Sikkerhetspostens ambulante virksomhet - innlandet(sav-i), i et område med store avstander.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sikkerhetspostens ambulante virksomhet - innlandet(sav-i), i et område med store avstander."

Transkript

1 Sikkerhetspostens ambulante virksomhet - innlandet(sav-i), i et område med store avstander. Overlege Arne Raknerud Sikkerhetspost 3A Sykehuset innlandet, Reinsvoll

2 Sikkerhetspost 3A DPS, Gjøvik Tar tvang og døgn (Lena, Gran, Aurdal tar ikke tvang), Lillehammer tar TUD (tvunget vern uten døgn 3-5.2) ikke døgn, Kongsvinger ikke TUD Hamar, ikke TUD neste sikkerhetspost for innlandet, etter at B8 anderud ble nedlagt. (42% mindre plasser) 8 kommuner, innbyggere. tort - 4 timer kjøring til yttergrensene.

3 Reinsvoll sykehus 5 korttidsavd, 3 psykose og rehabilitering, 1 geriatrisk og rus. ca 120 pas. 3A: 46,5 ansatte hvorav 35 i direkte pleie (pleiefaktor 3,5) 11 plasser. Beleggsprosent senere år 110%+ Organisert i 3 primærgrupper med egen leder. 1 avd.sykepleier og 1 ass.avd.sykpl. Ansatte: 11 Sykepleiere (biloppretter, snekker opprinnelig), 7 vernepleiere, 9 3-åringer hvorav barnevernspedagoger, lærere og sosionomer. + 2 hovslagere Behandlere: 1 overlege. Asslege tidvis..

4 Prioriterte pas. grupper på 3A.Dom til behandling 4 stk, 1 avviklet nå TUD. De pas. hvor vi har spesialkompetanse. nkludert barn fra BUP der vold har vært mye g vanskelig. Hatt flere pas. på 15 år.. Der andre avd. ikke klarer f.ex. vold, elvskading. Terskelen inn til 3A er øket siste r.. De med høyt voldspotensiale. ikke ødvendigvis farlige hele tiden, e med F60.2 og samtidig høy PCL skåre.

5 Forløp/tiltak 3A Søknad intern, ekstern. Forvern. Inntaksvurdering med hastegrad og behov. Vi har 1 ressursplass med inntak innen 24 timer. Burde hatt mer tid til polikliniske vurderinger ute! Under opphold. Medisinering, 1 tiltak av gangen, få tiltak på en gang osv Forandring av tilsyn, utgangsstatus diskuteres på mandagsmøte. Vurders etter risikovurderinger. Bruker HCR som har eller tar VIVO. Fast gruppe som tar HCR-20: Lege, avd. leder. ass.avd. leder + 1 fra primærgruppe som har VIVO. Hver tirsdag kl 09:30.

6 Hvilke faktorer lokalt er det vi utnytter og «vellykket» bruker.

7 Stallen. hester 50 meter unna post. 000 rideterapitimer polikliniske onsulatasjoner. (kommer fra kommune DPS etc. til ettervern) arrangerte turer i regi hest.. å å si alle pas. på 3A bruker stallen. + ange pas. fra andre poster. arnehagen, rusavd. har fast dag i uka. ungerer som et sosialt treffpunkt

8 Politiet i ser flere eksempler på at politiet i ansvarsgruppe ha st mange problemer. as. blir bedre ivaretatt og politiet får mange gode råd x pas som så djevelen, politiet stod foran han. i får også tilgang på politiinformasjon. t paradoks at vi ikke får politijournal noe sakkyndige år. HCR-20 krever mye tid og opplysninger om pas. fo få den god. Jeg har etter søknad fått samme papirer om sakkyndige der jeg har søkt om det. rakt til og fra institusjon, ex TUD, er alltid en diskusjo g når politiet selv er med og kjenner pas. er dette ttere. ange av de pas. som en årrekke har gått inn og ut h

9 Påtalemyndigheten marbeidet er svært bra. De følger bra opp og jeg får de elp jeg trenger. ar fått god gjennsidig forståelse for hva som rapporteres ikke. ar vært sakkyndig vitne i flere saker for aktoratet. oretisk er vel dette et etisk problem, men.. g har så langt ikke følt dette vanskelig i etterkant ift pas legeforholdet. NÅ snakker jeg ofte rett fra levra og de får gen overraskelser i retten. De har gjerne hørt det før. ler personlig at denne stilen virker for meg. Har gått i

