MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/11 07/2159 VADSØ KOMMUNES KOMMUNEPLAN, AREAL-OG SAMFUNNSDEL

Transkript

1 Utvalg: Planutvalget Møtested: Rådhusgt. 5 - andre etg. Møtedato: Klokkeslett: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf eller goril.samuelsen@vadso.kommune.no For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/11 07/2159 VADSØ KOMMUNES KOMMUNEPLAN, AREAL-OG SAMFUNNSDEL 8/11 08/1667 EIENDOMMEN GNR 5 BNR 61 I VESTRE JAKOBSELV SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR ALLEREDE UTFØRT TENNISBANE 9/11 10/687 EIENDOMMEN GNR 8 BNR 180 I TANAVEGEN 12 - FORRETNINGSBYGG FOR REMA1000, SØKNAD OM TO AVKJØRSLER FOR BILTRAFIKK Vadsø, Ann Rita Hammer Leder Side 1 av 24

2 Sak 7/11 VADSØ KOMMUNES KOMMUNEPLAN, AREAL-OG SAMFUNNSDEL Saksbehandler: Bjørn Pedersen Arkivkode: 140 L10 Arkivsaksnr.: 07/2159 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Planutvalget vedtar at Kommuneplanforslaget for Vadsø i hht Plan- og bygningslovens legges ut til høring og offentlig ettersyn og sendes berørte parter for uttalelse. Vedlegg: 1. Kommuneplanens samfunnsdel med handlingsdel¹ 2. Kommuneplanens samfunnsdel med grunnlagsdata. 3. Kommuneplanens arealdel. 4. Arealdel av kommuneplanen, ettersendes ¹) Samfunnsdelen som skal behandles vil endres til planutvalgets møte den Det blir utarbeidet en revidert utgave i papirformat- det vil ikke bli gjort endringer i tekst men layouten vil bli forbedret. Denne fremlegges til møtet. Bakgrunn: Kommuneplanen skal etter loven inneholde en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen er utarbeidet i henhold til de forutsetninger som er gitt i planprogrammet, vedtatt av planutvalget i møte den i sak 10/10. Det vedtatte planprogram er en endring av planprogrammet fra 2007, vedtatt i planutvalget i møte den i sak 55/07. Side 2 av 24

3 Sak 7/11 Vurdering: Kommuneplanprosessen i Vadsø har pågått siden Planprosessen har tatt adskillig lengere tid enn opprinnelig forutsatt, dette skyldes i hovedsak skifte av planleggere. Høsten 2009 ble det valgt at kommunens arealdel skulle settes ut på anbud, Asplan Viak ble valgt for gjennomføring av oppdraget. Etter gjennomført seminar i april 2010 ble de også tilført arbeidet med revisjon av samfunnsdelen. Det har perioden fra 2007 blitt satt fokus på medvirkning i planprosessen, det har blitt avholdt: 3 folkemøter. Særmøter med lag og foreninger. Åpne arbeidsseminar. Politiske arbeidsseminarer. Møter med ulike sektormyndigheter. Plan- og bygningslovens Høring av planforslag sier følgende: Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst en avissom som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst 6 uker. Det er nå statlige og regionale myndigheter og andre skal komme med en eventuell innsigelse. Privatpersoner kan komme med merknader til utkastet. Kommunestyret vedtar kommuneplanen. Ønsker kommunestyret å gjøre endringer som ikke har vært på høring eller offentlig ettersyn, må disse tas opp til ny behandling. Rådmannen har til hensikt planforslaget sendes ut på høring straks etter planutvalgets behandling og sluttbehandles i bystyret Jens R. Betsi Rådmann Side 3 av 24

