GS LANGS RAVEIEN PROFIL

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens Vegvesen Region Sør Rapporttype Geoteknisk vurderingsrapport GS LANGS RAVEIEN PROFIL STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK

2

3

4 4 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler geotekniske beregninger og vurderinger for et område langs Raveien/Gamle E18 ved Brendserødbakken. Beregninger og vurderinger er utført i henhold til NVE s Retningslinjer 2/2011 og Statens vegvesens Håndbok 016. Det ble utført undersøkelser første gang i Disse undersøkelsene viste bløte avsetninger i deler av planområdet med antydning til sprøbruddmaterialer. Det ble derfor besluttet å utføre mer omfattende undersøkelser på deler av strekningen. De siste undersøkelsene ble utført høsten Resultatene fra alle undersøkelsene er presentert i datarapport , ref. /1/. Det er utført stabilitetsberegninger i to profiler, profil og profil Plassering av profilene er vist på situasjonsplan, tegning 101. Beregningene er utført for dagens situasjon og fremtidig situasjon, både på totalspenningsbasis (ADP-analyse) og effektivspenningsbasis. I området ved profil er det registrert avsetninger med antatt sprøbruddegenskaper, men disse er ikke klassifisert som kvikkleire. I området ved profil , som ligger utenfor planlagt tiltak, er det registrert kvikkleire i dybde fra 6-7 meter. Stabilitetsvurderingene gitt i denne rapporten viser at stabiliteten i området profil ikke er tilfredsstillende i henhold til NVE s Retningslinjer 2/2011 og Statens vegvesens HB 016. Planlagt tiltak med en utvidelse av dagens veg på østsiden vil ikke kunne oppnå tilfredsstillende krav til sikkerhet i henhold HB 016 SVV. For dagens situasjon i profilet er laveste beregningsmessige sikkerhet γ m =1,13 (totalspennings-analyse). Ved å benytte EPS i deler av dagens fylling vil stabiliteten etter utvidelsen forbedres med ca. 10 %. Om dette kan være en akseptabel løsning vil området fra profil kunne gjennomføres. For området profil vil kravet til % -vis forbedring medføre svært omfattende bruk av lette masser i dagens vegfylling for å oppnå kravet til en forbedring. En løsning her vil være at det aksepteres en liten forbedring ved bruke av begrenset mengde EPS. Utgangspunktet bør være at dagens situasjon ikke skal forverres. Det anbefales at det gjøres en vurdering med å justere linja på dette partiet slik at det ikke medføre utfylling utenfor dagens vegkant mot øst. Det er ikke utført undersøkelser for å kartlegge utbredelsen av den registrerte kvikkleira som ligger nært inn mot planområdet. I henhold til NVE s retningslinjer kan dette utløse behov for vurderinger mht. områdestabilitet, og dermed krav til kartlegging av kvikkleiras utbredelse. Omfang av slike vurderinger varierer og kommer an på hvilke tiltakskategori prosjektet plasseres i, men det er naturlig å anta at dette prosjektet kan komme i tiltakskategori K2 eller K3 og det vil kunne utløse behov for 3.parts kontroll av de geotekniske vurderingene. Det er allikevel som et utgangspunkt valgt konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) klasse 2 for de geotekniske vurderingene. Dette medfører at det er valgt å bruke kategori 2 som geoteknisk kategori for vurderingene som nå er utført på dette prosjektet. Rambøll har forstått det slik at det vil komme endringer i forhold til de kravene som nå gjelder i forbindelse gang-/sykkelveger. For dette prosjektet må det gjøres en vurdering om dette kommer til anvendelse i og med at tiltaket medfører en flytting av veglinjen. Inntil en skriftlig formulering foreligger tas det forbehold om at supplerende undersøkelser i områder utenfor prosjektområdet må utføres. Rambøll

5 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 5 (20) INNHOLD 1. INNLEDNING/ORIENTERING Generelt VURDERINGER OG FORUTSETNINGER IHT NVE 2/2011 OG HB Generelt Grunnundersøkelser Terreng, topografi og grunnforhold Stabilitetsforhold hele planområdet Geoteknisk kategori Beregningsprofiler Stabilitetsberegninger og valg av jordmodell Stabilitetsberegninger - Krav til sikkerhet (materialfaktor) STABILITETSBEREGNINGER MATERIALPARAMETRE Anisotropi og tøyningskompatibilitet Tyngdetetthet Udrenert skjærstyrke Poretrykksforhold STABILITETSBEREGNINGER - RESULTATER OG VURDERINGER Profil Profil OPPSUMMERING/KONKLUSJON REFERANSER Ramboll

6 6 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK TEGNINGER TEGN. NR TITTEL MÅLESTOKK 101 Situasjonsplan m/profiler 1: Profil 19670: Lagdeling 1: Profil 19880: Lagdeling 1: Profil 19670: Totalspenningsanalyse (ADP) Dagens situasjon 1: Profil 19670: Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 1: Profil 19670: Totalspenningsanalyse (ADP) Med utfylling 1: Profil 19670: Effektivspenningsanalyse Med utfylling 1: Profil 19670: Totalspenningsanalyse (ADP) Med EPS 1: Profil 19670: Totalspenningsanalyse Anleggsfase 1: Profil 19880: Totalspenningsanalyse (ADP) - Dagens situasjon 1: Profil 19880: Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon 1: Profil 19880: Totalspenningsanalyse Med utfylling 1: Profil 19880: Effektivspenningsanalyse Med utfylling 1: Profil 19880: Totalspenningsanalyse Med EPS i deler av vegfyllingen 1: Profil 19880: Totalspenningsanalyse Med EPS i hele vegfyllingen 1:400 VEDLEGG 1-2 Tolkning av CPTU, Borpunkt 36, 38 og 40 3 Kvalitetsdokumentasjon for CPTU 4 Tolkning av treaksialforsøk Borpunkt 36 5 Tolkning av ødometerforsøk Borpunkt 36 6 ROS analyse Rambøll

7 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 7 (20) 1. INNLEDNING/ORIENTERING 1.1 Generelt Rambøll har utført grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt reguleringsplan på strekningen profil langs Raveien/Brendserødbakken. I forbindelse med utførelse av de første grunnundersøkelsene i 2010 ble det avdekket antydning til kvikkleire i den nedre delen av planområdet. På bakgrunn av dette utførte Rambøll supplerende undersøkelser i området i 2011, for om mulig kunne vurdere områdestabiliteten, samt de faktiske tiltakene som planlegges. Gang- og sykkelvegen er planlagt liggende som en del av dagens gamle E18 gjennom området. Dette medfører at det er ønske om en utvidelse av dagens veg med et mindre fyllingsparti. Fyllingspartiet som er planlagt på østsiden av veien ligger stedvis kun som en liten plastring på utsiden, med fyllingshøyder 1-3 meter og en utvidelse med 1-2 meter. Rambøll har utført en vurdering mht. kvikkleire og avsetninger med sprøbruddegenskaper i området. Det planlagte tiltaket medfører et inngrep med en mindre skjæring/støttemur i øvre del av området profil på vestsiden. I dette området er registrert forholdsvis faste avsetninger og stedvis små dybder til fjell. På den samme strekningen profil er det planlagt en utvidelse mot øst med en støttemur. Her er det fjell fremme i dagen eller faste avsetninger over fjell. I hele dette området profil er det ikke registrert bløte avsetninger og området anses som stabilt i forhold til vurderinger av kvikkleire og avsetninger med sprøbruddegenskaper. Det er utført stabilitetsberegninger for dagens situasjon, samt med planlagt utvidelse av vegen på østsiden i profilene og Største utfyllingshøyde vil være i området ved profil I området ved profil er det registrert avsetninger med antatt sprøbruddegenskaper, men disse er ikke klassifisert som kvikkleire. I området ved profil , som ligger utenfor planlagt tiltak, er det registrert kvikkleire i dybde fra 6-7 meter. 2. VURDERINGER OG FORUTSETNINGER IHT NVE 2/2011 OG HB Generelt Vurderingene er basert på resultater fra utførte grunnundersøkelser og observasjoner i felt, og er utført iht. NVE Retningslinjer 2/2011, ref. /2/, med tilhørende veileder "Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper", samt Håndbok 016, ref. /3/, fra Statens vegvesen. 2.2 Grunnundersøkelser Det ble utført grunnundersøkelser i området i 2010 av Multiconsult og i 2011 av Rambøll. Resultatene fra alle undersøkelsene er presentert i datarapport , ref. /1/. Kvalitet på opptatte 54 mm sylinderprøver vurderes å være i kvalitetsklasse 1 2 i samsvar med ref. /7/. Ved utførelse av treaksialforsøk er prøvekvaliteten vurdert ut fra volumetrisk tøyning (tabell 5.1 i den tekniske veilederen, ref. /2/) under konsolidering til antatt in-situ spenningsnivå. Det er utført to treaksialforsøk på hhv. dybde 4,6 og 13,6 meter i borpunkt 36. Begge forsøkene vurderes å være i kvalitetsklasse 2 "forstyrret". Ramboll

