Norge inn i EU-system for forsvarskjøp

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT Nyhetsbrev nr. 21/2008 Fredag 30. mai 1. Norge inn i EU-system for forsvarskjøp 2. Norge skal lede EU-prosjekt om e-innkjøp 3. Store forventninger til norskledet EU-prosjekt 4. Vern for ansatte ved anbud i kollektivtransporten 5. Skal gje grunngjeving slik reglane krev 6. IKT-miljøkrav, innsparinger og politiske klager 7. På jakt etter flere tilbud fra småbedrifter 8. Kjepper i hjulene for styrket konkurranse 9. Småføretak droppar offentlege tevlingar Norge inn i EU-system for forsvarskjøp Norge har inngått en avtale med det europeiske forsvarsbyrået EDA om å delta i handelsregimet for forsvarsanskaffelser. Det innebærer at det fra 1. oktober i år blir innført felles kjøreregler for handel med mer følsomt forsvarsmateriell i EU og Norge, som går ut på at forsvarsanskaffelser med en verdi over 1 million euro skal konkurranseutsettes på gjensidig grunnlag. I løpet av 2007 ble det inngått 60 kontrakter med en verdi av over 600 millioner euro under dette spesielle handelsregimet, hvorav 16 var grenseoverskridende kontrakter. Avtalen betyr at Norge fra 1. oktober 2008 slutter seg til EUs "Code of Conduct on Defence Procurement", et frivillig og ikke-bindende regime for forsvarsvarsanskaffelser. Kodeksen skal fremme lik konkurranse og på sikt skape et mer konkurransedyktig europeisk marked for forsvarsmateriell. - Avtalen er viktig både for norsk forsvarsindustri, som får tilgang til et stort europeisk marked, og for Forsvaret og Forsvarsdepartementet som på denne måten kan få mer materiell ut av hver krone, understreker Anne-Grete Strøm-Erichsen (bildet) i en kommentar. Konkurranseutsatt marked Det norske forsvarsmarkedet er i dag ett av Europas mest konkurranseutsatte. Norsk industri er konkurransedyktig innenfor sine områder og slik sett godt rustet for å tre inn i kodeksregimet. Gjennom avtalen som nå er inngått, får norsk forsvarsindustri tilgang til EU-landenes markeder på lik linje med disse landenes egen industri. Dette er et marked som tidligere i stor grad var lukket.

2 Regimet har vært fullt operativt i to år i disse dager. I løpet av 2007 ble det inngått 60 kontrakter med en verdi av over 600 millioner euro under regimet, hvorav 16 var grenseoverskridende kontrakter. Handelsregimet mangler formelle sanksjonsmekanismer, men bygger på medlemsnasjonenes gjensidige forventninger om at alle følger opp initiativene i rammeavtalen. Deltagende nasjoner står selv fritt i når som helst å trekke seg fra samarbeidet. Følsomme forsvarskjøp Det var i sin tid 22 EU-land som inngikk den frivillige avtalen om å gjennomføre anskaffelser av mer følsomme forsvarsmateriell-kjøp på en åpen og gjennomsiktig måte, med adgang for leverandører utenfor egne lands grenser til å konkurrere om kontrakter. Nå deltar 24 av de 25 medlemsstatene, bare Romania står utenfor. Formålet er å styrke den europeiske forsvarsindustrien, spesielt de mange mindre bedriftene i dette markedet. Anskaffelsesregimet som de 22 landene etablerte, minner mye om EUs allmenne offentlige innkjøpsregler. Det er prinsipper som åpenhet og gjennomsiktighet som skal gjelde, og et eget kunngjøringssystem er utviklet. Kunngjøringene fins i en ny elektronisk portal ( som EDA drifter. I tillegg til anskaffelsesregimet fins også en kodeks for tilsvarende muligheter for underleverandører. Denne kodeksen tok til å gjelde i mars i fjor. Det kan gjøres unntak fra reglene, men da må det gis en forklaring til EDA. Unntaket kan for eksempel gjelde ved presserende operative situasjoner, oppfølgingsarbeider, tilleggsbestilling av varer eller tjenester, og for spesielle og ekstraordinære hensyn knyttet til nasjonal sikkerhet. EDA skal overvåke for å gi den enkelte stat visshet og trygghet for at spillereglene følges. Norge skal lede EU-prosjekt om e-innkjøp EU-Kommisjonen har gitt Norge i oppdrag å lede et prosjekt som skal gjøre det enklere for offentlig