Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com.

Transkript

1 Møteinnkalling Bystyret Dato: kl. 17:00 Sted: Bystyresalen Bystyret Forfall meldes snarest til formannskapskontoret telefon eller mobil evt. e-post: hoe@sarpsborg.com. Møtedokumentene sendes bystyrets medlemmer og de første varamedlemmene. De øvrige varamedlemmene mottar saksliste og det henvises for øvrig til kommunens nettsider. Varamedlemmer møter bare etter nærmere beskjed. Gruppemøter Arbeiderpartiet tirsdag kl 1800 Bystyresalen samt på møtedagen ½ time før møtestart i Formannskapssalen Høyre mandag kl 1700 møterom Formannskapssalen. Fremskrittspartiet mandag kl 1800 Møterom Varteig. Kristelig Folkeparti mandag kl 1800 Møterom Sarpsborg. Senterpartiet tirsdag kl 1830 Møterom Sarpsborg. Venstre mandag kl 1800 møterom Skjeberg. Pensjonistpartiet tirsdag kl 1300 Møterom Sarpsborg. Sosialistisk Venstreparti mandag kl 1800 møterom Politikerkontor posisjon. Det blir enkel servering i møterom Varteig (inngang v/formannskapssalen) fra kl SAKSKART Side Saker til behandling 1/12 11/ Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret 3 2/12 12/ Plan for forvaltningsrevisjon for perioden /12 11/ Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune - framlegg til lovforskriftsføresegner om bruk av offentlege tilskot og foreldrebetaling i ikkje- kommunale barnehagar. 4/12 10/ Konsekvensutredning for ny 132 kv kraftledning mellom Råde og Hasle. Innsigelse 5/12 10/ SydVestlinken. Ny kraftforbindelse mellom Norge og Sverige. Med forslag til utredningsprogram

2 6/12 11/ Vedtekter i de kommunale barnehagene i Sarpsborg - revidering 20 7/12 11/ Borg Havn IKS - disponering av havnearealer i Alvim-området 23 8/12 11/ Salg av kommunal eiendom - gnr 1083 bnr. 2 - Sandbæk gård - ny behandling av utsatt sak 26 9/12 10/ Ny sentrumsskole - tomtevalg 33 Referatsaker 1/12 11/ Protokoll Bystyret Formannskapskontoret Sindre Martinsen-Evje Ordfører Hilde Øisang Formannskapssekretær 2

3 Saker til behandling Sak 1/12 Forvaltningsrevisjonsrapport: Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Runar Andersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: 1. Møtebok for kontrollutvalget i møte , sak 11/45 2. Forvaltningsrevisjonsrapport : Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret, Sarpsborg kommune, datert Utredning: Kontrollutvalget gjorde i møte følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapport Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret, til etterretning. Kontrollutvalget merker seg at kvalifiseringsprogrammet er etablert etter kravene i regelverket, og utvalget finner det positivt at kontoret har utarbeidet et internkontrollsystem som på enkelte områder sammenfaller med kravene i regelverket. Utvalget noterer seg at det er etablert samarbeid både internt i NAV-kontoret og med eksterne kommunale tjenesteytere, men at det er usikkerhet knyttet til hvordan dette samarbeidet fungerer og om det er til beste for brukerne av tjenestene. For eksempel er det vanskelig å få kontakt med saksbehandlere, saksbehandler skiftes ofte og de er lite tilgjengelig i oppfølgingsarbeidet. Saksbehandlerne på sin side opplever uklare ansvarsforhold. Rapporten viser at NAV-reformen har større utfordringer enn forventet og at man så langt ikke har oppnådd målsettingene med reformen. På bakgrunn av dette gis følgende anbefalinger om oppfølging: Internkontrollsystemet ferdigstilles og implementeres fullt ut blant de ansatte Ledelsen ved kontoret må fortsatt ha fokus på samhandling både internt på kontoret og med eksterne samarbeidspartnere og jobber målrettet med å forbedre samarbeid med eksterne samarbeidspartnere Det bør etableres flere kommunale praksisplasser til bruk i Kvalifiseringsprogrammet. 2. Bystyret bør merke seg at rapporten gir et godt grunnlag for videreutvikling og kvalitetsforbedring ved kontoret. Kontrollutvalget vil foreslå for bystyret at rådmannen rapporterer om sitt oppfølgingsarbeid til komité for tjenesteutvikling. Det er også naturlig at kontrollutvalget følger opp i henhold til sitt ansvar etter 12 i kontrollutvalgsforskriften. Kontrollutvalget kan selv rapportere til bystyret om rådmannens oppfølging i sin årsmelding. 3

4 3. Rapporten oversendes til bystyret med følgende forslag til vedtak: 1. Bystyret tar kontrollutvalgets vedtak og forvaltningsrevisjonsrapport Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret, til etterretning. 2. Bystyret merker seg at kvalifiseringsprogrammet er etablert etter kravene i regelverket, og finner det positivt at kontoret har utarbeidet et internkontrollsystem som på enkelte områder sammenfaller med kravene i regelverket. Bystyret noterer seg videre at det er etablert samarbeid både internt i NAV-kontoret med eksterne kommunale tjenesteytere, men at det er usikkerhet knyttet til hvordan dette samarbeidet fungerer og om det er til beste for brukerne av tjenestene. For eksempel er det vanskelig å få kontakt med saksbehandlere, saksbehandler skiftes ofte og de er lite tilgjengelig i oppfølgingsarbeidet. Saksbehandlerne på sin side opplever uklare ansvarsforhold. Rapporten viser at NAV-reformen har større utfordringer enn forventet og at man så langt ikke har oppnådd målsettingene med reformen. På bakgrunn av dette bes rådmannen om å følge opp: At internkontrollsystemet ferdigstilles og implementeres fullt ut blant de ansatte At rådmannen fortsatt har fokus på samhandling både internt på kontoret og med eksterne samarbeidspartnere og jobber målrettet med å forbedre samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. 3. Bystyret ber rådmannen om å intensivere arbeidet med å etablere kommunale praksisplasser til bruk i Kvalifiseringsprogrammet. 4. Bystyret viser til rådmannens høringsuttalelse hvor han peker på at rapporten gir et godt grunnlag for videreutvikling og kvalitetsforbedring ved kontoret. Bystyret ber rådmannen om å rapportere til komité for tjenesteutvikling om sin oppfølging. 5. Bystyret viser for øvrig til forskrift om kontrollutvalg 12, om kontrollutvalgets ansvar for å påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp. Rådmannens innstilling: Kontrollutvalgets innstilling til bystyret: 1. Bystyret tar kontrollutvalgets vedtak og forvaltningsrevisjonsrapport Internkontroll, tjenesteutøving og samarbeid ved NAV-kontoret, til etterretning. 2. Bystyret merker seg at kvalifiseringsprogrammet er etablert etter kravene i regelverket, og finner det positivt at kontoret har utarbeidet et internkontrollsystem som på enkelte områder sammenfaller med kravene i regelverket. Bystyret noterer seg videre at det er etablert samarbeid både internt i NAV-kontoret med eksterne kommunale tjenesteytere, men at det er usikkerhet knyttet til hvordan dette samarbeidet fungerer og om det er til beste for brukerne av tjenestene. For eksempel er det vanskelig å få kontakt med saksbehandlere, saksbehandler skiftes ofte og de er lite tilgjengelig i oppfølgingsarbeidet. Saksbehandlerne på sin side opplever uklare ansvarsforhold. Rapporten viser at NAV-reformen har større utfordringer enn forventet og at man så langt ikke har oppnådd målsettingene med reformen. På bakgrunn av dette bes rådmannen om å følge opp: At internkontrollsystemet ferdigstilles og implementeres fullt ut blant de ansatte At rådmannen fortsatt har fokus på samhandling både internt på kontoret og med eksterne samarbeidspartnere og jobber målrettet med å forbedre samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. 3. Bystyret ber rådmannen om å intensivere arbeidet med å etablere kommunale praksisplasser til bruk i Kvalifiseringsprogrammet. 4

