05/11/13 Fra bekymring til handling

Transkript

1 05/11/13 Fra bekymring til handling Tidlig intervensjon rus hva vil det si? Hvordan angår det deg i din yrkesutøvelse? Hva er vi bekymret for og når slår bekymringen inn? Hva kan du gjøre? Alene eller sammen med andre? Hvordan snakke med ungdom om bekymringen? 1

2 Tidlig intervensjon - RUS Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsingsområde i regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet. Med tidlig intervensjon mener vi arbeidet med åidentifisere og håndtere et problem pået så tidlig tidspunkt at problemene forsvinner eller blir redusert med begrenset innsats. Det vil si fokus påtidlig fase i livet og/ eller tidlig i problemutvikling 2

3 Din arbeidsplass: Hvilke rutiner er det for håndtering av bekymringer? Hvilke rutiner har en ved avdekking av bekymringsfull rusing; cannabis? Alkohol? Hvilke rutiner er det ved skolen hvis en mistenker salg ved skolen? Kjenner dere godt nok til hjelpeapparatet i din kommune? Ulike terskler for bekymring på ulike arenaer? 3

4 Hvorfor fokus påtidlig intervensjon rus i skolen? Skolen kan ha en bekymring FØR rusmistanke og ved tidlig ruskarriere Mastermann og Kelly (2003): risikoutsatte unge drar ikke nytte av universelle forebyggende tiltak. For å nå de som er mest utsatt måvi satse på indikative - og selektive forebyggende tiltak de må identifiseres skolen er en av arenaene. Ut fra en etisk standard der vi ønsker å forhindre lidelse hos den enkelte, de pårørende og samfunnet rundt 4

5 Forskning og erfaringer oppsummert i rapporten «Tidlig intervensjon pårusområdet»(is-1455, 2007), viser at deler av hjelpeapparatet i dag preges av at: vi venter for lenge med å erkjenne at et barn, en ungdom eller en voksen har problemer. vi venter for lenge med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder og den nærmeste familien. vi venter for lenge før vi kontakter instanser som har ansvar for eller kompetanse til åhjelpe. 5

6 Tre elementer er sentrale for å fåtil tidlig intervensjon i praksis: 1) Kunnskap om risiko-og beskyttelsesfaktorer og signaler, og kjennskap til kritiske faser i barns og unges utvikling 2) Forståelse av egen rolle i arbeidet med åoppdage, gripe inn og handle pågrunnlag av en bekymring 3) Kjennskap til rutiner og prosedyrer påeget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet 6

7 Beskyttelses- og risikofaktorer En risikofaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden». En beskyttelsesfaktor er «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling» (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005) 7

8 Nasjonalt program i regi av Helsedirektoratet- Hurtig kartlegging og handling (HKH) Hasjbruk blant ungdom år i Stavanger - omfang, kjennetegn og tiltak Drammen og Kristiansandundersøkt cannabisbruk blant åringer 8

9 Hasjbruk blant åringer i Stavanger Statistikken viser nedgang i bruk 3 % av ungdomskoleelevene har prøvd hasj minst en gang ( 11 % i videregående skole) Gj. snittlig debut alder på hasj: 17,8 år For det store flertall gir det ikke status årøyke hasj. Ungdom er opptatt av åskjule bruken. 9

10 Kristiansand (VGS) Det er en overrepresentasjon av cannabisbrukere blant dropouts, de er mer involvert i kriminalitet og har oftere ulike belastninger sosialt og psykisk. ( % av disse har prøvd cannabis) De som bruker hasj drikker oftere og mer enn de som ikke bruker hasj. 10

11 Funn fra Kristiansand Ung debutalder på hasj og mange eksponeringer for hasj gir økt risiko for problemer. Ungdom som debuterer seinere på hasj er stort sett fortsatt i skoleopplegg og har mindre andre problemer. 11

12 Kristiansand Når skolen er blitt en hasjarena er elevene ofte i ferd med ådroppe ut og mestrer ikke skolen. Det er fåjevnlige brukere blant de som mestrer og følger opp skolen. Ungdom har lite kunnskap om skadevirkninger av hasjbruk. Ser ikke sammenheng mellom egen rusbruk og dropout ( før seinere) 12

