BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) BSN PROSESS 5 - BRUK AV BIM TIL FREMDRIFT OG RESSURSSTYRING (4D) Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring (4D) Identifikasjon bsnp5 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Ansvarlig 2012-04-12 v0.2 -

Detaljer

Samhandling prosjektering - utførelse

Samhandling prosjektering - utførelse Prosjekteringsledelse Samhandling prosjektering - utførelse Trond Stupstad, Kruse Smith AS Kursdagene 2011 TEKNA/NTNU 04.01.11 Prosjekteringsledelse Samhandling prosjektering - utførelse Disposisjon -

Detaljer

SAMSPILLSKONFERANSEN INDUSTRIALISERT BYGGING. Morten Barreth

SAMSPILLSKONFERANSEN INDUSTRIALISERT BYGGING. Morten Barreth SAMSPILLSKONFERANSEN INDUSTRIALISERT BYGGING Morten Barreth HVA KJENNETEGNER INDUSTRIELL PRODUKSJON? HVA SKILLER BYGGEINDUSTRI FRA ANNEN INDUSTRI? KARAKTERISTIKKER VED BYGGEINDUSTRI Unike produkter Unike

Detaljer

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito 06.01.2015 Alexander Strand-Omreng HVA ER PROSJEKTERINGSLEDELSE? Byggebransjens viktigste og

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER () Prosjektnr: xxxxx Prosjektnavn Dato: åååå- mm-dd Saks- og dokumentnr: xxxxxxxxx-x (Doculivenr. for prosjektet) Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg Lean fra A til Å Problemet i Norsk Byggenæring Noen grunner til å velge Lean i prosjekt Noen forutsetninger

Detaljer

Lean Construction NO

Lean Construction NO Lean Construction NO Nettverksmøte 22. november Velkommen! sol.skinnarland@fafo.no Program, 22. november 10.00 Velkommen Sol Skinnarland Kaffe, te og kjeks 10.15 Videopresentasjon av Lean Construction

Detaljer

FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis

FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis FoU Samtidig plan og prosjektering (SPP) Bjørn Andersen, NTNU Jan-Erik Hoel, Trimble Astrid Torsteinson, Epsis Bakgrunn for prosjektet Generelt mye frustrasjon rundt prosjekteringsprosesser, både for samferdsels-

Detaljer

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER

Byggekostnadsprogrammet. Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Byggekostnadsprogrammet Hvordan unngå prosjekteringsfeil RESULTATER Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Målsetting Prosjektets mål er å kartlegge årsaker til prosjekteringsfeil i forskjellige typer prosjekter,

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YT-PRL YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) Prosjektnr: 12273 PREG Brønnøysundregistrene Dato: 2013.05.16 Saks- og dokumentnr: 201300316 - Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser

Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Mal for samhandlingskontrakter, med incitaments - og målprisbestemmelser Vegdirektoratet, Byggherreseksjonen Mai 2010 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Kap. 1 Formålet med samhandlingskontrakt... 4 Konkurransegrunnlag

Detaljer

På sikkerheten løs? - Sikkerhet i komplekse prosjekter

På sikkerheten løs? - Sikkerhet i komplekse prosjekter På sikkerheten løs? - Sikkerhet i komplekse prosjekter Sikkerhetsdagene, 22. november 2012 SIGMUND ASLESEN, VEIDEKKE ENTREPRENØR AS Hva kjennetegner bygging? Byggverk sitter fast i bakken Byggverk er unike

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Overtagelse og drift av bygninger

Overtagelse og drift av bygninger Overtagelse og drift av bygninger 26.november 2014 Harald Hasfjord / Prosjektsjef Prosjekt Midt designer, produserer, drifter og vedlikeholder brukervennlige og energieffektive løsninger for bygg, infrastruktur

Detaljer

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013

PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY. Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP. NSP Temadag 2.Mai 2013 PROSJEKTERINGSPROSESS I BYGGEPROSJEKTER PROBY Et samarbeidsprosjekt mellom RIF, Statsbygg og NSP NSP Temadag 2.Mai 2013 1 Alexander Smidt Olsen Senior Manager - Metier alexander.smidt.olsen@metier.no BAKGRUNN

Detaljer

Avtaler og kontrakter

Avtaler og kontrakter Avtaler og kontrakter Tradisjon og ideal: U1 U2 U3 U4 Den mest anvendte avtaleformen p.t. = Virtual Design and Construction, VDC, ICE, IPD Arkitekt Entreprenør Leverandør Gevinstene ligger i at aktørene

