SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/4604. Utvalg: EVENTUELT KOMMUNESTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/4604 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret EVENTUELT KOMMUNESTYRET

2 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT KOMMUNESTYRET Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 13/17 1. Odd Magne Hansen (SV) stilte spørsmål vedrørende ny omkjøringsvei - Veakrossen til Åkrasør Karmøy kommune har nå fått klarsignal til å gå i gang med detaljplanlegging av omkjøringsveien. Fylkesmannens innsigelse er blitt satt tilside av departementet, uten at vesentlige nye moment er tilført saken. Det har gått lang tid siden arbeidet med planlegging av denne veien startet og jeg er fortsatt usikker på om det er så lurt å gå i gang med dette prosjektet. Jeg ber derfor om at vi tar en ny gjennomgang av blant annet den totale kost/nytte verdien, samt en vurdering om det finnes andre rimeligere og bedre løsninger. Det er etter min mening ønskelig å få: 1.Et nytt og oppdatert kostnadsoverslag vedrørende den vedtatte omkjøringsveien. (Dette må inkludere nye samleveier, adkomstveier, rensedam ved Heiavatnet, underganger/overganger av kryssende veier, oppgradering og bygging av tilførselsveier fra Åkra til omkjøringsveien, sykkel- og gangveisystem i tilknytning til ny vei. Det vil si de totale kostnadene for hele det bompengefinansierte prosjektet) 2. Utarbeidet en uavhengig faglig vurdering av hvor behovet for veiutbygging er størst i Karmøy kommune, det vil si hvilke prosjekter som er viktigst. 3. En ny tallfesting av trafikkgrunnlaget for en omkjøringsvei, ved at man måler hvor stor gjennomgangstrafikken fra Liknes til Veakrossen faktisk er. (Disse tallene bør sammenlignes med de tallene som det opereres med i nytte-/kostnadsanalysen til prosjektet.) 4. En ny og grundigere utredning om en oppgradering av Austre Karmøyvei (FV 511 Skudenes-Eide), kombinert med en 0+ løsning gjennom Åkrehamn, kan være en bedre og rimeligere løsning for karmøys befolkning. I forbindelse med en eventuell detaljregulering mener jeg det er behov for å utarbeide: - en nøyaktig oversikt over hvor mye innmark (innmarksbeite og dyrka mark) og utmark (utmarksbeite) som vil gå med ved bygging av den planlagte omkjøringsveien og dens samleveier/adkomstveier. - en plan som viser hvilke områder som skal nydyrkes for å erstatte de arealer med dyrka mark som går med til ny omkjøringsvei (jamfør bl.a. uttalelsene fra Landbruks- og matdepartementet). - en egen plan for hvordan man sikrer hubroens leveområde i anleggsperioden (jamfør notat fra Ecofact) og kostnadene som slike hensyn vil medføre ved gjennomføring av prosjektet. Vil ordføreren bidra til at politikere og befolkning kan få oppdatert informasjon om disse forholdene FØR detaljregulering og innarbeidelse i Haugalandspakken iverksettes?

3 Ordfører svarte: Hansen har redegjort for mange emner som ønskes utredet. Mange av disse emnene er meget komplekse og omfattende. Det konkrete spørsmålet ordføreren er invitert til å besvare har slik ordlyd: Vil ordføreren bidra til at politikere og befolkning kan få oppdatert informasjon om disse forholdene før detaljregulering og innarbeidelse i Haugalandspakken iverksettes? Ordfører vil gi slikt svar: Arbeidet med kommunedelplan for fylkesveg 47 fra Veakrossen til Åkra sør har, som kommunestyret kjenner til, hatt meget omfattende og tidkrevende prosesser der planen fikk sin endelige godkjenning av kommunal- og moderniseringsdepartement i desember I tilknytning til disse planprosessene er det gjennom flere år gjennomført omfattende vurderinger og utredninger for å belyse konsekvenser på mange felt av en slik veietablering. I tilknytning til spørsmålet fra representanten Hansen siteres følgende fra departementets godkjenningsbrev: «Departementet legger til grunn at kommunen som del av det videre reguleringsplanarbeid vil konkretisere og fastsette nødvendige avbøtende tiltak for å ivareta landskapsbilde, naturmiljø og landbruk» Mange av de spørsmålsstillinger som reises i spørsmålet til ordfører kan vanskelig besvares på en hensiktsmessig møte før en har gjennomført detaljert planlegging. Eksempelvis vil gode kostnadsoverslag og oversikt over hvor mye arealer som må avsettes til veganlegget være avhengig av detaljert linjeføring og terrengtilpasning som viser skjæringer, fyllinger, kryssløsninger med mer. Prosjektet inngår i Haugalandspakken og ordfører legger til grunn at videre planarbeid gjennomføres med utgangspunkt i godkjent kommunedelplan. Statens vegvesen blir en sentral aktør i planprosessen i tett samarbeid med kommunen, siden dette er et fylkesveganlegg. Ordføreren forutsetter at de emner som departementet har påpekt for nærmere vurderinger i sitt godkjenningsbrev blir gjennomført. Som en konsekvens av dette, og som et direkte svar på representanten Hansens spørsmål, så vil ikke ordfører ta initiativ til omfattende tid- og ressurskrevende utredningsarbeider før videre reguleringsplanarbeider iverksettes. Ordfører opplyste også om at Statens Vegvesen vil orientere formannskapet om fv 47 Åkrehamn- Veakrossen i møte og om fv 47 Veakrossen - Flyplassvegen i møte