13 Funn fra Drammen De som opplever positive forventninger, sosial kontroll og stabilitet i familie og nærmiljø, er mindre utsatt for åbruke cannabis. Unge har lite kunnskap om skadevirkningene av bruk. 13

14 Stavanger: Hvem er brukerne av hasj: Skolefungering Faglig svake Lese-og skrivevansker/ konsentrasjonsproblemer Tilrettelagt skoletilbud Er påskolen, men går ikke alltid inn til timene Instansene ser sammenheng mellom hasjbruk og høyt fravær. Ikke et entydig funn. Noen får økt fravær først på videregående skole Sammenheng mellom mobbing i skolen og rusbruk 14

15 Hvem er brukerne av hasj: Familiesituasjon Foreldrerollen lite tilstedeværelse, tilsyn og kontroll Vanskelige familieforhold i generasjoner, rus/ psykiatri Rus hos søsken Eneforsørger, fravær av far Flyttinger 15

16 Store vennenettverk Ikke organisert fritid Hvem er brukerne: Venner/Fritid Jenter med eldre kjærester som ruser seg Bruker sentrum som fritidsarena-risiko Går påfester i helgene Ungdom på rømmen fra barneverntiltak trekker ofte inn til sentrum 16

17 Hvem er brukerne: Psykisk helse Mangler selvinnsikt til åse sammenheng rus og psykiske vansker Sårbarhet pga oppvekstforhold ADHD/ atferdsvansker Selvmedisinering for uro, psykiske vansker, søvnvansker Angst, depresjoner 17

18 Forhold til tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk: -de fleste som røyker hasj røyker ogsånikotin. -Tobakk har lav status blant ungdom generelt Alkohol: -Stort bruk og tidligere debut enn gj. snitt -Hasj i kombinasjon med alkohol Tilgang påandre rusmidler: GHB, amfetamin og medikamenter 18

19 Noen tegn å se etter. o Likegyldighet til prestasjoner påskolen, mye forsoving og glemming, manglende innlevering av skoleoppgaver, manglende oppmøte og begynnende fravær fra skolen o Endringer i humør og temperament o Irritabel, mer aggressiv atferd eller sløv o Påfallende trøtthet etter helg, over lengre tid o Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilitet o Hyppig skifte av venner, problemer med venner og sosial tilhørighet o Er i et miljøhvor det eksperimeteres med rusmidler o MAGEFØLELSEN.. 19

20 Sentrale risikofaktorer: Venner kan være både en beskyttelsesfaktor og en risikofaktor. Vennevalg er i seg selv ikke tilfeldig. Få personer har bare uheldigvis havnet i «feil»vennegjeng og blitt rusmisbruker. Ofte er problemer til stede før valg av venner skjer. Økt forbruk av rus midler kan skyldes god tilgjengelighet, at det er mye rusmidler i nærmiljøet, noe som er en risikofaktor i seg selv. Flere internasjonale studier dokumenterer at det åmobbe også kan være en indikator for høyere risiko for rusbruk fordi det er de samme ungdommene som mobbersom også har generelt høyt nivåav atferds problemer, og som i tillegg har høyt forbruk av rusmidler. Overganger; eks fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til VGS, ved geografisk flytting og ved foreldres skilsmisse eller død. 20

21 Flere sentrale risikofaktorer: Ungdom som har foreldre med rusproblemer/psykiske problemer, har forhøyet risiko for selv å utvikle psykososiale vansker og rusproblemer. Foreldre som viser liten interesse for ungdommens skolegang, har liten kontroll i fht ungdommens liv, mangel på tilstedeværelse og involvering, positive til rusmidler og bagatelliserer rusbruk. 21

