Familieinvolvering i rusbehandling om gapet mellom teori og praksis
|
|
- Aina Økland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Familieinvolvering i rusbehandling om gapet mellom teori og praksis Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger Narvik,
2 Disposisjon Hvorfor er det viktig? Hvorfor er det vanskelig? Hvordan involvere?
3 Hvis han som søker hjelp har ei hjemme og unger som er villige til å hjelpe, ikke har reist i fra de, så bør alle kort legges på bordet og de bør de få være med fra starten av behandling.
4 Belastede familier Studier viser at partner kan være minst like belastet som den drikkende, somatisk og psykisk Studier viser at pårørende har en bruksrate på helsetjenester som er fire ganger større enn i allmennbefolkningen Risiko for fremtidige belastninger Problematisk rusbruk påvirker foreldreevne, og gir risiko for fremtidige problemtilstander for barn (Lindgaard 2012)
5 Hva karakteriserer familiene med rusproblematikk? Mer enn 60 prosent av foreldre som har ruslidelse lever uten annen voksen å dele ansvaret med. Familier med rusproblematikk har en vanskelig sosial situasjon (lengst sykdomserfaring, lav inntekt, manglende tilknytning til arbeidsliv, færre som eier bolig, mye flytting, begått lovbrudd) Barn fra familier med rusproblematikk utsatt for traumer i større grad enn barn fra familier med problematikk knyttet til psykisk helse og somatikk (35 % av barna i rusfamilier over cut of for PTSD) Partner har høy psykisk symptombelastning Familier med rusproblematikk og psykiske lidelser minst sosial støtte og minst familiesamhold Pasienter i TSB best psykisk og fysisk helse sammenlignet med de andre pasientgruppene (gjelder ikke for den andre forelderen) Fra multisenterstudien Barn som pårørende (Ruud et.al 2015)
6 Barna går under radaren overalt, og de har en hjemmesituasjon som er så ekstrem at vi kaller det å leve i fangenskap, sier forsker og prosjektleder i studien Bente Weiman. Jeg føler at alle er imot meg. Ikke noe er hyggelig - mamma og pappa drikker hver dag. Mamma er slem. Anonym / Barn av rusmisbrukere Fra studien: «Når lyset knapt slipper inn» (Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand) basert på 750 chatlogger fra: BARsnakk.no
7 Kunnskapsgrunnlaget: Familieorientert rusbehandling virker Familie-orienterte intervensjoner fører til endringer både 1. i forhold til redusert bruk av rusmidler og 2. i forhold til bedring i de nære relasjonene. (Akram og Copello 2013) I høyere grad enn individuell behandling kan den: Motivere den drikkende til å starte i behandling Fastholde den drikkende i behandling Redusere/ stoppe alkoholforbruk Fastholde forandringer over tid Forebygge tilbakefall Redusere alkoholrelaterte problemer Øke trivselen i familien (Helle Lindgaard 2012)
8 Familieinvolvering som anbefalt praksis Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet: Familie og nettverk bør involveres i behandling, etter samråd med pasient/bruker g%20avhengighet.pdf ROP-retningslinjen (IS 1948/2012) bør revurderes kontinuerlig i behandlingsforløpet pårørende (voksne og barn), bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov
9 Pårørendeveileder 2017 Avklare hvem som er pårørende Involvere pårørende i utredning, behandling og oppfølging av pasient Gi informasjon og støtte til barn og voksne pårørende Gjelder både barn og voksne pårørende; helseforetak og kommunale tjenester veileder
10 Avhengighet som et fenomen med mange lag. Kulturelt Sosialt Psykososialt Psykologisk Biologisk/medisinsk Necessary laminated system (Bhaskar og Danermark 2006)