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/ FDV Prosjektoppstart Prosjektering tidligfase Prosjektering detaljfase Bygging Overdragelse/

Detaljer

Fra 6 piloter til 27 læringsprosjekter

Fra 6 piloter til 27 læringsprosjekter Fra 6 piloter til 27 læringsprosjekter Innhold 1 VI I VEIDEKKE OG INVOLVERENDE PLANLEGGING 2 2 BAKGRUNNEN FOR INVOLVERENDE PLANLEGGING LEAN CONSTRUCTION 4 2.1 Reduksjon av tapt tid 4 2.2 De sju forutsetningene

Detaljer

Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018

Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård. Prosjekt 2018 Høydedrag fra SpeedUP, og erfaringer fra implementering av ICE Reidar Gjersvik og Margit Hermundsgård SPEEDUP Hvem er SpeedUP? Et brukerstyrt innovasjonsprosjekt med partnere fra industri og akademia:

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Totalentreprise

Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Totalentreprise Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Totalentreprise Innhold 1 Organisering av prosjektet... 3 1.1 Organisering generelt 3 1.2 Ansvarsroller iht. Plan- og bygningslov 3 1.3 Ansvarsroller iht.

Detaljer

Kursdagene Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging. Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS. COWI presentasjon

Kursdagene Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging. Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS. COWI presentasjon Kursdagene 2009 Erfaringer med trimmet prosjektering trimmet bygging Kvalitetssjef Endre Grimsmo COWI AS 1 Gruppeoppgave Erfaring fra prosjekt Hvordan unngå prosjekteringsfeil Partene i byggebransjen kommer

Detaljer

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen

Foredrag P1. Bestill alt i 3D. Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen Foredrag P1 Bestill alt i 3D Foredragsholder: Roar Granheim, Statens vegvesen Ansatt i Statens vegvesen siden høsten 1996 Prosjektleder for mindre sekkepostprosjekter Kontrollingeniør Rv 4 Gjelleråsen-Slattum

Detaljer

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte

Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Universitetet i Oslo Enhet for lederstøtte Notat Til: AMU Dato: 16. mai 2019 Orientering om BOTT 1.1 Bakgrunn, hva er BOTT? BOTT-samarbeidet har som formål å styrke de deltakende organisasjonenes evne

Detaljer

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018 Innledning Kvalitetsoppfølging i de kommunale barnehagene er en sentral oppgave for å støtte barnehagenes

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE. mellom. Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE)

SAMARBEIDSAVTALE. mellom. Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE) Utkast med alle forbehold SAMARBEIDSAVTALE mellom Selskap under etablering (som tiltakshaver, heretter TH) og VEIDEKKE ENTREPRENØR AS (som totalentreprenør, heretter TE) I fellesskap benevnt «Partene»

Detaljer

Fullskala BIM Entreprenørdagen Øyvind Engelstad, Markedssjef Energi, Norconsult AS

Fullskala BIM Entreprenørdagen Øyvind Engelstad, Markedssjef Energi, Norconsult AS Fullskala BIM Entreprenørdagen 2017 Øyvind Engelstad, Markedssjef Energi, Norconsult AS 1 2 Plan for presentation Hvorfor full BIM? Hva er VDC? Rammeverk for samhandling Hvordan jobber vi i designprosessen

Detaljer

PA- RUTINER. Prosjekt: Råholt ungdomsskole - RUSK. PROSJEKT: Råholt ungdomsskole - RUSK OPPDRAGSGIVER: Eidsvoll kommune DATO: 10.12.

PA- RUTINER. Prosjekt: Råholt ungdomsskole - RUSK. PROSJEKT: Råholt ungdomsskole - RUSK OPPDRAGSGIVER: Eidsvoll kommune DATO: 10.12. PA- RUTINER PROSJEKT: Råholt ungdomsskole - RUSK OPPDRAGSGIVER: Eidsvoll kommune DATO: 10.12.13 INNHOLD 0 RUTINER 3 0.1 GENERELT 3 0.2 WEB -BASERT DOKUMENTHOTELL 3 0.3 PROSJEKTERINGSRUTINER 3 1 ORGANISASJON

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Lærdommer fra Kunnskapssenteret. Strukturert samhandling. Involverende planlegging - Trondheimsmodellen

