Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Fylkestingssalen Møtedato Tid 15:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 1/14 Akershus fylkeselevråd - status 2/14 Plan for videregående opplæring 3/14 Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding 4/14 Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole 5/14 Statistikk over inntak og formidling, skoleåret /14 Klagebehandling av karakterer for skoleåret /14 Styringsdokument for mangfold - sluttbehandling

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 1/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Akershus fylkeselevråd - status Innstilling Hovedutvalget for utdanning og kompetanse tar saken til orientering Bakgrunn og saksopplysninger I sak nr. 92/12 i møte vedtok fylkestinget i Akershus å opprette et fylkeselevråd fra skoleåret Fylkeselevrådet er inne i sitt første operative år. I år består fylkeselevrådet av to lærlingerepresentanter i tillegg til representanter fra de 34 offentlige videregående skolene i Akershus, til sammen 42 representanter. De private videregående skolene ønsket ikke å stille med representanter. Vedtekter ble utarbeidet av et interimstyre bestående av ni elever fra de videregående skolene i Akershus og vedtatt i sak nr. 36/13 i fylkestingets møte Ifølge vedtektene skal AFE være et «fellesorgan for elever og lærlinger ( ), samt et rådgivende organ for skolene, fylkesadministrasjonen og politiske organ og utvalg» ( 1), «skal arbeide aktivt for å ivareta deres [elever og lærlinger i videregående opplæring] interesser i Akershus. Dette gjøres gjennom å styrke elevers og lærlingers medvirkning i det regionalpolitiske nivået, sikre elever og lærlinger medbestemmelse og påvirkning i fylkeskommunale saker og gjennom å øke deres samfunnsengasjement.» ( 2). Aktiviteter Fylkeselevrådet har hatt ett oppstartsseminar og ett ordinært plenumsmøte. Referat er publisert på fylkeselevrådets side på I tillegg har styret hatt tre styremøter, og jevnlig kontakt med koordinator og hverandre. Et to-dagers oppstartsseminar ble avholdt september 2013, på Olavsgaard hotell. På dette møtet presenterte lederne av de fire hovedutvalgene sine arbeidsområder og kom med forslag til hva fylkeselevrådet kan engasjere seg i. Fylkeselevrådet fikk også innsikt i saksgangen i politiske prosesser, og fylkeskommunen som organisasjon. De ble gjort kjent med vedtektene

7 for fylkeselevrådet. Det ble avholdt valg av leder, nestleder og et styre på fem personer. Det ble også avhold valg av fem personer som skal representere fylkeselevrådet i internasjonale fora, internasjonal gruppe. Fylkeselevrådet diskuterte hvilke områder de ønsker å jobbe med dette skoleåret, og kom frem til tre prioriterte saksområder: - Elever og lærlingers rettigheter og skole/arbeidsmiljø - Kultur (kulturkort) - Kollektivtransport (likhet for elever og lærlinger, rabatt i alle soner i Akershus, «trygt hjem»-tilbud) Første ordinære plenumsmøte ble avholdt 18.november, på Håndverkeren kurs og konferansesenter. Fylkeselevrådet jobbet med høringsuttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet, og med en uttalelse til en politisk sak. De jobbet også med å utarbeide retningslinjer for kommunikasjonslinjer mellom fylkeselevrådet og elever og lærlinger i fylket. En kulturgruppe med fem medlemmer ble valgt, hvorav to medlemmer også er styremedlemmer. Disse jobber med få på plass rabattkort for kulturtilbud i Akershus. Kommunal- og regionaldepartementet sendte i september ut et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom. Fylkeselevrådet leverte i november en separat høringsuttalelse i kraft av å være Akershus fylkeskommunes ungdomsmedvirkningsorgan. Fylkeselevrådet jobber nå med en uttalelse i forbindelse med politisk sak om styrking av lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, som skal behandles i hovedutvalgene 3. og 4. mars Fylkeselevrådets uttalelser vil bli fremlagt politikerne ved at de legges ved administrasjonens saksfremlegg. Internasjonalt arbeid Som følge av fylkestingets vedtak 92/12 i møte , ivaretar fylkeselevrådet oppgavene til arbeidsutvalget i det tidligere AFK-Ung gjennom en gruppe på fem medlemmer, hvorav ett medlem også er styremedlem. Internasjonal gruppe har denne høsten deltatt på seminar i ungdomsforumet til Østlandssamarbeidet (ØstSamUng) i Drammen i 8-9. oktober, i tillegg til at en representant deltok i Baltic Sea States Subregional Cooperation BSSSC Youth Event, i Helsinki oktober. I første del av 2014 vil internasjonal gruppe sørge for deltakelse på - ungdomsseminar i Kiel i forbindelse med Kielertraktaten i regi av Østlandssamarbeidet, januar - BSSSC Youth Event - plenumsmøte i Assembly of European Regions - Youth Regional Network - møte i ungdomsforumet ØstSamUng Koordinator for fylkeselevrådet Som følge av fylkestingets vedtak er det avsatt ressurser tilsvarende 50 % stillingsressurs i avdeling for videregående opplæring som koordinator/sekretariatsfunksjon for fylkeselevrådet. Oppgaven innebærer blant annet innkalling til møter, skrive referat, planlegging og deltakelse i plenums- og styremøter, veiledning og opplæring i fylkeskommunale saker, kontaktperson for

8 fylkesadministrasjonen, og koordinering av det internasjonale engasjementet. Koordinatoren holder løpende kontakt med styret og internasjonal gruppe. I dette første operative året vil administrasjonen jobbe for å implementere fylkeselevrådet i fylkeskommunens organisasjon og gjøre deres funksjon kjent blant saksbehandlerne slik at fylkeselevrådet blir involvert i forkant av saker om angår elever og lærlinger, eller ungdom generelt, i fylket. Fylkeselevrådet vil legge frem en årsrapport for fylkestinget før sommeren om deres arbeid inneværende skoleår. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Ragnhild Irja Enstad