10 Åpen retur av pas. på TUD går inn og ut av avd. hengig av psykose. Noen avtalte returer dre på kort varsel. irkningen av TUD, ift polititransport til lege. lle disse kjente med >10 innleggelser og mye ld og rus. PS argumenterer hvorfor de ikke kan ta (les: nekter). Og dette har ikke noe med at rlig 1 pas. sier at han skal knuse avd. på PS, IGJEN om ham må dit...

11 Direkte ut i kommune ølger ikke behandlingslinje. edre erfaring med selv å utskrive direkte til ommune. et er allikvel vi som må «rydde opp» om det år galt. Litt langt sprang i sikkerhet nedover. ette medfører selvfølgelig at bilene til ykehuset får mange km. Mye ressurser vekk ra avdelingen. i prioriterer derfor å selv tilrettelegge for

12 B! tidligere vold. Rød tape/dips aranoide forfølgelsesvrangforestillinger. angel på indre kontroll, avmaktsfølelse, ngst/redsel vs opplevd trussel (TCO-Perceved hreat and internal controll override) sykoseutforming, imperrative voldsfremmende temmer. Du skal drepe han der Alvorligere om et er fra gud eller djevel. US. epersonlitetsfenomen (Capgras fenomen)

13 Hov prosjektet pas. på TUD. Begge var voldelige og ble regnet som arlige egentlig før det ble vanlig med kap.5. Begge i 20 ra, begge mye rus. egge bruker Leponex og er 2 døgn unna alvorlig sykose. Begge regnes som svært farlige i psykose. ommunene Søndre og Nordre Land spleiser på å øgnbemanne bolig midt i Hov sentrum. nsatte fra 3A hjelper til å bemanne, vi veileder Hov og eg tar TUD. Pleier tar med gutta på hytta i jobbhelger og jører ski med de.

14 tar tvang?

15 Pr. i dag er alle på dom innlagt 3A, kun 1 ut Men jeg ser for meg lik prosess for disse so de vi har på TUD i dag. Den DPS som tar tvang ligger 10 min unna. Hva er mest samfunnstjenelig? At vi følger o disse få virkelig farlige og frigjør DPS eller a overfører tunge ressusrskrevende pas. til D som igjen gjør at de får dårligere kapasitet? DPS i utkantnorge lyder besnærende, men

16 Problemstilling i har nå en pas. til dom fra november som etter 20 år m psykose» har blitt «frisk» etter at han kom til oss og vi eponerte nevroleptika. (Vi har også seponert alkohol, ELT.) Spørsmålet jeg stilte før rettsak var om dette var sykose. Vi vet han har plaget familie i 20 år, men de er edde til å si noe. va med han? Han er farlig for pårørende og vil være de annsynlig resten av livet. Han drikker ute og vil da bli en arligere. an kan ikke overføres etter 5.6 til fengsel da han ikke å strengere straff enn den han har. Når er han erdigbehandlet? og kan utskrives? va gjør pyskiatrien med dette? Skal jeg være kynisk og

17 i har i utgangspunktet få sikkerhetsplasser. I da av 11 plasser belagt av de som er dømt til ehandling. eg personlig ser dette som et problem. Betyr de t de som ikke har drept enda ikke blir prioritert? vor mange kan jeg ha ansvaret for. Vår portefø ag er 18 pas. hvor alle gir like mye jobb. Av dis r 5 dømt til behandling, men de «farligste» er ik et. lle disse medfører så mye styr på DPS (eller an ykehusavd.) at disse avd. har gode argumenter les:nekter) å ta pas. tilbake.

18 Ettervern AVI består av 5-10 personer, fra ass.avd.leder, dediker mbulant person, stalleder, primærperson i gruppe P, direkte kontakt med pas. fra SAV-I, veiledning av ommuner, risikohåndertingsplan. nkeltpersoner får lov til å jobbe der de er best og har yst. Alså personalet blir forkjellsbehandlet etter evne og yst. ette mye fordi vi ikke har etter min mening et velsmurt PS system. Men de DPS vi har gjør så godt de kan. Og amarbeidet er bra, men jeg må stå som pasientansvarlig g vedtaksansvarlig lege.