sektor i alle europeiske land å gjøre innkjøp på tvers av landegrensene. - Dette er en anerkjennelse av at Norge er helt i teten når det gjelder utvikling av elektroniske tjenester for offentlig sektor, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Fungerende avdelingsdirektør André Hoddevik i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) skal være prosjektdirektør for prosjektet. Prosjektet Pan European Public Procurement OnLine (PEPPOL) er et nøkkelprosjekt for å bygge det indre marked i EU, og inngår i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. - Dette er en anerkjennelse av at Norge er helt i teten når det gjelder utvikling av elektroniske tjenester for offentlig sektor. I fjor fikk portalen MinSide European eaward for beste side i klassen for deltagelse og innsyn. På innkjøpsområdet har vi i lengre tid vært blant de ledende i Europa gjennom vår satsing på Doffin og Ehandel.no. At vi som såkalt utenforland blir gitt en slik rolle skal vi være stolte av, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys. Side 2

3 Det er det nyopprettede Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som skal lede prosjektet på vegne av departementet. Gjør oss bedre - Inngangsbilletten til deltagelse i denne type EU-prosjekt er godt fungerende nasjonale løsninger og vilje til å tilrettelegge disse for internasjonal samhandel. DIFI har erfaringene fra satsingen på Ehandel.no og vår deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid på e-handelsområdet som utgangspunkt. Vi skal nå bruke mulighetene prosjektet gir oss til å gjøre norske løsninger enda bedre. Vi vil sitte bak rattet i et prosjekt som skal utvikle løsninger for handel på tvers av landegrensene der leverandører kan legge inn anbud og handle elektronisk med offentlig sektor i hele Europa, sier direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Prosjektet Fungerende avdelingsdirektør André Hoddevik i DIFI skal være prosjektdirektør for prosjektet. - I PEPPOL står Norge i spissen for et internasjonalt konsortium med deltakere fra åtte europeiske land; Danmark, Finland, Østerrike, Italia, Tyskland, Ungarn og Frankrike. Ytterligere 13 land har meldt sin interesse, blant annet Sverige og Island ved å delta i en referansegruppe. Målet med prosjektet er å knytte nasjonale løsninger for elektroniske signaturer, informasjon om leverandører, produktkataloger, ordre- og fakturahåndtering i sammen gjennom en felles arkitektur. Løsningene som utvikles i prosjektet vil være fritt tilgjengelige under EUPL-lisensen for åpen programvare. Gjennom slike løsninger vil vi kunne tilby europeisk næringsliv, SMB inkludert, mer enhetlige prosesser for salg til offentlig sektor, sier André Hoddevik. Store forventninger til norskledet EU-prosjekt EU-kommisjonen har store forventninger til det norskledede prosjektet som skal lede fram til e-innkjøp på tvers av landegrensene i Europa: Resultatet blir et viktig skritt i byggingen av det indre markedene, besparelsene kan løpe opp i milliardklassen, og alle de mindre bedriftene får lettere tilgang til de offentlige markedene overalt i Europa. Dette fremgår av en presentasjon av PEPPOL-prosjektet som EU-kommisjonen har utgitt. Prosjektet Pan European Public Procurement OnLine (PEPPOL) er et nøkkelprosjekt for å bygge det indre marked i EU, og inngår i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon, CIP (Competitiveness and Innovation framework Programme). Programmet er et omfattende program knyttet til å styrke vekst, velferd og sysselsetting. PEPPOL-prosjektet tar sitt utgangspunkt i at mange europeiske land allerede bruker av IKT for å gjøre det lettere å konkurrere om offentlige kontrakter. Men, heter det, disse nasjonale løsningene har begrenset kommunikasjon på tvers av landegrensene. Dette ønsker EU å rette på. Årsaken til at det er slik er ikke minst mangelen på felles standarder. Dette gjør det vanskelig for leverandører som holder til utenfor det landet der kunngjøringen kommer, å benytte elektroniske verktøy for å delta i konkurransen. Side 3