8 8 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK Kvaliteten på utførte trykksonderinger (CPTU) i borpunkt 36 og 40 tilfredsstiller anvendelsesklasse 1. CPTU i borpunkt 38 har anvendelsesklasse 4 pga. høyt avvik ved nullpunktskontroll av poretrykk. Dokumentasjon for måledata er presentert i vedlegg 3. Situasjonsplan, tegning 101, viser plassering av de utførte boringene. 2.3 Terreng, topografi og grunnforhold Området ligger ikke innenfor en definert kvikkleiresone jfr. skrednett.no. Planområdet som er undersøkt ligger innenfor det som betegnes som Vestfoldraet. Området på nordsiden har antatt tidligere blitt erodert ned til et sammenhengende lavereliggende område gjennom Semsbyen. Etter passering av dette lavereliggende området stiger terrenget opp som deler av Vestfoldraet. Det undersøkte planområdet ligger i overgangen i et hellende terreng mot øst på innsiden av Raet. Nedre del av planområdet antas å ligge i et område som tidligere har hatt terrenget høyere men har blitt noe erodert ned. Dette stemmer med at prøven tatt i punkt 36 viser en overkonsolidering. 2.4 Stabilitetsforhold hele planområdet Planområdet synes å kunne delens inn i to områder. Det øvre området mellom profil , hvor det synes å være stort sett faste avsetninger over fjell og det nedre området mellom profil , hvor det er en glidende overgang til antatt sensitive og bløte avsetninger med sprøbruddegenskaper. Stabilitetsberegningene er utført i profilene og hvor det er utført undersøkelser i større utstrekning på hver side av planlagt tiltak. Plassering av profilene er vist på situasjonsplan, tegning 101. Grunn- og Fundamenteringsforhold De geotekniske vurderingene som nå er utført avdekker ut fra de grunnundersøkelsene som er foretatt at deler av området langs Brendsrødbakken og bakenforliggende bebyggelse har en lav beregningsmessig sikkerhet. Dette ut fra tolking av sonderinger, laboratorieanalyser og stabilitetsberegninger. Profil På partiet profil er det planlagt et inngrep inn i dagens skjæringsskråning mot bebyggelsen på vestsiden. Dette medfører at dagens skjæringsskråning blir flyttet 3-4 meter lenger inn i dagens skjæringsskråning hvor største høyde blir 2 meter. På et parti blir største høyde inntil 4 meter og inngrepet 1-2 meter. Inngrepet i dagens naturlig skråning blir tilnærmet en parallellforskyvning inn i skrånningen. Datarapporten beskriver avsetninger av til dels meget faste masser og stedvis liten dybde til fjell. Fjell kan påtreffes i skjæringen som er vist med en helling 1:1.5. Løsmasseskjæringer må sikres mot erosjon ved for eksempel bruk av en steinplastring med tykkelse cm. På partiet profil hvor høyden på skjæringen blir 2,5 4,0 meter antas det en murløsning, som en gravitasjonsmur satt opp som en tørrmur, slik at inngrepet i anleggsfasen blir begrenset. Denne kan etableres i korte partier. Det må påregnes noe sprengning i skjæringen på partiet På østsiden er det planlagt en utvidelse av dagens veg med en antatt støttemur mot boliger. Største høydeforskjell er 3 meter. På flere av borepunktene langs foten av planlagt mur er det fjell fremme i dagen eller fjell på liten dybde. Dette gjelder mellom profil På partiet mellom profil ligger fjellet noe dypere, men det er registrert faste avsetninger av sand, grus og leire. Også her antas det en murløsning som en gravitasjonsmur Rambøll

9 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 9 (20) satt opp som en tørrmur. Alternativ løsning kan være en plasstøpt mur direktefundamentert på undersprengt fjell og stedvis noe masseutskifting til telefri dybde. Bildet viser eksisterende veg og høydeforskjellen ned mot bolig hvor det planlegges en støttemur. Støttemuren fundamenteres på fjell eller faste masser. Profil Det er her planlagt et lite inngrep i skjæringen på vestsiden av gang- og sykkelveg. Skjæringen er stabil med bruk av erosjonssikring i skråningen. På dette partiet er dagens veg planlagt med en utvidelse og utfylling ut i det hellende terrenget på østsiden av vegen. Området langs Brendsrødbakken ligger i et område hvor Vestfoldraet strekker seg sydover fra Sem mot Sandefjord. Fra bunnen av Brendsrødbakken stiger terrenget opp og det er moreneavsetninger sentralt i Raområdet. På siden av Raryggen kommer det inn bløtere avsetninger under overliggende faste masser. Disse kommer inn som linser med bløte avsetninger av sandig, siltig leire og avtar inn mot sentrale deler av Raet. I nedre del av planområdet er disse bløte underliggende avsetningene lokalisert fra området ca. profil og nordover langs Brendsrødbakken. De bløte avsetningene er funnet i sonderingene på østsiden av vegen og øker i mektighet nordover mot det lavereliggende området. De bløte avsetningen synes ut fra sonderinger og avta på innsiden av Brendsrødbakken inn mot bebyggelsen frem mot profil Fremover i linja og ned mot det lavereliggende området synes de bløte avsetningen også å gå inn under bebyggelsen. Prøveserien i borpunkt 40, profil 19890, dokumenterer dette. På partiet profil er det planlagt en breddeutvidelse av dagens veg med største høydeforskjell fra topp fylling til fot på 4,0 meter og en utvidelse med inntil 4 meter. Fyllingen ligger som overfylling på dagens skråning med største tykkelse på 2 meter i det noe hellende terrenget. Ramboll

10 10 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK Bildet viser området ved profil og bakover i linja. Planlagt utfylling i profil ligger til venstre for dagens vei. Profil På dette partiet er det et lite inngrep i terrenget på vestsiden og fyllingsutslaget på østsiden er også noe redusert. De bløte avsetningene øker imidlertid i mektighet under et noe varierende fast topplag. Planlagt utfylling er noe mindre her, men de bløte avsetningene i dybde 4-5 meter, som antas å gå noe inn under eksisterende veg, har større mektighet. 2.5 Geoteknisk kategori I henhold til NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 1: Allmenne regler og NS-EN :2007+NA2008 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering, Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver er konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) satt til klasse 2 for de geotekniske vurderingene som er utført på strekningen profil langs Raveien. Dette medfører at det er valgt å bruke kategori 2 som geoteknisk kategori for vurderingene som nå er utført på dette prosjektet. Kategori 2 er valgt med bakgrunn i at planlagt tiltak begrenses til kun å være i den delen av området som har noe bløte avsetninger med antatt sprøbruddegenskaper, men er ikke definert som kvikkleire. I dette området foreslås det en løsning med en justering av veglinja slik at det her ikke utføres noen utfylling, se punkt 4.2. NVE s retningslinjer 2/2008 sist revidert gir retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag med vedlegg 1 ( Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper ). Retningslinjene er senere erstattet av retningslinjer 2/2011, men vedlegg 1 videreføres. Retningslinjene er å finne på NVE s hjemmesider. Rambøll

11 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 11 (20) Det undersøkte området langs Brendsrødbakken er pr. dags dato ikke registrert som en definert kvikkleiresone i henhold til kart på Skrednett.no. Det er imidlertid påvist antatt sensitive avsetninger med sprøbruddegenskaper og kvikkleire i flere av borpunktene i nedre del av planområdet. Dette er også bekreftet/antydet ved rutineundersøkelser av opptatte 54-mm prøveserier. I henhold til NVE s retningslinjer kan dette utløse behov for vurderinger mht. områdestabilitet og dermed krav til kartlegging av kvikkleiras utbredelse. Omfang av slike vurderinger varierer og kommer an på hvilke tiltakskategori prosjektet plasseres i, men det er naturlig å anta at dette prosjektet kan komme i tiltakskategori K2 eller K3 og det vil kunne utløse behov for 3.parts kontroll av de geotekniske vurderingene. Ved undersøkelsen utført av Multiconsult i 2010 ble det påpekt kvikkleire i borpunkt 4, profil 19880, som ligger i området hvor planlagt utvidelse av eksisterende gamle E18 har start. Fyllingshøyden er maksimalt 2 meter og ligger nærmest som en plastring på utsiden av dagens fylling i området ved profil Selve utvidelsen svært beskjeden og er kun 1-1,5 meter i dette området. Det ble ved undersøkelsen i 2010 også registrert kvikkleire fra dybde 6-7 meter i borpunkt 2 som ligger på utsiden av det som er definert som tiltaksområde, se situasjonsplan tegning 101. Supplerende undersøkelser utført av Rambøll i 2011 viser sensitive avsetninger i samme dybde som Multiconsults undersøkelser i borpunkt 4, profil Omrørt skjærstyrke har verdier i området 0,6 2,4 kpa og sensitivitet varierende fra Det vil si at avsetningen defineres som et materiale med sprøbruddegenskaper. De sensitive avsetningene synes å ligge som et lag i dybde 4 16 meter. Rambøll har forstått det slik at det vil komme endringer i forhold til de kravene som nå gjelder i forbindelse gang-/sykkelveger. For dette prosjektet må det gjøres en vurdering om dette kommer til anvendelse i og med at tiltaket medfører en flytting av veglinjen. Inntil en skriftlig formulering foreligger tas det forbehold om at supplerende undersøkelser i områder utenfor prosjektområdet må utføres. 2.6 Beregningsprofiler Det er utført stabilitetsberegninger i 2 profiler, profil og profil Beliggenheten av profilene er vist på situasjonsplan, tegning Stabilitetsberegninger og valg av jordmodell Stabilitetsanalysene er utført med beregningsprogrammet GeoSuite Stabilitet, som er en del av GeoSuite - pakken. GeoSuite Stabilitet baserer seg på en likevektsbetraktning av potensielle bruddflater. Beregningene er utført for en plan tøyningstilstand. Stabilitet er beregnet både med totalspenningsanalyse-adp (udrenert korttidstilstand) og med effektivspenningsanalyse (aφ drenert langtidssituasjon). Valg av effektivspenningsparametere er gjort på grunnlag av utførte treaksialforsøk på leire i profilet 19880, og erfaringsverdier for de øvrige jordlag. Treaksialforsøkene som er lagt til grunn for valg av effektivspenningsparametre for leire er presentert i vedlegg 4. Profil Det er utført totalsonderinger som vist på tverrprofil, tegning 102. I dette området er det svært varierende avsetninger med stor innblanding av sand og grus i leira. Det er ikke tatt opp uforstyrrede prøver da dette viste seg å være svært vanskelig på grunn av stor innblanding av sand, grus og mindre stein i leira. Det ble også gjort forsøk på å utføre CPTU. På grunn av de grove avsetningene var også dette mislykket. Det kan synes som om det fra dette området og Ramboll

