Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
|
|
- Anna Nilsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
2 Hva gjør KS på planfeltet FoU: Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre (2012) Plankapasitet og plankompetanse i kommunene (2014) Hvordan fungerer statlige planretningslinjer som verktøy i arealpolitikken? (2016) Effektivisering av kommunal planlegging (2016) Fylkeskommunene som regional planmyndighet og planfaglig veileder (2017) + videreføring med piloter Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør ( ) Fylkeskommunenes arbeid med kunnskapsgrunnlag ( ) Regionalpolitikkens vesen (forslag for 2018) ANDRE UTREDNINGER: Mer forpliktende regional planlegging (2016) Kobling kommuneplan og økonomiplan (2017) Folkevalgtprogram Nytt nasjonalt program for lokal samfunnsutvikling?
3 INTERESSEPOLITIKK MEDLEMSDIALOG Samarbeidsavtale med regjeringen Forum for kommunal planlegging (FKP) Utdanning av flere planleggere Endringer i PBL Fylkesplansjefer Rådmannsutvalg
4 Disposisjon Om KS sitt folkevalgtprogram Kommunestyret som målgruppe Bolk 1 Mål for dagen og noen utfordringsbilder Bolk 2 Planprinsipper og 10 bud for attraktivitet Bolk 3 Hvordan få det til? veier og virkemidler Bolk 4 Kommuneøkonomi og hvordan komme i gang?
5 Om KS sitt folkevalgtprogram KS tilby gratis 4 dager «opplæring» i kommunestyreperioden Prosessveiledere er kurset for å gjennomføre dette. 2 dager basisprogram gjerne rett etter valget 2 valgfrie dager med fordyping (kommuneøkonomi, skoleeier, by- og sted + + )
6 Kommunestyret som målgruppe Suksessfaktorer: Eksempelets makt Lokal kontekst Tid til egenrefleksjon Knagger for politisk handling Fallgruver: Belærende Staten sier.. Shame Faglig overload Avsporing
7 Bolk 1. Mål for dagen og noen utfordringsbilder
8 ASKER. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Det er du som lokalpolitiker som har fått et folkevalgt mandat til å gi retningen til utviklingen av stedet ditt. Dette forplikter og er en enorm mulighet til å gjøre en forskjell.
9 NYTT MØTER GAMMELT PÅ HERØY. FOTO ØYSTEIN BULL-HANSEN Målet for dagen er at dere skal gå herfra med: Større forståelse for potensialet til kommunen, og hva som må tas tak i for å realisere det Større innsikt i hva som gir god og vekstkraftig tettsteds- og byutvikling Bevissthet om deres viktige rolle Trygghet på hvilke verktøy som kan og bør brukes for å få det til Motivasjon til å ta et offensivt politisk lederskap i lokal samfunnsutvikling
10 Fire utfordringer som lokal samfunnsutvikling må håndtere: 1. Endret befolkningssammensetning 2. Klimaendringer og det grønne skiftet 3. Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring 4. Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet UTSNITT AV VEGGMALERI BODØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN
11 Utfordring nr. 1 Endret befolkningssammensetning og folkehelseutfordringer Flere eldre og flere som lever alene Innvandring og flyktninger endrer befolkningssammensetningen Lokaliseres boliger slik at det tilrettelegges for hjemmebasert omsorg og at eldre og funksjonshemmede kan leve et rikt og sosialt liv? Eksperimenteres det med ulike typer bofellesskap som bringer ulike folk sammen?
12 Utfordring nr. 2 Klimaendringer og det grønne skiftet FNs 2-graders mål Stortingets klimaforlik Omstilling til grønn mobilitet
13 Utfordring nr. 3 Omstilling i næringslivet, nye kompetansebehov og livslang læring Den digitale revolusjonen og det grønne skiftet vil kreve stor omstillingsevne i næringslivet Har dere et vitalt og omstillingsdyktig næringsliv? Tar dere vare på ildsjeler og gründere? Har dere et attraktivt bymiljø for kontor og handelsvirksomhet? Har dere et attraktivt tettsteds- og bymiljø for kompetent arbeidskraft? MØTEPLASS I KONTORFELLESSKAPET MESH, OSLO
14 EKSEMPEL FRA TROMSØ. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Utfordring nr. 4 Lokale sentrumsområder tappes for handel og aktivitet EKSEMPEL FRA DRAMMEN. FOTO: ØYSTEIN BULL-HANSEN Foto: ØBH En stor utfordring for tettsteder og byer i dag er at varehandel lokaliseres utenfor sentrum, og at sentrum tappes for handel og aktivitet. Dette skjer både på steder som opplever vekst og fraflytting. Tomme sentrumsområder reduserer stedets attraktivitet, og kan føre til en negativ utviklingsspiral. Tenk gjennom: Hvor er handelstyngdepunktet målt i omsetning? Hvor etableres nye kontorbedrifter og boliger? Er gater og plasser i sentrum attraktive for alle befolkningsgrupper? Tar bilene for stor plass i sentrum?