5 4. Bystyret viser til rådmannens høringsuttalelse hvor han peker på at rapporten gir et godt grunnlag for videreutvikling og kvalitetsforbedring ved kontoret. Bystyret ber rådmannen om å rapportere til komité for tjenesteutvikling om sin oppfølging. 5. Bystyret viser for øvrig til forskrift om kontrollutvalg 12, om kontrollutvalgets ansvar for å påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandling av forvaltningsrevisjonsrapporter, blir fulgt opp. 5

6 Sak 2/12 Plan for forvaltningsrevisjon for perioden Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Saknr 1 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Vedlegg: - Møteprotokoll fra kontrollutvalget - Plan for forvaltningsrevisjon - Overordnet analyse - Rådmannens uttalelse Sammendrag: Utredning: Kontrollutvalget behandlet i sitt møte 22. november 2011 plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden Det ble fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget vurderer det slik at følgende områder bør være gjenstand for forvaltningsrevisjon i perioden I prioritert rekkefølge: 1 Dokumenthåndtering og journalføring 2 Startlån 3 Styring av investeringsprosjekter 4 VAR - området 5 Brannvesen 6 Styringssystemer/internkontroll 7 Barnevern 8 Utskrivningsklare pasienter forholdet mellom kommunale tjenester og spesialhelsetjenesten. 2. Kontrollutvalgets forslag innarbeides i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden pkt 3.1 Områdene omtales nærmere i pkt I hht KL 77 pkt 6 oppfordrer kontrollutvalget rådmannen til å avgi uttalelse til bystyret hvis rådmannen finner det hensiktsmessig. 4. Kontrollutvalgets forslag til Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden , sendes til bystyret til politisk behandling. 6

7 5. Kontrollutvalget innbyr bystyret til å fatte følgende vedtak: 1. Det skal i perioden gjennomføres forvaltningsrevisjon i henhold til kontrollutvalgets forslag til Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden (jf pkt 3.1 i planen). 2. Rammetimetallet for forvaltningsrevisjon settes til 1400 timer per år (dette i hht. Avtale mellom eierne av revisjonen). 3. Kontrollutvalget gis fullmakt til å foreta en planlegging av forvaltningsrevisjon, herunder vedta de enkelte undersøkelse/prosjektplaner og inngå avtaler om gjennomføring med revisjonen. ( Dette i hht egen rutinebeskrivelse). 4. Kontrollutvalget skal forløpende sende forvaltningsrevisjonsrapporter til bystyret. Kontrollutvalget skal også rapportere resultatene av forvaltningsrevisjonen i årsmeldingen som sendes til bystyret. 5. Bystyret delegerer til kontrollutvalget å vurdere eventuelle behov for endringer i planen i planperioden. Kontrollutvalgets innstilling til bystyret: 1. Kontrollutvalget vurderer det slik at følgende områder bør være gjenstand for forvaltningsrevisjon i perioden I prioritert rekkefølge: 1 Dokumenthåndtering og journalføring 2 Startlån 3 Styring av investeringsprosjekter 4 VAR - området 5 Brannvesen 6 Styringssystemer/internkontroll 7 Barnevern 8 Utskrivningsklare pasienter forholdet mellom kommunale tjenester og spesialhelsetjenesten. 2. Kontrollutvalgets forslag innarbeides i Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden pkt 3.1 Områdene omtales nærmere i pkt I hht KL 77 pkt 6 oppfordrer kontrollutvalget rådmannen til å avgi uttalelse til bystyret hvis rådmannen finner det hensiktsmessig. 4. Kontrollutvalgets forslag til Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon for perioden , sendes til bystyret til politisk behandling. 7

8 Sak 3/12 Høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune - framlegg til lovforskriftsføresegner om bruk av offentlege tilskot og foreldrebetaling i ikkje- kommunale barnehagar. Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Gøril Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /11 2 Plan- og økonomiutvalget /11 3 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Bård Andersen. Enhet økonomi Vedlegg: Høringsbrev av Høringsnotat om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikkekommunale barnehager. Sammendrag: Fra 2011 har kommunene overtatt finansieringsansvaret for barnehagene. Samtidig skal tilskudd til ikke- kommunale barnehager trappes opp de nærmeste årene slik at de oppnår samme grad av offentlig finansiering som kommunale barnehager. For å sikre at likeverdig finansiering fører til likeverdig høy kvalitet i barnehagene sender Kunnskapsdepartementet forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter på høring. Bakgrunnen for forslaget er et behov for tydeligere regelverk når det gjelder bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling for ikke- kommunale barnehager. Departementet foreslår bestemmelser som skal sikre at offentlig tilskudd og foreldrebetalingen i ikkekommunale barnehager kommer barna i barnehagen til gode. Høringsfrist er satt til 1. Februar 2012, og etter planen skal lovendringene gjelde fra 1. Januar Hovedinnhold i forslaget fra departementet: 1. En ny lovbestemmelse i barnehageloven som fastslår at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. 2. Barnehagen kan beholde overskuddet hvis: a) Barnehagen kan dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling benyttes i tråd med formålet. Midlene skal dekke bare kostnader direkte relatert til drift av barnehagene. Regnskapene skal revisorattesteres. b) Barnehageeier ikke har belastet barnehagen med eksempelvis urimelig høye lønninger for egen arbeidsinnsats eller urimelig høy husleie for egne lokaler. c) Personalkostnader per heltidsplass ikke er vesentlig lavere enn det kommunen har i sine barnehager. 3. Unntak fra revisorattestasjon: Barnehageeiere som sammen med nærstående kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre barn enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre barn enn 10 barn eller en åpen barnehage, kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. 4. En ny lovbestemmelse som gir kommunen flere reaksjonsmidler ved brudd på dette regelverket. Kommunen kan både holde tilbake tilskudd, redusere neste års tilskudd og kreve pengene tilbakebetalt. 5. En ny økonomiforskrift for ikke- kommunale barnehager. 8