9 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Innstilling Fylkesrådmannen legger årlig fram en plan for videregående opplæring sammen med økonomiplanen. Den erstatter deler av økonomiplanen, og andre handlings- og strategiplaner, og vil omhandle hovedutfordringer, innsatsområder og driftsoppgaver innen videregående opplæring. Sammendrag Fylkeskommunens årsrapport melder om hvilke økonomiplanmål som er oppfylt og hva fylkeskommunen forøvrig har gjennomført i året som er gått innen utdanningsfeltet. Tilstandsrapporten gir et helhetlig bilde av skolenes gjennomføringsresultater, karakterutvikling og score i brukerundersøkelser. Økonomiplanen setter rammene for disponeringen av fylkeskommunens midler til utdanning og synliggjør mål, tiltak og resultatkrav. I tillegg gir den en grundig beskrives hovedutfordringer, innsatsområder, prioriteringer og (utviklings)prosjekter. Fra og med 2014 vil disse hovedutfordringene, innsatsområdene, prioriteringene og prosjektene, samt sentrale driftsoppgaver, beskrives i en egen plan for videregående opplæring. Bakgrunn og saksopplysninger Fylkestinget vedtok i sak 66/13 Inntektsrammer og strategier for ØP og styringssignaler , punkt 21: På samme måte som det hvert år legges frem en samferdselsplan i forbindelse med fremleggingen av økonomiplanen, legges det også frem en plan for videregående opplæring. Denne planen skal gi en grundig gjennomgang av videregående opplæring, inkludert fagopplæringen. Den skal gi et helhetlig bilde, både av skolenes resultater, hvordan videregående opplæring er organisert i fylkeskommunen og tilstanden i opplæringen, basert på resultatene fra elevundersøkelser, undervisningsevaluering, skolenes resultater og informasjon fra egne registre. Det legges frem en sak om hva en slik plan bør innehold og hvilke andre rapporter og dokumenter som kan inngå i den.

10 Følgende publikasjoner blir nå utarbeidet: Økonomiplanen Økonomiplanen er fylkeskommunens overordnede styringsdokument og inneholder fylkeskommunenes overordnede mål. I kapittelet om utdanning gis en grundig beskrivelse av innsatsområder, hovedutfordringer, prioriteringer og (utviklings)prosjekter. Årsrapporten Årsrapporten melder om hvilke økonomiplanmål som er oppfylt og hva fylkeskommunene forøvrig har gjennomført i året som er gått. Rapporten gir fyldig informasjon om elevenes gjennomføring og resultater. Den forteller om økning i antall elev- og lærlingplasser, nye lærekontrakter, Ny GIV-prosjektet, FYR-prosjektet, lærernes etter- og videreutdanning, digitalisering, internasjonalisering med mer. Tilstandsrapporten Tilstandsrapporten er en skoleårsrapport som hvert år legges fram for Fylkestinget. I tråd med opplæringslovens 13-10, 2. ledd utarbeider Avdeling for videregående opplæring (AVO) en rapport som bl.a. informerer om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Dataene som blir presentert er hentet fra ulike kilder, blant annet VIGO og Elevundersøkelsen. Tilstandsrapporten gir et bredt bilde av opplæringstilbudet og resultatene for fylkeskommunen totalt og for den enkelte skole. Strategi for høyere kompetanseoppnåelse Strategiplanen Strategi for høyere kompetanseoppnåelse i Akershus fylkeskommune for perioden ble politisk behandlet i En overordnet målsetting for fylkeskommunen er å sikre at elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring med best mulig kompetanse. Dette krever blant annet at de ulike aktørenes ansvar og oppgaver er klart definert, og for å ivareta skoleeiers oppgaver ble strategiplanen utarbeidet. Tildelingsbrev Tildelingsbrev for de videregående skolene var nytt av Brevet er fylkesrådmannens oppfølging av økonomiplanen og et styringsdokument som synliggjør hva skolene skal prioritere i arbeidet med å nå økonomiplanmålene. Den gode Akershusskolen Fra og med skoleåret skal satsingen Den god Akershusskolen bidra til at skoleeier, skoleledere og lærere samarbeider tettere om å få flere elever gjennom skoleløpet. Satsingen danner en felles forståelse av hva som er god kvalitet i Akersshusskolen. Den beskriver praksisprinsipper for god skoleledelse og opplæring og vil gjelde for alle de videregående skolene i fylket. På sikt er det også et mål at alle kommunene i Akershus kan samarbeide om en felles kvalitetsforståelse i det 13-årige løpet. Problemstillinger og alternativer Samlet sett gir disse dokumentene en grundig gjennomgang av opplæringen i fylket. Når samferdsel velger å legge fram en samferdselsplan i forbindelse med fremleggingen av økonomiplanen er det fordi dette er et komplekst område med flere aktører inne. Samferdselsplanen for Akershus har et handlingsprogram for som spesifiserer drift, vedlikehold og investeringsprosjekter på et relativt detaljert nivå.

11 Dokumentomfanget over viser at videregående opplæring på mange måter er like komplekst og omfattende. Så langt har AVO redegjort for sine hovedutfordringer, prioriteringer og prosjekter i økonomiplanen, men det er fullt mulig at AVO kan gjøre noe liknende det samferdsel har gjort for sitt fagområde. Ved å begrense omfanget av økonomiplanen, og la den bli et mer rendyrket budsjettdokument, kan utfordringer, prioriteringer, prosjekter og drift beskrives i et eget dokument, i en «Plan for videregående opplæring». Som en følge av dette vil det fra 2014 bli utarbeidet følgende dokumenter. - Årsrapport (april) - Tilstandsrapport (november) - Økonomiplan (desember) - Plan for videregående opplæring (desember) Årsrapport og tilstandsrapport danner kunnskapsgrunnlaget for «Plan for videregående opplæring». Denne vil omhandle de områder som omtales i økonomiplanen, samt andre planer for opplæring. Dette betyr at planer som for eksempel Strategi for høyere kompetanseoppnåelse fra og med inneværende år vil inngå i den overordnede planen. Fylkesrådmannens anbefalinger Saksutredningen viser at dokumentomfanget for videregående opplæring er komplekst og omfattende. Ved å begrense omfanget av økonomiplanen, og la den bli et mer rendyrket budsjettdokument, kan hovedutfordringer, innsatsområder og driftsoppgaver beskrives i en egen plan for videregående opplæring. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Cathrine Borge Bolle