4 EUs mål EU-målet er at 50 prosent av de offentlige anskaffelsene over EU/EØS-terskelverdiene skal utføres elektronisk innen Det er en del av deres såkalte i2010 egovernment Action Plan. PEPPOL er et pilotprosjekt som skal gjøre det lettere å utveksle ordre, fakturaer og kataloger på tvers av landegrensene. Gjenbruk av selskapsinformasjon og en gjensidig anerkjennelse av elektroniske signaturer hører også hjemme innenfor prosjektets arbeidsoppgaver. Et internasjonalt konsortium med deltakere fra åtte europeiske land; Danmark, Finland, Østerrike, Italia, Tyskland, Ungarn, Frankrike og Norge. Ytterligere 13 land har meldt sin interesse, blant annet Sverige og Island ved å delta i en referansegruppe. Prosjektet skal arbeide i full åpenhet, og alle rapporter eller lignende skal være offentlig tilgjengelig, slik at ikke bare offentlige oppdragsgivere og leverandørene deres skal være fullt ut orientert hele veien, men også programvareindustrien og standardiseringsorganer skal kunne følge med og komme med sine innspill underveis. Ikke nye barrierer Dernest skal prosjektet påse at dets arbeid ikke fører til at det dukker opp nye barrierer som kan hindre utviklingen av det indre markedet i EU. De nasjonale løsningene skal ikke erstattes med nye eller andre, men tvert imot bestå og knyttes opp til alminnelige grenseoverskridende europeiske standarder, heter det. Fra EUs side understrekes det at dette ikke minst vil øke de mindre bedriftenes deltakelse i offentlige anbudskonkurranser. Det vil ta om lag to år før man er kommet så langt i prosjektet at denne leverandørgruppen kan dra nytte av prosjektarbeidet. Da vil den aktuelle programvaren og de nødvendige prosessene som gjør det mulig å kople seg til den åpne alleuropeiske e-innkjøpsløsningen, være tilgjengelige. EU har store forventninger til resultatene av prosjektet: Den økte konkurransen og åpenheten sammen med de reduserte administrative byrdene antas å ville føre med seg besparelser i milliardklassen, heter det. Fått uttelling Norge har fått i oppdrag å lede prosjektet. Fra norsk side ser man dette i et videre perspektiv. Norge har fått uttelling for deltakelse i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP), heter det, og: Det gjenspeiler at Norge er ett av Europas ledende land når det gjelder å bruke elektronisk forvaltning for å forenkle hverdagen til innbyggere og næringsliv, sier statssekretær Wenche Lyngholm i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) i en pressemelding. Les mer om prosjektet her Vern for ansatte ved anbud i kollektivtransporten Den økte bruken av konkurranse i kollektivtrafikken har ført til at regjeringen nå lanserer forslag til særregler som skal sikre de ansattes rettigheter dersom Side 4

5 selskapet de er ansatte i, taper konkurranse og oppdrag. Dette fremgår av et høringsnotat som Samferdselsdepartementet nå har sendt ut. Der tas det til orde for at reglene om virksomhetsoverdragelse skal gjelde ved skifte at kontraktspartner etter anbudskonkurranse selv om vilkårene for slik overdragelse ikke er oppfylt. Det gjelder kollektivtransport på vei, bane og sjø. - Jeg vil ikke ha ordninger som gjør at en anbudskonkurranse blir vunnet ved innsparinger på grunn av at for eksempel eldre arbeidstakere med høyt sykefravær blir skjøvet ut av arbeidsmarkedet, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete (bildet) i en kommentar. For samfunnet er det, samlet sett, ingen gevinst at innsparinger skjer på en måte som svekker lønns- og arbeidsvilkårene for vanlige arbeidstakere. Innenfor kollektivtransporten er det derfor nødvendig med lovregler som hindrer sosial dumping og sikrer konkurranse på like vilkår. Endringene tar sikte på å styrke rettighetene til de ansatte i kollektivtransporten ved at reglene i arbeidsmiljøloven om arbeidstakerens rettigheter ved virksomhetsoverdragelse