4 EIENDOMMEN GNR 5 BNR 61 I VESTRE JAKOBSELV SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR ALLEREDE UTFØRT TENNISBANE Saksbehandler: Bjørn Pedersen Arkivkode: GNR 5-61 Arkivsaksnr.: 08/1667 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 8/11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: Protesten fra Marianne Mannsverk, gjennom advokat Bjørn Tore Steffensen, tas ikke til følge. I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, bokstav a, gis Gro Irene Harila tillatelse til oppføring av tennisbane med tilhørende gjerde og belysning slik det fremstår i dag, på følgende vilkår: 1. Gjerdet må ikke trekkes med noe som hindrer gjennomsyn. 2. Belysningen må ikke føre til direkte stråling/ blending utenfor banen. Begrunnelse: Planutvalget har vurdert saken helhetlig og kommet til at tiltaket ikke er plassert i strid med pbl. Heller ikke anses tiltaket å føre til vesentlige ulemper for Mannsverk. Videre har planutvalget det syn at en helhetlig søknad i 2008 ville blitt godkjent Bakgrunn: Denne saken har vært behandlet av planutvalget fire ganger tidligere. Det må derfor kunne sies at saken er godt kjent for alle parter. Som følge av Sivilombudsmannens gjennomgang av saken og dennes brev til Fylkesmannen i Finnmark, vedtok fylkesmannen å oppheve sitt tidligere vedtak av om å ikke ta en klage fra Marianne Mannsverk til følge. Saken ble hjemsendt til Vadsø kommune for ny behandling. Planutvalget vedtok i møte som sak 24/10 at Gro Irene Harila må sende inn etterfølgende søknad etter plan- og bygningsloven 20-1, for oppføringen av tennisbanen på Kommunen mottok i desember 2010 en søknad fra Gro Harila i henhold til planutvalgets vedtak. Søknaden har vedlagt situasjonsplan, et foto av banen slik den er bygget samt en planskisse av en standard konkurransebane for tennis. Side 4 av 24

5 Sak 8/11 Situasjonsplan. Grense nr.1 er fastsatt etter dom i Finnmark jordskifterett. Side 5 av 24

6 Sak 8/11 Gro Irene Harila skriver i et vedlegg til søknaden: Side 6 av 24

7 Sak 8/ Kommunen mottok videre et brev fra advokat Bjørn Tore Steffensen på vegne av Marianne Mannsverk, med en protest mot tiltaket. Det ble i protesten også opplyst at ytterligere merknader ville bli fremmet i senere brev til kommunen. Kommunen mottok følgende brev fra Steffensen: Side 7 av 24

8 Side 8 av 24 Sak 8/11

9 Sak 8/ Videre har Steffensen vedlagt kopi av klagesak behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som omhandler oppføring av en skateboardrampe, og som etter Steffensens syn langt på vei har relevans til denne saken når det gjelder plassering av tiltaket, og avstand til tomtegrenser. Rådmannen finner det ikke hensiktsmessig å gjengi vedlegget i sin helhet, kun det som er nevnt om type tiltak/ søknadsplikt, plassering og minste avstander. Fylkesmannen i Oslo og Akershus sier om dette blant annet følgende: Side 9 av 24

10 Side 10 av 24 Sak 8/11

11 Side 11 av 24 Sak 8/11

12 Sak 8/ Vurdering: For den nå foreliggende søknaden om tillatelse til tennisbane må tiltaket ses i sammenheng og behandles som en helhet i tråd med saksutredningen og vedtaket i sak 24/10. Tiltaket er søknadspliktig etter pbl 20-1, men det kan gis fritak fra kravet om ansvar og kontroll i byggesaker, jf, pbl Protesten fra Mannsverk kan etter rådmannens syn sammenfattes til følgende: Tiltaket er i strid med reguleringsplanen for området. Et 2,5m høyt sperregjerde er ikke praktisk mulig å oppføre minst 4m fra felles tomtegrense, og Mannsverk vil få større ulemper som følge av at flere tennisballer vil komme over til hennes eiendom og uteområde. Tiltakets omfang gjør plasseringen i strid med bestemmelser i pbl 29-4, 70 i forrige pbl. Tiltaket er ikke tilpasset eiendommen. Side 12 av 24

