Stjerneløpet juni 2002

Transkript

1 Stjerneløpet juni 2002 Tekst: Kjetil Tveitan. Foto. Kjetil Tveitan og J. Håkonsen Tyske førkrigsbiler på våre treff er sjeldne. Denne 230 en var fin, men hvorfor kjørte den med radiatortrekk midt på sommeren? Klubbens 25 års jubileum ble avviklet i stor stil på Radisson SAS Park Hotell ved gamle Fornebu i juni. 135 stjernebiler fylt med feststemte deltagere møtte frem for å delta i feiringen. Mellom eldste og yngste deltagende bil skilte det hele 90 år! Årets Stjerneløp var ikke helt som alle andre Stjerneløp. Som de fleste medlemmer nå må ha fått med seg fyller klubben i år fyller 25 år og dette løpet Folk og biler på hotellets parkeringsplass. var klubbens hovedmarkering av begivenheten. Forberedelsene har pågått i mange år. Noen av ideene dukket etter hva redaktøren kan huske opp under en av klubbturene til Tyskland på slutten av 90-tallet. Inspirert av stemningen i ølteltet på Canstatter Wasen i Stuttgart fikk visepresident Sven Olav Szallies en ide: Hva med å holde jubileumsfesten i telt med lite taler og enkelt servering, men med mye drikke og godt humør? Tanken fenget og Oslo-avdelingen bestemte seg for å forsøke å få til en slik løsning. Helt enkelt var det ikke å finne et egnet sted. Det er ikke hvor som helst i Oslo-området en kan sette opp telt som rommer flere hundre mennesker og tilby bevertning. Helst skal en jo også kunne overnatte i nærheten. Løsningen var altså Radisson SAS ved Fornebustranda som har spesialisert seg på å tilby grillfester i telt. Hotellet var interessert i å få oss og en kontrakt ble tegnet allerede høsten To års forberedelser fulgte. En egen komite ble nedsatt. I den satt Bjarne Hage, Åse Koren, Tor Denstad, Viggo Andresen, Ingvard Bontveit og Harald Hilsen. Primus motor var Sven Olav Szallies som i egenskap av formann i avdelingen og senere klubbpresident la ned et betydelig arbeid. Foruten disse hjalp en rekke medlemmer og venner av disse med både under forberedelser og løp. I tiden etter at innbydelse gikk ut til innog utland, ventet komiteen spent på deltagelsen. Det ble ganske snart klart at den utenlandske kontingenten i år ville bli stor; Det meldte seg raskt deltagere fra både Sveits, Tyskland, Danmark og Sverige. Med de norske ble det i alt 135 biler, den nest største deltagelsen noensinne, bare slått av Stjerneløpet i Holmenkollen Nok en utenlands 230. Denne kom fra Sveits. 4

2 Stjernebiler på rad og rekke. Svein Ekornrød ser etter om bilen er blank nok. sightseeing i Oslo-området og det var også flere norske som deltok her. Vi som kom på ettermiddagen ruslet rundt og så på bilene som ankom en etter en, snakket med gamle kjente og tok en utepils. Mange satt utendørs til langt på kveld (natt!) i det milde været. Blant de utenlandske gjestene stilte flere med førkrigsbiler, både 170 V og 230 var representert. Av norske biler så jeg spesielt frem til å få se Tormod Frågodts Benz 1912 modell. Bilen var presentert i Bulletinen nr. 2, som rykende fersk ble delt ut til deltagerne ved ankomst, og det var derfor ekstra morsomt å kunne ha den tilstede. Var den like imponerende i virkeligheten som på bildene? Ja det var den! Selv deltok far og jeg med 170 S Cab. B. Denne bilen har vært med i klubben siden starten i 1977 og var også med på det aller første Stjerneløpet i Lillesand, så vi syntes det var passende å ta den fram for anledningen. Ankomstdagen fredag var det stålende vær. Det var ikke noe formelt program, men for våre utenlandske gjester ble det arrangert en Lørdag morgen kom med strålende sol og de deltagerne som kjørte åpen bil la taket ned. Kl gikk starten på løpet. Denne gangen var det igjen fri startrekkefølge, noe som jeg tror mange satte pris på det er ikke nødvendigvis slik at de som kjører gammel bil liker å stå tidlig opp. Første post var før start! Mens deltagerbilene stod i en rundkjøring foran hotellet og ventet på å få 300 SL måkevinge. 5