11 Glemte barn, glemte pårørende? La oss si at vi setter pasienten i sentrum. Det marginaliserer barn og pårørende. Enda er det en omtykt slogan. Som nesten alle sykehus vil skrive under på. Hvis vi setter pasienten i sentrum så er barnet i periferien. Samme sak gjelder de pårørende. Slik at denne ideen om at det går an å redusere ned rusbehandling til deler på det viset, har altså ledet til at barn både innenfor rus og psykiatritjenester ikke har kunnet sees. De blir glemte av foreldrene pga stigma, og av behandlerne fordi det ikke passer med oppdraget. (Fagsjef)
12 Gap mellom teori og praksis «The commonly held notion among service providers that family members are adjuncts and not central to addiction treatment services» (Copello et. al 2002: 1362) Addiction and the family: is it time for services to take notice of the evidence? (Copello et.al. 2002)
13 Kartlegging av polikliniske pasienter i TSB: Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB : 53 % av pasientene bodde sammen med noen I 20 % av sakene var samarbeid med pårørende etablert i 8 % av sakene var det gjennomført familiekonsultasjoner (Osberg Ose 2013) 73 prosent av pasientene mente behandlerne/ personalet «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad» samarbeidet godt med pårørende (Haugum og Hestad 2014)
14 Mulighetsbetingelser Hva er mulighetsbetingelsene for å få hjelp og støtte som familie og som berørte familiemedlemmer i TSB? Datamateriale: Intervjuer med behandlere (N=15) og fagsjefer (N=3) ved 3 rusbehandlingsinstitusjoner i Norge
15 «Vi skal ikke begrense oss til et individuelt perspektiv. I så fall ville vi også gått motstrøms, det er en erkjennelse i brede deler av spesialisthelsetjenesten at vi skal se barna mye bedre enn vi har fått til i dag. Vi skal se de pårørende. Kronisk, alvorlig, livstruende sykdom er ikke individuell» (fagsjef)
16 «..det er stor avstand mellom forfektet teori og bruksteorien her. Altså at vi nok i utgangspunktet vil si at det er viktig, men at vi i varierende grad klarer å leve opp til det. Men jeg tror nok at tyngdekraften virker i retning av det individuelle perspektivet sånn i praksis på intervensjonssiden» (fagsjef) «Institusjonene går sterkt ut og sier at vi har et familietilbud og at det er en viktig del av den jobben vi gjør. Men i praksis er det ingenting som legges til rette for at vi skal få det. Tvert imot er det stadig vekk..de faktorene som virkelig presser på sier «jobb på en annen måte»» (kliniker)
17 Hva ligger i denne «tyngdekraften»? Familie- og pårørendeperspektivet er begrenset og formet av tre andre diskurser En helse- og sykdomsdiskurs (partikulær medisinsk/psykologisk) En rettighets- og brukerinvolverings diskurs En økonomisk/teknokratisk diskurs (New Public Management) Knyttet sammen og representerer tyngdekraften mot individuelle praksiser på intervensjonssiden
18 «Når de kommer til oss er det en pasient som kommer» (kliniker) «Ut fra en strikt sykdomsforståelse med en diagnose for en individuell pasient så finnes ikke pårørende eller barneproblematikken» (fagsjef) «Den sårbare part i dette er de som ikke er definert som pasienter» (kliniker) «Tror veldig mye av trøbbelet i forhold til det vi snakker om nå er at det er individuelle henvisninger og at familieintervensjon er noe man må forhandle seg frem til etter at man har begynt i behandling» (kliniker) «Jeg kjenner på avmakt i forhold til hvordan det ser ut at det blir og hvordan det er. Med tanke på forståelsen av menneskelige problem. I fra å tenke at man kan finne årsaker i systemet og i samfunnet, så er det individfokus der også, det er i form av sykdommer og diagnoser og at det er. at vi kjemper nok som profesjon, familieterapeuter i spesialisthelsetjenesten i motstrøm» (kliniker)
19 «Det er jo voksne mennesker som bestemmer om de vil ha pårørende med inn i behandling eller ikke, det er vanskelig å overprøve det for å si det sånn. Det er derfor samtykke er der» (kliniker) «Gjennom å gi pasientene større rett og mulighet til å definere formatet på egen behandling så er det også flere som definerer familie vekk, fordi det er for ubehagelig» (fagsjef)