9 Sarpsborg kommune er positive til departementets forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter. Det er viktig at finansieringsansvaret følges opp med et regelverk som i større grad gir kommunen muligheter til å inndra offentlige tilskudd og foreldrebetaling dersom midlene ikke brukes til formålet. Samtidig er det vektlagt at ikke- kommunale barnehager fortsatt får gode rammevilkår for å drifte gode barnehager. Sarpsborg kommune støtter ikke departementets vurdering i at oppgavene for kommunen vil være av et slikt omfang at det ikke er nødvendig å kompensere for økonomiske og administrative konsekvenser. Forslaget til nytt regelverk vil bety en grundigere kontroll av ikke- kommunale barnehagers regnskap samt at kommunens tilsynsmyndighet vil måtte utføre hyppigere tilsyn, både anmeldte og uanmeldte. Sarpsborg kommune har mange ikke- kommunale barnehager så dette vil føre til økt ressursbruk i kommuneadministrasjonen. Utredning: Utredningen tar utgangspunkt i departementets forslag sett opp mot kommunens vurdering. Endringer i barnehageloven; Ny 14 a om krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Ny 16a om økonomiske reaksjonsmidler og endringer i 16 om tilsyn. Etter at de statlige tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd, med lovfestet plikt for kommunene til å yte tilskudd til ikke- kommunale barnehager, mener departementet at det er behov for å tydeliggjøre prinsippet om at offentlig tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Regjeringen tar sikte på en opptrapping av det offentlige tilskuddet til ikke- kommunale barnehager til 100% i løpet av Departementet foreslår at innholdet i kontrollordningen lovfestes i barnehageloven 14a, 16 og 16a, og at disse bestemmelsene utfylles nærmere i økonomiforskriften. På et overordnet plan introduserer 14a prinsippet om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode, men det skal samtidig ikke hindre at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Håndhevelsen av dette prinsippet presiseres ved å gi kommunen ansvar for tilsynet, og ved å pålegge barnehageeier plikt til å oppgi nærmere angitte regnskapsdata. Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å regulere uttak av verdier fra barnehagesektoren gjennom maksimalt tillatt årlig uttak av utbytte/fortjeneste, og begrunner det med en sektor preget av ulike selskapsformer, hvor kravene til regnskapsrapportering er svært ulike. Kommunen har etter 16 myndighet til å føre tilsyn med alle barnehager, herunder tilsyn med at barnehagens økonomiske forhold er i samsvar med lov og forskrift. Departementet mener at det økonomiske tilsynet i sterkest mulig grad bør bygge på den eksisterende tilsynsbestemmelsen i 16, men endre denne noe slik at reaksjoner ved ulike typer lovbrudd tydeliggjøres i lovverket. Det foreslås videre et nytt ledd i 16, som fastslår kommunens mulighet til å reagere med særskilt tilpassede økonomiske reaksjonsmidler dersom kravene i 14a om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode eller forslag til ny økonomiforskrift ikke er overholdt. Dette forslaget gir kommunen et godt styringsverktøy for å utføre tilsyn med tilhørende økonomisk kontroll. I forslaget til ny 16a etableres ett sett med økonomiske reaksjonsmidler som kommunen kan benytte ved håndhevingen av kravene i 14a og tilhørende forskrift. Departementet foreslår tre typer økonomiske reaksjonsmidler: 1. Hel eller delvis tilbakeholdelse av fremtidige tilskuddsterminer 2. Hel eller delvis reduksjon i fremtidige tilskuddsterminer 3. Tilbakebetaling av hele eller deler av tidligere gitt tilskudd 9

10 Vilkårene for å ta i bruk økonomiske reaksjonsmidler forutsetter en saksgang der kommunen har grunn til å tro at regelverket er brutt på bakgrunn av mangelfull/ufullstendig dokumentasjon, eller avdekker at barnehageeier ikke har overholdt kravene knyttet til offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Departementet mener at full regnskapsplikt etter regnskapsloven kan være unødig tyngende for de minste barnehagene., og i forslaget er disse unntatt revisorattestasjon. Det er her snakk om barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Sarpsborg kommune støtter departementets forslag. Kommunen har ikke-kommunale familiebarnehager som kommer inn under unntaket. Sarpsborg kommune støtter departementets forslag i 14a og 16, men er av den oppfatning at det kan føre til økte administrasjonskostnader for å behandle reaksjoner/klager fra ulike aktører i sektoren dersom økonomiske sanksjoner gjennomføres i.h.t. den praksis og definisjoner som departementet legger opp til. Kommunen er også positive til et tydeligere lovgrunnlag i 16 med mulighet til økonomiske sanksjoner, men økt fokus på tilsyn vil medføre behov for økte ressurser i kommuneadministrasjonen. Økonomiske konsekvenser: Økt fokus på tilsyn og eventuelle gjennomføringer av sanksjoner vil medføre økt ressursbruk i kommuneadministrasjonen. Rådmannens innstilling: 1. Sarpsborg kommune støtter departementets forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter. Det er viktig at finansieringsansvaret følges opp med et regelverk som i større grad gir kommunen muligheter til å inndra offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke- kommunale barnehager dersom midlene ikke brukes til formålet. 2. Sarpsborg kommune anser at oppgavene for kommunen vil være av et slikt omfang at det er nødvendig å øke ressursene for økonomiske og administrative konsekvenser. Behandling i Komité for tjenesteutvikling Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Kai Roger Hagen (FRP), kommunesjef oppvekst Uno B. Larsen, Julia Brännstrøm (FRP), Ann Karin Bach (SV), Emil A. Engeset (H), Line B. Olsen (AP), Fredrik Bjørnebekk (AP), Hildur Bakkene (AP), Kommunesjef oppvekst gjorde oppmerksom på en trykkfeil i rådmannens innstilling til pkt 2. Pkt 2 skal lyde: Sarpsborg kommune anser konsekvensene for kommunen til å være av et slikt omfang at det er nødvendig å øke ressursene for økonomiske og administrative oppgaver. Representanten Kai Roger Hagen fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende endringsforslag: Nytt punkt 1: Kommunen skal kunne sanksjonere overfor ikke-kommunale barnehager som misbruker offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Nytt punkt 3: Sarpsborg kommune støtter forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter med unntak av punkt 2c, hvor ordet vesentlig byttes ut med urimelig. Representanten Fremskrittspartiet fremmet i tillegg følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 4: I de tilfeler hvor administrasjonen i en kommune mener at det er brudd på vilkårene på mottak av kommunale tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal et slikt avslag behandles i politisk fora. 10