3 Ikke noe Stjerneløp uten brannbilen til familien Klausen. Fornøyd med innsatsen la vi i vei mot neste post som var hos Biltilsynet i Asker og Bærum. Her stod flere biler i kø og ventet på å slippe til med noe som foregikk på baksiden av en bygning. Hva kunne det være tro? Etter som vi nærmet oss gjettet vi at bil og deltagere skulle veies. En rask titt i vognkortet for å sjekke vekten og litt hoderegning og vi var klare trodde vi. Vi bommet med ca 40 kg, eller omtrent innholdet av en bensintank. (Vekten i vognkortet er uten bensin.) Kommentaren fra det glade postmannskapet var: Dere har nok spist litt mer til frokost enn dere tror. slippe ut i løypa, kom postmannskapet bort og spurte hvor mange steiner det var som omkranset rundkjøringen. Ja si det? Fra bilen kunne en jo bare se og telle stein i halve rundkjøringen og naturstein er ikke jevnstore heller. Vi bommet med flere stein. Så slapp vi ut i løypa med rutebeskrivelse og kart, men uten oppgaver. Årets stjerneløpkomite hadde sett seg grundig lei av oppgaver som kan løses ved hjelp av mobiltelefon og bagasjerommet fullt av bøker, og hadde like godt droppet hele oppgavearket. Konkurransemomentet ble i stedet ivaretatt av postene alene, slik at det eneste en hadde med seg på turen var et ark der poengene ble notert etter hvert. Ruten som var valgt fulgte først E18 mot Drammen, men svingte av fra denne så snart det var praktisk mulig. Deretter fulgte den de idylliske småveiene utover mot Røyken og Hurum. Etter en stopp på Sætre Marina for kaffe og kake gikk kjøreturen tilbake mot hotellet som var mål. Som sagt var alle årets oppgaver lagt til postene. På første post etter start ble vi vist forsiden av Jubileumsbulletinen (nr 1). Hvilken biltype var dette og hvilken årgang? Her hadde redaktøren en viss fordel siden han hadde snakket mye med Bjørn G. Johannesen om hans modell i forbindelse med bladet og selv hadde tatt dette bildet. Starten går fra Radisson SAS. På neste post ble vi purt om fornavn på kjente personer i bilhistorien. Veeel kjente og kjente. Vet du hva Peugeot het til fornavn? På posten deretter fikk vi se en klokke i noen sekunder. Det gjaldt å merke seg mest mulig, så skulle en vente noen minutter for så å få noen spørsmål om klokken. Vi merket oss alt mulig om merke, tall og visere men glemte det selvsagte hva var klokken! SL er ved båthavna på Sætre. Her er oppgaven å kjøre over plastkopper med forhjulet. Torbjørn Lund er treffsikker! 6

4 Fra posten på Sætre. Grillfesten foregikk i to store telt som hotellet har stående nede på stranden. Her var det selvbetjening av grillmat og drikkevarer mot kuponger. Noe av hensikten med å legge festen hit var å gjøre den mer uformell og det lyktes en med. Taler var holdt på et minimum. Vår nye president Sven Olav Szallies stod for premieutdelingen. Løpet ble vunnet av Kristian Lunde som også vant da løpet gikk i Oslo for 10 år siden. Foruten vinnerne var det også en del andre som skulle æres i anledning av at klubben var 25 år i år. Harald Tønnesen og undertegnede fikk hver sin krystallkaraffel som påskjønnelse fordi vi har deltatt på alle stjerneløp. Alle tilstedeværende æresmedlemmer ble kalt frem og fikk seg hver sin blomsterbukett. Så kom en overraskelse, i hvert fall for Etter nok litt kjøring ventet en gammel kjenning. Vi skulle kjøre over plastkopper med forhjulene. Med åpen bil og god tid til nettopp dette, å gå rundt og se på biler og snakke med folk. Lars Lunde smiler fornøyd i sin 170 S Cab. B. På siste post gjaldt det å få golfballer opp i paraplyene. far og sønn hengende ut av sidevinduet gikk dette som en drøm, selv uten servostyring og automatgir. Verre var det at det nå begynte å dryppe ned i hodene på oss. Kabrioletværet var over for denne gang. På Sætre var det en liten pause for kaffe og kake. Her var det også en post hvor vi ble spurt om prisen på en MB og på bensin i At alt var så billig for 25 år siden kunne vi ikke huske. Aller siste post var ved mål. Nå skulle det slås golfballer opp i en paraply. Det var slett ikke så lett som det så ut til når andre gjorde det. Etter lunsj var tiden fri frem til grillfesten om kvelden. Dessverre fortsatte det å regne, men aktiviteten var likevel stor på parkeringsplassen utover ettermiddagen. Jeg satte pris på at det var avsatt Løpets eldste bil, Tormod Frågodts Benz 33/75 fra 1912 vakte stor beundring. 7

5 220 S pene omgivelser. Pagoder på rekke. En 600 var også innom. Etter de formelle innslagene spilte musikken opp til dans og festen gikk frem til midnatt. Da stengte serveringen i teltene, men mange fortsatte feiringen i hotellets bar til langt ut i de små timer. På vegne av alle deltagerne takker jeg løpskomiteen hjertelig for et vel gjennomført Stjerneløp! Anne Hjertholm fra Bergensavdelingen. Hun ble nemlig utnevnt til æresmedlem, det første kvinnelige æresmedlemmet i klubbens historie! Bulletinen gratulerer så mye, det er vel fortjent! bag fylt med premier fra ulike sponsorer av løpet. Hver deltager fikk med et lodd i startpakken og flere kunne kjøpes på løpskontoret. Så kom Dieter Ritter fra Mercedes-Benz Classic frem. Med seg hadde han Mercedes-Benz Silver Star, en utmerkelse DaimlerChrysler tildeler personer som har gjort en ekstraordinær innsats for å fremme Mercedes-Benz merket. Den er tidligere bare tildelt 10 personer i hele verden. Nå er den også tildelt Harald Tønnesen for hans innsats for klubben gjennom 25 år. Bulletinen gratulerer så mye, det var også vel fortjent! Vi må også fortelle at det ble trukket ut 10 vinnere som fikk med seg hver sin Sven Olav Szallies (til venstre) og Tor Denstad (i midten) deler ut 1. premien til Kristian Lunde. 8

6 Bulletinen 3, 2002 Innmat :42 Side 9 Anne Hjertholm utnevnes til æresmedlem og får en klem av presidenten. Fire av klubben æresmedlemmer, Ole G. Nordbø, Svein Ekornrød, Harald Tønnesn og Ole Myhre. Dieter Ritter overrekker Harald Tønnesen utmerkelsen Silver Star. Harald Tønnesens Silver Star sertifikat. 9