Lærdommer fra Kunnskapssenteret. Strukturert samhandling. Involverende planlegging - Trondheimsmodellen 1 LC-NO. Fagseminar. Trondheim 0109-2016. Del 1: Samhandling i design og engineering/prosjektering. Del 2: Samhandling i produksjonen: Involverende planlegging Lærdommer fra Kunnskapssenteret. Strukturert

Detaljer

Samhandlingsprosessens betydning

Samhandlingsprosessens betydning Samhandlingsprosessens betydning Hva hindrer og hva bidrar til en god prosess? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 18 mai 2015 BIs Senter for byggenæringen Opprettet i 2005

Detaljer

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis

NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Den kloke tegning 2013 23.-24.10 NCC Prosjektstudio -samhandling i praksis Mona Nilsen Ervik Prosjekteringsleder og VDC-ansvarlig i NCC Construction DK Trondheim 1 NCC AB 24.10.2013 NCC Construction AS

Detaljer

Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser

Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser Østre Porsgrunn Kirke Overordnet samspillsavtale Overordnet samspillsavtale gjelder foran NS 8401 med særbestemmelser 1 Avtalens gyldighet 1.1 Den overordnete samspillavtalen gjelder for hele prosjektet.

Detaljer

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller Sustainable engineering and design åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller noen postulater og provokasjoner. til diskusjonen buildingsmart medlemsmøte - 07.mars 2012 Kaare Kleven Problemstillinger

Detaljer

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen

Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Vår felles framtid - den digitale hverdag Bane NOR sine krav og forventninger til bransjen Kristin Lysebo, fagansvarlig 3D, Teknikk og konsept, divisjon Utbygging i Bane NOR Innhold 1. Strategi modellbasert

Detaljer

Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016

Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Erfaring med samhandlinghva skal til for å lykkes og hva hemmer prosessen? Anna Swärd Post doktor Senter for Byggenæringen Handelshøyskolen BI 7 mars 2016 Forskningsprosjektet Samarbeid mellom BI og Policy

Detaljer

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag.

Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag. Er det mulig å prosjektere kompliserte infrastrukturanlegg på 3-4 uker? Ja - det er det, men vi gjør det ikke i dag. Torbjørn Tveiten og Jan Erik Hoel, Vianova Vi trenger en ny måte å tenke på Endringspunkter

Detaljer

Involverende planlegging. i produksjon

Involverende planlegging. i produksjon Involverende planlegging i produksjon Innhold 1 Innledning 1 2 Sammendrag 2 3 Hvorfor Involverende planlegging? 4 I løpet av en godt planlagt arbeidsdag går jeg 5-6000 skritt. Det blir fort det dobbelte

Detaljer

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune

Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Medarbeidersamtaler i Meldal kommune Veiledning Revidert 14.01.2015 arkivsaksnr: 03/01159 Anr 400 side 2 av 6 Innholdsfortegnelse Hva er en medarbeidersamtale, og hvorfor avholder vi den?... 3 Grunnlaget

Detaljer

TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL

TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL TOTALENTREPRISE KONTRA SAMSPILL 1.0 Hva er totalentreprise? I totalentreprise utarbeider byggherren ved hjelp av arkitekt og rådgivere en kravspesifikasjon og tegninger som en eller flere entreprenører

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Frokostseminar Multiconsult 28. februar 2017

Frokostseminar Multiconsult 28. februar 2017 Frokostseminar Multiconsult 28. februar 2017 Ca. 45 000 m 2 fordelt på psykiatri- og somatikkbygg Høye ambisjoner for prosjektet krever endring.. Etablert ny kontraktsmodell; Integrated Project Delivery

Detaljer

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom

GJENNOMFØRINGSMODELL. Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom GJENNOMFØRINGSMODELL Betyr disse noe for verdi for byggeier? Tom MÅLSETNING MED PÅGÅENDE ARBEID ER Å KARTLEGGE ERFARINGER FRA ULIKE GJENNOMFØRINGSMODELLER : Fremskaffe dokumentasjon som beskriver: Metodikk

Detaljer

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager

Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i

Detaljer

AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN

AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN AVTALEDOKUMENT OM SAMSPILLFASEN mellom som byggherre og foretaks.nr. som entreprenør vedrørende Bilag 1: Avtaledokument om samspillfasen 2 1 PARTENE Med utgangspunkt i tilbud av er det inngått følgende

Detaljer

VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 7. DESEMBER Innovasjon, digitalisering og samhandling i BAE-næringen

VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 7. DESEMBER Innovasjon, digitalisering og samhandling i BAE-næringen VELKOMMEN TIL FROKOSTSEMINAR 7. DESEMBER 2018 Innovasjon, digitalisering og samhandling i BAE-næringen AGENDA 08:45 08:50 Velkommen v/ Trygve Sagen, Adm.dir. Holte Consulting 08:50 09:30 Digitalisering:

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold

Innhold. Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig. Standardens oppbygging og innhold Innhold Hvorfor en ITB-standard? Hva er målet med standarden? Rollen som ITB-ansvarlig Standardens oppbygging og innhold Hvordan bruke standarden i praktisk prosjektering 07.03.2014 NS 3935 ITB, Integrerte

Detaljer

HIOA 16. januar 2015. NCC Prosjektstudio. Leder VDC Terje Andersen og leder BIM+ Magne Ganz NCC Construction AS

HIOA 16. januar 2015. NCC Prosjektstudio. Leder VDC Terje Andersen og leder BIM+ Magne Ganz NCC Construction AS HIOA 16. januar 2015 NCC Prosjektstudio Leder VDC Terje Andersen og leder BIM+ Magne Ganz NCC Construction AS 1 Kort om NCC May 15, 2014 NCC AB 2 One NCC three businesses Industrial Construction and civil

Detaljer

FORPROSJEKT TBYG3016 Bacheloroppgaven bygg og miljø

FORPROSJEKT TBYG3016 Bacheloroppgaven bygg og miljø FORPROSJEKT TBYG3016 Bacheloroppgaven bygg og miljø Tittel (norsk og engelsk): Virtual Design and Construction - fremdriftsplanlegging til et effektivt prosjekt - planlegging av fremdrift til et effektivt

Detaljer

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14

Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil, Fornebu og utvikling av a- lab s kvalitetssystem NAL 28.01.14 Statoil office, Fornebu, Oslo Arkitektur : a- lab s overordnete målsetninger En bevissthet om hvordan man skaper arkitektur av høy

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Bransjens utfordringer, sett fra en underentreprenør sin side

Bransjens utfordringer, sett fra en underentreprenør sin side Bransjens utfordringer, sett fra en underentreprenør sin side 1 kort om Tevas utfordringer i byggebransjen konfliktnivå sett fra UE 2 Sanitæranlegg - Automatikk inkl. SD anlegg Varme/energianlegg - Svakstrømsanlegg

Detaljer

Tekniske planer. Dialogmøte Rosenkildehuset

Tekniske planer. Dialogmøte Rosenkildehuset Tekniske planer Dialogmøte 26.9.2018 Rosenkildehuset Arbeidsgruppe Geir Inge Fuglestad Rogalandshus Trond Kostøl Norconsult Per Helge Ollestad Sweco Jarle Furre Stavanger kommune Kjersti Ohr Sandnes kommune

Detaljer

BODØ KOMMUNE V/BODØ KOMMUNALE EIENDOMMER KF side 4 av 26 TILBUDSINNBYDELSE KONTRAKT PROSJEKTERINGSLEDER- PRL

BODØ KOMMUNE V/BODØ KOMMUNALE EIENDOMMER KF side 4 av 26 TILBUDSINNBYDELSE KONTRAKT PROSJEKTERINGSLEDER- PRL BODØ KOMMUNE V/BODØ KOMMUNALE EIENDOMMER KF side 4 av 26 1 Tilbudsinnbydelse 1.1 Generelt om tilbud og oppdrag Bodø kommune som oppdragsgiver, innbyr med dette rådgivende ingeniører til å inngi tilbud

Detaljer

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team?

Hva er et team? 18.03.2014. Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 2 http://www.youtube.com/watch?v=ne6mdcdyuwy 3 Hva er et team? Ulike team En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver Deler ansvar

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 28. mai 2009 Dato møte: 4. juni 2009 Saksbehandler Administrerende direktør SAK 84/2009 STATUS SAMMENSLÅINGSAKTIVITETER Tidsplan Programmets og prosjektenes

Detaljer

Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis -

Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis - Smidig prosjektering og systematisk ferdigstillelse - fra teori til praksis - 14.10.2014 Sven Wertebach og Per Roger Johansen Side 1 Innhold Introduksjon Metodikker i perspektiv Hva er en prosess? Systematisk

Detaljer

Haakonsvern! Nordens største marinebase. VBA Tilnærming til nullenergi, krav og resultater

Haakonsvern! Nordens største marinebase. VBA Tilnærming til nullenergi, krav og resultater Haakonsvern! Nordens største marinebase. VBA Tilnærming til nullenergi, krav og resultater Nytt administrasjonsbygg VISUND Tilnærming til nullenergi, krav og resultater Arild Lunde / Bjarte Hårklau Prosjektleder

Detaljer

HOLD ADVOKATENE UNNA!