19 rioriteringen for meg uansett dom elle ikke. B! tidligere vold. Rød tape/dips orfølgelsesvrangforestillinger. angel på indre kontroll, avmaktsfølelse, angst/redsel vs pplevd trussel (TCO-Perceved threat and internal controll override) sykoseutforming, imperrative voldsfremmende stemme Du skal drepe han der Ofte fra gud. US. epersonlitetsfenomen (Capgras fenomen) temmer er i seg selv ikke farlig. Det er hva de sier og vordan du reagerer på det.

20 Takk for meg.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar 2003. Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK).

Detaljer

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl. 14.15 Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv Terapi Kognitiv miljøterapi Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.

Detaljer

NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum

NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum. Gunn Helen Kristiansen «Medarbeider med Brukererfaring» og «Brukerlærer fra Blakstad» Brukerrepresentant og styremedlem

Detaljer

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.

Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning. Hva gir deg verdi? Skrivefeil i dette dokumentet kan forekomme, hvis du skulle ønske å hjelpe meg med å rette den ta kontakt på tore@bibelundervisning.com Hva er det som gir deg verdi og hvor får du din

Detaljer

Kronikk. Samhandling er også sambehandling

Kronikk. Samhandling er også sambehandling Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Før og etter opptrappingsplanen

Før og etter opptrappingsplanen Universitetsforlaget 237 TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 8 Nr. 3 2011 Essayet gir rom for en kritisk, personlig og søkende refleksjon over erfaringer gjort i ulike møter med psykisk helse. ESSAY

Detaljer

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter:

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: eksempler på samarbeid mellom kommune og DPS for mennesker med psykiske lidelser og omfattende behov for tjenester K. Michael Thomsen Online-versjon (pdf) Det

Detaljer

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien.

Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Var aldri redd Bjørg Gjestvang mistet ektemannen Trond Bolle på oppdrag i Afghanistan. Hun mener utenlandssoldater må slutte å holde jobben hemmelig for familien. Åshild Eidem (tekst og foto) Hun kan ikke

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

De blå rommene. de så meg...

De blå rommene. de så meg... De blå rommene de så meg... I Blå Kors er det mange rom Blå Kors Kristiansand ble etablert i 1909. Vi har mye aktivitet i våre lokaler, og en lang historie bak oss. Blå Kors er en felleskristen, diakonal

Detaljer

Rehabilitering del 1. Støtteark

Rehabilitering del 1. Støtteark Rehabilitering del 1 Støtteark REHABILITERING Vi snakker om rehabilitering av gamle hus, de skal fikses opp og bli som nye Bytte ut tak og vegger, råtne planker, kaste knuste vinduer, høvle vekk gammel

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Pappa har fått en hjerneskade

Pappa har fått en hjerneskade Pappa har fått en hjerneskade Oversatt og bearbeidet for norske forhold av Sveinung Tornås, KReSS Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus Sunnaas 10/00 1. utgave, 4. opplag, 8000 eks. Illustrasjoner:

Detaljer

Traumer - Hvordan kan du hjelpe?

Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Traumer - Hvordan kan du hjelpe? Av psykolog, dr. philos Atle Dyregrov, Senter for Krisepsykologi Innledning Det er blitt vanlig å høre mennesker si at det viktigste om en opplever en vanskelig situasjon

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt

HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt HVOR GÅR GRENSA? En brosjyre om festrelatert voldtekt VOLDTEKT PÅ FEST SKJER VANLIGVIS MELLOM JEVNALDRENDE UNGDOM SOM KJENNER HVERANDRE FRA FØR, OG DET ER SOM REGEL ALKOHOL ELLER ANDRE RUSMIDLER INVOLVERT.

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen

Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014. Godtfolk, kjære alle sammen Utfordringer i folkehelsearbeidet Et regionalt perspektiv. Nordisk folkehelsekonferanse 27.8.2014 Godtfolk, kjære alle sammen Først vil jeg si tusen takk for at jeg har fått denne anledningen til å dele

Detaljer