15 Nasjonale føringer og forventninger om at kommunene skal håndtere utfordringene Et forpliktende samarbeid Aktiv sentrumspolitikk Fortetting og transformasjon Boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Bærekraftig oppvarmingssystemer og energieffektive bygg Omstilling til lavutslipp og klimatilpassning Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer Stopper dere uønsket etablering? Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Kollektivtransport, sykkel og gange
16 Sats på barn og unge, men få med alle Hvis du bare går for sikre løsninger, ender du opp med uspennende ting. Hva kreves for å møte utfordringene? Handlekraftig politisk lederskap EINAR BUSTERUD, ORDFØRER, HAMAR 1. VÆR OFFENSIV: Sett dagsorden, vær innovativ og skap felles visjoner og mål for fremtidig lokal utvikling 2. SPILL SAMMEN: Sørg for et godt samspill mellom politikere, administrasjon, innbyggere, utbyggere og andre aktører i lokalsamfunnet 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG: Gi langsiktig strategisk retning for den lokale samfunnsutviklingen 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER: Sikre kollektive goder og kvalitet, bygge, utvikle og styrke lokalsamfunn 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID: Bidra til regional samhandling og forpliktelser 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN
17 Refleksjonsspørsmål Hvilke sider av politisk lederskap er viktig å styrke i din kommune, sett i lys av de utfordringene dere står overfor? 1. VÆR OFFENSIV 2. SPILL SAMMEN 3. STRATEGISK OG LANGSIKTIG 4. IVARETA FELLESSKAPSINTERESSER 5. GRENSEOVERSKRIDENDE SAMARBEID 6. SØRG FOR KAPASITET OG KOMPETANSE I ORGANISASJONEN Drøfting i grupper 15 min + plenum.
18 Bolk 2. Planprinsipper og 10 bud for attraktivitet
19 Viktige prinsipper som svar på utfordringene: Knutepunktutvikling, sentrumsutvikling og ABC-prinsippet I DRAMMEN ER BOLIGER, KONTORARBEIDSPLASSER, FORRETNINGER, HØYSKOLER, BIBLIOTEK, KUNNSKAPSBEDRIFTER, KUNST OG KULTUR I EN NY SENTRUMSBYDEL. Høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt Lokalisering av næringsliv og offentlige arbeidsplasser etter ABC-prinsippet Fortetting innenfor tettstedsgrense Klar grense mot omlandet Nærhetsbyen/stedet 10 min rekkevidde til fots (Hovedbudskapet i Statlig planretningslinje for samordnet bo- areal og transportplanlegging, 2014). RETT VIRKSOMHET PÅ RETT STED ABC PRINSIPPET LILLEHAMMER, REGIONAL PLAN, FIGUR: IN'BY / CIVITAS
20 1. bud: Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER-GEE ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER-GEE ARKITEKTGRUPPEN WORKSONLAND VISER MULIG ENDRING AV GATE I TROMSØ MED ARBEIDSPLASSER OG BOLIGER Arbeid aktivt for å få boliger, handel- og service og kontorarbeidsplasser i og nær sentrum Samarbeid med næringslivet MED HANDEL Legg til rette for og stimulér nyetableringer, jobb med tomme lokaler Aktive fasader, første etasje bør ha publikumsrettede funksjoner i handelsområdet Stopp kontor- og handelsetablering utenfor sentrum MED MENNESKER Gaten tilbake til mennesker legg til rette for ny gatebruk og gateutforming Sett av tomter og samarbeid om utbyggingsprosjekter og bruk av planer Bygg skoler, barnehager, bofelleskap, leieboliger, idrettsanlegg etc. i sentrum Universell tilgjengelighet for alle, eldre som kan ha tøffel- og rullatoravstand til det de trenger
21 Eksempel fra Iveland Alle kommuner trenger et senter hvor folk kan møtes. ÅKLE, ÅKLE, IVELAND OLA ROALD ARKITEKTER Iveland, en liten bygd nordvest for Kristiansand. Har en dyktig, drivende ordfører og dyktige fagfolk. Bruker gode hjelpere Gjennomførte en visjonsprosess Bygger seg et møtested GRO ANITA MYKJÅLAND, ORDFØRER
22 2. bud: Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum Ha en tydelig strategi for lokalisering av arbeidsplasser Kan kommunens egne arbeidsplasser styrke sentrum? Jobb aktivt opp mot statlige myndigheter, slik at lokaliserer sin virksomhet i tråd med prinsippene om knutepunktutvikling (SPR-BATP) Begrens handel utenfor sentrum og tettsteder, for dette tapper sentrumsområder for handel ARENDAL FÅR TIL MYE BRA, MEN FREMDELES LEGGES MYE UTENFOR SENTRUM, FOR EKSEMPEL NY POLITISTASJON. FOTO: MIKE FULLER- GEE ARENDAL. FOTO: MIKE FULLER- GEE
23 3. bud: Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter Mangfold av møteplasser Torg, grøntområder, parker, aktivitetsområder, Svømmehall, bibliotek, kino, kulturhus Møteplasser er viktige Fellesskapsbyggende Inkluderende Toleranse Samfunnsintegrering, unngå ensomhet Må utvikle møteplasser for alle! Byliv kan også stimuleres ved å: Drive kulturplanlegging Etablere en sentrumsdriver Gi plass til ildsjeler, lag og foreninger og unge gründere i sentrum. HAMAR
24 Eksempel fra Iveland Det nye flerbruksbygget med bibliotek/butikk/kafé/torg/mineralsamling har blitt en populær møteplass.