11 Votering Det ble foretatt punktvis avstemming. Pkt 1: Rådmannens innstilling ble satt opp mot forslaget Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 stemmer mot 5 stemmer. Mindretallet (H2, FRP2, KRF1). Pkt. 2: Rådmannens innstilling med rettelser ble enstemmig vedtatt. Pkt. 3: Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fikk 5 stemmer (H2, FRP2, KRF1) og falt. Pkt. 4: forslaget fra Fremskrittspartiet fikk 5 stemmer (H2, FRP2, KRF1) og falt. Vedtak 1. Sarpsborg kommune støtter departementets forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter. Det er viktig at finansieringsansvaret følges opp med et regelverk som i større grad gir kommunen muligheter til å inndra offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke- kommunale barnehager dersom midlene ikke brukes til formålet. 2. Sarpsborg kommune anser konsekvensene for kommunen til å være av et slikt omfang at det er nødvendig å øke ressursene for økonomiske og administrative oppgaver. Behandling i Plan- og økonomiutvalget Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ann Hege Indrevoll (H), rådmann Unni Skaar, kommunesjef oppvekst Uno B. Larsen Representanten Stein Erik Westlie (FRP) fremmet på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følgende endrings/tilleggsforslag: Nytt punkt 1: Kommunen skal kunne sanksjonere overfor ikke-kommunale barnehager som misbruker offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Nytt punkt 3: Sarpsborg kommune støtter forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter med unntak av punkt 2c, hvor ordet vesentlig byttes ut med urimelig. Nytt punkt 4: I de tilfeler hvor administrasjonen i en kommune mener at det er brudd på vilkårene på mottak av kommunale tilskudd til ikke-kommunale barnehager skal et slikt avslag behandles i politisk fora. Votering Punkt 1 i rådmannens innstilling ble satt opp mot punkt 1 i forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. (Mindretallet H 3, FRP 1, KRF 1) Punkt 2 i rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til nytt punkt 3 fikk 5 stemmer (H 3, FRP 1, KRF 1) og falt. Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til nytt punkt 4 fikk 2 stemmer (FRP 1, KRF 1) og falt. Plan- og økonomiutvalgets innstilling: 1. Sarpsborg kommune støtter departementets forslag til endringer i barnehageloven med utfyllende regler i forskrifter. Det er viktig at finansieringsansvaret følges opp med et regelverk som i større grad gir kommunen muligheter til å inndra offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke- kommunale barnehager dersom midlene ikke brukes til formålet. 2. Sarpsborg kommune anser at oppgavene for kommunen vil være av et slikt omfang at det er nødvendig å øke ressursene for økonomiske og administrative konsekvenser. 11

12 Sak 4/12 Konsekvensutredning for ny 132 kv kraftledning mellom Råde og Hasle. Innsigelse Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /11 2 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Egil Holme, Liv-Torill Osland Lunde Vedlegg: Nærmere beskrivelse av berørte naturområder Kart over utredede alternativ Sakens dokumenter kan hentes på denne nettsiden: Sammendrag: Hafslund Nett AS har oversendt til NVE søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for nye kraftledninger i Østfold. Traséene berører kommunene Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Hafslund Nett ønsker å bedre forsyningssikkerheten i Østfold. I dagens Østfold-nett er det liten kraftreserve, og begrenset mulighet for reserveforsyning ved feil i regionalnettet. Dette ønskes løst ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby (Vestby/Moss). For strekningen Råde Hasle er det konsekvensutredet 3 ulike traséalternativ. Hovedtraséen (alternativene 1 og 2) ut fra Hasle følger eksisterende kraftlinjetrasé(er) fram til Ramstadbråten. Alternativ 3 går i eksisterende trasé fra Hasle til Ulvetangen. Herfra følger den en sørligere rute, og går sør for Maugesten. Videre går den mellom Skjørengårdene, sør for Sørli og passerer Sandtangneset noe lenger sør enn alternativene 1 og 2. Fram mot Ramstadbråten går alternativ 3 sammen med alternativene 1 og 2. Fra Ramstadbråten mot Råde er det 3 ulike alternativ. Rådmannen mener at kraftlinjen må parallellføres der det overhodet er mulig. Dette for å samle inngrepene og redusere konsekvensen av dette. De 3 foreslåtte alternativene rundt Solli/Ågårdselva har etter rådmannens skjønn meget store konsekvenser for området. Sarpsborg kommune ber om at det fra Ramstadbråten til Råde grense blir utredet et alternativ som er parallellført med eksisterende kraftlinje. Det kan ikke tas stilling til valg av trasé før et parallellføringsalternativ er utredet. Fra Ramstadbråten til Hasle må alternativ 1 velges som trase for kraftlinjen til Hafslund Nett AS. Alternativet vil spesielt ha konsekvenser for Maugesten. Utredning: Bakgrunn for saken. Hafslund Nett AS har oversendt søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for nye kraftledninger i Østfold til NVE. Traséene berører kommunene Rygge, Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. 12