HOLD ADVOKATENE UNNA! HOLD ADVOKATENE UNNA! Presentasjon for DIFI 14. september 18 18.09.2018 MÅL 20% kostnadskutt Bygg21 er et samarbeid mellom bygge- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet er å legge til rette

Detaljer

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging

P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Innledning Denne prosessen omfatter flere del-prosesser som er aktuelle for alle faser hvor det finnes objekt modeller i prosjekter. Den omfatter visualisering,

Detaljer

Entreprisejuridisk seminar på Finse 18.april «Det gode prosjekt»

Entreprisejuridisk seminar på Finse 18.april «Det gode prosjekt» Entreprisejuridisk seminar på Finse 18.april 2013 «Det gode prosjekt» Utførelse og produksjonsfasen «Suksesskriterier for entreprenøren» Per Christian Stoltz og Stoltz Entreprenør AS. Thomas Re. Johnsen

Detaljer

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12.

SHA-plan. SHA-plan. for. Frøya kommune. ved. Sætervågen fiskerihavn. Revisjon nr. 01. Versjon: Utarbeidet av: SHA-plan. Dato: Dokumenttype: 25.06.12. SHA-plan Dokumenttype: Versjon: Dato: Utarbeidet av: SHA-plan 01 25.06.12. Dag Voll SHA-plan for Frøya kommune ved Sætervågen fiskerihavn Revisjon nr. 01 INNHOLD 1. MÅL... 3 2. ORGANISASJON... 3 3. PRAKTISK

Detaljer

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Hvorfor ble bussen «gruset»? En del teknisk sett dårlige løsninger ga behov for assistanse for å utføre vanlige reiser Klare interessekonflikter

Detaljer

Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg

Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen. Henrik Folke Holmberg Hvordan å få jernbaneteknikk med i BIM modellen Henrik Folke Holmberg Rasjonell modellering og arbeidsprosess for Jernbaneteknikk Tradisjonelt prosjekteres jernbaneteknikk basert på prinsipper støttet

Detaljer

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14

Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder. Jørgen Hals 2013-01-14 Entreprenørens ønske om den perfekte byggeleder Jørgen Hals HVORFOR SLIPPE TIL EN ENTREPRENØR? Er ikke det fienden? BYGGELEDERENS HOVEDOPPGAVE PROSJEKT Være prosjektets oljekanne! SELVPÅLAGT ROLLE BYGGELEDERS

Detaljer

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder

Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Hvordan kan BIM påvirke rollen som prosjekteringsleder Kurs for Prosjekteringsledere 16. April 2010 Thor Ørjan Holt Agenda Digresjon Byggenæringens største utfordring Bevisstgjøring Begrepsforståelse Prosjektgjennomføring

Detaljer

Undervisningsbygg Oslo KF

Undervisningsbygg Oslo KF Samspill og BIM 22. mars 2012 Ragnar H. Jacobsen 3/26/2012 2 Undervisningsbygg Oslo KF Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har til oppgave å utvikle, bygge, drifte og

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Medarbeidersamtale i ledelse

Medarbeidersamtale i ledelse Medarbeidersamtale i ledelse Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med samtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 3 3.5 Utviklingsmål

Detaljer

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter... GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.

Detaljer

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis

Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Rv 150 Ring 3 Ulven Sinsen Bruk av samordningsmodell i praksis Geir Syrtveit, ViaNova Plan og Trafikk September 2011 Foredrag NVTF 2011 AGENDA 1. Hvorfor 3D-modell/ samordningsmodell 2. Generelt/Historikk

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse? Stemmer leveransen med bestillingen? Stemmer leveransen med bestillingen? Hva sier bestillingen om overtakelse? Hva blir levert? Tiltak til forbedring. 1.1 Presentasjon Bjørn Finn Farstadvoll Ansatt i

Detaljer

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg

Prosjektdirektiv. Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker og Spydeberg 08.09.2015 INNHOLD Innledning... 2 Grunnverdier... 2 Fokus i prosessen... 2 Kommunikasjon og involvering... 3 Organisering... 3 Fremdrift... 4 Parallelle prosesser...