25 4. bud: Sambruk i sentrum Kommunen går i bresjen for nytenkning Skole som park og bydelssenter Barnehage som offentlig lekeplass Rådhus uten kantine ny lunsjkafé for alle Fritid, idrett og trim i sentrum her starter turveiene Bofellesskap med folk som har nytte og glede av hverandre SAM EYDES PLASS I ARENDAL. ULIK BRUK. FOTO: MICHAEL FULLER- GEE
26 Eksempel fra Bergen Sambruk: Skole, bydelssenter, kultur, idrett NY-KRONBORG SKOLE, OG BERGEN. KULTURSENTER. CUBUS ARKITEKTER. CUBUS ARKITEKTER
27 5. bud: Prioriter gange, sykkel og kollektivakser Satsing på attraktive gang- og sykkelakser gir hverdagsaktiviserende omgivelser EKSEMPLER FRA DRAMMEN Velg ut prioriterte kollektivakser, og la dem danne utgangspunkt for utbyggingsmønsteret Knytt sentrumsnære småhusområder tettere til sentrum gjennom kollektivakser, samt gange- og sykkelforbindelser EKSEMPLER FRA DRAMMEN
28 6. bud: Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag for alle Hverdagsaktiviserende omgivelser for alle aldersgrupper ELVEPROMENADEN, DRAMMEN Livsløpsperspektiv og folkehelseperspektiv til grunn for planleggingen Hvordan bygge et sted med gode sosiale møteplasser og gode sosiale nettverk? Hvordan sikre tilgjengelighet til rekreasjonsområder for alle? DRAMMEN YRENDE FOLKELIV I ARENDAL, FOTO: MICHAEL FULLER-GEE.
29 Eksempel fra Hamar LEKEPLASS I SENTRUM KOIGEN, AKTIVITETSOMRÅDE FOR ALLE, VED MJØSA
30 7. bud: Vær en garantist for bomiljøkvalitet og bokvalitet Det politiske lederskapet i kommunen har ansvaret for at utbyggingsprosjektene i sum sikrer en sosialt bærekraftig utvikling. BO01, MALMØ. ET MANGFOLD AV LØSNINGER SOM ER VERDT Å STUDERE Kommunen må være garantist for kvaliteten i boligproduksjonen, og stille krav til utbygger Lysforhold, størrelse Redusert parkering Arkitektonisk kvalitet Tilpasse prosjektene stedegen arkitektur, kulturarv Kommunen må være garantist for bomiljøkvalitet Sikre gode uterom og lekeplasser Sikre kollektive goder som nærmiljøkvaliteter Kommunen må sikre at det finnes tilgang til rekreasjonsområder i alle deler av byen og stedet.
31 Eksempler Gode: Fasader som gir noe til nærområdet Snarveien og stien mellom husene HELEN & HARD ARKITEKTER Dårlige: Lav førsteetasje, innsyn Ikke gjennomgående planløsninger FOTO: SELVAAG.
32 NANSENPARKEN, FORNEBU. BJØRBEKK & LINDHEIM LANDSKAPSARKITEKTER 8. bud: Sikre blågrønne elementer Det blågrønne, som parker, grøntområder, bekker, turstier, har mange viktige funksjoner for å skape attraktive og bærekraftige steder: Helsefremmende Rekreasjon og aktivitet Bedre luftkvalitet Miljøvennlig CO 2 -utslippsreduksjon Biologisk mangfold Klimatilpasning: fordrøyning, overvannsløsning NANSENPARKEN, FORNEBU. BJØRBEKK & LINDHEIM AS Fremmer attraktivitet Hever kvaliteten ved bomiljø Hever kvaliteten ved bymiljøet (parker og grøntområder, for turisme og egne innbyggere)
33 BJERKEDALEN PARK, BYDELSPARK. BYDELSPARK DRONNINGA GRORUD, LANDSKAP OSLO. DRONNINGA LANDSKAP AS Eksempel fra Oslo
34 9. bud: Bygg opp under stedsegen identitet Stedsutvikling har en viktig fellesskaps- og tilhørighetsdimensjon. Utpeke lokale kulturminner og tilrettelegg for bruk ARENDALS ELDSTE BYDEL TYHOLMEN ER BEVART OG TILPASSET MODERNE ARENDALS BRUK. ELDSTE BYDEL TYHOLMEN ER BEVART OG TILPASSET MODERNE BRUK. Bygg kompetanse og bevissthet om bevaringsverdier i kommunene og i byggebransjen. Byomdanning ved gjenbruk av bebyggelse blir ansett som mest bærekraftig. (Det faglige rådet for bærekraftig byutvikling, MD/KMD 2013) KOMMUNEPLAN FOR OSLO (2015) ANGIR OMRÅDER HVOR DET SKAL VISES SÆRLIG HENSYN TIL KULTURMINNENE.