20 «det er i utgangspunktet så individfokusert at man..eh det tenker jeg at jeg kunne jobbet sånn. Tatt inn (pasienter) uten å spørre, og hvis de spurte om å få lov til å ta med sin kone så kunne de det. Man kan jobbe slik hele tiden, uten å ta inn noen ekstra. Så kan du registrere» (kliniker) «Jeg skulle ønske at det hadde vært. mer verdsatt i forhold til produksjon det å være to. Når man hadde behov for det. Jeg skulle ønske at terskelen for det var mindre. For nå er det slik at jeg kvier meg for å gå å spørre en kollega for da må det skje på dens gode vilje og blide fjes holdt jeg på å si..jeg bare kjenner at det gjør så pass mye med meg at det gjør at jeg tenker mindre.» (kliniker)
21 Strategisk mobilisering av en familieinvolverende diskurs
22 Sosialøkologisk modell: Jeg er mine relasjoner (peoples-in-relastionships) Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
23 Avhengighet gjør noe med relasjonene mine Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
24 Avhengighet over tid Fra boka Fragmented intimacy. Addiction in a Social World Peter Adams 2008:
25 12 år
26 Reintegrering A word like recovery is liable to trigger nonsocial understandings that cut across intended social descriptions of change; it implies disease processes at the level of the individual or single organism (Adams 2008:9) To måter å gjenopprette intimitet i sosiale systemer dominert av et avhengighetsforhold: 1. Gjenopprette eksisterende relasjoner 2. Skape nye relasjoner
27 Christian: For dette handler ikke bare om min kropp og reaksjoner på alkohol, det handler kanskje nesten like mye, det handler faktisk mer om samhandling, samtale, opplevelse av relasjoner mellom meg og (kona) og omgivelsene rundt. Og det å gå inn og bare ha terapi med meg i forhold til alkohol, uten at jeg hadde hatt med (kona), i alle fall deler av det, hadde vært helt bortkastet. For det har noe med erkjennelsen, noe med samtaler oss imellom for at det har noe med forandring som følge av det som skjer i disse møtene, men mesteparten av tiden er faktisk mellom møtene.
28 Strategisk mobilisering av en familieinvolverende diskurs Bygge teamkultur Alltid starte bredt Utføre sosiale kartlegginger Lage behandlingsplaner som også omfatter de nære relasjonene Fasilitere møter som inkluderer familie og sosialt nettverk (Adams 2008) Gjennomgå henvisningsrutiner Revidere hvordan behandling dokumenteres og telles
29 Hvorfor vi skal drive familieorientert rusbehandling er allerede grundig og solid påvist, og ikke lenger i fokus i forskningsfeltet. Det man nå sentrerer forskningen omkring er hvordan (Helle Lindgaard 2012, s. 32)
30 Summing Fortell sidemannen om et møte du har hatt med pårørende/familiemedlemmer til personer med rusproblematikk!
31 Mjeldheim, Rusfag 2015 Er det for at jeg skal gjøre jobben for dere? Eller er det for å fortelle meg at alle vansker min sønn har skyldes at jeg ikke strekker til, og endatil at jeg har påført ham problemer, og at samarbeid derfor går ut på at jeg må forandre meg? Eller handler det om at dere ikke er så veldig opptatt av å forstå de vanskene vi har, dere skal bare trøste og støtte sånn at man til slutt blir helt lammet av all omsorgen og forståelsen, og slutter å kreve noe av dere?
32 Fortellinger om familiers møter med rusbehandling 10 familier rekruttert fra 3 ulike behandlingsinstitusjoner Der familier har blitt involvert i behandling enten gjennom felles konsultasjoner (familiesamtaler/parsamtaler) eller at pårørende har fått tilbud for sin egen del alene eller i gruppe Familieintervjuer og individuelle intervjuer
33 Analyse av familiers beskrivelse av møter med behandling Hva ble de møtt med? (Hvilken posisjon ble de gitt, hvilken institusjonell historiefortelling ble de skrevet inn i ) Hvordan reagerte de på å bli møtt på denne måten? (Hvordan forhandlet de sin posisjon) Hvilken betydning hadde det for dem?
