Forord. Trine Strømfjord Prosjektleder Fri og villig, Diabetesforbundet

Transkript

1 Sluttrapport:

2 Forord Diabetesforbundet har gjennom prosjektet Fri og villig gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom frisklivssentralene og frivilligheten, samt i hvilken grad potensielle brukere får tilbud via frisklivssentralene. Diabetesforbundet ønsker å takke prosjektgruppen, bestående av Lise Corwin fra Den Norske Turistforening, Lillian Halvorsen fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Ragnhild Lorentzen folkehelsekoordinator i Vestre Aker, Natascha Fernholz fra tidligere Frisklivssentral i Moss og brukerrepresentantene Hege Ingebretsen, Iselin Ogre og Ingvild Skirbekk Sagmoen, samt frisklivssentralene og Diabetesforbundet sine medlemmer som har deltatt på spørreundersøkelsene. I tillegg må det rettes en stor takk til Extrastiftelsen. Uten deres økonomiske støtte ville ikke prosjektet blitt gjennomført. Trine Strømfjord Prosjektleder Fri og villig, Diabetesforbundet 2

3 Sammendrag Diabetesforbundet har gjennom prosjektet Fri og villig gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom frisklivssentralene og frivilligheten, samt i hvilken grad potensielle brukere får tilbud via frisklivssentralene. Prosjektets formål er å finne ut om frisklivssentralene og frivilligheten har gode kommunikasjonslinjer og om et samarbeid er ønskelig. I tillegg var det ønskelig å kartlegge brukernes behov og hvordan brukergruppen enklest kan nås. Ved prosjektets start ble det dannet en prosjektgruppe, bestående av to representanter fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Den Norske turistforeningen, en representant fra en frisklivssentral, en folkehelsekoordinator, samt tre brukerrepresentanter, som alle hadde diabetes type 1. To spørreskjema ble utarbeidet, ett til frsiklivssentralene og ett til brukerne. Prosjektgruppens meninger og synspunkter var til hjelp ved utforming av spørreskjemaet, samt når dataene skulle analyseres i etterkant. I hovedtrekk viser analysen at 73 % av frisklivssentralen hadde benyttet seg av frivilligheten, og et samarbeid med frivilligheten ble ansett som svært hensiktsmessig for deres arbeid. I forhold til kommunikasjon var det signifikante funn som viste at frisklivssentralene selv følte de måtte innhente informasjon om frivillighetens tilbud. Frisklivssentralene ønsket dermed mer initiativ fra frivilligheten. Undersøkelsen til brukerne viste at få av brukerne visste hva en frisklivssentral var, og det var et ønske om mer informasjon rundt tilbudet. Ønsket kilde for informasjon om frisklivssentralene var i hovedsak gjennom fastlege og internett/media. En prosjektrapport vil bli sendt ut til frisklivssentraler og andre relevante aktører i løpet av våren

4 Innholdsfortegnelse Kap 1. Bakgrunn s. 5 Kap 2. Mål s. 6 Kap 3. Metode s. 7 Kap 4. Prosjektgjennomføring s. 8 Kap 5. Resultater og resultatvurderinger s. 9 Kap 6. Oppsummering og veien videre s. 10 4