13 Hafslund Nett ønsker å bedre forsyningssikkerheten i Østfold. I dagens Østfold-nett er det liten kraftreserve, og begrenset mulighet for reserveforsyning ved feil i regionalnettet. Dette ønskes løst ved å etablere en 132 kv ringforbindelse mellom nettet under Hasle og nettet under Tegneby (Vestby/Moss). Søknaden beskriver en ny 132 kv kraftledning mellom Hasle og Råde, oppgradering av eksisterende 50 kv kraftledning på Strekningen Halmstad Råde Fjærå samt en større utvidelse av Råde transformatorstasjon. Hafslund ønsker å gjennomføre prosjektet fra 2013 til og med Traséene i Sarpsborg For strekningen Råde Hasle er det konsekvensutredet 3 ulike traséalternativ. Hovedtraséen (alternativene 1 og 2) ut fra Hasle følger eksisterende kraftlinjetrasé sør for denne og fram til Skjøren/Grønli. Eksisterende master planlegges benyttet. Ved Grønli vinkler traséen mer vest og følger Statnetts kraftlinje, passerer Tømmerholt, over nordenden av Sandtangneset og fram til Ramstadbråten. Alternativ 3 går i eksisterende trasé fra Hasle til Ulvetangen. Herfra følger den en sørligere rute, og går sør for Maugesten. Videre går den mellom Skjørengårdene, sør for Sørli og passerer Sandtangneset noe lenger sør enn alternativene 1 og 2. Fram mot Ramstadbråten går alternativ 3 sammen med alternativene 1 og 2. Fra Ramstadbråten mot Råde er det 3 ulike alternativ. Alternativ 1 går fra Ramstadbråten mot skogen ved Ågårdselva, slik at ledningene kan strekkes høyt over dagens vegetasjon og elvemiljøet. Alternativet vinkler videre opp mot høyden i området Bakken, og går i rett linje mot skogen bak steinbruddet ved Solli, før det vinkler mot E6 og krysser denne veien. Alternativ 2 krysser Ågårdselva sammen med eksisterende kraftlinje og følger denne fram til et vinkelpunkt nordvest for gården Isebakke. Da vinkler linjen mot Bjørndalen. Alternativ 3 vinkler sørvestover ved Ramstadbråten og går over dyrket mark og mindre skogområder fram til Sandenga, videre forbi Solli og Enga, før det krysser E6 ved Finstadgata. Alternativene kan kombineres. Kommuneplanens arealdel De foreslåtte traséene gjennom Sarpsborg er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det knytter seg mange sterke interesser til disse arealene, noe en gjennomgang av kommuneplanens ulike temakart avdekker. Temakartene er en del av kommuneplanens arealdel, og skal benyttes som grunnlag ved all saksbehandling. Temakart kjerneområde landbruk (vedlegg 5) Flere av landbrukets kjerneområder berøres, hovedsakelig ved Solli/Ågårdselva, Kalnes/Sandtangneset, Bjørnland, Skjøren og Maugesten. Temakart landskapsvegger og silhuetter (vedlegg 7) Traséen berører flere silhuetter uten bebyggelse ved Stikkaåsen og Sarpsborgmarka. Temakart verdifulle kulturlandskap (vedlegg 8) Traséen berører verdifulle kulturlandskap bl a ved Ågårdselva, rundt Vestvannet, Skjøren og Maugesten. Temakart verdisatt naturkart (temakart 10) Temakartet omhandler byområdet. Det er registrert svært høye naturverdier ved Maugesten. 13

14 Temakart rekreasjonsarealer verdisatt (temakart 11) Temakartet omhandler byområdet. Det er registrert svært høye rekreasjonsverdier ved Maugesten. Temakart biologi naturtyper (vedlegg 14) Temakartet viser at kraftlinjetraséen berører en rekke naturtyper og områder for rødlistearter. Se vedlegget for en nærmere beskrivelse av enkelte områder. Rådmannens vurdering. Kommuneplanens temakart dokumenterer at den planlagte 132 kv kraftlinjen mellom Råde og Hasle kommer i konflikt med svært viktige naturkvaliteter i Sarpsborg. Området ved Solli/Ågårdselva er i tillegg av fylkesmannen vurdert til å være et kulturlandskap av nasjonal betydning. Nedre Glomma-regionen er et tett utbygd og folkerikt område, og LNF-områdene har derfor stor rekreasjonsmessig verdi. Kraftlinjer er i betydelig grad med på å forringe friluftsopplevelsen. NVE fastsatte utredningsprogrammet for dette prosjektet I tillegg til å konsekvensutrede de meldte trasealternativene, ble Hafslund Nett AS bedt om å vurdere en parallellføring nord for eksisterende 420 kv ledning på mulige delstrekninger mellom Grønli og Huseby (Råde). Dette er ikke gjort, da kraftlinjeeierne har blitt enige om at Statnett disponerer området nord for eksisterende linje(r) og Hafslund Nett på sørsiden. Prinsippet om parallellføring er ikke fulgt på sørsiden. Rådmannen mener at kraftlinjen må parallellføres der det overhodet er mulig. Dette for å samle inngrepene og redusere konsekvensen av dette. Dette sammenfaller med 1 i forskrift om miljørettet helsevern, der formålet er å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. De 3 foreslåtte alternativene rundt Solli/Ågårdselva har etter rådmannens skjønn meget store konsekvenser for området. Sarpsborg kommune ber om at det fra Ramstadbråten til Råde grense blir utredet et alternativ som er parallellført med eksisterende kraftlinje. Det kan ikke tas stilling til valg av trasé før et parallellføringsalternativ er utredet. Fra Ramstadbråten til Hasle må alternativ 1 velges som trasé for kraftlinjen til Hafslund Nett AS. Alternativet vil spesielt ha konsekvenser for Maugesten. Dersom SydVestlinken legges som sjøkabel til Sverige, blir området nord for eksisterende linje ledig. Kraftlinjen må i så tilfelle legges på denne siden. Rådmannen ber om at prosjektene samkjøres så langt som mulig. Miljømessige konsekvenser: 132 kv kraftlinje Hasle - Råde vil berøre natur-, landskaps-,frilufts- og folkehelseinteresser gjennom Sarpsborg. Dersom kraftlinjene ikke parallellføres, vil konsekvensene bli større. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Sarpsborg kommune. Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune ber om at det fra Ramstadbråten til Råde grense blir utredet et alternativ som er parallellført med eksisterende kraftlinje. De 3 viste alternativ ved Solli/Ågårdselva har meget store konsekvenser for området, og Sarpsborg kommune kan ikke ta stilling til valg av trasé før et parallellføringsalternativ er utredet. Sarpsborg kommune har derfor innsigelse til å velge et av de 3 utredede alternativ nå. 14

15 Fra Ramstadbråten til Hasle må alternativ 1 velges som trase for kraftlinjen til Hafslund Nett AS. Sarpsborg kommune har innsigelse til alternativ 3 på denne strekningen. Behandling i Plan- og økonomiutvalget Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Frank Wisur (H), Annar Hasle (KRF) Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets innstilling Sarpsborg kommune ber om at det fra Ramstadbråten til Råde grense blir utredet et alternativ som er parallellført med eksisterende kraftlinje. De 3 viste alternativ ved Solli/Ågårdselva har meget store konsekvenser for området, og Sarpsborg kommune kan ikke ta stilling til valg av trasé før et parallellføringsalternativ er utredet. Sarpsborg kommune har derfor innsigelse til å velge et av de 3 utredede alternativ nå. Fra Ramstadbråten til Hasle må alternativ 1 velges som trase for kraftlinjen til Hafslund Nett AS. Sarpsborg kommune har innsigelse til alternativ 3 på denne strekningen. 15