12 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 3/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Vikarløse timer i videregående skoler i Akershus fylkeskommune - tilbakemelding Innstilling Fylkesrådmannen følger opp bruken av vikarløse timer gjennom styringsdialogen med de videregående skolene. Sammendrag Fylkesrådmannen har på bestilling fra Hovedutvalget for utdanning og kompetanse gjennomført en registrering av vikarløse timer over en 8-ukers periode høsten Kartleggingen av vikarløse timer viser at de utgjør ca. 0,6 % av det beregnede undervisningstimetallet i samme periode. Fylkesrådmannen mener at tallet er av en størrelsesorden som ikke går på bekostning av elevenes rett til minste årstimetall i fag. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Fylkesdirektør for videregående opplæring fikk etter jul 2013 henvendelse fra Hovedutvalg for utdanning og kompetanse (HU) om vikarløse timer i våre videregående skoler. Fylkesdirektøren informerte politikerne i HU om temaet i møtet i mars Etter dette ble det uttrykt ønske om å få oversikt over omfanget av vikarløse timer ved våre skoler. I utgangspunktet ønsket HU å få oversikten i møtet i juni Fylkesrådmannen vurderte det som uheldig å forsere en registrering av vikarløse timer slik at en oversikt kunne fremlegges allerede i juni Det ville skape en unødig arbeidsbelastning for skolene i en allerede hektisk oppkjøringsperiode mot eksamen. Det er også lite vanlig opplæring på en skole fra midten av mai til skoleslutt. Av den grunn ble registreringsperioden for vikarløse timer lagt til en periode da skolenes opplæring i hovedsak er preget av ordinær drift. Som følge av dette har skolene registrert vikarløse timer i perioden fra uke 41 til og med uke 49 (7. oktober - 6. desember 2013). All opplæring er blitt registrert. Skolene ble informert om hvordan føringen skal håndteres i det skoleadministrative systemet (SATS).

13

14 Problemstillinger og alternativer Fylkesrådmannen har nå oversikt over antall timer som er registrert som vikarløse timer da fristen var gått ut. Den viser at 2244 vikarløse timer er registrert i løpet av de åtte ukene. Fylkesrådmannen har foretatt et overslag over antall undervisningstimer som er avholdt i perioden på bakgrunn av antall klasser på utdanningsprogrammer med henholdsvis 30 og 35 timer/uke. Tallene indikerer at vikarløse timer utgjør ca. 0,6 % av undervisningstimetallet i de åtte ukene. Oppfyllingen av minste årstimetall for elever I regelverket for videregående skole heter det at alle elever i videregående skole har rett til å få oppfylt et minste årstimetall i fag. Fylkesrådmannen har innarbeidet rutiner der skolene legger timeplanen tilgjengelig for innsyn for avdeling for videregående opplæring. Det foretas jevnlig gjennomgang av alle skolene for å se hvordan de har oppfylt timetallet for fag. Eventuelle avvik tas opp med skolene gjennom styringsdialogen. Antall vikarløse timer viser et omfang på ca. 0,6 % av det beregnede undervisningstimetall i perioden. Fylkesrådmannen mener at et avvik av denne størrelsesorden ikke går på bekostning av elevenes rettigheter knyttet til minste årstimetall. Vikarløse timer Fylkesrådmannen har i en e-post spurt skolene hvordan de har definert vikarløse timer. Her følger et utvalg av de tilbakemeldingene vi har fått. Hva er en vikarløs time? De fleste skolene melder tilbake at en vikarløs time er en undervisningstime der en vikaransvarlig eller annen voksen person låser opp klasserommet, registrerer fravær og setter i gang elevene med arbeidsoppgaver. Oppgavene kan faglærer ha lagt ut på It s learning eller elevene får dem av den som setter dem i gang med timen. Deretter sitter elevene og jobber alene. De blir ofte bedt om å levere en skriftlig besvarelse på It s learning ved avslutningen av arbeidsøkta. Samtidig med at skolene sendte inn sin forståelse av hva som var en vikarløs time, fikk vi også inn mange definisjoner på hva som ikke er blitt registrert som en vikarløs time. Vi velger å gjengi noen av disse her: En skole melder at det ved planlagt fravær blir gjort en vurdering av faglærer og undervisningsinspektør om det er nødvendig med vikar. Dersom vurderingen konkluderer med at det ikke er behov for vikar, betrakter skolen ikke en slik time som vikarløs. Til samme tematikken skriver en annen skole at en slik administrering av «vikarløse timer» gir etter vår erfaring ofte bedre læringsutbytte enn om man setter inn en vilkårlig vikar på kort varsel. Noen skoler melder videre at de ikke alltid setter inn fagpersoner som vikar rett og slett fordi det er mangel på kvalifiserte personer. Hvis de setter inn en «ufaglært» fagperson i slike situasjoner, har skolene ikke angitt det som vikarløs time. Ved en del skoler legges samme fag i flere klasser/grupper parallelt på timeplanen. Dersom en faglærer i et slikt fag er fraværende en dag, vil det forekomme at klasser/grupper blir slått sammen, og at én lærer har ansvar for en langt større klasse enn det som er normalt. Dette er ikke blitt regnet som en vikarløs time.