13 Sak 8/11 Tiltaket er et felles prosjekt mellom flere interessenter. Utsnitt av reguleringsplan av 1973 for Kirkegårdsbakken Lilledalen. Av reguleringsplanen fremgår at både Marianne Mannsverks eiendom og største delen av tomta for tennisbanen er regulert til èn tomt for dagligvareforretning. Rådmannen har undersøkt, men kan ikke finne at tomtene er omregulert. For Mannsverk eiendom ble det i 1996, etter søknad fra daværende eier, gitt dispensasjon til bruksendring av den gamle butikken, til boligformål. Det ble samme år gitt byggetillatelse for hovedombygging og tilbygging. I saksutredningen til dispensasjonssaken fra 1996 var det ikke sagt noe om naboeiendommen 5-61 som ligger innenfor det som er avsatt til forretning. Men med en bolig beliggende foran mot Lilledalsveien vil en tomta 5-61 være nesten ubrukelig til reguleringsformålet. Rådmannen anser derfor i dette tilfellet at dispensasjonen til bruksendringen av butikken må forstås til å også omfatte eiendommen 5-61, og at begge dermed er å betrakte som boligeiendommer. Tiltaket kan etter dette ikke sies å være i strid med reguleringsplanen. Ved tidligere behandlinger har mulige ulemper for Mannsverk vært vurdert uten at planutvalget har funnet at disse ville bli urimelige eller vesentlige. Ved første behandling som gjaldt et 2,5m høyt sperregjerde og to lysstolper, ble det gitt tillatelse med vilkår om blant annet at gjerdet måtte oppføres minst 4m fra tomtegrensen. Den nå innsendte situasjonsplanen, jf. under, viser at minste avstand fra tennisbanens grunnlinje til nabogrensen mot Mannsverk er ca. 4,5m. Nå i ettertid er det tydelig at Side 13 av 24

14 Sak 8/11 sperregjerdet ikke kunne oppføres i henhold til kommunens vilkår da det måtte blitt plassert nær banens grunnlinje, og i stedet ble det oppført et 1,5m høyt nabogjerde. Rådmannen anser det som sannsynlig at flere baller vil komme over til Mannsverks eiendom som følge av et lavere gjerde. Dette vil helt klart være til ulempe for henne. Planutvalget bes derfor om å på ny nøye vurdere om ulempene nå vil bli så vesentlige at søknaden må avslås. Sett bort fra vilkåret om at sperregjerdet måtte plasseres minst 4m fra tomtegrensen har det skriftlig ikke konkret vært nevnt noe om hva som skal anses som tennisbanens fysiske utstrekning, og plasseringen i forhold til nabogrensen. Forholdet kan godt ha vært gjenstand for vurdering av planutvalget, uten at rådmannen kan fastslå dette. Av pbl , bestemmelser om plassering, fremgår blant annet: Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak. Side 14 av 24