Detaljer

NVF-seminar Island, september Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon

NVF-seminar Island, september Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon NVF-seminar Island, 12. 13. september 2011 Effektiv tunnelproduksjon og dokumentasjon Kontrakter med samhandlings- og incitamentsbestemmelser for å oppnå bedre effektivitet- og felles forståelse for kontraktsarbeid.

Detaljer

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser Tar vi ut potensialet i vår salgsorganisasjon? Dette programmet skaper en rød tråd fra selskapets

Detaljer

FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER

FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER FØRSTE UTKAST TIL SJEKKLISTE FOR KOMMUNER Konsekvenser av å endre kommunenummer April 2017 Forbehold: Dette er en delleveranse for en pågående utredning. Flere områder er ikke ferdig utredet, og det tas

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

TRENDER OG UTVIKLING I ENTREPRISEFORMER

TRENDER OG UTVIKLING I ENTREPRISEFORMER TRENDER OG UTVIKLING I ENTREPRISEFORMER SAMSPILLSKONTRAKTER, TILDELINGSKRITERIER OG EVALUERING TEVAS 13.09.2018 Harald Alfsen, partner/jurist Innkjøpsfaglige tjenester innenfor: REGULATORISK STRATEGISK

Detaljer

GOD OPPSTART GIR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERER KONFLIKTER - EN RÅDGIVERS PERSPEKTIV

GOD OPPSTART GIR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERER KONFLIKTER - EN RÅDGIVERS PERSPEKTIV GOD OPPSTART GIR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERER KONFLIKTER - EN RÅDGIVERS PERSPEKTIV KORT OM MEG GERD BEATE VIK Statsviter med spesialisering i organisasjon, ledelse og endring Universitet i Oslo 2006 Erfaring

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Metodikk innen kvalitetssikrin o risikos rin

Metodikk innen kvalitetssikrin o risikos rin Vedlegg C til rammeavtale med PROMIS for leveranse av bistand til kvalitetssikring og risikovurdering av prosjekter i politiet, ref. tilbudsdokumentet datert 1 0.06.20 10. Metodikk innen kvalitetssikrin

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 HOVEDOPPGAVE... 2 3 YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER... 2 3.1 Administrative forhold... 2 3.2 Fremdrift... 3

Detaljer

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes

Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt. Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Praktisk prosjekteringsledelse kontrakt Oslo, 23. oktober 2013 Advokat Knut Anders Sannes Pål Grønstad Arne Scott Morten Gran Knut A Sannes Live W Lindholm Steffen Kvisler - 6 advokater - Har rendyrket

Detaljer

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

Møter. Vår største arena for endringsarbeid Møter Vår største arena for endringsarbeid OBS Denne presentasjonen tok kun for seg små deler av faktorene som beskrives mer nøye i heftet dere fikk på samlingen: God Samhandling barn og unge. Møter vår

Detaljer

Samhandling. StorKrifast. Erfaringer fra samhandlingsprosessen Kontrakt: E39 Høgsettunnelen/Rv.70 Eikremtunnelen

Samhandling. StorKrifast. Erfaringer fra samhandlingsprosessen Kontrakt: E39 Høgsettunnelen/Rv.70 Eikremtunnelen Samhandling StorKrifast Erfaringer fra samhandlingsprosessen Kontrakt: E39 Høgsettunnelen/Rv.70 Eikremtunnelen Eikremtunnelen Oversiktskart Høgsettunnelen Samhandling Gode samarbeidsforhold Tillit mellom

Detaljer

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser Statens helsetilsyn anbefaler at barn og voksne som har behov for samordende tiltak og tjenester over tid, bør få opprettet en ansvarsgruppe. Ansvarsgruppen drives på kommunalt nivå, men kan også ha deltakere

Detaljer

Hva gjør design med lederskap? Nordiskt Forum, 13.november 2013 Erik Østby-Deglum

Hva gjør design med lederskap? Nordiskt Forum, 13.november 2013 Erik Østby-Deglum Hva gjør design med lederskap? Nordiskt Forum, 13.november 2013 Erik Østby-Deglum Innhold Prosjektering Ledelse av prosjektering Suksess/fiasko Hva er prosjektering? Prosjektering Idé Programmering Forprosjekt

Detaljer