16 Sak 5/12 SydVestlinken. Ny kraftforbindelse mellom Norge og Sverige. Med forslag til utredningsprogram Arkivsak-dok. 10/ Saksbehandler Svein M. Agnalt Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /11 2 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Egil Holme, Liv-Torill Osland Lunde Vedlegg: Nærmere beskrivelse av berørte naturområder Meldingskart 3022 SydVestlinken Sydvestlinken detaljkart Sakens dokumenter kan hentes på denne nettsiden: Sammendrag: Statnett SF har startet planlegging av en ny likestrøm kraftforbindelse mellom Norge og Sverige, kalt SydVestlinken, og har oversendt en melding om planene til NVE Meldingen inneholder også et forslag til utredningsprogram, der det anbefales hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredninger før konsesjonssøknad etter planen skal sendes innen utgangen av Statnett har vurdert ulike stedsalternativ for kryssing av riksgrensen. Fire av dem meldes for videre utredning: Alternativ 1.0 Luftledning parallelt med eksisterende 420 kv forbindelse fra Halden mot Skogsäter i Sverige Alternativ 2.0 Luftledning parallelt med eksisterende 420 kv forbindelse fra Hasle mot Borgvik i Sverige Alternativ 3.0 Sjøkabel vest for Ytre Hvaler Nasjonalpark til Sotenäs eller Strömstad i Sverige Alternativ 3.1 Sjøkabel gjennom Ytre Hvaler Nasjonalpark til Strömstad i Sverige Fra Råde grense følger SydVestlinken eksisterende kraftlinje fra Isebakketjern over Sandtangneset til Grønli (alternativ 1.0). Ledningen er planlagt på nordsiden av eksisterende trasé. Ved Grønli følger planlagt linje en mer nordlig trasé over Finnestad, gjennom Sulusnes og ned til eksisterende linje øst for Hasle. Alternativ 2.0 følger eksisterende kraftlinjetrasé forbi Sikkeland østover mot Rakkestad, sør for den eksisterende linjen. Alternativ 1.0 er planlagt parallelt med eksisterende 420 kv ledning fra Hasle til Halden. Rådmannen anbefaler at begge alternativene for sjøkabel konsekvensutredes. Parallellføring av kraftlinjer må være det førende prinsipp gjennom Sarpsborg. I tillegg til det foreslåtte alternativ over 16

17 Glomma, må det konsekvensutredes et alternativ med parallellføring forbi Maugesten og Ulvetangen til Hasle. Utredning: Bakgrunn for saken. Statnett SF har startet planlegging av en ny likestrøm kraftforbindelse mellom Norge og Sverige, kalt SydVestlinken, og har oversendt en melding om planene til NVE. Prosjektet er et samarbeid med systemansvarlig nettselskap i Sverige, Svenska Kraftnät. Det viktigste formålet med meldingen er å varsle om Statnetts planer og å innhente synspunkter på alternativene som planlegges. Meldingen inneholder også et forslag til utredningsprogram, der det anbefales hva som bør utredes nærmere i konsekvensutredninger før konsesjonssøknad etter planen skal sendes innen utgangen av Det overordnede formålet med prosjektet er: Tilrettelegging for fornybar energi Færre flaskehalser i kraftmarkedet Bedre forsyningssikkerhet Mer optimalisert drift SydVestlinken planlegges som en kombinasjon av likestrømsoverføring (DC) og vekselstrømoverføring (AC). Tiltaket består av 3 delprosjekter med et knutepunkt i Barkeryd transformatorstasjon øst for Jønkøping i Sverige: 1. Tveiten (Tønsberg) Barkeryd. Ca 400 km lang likestrømsforbindelse. 2. Barkeryd Hurva (Malmø). Ca 250 km likestrømsforbindelse. 3. Barkeryd Hallsberg (Ørebro). Ca 180 km vekselstrømforbindelse. Statnett har vurdert ulike stedsalternativ for kryssing av riksgrensen. Fire av dem meldes for videre utredning: Alternativ 1.0 Luftledning parallelt med eksisterende 420 kv forbindelse fra Halden mot Skogsäter i Sverige Alternativ 2.0 Luftledning parallelt med eksisterende 420 kv forbindelse fra Hasle mot Borgvik i Sverige Alternativ 3.0 Sjøkabel vest for Ytre Hvaler Nasjonalpark til Sotenäs eller Strömstad i Sverige Alternativ 3.1 Sjøkabel gjennom Ytre Hvaler Nasjonalpark til Strömstad i Sverige Traséen gjennom Sarpsborg. Fra Råde grense følger SydVestlinken eksisterende kraftlinje fra Isebakketjern over Sandtangneset til Grønli (alternativ 1.0). Ledningen er planlagt på nordsiden av eksisterende trasé. Ved Grønli følger planlagt linje en mer nordlig trasé over Finnestad, gjennom Sulusnes og ned til eksisterende linje øst for Hasle. For å unngå industriområdet på Åkebergmosen i Råde, er det utarbeidet et alternativ 1.7. Dette alternativet går lenger sør, og kommer inn på eksisterende kraftlinjetrasé i sørenden av Isebakketjern. Derfra og østover følger den alternativ 1. Fra Hasle og østover mot Sverige, er det foreslått å konsekvensutrede 2 traséalternativ. - Alternativ 2.0 følger eksisterende kraftlinjetrasé forbi Sikkeland østover mot Rakkestad, sør for den eksisterende linjen. - Alternativ 1.0 er planlagt parallelt med eksisterende 420 kv ledning fra Hasle til Halden. Dette alternativet går sør for Bergby, Bergsland, Rånes, Messingrød og nord for Ingridtjern. Fra Hasle er den planlagt lokalisert på vestsiden av eksisterende kraftledning. Etter Isesjø krysses den eksisterende linjen og parallellføringen fortsetter på østsiden fram til Halden. 17