15 Nærmere bestemmelser, herunder regler om avstand mellom byggverk, beregningsmåten for høyde, avstand fra nabogrense og areal på bygning som nevnt i andre ledd bokstav b, gis ved forskrift. Sak 8/11 I protesten er plasseringen også påstått å være i strid med plan- og bygningsloven. Det argumenteres med at tennisbanens fysiske utstrekning må beregnes ut fra det som faktisk er avsatt til og som benyttes i forbindelse med spill, noe som i dette tilfellet betyr ca. 4,6m bak grunnlinjen. Det er helt klart at banen er ubrukelig dersom det ikke er tilstrekkelig plass bak grunnlinjene til å spille på. Dette er også vist på planskissen av en standard tennisbane. Dersom planskissen er målriktig er et gjerde plassert ca. 6m bakenfor grunnlinjen. Dette er antakelig ingen fasit og et gjerde kan sikkert være nærmere banen, men det må være plass nok til å spille på. I dette tilfellet har søker ca. 4,6m til rådighet. Hva som skal regnes som fysisk utstrekning fremgår ikke klart av verken pbl eller tilhørende forskrifter med veiledninger. Det blir dermed opp til kommunens skjønn å avgjøre hva som skal legges til grunn. Planutvalget bes derfor om å vurdere hva som skal regnes som faktisk fysisk størrelse for tiltaket, og i den forbindelse om de er enige i påstanden i protesten om at tiltaket i størrelse ikke er tilpasset eiendommens størrelse. Dersom det kun er de inndelte spillefeltene som skal medregnes er tiltaket ikke i strid med pbl Dette betyr at også andre må få anlegge tilsvarende eller lignende tiltak 4m fra felles tomtegrense. Dersom planutvalget etter skjønn finner at også nødvendig spilleareal bak grunnlinjen, i praksis hele kunstgressdekket, skal regnes med vil tiltaket klart være i strid med regelverket og avhengig av dispensasjon. Søknaden om tillatelse til tennisbanen må da avslås all den tid dispensasjon ikke foreligger. Søker opplyser at bruken av tennisbanen i 2010 var fra- og med uke 19 til- og med uke 37. Gjennomsnittlig spilletid pr. uke var 2,3 timer. Etter rådmannens syn er det selvfølgelig opp til eierne å bestemme over bruken av banen. Men rådmannen ser samtidig at dersom stadig flere utenforstående benytter banen, kan hende også uten at eierne er til stede, så vil dette gjøre det vanskeligere å anse banen som et rent privat anlegg. Men rådmannen har pr. i dag ingen opplysninger som tilsier at banen ikke er et privat anlegg. Rådmannen anser at mye av innholdet i Mannsverks protest har vært gjenstand for vurdering ved tidligere behandlinger, om ikke som en helhet så i det minste hver for seg. Men til denne søknaden skal tiltaket ses på som en helhet og rådmannen ber derfor planutvalget om å foreta en helhetlig avveining av fordeler og ulemper ved tiltaket. Etter en samlet vurdering har rådmannen kommet til at søknaden anbefales innvilget. Jens R. Betsi Rådmann Side 15 av 24

16 EIENDOMMEN GNR 8 BNR 180 I TANAVEGEN 12 - FORRETNINGSBYGG FOR REMA1000, SØKNAD OM TO AVKJØRSLER FOR BILTRAFIKK Saksbehandler: Jan Erik Johansen Arkivkode: GNR Arkivsaksnr.: 10/687 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 9/11 Planutvalget Forslag til vedtak/innstilling: 1. I medhold av Vegloven 40, jf. 41, 42, avslås søknaden fra Ren Vadsø AS om avkjørsel for biltrafikk fra Tanavegen sør for eiendommen i Tanavegen 12. Med samme hjemmel gis det tillatelse til etablering av avkjørsel fra Tanavegen for kun gående og syklende. Det settes vilkår om at avkjørselen skal fysisk sperres for biltrafikk. Begrunnelse: Planutvalget anser at trafikkøkningen i Tanavegen vil være uheldig og bidra til mindre trafikksikkerhet på denne vegen, først og fremst for gående og syklende da vegen er et bindeledd mellom to gang- og sykkelveger og på mange måter å anse som en slik vei, da Rema1000 har åpningstid til langt kvelden alle dager unntatt søndag. Men også for dagens bruk som atkomstveg til bedriftene i dette området da dagens trafikk er liten. Det er imidlertid uproblematisk med en atkomst for kun gående og syklende fra Tanavegen, så fremt atkomsten er fysisk sperret for biltrafikk. 2. Planutvalget vedtar med hjemmel i 20 nr.1 i reguleringsbestemmelsene for området at tillatelsene av og , så langt det gjelder avkjørsel fra Johan Grønvighs gate til eiendommen, oppheves. Det settes ingen begrensninger for dagens bruk av avkjørselen frem til kommunen har mottatt og behandlet ny avkjørselsplan. Det settes en frist til innen å ha innsendt en ny og tilstrekkelig beskrivende situasjonsplan for denne avkjørselen. Ved fristoversittelse kan kommunen i medhold av pbl 32-3 utstede pålegg om endring eller fjerning av avkjørsel. Administrasjonen delegeres myndighet til å behandle saken videre og til å fatte vedtak. Begrunnelse: Planutvalget anser at situasjonsplan ikke gir en god nok beskrivelse med hensyn på avkjørselen til-/ fra Johan Grønvighs gate. Avgrensingene er uklare, det går ikke klart frem om det er èn eller flere avkjørsler og det er ingen opplysninger om bredde på disse. Side 16 av 24