5 Kap 1. Bakgrunn Helsefremmende arbeid har et stort fokus i dagens Norge. De siste årene har folkehelsearbeidet fått sitt fotfeste gjennom St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge, St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen, Lov om folkehelsearbeid, Lov om kommunale helseog omsorgstjenester og nasjonal helse- og omsorgsplan. Stortingsmeldingene og lovene setter krav til kommunene, men også til den enkelte innbygger. Hver innbygger har ansvar for egen helse og står for egne valg, men kommunene skal jobbe mot å fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problemer (jf. 3-3 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester). Kommunene skal videre tilrettelegge, etablere forebyggende - og helsefremmende tjenester, gi informasjon og kunnskap slik at det er mulig å ta de gode valgene. Helsedirektoratet trekker fram frisklivssentralen som et tiltak i trå med disse anbefalingene, og anbefaler videre at frisklivssentraler opprettes i hver kommune. Frisklivssentralen er et kommunalt kompetansesenter, som skal gi tilbud til personer som har behov for å endre levevaner knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakk. Gjennom 12 uker med individuell veiledning og tilpassede tiltak, skal frisklivssentralene bidra til mestring og fremme fysisk og psykisk helse. Personer som ønsker å benytte seg av tilbudet kan enten ta kontakt med frisklivssentralen i sin kommune selv eller få henvisning fra fastlegen. Helsedirektoratets satsing på frisklivssentralen åpner i tillegg for et tettere samarbeid mellom kommunen og frivilligheten. Frivillige organisasjoner har over lang tid arrangert helsefremmende og forebyggende aktiviteter lokalt, med fokus på lavterskel. Dette er allerede etablerte aktiviteter som kan passe inn i frisklivssentralenes arbeid. Aktiviteter og tilbud i regi av frivilligheten kan være en styrke for frisklivssentralene ved å gi flere tilbud i oppfølgingsukene, samt som utslusning etter oppfølgingsukene. Sammen står vi sterkere, så hvorfor ikke jobbe tettere. 5

6 Kap 2. Mål Hovedmål Få en oversikt over frisklivstilbudet i kommunene for å kunne bruke dette i videre arbeid. Vi ønsker videre å bruke ervervet kunnskap fra dette prosjektet til å bidra til et solid og variert frisklivstilbud i kommunene Delmål Kartlegge i hvilken grad frisklivssentralene benytter seg av de frivillige tilbudene i regionen. Kartlegge kommunikasjonslinjene mellom frisklivssentralene og frivilligheten. Kartlegge i hvilken grad personer med livsstilssykdommer, eller personer som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får et tilbud på/via frisklivssentralene. Kartlegge hvordan deltakerne har fått informasjon om tilbudet. Målgruppe Personer som har eller er i ferd med å utvikle livsstilssykdommer. Ansatte på de kommunale frisklivssentralene. 6

7 Kap 3. Metode Det ble valgt en kvantitativ metode i kartlegging, som besto av to spørreundersøkelser. En spørreundersøkelse ble utviklet og tilpasset potensielle brukere og en ble tilpasset frisklivssentralene. Representantene fra frisklivssentalene og brukerne var informanter, grunnet at de har direkte kjennskap til det som ble kartlagt. Informantene som representerte brukerne ble plukket ut fra Diabetesforbundet sitt medlemsregister. Av de 443 informantene som ble valgt ut, hadde 143 diabetes type 1 og 300 av informantene diabetes type 2. I forhold til kjønn og alder ble det tilfeldig plukket ut, men med et aldersspenn på 18 til 100 år. Spørreundersøkelsen til frisklivssentralene ble sendt ut til de rundt 140 etablerte frisklivssentralene per mai For å nå størst andel informanter, var planen i utgangspunktet å benytte både nettbaserte datainnsamlingsverktøy og papirskjema. Etter nøye vurdering ble derimot kun nettbasert datainnsamling benyttet. Dette forsvareres ved at hovedandelen av informantene har tilgang på data og mange foretrekker denne formen for respons. I tillegg gir det lettere håndterbar analyse i etterkant. 7

8 Kap 4. Prosjektgjennomføring Ved prosjektstart ble det satt sammen en prosjektgruppe og en referansegruppe, bestående av: Prosjektgruppe: Prosjektleder: Trine Strømfjord Den Norske Turistforening (DNT): Lise Corwin Landsforeningen for hjerte - og lungesyke (LHL): Lillian Halvorsen Tidligere frisklivssentralen i Moss: Natascha Hansen Diabetes type 1 i 30 år, pancreas operert: Hege Ingebretsen Diabetes type 1 siden 1995: Iselin Ogre Diabetes type 1, folkehelsestudent: Ingvild Skirbekk Sagmoen Referansegruppe: Administrerende generalsekretær i Diabetesforbundet: Gro Holstad Styremedlem Diabetesforbundet: Beate Banne Prosjektgruppens sammensetning ga et spredt og variert blikk på de ulike prosessene, målene og arbeidsoppgavene. Gjennomføringen Det ble i løpet av prosjektperioden gjennomført to prosjektgruppemøter. På første prosjektgruppemøte var utvikling av spørreundersøkelsene på agendaen. Prosjektgruppen diskuterte målet og delmålene opp i mot spørsmål til undersøkelsene. Gode poeng kom fram som var til stor hjelp under utviklingen av spørreundersøkelsene. Prosjektleder sendte så ut undersøkelsene til test internt. Deretter ble informanter plukket ut og undersøkelsene ble sendt ut til frisklivssentralene og brukerne i slutten av mai og avsluttet i juli. Svarprosenten på begge undersøkesene lå på rundt 40 %. Det andre prosjektgruppemøte ble avholdt i sammenheng med analyse av den innsamlede dataen. Videre har prosjektleder brukt analysen til å skrive en prosjektrapport som vil sendes ut til frisklivssentralene og andre aktuelle aktører i løpet av vinter/vår