også skal gjelde på den samme måten i alle situasjoner med konkurranse. I forslaget til endringer blir det lagt opp til at et foretak som får tildelt transportløyve gjennom konkurranse, må forplikte seg til at de ansatte ikke får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. En tilsvarende plikt skal også gjelde for underleverandører. Særregler Begrunnelsen for å innføre særregler for kolelktivtransportsektoren, heter det i høringsnotatet som er sendt ut, er ønsket om å motvirke de uheldige virkningene som innføring av konkurranse har hatt i denne sektoren. I tillegg skal reglene sikre at de ansatte etter bruk av konkurranse sikres vern mot oppsigelse som følge av overdragelsen, rett til å beholde vilkår i arbeidsavtalen m.m. Reglene om virksomhetsoverdragelse skal gjelde selv om kravene til slik overdragelse etter arbeidsmiljøloven ikke er oppfylt. - Kollektivtransportsektoren har tradisjonelt vært en sektor med stabile og sikre arbeidsplasser. Innføring av konkurranse i markedet har endret denne tilstanden, skriver departementet i høringsnotatet sitt, og det har ført til større utrygghet for de ansatte når det gjelder selve tilsettingen og lønns- og arbeidsvilkårene deres. Personer som har vært ansatt i et selskap hele, eller store deler av yrkeslivet risikerer å bli arbeidsledige når selskapet som de har vært ansatt i, mister oppdrag som følge av konkurransen. Taper rettigheter Departementet fremholder at dersom de ansatte får arbeid hos den nye operatøren, taper de ofte rettigheter som de hadde hos den tidligere arbeidsgiveren. Opparbeidede rettigheter hos den tidligere arbeidsgiveren kan ikke uten videre sikres, verken i de tilfellene der den nye operatøren ønsker å overta ansatte fra den tidligere arbeidsgiveren eller i de tilfelle der de tidligere ansatte har førsterett til ansettelse hos den nye operatøren. Det er også et poeng i forslaget å sikre vern mot sosial dumping som følge av den økte arbeidsinnvandringen til Norge, slik at utenlandske arbeidstakere får de lønns- og arbeidsvilkår som de skal ha, påpeker departementet i sitt forslag til lovendringer. Side 5

6 Skal gje grunngjeving slik reglane krev I to saker har KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) no gjort det klart at dersom ein som ikkje får kontrakt, ber om ei nærare grunngjeving, skal det gjevast ei grunngjeving etter krava i reglane. I dei to sakene hadde oppdragsgjevaren ikkje heilt levd opp til desse krava, og klagenemnda slo derfor fast at han hadde brote reglane ved å late vere å gje ei fullnøyande grunngjeving. Hedmark og Oppland fylkeskommunar kunngjorde i oktober førre året ei open tilbodstevling for kjøp eller leige av fleirfunksjons- og digitale kopimaskinar. Drift av desse maskinane var òg ein del av rammeavtalen. To av dei tilbydarane som ikkje fekk avtale, sende i veg kvar si klage til klagenemnda, som i sakene 2008/46 og 2008/40 fann ut at grunngjevinga som dei hadde fått frå oppdragsgjevaren, ikkje var god nok etter reglane. Det er slik at ein oppdragsgjevar på førespurnad skal gje ei nærar grunngjeving for kvifor leverandøren ikkje fekk kontrakt. Då skal oppdragsgjevaren informere om namnet på han som fekk kontrakten, om korleis tilbodet duger, og kva slags føremoner det har samanlikna med dei andre tilboda. Dette, meiner nemnda, inneber at leverandøren har krav på ei relativt utførleg samanlikning mellom tilbodet som han kom med, og det som kom frå han som vann tevlinga. Ikkje god nok (I) Til ein av klagarane skriv oppdragsgjevaren i denne saka at den leverandøren som vann, gav ei meir fullnøyande utgreiing enn klagaren om korleis maskinen hans var tilpassa krava under kriteriet universell utforming. Tilbodet frå vinnaren var elles ikkje nemnt i svaret. Då oppdragsgjevaren svarde på klaga som var send til KOFA, nemnde han tilbodet frå vinnaren også i samband med eit anna kriterium, elles ikkje. Han skreiv at tilbodet vart vurdert som meir fleksibelt. Då slo KOFA