12 12 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK fremover/nedover til det lavere nivå langs linja er en økende avsetning av noe bløtere masser, se punkt 2.4. Området ved profil ligger med større helling i dagens terreng en området ved profil 19880, men samtidig synes de noe bløte avsetningene å begrense seg til området under dagens vei, gamle E18, og ut i profilet mot øst på nedsiden av vegen. Det antas oppfylte masser i området for dagens vei, og nedover i dagens skråning synes det å være et topplag på 5 meter minkende til 2 meter lenger ut. Topplaget består hovedsakelig av sand og grus. Under dette er det en avsetning av siltig, sandig, grusig leire. Det synes å være en stor andel av sand i den bløte leira. Under et definert bløtt lag synes det å være fastere avsetninger over mulig fjell. Det er ikke utført fjellkontrollboringer, derfor kan avsluttet boring være mot meget faste masser. Fjellets beliggenhet kan være svært varierende som antydet på profilet, tegning 102. Ved stabilitetsbergningene i dette profilet er det valgt å legge inn en overgang til faste masser eller fjell som vist på profilet. Stabiliteten er derfor begrenset nedad mot det fastere laget eller mulig fjell. I vurderingen av løsmassene og tykkelsen på de noe bløte avsetningene i dette området er det i vurderingen også tatt med sonderinger som ligger i området på hver side av profilet. Det anses derfor at profilet er representativ for dette området hvor en planlagt utfylling vil få en største høydeforskjell på 4-5 meter fra topp fylling til fot på grunn av at terrenget faller av. Fyllingen ligger som en overfylling av dagens skråning med største tykkelse på kun 2 meter. I tabellen nedenfor er det vist valgte materialparameter for løsmasser ut ifra forsiktig antatt verdier. Valgte parameter og materiale er vurdert ut fra den overgangen til bløte avsetninger som det synes å være fremover i linja mot profil hvor det er utført prøveserier og CPTU. Materiale Tyngde tetthet kn/m³ a(c) Effektiv skjærstyrke φ Udrenert skjærstyrke EPS 0, Fyllmasser 19, Sand/Topplag 19, Antatt sensitiv/ kvikkleire Faste masser, antatt morene S u A Aa Ad Ap (5.0) ,85 0,59 0, (10.0) 38 - Profil Det er utført både CPTU-sonderinger og laboratorieundersøkelser av grunnen. De øverste 2 4 m består av sand som kan være delvis siltig og grusig. Under dette topplaget er det påvist sandig, siltig og grusig leire. Ut fra prøveserier tyder det på at sand og grusinnholdet øker med dybden. Det er utført ødometerforsøk og treaksialforsøk i tillegg til standard rutineundersøkelser. Leira viser varierende skjærstyrke. Dette skyldes trolig andel av sand og grus, som fører til forstyrrerede prøver. Rambølls prøveserier viser kvikkleire i borpunkt 4 i dybde 4 16 meter. Det ble påvist delvis kvikkleire i Multiconsults prøveserier T4 (se vedlagte bilder av prøveserie i pkt. 4 i datarapporten, ref /1/). Ut fra bildene er det noe tvil om dette er riktig. Prøvene synes å være forstyrret og bildene viser svært tydelig stort innhold av sand. Rambøll

13 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 13 (20) I profil i bakkant av området med bløte avsetninger er det tatt opp en prøveserie i punkt 40. Denne prøveserien er tatt med i en helhetsvurdering av profil Leira viser et relativ lav vanninnhold på mellom w=15 % og w=27 %. Vanninnhold ligger over flytegrensen der hvor flytegrensen ble målt. Plastisitetsindeks I p er svært lav, med verdier på 3 4. Det vil si en lite plastisk leire. Leira synes å være overkonsolidert med OCR = 2,5. Ved en vurdering om avsetningen skal betegnes som et materiale med sprøbruddegenskaper er det noe tvil. De ovennevnte bildene som er tatt av prøvene ned til dybde 8,0 meter er definert som sprøbruddmateriale ut fra laboratorieresultater av konusprøver. En leirig avsetning med stort innhold av sand kan gi klare prøveforstyrrelser på konusresultatene. Det bløte laget er definert i dybden 4 16 meter i borpunkt 36. Leire og silt med sensitivitet 15 og omrørt skjærstyrke 2,0 kpa defineres som sprøbruddmateriale iht. ref /2/. Av de målte verdiene på omrørt skjærstyrke, så er det svært sprikende resultater med variasjoner fra 0,6 kpa 2,7 kpa. Sensitiviteten varierer fra Det er 11 av 18 sensitivitesverdier som er 9. For prøven som er tatt i punkt 40, så viser denne tilsvarende omrørt skjærstyrke på 0,9 3,5 i dybden 4 10 meter. Sensitiviteten varierer her fra Det er 6 av 10 sensitivitetsmålinger som er 10. Det er derfor stor usikkerhet om avsetningen i området ved profil og profilet skal defineres som avsetninger med sprøbruddmateriale. Imidlertid er det valgt å forholde seg til at avsetningen defineres som en bløt leire med sprøbruddegenskaper. De sensitive avsetningene synes ikke å være gjennomgående, men kan ligge som tynne linser i laget med bløt leire. Prøveserien som ble tatt opp og analysert av Multiconsult i punkt 2, se vedlagte bilder i datarapporten, viser imidlertid tydelig at det er avsetninger av kvikk leire under dybde 6 7 meter. Sensitiviteten varierer her fra Også her er det tydelig innblanding av sand og grus, som kan gi forstyrrelser på resultatene. Dette prøvepunktet ligger 80 meter fra profil og utenfor planlagt tiltaksområde. I tabellen nedenfor er det vist valgte materialparameter for løsmasser ut ifra laboratorieundersøkelser og CPTU for profilet For tolkning av udrenert skjærstyrke, se vedlegg 2 5. Materiale Tyngde tetthet kn/m³ a(c) Effektiv skjærstyrke φ Udrenert skjærstyrke EPS 0, Fyllmasser 19, Sand/Topplag 19, Antatt sensitiv/ kvikkleire S u A Aa Ad Ap 21,3 10(4,7) ,85 0,59 0,34 Leire 1 21,7 10(5.0) ,00 0,70 0,40 Leire, 2 22,0 15(9.0) ,00 0,70 0,40 Faste masser, antatt morene 22,0 15(10.0) 38 - Ramboll

14 14 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 2.8 Stabilitetsberegninger - Krav til sikkerhet (materialfaktor) Se vedlagt ROS-analyse, vedlegg 6. Faregrad er vurdert til "Lav" og skadekonsekvens er vurdert til "Alvorlig". Analysen resulterer i risikoklasse 2. Prosjektet vurderes å ligge i Tiltakskategori K2 iht. tabell 3.1 i ref. /2/, som omfatter "Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer og negativ påvirkning av stabilitetsforholdene. Dette, sammen med faregradsklasse "Lav"( tiltak uten forverring av stabiliteten) medfører at det stilles krav til oppnådd materialfaktor γ m 1,4 eller forbedring iht. fig. 3.1 i ref. /2/. Der hvor det vurderes stabilitet av tiltak lokalt har vi forutsatt at krav til sikkerhet skal være i henhold til Statens vegvesens Håndbok 016 ref /3/, med forutsetning om konsekvensklasse CC2 Alvorlig og bruddmekanisme Nøytralt brudd som tilsier γ m 1,4 evt. vesentlig forbedring ved effektivspennings- og totalspenningsanalyse. Se punkt 2.4, Geoteknisk kategori. For glideflater som ikke går ned i sprøtt/ kontraktant materiale forutsettes krav iht. HB016 med Nøytralt brudd og CC2 Alvorlig skadekonsekvens som tilsier γ m 1,4. Skadekonsekvens kan dog diskuteres om bør legges høyere til CC3 Meget alvorlig som tilsier γ m 1,5 da området ligger nært inn mot et område som det er påvist kvikkleire. 3. STABILITETSBEREGNINGER MATERIALPARAMETRE 3.1 Anisotropi og tøyningskompatibilitet I beregningene tas det hensyn til spenningsanisotropi i leira, dvs. at udrenert skjærstyrke varierer med hovedspenningsretningene (ADP-analyse). Utgangspunktet (input i beregningene) er udrenert aktiv skjærstyrke s u A. Direkte og passiv skjærstyrke er beregnet ut fra følgende sammenheng: s u D = 0,7 s ua (styrke for den tilnærmet horisontale delen av glideflaten) s u P = 0,4 s ua (styrke der glideflaten ligger i passiv sone) Det er ikke utført passive eller direkte treaksialforsøk i dette prosjektet. Anvendt s u P / s u A forhold og s u D / s u A forhold er i henhold til erfaringer fra tidligere forsøk utført bl.a. ved NGI. Det er også tatt hensyn til tøyningskompatibilitet ved at så vel effektive skjærstyrkeparametere som udrenert skjærstyrke tolket fra treaksialforsøk er tatt ut ved små og tilnærmet like deformasjoner (1,0 2,0 %). S u A er satt til 32kpa ved tolking av treaksialforsøket i dybde 4,6 meter i punkt 36. Rambøll