4 Hansen (SV) fremmet følgende oversendelsesforslag: 1. Kommunestyret ber om en ny vurdering av kost/nytte, finansiering, behov og trafikkgrunnlag for den planlagte omkjøringsveien. 2. Kommunestyret ber om at en lager en plan for hvordan Landbruk- og matdepartementets uttalelser skal gjennomføres. Hansens forslag oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. 2. Margaret Hystad (H) stilte spørsmål til ordfører: Det er rapportert om ca 50 udekkede hjemler i statusrapportering pr Juli 2016 som økonomisk utgjør ca kr mill. Ref statusrapport: «Helse- og omsorgsetaten har over lengre tid hatt utfordringer knyttet til personer som har jobbet i vikariater og på timelønn, og som over tid har opparbeidet seg rettigheter til fast ansettelse. Omfanget av ekstrahjelp og personer med krav om fast ansettelse men som det ikke er stillingshjemmel til var per juli om lag 50 årsverk.» Det opplyses i tillegg at det er ytterligere krav om rettigheter til faste ansettelser under behandling. 1. Hva er status pr i dag (antall årsverk) medregnet de avklarte og uavklarte krav om hjemler? 2. Hvordan er disse krav/hjemler dekket inn i vedtatt driftsbudsjett 2017? Det ble under budsjettbehandling kommunestyret 19 Desember 2016 vedtatt «Praktisering av gammel arbeidsmiljølov» i posisjonenes budsjettforliket med SV og MPG ref protokoll sak 113/16 pkt 37. Disse endringer vil muligens også belaste kommunens økonomiske og driftsmessige grunnlag, samt avvike fra allerede vedtatte beregninger som ligger til grunn for budsjettvedtaket pr 19 desember Hvilke konsekvenser får dette økonomisk og driftsmessig for Karmøy Kommune? 4. Hvordan er disse konsekvenser dekket inn i allerede vedtatt driftsbudsjett for 2017? Ordfører svarte: 1-2 Siste oversikt over uavklarte hjemler var ca 50, før nye stillinger knyttet til budsjett for 2017 legges inn. Det er beregnet at vi dekker ca 20 årsverk i budsjett for Viderere vil økt refusjon for ressurskrevende tjenester dekke opp ytterligere noen stillinger, dette vil det arbeides videre med for å det klart til budsjettarbeidet for Det er også viktig å se at alle 1010 hjemler (faste stillinger) ikke er benyttet, dette skyldes turnover og at det kan være vanskelig å rekruttere riktig kompetanse inn i stillingene, og at en derfor bruker ekstrahjelp i større grad. Mindreforbruk på fast lønn må dermed ses opp mot merforbruket på ekstrahjelp (1030). Arbeidet med å håndtere nye krav vil være pågående fremover, slik at andelen på 1030 reduseres gradvis og overføres til faste stillingshjemler.