34 En «medisinsk» historiefortelling
35 Astrid: det tok ei stund før.. Allan: det er egentlig. Jeg tror det er viktig at begge to ble dratt inn. Astrid: jeg ble ikke dratt så tidlig inn. Allan: komme inn i begynnelsen egentlig. Astrid: jeg var veldig lenge bekymret. Allan: for da ble hun en slik utenforstående.
36 Emma: Jeg har jo også følt før at jeg har tvunget meg med, jeg sa at nå sitter jeg her, og jeg har tvunget meg med inn til legen. ( ) et sånt problem er ikke et enkeltmannsforetak liksom.( ) ( ) Jeg tenker at hvis jeg hadde gått til min lege og snakket bare ( ) om mine ting. Det går fint ei stund, men så begynner du å savne, når skal dette her møtes? ( ) Han går og snakker om sine ting der, jeg ser ting på en helt annen måte og forteller min lege at nå går ikke dette bra.blodtrykket mitt ligger under taket pga sånn og sånn og sånn. Men på ett eller annet tidspunkt så må jo noe endre seg og det skjer ikke hvis ikke de to tingene møtes. ( ) Essensen i det, et behandlingssystem som så hele bredden ganske fort. ( )
37 Frida: Det er det som blir kommunisert om du vil, både. For sånn er det liksom lagt opp i helsevesenet for det er liksom bare en pasient (...) Når de har den innstillingen så er det ikke lett å være en litt ødelagt part i dette. Jeg var ikke i den forstand pasient, men jeg var ganske kraftig pårørende.
38 Ikke mitt sted
39 En historie om pårørendes stress og belastninger og behov for hjelp for sin egen del
40 Caroline: Og når vi først møtte da (her), så når jeg ble tilbudt å være i en sånn pårørendegruppe, så reagerte jeg med vantro, at de kunne tilby meg et tilbud der jeg på en måte skulle leve med en mann som hadde et alkoholproblem. Jeg ville jo at han skulle slutte å drikke. Det var jo derfor vi kom dit, at han skulle få hjelp til å slutte å drikke. Caroline: Så synes jeg det var veldig nyttig å være i en gruppe med andre kvinner som hadde opplevd til dels mye verre ting og og det å.det ble en del av en prosess for meg til å forstå hva alkoholproblem er for noe.
41 Frida: Det var veldig godt å være i fokus, få lov til å være bare meg og kjenne på mine egne behov. ( ) De syntes så veldig synd på meg. Men det var ikke bare bra heller. Å bli neddynket i sympati. ( ). I begynnelsen var det veldig godt å bli syns synd på, men etter 3, 4, 5 uker måtte vi begynne å bevege oss videre
42 ( ) Janne: Det er derfor jeg har gått her da, for han kunne hele tiden fortelle meg at det var min feil at jeg var så lei meg, og at jeg var så sliten i hodet etterpå. Det var det beste med å komme til denne plassen her, det var at når jeg sa dette høyt så var det ikke noe rart med det. De skjønte meg, det var helt naturlig. De hadde så mange, de fleste pårørende får en slik type reaksjon. Jeg trengte ikke føle meg gal for de om liksom. ( ) Jeg visste det var en plass for rus, men jeg var litt redd for at det ble sånn at vi skulle diskutere han hele tiden. Men så ble det heller mer at det handlet om meg, at de tingene han hadde gjort mot meg. Jeg syntes det var kanongodt.
43 Grete: Jeg hadde en forventning om at jeg skulle lære å ta være på meg selv mye bedre. Jeg så at helsa mi ble dårligere og dårligere, og at problemstillingen rundt meg de er der. Det var vel på bakgrunn av hans rusbruk at nå måtte jeg gjøre noe med meg selv. Jeg følte og at jeg slet. Det gikk ut over min helse rett og slett.