15 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 15 (20) For sensitiv/kvikk leire er ADP-forholdet ovenfor benyttet mot en redusert aktiv udrenert skjærstyrke. 3.2 Tyngdetetthet Tyngdetetthet (romvekt) for bruk i stabilitetsberegningene er for de stedlige massene bestemt ut fra laboratorieundersøkelser og/eller erfaringsverdier. Tyngdetetthet av tilførte masser i forbindelse med stabilitetsforbedring er vurdert på grunnlag av erfaringsverdier. Benyttede verdier er presentert på beregningssnittene, tegning Udrenert skjærstyrke Tolking/grunnlang Udrenert skjærstyrke i kvikk/sensitiv leire som benyttes i stabilitetsberegningene er valgt på grunnlag av skjærstrykemålinger utført på antatt uforstyrrede 54 mm prøver i laboratoriet, med støtte i tolkede CPTU-sonderinger. Tolkning av CPTU er utført på grunnlag av poretrykksfaktoren N Δu og spissmotstandsfaktoren N KT, uttrykt på følgende måte: s ua = Δu/ N Δu s ua = q n / N kt Generelt er N ΔU benyttet ved B q verdi (poretrykksrespons) høyere enn 0,5-0,6, og N kt er benyttet ved B q lavere enn 0,5-0,6. For bestemmelse av faktorene N Δu og N kt er korrelasjoner basert på CAUC treaksialforsøk på blokkprøver av høy kvalitet benyttet, kfr. Lunne et al, ref /4/ og Karlsrud, ref /5/. For de valgte korrelasjonene for N Δu - og N kt faktorene er det skilt mellom leire med sensitivitet (S t ) lavere og høyere enn 15. Følgende faktorer er benyttet: N kt =7,8+2,5*logOCR+0,082*I p N Δu =6,9-4,0*logOCR+0,07*I p for S t <15 N kt =8,5+2,5*logOCR N Δu =9,8-4,5*logOCR for S t >15 Det er i tillegg til de ovennevnte faktorene valgt å benytte korrelasjon mellom N Δu og B q, N Δu =4,0+4,5B q for sammenligning. Denne er en kurvetilpasning (Eggereide) basert på korrelasjoner mellom blokkprøver og målt poretrykksrespons (B q ) presentert i ref /6/. Ved tolking av CPTU er det benyttet en romvekt på 21,0 kn/m 3. Det er benyttet en plastisitetsindeks I p = 4 %. In-situ poretrykk benyttet i tolkning av CPTU er basert på målt poretrykke i punktene 36 og 38, profil OCR (overkonsolideringsgrad) er beregnet/vurdert ut fra utførte ødometerforsøk, og forkonsolideringsspenningen er vurdert å tilsvare et tidligere terrengnivå. Ved tolkning av CPTU er det i dette tilfellet antatt tilnærmet konstant OCR=2,5 (overkonsolidert). Designverdi Designverdi benyttet i stabilitetsberegningene er presentert i hvert enkelt plott av tolket CPTU. Profil er godt dekt opp av prøveserier og trykksonderinger (CPTU), slik at interpolering mellom disse kan forsvares uten å måtte gjøre vesentlige tilpasninger (for eksempel Shansep) pga. geometrien i skråningene. Aktiv udrenert skjærstyrke i lag med antatt sensitiv/kvikk leire er redusert med 15 % i beregningene iht. ref. /2/. Reduksjonen er ikke med i skjærstyrkeprofilene, men er tatt inn som en reduksjon i ADP-forholdet (se tabellene i pkt. 2.7). Ramboll

16 16 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 3.4 Poretrykksforhold Det er utført målinger av grunnvann- og poretrykksforhold. Det er i beregningene antatt en hydrostatisk poretrykksfordeling med grunnvannstand 2,0 meter under terren. Antatt grunnvannsnivå i beregningsprofilene er vist med en blå linje. 4. STABILITETSBEREGNINGER - RESULTATER OG VURDERINGER 4.1 Profil Resultater Det er utført stabilitetsberegninger for dagens situasjon og for situasjon med planlagt vegfylling på effektiv- og totalspenningsbasis. I tillegg er det utført stabilitetsberegninger for en anleggsfase (utgraving) og for en situasjon med bruk av lette fyllmasser (EPS) i vegfyllingen. Resultater fra stabilitetsberegningene gir laveste sikkerhet mot utglidning som vist i tabellen under. Profil Analysemetode Laveste sikkerhetsfaktor, γ m Dagens situasjon Med ferdig vegfylling Med ferdig vegfylling EPS Anleggsfase (utgraving) Sikkerhets krav(h016) CC3 Totalspenningsanalyse 1,13 1,5 Effektivspenningsanalyse 1,92 1,5 Totalspenningsanalyse 1,02 1,5 Effektivspenningsanalyse 1,92 1,5 Totalspenningsanalyse (minimum 10 % forbedring) 1,24 Totalspenningsanalyse 1,37 1,5 Bildet viser terrenget på utsiden av dagens vei og skråningsfot i profilet Rambøll

17 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 17 (20) Vurdering En beregning av stabiliteten skal for en naturlig skråning/terreng uten tiltak utføres på en effektivspenningsanalyse. Spennings- og lasttilstanden anses som stasjonær og det kan benyttes en aφ-analyse. Ut fra en slik tolkning er stabiliteten for dagens situasjon i området for profil tilfredsstillende om det er avsetning som ikke kan defineres som kvikkleire eller materialer med sprøbruddegenskaper. Imidlertid er det valgt å utføre beregningene med sensitive avsetninger og sprøbruddegenskaper i deler av planområdet og overgangen synes å starte i dette området ved profil Sensitiviteten synes her ikke å være svært høy, men dagens tilstand bør vurderes ut fra en totalspenningsanalyse hvor den kan gå et kontraktant brudd. På totalspenningbasis er stabiliteten i profilet svært lav γ m =1,13. En planlagt utfylling reduserer partialfaktoren til γ m =1,02. Glideflaten som har lavest % -vis forbedring ved bruk av lette fyllmasser (EPS) i vegfyllingen øker fra γ m =1,14 (dagens situasjon) til γ m =1,25 (tiltak med EPS), dvs. ca. 10 % forbedring. 4.2 Profil Resultater Det er utført stabilitetsberegninger for dagens situasjon og for situasjon med planlagt vegfylling på effektiv- og totalspenningsbasis. I tillegg er det utført stabilitetsberegninger for en situasjon med bruk av lette fyllmasser (EPS) i vegfyllingen. Resultater fra stabilitetsberegningene gir laveste sikkerhet mot utglidning som vist i tabellen under. Profil Analysemetode Laveste sikkerhetsfaktor Sikkerhets krav(h016) CC3 γ m Dagens situasjon Med ferdig vegfylling Med EPS i halve vegfyllingen Med EPS i hele vegfyllingen Totalspenningsanalyse 1,23 1,5 Effektivspenningsanalyse 2,33 1,5 Totalspenningsanalyse 1,21 1,5 Effektivspenningsanalyse 2,29 1,5 Totalspenningsanalyse (minimum 2,4 % forbedring) Totalspenningsanalyse (minimum 5,7 % forbedring) 1,26 1,5 1,30 1,5 Ramboll

18 18 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK Bildet viser dagens vei og terrenget på utsiden hvor det er planlagt en liten utvidelse i profil Vurdering En beregning av stabiliteten skal for en naturlig skråning/terreng uten tiltak utføres på en effektivspenningsanalyse. Spennings- og lasttilstanden anses som stasjonær og det kan benyttes en aφ analyse. Ut fra en slik tolkning er stabiliteten for dagens situasjon i området for profil tilfredsstillende om det er avsetning som ikke kan defineres som kvikkleire eller materialer med sprøbruddegenskaper. Imidlertid er det valgt å utføre beregningene med sensitive avsetninger og sprøbruddegenskaper i profil og dagens tilstand bør vurderes ut fra en totalspenningsanalyse hvor den kan gå et kontraktant brudd. På totalspenningbasis er laveste beregningsmessige sikkerhet γ m =1,23 for dagens situasjon. En planlagt utfylling i dette profilet reduserer partialfaktoren til γ m =1,21. Det vil si at den svært begrensede utfyllingen ikke forverrer dagens situasjon av betydning. Glideflaten som har lavest % -vis forbedring ved bruk av lette fyllmasser (EPS) i deler av vegfyllingen (se tegning 114) øker fra γ m =1,23 (dagens situasjon) til γ m =1,26 (tiltak med EPS), dvs. ca. 2,4 % forbedring. Denne glideflaten er imidlertid svært lang og går gjennom leirlag med silt- og sandinnhold. Trolig vil en reel % -vis forbedring være i størrelsesorden 7 8 %. Det er en glideflate ikke får noen % -vis forbedring ved bruk av EPS (γ m =1,34, se tegning 110, 114 og 115). Denne sirkelen starter ytterst i skråningen for vegfyllingen og ansees som mindre relevant for stabiliteten til vegen. I dette tilfelle må hele dagens vegbane masseutskiftes med ekspandert polystyren EPS i tykkelse 1,8 meter for at det skal oppnås en forbedring på 5,7 %. Vurderingen med bruk av EPS i profilet er gjort som en totalvurdering av strekningen profil Alternativ til løsning med bruk av EPS på strekningen profil er at veglinja justeres noe inn mot vest og at dette partiet ikke får noen endring i belastning på yttersiden av dagens vegfylling, det vil si en uendret situasjon. En annen mulig løsning for dette Rambøll

19 STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK 19 (20) området kan være å stabilisere deler av området på utsiden av planlagt fylling med kalk/sementpler KC peler. En løsning for å få til en svært beskjeden utfylling i dette området vil gi store kostnader ved et utgangspunkt hvor det settes krav til en % vis forbedring i henhold til HB016 eller NVE. Om det kan aksepteres en løsning med lite eller tilnærmet ingen endring av dagens situasjon kan dette løses med begrenset bruk av lette masser. Bildet viser området ved profil sett fra foten av det hellende terrenget og opp mot dagens vei. 5. OPPSUMMERING/KONKLUSJON Stabilitetsvurderingene gitt i denne rapporten viser at stabiliteten i området profil ikke er tilfredsstillende i henhold til NVE s retningslinjer 2/2011 og Statens vegvesens HB 016. Det antas her som et utgangspunkt for den aktuelle situasjonen at det vil være Håndbok 016 som vil være gjeldende. Dette med bakgrunn i at det ikke er utført undersøkelser for å kartlegge utbredelsen av den registrerte kvikkleire som ligger nært inn mot planområdet. I henhold til NVE s retningslinjer kan dette utløse behov for vurderinger mht. områdestabilitet og dermed krav til kartlegging av kvikkleiras utbredelse. Omfang av slike vurderinger varierer og kommer an på hvilke tiltakskategori prosjektet plasseres i, men det er naturlig å anta at dette prosjektet kan komme i tiltakskategori K2 eller K3 og det vil kunne utløse behov for 3.parts kontroll av de geotekniske vurderingene. Det er likevel som utgangspunkt valgt konsekvens-/pålitelighetsklasse (CC/RC) klasse 2 for de geotekniske vurderingene. Dette medfører at det er valgt å bruke kategori 2 som geoteknisk kategori for de vurderingene som nå er utført. Kategori 2 er valgt med bakgrunn i at planlagt tiltak begrenses til kun å være i den delen av området som har noe bløte avsetninger med antatt sprøbruddegenskaper, men avsetningene er ikke definert som kvikkleire. Ramboll