15 Noen melder tilbake at der det har vært prøver av ulik lengde har det ikke vært satt inn fagpersoner som vakt. Disse timene er likevel ikke registrert som vikarløse. Videre har enkelte skoler skrevet at der en lærer som allerede underviser i egen klasse i tillegg har tilsyn med en klasse, ikke er en vikarløs time. I noen klasser vil det dessuten være to lærere som følge av behov for tilrettelegging for enkeltelever ved fravær over kortere tid, bruker skolen den ene faglæreren som er i klassen til å undervise alle uten at det settes inn vikar. Hva prioriteres dersom skolen av en eller annen grunn ikke har kapasitet til å sette inn vikar? Skolene legger åpenbart vekt på å prioritere Vg1 dersom det totale behovet for vikarer på et gitt tidspunkt ikke kan dekkes. Flere skoler melder at de ikke setter inn vikar ved første dags sykdomsfravær med mindre det er flere faglærere borte i samme klasse samme dag. Videre påpeker flere skoler at de alltid setter inn vikar i kroppsøving og i praktiske fag på yrkesfag der det vil være forbundet med fare å la elevene arbeide alene. En skole skriver at vikarløse timer er et fenomen som fortrinnsvis finnes på studieforberedende utdanningsprogram. Denne skolen prioriterer alltid å sette inn vikar ved fravær i yrkesfaglige utdanningsprogram uavhengig av fag. Hvilken kompetanse finnes på skolene? Ved de fleste av våre skoler antar fylkesrådmannen at det vil være kun én faglærer med formell kompetanse i utvalgte fag. Dette vil kunne gjøre seg gjeldende i programfag oftere enn fellesfag selv om enkelte fremmedspråk også kan ha kun én person med formell fagkompetanse (spansk, russisk, kinesisk). Dersom denne læreren er fraværende, har skolen ingen faglærer med formell kompetanse å sette inn som vikar. Er fraværet av kort varighet, vil skolene forsøke å få undervisningen til å fungere best mulig uten å ha kvalifisert vikar til stede. Får en skole langvarig fravær av disse fagpersonene, vil det kunne ta noe tid før det kan etableres en god vikarordning da skolen vil være avhengig av tilgangen på ekstern kompetanse. Økonomi Noen av skolene skriver i sin tilbakemelding om vikarløse timer at de bruker den undertiden som flere lærere i videregående skole har, til vikar. Undertiden fremkommer som differansen mellom stillingsprosenten og den reelle beskjeftigelsen til den enkelte lærer i det aktuelle skoleåret. For rektor vil det være vanskelig å få gitt den enkelte faglærer en beskjeftigelse som treffer akkurat den stillingsprosenten vedkommende er tilsatt i. Dette beror på fagenes ulike omfang og årsramme og derav beregnet %-størrelse av en stilling. Lønnen utbetales imidlertid i tråd med stillingsprosenten. Siden noen faglærere ender opp med en reell beskjeftigelse lavere en stillingsprosenten, vil dette generere undertid som er til rektors disposisjon. Dette kan for en skole utgjøre betydelige ressurser som kan brukes blant annet til vikar. Det er imidlertid ikke slik at alle vikartimer kan dekkes av undertid hos tilsatte. Det kan bero på tilgjengelighet på kvalifiserte personer når behovet dukker opp, at for eksempel de kvalifiserte personene er til stede og har undervisningsfri når kollega er fraværende. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen følger opp bruken av vikarløse timer gjennom styringsdialogen.

16 Oslo, 15. januar 2014 Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Brita Schatvet Vedlegg: Utrykte vedlegg:

17 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 4/14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole Innstilling Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole innvilges og skolen tildeles kr i henhold til søknad. Sammendrag Lillestrøm videregående skole søker Akershus Fylkeskommune om kr for å gjennomføre det politiske rollespillet LilleStortinget 2014 i perioden mars Arrangementet er en del av Grunnlovsjubileet 2014 og ble i desember 2013 godkjent som en del av det offisielle programmet for jubileet. LilleStortinget 2014 er et samarbeid mellom Lillestrøm videregående skole, Eidsvoll 1814, Avis i skolen, Romerikes Blad og Stortingets informasjonstjeneste Et av hovedmålene med LilleStortinget 2014 er å inspirere og utdanne elever gjennom et pedagogisk opplegg som gir grundig opplæring av den demokratiske prosessen fra stortingsvalg til konstituering av Storting og regjering. Andre viktige mål er å skape en praktisk tilnærming til politisk arbeid, motivere elever til å bruke stemmeretten sin ved valg og ta del i andre demokratiske prosesser. Skolen ønsker å spre modellen til andre skoler i Akershus fylkeskommune og nasjonalt. Skolens søknad følger som vedlegg til saken. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Konteksten for skolens søknad er Grunnlovsjubileet Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra

18 til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet. Grunnlovsjubileet 2014 har tre overordnede mål for feiringen: Bygge mer kunnskap om Grunnloven og dens betydning. Skape økt deltagelse og engasjement i demokratiske prosesser. Være en bred og inkluderende folkefest i hele landet. (Kilde: Som en del av Grunnlovsjubileet 2014 planlegger Lillestrøm videregående skole å gjennomføre det politiske rollespillet LilleStortinget 2014 i samarbeid med Eidsvoll 1814, Avis i skolen, Romerikes Blad og Stortingets informasjonstjeneste. Prosjektet ble i desember 2013 godkjent som en del av det offisielle programmet for grunnlovsjubileet. Budsjettet for LilleStortinget 2014 er kr og skolen søker Akershus Fylkeskommune om kr til gjennomføring av arrangementet. Som nevnt innledningsvis er et av hovedmålene med LilleStortinget 2014 å inspirere og utdanne elever med et pedagogisk opplegg som gir grundig opplæring av den demokratiske prosessen fra stortingsvalg til konstituering av Storting og regjering. Gjennom en praktisk tilnærming til politisk arbeid vektlegger skolen at dette vil motivere elever til å bruke stemmeretten sin ved valg og ta del i andre demokratiske prosesser. Skolen har videre til hensikt å spre denne modellen til andre skoler i fylket og nasjonalt. Arrangementet vil favne bredt og involvere 240 av skolens elever gjennom at dette inngår som en del av samfunnsfagsopplæringen i forbindelse med Grunnlovsjubileet I selve rollespillet skal det utnevnes en regjering med statsminister og statsråder. Videre utnevnes det Stortingsrepresentanter som gjenspeiler mandatsfordelingen etter valget 2013 og presidentskap, stortingskomiteer og partigrupper. Åpningen skjer onsdag 19. mars med en trontale og en etterfølgende trontaledebatt. Elever fra Medier og kommunikasjon vil stå for overføringen av debattene som vil bli sendt online på Romerikes Blads nettsider (rb.no). Rollespillet er basert på en modell fra Strand videregående skole og Vågsbygd videregående skole. Omfanget er på ca. to og en halv dag og er planlagt gjennomført mars I tillegg vil elevene besøke Stortinget og Eidsvoll Fylkesrådmannens anbefalinger Skolens søknad er solid forankret i målsettingene Grunnlovsjubileet 2014 og slik arrangementet er beskrevet i søknaden er det grunn til å forvente at dette inspirerer og utdanner elevene som deltar til økt interesse for å ta del i demokratiske prosesser. I tillegg vil elevene gjennom praktisk handling få en økt innsikt i og forståelse for styringsstrukturene og medvirkningsmulighetene som ligger i demokratiet, noe som ventelig vil motivere flere til å bruke stemmeretten sin ved senere valg. Fylkesrådmannen anbefaler på bakgrunn av dette at skolens søknad om kr til gjennomføring av LilleStortinget 2014 innvilges. Tildelingen dekkes av avdeling for videregående opplæring over budsjettpost for forsøk- og utvikling.