9 Kap 5. Resultater og resultatvurderinger Generelle resultater Litt generell informasjon om informantene i spørreundersøkelsen til brukerne kan være gunstig å vite i forhold til resultatene som foreligger. Svarprosenten mellom kjønn var rundt 50 % menn og 50 % kvinner. I forhold til aldersgruppene var år høyest representert med rundt 40 %. De resterende prosentene lå likt fordelt i hovedsak mellom aldersgruppene år og Over 60 år. Overtall av brukergruppen hadde diabetes type 2, men dette kan også forklares ved at undersøkelsen ble sendt ut til flest i denne målgruppen. Kartlegge i hvilken grad frisklivssentralene benytter seg av de frivillige tilbudene i regionen. Analysen viste at 73 % av frisklivssentralene hadde benyttet frivilligheten. Turgrupper, trimgrupper og idretten/idrettslag var de tilbudene som var mest benyttet. I og med at spørsmålet inneholdt avkrysning og gitte valgalternativer vil derimot ikke tilbud utenom disse fanges opp. På spørsmål om når i prosessen frivilligheten ble benyttet svarte rundt 80 % som et komplement i de 12 oppfølgingsukene og samme prosentandel svarte som en videreføring etter oppfølgingsukene. Dette kan antyde at flere av frisklivssentralene benyttet frivilligheten i begge periodene. Dette kan videre vise at frivilligheten har en viktig rolle for frisklivssentralenes tilbud. En svakhet i resultatet er derimot at graden av benyttelse ikke er dokumentert. Samarbeidet mellom frisklivssentralene og frivilligheten ble ansett som svært positivt, hele 95 % av frisklivssentralene svarte at samarbeid var hensiktsmessig. Begrunnelsen for dette var blant annet at frivilligheten skapte et bredere tilbud etter de 12 oppfølgingsukene. Kartlegge kommunikasjonslinjene mellom frisklivssentralene og frivilligheten. I spørsmål knyttet til kommunikasjon kom det fram at frisklivssentralene følte de selv måtte holde seg oppdatert med frivillighetens tilbud. Kun 10 % av frisklivssentralene svarte at frivilligheten holdt dem oppdatert. Det kom tydelig fram at frisklivssentralene ønsket seg mer initiativ fra frivilligheten. En andel svarte også at dårlig kommunikasjon skyldtes mangel på ressurser på frisklivssentralen, og at det å danne kontakter var for tidskrevende. Det ville derfor være gunstig at frivilligheten tok mer initiativ. I tillegg var det noen av frisklivssentralene som var i oppstartsfasen. De hadde derfor ikke noe kontaktnettverk per i dag, men ønsket å danne det når de var i drift. Disse funnene kan indikere at frivilligheten kan gå hardere ut i forhold til å sende ut og gi informasjon om deres tilbud. Mer informasjon fra frivilligheten vil dermed være 9