20 20 (20) STABILITETSFORHOLD OG FORSLAG TIL STABILISERENDE TILTAK Stabiliteten i området profil er ut fra stabilitetsberegningene funnet å være labil i dagens tilstand, beregnet på totalspenningsbasis. Stabiliteten for dagens tilstand viser materialfaktor γ m =1,13 i profil og γ m =1,23 i profil Effektivspenningsanalyser gir henholdsvis γ m =1,92 og 2,33 for profilene og Det er valgt å bruke totalspenningsanalysene som gjeldende både for dagens situasjon og fremtidig situasjon ved en oppfylling. Dette medfører at planlagt tiltak med en utvidelse av dagens veg på østsiden ikke vil kunne oppnå tilfredsstillende krav til sikkerhet i henhold Statens vegvesens Håndbok 016. For profilet gir bruk av lette fyllmasser (EPS) i vegfyllingen en prosentvis forbedring på ca. 10 %. Om dette kan være en akseptabel løsning vil området profil kunne gjennomføres med en utfylling og bruk av EPS. For området profil vil kravet til % -vis forbedring medføre svært omfattende bruk av lette masser i dagens vegfylling for å oppnå kravet til en forbedring. En løsning her vil være at det aksepteres en liten forbedring ved bruke av begrenset mengde EPS. Det anbefales at det gjøres en vurdering med å justere linja på dette partiet slik at det ikke medføre utfylling utenfor dagens vegkant mot øst. 6. REFERANSER 1. Datarapport, Rambøll Norge AS: GS langs Raveien. 2. NVE Retningslinjer 2/2011 rev : Flaum- og skredfare i arealplanar, med Veileder for: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 3. Statens Vegvesen Håndbok 016. Geoteknikk i vegbygging. Juni Lunne et al, Cone penetration test in geotechnical practice. 5. Karlsrud et al, CPTU correlations for clays. ICSMGE 2005, Osaka, Japan. 6. Karlsrud et al, Improved CPTU correlations based on block samples. Nordisk Geoteknikermøte, Reykjavik, Island. 7. NS-EN : NA: Eurocode 7: Geoteknisk prosjektering. 8. NGF melding 5, rev. nr 3, 2010: Veiledning for utførelse av trykksondering. 9. Program for økt sikkerhet mot leirskred. Metode for kartlegging og klassifisering av faresoner, kvikkleire August 2001, revisjon nr Oktober 2008, NGI. Rambøll

21 ODE REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS ODE CED KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD SITUASJONSPLAN Totalsondering Prøveserie Trykksondering (CPTU) OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:1000 BLAD NR. AV TEGNING NR. 101 REV.

22 ODE ODE CED REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Totalsondering OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 102 REV.

23 ODE REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS ODE CED KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Totalsondering Prøveserie Trykksondering (CPTU) OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 103 REV.

24 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Dagens situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 104 REV.

25 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 105 REV.

26 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Med fylling OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 106 REV.

27 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Effektivspenningsanalyse Med fylling OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 107 REV.

28 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Tiltak: Lette fyllmasser (EPS) OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 108 REV.

29 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Anleggsfase OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 109 REV.

30 ODE REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS ODE CED KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Dagens situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 110 REV.

31 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Effektivspenningsanalyse Dagens situasjon OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 111 REV.

32 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Med fylling OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 112 REV.

33 CED REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS CED ODE KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Effektivspenningsanalyse Med fylling OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 113 REV.

34 ODE REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS ODE CED KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Tiltak: Lette fyllmasser (EPS) OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 114 REV.

35 ODE REV. DATO ENDRING TEGN TEGNINGSSTATUS ODE CED KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs Raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen INNHOLD PROFIL Stabilitetsberegninger Totalspenningsanalyse - ADP Tiltak: Lette fyllmasser (EPS) OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. AV TEGNING NR. 115 REV.

36 33 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 33 Bq [ - ], OCR [ - ] 32,5 32, ,5 31, ,5 30, ,5 29, ,5 28, OCR - ødometerforsøk (CRS); 2,5 27,5 CAUA - treaksialforsøk; 35 27, ,5 26, , ,5 24 K O T E N I V Å Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR Shanshep - St>15 SuA=0.24*po'(antatt minimum NC-leire) CAUA - treaksialforsøk 25, ,5 24 Poretrykksparameter Bq Overkonsolideringsgrad, OCR OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR f(su, Bq, Ndu) OCR f(su,bq, Nkt) OCR - ødometerforsøk (CRS) 23,5 Designlinje Konus SuA 23, ,5 22 Enaks SuA Shanshep - normalisering: Antatt tidligere terreng (OCR): +40 alfa=0,29 beta=0, , ,5 21, ,5 20, ,5 19, ,5 18, ,5 17, ,5 16,5 16 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0 140,0 16 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Statens vegvesen E18 Gulli - Brendsrødbakken Tegn./kontr. Borpunkt: 36 Terrengkote: 32,3 ODE/ADZ Tolking/presentasjon av CPTU Dato Udrenert skjærstyrke og OCR Oppdrag Vedlegg 2 Side 1 av 3

37 23 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 23 Bq [ - ], OCR [ - ] 22,5 22, ,5 21, ,5 20, ,5 19, ,5 18, ,5 K O T E N I V Å Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR Shanshep - St>15 SuA=0.24*po'(antatt minimum NC-leire) 18 17,5 Poretrykksparameter Bq Overkonsolideringsgrad, OCR OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR f(su, Bq, Ndu) OCR f(su,bq, Nkt) OCR - ødometerforsøk (CRS) 17 CAUA - treaksialforsøk Designlinje 17 Konus SuA Enaks SuA 16,5 16 Shanshep - normalisering: Antatt tidligere terreng (OCR): +30 alfa=0,30 beta=0,70 16, ,5 15, ,5 14, ,5 13, ,5 12,5 12-5,0 15,0 35,0 55,0 75,0 95,0 115,0 135,0 12 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Statens vegvesen E18 Gulli - Brendsrødbakken Tegn./kontr. Borpunkt: 38 Terrengkote: 24,6 ODE/ADZ Tolking/presentasjon av CPTU Dato Udrenert skjærstyrke og OCR Oppdrag Vedlegg 2 Side 2 av 3

38 36 Udrenert skjærstyrke, SuA [ kn/m2 ] 36 Bq [ - ], OCR [ - ] 35,5 35, ,5 34, ,5 33, ,5 32, ,5 31, ,5 30 K O T E N I V Å Ndu=4+4.5*Bq Ndu= *logOCR+0.07*Ip - St<15 Nkt= *logOCR+0.082*Ip - St<15 Ndu= *log(OCR) - St>15 Nkt= *logOCR Shanshep - St>15 SuA=0.24*po'(antatt minimum NC-leire) 31 30,5 30 Poretrykksparameter Bq Overkonsolideringsgrad, OCR OCR f(q,st<15) OCR f(q,st>15) OCR f(su, Bq, Ndu) OCR f(su,bq, Nkt) OCR - ødometerforsøk (CRS) CAUA - treaksialforsøk Designlinje 29,5 Konus SuA Enaks SuA 29, ,5 Shanshep - normalisering: Antatt tidligere terreng (OCR): +40 alfa=0,30 beta=0, , ,5 27, ,5 26, ,5 25, ,5-5,0 15,0 35,0 55,0 75,0 95,0 115,0 135,0 24,5 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50 5,00 Statens vegvesen E18 Gulli - Brendsrødbakken Tegn./kontr. Borpunkt: 40 Terrengkote: 37,5 ODE/ADZ Tolking/presentasjon av CPTU Dato Udrenert skjærstyrke og OCR Oppdrag Vedlegg 2 side 3 av 3

39 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4438 Oppløsning: 18-bit SONDEDATA Arealforhold, a: 0,768 Arealforhold, b: 0,002 Kalibreringsdato: Utførende: Geotech AB EGENSKAP (fra kaliberingsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimum spenning [MPa] 50 0,5 2 Måleområde [MPa]: 50 0,5 2 Oppløsning 12-bit: Oppløsning 18-bit: 0,6342 0,0103 0,0207 Max. temp.effekt, ubelastet [kpa]: 57,078 1,2463 0,3933 Temperaturområde [ o C]: Merknad: UTFØRELSE Borpunkt nr.: 36 Dato: Borleder: Riise, Jonas Assistent: Helgemo, Kurt Filtertype: Ferdigmettet porøsfilter Mettningsmedium: Frostvæske Forankring: Ja Sondetemperatur start [ o C]: 17,4 Forboring [m]: 0 Sondetemperatur slutt [ o C]: 8,3 Sum boring [m]: 16 Kontroll skriver [m]: 16 Avstand mellom målinger [mm]: 20 Max. helning [ o ]: 8,84 Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimal temperatureffekt [kpa]: 12,9852 0,2835 0,0895 FAKTOR NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering: Etter sondering: Avvik [MPa/kPa/kPa]: 0,02 0,4-1,2 MÅLESTØRRELSE SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Samlet nøyaktiget, D TOT [kpa]: 33,6194 0,6938 1,3102 Tillatt nøyaktiget A1, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A2, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A3, D k [kpa]: ANVENDELSESKLASSE: Vurdering profil: Oppdragsgiver: NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Statens Vegvesen Region sør Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet MÅLEVARIABLE NULLPUNKTKONTROLL Oppdrag: GS Brendserødbakken Borpunkt nr: 36 Sonde: 4438 Dato: Tegnet: Kontrollert: Riise, Jonas CED Oppdragsnr.: Bilag nr.: side 1 av 3