19 Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Bengt Jacobsen Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg: Søknad fra Lillestrøm vgs om midler til LilleStortinget Om LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm vgs 3 Budsjett LilleStortinget Lillestrøm vgs

20 AKERSHUS f-ylkeskommune LILLESTRØMVIDEREGÅENDE SKOLE OES, 2013 Akershus Fylkeskommune ved Tron Bamrud Postboks 1200, Sentrum 0107 OSLO Vår saksbehandler Øivind Sørlie Vår dato Telefon Deres dato Deres referanse Vår referanse (oppgis ved svar) 2013/ /128707/2013 EMNE A40 Søknad om midler til LilleStortinget 2014 ved Lillestrøm videregående skole Lillestrøm videregående Blad og Stortingets informasjonstjeneste, skole planlegger i samarbeid med Eidsvoll 1814, Avis i skolen, Romerikes å gjennomføre det politiske rollespillet LilleStortinget 2014 som en del av Grunnlovsjubileet Prosjektet blev i desember 2013 godkjent som en del av det offisielle programmet for grunnlovsjubileet. Budsjettet for LilleStortinget 2014 er på kr Med dette søker vi Akershus Fylkeskommune om kr for å gjennomføre arrangementet. Et av hovedmålene med LilleStortinget 2014 er å inspirere og utdanne elever med et pedagogisk opplegg som gir grundig opplæring av den demokratiske prosessen fra stortingsvalg til konstituering av Storting og regjering. Hensikten er å spre denne modellen til andre skoler i fylket og nasjonalt da vi mener den skaper en praktisk tilnærming til politisk arbeid og motiverer elever til å bruke stemmeretten sin ved valg og ta del i andre demokratiske prosesser. Ved Lillestrøm videregående skole vil hele 240 av skolens 840 elever være med på arrangementet som er en del av samfunnsfagsopplæringen i forbindelse med Grunnlovsjubileet I rollespillet skal det utnevnes en regjering med statsminister og statsråder. Dertil utnevnes det også Stortingsrepresentanter, som gjenspeiler mandatsammensetningen etter valget Det skal velges et presidentskap, stortingskomiteer og partigrupper. Selve rollespillet er basert på en modell fra Strand videregående skole og Vågsbygd videregående skole. Rollespillet tar to og halv dag fra mars I tillegg vil elevene besøke Stortinget og Eidsvoll I løpet av rollespillet skal Stortinget behandle alle regjeringens stortingsmeldinger. Høytidelig åpning skjer onsdag 19. mars med en trontale og en etterfølgende trontaledebatt. Store deler av debattene vil bli tv-overført med flerkamera-opptak og sendt online Romerikes Blad (rb.no). Elever fra Medier og kommunikasjon vil stå for denne overføringen. Postadresse Beseksadresse Telefon Org. nr- juridisk Pb 333 Henrik Wergelandsgate 1, 2003Lillestrøm (4-47) NO MVA 2001 LILLESTRØM E-post Fakturaadresse Telefaks Otg. nr- bedrift post@lillestrom.vgs.no Pb 1160Sentrum, 0107Oslo (+47) NO

21 Utdanning er en viktig del av fylkeskommunes aktiviteter og ansvarsområder og LilleStortinget 2014 er et stort løft for vår skole. Forhåpentligvis inspirer vi med dette andre skoler i fylket og nasjonalt. Med vennlig hilsen Øivind Sørlie rektor Anna Kristina Lejdelin avd.leder samfunnsfag og økonomi Dagfinn Tvedt avd.leder MK Vedlegg: Statusrapport LilleStortinget 2014 Budsjett for Lillestortinget

22 LILLESTRØM VIDEREGÅENDE SKOLE LilleStortinget 2014 LilleStortinget 2014 Lillestrøm videregående skoles markering av Grunnlovsjubileet LilleStortinget ved Lillestrøm videregående skole skal avvikles fra 19. til 21. mars Hele 200 av skolens 840 elever vil være med på arrangementet som er en del av samfunnsfagsopplæringen i forbindelse med valget 2013 og Grunnlovsjubileet Avis i skolen har vært initiativtaker til samarbeidet mellom Lillestrøm vgs, Romerikes Blad, Eidsvoll 1814 og Stortingets informasjonstjeneste om å gjennomføre rollespillet LilleStortinget 2014 fra 19. til 21.mars Rollespillet ønsker å bli en del av det nasjonale jubileumsprogrammet for Grunnlovsjubileet LilleStortinget er etter modell av rollespillet Ministortinget som ble utviklet av Strand vgs i Rogaland og videreutviklet av Vågsbygd videregående skole i Kristiansand. Læring i demokrati Arrangementet vil være et viktig pedagogisk opplegg for grundig opplæring av den demokratiske prosessen fra stortingsvalg til konstituering av Storting og regjering. Den skal gi kunnskap og ferdigheter om det grunnleggende politiske arbeid som ligger til grunn for politisk styring lokalt og nasjonalt i Norge. Å involvere så mange elever over tid vil gi mange elever en praktisk tilnærming til politisk arbeid og motivere til å bruke stemmeretten sin ved valg og ta del i andre demokratiske prosesser. Ved Lillestrøm videregående skole vil alle elever i Vgl Studiespesialisering og alle Vg2 elever på Musikk,dans,drama samt Medier og kommunikasjon være involvert i forberedelsene og ta del i selve rollespillet. I rollespillet skal det utnevnes en regjering med statsminister og statsråder. Dertil utnevnes det også Stortingsrepresentanter, som gjenspeiler mandatsammensetningen etter valget Det skal velges et presidentskap, stortingskomiteer og partigrupper. Elever fra Medier og kommunikasjon vil få en spesiell rolle ved at de skal sørge for god pressedekning av begivenhetene fra september til åpning av LilleStortinget i mars. Sammen med Romerikes Blad vil elevene levere artikler og reportasjer både for RB-trykk og rb.no. Under stortingssesjonen mars skal åpningen med trontalen og trontaledebatten publiseres ved online-tv-dekning på rb.no. Hva har skjedd i prosjektet Forberedelsene til rollespillet begynner allerede i forbindelse med stortingsvalget 9. september 2013 og de aktuelle faglærerne har lagt opp undervisningen med kompetansemål innen politikk og demokrati.