44 Grete: Skal jeg behandle han som en voksen, noe jeg ikke har gjort, og noe jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre. Hvordan reagerte din sønn når du behandlet han som en voksen? Grete: Han ble sint. Fordi jeg satte foten ned ikke ville ta imot trusler lenger. Så ble han gal og truet med å drepe seg selv og sa han ikke hadde noe å leve for. Jeg mestret situasjonen på en annen måte når jeg innså at jeg ikke kunne hjelpe han.
45 Hanne: Nei, jeg hadde vel egentlig forventninger til at en kunne hjelpe meg å sette litt ting på plass ( ) jeg synes det var godt å ha noen som hadde litt det samme som deg selv på en måte, altså du kunne sette deg inn i situasjonen deres også. Du er faktisk ikke alene med å ha det sånn ( ) At du ikke bare er den ene som du alltid har trodd at du er på en måte
46 Å være normal
47 En historie om familier i krise og relasjonelle løsninger
48 Dag: I den perioden har jeg vært alene en eller to ganger jeg har vært alene ( ) det har vært veldig naturlig for oss, jeg føler liksom det er det er jo jeg som har..men vi er jo to om det her Så det har vært, synes det har og har vært en styrke at vi har snakket åpent om disse tingene og funnet ut av tingene sammen. For da er det lettere for meg å gjøre de endringene som jeg må gjøre. Det er jo jeg som må fikse det. Men så er vi enige om det. Så det er greit.
49 Janne: Jeg tror det er viktig (felles konsultasjoner), for jeg tror ikke vi hadde, vi hadde ikke vært der som vi er nå hvis ikke vi hadde tatt opp, hvis vi ikke hadde jobbet, snakket om det. For vi snakket ikke om det ellers liksom. Jeg hadde aldri turt å bare si det til han ( ) For de prøvde å jobbe med det de også? Janne: Ja. De prøvde å manne meg opp til å gjøre det, å kunne klare å si det da. I de partimene? Janne: Ja ( ) Jon: Ja, de halte det ut av deg. De gjorde de. Janne: De sa at jeg ikke kom til å få det bedre med meg selv om jeg ikke sa det. Så jeg hadde, jeg hadde mye samtaler med en stol også
50 Christian: En av de positive endringene som hadde skjedd etter at vi ba om hjelp og kom i gang med noe, så hadde vi på en måte et språk på at det var et problem, vi hadde noen ord og noen setning. Caroline: Hjemme får jeg ikke lov å si det, hjemme kan jeg ikke si det. Det tåler ikke forholdet vårt, eller du tåler ikke det. Jeg tåler ikke at du ikke tåler det. Det er veldig komplisert dette her.
51 Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
52 Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
53 Allan: Så er det det, en ting med meg 6 måneder med veiledning, masse sånn. Da er det lett at partneren blir stående utforbi, de er jo ikke med på dette. Jeg er jo liksom kommet langt foran. Mens hun er på samme ståsted omtrent, ja litt videre da men hun er jo ikke, hun har ikke vært med i samme prosess hun. Da er det med sånn familie viktig at hun tar igjen deg ( ) for det er det med at sant jeg har kommet så langt, mens hun ikke har kommet så langt. Det spriket der skal være mest mulig likt.
54 Allan: Det (familieinvolvering) er veldig viktig. Følelsen av at de ikke kan forstå deg. Uansett hva du sier, at jeg aldri skal gjøre det igjen, så vil de ikke stole på meg. Det var nødvendig med profesjonell hjelp som kunne.formulere iallefall i begynnelsen. Astrid var skeptisk til alt. Så det var nyttig i begynnelsen å ha noen fra utsiden der som hun hadde ingen grunn til å mistro ( )Det viktigste er at hun lærer å stole på meg igjen.
55 Frank: Etter at jeg begynte på antabus var det ikke så interessant å gå til behandling alene..etterat jeg begynte på medisinene, da var dette ikke drikkingen som var problemet, da var det vår parrelasjon som var problemet.