35 BASARENE KAFÉ, RESTAURANT OG MIKROBRYGGERI Eksempel fra Hamar
36 10. Bud: Mangfold i boligmarkedet I mange kommuner i dag finnes det en stor andel eneboliger, men en mindre andel leiligheter for nyetablerere eller eldre Befolkningssammensetningen endrer seg, dette fører til nye behov: Eldres andel av boligmassen vil øke fra 15 % i 2013 til 24 % i 2040 Et godt sted har et mangfold av boligformer, og kommunen bør stimulere et mangfold i boligmarkedet for å dekke behovet for mange grupper - nye boformer og fellesskapsløsninger STAVANGER, VINDMØLLEBAKKEN, HELEN & STAVANGER, HARD ARKITEKTER HELEN & HARD ARKITEKTER
37 ÅKLE. OLA ROALD ARKITEKTER Eksempel fra Iveland
38 Lokal kontekst Storfjord kommune Hvordan er sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel? Fra samfunnsdelen I tillegg til at folk flytter inn til byene, ser en også et mønster der folk gjerne flytter mot de større tettstedene. For Storfjord kommune vil dette være Skibotn og Hatteng. Nærhet til handels- og servicetilbud samt et større sosialt felleskap er trolig grunnen til det. En slik utvikling bryter til en viss grad med Storfjord sin opprinnelige bosettingsmønster, men tatt i betraktning av at en ønsker enn mer miljøvennlig arealpolitikk med mindre transportbehov, er dette en god utvikling. Foil(er) lages i samarbeid med kommunen i formøte Kan også vurdere eget refleksjonsspørsmål til denne)
39 Refleksjonsspørsmål Hvilke av de 10 bud er viktigs å styrke hos dere? Drøfting i grupper: 20 min + plenum DE 10 BUD FOR ATTRAKTIVITET 1. Styrking av sentrum og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum 3. Stimuler byliv gjennom møteplasser og aktiviteter 4. Sambruk i sentrum 5. Prioriter gange, sykkel og kollektivakser 6. Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag for alle 7. Vær garantist for kvalitet i bomiljø 8. Sikre blågrønne elementer og trygge boområder 9. Bygg opp under stedegen identitet 10.Mangfold i boligmarkedet
40 Bolk 3 Hvordan få det til? veier og virkemidler
41 Hvordan få det til? Vi skal i det videre legge vekt på følgende virkemidler: 1) Regionalt samarbeid 2) Gi retning 3) Garantist for kvalitet i bymiljø, bomiljø og bolig 4) Påvirke boligbyggingen 5) God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning 6) Sørge for god administrativ kompetanse og kapasitet
42 Nr. 1 Regionalt samarbeid viktig uansett størrelse, i vekst eller stagnasjon Regional samordning på tvers av kommunegrenser er viktig for å oppnå: Helhetlig bærekraftig bo- areal og transportutvikling Unngå uheldige aggregerte effekter Sikre at også statlige myndigheter lokaliserer seg i henhold til knutepunktstankegangen Dette må sees i sammenheng med helhetlig satsing for å styrke innovasjon og vekstkraft. Ikke konkurrere hverandre ut, men samarbeide og respektere rolledelingen stedene i mellom. Legge til rette for samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige aktører
43 Nr. 1 Regionalt samarbeid viktig uansett størrelse, i vekst eller stagnasjon Kommuneoverskridende utfordringer krever koordinering på tvers Gode regionale planer Gir forutsigbarhet for nabokommuner, utbyggere og innbyggere Kan utløse synergier (arbeidsdeling, bruke hverandres komparative fortrinn) Har potensial til å gi raskere planprosesser på kommunalt nivå Rydder unna innsigelsene i den regionale prosessen, slik at man slipper dem i kommunale planprosesser Nye verktøy: regional og kommunal planstrategi Hvordan spiller de sammen hos oss? Klarer vi samlet å gripe fatt i hovedutfordringene vi står overfor i regionen?
44 Nr. 2 Et effektivt og velfungerende plansystem 1. Vær bevisst det kommunale handlingsrommet 2. Oppdater planer som styrker det lokale handlingsrommet 3. Lag et enkelt og forståelig kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring 4. Bruk kommunal planstrategi aktivt som styrings- og prioriteringsverktøy 5. Gjør kommuneplanens samfunnsdel til reelt styringsverktøy 6. Tilpass omfang og utforming av temaplaner til kommunens behov 7. Legg opp til korte og effektive planprosesser 8. Planarbeidet må prioritere oppgaver som er viktig for gjennomføring 9. Rådmannen må se planstrategi og samfunnsdel som viktige styringsverktøy 10. Kommunal planlegging er verktøy for lokal samfunnsutvikling
45 Nr. 2 Virkemidler for å gi retning til utviklingen Utform gode overordnede planer med en klar strategisk innretning. Politikerne velger en retning, og må velge bort andre Dette er et politisk verktøy til å gjennomføre valgløfter og partiprogram Større lojalitet til planer gir bedre forutsigbarhet for alle. Dispensasjoner bør unngås Kommuneplanen bør heller rulleres, for å i større grad reflektere det politiske lederskapet Den politiske vedtatte retningen er også viktig som samordningsmekanisme mellom sektorer i kommunen. All kommunal virksomhet må bygge opp under disse målene på tvers av ulike fagkulturer.
46 Nr. 3 Virkemidler for å sikre kvalitet i byog tettstedsmiljø, bomiljø og bolig Bruk PBLs verktøykasse Planer, planbestemmelser, planretningslinjer Hensynsoner Utbyggingsavtaler Invester i gode bomiljøer Parker og grønnstruktur Infrastruktur Sosial struktur (barnehager, nye skoler) Spill på lag med private aktører Offentlig-privat samarbeid (for eksempel byrom) Forutsigbare modeller for utregning av kostnader til fellesskapsgoder i utbyggingsprosjekt (som VPORmodellen i Oslo) PILESTREDET PARK, OSLO
47 Nr. 4 Administrativ kapasitet og kompetanse Vekstkraftige og fremtidsrettede kommuner trenger offensivt politisk lederskap, men også riktig administrativ kapasitet og kompetanse. For eksempel prosesskompetanse, økonomisk kompetanse og samhandlingskompetanse for å: Utvikle visjoner og gjennomføringsstrategier Gjennomføre gode medvirkningsprosesser Lage og behandle realistiske planer Legge til rette, stimulere og bistå utbyggere og næringsliv Forhandle utbyggingsavtaler og privatrettslige avtaler som sikrer fellesinteresser, kvalitet og realisme. Samordne kommunal virksomhet
48 Nr. 5 Virkemidler for å påvirke boligbyggingen Bruk PBLs verktøykasse Bruk planer og planbestemmelsene (for eksempel til område- og detaljreguleringer) for å styre boligtyper og utnyttelse. Kommunen som tomteeier, eiendomsbesitter og byggherre Kjøp tomter, reguler, og knytt betingelser til salg av disse Kommunen kan bygge utleieboliger i egen regi Samarbeid med private aktører Stimuler til utbygging av leiligheter som frigir eneboliger Invester i infrastruktur, grøntområder sosial infrastruktur (barnehage, skole) for å stimulere ønsket utvikling av områder Ha en klar strategi for kommunale investeringer, reflektert i økonomiplanen
49 Nr. 6 God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning Dere vedtar visjoner, strategier gjennom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel, i samråd med utbyggere og befolkning. Administrasjonen utreder, informerer, og gjennomfører politikken. Private utbyggere kan utforme de mer detaljerte planforslagene, i tråd med overordnede planer. De blir imidlertid kommunale når de behandles og vedtas. Kommunen kan kreve at utbyggingsaktører finansierer stedskvaliteter i sine prosjekter, nedfelt i utbyggingsavtaler. Viktig med ryddige forhandlinger mellom kommune og utbygger i tidlig fase. Dette krever høy kompetanse i administrasjonen og et godt samspill mellom politikk og administrasjon. Planprosesser bør bygge på relevant lokal kunnskap fra sivilsamfunnet, fordi dette kan bidra til mer hensiktsmessig stedsutvikling.