23 % I samarbeid med Romerikesblad ble det arrangert en politikerdebatt i forbindelse med valget Det var statsråd og sentrale politikere som deltok og dette ble dekket av Romerriketsblad gjennom en online streaming til RB.no. Videre så har Mads A. Andersen politisk journalist fra VGTV holdt et foredrag for alle elever om journalistenes rolle innen demokratiet. I forbindelse med demokratifestivalen ved Eidsvoll 1814 så hadde elevene ved Lillestrøm vgs en sentral rolle da de sørget for TV dekning av ungdomspartilederdebatten som ble streamet til NRK. no. Dette var en viktig forberedelse av mediedekningen av LilleStortinget I september holdt Eirik Vatnøy fra Universitet i Bergen et foredrag for elevene om politisk retorikk i det offentlige rom. Utdanningstorget november for ungdomskoler på Romerriket var det samfunnsfags elever fra Lillestrøm vgs som intervjuet Stortingspolitikere samtidig som medier og kommunikasjons elever streamet debatten på RB.no. Elevene i Politikk og demokrati har søkt ulike statsrådsposter og gjennom intervjuer er regjering blitt dannet. Regjeringen består av 9 statsråder som sammen skal utarbeide 27 proposisjoner til Stortinget. I desember 2013 ble LilleStortinget 2014 en del av det offisielle grunnlovsprogrammet. Kommende aktiviteter i prosjektet. I januar skal de involverte elevene «velges» til de endelige stortingsrepresentantene. Det gjøres ved at elevene søker om å få bli representanter og sammensetning skal gjenspeile mandatfordelingen fra valg I samarbeid med Stortinget informasjonstjeneste inviteres alle elever til besøk på Stortinget og delta på Stortingets rollespill Minitinget. Elevene er også invitert av Eidsvoll 1814 til besøk på Eidsvollbygningen. LilleStortingets regjering vil få en ekstra innbydelse til et eget opplegg i regi Eidsvoll Vi jobber aktivt å få arrangert en redaktørdebatt i februar der sentrale redaktører fra de største redaksjonene debatterer den politiske situasjonen etter valget. Rollespillet i mars 2014 Selve rollespillet tar to og halv dag. I løpet av denne tiden skal LilleStortinget behandle alle regjeringens stortingsmeldinger. Høytidelig åpning skjer onsdag 19. mars med en trontale og en etterfølgende trontaledebatt. Skolens aula med galleriet skal omgjøres til en stortingsal. De tilliggende rommene til aulaen/stortingssalen vil bli omgjort til partigrupperom, komit&om og tvstudio. Store deler av debattene vil bli tv-overført med flerkamera-opptak og sendt online på rb.no. Rollespillet avsluttes fredag 21. mars, Etter rollespillet vil vi presentere prosjektet ved Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2014.

24 If Partidebatt ved Lillestrøm vgs Foredrag av Mads Andersen fra VGTV

25 Foreløpig Budsjett LilleStortinget 2014 Forventede utgifter Forventede inntekter Noter Medier OB buss leie 1 uke kr Romerikes blad, Mediepedagogene kr Webside kr - Romerikes blad dekker dette 2 Materiell/trykk kr Lillestrøm vgs kr Banner i silketrykk kr Div.kostnader /transport kr Mediedekning demokratifestivalen kr Eidsvoll 1814 kr Totalt medieutgifter kr kr Studieturer Besøk Stortinget/ Minitinget kr Besøk Eidsvoll kr Besøk Eidsvoll regjeringen kr Totalt Studieturer kr Mat Pizza (onsdag) kr Frukt/ Kaffe / te kr Lunsj Baguetter (Torsdag) kr Representasjonsmiddag (regjering) kr

26 Totalt mat kr Lokaler Musikkinnslag kr Lillestrøm vgs kr Blomster kr Lønn renhold, IKT, Lyd og lys kr Lillestrøm vgs kr Div, kjørekostnader kr Diverse kr Totalt lokaler kr kr Totale forventede utgifter kr Foreløpige inntekter kr Noter: Kostnader i forbindelse med onlinestreaming fra mars til RB.no. Romerikesblad forventes å dekke noe av kostnadene. I tillegg vil mediepedagogene bidra med kr Webside driftes av Romerikesblad og de står for eventuelle utgifter Lillestrøm vgs dekker dette som del av skolensdrift Ekstern trykk av bannere og silketrykk Oppdrag for Eidsvoll 1814 og dette er betalt av de. Forventet kostnad tog eller buss for 240 elever Forventet kostnad tog eller buss for 240 elever Forventet kostnad tog eller buss for LilleStortingets regjering Servering under arrangement Servering under arrangement Servering under arrangement Representasjonsmiddag for regjering Underholdning under arrangement, Lillestrøm vgs dekker dette som en del av skolens drift Dekorasjon under arrangement, Lillestrøm vgs dekker dette som en del av skolens drift

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 2/14 Fylkesting /14 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /14 Yrkesopplæringsnemnda Statistikk over inntak og formidling, skoleåret Innstilling Statistikk over inntak og formidling for skoleåret tas til orientering. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Statistikk over inntak og formidling, skoleåret

28 STATISTIKK OVER INNTAK OG FORMIDLING skoleåret

29 Forord Akershus fylkeskommune har i 2013 behandlet søknader til videregående opplæring, og det er etablert elevplasser skoleåret I planleggingen av nye elevplasser vektlegges søkermønsteret, slik at søkernes individuelle rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på videregående trinn 1 kan innfris. Statistikk over inntak og formidling er fylkeskommunens offisielle statistikk, og den gir et godt bilde av hvem som søker og hva de blir tatt inn på. Elever som søker om særskilt inntak, er omtalt i kapittel 3. Fylkeskommunen har flere skoler og skoleavdelinger som er knyttet opp mot beboere i barneverns- og helseinstitusjoner, samt i fengsler. Elevtall her er vist i egen tabell i punkt 3.3. Akershus fylkeskommune har veiledningssentre i Asker og Bærum, Follo og Romerike, som bl.a. skal ivareta de voksnes rettigheter til opplæring i samarbeid med inntakskontoret. Inntakskontoret har i år foretatt inntaket også for de voksne. Opplysninger om voksne som søkte opplæring gjennom veiledningssentrene, står i kapittel 4. I kapittel 5 er formidling av lærlinger beskrevet. Tallene i statistikken er basert på ajourhold per 1. september Kildene for statistikken er søker- og elevregisteret i det sentrale inntaks- og formidlingssystemet VigoOpplæring, samt VigoVoksen. Oslo, januar 2014 Alf Skaset fylkesdirektør avdeling for videregående opplæring 1