40 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4438 Oppløsning: 18-bit SONDEDATA Arealforhold, a: 0,768 Arealforhold, b: 0,002 Kalibreringsdato: Utførende: Geotech AB EGENSKAP (fra kaliberingsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimum spenning [MPa] 50 0,5 2 Måleområde [MPa]: 50 0,5 2 Oppløsning 12-bit: Oppløsning 18-bit: 0,6342 0,0103 0,0207 Max. temp.effekt, ubelastet [kpa]: 57,078 1,2463 0,3933 Temperaturområde [ o C]: Merknad: UTFØRELSE Borpunkt nr.: 38 Dato: Borleder: Riise, Jonas Assistent: Helgemo, Kurt Filtertype: Ferdigmettet porøsfilter Mettningsmedium: Frostvæske Forankring: Ja Sondetemperatur start [ o C]: 19,6 Forboring [m]: 0 Sondetemperatur slutt [ o C]: 8,4 Sum boring [m]: 12,5 Kontroll skriver [m]: 12,5 Avstand mellom målinger [mm]: 20 Max. helning [ o ]: 4,26 Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimal temperatureffekt [kpa]: 15,9818 0,3490 0,1101 FAKTOR NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering: Etter sondering: Avvik [MPa/kPa/kPa]: -0,01 0,1-64,6 MÅLESTØRRELSE SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Samlet nøyaktiget, D TOT [kpa]: 26,6160 0, ,7308 Tillatt nøyaktiget A1, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A2, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A3, D k [kpa]: ANVENDELSESKLASSE: Vurdering profil: Oppdragsgiver: MÅLEVARIABLE NULLPUNKTKONTROLL NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Statens Vegvesen Region sør Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet Oppdrag: GS Brendserødbakken Borpunkt nr: 38 Sonde: 4438 Dato: Tegnet: Kontrollert: Riise, Jonas CED Oppdragsnr.: Bilag nr.: side 2 av 3

41 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4438 Oppløsning: 18-bit SONDEDATA Arealforhold, a: 0,768 Arealforhold, b: 0,002 Kalibreringsdato: Utførende: Geotech AB EGENSKAP (fra kaliberingsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimum spenning [MPa] 50 0,5 2 Måleområde [MPa]: 50 0,5 2 Oppløsning 12-bit: Oppløsning 18-bit: 0,6342 0,0103 0,0207 Max. temp.effekt, ubelastet [kpa]: 57,078 1,2463 0,3933 Temperaturområde [ o C]: Merknad: UTFØRELSE Borpunkt nr.: 40 Dato: Borleder: Riise, Jonas Assistent: Helgemo, Kurt Filtertype: Ferdigmettet porøsfilter Mettningsmedium: Frostvæske Forankring: Ja Sondetemperatur start [ o C]: 18,6 Forboring [m]: 0 Sondetemperatur slutt [ o C]: 9,1 Sum boring [m]: 12,7 Kontroll skriver [m]: 12,7 Avstand mellom målinger [mm]: 20 Max. helning [ o ]: 7,09 Merknad: EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Maksimal temperatureffekt [kpa]: 13,5560 0,2960 0,0934 FAKTOR NA (q) NB (f) NC (u) Før sondering: Etter sondering: Avvik [MPa/kPa/kPa]: 0 0,2-5,5 MÅLESTØRRELSE SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON PORETRYKK Samlet nøyaktiget, D TOT [kpa]: 14,1902 0,5063 5,6141 Tillatt nøyaktiget A1, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A2, D k [kpa]: Tillatt nøyaktiget A3, D k [kpa]: ANVENDELSESKLASSE: Vurdering profil: Oppdragsgiver: MÅLEVARIABLE NULLPUNKTKONTROLL NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Statens Vegvesen Region sør Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet Oppdrag: GS Brendserødbakken Borpunkt nr: 40 Sonde: 4438 Dato: Tegnet: Kontrollert: Riise, Jonas CED Oppdragsnr.: Bilag nr.: side 3 av 3

42

43

44 Effektivspenning, kpa Tøyning, % M Modul, Mpa Effektivspenning, kpa cv, m2/år Effektivspenning, kpa pkt 36 lab 3 dybde 4,45m Leire,sandig,gruskorn Oppdrag Brendserødbakken Tegn./kontr. Bilag ESK/PAW - Ødometer Dato Tegn. Nr

45 ROS-ANALYSE ref: "Program for økt sikkerhet mot leirskred, Metode for kartlegging og klassifisering av faresone, kvikkleire" datert 31 august Revisjon 3 datert 8 oktober 2008 Oppdrag: GS Brendserødbakken Oppdragnummer: Dato: Saksbehandler Carl Erik Dahl Kontrollert: Skadekonsekvens Forklaring vurdering: Faktor vekttall Analyse 2012 kommentar Faktor vekttall 3 Konsekvens, Boligenheter 4 3 Boligenheter, antall 4 Tett>5 Spredt >5 Spredt <5 Ingen Næringsbygg, personer 3 0 Næringsbygg, personer 3 > <10 Ingen Annen Bebyggelse, verdi 1 0 Annen Bebyggelse, verdi 1 Stor Betydelig Begrenset Ingen Vei 2 3 Vei, ÅDT 2 > <100 Toglinje 2 0 Toglinje, baneprioritet Ingen Kraftnett 1 0 Kraftnett 1 Sentral Regional Distribusjon Lokal Oppdemming/flom 2 0 Oppdemming/flom 2 Alvorlig Middels Liten Ingen Poeng (score x vekttall): 18 Beregnet skadekonsekvensklasse: Alvorlig Skadekonsekven 0,40 Faregradsklasser (sannsynlighet) Forklaring vurdering: Faktor vekttall Analyse 2012 kommentar Faktor vekttall 3 Faregrad, Tidligere skredaktivitet 1 0 Tidligere skredaktivitet 1 Høy Noe Lav Ingen Skråningshøyde 2 2 Skråningshøyde, m 2 > <15 Tidligere/nåværende terrengnivå 2 0 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) 2 1,0-1,2 1,2-1,5 1,5-2,0 >2,0 Poretrykk, overtrykk 3 0 Poretrykk, overtrykk (kpa) 3 > Hydrostatisk Poretrykk, undertrykk -3 0 Poretrykk, undertrykk (kpa) -3 >-50 -(20-50) -(0-20) Hydrostatisk Kvikkleiremektighet 2 0 Kvikkleiremektighet 2 >H/2 H/2-H/4 <H/4 Tynt lag Sensitivitet 1 2 Sensitivitet 1 > <20 Erosjon 3 0 Erosjon 3 Aktiv/Glidning Noe Lite Ingen Inngrep, forverring 3 0 Inngrep, forverring 3 Stor Noe Liten Ingen Inngrep, forbedring -3 1 Inngrep, forbedring -3 Stor Noe Liten Ingen Poeng (score x vekttall): 3 Beregnet faregradsklasse: Lav Høy Faregrad 0,06 Risiko (skadekonsekvens x faregrad) 235 Risikoklasse: 2

46 DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE Statens vegvesen Region sør GS langs Raveien Profil Oppdrag nr: Rapport nr. 2 Dato: DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM

47 Fylke Vestfold Kommune Tønsberg Sted Brændserødbakken UTM / Byggherre Oppdragsgiver Statens vegvesen Region sør, Prosjekt E18 Vestfold Midt Oppdrag formidlet av Reidun Liverød Prosjekt E18 Vestfold Midt Oppdragsreferanse Antall sider 5 Tegn.nr Bilag.nr. - Antall tillegg 17 Prosjekt-tittel RAVEIEN GAMLE E18 TS TILTAK GRUNNUNDERSØKELSER VED BRENDSERØDBAKKEN Rapport-tittel Grunnundersøkelser Datarapport Oppdrag nr Rapport nr: 1 Rev:0 Dato: Kontr: Oppdragsleder: A Carl Erik Dahl Utarbeidet av: Carl Erik Dahl SAMMENDRAG Denne rapporten erstatter tidligere datarapport nr Rapporten dokumenterer resultatene fra utførte grunnundersøkelser iverksatt av Rambøll Norge AS. Markarbeidene som tidligere ble utført av Multiconsult as, i oktober 2010, er dokumentert i rapport nr 1. Det er nå utført supplerende undersøkelser av Rambøll Norge i september 2011 og undersøkelsene fra 2010 og nå i 2011 er tatt med samlet i denne nye rapport nr 2. Det er utført totalt 40 totalsonderinger med avslutning i faste masser. Det er i tillegg tatt opp 5 stk 54-mm prøveserier og det er utført 3 stk CPTU. Undersøkelsene viser at det i området på toppen av Brendserødbakken og fremmover i linja ned mot profil er stort sett faste avsetninger av tørrskorpe over noe bløtere avsetninger i dybden. Det er fjelldybder i dette området fra 0,2-11,5 meter. Fremover i linja fra profil synes det å være en økende tykkelse på de underliggende bløtere avsetningene samtidig med at topplaget har mindre tykkelse. Det er noe sensitive avsetninger fra profil 19700, og nede på det lavereliggende området ved profil er det registrert bløt kvikk leire i dybde fra 6-7 meter. Fjelldybder i dette området er 25 meter. Rambøll Norge AS NO MVA Arkiv ref.: Z:\TBG\6032\E18 Gulli - Langåker\G-s veg Brændserødbakken gml E18-2\Geoteknisk rapport\datarapport 2\Datarapport 2 textdel.docx