fast at her hadde ikkje klagaren fått det svaret han hadde krav på, og det er brot på krava i regelverket. Ikkje god nok (II) I den andre saka meinte oppdragsgjevaren at det var litt merkeleg å skulle grunngje på kva slags måte vinnaren var betre enn dei andre når han og klagaren fekk den same poengsummen på alle kriterium unnateke eitt. Derfor gjekk oppdragsgjevaren berre inn på det kriteriet der den valde leverandøren fekk ein høgare poengsum enn klagaren. Klagenemnda er samd med oppdragsgjevaren i at det ikkje er noko grunnlag for å gje ei nærare grunngjeving av eit val når det gjeld kriterium som ikkje skilde mellom tilboda. Men på det punktet som skilde dei to, universell utforming, tok oppdragsgjevaren stort sett berre opp att det som allereie gjekk fram av grunngjevinga i sjølve tildelingsbrevet. Det som var særskilt ved tilbodet frå vinnaren og dei føremonene dette tilbodet hadde samanlikna med dei andre, vart ikkje nemnt. Nemnda kjem derfor òg i denne saka til at grunngjevinga ikkje er god nok etter reglane. Side 6

7 IKT-miljøkrav, innsparinger og politiske klager Nye miljøkriterier skal lanseres, politiske klagesaker til KOFA og store besparelser for den danske staten. Dette er stikkord for noen av de aktualitetene som for tiden setter sitt preg på den offentlige innkjøpsarenaen. I tillegg kommer det regler i Danmark som sikrer åpenhet og fair utarbeidelse av kommunale egenregi-tilbud, og Statens vegvesen noterer at laveste bud lå 35 pst over hva de hadde regnet med i en konkurranse om en bruentreprise. I Sverige har et konkurransestimulerende tiltak avknopping fått et skudd for baugen. Lanseringsseminar om de grønne kriteriene Den 24. juni laserer Nasjonalt panel for miljøbevisste innkjøp (Innkjøpspanelet) de nye offentlige kriteriene for innkjøp av IKT-utstyr. IKT Norge er medarrangør for seminaret. Lanseringen finner sted i GRIPs lokaler (Dronningensgate 40, 3. etg). Kriteriesettet er laget for å hjelpe offentlige innkjøpere med å oppfylle kravet i lov om offentlige anskaffelser om at det skal tas miljøhensyn ved innkjøp. Kriteriesettene kan også være et verktøy for private innkjøpere. Spørsmål og påmelding til bw@ikt-norge.no. Politikere klager til KOFA Det foreligger nå to klager på Næringsdepartementet i KOFA (Klagenemnda for offentlige innkjøp). Begge gjelder tildeling av advokatoppdrag, og det anføres i klagene at kontrakt er inngått uten å ha gjennomført en kunngjort konkurranse om oppdraget. Således er de to klagene rubrisert som gebyrsaker, det vil si den typen saker der KOFA kan ilegge gebyr for overtredelse av regelverket. Begge klagene er kommet fra to stortingsrepresentanter, Per-Kristian Foss og Torbjørn Hansen fra Høyre. I alt foreligger det nå 51 saker til behandling i KOFA, hvorav 17 er såkalte gebyrsaker. Innkjøpsprogram sparte 500 mill. Det felles statlige innkjøpsprogrammet i Danmark førte i 2007 i alt til en besparelse på over 500 millioner kroner. Denne besparelsen har bl.a. finansiert tiltak for bedre matvaresikkerhet, melder Økonomistyrelsen. Med dette som bakgrunn forlenges de aktuelle innkjøpsavtalene fra å ha varighet til utgangen av 2008 til slutten av Innkjøpsavtalene gjelder kjøp av kontorvarer og kontormaskiner. Krav til egenregitilbud fra kommuner Danskene får om kort tid ny lovgivning som sikrer åpenhet og fair utarbeidelse av såkalte kontrollbud. En veiledning om slik utarbeidelse er dessuten underveis. Kontrollbud er noe kommunene skal utarbeide i forbindelse med at de setter oppgaver ut på anbud. Det kan enten dreie seg om konkurranser der kommunale enheter selv skal delta (egenregitilbud) eller der kommunen skal ha et grunnlag å vurdere innkomne bud på. Det understrekes i det nye materialet at kontrollbudet skal ha med så vel indirekte som direkte omkostninger. Klagenævnet for Udbud har anledning til å etterprøve en oppdragsgivers beregninger. Side 7