22 Motivasjon for rus - hvorfor ruser ungdom seg? Ofte mye av de samme tingene som de voksne; fellesskap, føler seg akseptert, avslapping, snakker lettere med andre, glemmer vonde tanker, trøst, feiring, blir kreativ, kjeder seg, får energi lærer betydningen av rusens symbolikk av de voksne Spenning det forbudte? Protesten ingen bryr seg eller i opposisjon? Selvmedisinering? Det sosiale fellesskapet vs alene-ruserne? 22

23 Hvordan håndterer vi bekymringen? 1. Gjør en vurdering: Hvor bekymret er du? a) Analyser bekymringen/ magefølelsen. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive ned observasjonene så konkret som mulig, gjerne over litt tid. Hva har du sett eller hørt? Hva har vedkommende sagt og gjort? Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort læreren bekymret? Hvor lenge har læreren vært bekymret? b. Diskuter bekymringen med sosiallærer/ledende helsesøster. Slike samtaler måskje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt. Aktivt bruk av samtykke/ Drøfte anonymt. c. Oppsummer og konkluder påom dere har grunn til åvære bekymret. I denne drøftingen kan det være lurt å fokusere påvurderingen av: tilstanden til den det gjelder (følelsesmessig, sosialt, fysisk etc.) den øvrige situasjonen til den dere er bekymret for (familiesituasjon, om det er akutt fare, ressurser i nettverket etc.) 23

24 Påbakgrunn av vurderingen bestemmer derehvordan dere skal gå videre med saken påarbeidsplassen. A. Vi klarer dette selv B. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra flere instanser? C. Vi tilbyr familien oppfølging fra andre hjelpeinstanser i kommunen D. Bekymringen er såalvorlig at barnevern må kontaktes Enten en velger alternativ A, B, C eller D - ta en samtale med den det gjelder og/ eller foresatte. NB! Unntaket ved alternativ D når det handler om vold eller seksuelle overgrep. 24

25 Den nødvendige og viktige samtalen Åbli konfrontert med at en har et rusproblem kan oppleves stigmatiserende og belastende i en allerede vanskelig situasjon. Det er viktig å være respektfull, tillitskapende, tålmodig og utholdende i slike tilfeller. En bør på forhånd tenke nøye gjennom hva som bør sies, og hvordan det skal sies, og diskutere og forberede følgende: o o o o o o o To personer måvære til stede under samtalen tenke relasjoner. Lag påforhånd ei liste over punkter det er viktig åfåformidlet under samtalen Avtal hvem som sier hva, og hvem som skal passe påat dere kommer gjennom alle de planlagte punktene Husk at det er en bekymring dere skal formidle; ikke en anklage. Dere skal informere om hva dere har sett som vekker bekymring. Vis respekt. Ikke vær fordømmende. Bli enig om hvem som skal skrive referat fra møtet 25

26 Under samtalen Bruk konkrete observasjoner viser at en har sett ungdommen Spør om de kjenner igjen observasjonene dere har gjort? Pass på at den/ de dere møter får komme frem med sitt perspektiv på saken Gi rom for tenkepauser Vær forberedt på benektning eller bagatellisering Bruk av generalisering Dersom dere blir møtt med sinne, ikke svar med samme mynt men gi tid til å rase ut. Uttrykk forståelse for at samtalen kan oppleves ubehagelig, men hold fast på at den er nødvendig. Når det passer, vend tilbake til temaet og de forberedte punktene Bli enige om hva dere har avtalt før dere går fra hverandre Skriv gjerne referat underveis i alle fall i etterkant. Veien videre vil avhenge av alvorlighetsgrad og hva dere er blitt enige om i møtet. Skal ungdom/ foresatte få tid til å tenke seg om? Ny samtale? Håndtere alene, sammen med andre eller henvise videre? 26