50 Barnetråkk i Ski kommune førte til endring i arealbruk fra parkering til fritidsområde Medvirkning Fremtidsverksted skien Foto: DogA
51 Refleksjonsspørsmål Virkemidler: 1) Regionalt samarbeid 2) Gi strategisk retning Hvilke virkemidler er det viktig å styrke hos dere? Drøfting i grupper 20 min + plenum 3) Garantist for kvalitet i bymiljø, bomiljø og bolig 4) Påvirke boligbyggingen 5) God rollefordeling mellom kommune, utbyggere og befolkning 6) Sørge for god administrativ kompetanse og kapasitet
52 Bolk 4 Kommuneøkonomi og hvordan komme i gang?
53 Stedsutvikling har stor betydning for kommuneøkonomien STORMEN, BODØ Økt attraktivitet, konkurransekraft og næringsvekst kan styrke kommuneøkonomien. Sentrumssatsing krever mindre infrastruktur, men høyere kvalitet. Kan gi en mer hensiktsmessig bosetningsmønster for en mer kostnadseffektiv hjemmebasert omsorg Stimulere sosial nettverksbygging, redusere ensomhet og psykiske helseplager Sambruk kan gjøre det rimeligere å bygge skoler, barnehager og kontorbygg og gi et mer interessant tilbud til befolkningen.
54 Lokal kontekst - økonomiplan Hvor har kommunen investert i bygg og hva er investeringsplanene? «Kommunestyret har vedtatt at det skal være ett sykehjem i kommunen i tilknytning til dagens Åsen omsorgssenter» Foiler lages sammen med kommunen (vurder eget reflesjonsspørsmål)
55 Dilemmaer som må håndteres By- og stedsutvikling er i sin natur preget av motstridende interesser. Det er politikerne som skal balansere hensyn, prioritere og stå for den avgjørelsen som er tatt. Som lokalpolitikere har dere ansvar for helheten i samfunnsutviklingen, men opplever ofte dilemmaer i rollen: 1. Lokalisering av handel Skal du som lokalpolitiker si ja til sentrum eller si ja til kjøpesenterutvikling og bilbasert handel? 2. Bærekraftig samfunnsutvikling krever arealeffektivisering Klarer dere å ta ut ubebygde områder satt av til bolig og næring av kommuneplaner, og sørge for et mer bærekraftig utbyggingsmønster? 3. Hvordan få til fortetting og kvalitet på en gang? Hvordan få til den sosiale og klimavennlige tette stedsutviklingen? 4. Eldre skal bo hjemme Hvordan sikre at hjemmene er sentrumsnære for å gi livskvalitet og bygge opp en effektiv og god helse- og omsorgstjeneste? 5. Særinteresser versus kollektive interesser og helhet Dere kan lett bli fanget av sektorinteresser eller særinteresser i ombudsrollen. Dere er valgt for å se helheten i samfunnsutviklingen, og til å gi utviklingen retning selv om det stormer rundt dere. WHAT DOES THE FJORD SAY, TRONDHEIM, STÅLE SØRENSEN
56 Hvordan kommer dere i gang? SOSIOKU LT U RELLE ST EDSAN ALYSER VEILEDER Start med en visjonsprosess og en gjennomføringsstrategi (forankring hos mange aktører) Bruk tradisjonelle og utradisjonelle metoder for å hente inn statistikk og lokal kunnskap for å identifisere hva stedet trenger Sett av ressurser til prosessen som skal samordne aktørene og mobilisere de gode hjelperne og samarbeidspartnerne Nøkkelen til suksess er at både den politiske og administrative ledelsen gløder for prosessen Visjonene og prosessene bør kobles til rulleringen av kommuneplanen (både samfunnsdel og arealdel) Avsett ressurser til å iverksette så vel kortsiktige som langsiktige tiltak
57 Nye planbehov = revisjon av planstrategi, sentrumsplan Mulige politiske initiativ Bruke det rullerende plansystemet (samfunnsdel og arealdel) Mulighetsrom = fremtidsbilder, Workshops, idedugnader, arkitektkonkurranser Kunnskapsbehov = stedsanalyser, spørreundersøkelser, barnetråkk mm Styrke egen kompetanse Prosjekt Boligstrategi Sambruksanalyse Budsjettinnspill (konkrete tiltak som raskt kan iverksettes og tiltak på lengre sikt)
58 Gode hjelpere Offentlige aktører Fylkeskommunen Vegkontoret (Statens vegvesen) Husbanken Distriktssenteret KMD Doga Innovasjon Norge Profesjonelle aktører NAL, BYLIVsenteret Arkitekt- og konsulentkontorer Utdannings og forskningsinstitusjoner UiO, UiA, UiS, UiT, NTNU, NMBU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Bergen arkitekthøgskole og Høgskolene i Lillehammer, Sogn og Fjordane og Volda. NIBR/Høgskolen i Oslo og Akershus, samt regionale forskningsinstitutt
59 Refleksjonsspørsmål POLITISKE INITIATIV: Nye planbehov? Bruke det rullerende plansystemet? Avdekke mulighetsrom? Hvordan tenker dere å gå fram for å komme videre? Drøfting i grupper 20 min + plenum Kunnskapsbehov? Styrke egen kompetanse? Budsjettinnspill? Prosjekt? Boligstrategi? Sambruksanalyse? Andre?