8 Laveste bud 35 pst. over kostnadsoverslaget Tallene fra anbudsåpningen for bruer i veglinjen på E 18 mellom Knapstad og Krosby i Østfold er ikke hyggelig lesning for byggherren. Askim entreprenør ligger lavest med et anbud på 94,697 millioner kroner. Det er klart lavere enn konkurrentene, men likevel 35 % høyere enn Vegvesenets overslag, skriver etatsbladet Våre Veger. 70 millioner kroner skulle de fem bruene koste, hvis Vegvesenet hadde truffet blink. De høye prisene får likevel neppe konsekvenser for framdriften. Bruentreprisen utgjør en forholdsvis liten del av prosjektet, som nå er kostnadsberegnet til 1,04 milliarder kroner. Avknoppings-hodebry i Sverige I Sverige er det et vedvarende behov for å styrke markedet innenfor ulike helse- og sosialtjenester, og ett av virkemidlene er å hjelpe ansatte til å etablere seg på egenhånd og fortsette å ta seg av de tjenester de gjorde som ansatte. Dette kalles avknopping, og formålet er at disse nye bedriftene også skal kunne delta i ande konkurranser om samme tjenester ved andre institusjoner. Når har imidlertid ett av klageorganene, länsrätten i Östergötland, slått fast at det ikke er så enkelt: Skal man la eksterne ta seg av helse- og sosialtjenester, må man gå veien om reglene for offentlige innkjøp. På jakt etter flere tilbud fra småbedrifter - Det er et problem at mange mindre og mellomstore foretak avstår fra å levere tilbud ved offentlige anbudskonkurranser. Det innebærer at mange kontrakter går til store og allerede etablerte selskaper. Dermed kommer ikke den nyskapingskraften, tilpasningsdyktigheten og den lokale kunnskapen som ofte fins hos de mindre leverandørene, med i konkurransene. Dette skriver Konkurrensverket, som har igangsatt en grundig undersøkelse for å finne ut hva som kan gjøres for å få flere småbedrifter med. Svarene er tydelige: Forenkling, mindre byråkrati, mer informasjon og økt kunnskap hos oppdragsgivere om småforetakenes hverdag. Det pågår en dialog mellom Konkurrensverket og den svenske regjeringen om hvorfor små og mellomstore bedrifter ikke i større utstrekning deltar i offentlige anbudskonkurranser. I den forbindelse har konkurransemyndighetene i gang en kartlegging, der man dels skal få rede om det er hjelp å få for de mindre leverandørene om de skulle ønske å delta i konkurransene. Man skal òg forsøke å finne fram til måter som denne hjelpen på enda enklere vis kan tas i bruk av de berørte bedriftene. Det er ARS Research AB som har foretatt markundersøkelsene for Konkurrensverket. Gjennom søk på Internett fant de drøyt 900 treff på innkjøpskonsulent. Det viste seg at de aller, aller fleste av disse tilbyr hjelp til offentlige oppdragsgivere. Imidlertid var det ingen av dem som utelukket bistand også til leverandørene. Det er blant tilbyderne av slike tjenester også funnet konsulenthjelp som egner seg spesielt for små og mellomstore leverandører, heter det. Økt kunnskap Ved å intervjue 16 av de aktuelle konsulentselskapene, har ARS Research AB skaffet en oversikt over hva som er deres erfaring og kunnskap når det gjelder å få flere innenfor Side 8

9 denne foretaksstørrelsen til å delta i offentlige anbudskonkurranser. Blant annet er det nødvendig, heter det, å øke de offentlige innkjøperes og bestilleres kunnskap om vilkårene som gjelder for de mindre bedriftene. Den offentlige oppdragsgiveren bør også tilpasse sin avtaleadministrasjon og sine fakturerings- og betalingsrutiner etter småbedriftenes verden. Det er dessuten et behov for informasjon. Bedriftene må få vite at det er et stort offentlig marked, og at kostnadene som er forbundet med å delta på dette markedet, ikke nødvendigvis er større enn det som går med for å bearbeide kunder på det private markedet. Likeledes har de mindre bedriftene behov for å vite og kjenne til at det fins lover og regler som styrer det offentlige markedet, og at dette er fordi at alle konkurranser skal skje på objektive grunner uten personlige eller subjektive aspekter. Dialog og informasjon I rapporten slås det til lyd for etablering av