27 En lærer har en bekymring knyttet til en elev Fra bekymring til handling Drøfte eleven Med sosiallærer e.l. Innkalle ungdom / foresatte til samt. Før innkallelse er det viktig å informere rektor eller nærmeste naturlige overordnede. En helsesøster har en bekymring knyttet til en elev Bekymringsmelding til barnevernet Saken avsluttes, og det sendes melding til skolen/skolehelsetjeneste Henviser saken videre til PUT/ K46/ andre eksterne Drøfte eleven med ledende helsesøster Bekymringsmelding til barnevernet Skolen henviser ungdom og foresatte til tiltak i kommunen Skolen tar selv ansvar for videre oppfølging av ungdommen Tverrfagli g møte - anonymt Bekymringssamtale med ungdom og foresatte Tverrfaglig møte med samtykke 27 SAMTYKKE

28 Oppsummering/ Tiltak HKH Hasj som symptom på en vanskelig livssituasjon tiltak på ulike arenaer Se på den samlede livssituasjonen - risikofaktorer Kompetanse om rus Kompetanse på åprate med ungdom om rus Kartlegge elevenes rusvaner 28

29 Oppsummering/ Tiltak HKH Forståelse av egen rolle i arbeidet med åoppdage, gripe inn og handle. Tiltakskjede måvære kjent og ansvar tydeliggjort. Avklare vage bekymringer, magefølelse, signaler. Ta opp bekymring med ungdom og foreldre. Kjennskap til rutiner og prosedyrer påeget arbeidssted og kjennskap til andre tiltak i det øvrige tjenesteapparatet. Informere om og formidle til aktuelle hjelpeinstanser. 29

30 Hvordan skape endring hos ungdom som ikke vil slutte med rus? Komme i posisjon: Begynne der ungdommen vil begynne Men ogsåvære ærlig pådet vi ser Bruke tid pååbygge tillit Være interessert og spørrende, påtilbudstiden Være tilgjengelig ( fleksibel med tid og sted) Mestring, tilhørighet/ fellesskap, kontinuitet og kreativitet er viktige stikkord! 30

31 Test deg selv: audit / dudit Litt for mye? Litt for ofte? Test deg selv: I denne undersøkelsen vil du få spørsmål om bruk av rusmidler. Finn ut forskjellen på det å ha kontroll over rusbruken og det å ha et rusproblem. Kanskje du har et problem når du ikke kommer på skolen mandag morgen fordi du er trøtt og sliten etter festen i helgen? (I hvert fall hvis det skjer ofte) Med rusmidler mener vi alt fra alkohol og medisiner til ulovlige rusmidler som hasj eller amfetamin. Når du har tatt undersøkelsen, kan det være at du har spørsmål eller føler behov for å snakke med noen. Da kan du henvende deg til kontaktlærer, rådgiver, helsesøster eller andre på skolen som du har tillit til. Du kan også ta kontakt med K46 som er et tilbud for unge med rusproblemer, se 31

32 Litt for mye? Litt for ofte? Grønn 1 Dine svar viser at aldri eller i blant drikker alkohol, og at du kontrollerer alkoholbruk på en god måte. Gul 2 Det kan se ut som du drikker alkohol på en måte hvor det kan være risiko for å få alkoholrelaterte problemer. I stor grad vil du oppleve å ha kontroll, men det kan også ha vært negative hendelser knyttet til alkoholbruk. Tenk gjennom hvor mye du drikker, hvor ofte du drikker og hvilke situasjoner som oppstår når du drikker alkohol. Du kan vurdere om det ville vært nyttig å prate med en fagperson om dine alkoholvaner og uønskede hendelser som har oppstått i ruspåvirket tilstand 32

33 Litt for mye? Litt for ofte? Rød 3-Høy risiko. Skårer du innenfor sone 3, er det stor fare for at du kan få problemer knyttet til dine alkoholvaner. Mange som skårer innenfor sone 3 har allerede negative opplevelser knyttet til alkoholbruk og har gjerne opplevd at andre har vært bekymret for din måte å drikke på. For å unngå at dine alkoholvaner blir problematiske, anbefaler vi at du tar kontakt med fagpersoner på skolen eller K46. Rød 4-svært høy risiko. Din skår viser at du drikker så mye alkohol at du har en svært høy risiko for å få, eller allerede har fått et alkoholrelatert problem. Opplever du at du er avhengig av alkohol? Dette kan du få hjelp til å finne ut av. K46 eller kontaktpersoner på skolen kan prate med deg om dette. 33