48 - 2 - INNHOLD 1 Innledning Prosjekt Oppdrag Innhold UNDERSØKELSER Feltundersøkelser Oppmåling Laboratorieundersøkelser Resultater GRUNNFORHOLD Løsmasser Grunnvann Fjell.6 TEGNINGER Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk 01 A OVERSIKTSKART 1 : B SITUASJONSPLAN /BORPLAN 1 : TVERRPROFILER 1 : 200 TILLEGG 1 MARKUNDERSØKELSER 2 LABORATORIEUNDERSØKELSER 3 BORPUNKTSLISTE MED KOORDINATER 4 BORPUNKTSLISTE PROFIL OG AVSETT 5 PRØVESERIE 2 MULTICONSULT MED BILDER 6 PRØVESERIE 4 MULTICONSULT MED BILDER 7 PRØVESERIE 15 MULTICONSULT MED BILDER 8 PRØVESERIE 36 RAMBØLL 9 PRØVESERIE 40 RAMBØLL 10 KORNGRADERING PRØVE 2 OG 4 MULTICONSULT 11 KORNGRADERING PRØVE 15 MULTICONSULT 12 KORNGRADERING PUNKT 36 OG 40 RAMBØLL 13 TREAKSIALFORSØK PRØVESERIE 36 RAMBØLL 14 ØDOMETER PRØVESERIE 36 RAMBØLL 15 CPT PUNKT 36 RAMBØLL 16 CPT PUNKT 38 RAMBØLL 17 CPT PUNKT 40 RAMBØLL Rambøll Norge AS NO MVA

49 - 3-1 INNLEDNING 1.1 Prosjekt Det undersøkte partiet langs gamle E18, Brendserødbakken, er en del av en større plan for gang- og sykkelveg/ts-tiltak langs Raveien. Undersøkelsene er utørt for en mulig reguleringsplan og sonderingene som er utført er konsentrert til området langsmed Raveien. Da det ved den første undersøkelsen i 2010 syntes å være svært bløte avsetninger og antydning til kvikkleire i deler av planområdet ble det besluttet å utføres supplerende undersøkelser. 1.2 Oppdrag Rambøll Norge AS har ifm planen gjennomført geotekniske grunnundersøkelser langs gamle E18/Raveien på strekningen som beskrives som Brendserødbakken. Undersøkelsene er utført av Multiconsult på oppdrag av Rambøll ved den første undersøkelsen i De senere supplerende undersøkelsene som ble utført i september 2011 ble utført av boremanskap fra Rambøll. 1.3 Innhold Datarapporten inneholder resultatene fra undersøkelsene i 2010 og 2011 og beskrivelse av grunnforholdene på strekningen. 2 UNDERSØKELSER 2.1 Feltundersøkelser Feltundersøkelsene ble utført i oktober 2010 og september Sonderingene er utført med hydraulisk borerigg av typen Geotech 605. Plassering av borpunktene er vist på situasjonsplan/borplan tegning 01 Det er utført 40 stk totalsonderinger. I tillegg er det tatt opp 5 stk 54-mm prøveserier ved sonderingene 2, 4, 15, 36 og 40. Det er også utført CPTU sondering i borpunktene 36, 38 og 40. Totalsonderingene er avsluttet i bløt leire, faste masser og mot antatt fjell. Det er ikke utført kontroll av de antatte fjelldybdene. 2.2 Oppmåling Borpunktene er innmålt med GPS, og utført av firma Ingeniørservis as 2.3 Laboratorieundersøkelser Det er tatt opp 5 stk 54-mm prøveserier. Prøvene ved punkt 2, 4, og 15 er analysert ved sentrallaboratoriet til Multiconsult i Oslo. Det er kun utført standard rutineundersøkelser på disse prøvene. Rambøll Norge AS NO MVA

50 - 4 - Prøveseriene som er tatt ved den supplerende undersøkelsen i borpunktene 36 og 40 er analysert ved Rambøll s laboratorium i Trondheim. Det er på disse prøvene utført rutineanalyser. På prøveserie 36 er det utført treaksialforsøk og ødometer. 2.4 Resultater Resultatene fra totalsonderingene og laboratorieundersøkelsene er vist på tverrprofiler tegning Vedlagt er borprofiler fra laboratorieundersøkelsene, korfordelingskurver, profiler av CPTU undersøkelsene og resultatene fra treaks og ødometerforsøk. Nærmere forklaring på undersøkelsesmetoder og resultatfremstilling er gitt i tillegg I og II. 3 GRUNNFORHOLD 3.1 Løsmasser og terreng Planområdet som er undersøkt ligger innenfor det som betegnes som Vestfoldraet. Området på nordsiden har tidligere blitt erodert ned til et sammenfattende lavereliggende område gjennom Semsbyen. Etter passering av det eroderte området stiger terrenget opp som deler av raryggen og det undersøkte planområdet ligger i denne overgangen i et hellende terreng mot øst på innsiden av raet. GS vegen er planlagt som en del av dagens gamle E18 gjennom området. Dette medfører at det er ønske om en utvidelse av den gamle veien med et mindre fyllingsprofil Profil Det er avsetninger av et topplag med tørrskorpe som stedvis er overfylt med fyllmasser fra nærliggende eiendommer. Under tørrskorpa som inneholder en del sand og grus er det faste avsetninger av sandig, noe grusig leire. Prøveserien tatt i punkt 15 i profil viser til dels meget faste masser ned til dybde 5 meter hvor det kun har vært mulig å ta opp forstyrrede skovlede prøver. Under dette synes det å være noe bløtere avsetninger og det er tatt opp 54-mm prøver. Det er her målt udrenert skjærstyrke Cu = kn/m² i de underliggende avsetningene. Sonderingene er avsluttet mot antatt fjell eller faste avsetninger i dybde meter. Disse sonderingene er utført inne på eiendommene som ligger over nivået for Raveien. Borpunkt 13 og 14 viser antatt fjellnivå i høyde eller litt under Raveien. Undersøkelsene som utført på utsiden av gamle E18 mot eiendommen på østsiden viser dybder til antatt fjell på meter i borpunktene 19, 20 og 22. De øvrige borpunktene i dette området viser avsetninger av tildels faste antatte morenemasser av leire, silt, sand og grus. Sonderingene er utført med slag, spyling og rotasjon i flere nivåer for å komme ned. Borpunktene 23, 24 og 29 viser antatt fjell i dybde 8 11 meter. Rambøll Norge AS NO MVA

51 Profil Fremmover i linja mot profil synes det å være en overgang til mindre tykkelse på det faste topplaget og bløtere underliggende avsetninger. Det er utført 4 sonderinger på innsiden inn mot og i bebyggelsen mot vest Sonderingene viser antatt fyllmasser over middels faste sandig, grusig, siltig leire. Fyllmassene antas å være i nivå over Raveien, gamle E18. Sondering nr 35 i bakkant av den fremre bebyggelsen viser antatt fjell på svært liten dybde. Det antas at fjellet stiger opp i dette området. Enkelte fjellblotninger dokumenterer dette. Sonderingene som er tatt på utsiden av Raveien på østsiden viser et fast, noe varierende topplag av antatt sandig og grusig avsetning over middels fast sandig, grusig, siltig leire. Det er utført sonderinger langs profil i større utstrekning en de øvrige profilene i dette området. Sonderingene viser at topplaget er noe avtagende, men lagringsfasthet på massene synes å være de samme også utover og nedover på fallende terreng. Sondering nr 7 i profil viser antatt sandig, grusig, siltig leire som er til dels bløt i dybden fra 2,5 6.5 meter. Sonderingene viser svært varierende fasthet og lagring. Stedvis viser sonderingene svært faste avsetninger Profil Sondering nr 6 ved profil viser grove faste masser i topplaget ned til dybde 3 meter og under dette synes det å være middels fast, sandig, grusig, siltig leire. Det er her mulig at det har vært en påvirkning av de grove toppmasser som har gitt friksjon på borstengene og at de underliggende avsetningene er noe bløtere inn det som er fremstilt. I profil 1990 er det utført et antall sonderinger i området innenfor Ravein til 60 meter på utsiden. Sonderingene viser et topplag på 1-2 meter med sandige avsetninger over 1-2 meter med sandig, grusig, silt og overgang til sandig leire. Fra dybde 4-5 meter er den sandige leira bløt med laboratorieundersøkelser målt til udrenert skjærstyrke Cu = kn/m². Sensitiviteten er liten til middels, men enkelte målinger viser sensitivitet i området Avsetningene viser at innholdet av sand er stort. Derfor kan sensitivitetsmålingene utført på konusprøver være feiltolket. Tykkelsen på de forholdsvis bløte avsetningene synes å være meter. Det vil si at de bløte avsetningene øker inn i dette området i forhold til profilområdet Laboratorieundersøkelsene viser til dels høy tyngdetetthet og synes å være overkonsoliderte. Ødometerforsøk utført i borpunkt 36 i dybde 4,5 meter viser en OCR på 2,5. Treaksialforsøk utført på den samme prøven i dybde 4,5 meter har gitt et resultat med Φ=27,5 og CuA=32kPa og a=20kpa. Sonderingene er avsluttet i faste moreneavsetninger eller mot faste morenemasser i dybder meter. Rambøll Norge AS NO MVA