17 Sak 9/11 Bakgrunn: Vadsø kommune ga endelig tillatelse til oppføring av nytt forretningsbygg på ovennevnte eiendom. Det var tidligere gitt tillatelse til riving av det gamle bygget på tomta, sist benyttet som videregående skole, og til grunn- og terrengarbeider for nybygget. Ansvarlig søker i tiltaket er COWI AS og tiltakshaver er REN Vadsø AS. Det ble gitt midlertidig brukstillatelse for hele bygget da det kun gjensto små, og mindre vesentlige arbeider. Kommunen ble kort tid etter oppmerksom på at det var etablert to avkjørsler for biltrafikk til forretningseiendommen, både fra Johan Grønvighs gate og fra kommunal veg ved Tanavegen, og sendte derfor brev til ansvarlig søker, med kopi til tiltakshaver, med krav om fysisk sperring av avkjørsel. Rådmannen finner det nødvendig å gjengi både denne og den senere korrespondansen mellom kommunen og ansvarlig søker. Kommunens brev av : Vi viser til tillatelser til tiltak, datert og , samt midlertidig brukstillatelse datert Vadsø kommune har registrert at det er etablert avkjørsel for biltrafikk ikke bare fra Johan Grønvighs gate, men også fra Tanavegen. Kommunen har forstått situasjonsplanen vedlagt søknaden til at det er avkjørsel og varelevering fra Johan Grønvighs gate, og kun en atkomst for gående og syklende (fysisk sperrer for biltrafikk) fra Tanavegen, jf. utsnitt under. Forholdet er ikke nevnt i verken i søknaden eller i tillatelsene, men det er i tillatelsene heller ikke nevnt at det tillates to avkjørsler for biltrafikk til eiendommen. Det har fra kommunens side vært en forutsetning at avkjørsel for biltrafikk og varelevering kun skal Side 17 av 24

18 Sak 9/11 være fra Johan Grønvighs gate, men at det kan tillates gang og sykkeltrafikk fra Tanavegen.. På denne bakgrunn krever kommunen at det snarest, og senest innen , settes opp fysisk sperring for avkjørsel med bil til/ fra Tanavegen. Vi venter på Deres snarlige tilbakemelding. COWI AS svarte : Side 18 av 24