5 3-4 Karmøy kommunestyre vedtok å praktisere gammel arbeidsmiljølov for å reversere de negative endringene som er blitt gjort i arbeidsmiljøloven. Fra 1. juli 2015 ga arbeidsmiljøloven en generell adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder uten at det stilles krav til at særskilte grunner må foreligge. Bestemmelsen var begrunnet med et ønske om å gjøre det enklere å komme seg inn på arbeidsmarkedet for personer som tilhører grupper hvor arbeidsgiver opplever en risiko knyttet til ansettelsen. Denne bestemmelsen ønsker ikke Karmøy kommunestyre blir brukt ved ansettelser i Karmøy kommune. De økonomiske konsekvensene av endringer i arbeidsmiljøloven (adgang til midlertidig ansettelse mv.) er omtalt i Prop. 39 L ( ). Diskusjonen her omtaler i hovedsak effektene for samfunnet og arbeidsmarkedet av å gi mer fleksible regler om midlertid ansettelse. For virksomhetene trekkes det teoretisk frem et mulig større handlingsrom i situasjoner hvor det er usikkerhet og variasjon i etterspørsel etter arbeidskraft, samt at økt adgang til midlertidig ansettelse vil kunne redusere behovet for bruk av overtid. For Karmøy kan mulige økonomiske og driftsmessige konsekvenser være at arbeid av midlertidig karakter som var tenkt løst ved denne type ansettelser ikke blir gjennomført eller blir kjøpt som konsulenttjenester som kan medføre økt kostnader, og som må håndteres innenfor de gitte budsjettrammene. Forenklet sagt innskrenkes arbeidsgivers muligheter noe. Hystad (H) fremmet følgende oversendelsesforslag: Ber om at spørsmål oversendes formannskap for ytterligere oppfølging og kontroll. Hystads forslag oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. 2. Turid Aune (H) viste til lovendring om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister, og stilte følgende spørsmål til ordfører: Stortinget vedtok i juni i år lovendringer om rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester kriterier og ventelister. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister. Pasientens og brukerens rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste skal bedre rettsstillingen for den enkelte. Lovendringene som tydeliggjør retten til sykehjemsplass og tilsvarende bolig ble satt i kraft 1. juli Kommunene må gis tid til å vedta kommunale forskrifter med kriterier for tildeling av langtidsplass i kommunen og på andre måter innrette seg etter lovkravene før pasientenes og brukernes rettigheter etter disse ikraftsettes. Kommunens plikt og hjemmel til å gi forskrifter ble derfor satt i kraft fra 1. juli Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å få satt i kraft de resterende lovendringene fra 1. juli 2017, herunder bestemmelsene om pasient og brukers rett

6 til vedtak og til å bli satt på venteliste. Dette innebærer at de kommunale forskriftene må være vedtatt slik at de senest kan tre i kraft 1. juli Å utarbeide en slik omfattende forskrift krever at det nedsettes ei arbeidsgruppe bestående av flere impliserte og det kreves tid. Jeg regner med at mandatet for arbeidet er å utarbeide et forslag på kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig tilrettelagt med heldøgns tjenester slik lovverket krever. Jeg har forstått at saken regnes å bli behandlet i Hovedutvalg Helse-Omsorg 4. april Mine spørsmål til ordføreren er etter dette: Det kan virke som vi allerede er på hælene hva gjelder fristen for kommunestyrebehandling i 1. halvår Kan ordføreren forsikre om at vi vil komme i mål innen fastsatt frist? Hvordan er arbeidsgruppen sammensatt, faggrupper, brukerutvalg m.v.? Hvem blir høringsinstanser lokalt og hva er fristene for høringene? Ordfører svarte: Planen er at forskriften skal vedtas i kommunestyret den 19. juni og forskriften vil dermed være klar til ikrafttredelse den 1 juli Det er ikke noen krav til at det nedsettes en arbeidsgruppe i forbindelse med utarbeidelse av forskrift. Forslaget til forskrift og høringsprosessen er utarbeidet i samarbeid med Bestillerkontoret og ansatte i administrasjonen Helse og omsorg. Prosessen med forskriften er delt opp i flere faser. Det vil bli utarbeidet et forslag til høringsprosess og utkast til forskrift. Forslaget vil bli behandlet i eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 21 februar. Den 22. februar vil forslaget til høringsprosess og utkast til forskrift bli lagt frem for politisk beslutning i Hovedutvalg Helse og omsorg. Den vil deretter bli sendt ut på høring med 8-9 ukers høringsfrist. Vi ser for oss å gå ut med en bred høring slik at både enkelt innbyggere og organisasjoner kan la seg høre. Etter høringen og eventuell bearbeidelse av forskriften som følge av høringsinnspill, vil forskriften sendes til behandling i eldrerådet, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hovedutvalg helse og omsorg, formannskapet og til slutt vedtas av kommunestyret den 19. juni 2017.