30 Innhold 1 Innledning Søkere, tilbud og inntak... 5 Side 2.1 Søkere per 1. mars Opplæringstilbudet Inntak Særskilt søknadsbehandling, minoritetsspråklige søkere og elever ved institusjonsskolene i fylket Inntak på særskilt grunnlag Minoritetsspråklige søkere Fylkeskommunens skoleenheter knyttet til barneverns- og helseinstitusjoner Voksne søkere Søkning og formidling til læreplass Tabeller

31 1 Innledning Statistikken omfatter inntaket til utdanningsprogram/programområder som var med i fellesinntaket for skoleåret Tallene i denne statistikken er basert på ajourhold etter at inntaket var avsluttet per Telledato i denne statistikken er derfor i hovedsak Koder og forkortelser Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og oppvekstfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon AO* Alternativ opplæring * Etter presisering fra Utdanningsdirektoratet skal alle med behov for tilrettelagt opplæring tas inn til ett av de tolv fastsatte utdanningsprogrammene. Eneste unntak er forberedende Vg1 for minoritetsspråklige elever, som fortsatt registreres som Alternativ opplæring. Rettsgruppene Vi opererer med fire ulike rettsgrupper. De ulike rettsgruppene presenteres nedenfor: Ungdomsrett (U) Søkere med rett til videregående opplæring etter 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år. Opplæringslovens 3-1 gir rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1 og til to års videre opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Rett til omvalg Retten kan, etter søknad om omvalg, utvides fra tre til fire år. Omvalg defineres som nytt programområde på samme eller lavere nivå, dog ikke etter fullført 3-årig videregående opplæring eller bestått fag-/svennebrev. Retten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogram gjelder også søkere som gjør omvalg. Utvidet rett 3

32 I henhold til opplæringsloven har alle elever rett til 3 års opplæring. Etter sakkyndig vurdering kan de som har behov for det, få innvilget inntil 2 år ekstra. Minoritetsspråklige søkere som gjennomfører ettårig forberedende opplæringsår, bruker ikke av opplæringsretten det året. Voksenrett (V) Etter 4A-3 i opplæringsloven har voksne søkere rett til videregående opplæring spesielt tilpasset for dem fra og med det året de fyller 25 år. Retten gjelder voksne som har fullført grunnskolen, men som ikke har fullført videregående opplæring. Fullføringsrett (F) Opplæringslovens 4A-3, andre ledd, gir voksne som er tatt inn til videregående opplæring, rett til å fullføre opplæringsløpet. Fullføringsretten gjelder også de som ikke har voksenrett ved inntak. Ikke rett (I) Søkere uten rett til videregående opplæring i Akershus. 4

33 2 Søkere, tilbud og inntak 2.1 Søkere per 1. mars Antall søkere til videregående opplæring i Akershus har økt i mange år. Denne økningen har nå flatet ut. Tabell 2.1 Antall søkere til skole og lærlingplass etter skoleår per Skoleår Søkning totalt Søkning til skoleplass Søkning til læreplass Fra skoleåret til har søkningen til skoleplass per 1. mars økt med drøyt 4100 søkere. Fra forrige til dette skoleåret har det vært en økning på 138 søkere. Søkningen til læreplass har ikke hatt samme utvikling som økningen i søkning til skoleplass. Tallene ovenfor viser søkertall ved søknadsfristens utløp 1. mars. Fram til telledatoen for ajourhold som er 1. september i Akershus, skjer det en del endringer i disse tallene. Nye søkere kommer til. I den grad disse er rettssøkere, blir de behandlet sammen med øvrige søkere. En del søkere faller dessuten fra i søkeperioden, ved at de flytter ut av fylket, begynner i private skoler, skal jobbe eller av andre grunner ikke begynner i videregående opplæring i Akershus. 2.2 Opplæringstilbudet For skoleåret er det tatt i bruk elevplasser fordelt på 1024,3 klasser. Tabell 2.2 Oversikt over antall elevplasser Skoleår Elevkull* Elevplasser Endring Prosentvis endring fra året før , , , , , ,4 5

34 * med elevkull menes avgangselever fra grunnskolene i Akershus de tre foregående skoleår. Fra skoleåret er elevkull antall åringer bosatt i Akershus i følge befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Dekningsgrad Dekningsgraden viser hvor stor andel av elevkullet de inntatte til skoleplass utgjør. Tabell 2.3 Dekningsgrad etter skoleår og trinn, i prosent Skoleår Trinn Vg1 101,9 109,8 110,3 109,0 107,9 Vg2 94,1 88,8 91,7 91,5 91,0 Vg3 76,0 73,5 71,7 74,9 74,7 Sum 90,8 90,8 91,4 92,0 91,5 Den totale dekningsgraden var noe lavere for skoleåret enn skoleåret før. At dekningsgraden er over 100 (for Vg1), betyr at det er tatt inn flere elever til Vg1 enn det var elever som gikk ut av 10. klasse i grunnskolen samme år. Dette kan være elever som har gjort et omvalg eller tatt et hvileår. At dekningsgraden generelt er lavere på Vg3, skyldes at ikke alle utdanningsprogrammene har programområder i skole på Vg3-nivå. Dekningsgraden er viktig ved beregning av behovet for elevplasser. En økning i dekningsgraden vil bety økt behov for elevplasser, selv om elevgrunnlaget ikke skulle øke. Tabell 2.4 Dekningsgrad etter region i prosent. Skoleår Trinn Samlet Asker og Bærum Follo Romerike Vg1 107,9 103,1 105,2 112,5 Vg2 91,0 92,5 85,3 93,0 Vg3 74,7 83,6 71,5 70,2 Sum 91,5 93,3 87,3 92,3 Dekningsgraden er høyest i Asker og Bærum og lavest i Follo. Utviklingen i dekningsgraden over trinn er veldig forskjellig i de tre regionene. Mens dekningsgraden er høy på Vg1 på Romerike, er den lavest i Asker og Bærum. Motsatt er det på Vg3. Forskjellen på Vg3 kan blant annet forklares med at andelen som går på studieforberedende utdanningsprogram er høyere i Asker og Bærum enn på Romerike. 2.3 Inntak Tabellene nedenfor viser oversikter over søkningen og inntaket for de ulike rettsgruppene per 1. september. Forklaringen til rettsgruppene finnes i innledningen. Tallene gjelder søkning og inntak til egne skoler. 6