60 Prosessveieldere som tilbyr dagen
61
Den handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet Disposisjon http://www.ks.no/fagomrader/samfunn-og-demokrati/lokaldemokrati-og-folkevalgt/ksfolkevalgtprogram/den-handlekraftige-kommunen/
DetaljerDen handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet Hvilken kunnskap og kompetanse trenger kommunepolitikerne for å kunne gjøre vedtak som gir en god by- og stedsutvikling? Taperne i kampen
DetaljerSeminar om boligutvikling i Porsgrunn: Politikken virker! Den handlekraftige kommunen
Seminar om boligutvikling i Porsgrunn: Politikken virker! Den handlekraftige kommunen Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet POLTIKKEN VIRKER! Lokalpolitikeren har fått et folkevalgt
DetaljerFolkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen
Folkevalgtprogram Den handlekraftige kommunen Vekstkraftige og fremtidsrettede byer og tettsteder Utfordringer, visjoner og handlingsrom Rogde til kai i Bodø_kvadr.jpg ge Johnsen Det er du som lokalpolitiker
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN
KOMPAKT BYUTVIKLING ERFARINGER FRA FORSKNINGEN Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA GeoForum, Lillestrøm, 28.11 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerPolitikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse)
Politikk virker! Planlegging som lokalpolitiske styringsredskap (stedsledelse) Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Skien, 29.11.2016 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden
DetaljerHvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017
Hvordan kan kommunen effektivt justere kursen? Gro Sandkjær Hanssen, 29.mai 2017 Noen smakebiter Ti BUD FOR LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING 1. Styrk sentrums- og tettstedsutviklingen 2. Begrens bilbasert handel
DetaljerKOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap
KOMPAKT BYUTVIKLING Planlegging som styringsredskap Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA SAMPLAN, 8.mars 2017 Noen smakebiter Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen
DetaljerSentrum sin rolle i fremtidens Hamar
Sentrum sin rolle i fremtidens Hamar Hamar 31. januar 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling Hamar innlandets urbane hjerte Et livskraftig sentrum
DetaljerHvordan skape trivelige og klimavennlige steder
Hvordan skape trivelige og klimavennlige steder Bergen 07 april 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Om BYLIVsentret Utfordringer og nasjonale forventninger En realitetsorientering
DetaljerBærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller
Bærekraftig stedsutvikling Visjon, virkemidler og roller Hamar 20.januar 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og Fagansvarlig i BYLIVsentret Jeg skal snakke om: Folkevalgtopplæring i KS regi
DetaljerHvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret
Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai 2017 Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret Jeg skal snakke om: BYLIVsentret Landsbyliv Hva kommunen kan gjøre BYLIVsentret
DetaljerØystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL
Klepp er i farta Hvordan mindre kommuner kan utvikle seg selv Sola 2.desember 2016 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og prosjektleder i NAL Hva hvis dette anlegget lå i Sola sentrum? Jeg skal
DetaljerBomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging
Klima- og miljødepartementet Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging Hva forventes av kommunene? Ulike forventninger til bygd og by? Seniorrådgiver Øyvind Aarvig, Kulturminneavdelingen,
DetaljerDen handlekraftige kommunen. Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet
Den handlekraftige kommunen Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet 2 DEN HANDLEKRAFTIGE KOMMUNEN Fordypningsdag i Folkevalgtprogrammet KJÆRE FOLKEVALGT Som valgt representant for innbyggerne i kommunen
DetaljerBærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med? Terje Kaldager Røst 15.juni 2016 2 Tittel på presentasjon Regjeringen er opptatt av en tydelig
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerFra visjon til gjennomføring
Fra visjon til gjennomføring kommunens virkemidler i arbeidet med bærekraftig tettstedutvikling Presentasjon for Lunner kommune 02. mars 2016 Alf Waage, prosjektleder NAL Kystbyen Brekstad Iillustrasjon:
DetaljerBærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode
Bærekraftig stedsutvikling med parallelloppdrag som metode Sandane 15.februar 2017 Øystein Bull-Hansen arkitekt, byplanlegger og fagansvarlig i BYLIVsentret Jeg skal snakke om: Folkevalgtopplæring i KS
DetaljerKommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen
Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen.14 juli 2019 Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL Et senter for bærekraftig by- og stedsutvikling Nasjonale forventninger: Planlegging som verktøy
Detaljer«Top down» føringer «bottom up» løsninger
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse 14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo «Top down» føringer «bottom up» løsninger Elin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU Det gode liv Hvordan
DetaljerNettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015,
Nettverk for regional og kommunal planlegging, Oslo 8. desember 2015, jorgenbrun@kmd.dep.no Dette skal jeg si noe om 1. Nasjonale forventninger i plansystemet 2. Fra 2011 til 2015 3. Hovedbudskap 4. Erfaringer
DetaljerKompakt byutvikling muligheter og utfordringer. Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
Kompakt byutvikling muligheter og utfordringer Master i areal og eiendom, HiB, 31.8.2015 Gro Sandkjær Hanssen, NIBR KOMPAKT BYUTVIKLING «Håndtering av motstridende hensyn i kompakt byutvikling», tverrfaglig
DetaljerHVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR
HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR Hva innebærer kompakt byutvikling? Redusere arealbruk Redusert energibruk i bygg, kostnadsbesparende Bevaring av skog og mark Ivareta hensyn til
DetaljerRegional og kommunal planstrategi
Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges
DetaljerPSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen
PSN 26. mai 2016 Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 og planprogram for revisjon av kommuneplanen Planstrategi og planprogram for kommuneplanen Plan- og bygningslov 2008:» Kommunen
DetaljerStrategisk byledelse i det grønne skiftet. Gro Sandkjær Hanssen, Forsker NIBR-OsloMet/Professor NMBU
Strategisk byledelse i det grønne skiftet Gro Sandkjær Hanssen, Forsker NIBR-OsloMet/Professor NMBU Kommunenes og fylkeskommunens fire roller Lokaldemokratisk arena Tjenesteprodusent Myndighetsutøver Samfunnsutvikler
DetaljerDet kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen
Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis
DetaljerPlanene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?
Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17 Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging
DetaljerInnføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016
Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerKOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM
KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM 2016-2019 Innledning Plan- og bygningsloven har ambisjon om mer offentlig planlegging og forsterket kommunal tilrettelegging. Kommunal planstrategi skal sette fokus på
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerDet kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017
Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerDET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO
DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,
DetaljerRegjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje
Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje Terje Kaldager Drammen 12. desember 2014 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerTilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene
Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene Seniorrådgiver Hilde Moe Gardermoen 16. september 2013 1 Tilrettelegging for økt boligbygging i areal og transportplanlegging Bakgrunn for
DetaljerCarpe diem fylkeskommuner den regionale planleggingen kan utvikles videre.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Carpe diem fylkeskommuner den regionale planleggingen kan utvikles videre. Terje Kaldager Nettverkssamling i Bodø 12.juni 2017 Hva jeg skal ta dere gjennom Hovedmomenter
DetaljerSTORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER , Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan
STORBYPLANLEGGING OG BYMILJØ- OG BYUTVIKLINGSAVTALER 28.04.2016, Clarion Hotel Energy Tonje K. Doolan 1 Disposisjon Hvorfor storbysatsing? Regjeringens storbypolitikk Storbysatsing hos Fylkesmannen Bymiljø-
DetaljerHusbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør
Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring
DetaljerFolkehelse i regionale areal- og transportplaner
Folkehelse i regionale areal- og transportplaner v/ Bernt Østnor, rådgiver regionalplanavdelingen, Rogaland fylkeskommune 4 regionale planer i Rogaland for samordnet areal og transportutvikling: Ryfylke
DetaljerByutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak
Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning
DetaljerStatlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Terje Kaldager Øyer, 19.mars 2015 Planverktøy i Plan- og bygningsloven Nivå Retningslinjer og føringer Midlertidig båndlegging
Detaljer10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM Basert på KS FOU om Effektivisering av kommunal planlegging Et velfungerende og effektivt kommunalt plansystem rettet mot gjennomføring er nødvendig
DetaljerSamplan for rådmenn 2018/ Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo
Samplan for rådmenn 2018/ 2019 Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør Oslo 26.09.2018 VELKOMMEN Introduksjon - Torild - KS - Kurset Introduksjon - Torild Fra Heimdal, Trondheim Ferdig på NTH i 1988 bygg,
DetaljerEt attraktivt & bærekraftig Vestfold
Fra evaluering til revisjon ved Fylkesordfører Rune Hogsnes Et attraktivt & bærekraftig Vestfold RPBA fra evaluering til revisjon RPBA er en plan for hele Vestfold Initiativ fra kommunene Planen ble vedtatt
DetaljerPSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune
PSN 20. august 2015 Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune 2016-2019 Bakgrunn Plan- og bygningslov 2008: Planstrategien: - et verktøy for ønsket samfunnsutvikling - et verktøy
DetaljerSenter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling
Senter for bærekraftig by- og tettstedsutvikling 2 BAKGRUNN En av grunnene til den uheldige utviklingen er at mange små og mellomstore kommuner har inntatt en tilbaketrukket rolle. De lager sine kommuneplaner
DetaljerEffektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet
Effektiv kommunal planlegging og sammenhengene i det kommunale plansystemet Plankonferansen 2014 Scandic Havet Bodø, 11-12 Desember Tema Statlige krav til den kommunale planleggingen og det lokale handlingsrommet
DetaljerINNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER
DetaljerSeniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004
Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø
DetaljerKommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi
Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerPlan- og bygningsloven som samordningslov
Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!
DetaljerFylkesplan for Nordland
Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og
DetaljerNasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet Utredningsleder Terje Kaldager Haugesund
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerBYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen
DetaljerRegionreformen videre med et forskerblikk. Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017
Regionreformen videre med et forskerblikk Gro Sandkjær Hanssen, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA 21.november 2017 Argumentene for sterkere regionale folkevalgt nivå Bør være en demokratisk
DetaljerHva er god planlegging?
Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
DetaljerRegjeringens forventninger til planleggingen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Regjeringens forventninger til planleggingen Utredningsleder Terje Kaldager Stjørdal 10.april 2019 Hva jeg skal ta dere gjennom Bakgrunn Rammer Innhold Nasjonale
DetaljerBoligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn
Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging
DetaljerHelhetlig boligplanlegging.