56 Frank: Først måtte vi bli ferdige med det gamle, Tilgi hverandre, forstå hverandre. Frida: Greit å ha en Frank: Begge to gikk jo rundt og var sure på hverandre i begynnelsen. Jeg var sur fordi hun stakk, og hun var sur fordi jeg hadde løyet. Frida: Alt var Frank: Så vi måtte rydde opp i de tingene der da. Frida: En ting er den snakkingen men det er det at det er en person (behandler) som penser deg inn på litt sånn rasjonelle tanker. Frank: Hjulpet dere Frida: Økonomi, tidsbruk, arbeid og samliv Frank: Det er ikke en ting vi ikke har vært igjennom. Frida: Vi er liksom et nytt par. Frank: Ja, det tror jeg. Jeg ble en ny mann også etterpå på et vis. Eller jeg ble den gode gamle. Frida: mye av den gode gamle, men så fikk vi også tatt noen steg videre til et sunt samliv og ekteskap. Det var alle felt. (Latter).
57 Felles språk
58 Den medisinske historiefortellingen må utvides med historiefortellinger som involverer familier Vi må ha et mangfold av tilnærminger å tilby, som favner familiers behov i ulike faser Hvis båten ikke har forlatt kaien og det fremdeles er håp og vilje hos de nærmeste bør man tenke relasjon og inkludering med en gang
59 «Hvordan» involvere familien? Faktorer å ta høyde for: Stadie av rusing graden av fragmentering i familien og vilje/evne til samarbeid Om den som ruser seg erkjenner at det er et problem Fase i recovery-forløp Type relasjon (barn, partner, foreldre)
60 Toppmøte 2017 om pårørende og familie og nettverk Hovedanbefaling: Tjenestene anbefales å ha både individet og individets familie og nettverk i fokus. Pasient/brukere og pårørende må sees i sin sosiale situasjon og i sammenheng med sine nære relasjoner. Vi lever sammenvevde liv, familier har helhetlige problemer. Barna må i særdeleshet ivaretas. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse erfaringskompetanse.no
61 Behandling og andre tjenestetilbud mulighetens vindu! Vi har en veldig konkret mulighet til å komme i posisjon i forhold til ikke bare pasient og de nære rundt pasienten, barn og voksne
62 Kilde Selbekk, A. S. (2016) Troubled families and individualised solutions? An ontological, discursive and interactionist analysis of families' involvement in alcohol and other drug treatment. PhD-avhandling no 290, Universitetet i Stavanger Selbekk, A. S. and Sagvaag, H. (2016) Troubled families and individualised solutions: An institutional discourse analysis of alcohol and other drug treatment practices concerning affected others. Sociology of Health and Illness, Volume 38, Issue 7, Selbekk, A. S., Sagvaag, H. & Fauske, H Addiction, families and treatment: A critical realist search for theories that can improve practice. Addiction Research & Theory, 23, anne.schanche.selbekk@rogaland-asenter.no
Familien mulighetenes vindu
Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag
DetaljerHvorfor er det viktig å fokusere på familier i behandling og rehabilitering av rus?
Familier i recovery Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter, 16.09.2015 Hvorfor
DetaljerFamilien mulighetenes vindu
Familien mulighetenes vindu Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland A-senter Gunvor Grødem Aamodt Master i familieterapi/barnevernspedagog Rogaland A-senter Rusdag
DetaljerFamilien må med i rusbehandling
Familien må med i rusbehandling Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRUs Vest Stavanger Førde, 26.01.2017 Disposisjon Hvorfor er det viktig? Hvordan forstår vi rus i et familie/pårørendeperspektiv,
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
En studie av chat logger med barn som lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Når lyset knapt slipper inn Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli og Bente Weimand Elin Kufås, Ida Billehaug, Anne Faugli
DetaljerForeldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp
Foreldre med rusproblemer hva innebærer det for barn og unge at vi ikke fanger dem opp Presentasjon av en studie av barn og unges fortellinger i chattetjenesten BARsnakk Bente Weimand Forsker (phd), FoU-avdelingen,
DetaljerSkal familien involveres i behandling?