18 Kommuneplanens arealdel Den foreslåtte traséen gjennom Sarpsborg er i kommuneplanens arealdel disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Det knytter seg mange sterke interesser til disse arealene, noe en gjennomgang av kommuneplanens ulike temakart demonstrerer. Temakartene er en del av kommuneplanens arealdel, og skal benyttes som grunnlag ved all saksbehandling. Temakart kjerneområde landbruk (vedlegg 5) Flere av landbrukets kjerneområder berøres, hovedsakelig ved Solli/Ågårdselva, Kalnes/Sandtangneset, Bjørnland, Skjøren, Maugesten og ved Sikkeland. Temakart landskapsvegger og silhuetter (vedlegg 7) Traséen berører flere silhuetter uten bebyggelse ved Stikkaåsen, Sarpsborgmarka og ved Hasle. Temakart verdifulle kulturlandskap (vedlegg 8) Traséen berører verdifulle kulturlandskap bl a ved Ågårdselva, rundt Vestvannet, Skjøren, Maugesten, Sikkeland og Bergsland. Temakart verdisatt naturkart (temakart 10) Det er registrert svært høye naturverdier øst for Hasle og vest for Isesjø. Temakart rekreasjonsarealer verdisatt (temakart 11) Det er registrert svært høye rekreasjonsverdier øst for Hasle og vest for Isesjø. Temakart biologi naturtyper (vedlegg 14) Temakartet viser at kraftlinjetraséen berører en rekke naturtyper og områder for rødlistearter. Se vedlegget for en nærmere beskrivelse av enkelte områder. Rådmannens vurdering Kommuneplanens temakarter dokumenterer at den planlagte SydVestlinken kommer i konflikt med svært viktige naturkvaliteter i Sarpsborg. Området ved Solli/Ågårdselva er i tillegg av fylkesmannen vurdert til å være et kulturlandskap av nasjonal betydning. Nedre Glomma-regionen er et tett utbygd område, og LNF-områdene har derfor stor rekreasjonsmessig verdi. Kraftlinjer er i betydelig grad med på å forringe friluftsopplevelsen. Av hensyn til dette mener rådmannen at begge alternativ for sjøkabel til Sverige må konsekvensutredes. Rådmannen mener at SydVestlinken gjennom Sarpsborg må parallellføres der det er praktisk mulig. Dette for å samle alle kraftlinjene i en trasé, og derav samle belastningene og konsekvensene mest mulig. Vest for Ågårdselva er det lansert et alternativt forslag (1.7). Her mener rådmannen det må være mulig å parallellføre kraftlinjene, slik at 1.7. kan utgå. Fra Grønli foreslår Statnett å konsekvensutrede en trasé nord for Maugesten, over Finnestad og Sulusnes. Rådmannen har forståelse for at Statnett ønsker å utrede dette alternativet. Imidlertid mener rådmannen at prinsippet om parallellføring av kraftlinjer også må anvendes i dette området, dvs at det må utredes et alternativ forbi Maugesten, Ulvetangen og Hasle. Jordkabel må være et av de alternativ som må vurderes for denne parallellføringen. Fylkesplanen Østfold mot 2050, har ved siden av kommuneplanens arealdel, fastsatt tettstedsgrensen. I forhold til et langsiktig byutviklingsperspektiv er en plassering av SydVestlinken nord for eksisterende kraftlinje(r) et riktig grep. 18

19 Dersom landtraséer gjennom Sarpsborg skal konsekvensutredes, må utredningen også inneholde en beskrivelse av forskjellen mellom en likestrøms- og vekselstrømslinje, forskjellen i magnetfelt mellom dem, grenseverdier og hvor stort kraftfeltet fra den planlagte linjen vil være. Miljømessige konsekvenser: SydVestlinken vil berøre natur-, landskaps-, frilufts- og folkehelseinteresser gjennom Sarpsborg. Dersom kraftlinjene ikke parallellføres, vil konsekvensene bli større. Økonomiske konsekvenser: Ingen for Sarpsborg. Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune ber om at begge alternativ for sjøkabel til Sverige konsekvensutredes. Parallellføring av kraftlinjer må være det førende prinsipp gjennom Sarpsborg. I tillegg til det foreslåtte alternativ over Glomma, må det konsekvensutredes et alternativ med parallellføring forbi Maugesten og Ulvetangen til Hasle. Behandling i Plan- og økonomiutvalget Ordfører Sindre Martinsen-Evje orienterte om saken Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Annar Hasle (KRF), Svein Larsen (AP) Representanten Svein Larsen fremmet på vegne av Arbeiderpartiet følgende forslag: Sarpsborg kommune mener at luftledning er uakseptabel, og ber om at alternativene til sjøkabel til Sverige skal konsekvensutredes. Representanten Annar Hasle fremmet på vegne av Kristelig Folkeparti følgende tilleggsforslag til forslaget fra Arbeiderpartiet: Alternativ som berører ytre Hvaler nasjonalpark må unngås. Det ble votert over de to ovennevnte forslagene som et omforent fellesforslag. Votering Rådmannens innstilling ble satt opp mot det omforente forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det omforente forslaget fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti ble enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets innstilling Sarpsborg kommune mener at luftledning er uakseptabel, og ber om at alternativene til sjøkabel til Sverige skal konsekvensutredes. Alternativ som berører ytre Hvaler nasjonalpark må unngås. 19

20 Sak 6/12 Vedtekter i de kommunale barnehagene i Sarpsborg - revidering Arkivsak-dok. 11/ Saksbehandler Gøril Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komité for tjenesteutvikling /11 2 Plan- og økonomiutvalget /11 3 Bystyret /12 Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling. Følgende har vært medsaksbehandlere: Arbeidsgruppen Saksordfører: Jan Håvard Kingsrød Vedlegg: 1. Forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Sarpsborg 2. Vedtekter for de kommunale barnehagene i Sarpsborg 3. Oppsummering av innkomne høringsuttalelser tilknyttet vedtektenes høringsutkast 4. Høringsuttalelsene Sammendrag: Høringsutkast til Vedtekter i de kommunale barnehagene i Sarpsborg revidering ble i møte den , sak 21/11 Komite for oppvekst, vedtatt å sendes ut på høring. Høringsfristen var satt til Høringen er sendt ut direkte til de berørte instansene sammen med et høringsbrev. Vedtekter er lovfestet i barnehageloven og som barnehageeier er kommunen pålagt å fastsette vedtekter. I forhold til utforming av de nye vedtektene er det lagt til grunn at de bør utformes så generelle som mulig, slik at de ikke må endres hver gang det skjer mindre endringer i barnehagedriften. Utredning: Det er foretatt flere vedtektsendringer for de kommunale barnehagene i Sarpsborg. Den siste vedtektsendringen ble foretatt i Siden den gang er det kommet ny formålsparagraf for barnehagene (1.aug. 2010), og barnehagene har gjennomgått betydelig endring i barnehagestrukturen. Så, bakgrunnen for å vedta nye reviderte vedtekter for barnehagene er både eksterne- og interne endringer. Hensikten med bestemmelsen om at barnehager skal ha vedtekter, er at vedtektene gir foreldrene/ de foresatte holdepunkter for å vurdere helheten i barnehagens virksomhet, og å gi dem viktige opplysninger om barnehagens drift. Det vil være grensedragninger mellom vedtekter og serviceerklæringer, men det er viktig å skille her. Det viktigste er at vedtekter er lovfestet i barnehageloven og som barnehageeier er kommunen pålagt å fastsette vedtekter. Formålet med serviceerklæringer er derimot, på en best mulig måte, å beskrive et barnehagetilbud og medvirke til at innhold og organisering så langt det er mulig samsvarer med brukernes behov. Høringsuttalelsene: Det ble sendt ut 6 brev, hvorav 4 til barnehageenheter og deres FAU/SU. Det er innkommet 5 høringsuttalelser. En høringsuttalelse (Utdanningsforbundet) kom inn etter fristen, da de opplevde 20