35 Tabell 2.5 Søkere og inntatte etter rettsgrupper per Egne Andre Egne Andre Sum søkere Rettsgruppe søkere søkere inntatte inntatte Sum inntatte U V F I Sum Antall søkere til skoleplass har økt med 101 fra forrige skoleår, mens antall inntatte til skoleplass har økt med 179. At antall elevplasser (se tabell 2.2) øker mer enn antall inntatte, fører til at oppfyllingen synker (se tabell 2.11). Inntatte etter utdanningsprogram-/programområdeønske Tabellene nedenfor viser prosentvis fordeling av egne inntatte med ungdomsrett, etter hvilket ønske de ble tatt inn på. Tabell 2.6 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og skoleår Skoleår 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske ,8 6,3 3, ,0 6,0 3, ,2 5,2 2, ,8 5,6 2, ,4 5,8 2, ,4 5,7 2, ,5 5,2 2, ,4 5,0 1,6 Tabellen viser at av de som er tatt inn skoleåret , har 93,4 prosent kommet inn på sitt første ønske. Det er et snaut prosentpoeng mer enn forrige skoleår. Tabell 2.7 Egne inntatte med ungdomsrett etter utdanningsprogram-/ programområdeønske og trinn per ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Trinn Inntatte Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Vg , , ,1 Vg , ,8 58 0,8 Vg , ,0 9 0,2 Sum , , ,6 Når vi fordeler inntatte skoleåret på trinn, viser tabellen at størst andel har kommet inn på sitt første ønske på Vg3 (97,8 prosent) og lavest andel på Vg1 (89,0 prosent). På Vg3 går elevene stort sett på studieforberedende utdanningsprogram. Disse er inne i et løp som ikke har flere programområder å velge mellom. Dermed kommer de fleste inn på det programområdet de har søkt. 7

36 Tabell 2.8 Egne inntatte med ungdomsrett til Vg1 etter utdanningsprogram per Utdanningsprogram Inntatte 1. ønske 2. ønske 3. eller lavere ønske Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent ID , ,4 6 1,1 MD ,7 9 3,7 4 1,6 ST , ,2 52 1,4 BA , ,9 24 6,2 DH ,0 25 9,0 22 7,9 EL ,0 38 6,9 17 3,1 HS , ,0 31 4,4 MK , ,9 26 4,2 NA ,5 2 1,8 4 3,6 RM ,7 17 8,1 9 4,3 SS , ,7 32 6,4 TP , ,5 27 6,4 Sum fylket , , ,1 Utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama er det utdanningsprogrammet hvor høyest andel er tatt inn på sitt første ønske. Dette er et utdanningsprogram som det er stor søkning til. Til inntil halvparten av plassene på dette utdanningsprogrammet blir elevene tatt inn på bakgrunn av ferdighet i tillegg til karakterer. Bare søkere som har Musikk, dans og drama som sitt første ønske, blir invitert til ferdighetsvurdering. Service og samferdsel er det utdanningsprogrammet som færrest av de inntatte hadde som sitt første ønske. Dette skyldes at det totalt er få som har dette utdanningsprogrammet som sitt førstevalg. Inntatte etter primærønske Primærønske er det første ønsket søkeren setter opp på søknaden sin. Det vil si både første utdanningsprogram-/programområdeønske og første skoleønske. Tabellen viser om egne inntatte med ungdomsrett er tatt inn på primærønske eller ikke. Tabell 2.9 Egne inntatte med ungdomsrett etter primærønske og skoleår Skoleår Primærønske Alle andre ønsker ,3 15, ,0 15, ,8 14, ,2 13, ,7 14, ,2 14, ,6 13, ,4 13,6 Andelen som er tatt inn på sitt primærønske, er noe lavere i år enn i fjor. 8

37 Tabell 2.10 Egne inntatte med ungdomsrett fordelt etter primærønske per Primærønske Alle andre ønsker Skolenavn Inntatt Antall Prosent Antall Prosent Asker ,9 28 4,1 Holmen ,5 6 9,5 Bleiker , ,1 Dønski , ,4 Eikeli , ,5 Nadderud ,1 30 5,9 Nesbru , ,3 Rosenvilde , ,4 Rud , ,6 Stabekk , ,0 Valler ,0 34 7,0 Sandvika , ,3 Drømtorp ,3 50 9,7 Nesodden ,5 53 8,5 Oppegård , ,6 Ski ,5 21 3,5 Vestby , ,1 Ås , ,4 Frogn ,7 63 9,3 Bjørkelangen , ,0 Bjertnes , ,1 Sørumsand , ,1 Lillestrøm ,5 36 4,5 Lørenskog , ,8 Skedsmo , ,2 Strømmen , ,0 Kjelle ,4 9 6,6 Rælingen , ,3 Hvam ,4 30 9,6 Eidsvoll , ,4 Jessheim , ,8 Nes , ,2 Nannestad , ,7 Mailand , ,1 Sum Fylket , ,6 Det er Ski som har høyest andel som har kommet inn på sitt primærønske. Dette er en skole som bare har studieforberedende utdanningsprogram. Det kan være vanskelig å komme inn på Vg1, men når elevene først er inne, så fortsetter de fleste på samme skole, og de kommer i stor grad inn på sitt primærønske på Vg2 og Vg3. Hvis vi bare ser på de elevene som er tatt inn til Vg1, blir andelene noe lavere. Det kan skyldes at hvis en elev først er begynt på en skole, selv om det var en skole han/hun ikke ønsket i utgangspunktet, ønsker han/hun som oftest ikke å bytte skole underveis i utdanningsløpet. Dessuten kan fortrinnet til egen skole i de studieforberedende utdanningsprogrammene gjøre at det blir vanskeligere for elever å skifte skole underveis i løpet. 9