Skal familien involveres i behandling? Rådgiver/sosiolog Anne Schanche Selbekk Rogaland A-senter/KoRus Vest Stavanger Kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) Tema: Involvering av
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerDette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist
Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist BTI 141118 Når jeg går amok vil jeg aller helst trøstes.
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerDe skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere
De skjulte barna -Kjærlighetens små hjelpere Jeanette Solheim Steen Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av rusmisbrukere - BAR Bruker- og interesseorganisasjon for barn av i alle aldre Kunnskapsformidling,
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerForeldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerNår barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer
Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerHvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?
Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?
DetaljerMultisenterstudie om barn som pårørende
Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerBlå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende.
Blå Kors Poliklinikk Oslo Behandling for deg som har problemer med spill, alkohol, medikamenter eller andre rusmidler, og for deg som er pårørende. Polikinikk_folder.indd 1 19.12.2016 09.23 VÅRT BEHANDLINGS-
DetaljerBelastede familier og individualiserte løsninger?
Belastede familier og individualiserte løsninger? Om familieperspektivet posisjon i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Anne Schanche Selbekk Rådgiver/PhD-kandidat KoRus Vest Stavanger ved Rogaland
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus
Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus Formålet var å gi ny kunnskap om situasjonen for barn med foreldre som er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Fokus på;
DetaljerNår mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
DetaljerEn egen dør inn for barn og pårørende
En egen dør inn for barn og pårørende 137 Rusfag nr. 1 2012 Av: Anne Schanche Selbekk Med ønske om å utvide og forsterke tilbudet til barn og andre pårørende opprettet Rogaland A- Senter en egen stilling
DetaljerSamarbeid og involvering. Et pårørendeperspektiv
Samarbeid og involvering Et pårørendeperspektiv MICHAEL J. LINDHOLM Hvem er de, og hva lurer de på? -16 år, noe er ikke som det skal. -25 år, full fart mot den sikre avgrunn og jeg får ikke gjort en forbanna
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
DetaljerKjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar
Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerAKUTTE TJENESTER I TSB
Velkommen til seminar AKUTTE TJENESTER I TSB Julen 2017 Med ønske om en riktig god jul Julen 2017 For 2018 ønsker jeg meg............... Til: Fra: Helseministeren For akutte TSB-tjenester. Hovedformål:
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerPårørende til personer med demens. Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC
Pårørende til personer med demens Avslutningsseminar Demensomsorgens ABC Statped, Gjøvik, 4. juni 2019 Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett,
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerSlik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken.
Slik arbeider vi med barn som pårørende ved Rogaland A-senter, poliklinikken. Faglig i front menneskelig og nær Astrid Swan Croucher og Jorunn Bøe, Barnet og rusen 27.september 2018. Hvem er vi? Astrid
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerHvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat
Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne
DetaljerBetydningen av å involvere pårørende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Betydningen av å involvere pårørende i tverrfaglig spesialisert rusbehandling Pårørendeseminar Stjørdal 13.03.14 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås 15.00: Undervurder aldri ein lykkeleg
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerNår lyset knapt slipper inn
Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerRusmidler og farer på fest
Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er
DetaljerVeileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"
Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er
DetaljerHVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS?