34 Dudit Grønn 1- Svarene dine viser at du har lav risiko for å utvikle problemer knyttet til bruk av narkotiske stoffer/tabletter. Du opplever gjerne i dag at din bruk av rusmidler kun har positiv effekt for deg. Dersom din bruk vedvarer, vil du over tid kunne oppleve problemer som følge av bruken. Lav eller moderat bruk av narkotika eller tabletter kan føre til bl.a. problemer med hukommelse, konsentrasjon, søvnvansker og usikkerhet i sosiale sammenhenger. Bruk over lengre vil ofte føre til at venner og familie etter hvert vil bekymre seg over bruken. Alle har en sårbarhet overfor rusbruk, hvor konsekvensene av bruk vil være ulike. Det er viktig å være bevisst på hva som er årsaken til hvorfor du ruser deg på illegale rusmidler eller tabletter. Ingen kan sikkert vite hvilken effekt et illegalt rusmiddel vil ha, selv om en har prøvd det før eller kjenner andre som har prøvd det. Det åbruke rusmidler innebærer en fare for å utvikle problemer, men det er ikke mulig å vite hvem som vil få problemer knyttet til bruken. 34

35 Dudit Gul 2- Svarene dine viser at du tidvis bruker narkotiske stoffer/tabletter. Jo høyere skår du har fått, desto mer bekymringsfullt er det. Selv om du kanskje ikke har tenkt på hva det skyldes, kan det være at rusbruken din har ført til hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, søvnvansker og/eller humørsvingninger. Du opplever gjerne at det går mye penger til kjøp av rusmidler og at det dermed går utover din økonomi. Du er kanskje opptatt av å skjule rusbruken overfor dine nærmeste og har mindre kontakt med venner som ikke ruser seg. Dette kan ha sammenheng med at din rusbruk har begynt åøke og gi deg negative konsekvenser. Du kan snakke med noen om din bruk av rusmidler, for eksempel kontaktpersoner på skolen eller K46. 35

36 Dudit Rød -3- Svarene dine viser at du bruker narkotiske stoffer/ legemidler ofte. Du vil ha opplevd problemer som følge av din bruk av rusmidler. Du opplever gjerne at det er rusensom styrer hverdagen din, og kan ha utviklet en avhengighet. Det kanvære du sliter med å fullføre dine planer, som skole og jobb og opplever at det er vanskelig åkomme i gang med dette. Det er ikke uvanlig at du opplever at du er mer deprimert, stressa eller svingende i humøret enn du var før. Mange opplever hyppige konflikter med de nærmeste pågrunn av rusbruken og kan ha opplevd åbli kastet ut hjemmefra. Det kan være du har pådratt deg gjeld som følge av rusbruken og har vurdert ågjennomføre/har gjennomført kriminelle aktiviteter for åanskaffe rusmidler. Det kan hende at du har vurdert åkutte ut rusbruken, men at du synes det er vanskelig. Mange av de som scorer pårød sone, trenger støtte fra andre for åendre sin rusbruk. Åta første steget til åbe om hjelp er vanskelig for de fleste. Du har antakelig tenktpåat du ønsker et annet liv enn du har nå, men det kjennes vanskelig åfåtil. K46 har kunnskap om behandling, rusmidler og de konsekvenser rusbruk kan ha. K46 kan gi deg veiledning og hjelp til åfåtil endringer. 36

37 Dudit Rød 4 Svarene dine viser at du bruker narkotiske stoffer/legemidler ofte. Det er bekymringsfullt. Rusbruken din har gått utover dine ønsker for deg selv og ditt forhold til dine nærmeste. Åta første steget til åbe om hjelp er vanskelig for de fleste. Du har antakelig tenkt påat du ønsker et annet liv enn du har nå, men det kjennes vanskelig åfå til. K46 har kunnskap om behandling, rusmidler og de konsekvenser rusbruk kan ha. K46 kan gi deg støtte, veiledning og hjelp til åfå til endringer 37