19 Sak 9/11 Revidert situasjonsplan. Kommunen kan imidlertid ikke finne å ha mottatt denne. Side 19 av 24

20 Sak 9/11 Andre avkjørsler Kommunen svarte : Vi viser til vårt brev av , samt Deres svar mottatt Vi vil først presisere at kommunen har mottatt kun èn situasjonsplan, datert , som referert til i vårt forrige brev. Kommunen har signert denne, og oversendte en kopi til ansvarlig søker sammen med igangsettingstillatelsen for riving, terreng- og grunnarbeider. Vi ser helt klart av situasjonsplanen at det er tenkt en atkomst fra Tanavegen, i tillegg til avkjørselen fra Johan Grønvighs gate. Som nevnt tidligere har kommunen forstått aktuelle atkomst til å være ment for gående og syklende (fysisk sperret for biltrafikk) fra Tanavegen, i tråd med den faktiske situasjonen for denne tomta i hele den tide den ble benyttet som videregående skole. Det var i søknadene ikke opplyst at det var planlagt to avkjørsler for biltrafikk, og det er i byggetillatelsene dessverre heller ikke presisert at kommunen godkjenner slik avkjøring kun fra Johan Grønvighs gate. Det er dermed ulike oppfatninger om hva byggetillatelsene faktisk omfattet med hensyn på dette. Utsnitt av grunnkart for dette området viser at to eiendommer her har mer enn èn avkjørsel for bil, og dermed en mulighet for gjennomkjøring, men dette er forhold som ble etablert for lang tid siden og kan etter kommunens syn ikke brukes til sammenlikning i denne saken. Et annet og mer vesentlig moment er at Tanavegen også er en gang- og sykkelveiforbindelse mellom sykkelveier ved Finnmarksveien i øst og Hermann Dahls gate i vest, i tillegg til kjøring til eiendommene. Det er i dag lite trafikk på denne veien og en ny avkjørsel fra Rema1000 vil uten tvil gi en betydelig trafikkøkning, noe som vil bli i strid med både dagens bruk av veien og kommunens fremtidige planer for gang- og sykkelveien.. Side 20 av 24

21 Vi kan heller ikke se at avkjørsel kun fra Johan Grønvighs gate vil føre til ulemper av noen art for dagligvareforretningen, da denne atkomsten har god tilgjengelighet og ikke vil medføre noen omvei av betydning for kundene. Vi vil på denne bakgrunn opprettholde vårt krav av Som følge av sen postgang/ underretning om krav finner vi imidlertid grunn til å forlenge fristen. Kommunen gir dermed en forlenget frist, til , med å sette opp fysisk sperring for avkjørsel med bil til/ fra Tanavegen. Sak 9/11 Vi gjør oppmerksom på at dersom avkjørselen ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg om retting og pålegg om stans i medhold av pbl 32-3, eller vedtak om tvangsmulkt i medhold av pbl COWI svarte pr. e-post av : Kommunen svarte : Vi viser til Deres brev av Som nevnt i vårt brev av kan vi ikke se å ha registret en revidert situasjonsplan som følge av en litt endret plassering. Endret plassering har ikke medført noen vesentlig endring av situasjonsplanen datert , eller hatt noen avgjørende betydning for avkjøringsforholdet. Som også nevnt i vårt brev av , er det ulike oppfatninger mellom kommunen og ansvarlig søker-/ tiltakshaver om hva tillatelsene til tiltak faktisk omfattet når det gjelder avkjørsel til eiendommen. Fra kommunens side er det gitt tillatelse til avkjørsel for biltrafikk og varelevering fra Johan Grønvighs gate, og en avkjørsel fra Tanavegen kun for gående og syklende. Side 21 av 24

22 Sak 9/11 Kommunens vurdering er gjort (hjemlet) på bakgrunn av gjeldende reguleringsbestemmelser for området, der det av 20 nr.1 og 2 fremgår følgende: 1. Atkomst fra offentlig vei (gate) skal ha slik beliggenhet og bredde at inn- og utkjørsel etter bygningsrådets skjønn kan avvikles tilfredsstillende uten å hindre den offentlige ferdsel. Bygningsrådet kan forlange at det avsettes plass eller treffes andre tiltak for midlertidig eller varig oppstilling av kjøretøyer og avsettes plass til garasjer og andre fellesanlegg, nødvendig for eiendommens bruk. 2. Det er ikke tillatt å anlegge private inn- eller utkjørsler, åpninger eller porter i gjerder mot gater av minst 15 m bredde. Bygningsrådet kan dog i særlige tilfeller gjøre unntak fra denne bestemmelse. For riksvegen må også vegsjefen samtykke innhentes. Vi vil på denne bakgrunn fremlegge forholdet med avkjørsel for bil også fra Tanavegen for ny vurdering i planutvalget. Vi vil i den forbindelse også innhente uttalelse fra Statens vegvesen med tanke på at avkjørselen vil medføre en betydelig trafikkøkning, som igjen vil få betydning for avkjørselen fra riksveien (E75). Planutvalgets møtekalender for 2011 er ikke fastsatt, men vi antar at saken kan fremlegges for behandling innen utgangen av februar Vi finner det videre mest hensiktsmessig å oppheve vårt krav gitt i brev av med frist til innen å sperre avkjørselen for biltrafikk, inntil det foreligger et nytt vedtak fra planutvalget. Kommunen innhentet etter dette en uttalelse fra Statens vegvesen om avkjøringsforholdet. Vegvesenet skriver: Side 22 av 24