21 ikke å ha mottatt høringen. De fikk da mulighet til å svare etter fristen, og deres høringsuttalelse er tatt med i oppsummeringen. Generelt er det gode tilbakemeldinger på at Sarpsborg kommune reviderer vedtektene i de kommunale barnehagene. De fleste av høringssvarene retter seg mot arealnormen for barn under 3 år, og at gjeldende arealnorm bør videreføres. I forslaget til nye vedtekter skilles det på eksisterende- og nye barnehagebygg. For eksisterende barnehager videreføres arealnormen på 5.5 kvm pr. barn, mens det i nye barnehagebygg endres til 5.3 kvm pr. barn under 3 år. To av høringssvarene omhandler barnehagenes åpningstid onsdag før skjærtorsdag. Disse uttalelsene er positive i forhold til lik praksis på barnehagenes åpningstider. Ett av høringssvarene gikk på barnehagens totale åpningstid, og hva som menes med å ha en fleksibilitet i åpningstiden. Forslaget til nye vedtekter innebærer ingen endring i barnehagenes åpningstid, men det gir barnehagene en mulighet til å endre på tidspunktet for åpning og stenging. Samarbeidsutvalget i enhet barnehager Varteig og Hafslund foreslår en økning av matpengene. Det er Bystyret som fastsetter betalingssatser årlig, dette kan ikke tas med som en del av forslaget til nye vedtekter. Høringsuttalelsene er oppsummert i en oversikt, Vedlegg nr. 3, og er ordnet under overskriftene; Høringsinstans Høringssvar Vurdering/kommentarer. Oppsummering: I Kommunedelplan for barnehageområdet er det presisert bl.a.; De fysiske rammebetingelsene, barns leke- og oppholdsareal, gruppestørrelse og antall barn pr. voksne er viktige faktorer ved vurdering av barnehagens kvalitet. Eksisterende barnehagebygg har en arealnorm for barn under 3 år på 5,5 kvm. Det å justere ned normen til 5.3 kvm, betyr ikke nødvendigvis at flere barn under 3 år får plass i eksisterende barnehager. Her er det to aspekter som spiller en vesentlig rolle: 1. Muligheten av å tilrettelegge rommene/ endre den fysiske utformingen innenfor de bygningsmessige rammer. 2. Ett annet aspekt er at flere barn utløser flere førskolelærere i forhold til bemanningsnormen. Både barnehagens fysiske utforming og bemanningsnormen må derfor sees på hvis arealnormen for barn under 3 år skal endres fra 5.5 til 5.3 i eksisterende barnehagebygg. Uavhengig av eksisterende barnehager/ nye barnehagebygg er det viktig å se på helheten og å være fleksible. Det er viktig å forme vedtekter som fungerer både her og nå og for fremtidens barnehagebygg. Det er ikke foreslått endring/ forlengelse av åpningstiden i barnehagene, men i forslaget til nye vedtekter er ordlyden endret. Barnehagene skal fortsatt være åpen i 10 timer og 15 minutter, men de har mulighet til å justere i forhold til behov. Bruker- og medarbeiderundersøkelser kan avdekke mulige behov. Nye vedtekter i de kommunale barnehagene i Sarpsborg endres ikke som følge av høringsuttalelsene. Økonomiske konsekvenser: Forslag til nye vedtekter i de kommunale barnehagene i Sarpsborg får ingen økonomiske konsekvenser. Rådmannen anbefaler at komite for tjenesteutvikling godkjenner nye vedtekter i de kommunale barnehagene. Saksordførersak fremmes uten innstilling 21

22 Behandling i Komité for tjenesteutvikling Representanten Ann-Karin Aarvik fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende endringssforslag: Vi ønsker punkt 6 Minoritetsspråklige barn over 3 år opp som punkt 4. Punkt 4 ble senere endret til punkt 5. Representanten Emil A. Engeset fremmet på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende endringsforslag: 12 siste punkt strykes. Representanten Kai Roger Hagen fremmet på vegne av Fremskrittspartiet følgende tilleggsforslag: Komiteen blir forelagt behovsanalyse særskilt om behovet for åpningstider i barnehagene innen 1. juni Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Kommunesjef oppvekst Uno B. Larsen, Ann-Karin Aarvik (KRF), Kai Roger Hagen (FRP), Hildur Bakkene (AP), Emil A. Engeset (H), Anne Løkkeberg (H), Line Bunes Olsen (AP), enhetsleder utvikling oppvekst Else-Grethe Mathisen, Fredrik Bjørnebekk (AP), rådgiver oppvekst Gøril Pedersen, Ann Karin Bach (SV). Arbeiderpartiet ba om gruppemøte (kl ) og dette ble innvilget. Votering Endringsforslag fra Høyre, Fremskritttspartiet og Kristelig Folkeparti angående endring om stryking av 12 fikk 5 stemmer og falt (mindretallet H 2, FRP 2, KRF 1). Endringsforslag fra Høyre, Fremskritttspartiet og Kristelig Folkeparti angående endret prioritering av minoritetsspråklig fikk 5 stemmer og falt (mindretallet H 2, FRP 2, KRF 1). Forslag til nye vedtekter i de kommunale barnehagene for øvrig ble enstemmig vedtatt. Tilleggsforslag fra Fremskrittspartiet fikk 5 stemmer og falt (mindretallet H 2, FRP 2, KRF1). Innstilling i komité for tjenesteutvikling: Vedlagte forslag til nye vedtekter i de kommunale barnehagene godkjennes. Behandling i Plan- og økonomiutvalget Følgende hadde ordet ved behandlingen av saken: Ingen Votering Innstillingen fra komité for tjenesteutvikling ble enstemmig vedtatt. Plan- og økonomiutvalgets innstilling Vedlagte forslag til nye vedtekter i de kommunale barnehagene godkjennes. 22