10 positivt både for frisklivssentralene og for frivilligheten, med tanke på at økt samarbeid vil gi flere tilbud i lokalsamfunn, som igjen kan bidra i folkehelsearbeidet. Kartlegge i hvilken grad personer med livsstilssykdommer, eller personer som står i fare for å utvikle livsstilssykdommer får et tilbud på/via frisklivssentralene. Undersøkelsen til brukerne viste at kun 30 % hadde hørt om frisklivssentralen. Av disse 30 % visste kun rundt halvparten om det fantes en slik sentral i sin kommune. Benyttelse av tilbudet lå på 6 %. Samtlige av informantene som hadde benyttet seg av tilbudet hadde fått hjelp med fysisk aktivitet, mens 25 % hadde i tillegg fått hjelp med kosthold og 25 % med overvekt/fedme. I forhold til spørsmål om frivilligheten hadde vært en del av tilbudet, svarte 50 % at frivilligheten hadde kommet inn som en videreføring, mens 25 % svarte som en del av oppfølgingsukene. Av de som hadde hørt om frisklivssentralen, men ikke benyttet seg av tilbudet rapporterte 57 % at de synes tilbudet hørtes interessant ut. Kosthold, motivasjon og fysisk aktivitet var de feltene som flest ønsket mer kunnskap og veiledning rundt. Disse funnene kan vise at det er manglende informasjon rundt frisklivssentralen, og at få personer i målgruppen faktisk får informasjonen de trenger. Dette er synd da tilbudet viser seg å være interessant for mange. Kartlegge hvordan deltakerne har fått informasjon om tilbudet. Av informantene som hadde hørt om frisklivssentralen rapporterte 39 % at de hadde fått informasjonen via internett og media, deretter kom sosialt nettverk og frivillige organisasjoner. Det var kun 5 % som hadde hørt om frisklivssentralen via fastelegen. Ved spørsmål om ønsket kilde for informasjon svarte derimot 75 % at fastlegen var ønsket kilde. Videre lå internett/media, internett/hjemmesider og mail jevnt med rundt 60 % hver. Det var kun % som ønsket brosjyrer, aviser og brev som kilde. Dette kan tyde på at informasjon elektronisk eller muntlig når lettere fram enn papirutgaver. Fastlegen viser seg å ha stor innflytelse, og økt kunnskapsnivå hos leger rundt frisklivssentralen og andre kommunale aktivitetstilbud vil være gunstig for å spre informasjonen. Ved spørsmål om informantene ønsket mer informasjon om frisklivssentralene rapporterte hele 86 % at dette var ønskelig. 10

11 Kap 6. Oppsummering og veien videre Funn i spørreundersøkelsene viser at frisklivssentralene anser frivilligheten som en styrke for frisklivssentralene og ønsker økt samarbeid. Undersøkelsen viste videre at kommunikasjonslinjene per i dag kunne vært bedre. Frisklivssentralene følte de selv må innhente informasjon om frivillighetens tilbud, og dette kunne være utfordrende da mange av frisklivssentralene rapporterte om få ressurser. Det ville dermed være for tidskrevende å danne kontakter. Et ønske var dermed mer initiativ og informasjon fra frivilligheten. Benyttede tilbud fra frivilligheten var i hovedsak turgrupper, trimgrupper og idretten/idrettslag. Frivillighetens tilbud og aktiviteter ble benyttet både i de 12 oppfølgingsukene og som en videreføring etter oppfølgingsukene. Brukerundersøkelsen viste at 30 % i brukergruppen visste om frislivssentralen. Av disse 30 % var det kun 6 % som hadde benyttet seg av tilbudet. Dette står i kontrast til at flertallet synes frisklivssentralen hørtes interessant ut og kunne tenkt seg meg mer informasjon om tilbudet. Disse funnene kan indikere at frisklivssentralens tilbud er etterspurt, men mange vet ikke at det finnes et slikt tilbud. Informasjonskanalene som var brukt var internett/media, mens ønsket kilde var i hovedsak fastlegen og videre internett/media, internett/hjemmesider og mail. For at flere av brukerne skal få et tilbud via frisklivssentralen vil det være viktig å jobbe med informasjon. I forhold til videre arbeid vil det i løpet av vinter/vår 2014 sendes ut en prosjektrapport til frisklivssentralene og andre aktuelle aktører. Rapporten vil kunne gi en indikasjon på hvordan tilstanden er i forhold til frisklivssentralene og hvor det videre bør rettes fokus. 11