52 Profil Det synes å være de samme avsetningene med et fastere topplag som under punkt også i dette området. Men avsetningen er gradvis bløtere fremmover langs linja. I område ute på dyrket mark på østsiden av Ravegen er det avsetninger av antatt sandig og grusig leire i dybde fra 4-5 meter. Målt tyngdetetthet er også her målt til kn/m³ og det er et vanninnhold fra 15-25%. Sonderingene er her avsluttet i dybder meter. Den dypeste med avslutning i antatt morene. Prøveserien tatt ved borpunkt 2 viser kvikkleire i dybden fra 6 7 meter. 3.2 Grunnvann Grunnvannstanden i området er målt med poretrykksmålere i punktene 36 og 38 i profil Grunnvannstand er målt til 1,5 2,0 m under terreng i punkt 36 og synes å være hydrostatisk fordelt i målte dypder på 5 og 10 meter. I Punkt 38 ned mot foten av dagens hellende terreng i profil er det målt en tilnærmet hydrostatisk poretrykk i dybdene 3 og 10 meter med grunnvannstand 0,5 meter under terreng. 3.3 Fjell Alle sonderingene er avsluttet i faste masser. Det er fjell fremme i dagen i øvre del av området i boligområdet på vestsiden av gamle E18. Det er registrert fjell fremme i dagen eller små dybder til fjell på utsiden av gamle E18 i området ved profil Det er også antatt fjell i små dybder i enkelte av sonderingene på innsiden av gamle E18 i området profil På utsiden av gamle E18 mot øst på partiet profil synes fjellet å ligge på økende dybder fremover i linja med fjelldybder 25 meter. Rambøll Norge AS NO MVA

53

54

55

56

57 TERRENGKOTE BUNNKOTE 0.0 DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O KONSISTENSGRENSER Na γ UDRENERT SKJÆRSTYRKE kn S u (kn/m²) % % m³ S t SAND Gruskorn FINSAND Noe forvitret K FINSAND, SILTIG FINSAND Enk. gruskorn SAND, LEIRIG K 5 KVIKKLEIRE, SANDIG Grusig KVIKKLEIRE, SANDIG Forstyrret Grusig Grusig Grusig Grusig 10 Grusig Grusig PR= φ 54 mm SK=SKOVLBORING PG=PRØVEGROP LAB.BOK 1925 BORBOK Ø-ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK PRØVESERIE STATENS VEGVESEN GS-VEG, SEM MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen OSLO Tlf Fax: VANNINNHOLD W L FLYTEGRENSE W P PLASTISITETSGRENSE Oppdrag nr n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Borpunkt nr. PR.v/T2 Borplan nr. -1 Boret dato Tegning nr Kontr. Dato. S t Tegnet KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRSTYRKE SENSITIVITET Side SK 1 av Rev.

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72 TERRENGKOTE BUNNKOTE 0.0 DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O KONSISTENSGRENSER Na γ UDRENERT SKJÆRSTYRKE kn S u (kn/m²) % % m³ S t FINSAND SAND, GRUSIG FINSAND K FINSAND, SILTIG K LEIRE, SANDIG Grusig Grusig KVIKKLEIRE, SANDIG Grusig LEIRE, SANDIG Grusig PR= φ 54 mm SK=SKOVLBORING PG=PRØVEGROP LAB.BOK 1925 BORBOK Ø-ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK PRØVESERIE STATENS VEGVESEN GS-VEG, SEM MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen OSLO Tlf Fax: VANNINNHOLD W L FLYTEGRENSE W P PLASTISITETSGRENSE Oppdrag nr n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Borpunkt nr. PR.v/T4 Borplan nr. -1 Boret dato Tegning nr Kontr. Dato. S t Tegnet KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRSTYRKE SENSITIVITET Side SK 1 av Rev.

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84 TERRENGKOTE 0.0 BUNNKOTE FYLLING, LEIRE,GRUS Planterester DYBDE m PRØVE VANNINNHOLD OG n O KONSISTENSGRENSER Na γ UDRENERT SKJÆRSTYRKE kn S u (kn/m²) % % m³ S t SAND, LEIRIG Tørskorpig TØRRSK.LEIRE, SANDIG Gruskorn K Gruskorn LEIRE, SANDIG Forvitringsflekker K Gruskorn 5 Gruskorn Gruskorn Guskorn PR= φ 54 mm SK=SKOVLBORING PG=PRØVEGROP LAB.BOK 1925 BORBOK Ø-ØDOMETERFORSØK P=PERMEABILITET K=KORNGRADERING T=TREAKSIALFORSØK PRØVESERIE STATENS VEGVESEN GS-VEG, SEM MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen OSLO Tlf Fax: VANNINNHOLD W L FLYTEGRENSE W P PLASTISITETSGRENSE Oppdrag nr n = PORØSITET O Na = HUMUSINNHOLD O gl = GLØDETAP γ = TYNGDETETTHET Borpunkt nr. PR.v/T15 Borplan nr. -1 Boret dato Tegning nr Kontr. Dato. S t Tegnet KONUSFORSØK TRYKKFORSØK % DEFORMASJON VED BRUDD OMRØRT SKJÆRSTYRKE SENSITIVITET Side SK 1 av Rev.

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97 Enkelt trykkforsøk : (strek angir def.% v/brudd) Konusforsøk - Omrørt/uforstyrret: Penetrometerforsøk Konsistensgrense Andre forsøk: T= Treaksialforsøk Ø= Ødometerforsøk K= Kornfordeling Oppdrag nr Målestokk: 1:100 Status: GS Raveien gml E18 SVV Region sør P.B Mellomila 79 N-7018 Trondheim TLF: FAX: Sept Rev. Dato Tekst Utarb Kontr Godkj BORPROFIL HULL NR.: TERRENGHØYDE: PRØVETYPE: 54 mm/ Pose Tegning nr. Rev. 1

98 Enkelt trykkforsøk : (strek angir def.% v/brudd) Konusforsøk - Omrørt/uforstyrret: Penetrometerforsøk Konsistensgrense Andre forsøk: T= Treaksialforsøk Ø= Ødometerforsøk K= Kornfordeling Oppdrag nr Målestokk: 1:100 Status: GS Raveien gml E18 SVV Regin sør P.B Mellomila 79 N-7018 Trondheim TLF: FAX: Rev. Dato Tekst Utarb Kontr Godkj BORPROFIL HULL NR.: 40 TERRENGHØYDE: PRØVETYPE: 54 mm/pose Tegning nr. Rev. 1

99 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A PR.v/T2 1,3-1,6 FINSAND X X B PR.v/T2 4,2-5,0 SAND, siltig, leirig X X C PR.v/T4 1,1-1,4 SAND, grusig X D PR.v/T4 2,1-2,3 FINSAND X X E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d ,001 0,01 0,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 Ona. = Humusinnhold (%) D 30 D60 Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Humus < 0,002 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 klasse BOL % Kn/m2 Kn/m2 Wf Wp Ona% % % mm mm mm mm A 0,0595 0,0889 0,1463 0,1692 B 0,0173 0,0883 0,1509 C 0,1022 0,211 0,5276 0,8221 D 0,0385 0,104 0,163 0,188 E KORNGRADERING STATENS VEGVESEN GS-VEG, SEM MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert SK Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV

100 SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) JORDARTS BETEGNELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A PR.v/T15 1,4-2,9 SAND, siltig, leirig X X B PR.v/T15 4,6-5,0 LEIRE, sandig X X C D E 100 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d ,001 0,01 0,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 Ona. = Humusinnhold (%) D 30 D60 Cz Cu VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Humus < 0,002 mm < 0,063 mm D 10 D 30 D 50 D 60 klasse BOL % Kn/m2 Kn/m2 Wf Wp Ona% % % mm mm mm mm A 0,0019 0,0136 0,0432 0,0721 B 0,0054 0,0233 0,0464 C D E KORNGRADERING STATENS VEGVESEN GS-VEG, SEM MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2 - Pb. 265 Skøyen Oslo Tlf Fax: Konstr./Tegnet Kontrollert SK Godkjent OPPDRAG NR. TEGN.NR REV

101

102

103

104 Effektivspenning, kpa Tøyning, % M Modul, Mpa Effektivspenning, kpa cv, m2/år Effektivspenning, kpa pkt 36 lab 3 dybde 4,45m Leire,sandig,gruskorn Oppdrag Brendserødbakken Tegn./kontr. Bilag ESK/PAW - Ødometer Dato Tegn. Nr

105

106

107

108 Oppdrag nr Målestokk: 1: Status: GS langs Ravein Statens vegvesen Region sør P.B Mellomila 79 N-7018 Trondheim TLF: FAX: CED godkj Rev. Dato Tekst Utarb Kontr Godkj OVERSIKTSKART UTM -ref / Tegning nr. 01 A Rev.

109 CED GS langs Raveien Statens vegvesen BORPLAN UTM :

110 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 02

111 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 03

112 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 04

113 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 05

114 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 06

115 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 07

116 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 08

117 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 09

118 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 10

119 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 11

120 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 12

121 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 13

122 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 14

123 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 15

124 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 16

125 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 17

126 REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS CED kontr Godk TEGN KONTR GODKJ P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs raveien OPPDRAGSGIVER INNHOLD Tverrprofil OPPDRAG NR :200 BLAD NR. AV TEGNING NR. 18 REV.

127 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 19

128 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 20

129 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 21

130 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 22

131 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 23

132 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 24

133 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 25

134 REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS CED kontr Godk TEGN KONTR GODKJ P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs raveien OPPDRAGSGIVER INNHOLD Tverrprofil OPPDRAG NR :200 BLAD NR. AV TEGNING NR. 26 REV.

135 REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS CED TEGN kontr Godk KONTR GODKJ P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs raveien OPPDRAGSGIVER INNHOLD Tverrprofil OPPDRAG NR :200 BLAD NR. AV TEGNING NR. 27 REV.

136 CED kontr Godkj GS langs Raveien Tverrprofil :200 Statens vegvesen Reg sør 28

137 REV. DATO ENDRING TEGNINGSSTATUS CED kontr Godk TEGN KONTR GODKJ Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG GS langs raveien OPPDRAGSGIVER Statens vegvesen Reg sør INNHOLD Tverrprofil OPPDRAG NR. MÅLESTOKK :200 BLAD NR. AV TEGNING NR. 29 REV.

138

139