en dialog mellom kjøpere og leverandører, for eksempel kunne en kommune innby småbedriftene til informasjonsmøte om sine planer om kommende anbudskonkurranser. Tilgjengeligheten til kunngjøringene av oppdrag som er ute på anbud, bør økes, og det kan gjøres bl.a. ved å etablere avgiftsfrie kunngjøringsportaler. Selve utformingen av konkurransegrunnlagene og de administrative kravene i forbindelse med konkurransene, vies betydelig oppmerksomhet: Gi de som skriver konkurransegrunnlagene, opplæring i hvordan de skriver og utformer disse underlagene og kravene på så enkel måte som mulig, slik at også de små og mellomstore kan komme med bud. Gjør volumene i konkurransene mindre. Dagens omfang er ofte for store for denne leverandørgruppen. Gjør avtaletidene kortere. Avtaleperioder over mange år er vanskelige for småforetakene, og de utestenger også andre foretak fra et marked i en lange perioder. Sørg for å redusere eller finne andre former for de administrative kravene i anbudskonkurransene. Kjepper i hjulene for styrket konkurranse En fersk utredning kan stikke kjepper i hjulene for bruken av avknopning i Sverige. Det rammer kommuner som tenker på å tilby sine ansatte hjelp og støtte til å etablere seg som for eksempel private næringsdrivende for å styrke konkurransen om oppdrag innenfor helse- og sosialsektoren. Muligheten for å hjelpe dem med overtakelse av kommunal eiendom kan det nå bli satt en juridisk bom for. Da må de i stedet uten støtte og hjelp konkurrere på like linje med andre i det private om å få drive den tjenesten de selv utførte som kommunalt ansatt. Da spørs det hvor fristende det blir! Side 9

10 Bakgrunnen for utredningen var behovet for å få kartlagt hvilke prinsipper som gjelder for prissetting av en virksomhet som overlates til en kommunalt ansatt. Statskontoret har koplet inn ekspertise i forvaltningsrett fra Uppsala universitet i utredningsarbeidet. Ett av hovedpunktene i forbindelse med utredningen er den såkalte avknopningen, som ofte innebærer at de som er ansatte i kommunal virksomhet blir tilbudt å overta virksomheten i privatrettslig form. Særskilt har Stockholms kommune benyttet avknopning for å styrke konkurransen om oppdrag innenfor helse- og sosialsektoren. Det er også tilbudt kurs og annen støtte og hjelp for dem som sier seg villig til å etablere seg som næringsdrivende og ta oppdrag for tidligere arbeidsgiver og eventuelt tilsvarende i andre kommuner. Markedsverdien I utredningen slås det entydig fast at det ikke er noe problem for en kommunalt ansatt å legge inn bud på kommunal eiendom som er lagt ut på salg. Men, heter det, det er ikke rettslig mulig for en kommune å tilby sine ansatte en slik overtakelse. Det er markedsverdien, det høyeste budet, som gjelder i slike tilfeller og de ansatte betraktes som hvilken som helst annen tilbyder og er ikke i noen særstilling. - Begrepet avknopning savner definisjon og rettslig betydning, fremholdes det i utredningsrapporten. En mulig måte å se det på, er imidlertid å betrakte det som å fremme det private initiativ på hva som tradisjonelt er regnet som det kommunale virksomhetsområdet. En måte å gjøre det på, er i stedet for å selge ut kommunal eiendom, ganske enkelt å legge ut en tjeneste, for eksempel førskolevirksomhet, på anbud i den private sektoren. Da har man hele batteriet av anskaffelsesregler tilgjengelig og den rettslige problematikken er ganske klar. Markedstenkning Konklusjonen i utredningen er altså at kommunen skal opptre som enhver annen aktør på et marked når den skal selge eiendom. Høyeste pris skal oppnås, og det er også i pakt med kravet i den svenske kommunalloven om at enhver kommune skal opprettholde en god økonomisk forvaltning. Det er m.a.o. markedstenkningen som skal råde, heter det. Det anbefales imidlertid at den enkelte som tenker på salg av kommunal eiendom, bør gjennomføre en spesiell utredning og analyse av de forholdene som gjør seg gjeldende omkring den spesielle