23 Sak 9/11 Vurdering: Rådmannen deler Statens vegvesens syn om at alle forhold omkring avkjørselen skulle ha vært tydelig avklart før byggetillatelse ble gitt. I Vadsø kommune, og også i det aktuelle området, finnes eksempler på avkjørsler som ikke har noen klar og tydelig avgrensing, og som i praksis går over hele tomtebredden mot vei. Dette er i hovedsak forhold som er etablert for lang tid siden og som ikke kan ha noen presidens for denne saken. I denne saken er det kritikkverdig av kommunen at den ikke reagerte på den situasjonsplanen som fulgte med byggesøknaden, men godkjente denne uten at verken avkjørsler var tydelig merket og avgrenset, eller målsatt. Det samme gjelder også for selve bygget, selv om minste avstander for dette er beskrevet i selve søknaden. Som det fremgår av korrespondansen gjengitt innledningsvis, så har partene ulike oppfatninger om hva tillatelsen(e) omfatter med hensyn på avkjørsel. Rådmannen mener at det gjennom kommunens brev på en grei måte er gjort rede for kommunens syn og krav i saken, og at denne argumentasjonen også må ses på som en saksutredning til denne saken. Konklusjon. Kommunen skulle i byggetillatelsen til Rema1000 helt klart ha beskrevet hva det er gitt tillatelse til med hensyn på avkjørsel til eiendommen. Men at dette ikke er beskrevet gir ikke tiltakshaver noe krav på å få avkjørsel for biltrafikk også til-/ fra Tanavegen. Rådmannen anser at trafikkøkningen i Tanavegen vil være uheldig og bidra til mindre trafikksikkerhet på denne vegen, først og fremst for gående og syklende da vegen er et bindeledd mellom to gang- og sykkelveger, og på mange måter å anse som en slik vei, da Rema1000 har åpningstid til langt kvelden alle dager unntatt søndag. Men også for dagens bruk som atkomstveg til bedriftene i dette området da dagens trafikk er liten. Det er imidlertid uproblematisk med en atkomst for kun gående og syklende fra Tanavegen, men atkomsten skal da være fysisk sperret for biltrafikk. Avkjørsel for biltrafikk/ varelevering kun fra Johan Grønvighs gate anses ikke å føre til ulemper av noen art for forretningsvirksomheten da denne atkomsten har god tilgjengelighet og ikke vil medføre noen egentlig omvei for kundene. Rådmannen anser også at denne saken kan sammenlignes med oppføringen av Kiwi og Europris i Kong Haakons gate i Disse forretningene er lokalisert sammen og har èn avkjørsel i en bredde på ca. 7m, for både kunder og vareleveranse. Rådmannen kjenner ikke til at forholdene her er problematiske for verken forretningene eller kundene. Avkjørselen til Johan Grønvighs gate er, som Statens vegvesen også bemerker, ikke godt og tydelig beskrevet på situasjonsplanen. Det fremgår ikke klart hvor avgrensingene er, Side 23 av 24

24 Sak 9/11 om det er èn avkjørsel i hele tomtebredden eller flere avkjørsler med tanke på at det er vist parkeringsplasser helt ut til tomtegrensen mot vei. Rådmannen anbefaler derfor at administrasjonen ber ansvarlig søker-/ tiltakshaver om en mer detaljert og tydeligere avkjørselsplan for denne avkjørselen, og videre delegeres myndighet til å eventuelt fatte vedtak om tillatelse. Jens R. Betsi Rådmann Side 24 av 24