Helhetlig boligplanlegging. Hvilke elementer inngår? Husbanken, Drammen 16.02.16 Rolf Barlindhaug Rolf.barlindhaug@nibr.hioa.no Problemstillinger Overordnet problemstilling: Hvordan kan en god helhetlig
DetaljerKommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»
Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering
DetaljerHVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER
Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver
DetaljerHVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning
HVEM HAR MAKTA? FORHOLDET MELLOM UTBYGGER, ADMINISTRASJON OG POLITIKK Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for byog regionforskning Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet
DetaljerHVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
HVORDAN JOBBER KS MED KOMPETANSEHEVING? Henning Berby «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Disposisjon KS sin rolle og fokus SEVS Kapasitetsutfordringene KS bidrag til økt plankompetanse Interessepolitikk
DetaljerKommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
Kommuneplanseminar Evje og Hornnes Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Rammer for kommuneplanarbeidet Plan- og bygningsloven 1-1.Lovens formål: Loven skal fremme bærekraftig
DetaljerNå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden?
Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden? Hva er en kommuneplan? Kommuneplanen er todelt, en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen er «alle planers mor». Den representerer kommunestyrets
DetaljerBY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER
BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG
DetaljerKommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling
Kommunenes handlingsrom for å fremme god bokvalitet i helhetlig byutvikling Heidi Bergsli heidi.bergsli@nibr.hioa.no Urbane bomiljø og barn i by - Ski, 26/4 2016 Verdier i byutviklingen Kan vi snakke om
DetaljerMeld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere Guro Voss Gabrielsen og Benedicte Akre Nettverkssamling for kommunale og regionale
DetaljerByene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige
Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige Samfunnsmål nr. 3 Kunnskap om byutvikling og fortetting i Vestfold RPBA Nasjonale forventninger Gode og effektive planprosesser. Bærekraftig
DetaljerFylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging
Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging Nettverk for regional og kommunal planlegging 6. Desember 2017 Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Hva
DetaljerFra by til regionfokus i boligpolitikken. Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund
Fra by til regionfokus i boligpolitikken Øystein Bull-Hansen Norske arkitekters landsforbund Fra bygg og by til region Framtidens byer Framtidens bygder Bolyst Tre og by ZEB Enova Byregionprogrammet Hvem
DetaljerHusbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø
Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerSamfunnsutvikling og politikerrollen. Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning
Samfunnsutvikling og politikerrollen Gro Sandkjær Hanssen Norsk institutt for by og regionforskning Utfordringsbildet 1.Samordningsbehovene stadig større Økt spesialisering og fragmentering (NPM) Svært
DetaljerElementer i helhetlig kommunal boligpolitikk
Elementer i helhetlig kommunal boligpolitikk Verdigrunnlag - attraktive steder med bolig for alle Boligbehov (kunnskapsgrunnlag) Arealpolitikkens betydning Boligkvalitet, bomiljøkvalitet og stedsutvikling
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerSamfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»
Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene
DetaljerMAN MADE. Arkitekturdagen 2010 TOMORROW. Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland
MAN MADE TOMORROW Arkitekturdagen 2010 Byrådsleder i Oslo, Stian Berger Røsland ST.MELD. NR. 31 (2006-2007) HOVEDSTADSMELDINGEN OG OT.PRP. NR. 10 (2008-2009) FORVALTNINGSREFORMEN Oslo og Akershus er landets
DetaljerNytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen. Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september
Nytt fra regjeringen med relevans for Osloregionen Tore Leite og Terje Kaldager Planavdelingen KMD Oslo, 22.september Disposisjon 1. Noen utfordringer for bærekraftige og konkurransedyktige regioner 2.
DetaljerUtfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen
Utfordringer og muligheter i plansystemet og den praktiske planleggingen Workshop 17.08.2015. Når arealinteresser møtes kommunen som «garantist» for gode steder og bomiljøer Erik Plathe, Asplan Viak AS
DetaljerUtbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger
TEKNISK Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger Utfordringer og forslag til løsninger å bygge tett med kvalitet Case Marviksletta
DetaljerLittebittegrann om Bærum
Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser virkemidler og muligheter Berit Skarholt Planavdelingen Levende steder - Lillehammer 7. november 2018 Bakteppet Kvalitet i bygde omgivelser
DetaljerKommuneplan for Modum
Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for
DetaljerPlandager. Stjørdal April Vigdis Espnes Landheim, Seksjonsleder Plan
Plandager Stjørdal 10.-11.April 2019 Vigdis Espnes Landheim, Seksjonsleder Plan Momenter i innlegget Fylkeskommunen som Tjenesteleverandør Samfunnutvikler Myndighetsutøver Trøndelagsplanen Regional planstrategi
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL SOM POLITISK STYRINGSVERKTØY
Fagnotat planfaglige råd Dette notatet er utviklet av KS og Asplan Viak i samråd med fylkeskommunene som planfaglig veileder og Forum for kommunal planlegging. Vi ser behov for økt oppmerksomhet om samfunnsdelen
DetaljerByutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune
Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerRullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi
Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av
DetaljerOverordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes. Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging
Overordnet planarbeid og utfordringer for arealbruk i Sandnes Ida Andreassen 1 Fagleder overordnet planlegging Landbruk, tettsted, by, regionalt senter ++ 2 Illustrasjon til detaljplan for Lura bydelsenter
DetaljerEt mer forpliktende samarbeid? Hva er statens intensjoner? Byvekstavtaler
Samferdselsdepartementet Et mer forpliktende samarbeid? Hva er statens intensjoner? Byvekstavtaler Åse Nossum, Samferdselsdepartementet, Byseksjonen, Oslo 6.desember 2017 Belønningsavtaler Byvekstavtaler
Detaljer