saken. Rettsreglene kan ha ulike tilpasning til ulike typer av kommunal virksomhet, fremgår det av utredningen. Den endelige avgjørelse av hva som er lov eller ikke, avgjøres imidlertid til sjuende og sist enten i Regeringsrätten eller EFdomstolen. Regeringsrätten er den øverste administrative domstolen i Sverige. Høgkonjunktur og kunnskapsløyse Småføretak droppar offentlege tevlingar Mange småverksemder trur det er vanskelegare å vere med i tevlingane om offentlege kontraktar enn det det eigentleg er. Ei rekkje av dei veit heller ikkje at det er noko som heiter den offentlege innkjøpsmarknaden der det er mange oppdrag å tevle om. Dessutan har det no i lengre tid vore høgkonjunktur, og då vil folka i Side 10

11 småføretaka heller vere ute og arbeide enn sitje ved skrivebordet og streve med byråkratiske detaljar for å lage eit tilbod i ei tevling dei langt frå er trygge på å vinne. Dette er utsegner frå representantar for mindre verksemder og innkjøpskonsulentar slik dei er refererte i ein fersk svensk rapport. Det er ARS Research AB som har vore ute hos innkjøpskonsulentane i Sverige for å høyre kva dei mindre verksemdene seier når dei vert spurde kvifor dei ikkje er med i tevlingane om offentlege oppdrag. I ein rapport til Konkurrensverket finn vi ei rekkje utsegner som like godt kunne ha vore frå norske småføretak. Mykje papirarbeid Mellom anna seier dei som driv småverksemder, at det er så mykje papirarbeid og formalia når det skal lagast eit tilbod. Vi er ikkje vande med så mykje byråkrati, heiter det. Fleire av innkjøpskonsulentane meiner at mange av representantane for desse selskapa trur at det er vanskelegare å lage eit fullnøyande tilbod enn det eigentleg er. Det som gjer tilbodsskrivinga komplisert, og som gjer at dei gjev opp tanken om å vere med i tevlingane, er seier dei at det vert så mange byråkratiske detaljar som skal etterlevast. Skrivinga krev at dei er langt meir noggranne enn dei er vande med, fordi dei til vanleg berre er opptekne av pris og kvalitet når dei skal gjennomføre tingingar. Mange som driv småverksemder, stivnar berre ved tanken om å sitje ved skrivebordet i fleire dagar for å få fylt ut alle blankettane, heiter det frå ein av dei. Ein annan peikar på alle dei politisk prega krava, som sosiale krav, jamstelling osv. Redsle? Mange av innkjøpskonsulentane hevdar at småføretaka let vere å vere med i tevlingane fordi dei meiner at krava som er stilte til tilbodsskrivinga, meir har samanheng med den redsla som oppdragsgjevaren har for å gjere noko som ikkje er rett, enn å vurdere pris og kvalitet. Kostnadene for dei små er òg ein grunn til at mange let vere å gje tilbod. Arbeidsinnsatsen er den same for ein liten som for ein stor, og det tyder at småføretaksleiaren relativt sett har ein større kostnad enn den store. Fleire av dei som vert intervjua, legg til at denne kostnaden i form av arbeidsinnsats er svært høg for dei små føretaka når dei ikkje veit om dei får oppdraget. Veit ikkje Kunnskapsløysa spelar sjølvsagt ei rolle. Mange av dei som driv småføretaka, kjende ikkje eller lite til at det i det heile teke var noko som heitte offentlege innkjøp. Dei kjende rett og slett ikkje til at det fanst ei mengd oppdrag som dei kunne lage tilbod til. I Sverige er det dessutan slik at det er mange kunngjeringsstader på internett, og dei er drivne etter tingingsprinsippet, slik at berre dei som er tingarar hos dei som driv nettstaden, får tilgjenge til dei kunngjeringane som er der. Dei har ikkje samla alle på éin nettstad som i Noreg, der Doffin er den offisielle kunngjeringsplassen for offentlege innkjøp. Eit anna moment er det at det over lengre tid no har vore høgkonjunktur. Då har dei små meir enn nok å gjere, og då treng dei ikkje meir jobb. Dessutan er oppdraga ofte så store at dei ikkje er noko for småverksemder, og når ein av dei store får kontrakten for fleire år framover, kan det verte vanskeleg for dei små å overleve på den same marknaden. Side 11