1 HVORDAN FANGE OPP RISIKOFYLT ALKOHOLBRUK I SOMATISK SYKEHUS? Fagrådets nasjonale ruskonferanse14. og 15. september, minisemiar Hege Tvedt, ruskonsulent/sosionom Ruskonsulent ordningen ved SUS 2 Helse
DetaljerSkrevet av David Atarodiyan
Skrevet av David Atarodiyan INT. GARASJE. KVELD Så fortell meg, hva er det du ønsker? Så du vet ikke? Vet hva? La oss slippe den praten Hvilken prat? Vær så snill og ikke test meg Det blir stille. sitter
DetaljerEli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år
Sykepleier i 10 år Eli Marie Wiig Lærer og skoleleder < 20 years Master i pedagogikk, UiO 2006 PhD-student 2011 2017 (50%) Teamleder ved KoRus Sør, Borgestadklinikken PhD-prosjekt 2011 2017: Rusavhengige
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerFamiliefokus i psykiske helsetjenester. Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i kommuner og helseforetak. Fra visjon til virkelighet
Familiefokus i psykiske helsetjenester Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», FOU-avd. psykisk helsevern, Ahus Pårørendesamarbeid og pårørendestøtte i
DetaljerTEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS
TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS Klikk for å redigere tittelstil LANDSFORBUNDET MOT STOFFMISBRUK (LMS) Pårørendeorganisasjon på rusfeltet Pårørendesenter - veiledningstilbud på Tøyen Lokallag
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse og omsorgskonferansen i Hordaland 12.5.17 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende
DetaljerPROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014
PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus
DetaljerFortelling 4 STOPP MOBBING
Fortelling 4 STOPP MOBBING En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si godnatt. Han la merke til et stort, blått merke på armen hennes. Hvordan har du fått det? spurte
DetaljerMin lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk
En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerDRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på
DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine
DetaljerNår mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen
Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen Hvorfor en aktuelt tema? Svært mange barn av foreldre med kronisk fysisk sykdom rapporterer følelsesmessige
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerJanne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster
Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som
Detaljer«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?»
«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?» «Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor» (Ludvig Holberg, 1722). Av: Tommy Lunde Sjåfjell Mail: tommys@a-larm.no «Det mest skjebnesvangre
DetaljerOm å delta i forskningen etter 22. juli
Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse
DetaljerKunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken
Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?
Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning
DetaljerFamiliefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer
Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerNILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD
NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN Etter sjokket Traumatisk stress og PTSD Om forfatteren: Om boken: «Dette er en bok som har sitt utgangspunkt i en sterk personlig beretning fra en kvinne som kom tett
DetaljerHva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?
PasOpp Rus Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi
DetaljerSAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet
Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet Har diagnosen Paranoid Schizofreni Innlagt 3 ganger, 2 ganger på tvang og en gang frivillig Gikk i terapi etter første innleggelse samt kognitiv terapi Behandler
DetaljerBarn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge
Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien
DetaljerPsykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det
1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid
DetaljerHøringsuttalelse delplaner
SYKEHUSET INNLANDET postmottak@sykehuset-innlandet.no Hamar, 22. juni 2013 Vår ref.: Lene Engen Deres ref.: 2011/02711-201/022/Nyfløt Høringsuttalelse delplaner Norsk Psykologforening (NPF), Hedmark lokalavdeling,
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerFAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER
FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER UTGIVER: Voksne for Barn REDAKTØR: Merethe Toft FOTO: Colourbox LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS Tekstene er basert
DetaljerÅ bryte gjennom den usynlige muren
Å bryte gjennom den usynlige muren - om betydningen av å involvere pårørende i rusbehandling Barnet og rusen 2015 med Blåkorsfarerne Åse Prestvik og Ingebjørg Flatås Undervurder aldri ein lykkeleg mann
DetaljerROM MED BARNET I FOKUS
ROM MED BARNET I FOKUS BARNET OG RUSEN 25.09.2019 HELSESYKEPLEIER HELGA MELKERAAEN KLINIKK FOR RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN ST- OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM PÅRØRENDEMAMMA ANN LENA LITT OM OSS ANN LENA HELGA
DetaljerSamhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune
Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerÅ være barn som pårørende i voksenpsykiatrien -sett med barn og unges øyne Masteroppgave i psykisk helsearbeid Nina Osen 2012
Og så kom det noen og spurte: Har mamma n din blitt gal?... Å være barn som pårørende i voksenpsykiatrien -sett med barn og unges øyne Masteroppgave i psykisk helsearbeid Nina Osen 2012 Jeg tenkte på det
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
Detaljer