GEOTEKNISK PROSJEKTERING RAPPORT

Transkript

1 GEOTEKNISK PROSJEKTERING RAPPORT Oppdragsgiver: Oppdrag: Statens Vegvesen, region øst FV 16 Hampenga Buskerud grense, gang- og sykkelveg Dato: 24. april 212 Utarbeidet av: Jón Skúlason Sign: Kontrollert av: Hlíf Ísaksdóttir Sign: Godkjent av: Thorarinn Hjaltason Sign:

2

3 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning 3 2 Prosjektet Prosjektets formål Prosjektets beskrivelse 6 3 Grunnforhold 7 4 Prosjekteringsforutsetninger 9 Alternative løsningsprinsipper 9.1 Topografi uforandret 9.2 Lette masser, lettklinker 9.3 Kalk/sementspeler 1.4 Konklusjon 1 6 Setninger Materialparametere 11 7 Stabilitet Udrenert skjærfasthet Sikkerhetsfaktor Resultat av stabilitetsberegninger 1 8 Miljømessige konsekvenser 1 9 Kostnadsoverslag Lette masser, lettklinker Kalk/sementspeler Konklusjon 16 1 Anbefaling Referanser 17 1

4 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg FIGURER Figur 1-1 Oversiktskart 4 Figur 1-2 Situasjonsplan Figur 6-1 Modultallet m som funksjon av vanninnhold 11 Figur 6-2 Tidsmotstanden rs som funksjon av vanninnhold 12 Figur 7-1 Styrkeprofil 14 TABELLER Tabell 3-1 Resultat fra ødometerforsøk 8 Tabell 6-1 Resultat av setningsberegninger [cm] 13 Tabell 7-1 Tabell fra Hb 16, ref. [6] 1 Tabell 7-2 Beregnede sikkerhetsfaktorer 1 TEGNINGER 1. Borplan. Gamle og nye boringer 2. Lengdeprofil med boringer. Totalsondering 3. Lengdeprofil med boringer. Totalsondering 4. Lengdeprofil med boringer. Vingeboring. Tverprofil med boringer. Totalsondering 6. Tverprofil med boringer. Totalsondering 7. Tverprofil med boringer. Totalsondering 8. Borprofil. Borhull Borprofil. Borhull 17 VEDLEGG 1. Sammenstilling av borbok borhuller Resultat av setningsberegninger 3. Resultat av stabilitetsberegninger 2

5 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg 1 INNLEDNING Multiconsult AS er engasjert av Almenna Consulting til å utføre grunnundersøkelser langs FV 16 ved Hampenga på grensen mellom Asker og Røyken kommuner, se Figur 1-1 og 1-2. I forbindelse med prosjektering av en gang- og sykkelveg som skal følge dagens vegtrasé, er nødvendig å utføre en del tilleggsundersøkelser. Det er planlagt at gang- og sykkelvegen blir bygget på nuværende veg mens det bygges en ny RV 16 på østsiden av eksisterende veg for biltrafikk. I rapporten blir grunnforholdene beskrevet ut fra både eldre grunnundersøkelser samt de fra 211. Ut fra målte materialparametere blir setninger både under byggetiden samt langtidssetninger vurdert. Stabilitet av det nye og gamle vegområdet blir vurdert og nødvendige forbedringer foreslått hvis det blir aktuelt. 3

6 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Figur 1-1 Oversiktskart 4

7 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Figur 1-2 Situasjonsplan

8 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg 2 PROSJEKTET 2.1 Prosjektets formål Statens vegvesen region øst har bestemt å få utført geotekniske og miljøtekniske grunnundersøkelser for planlagt bygging av gang- og sykkelveg langs FV 16. På bakgrunn av dybden til fjell og resultater fra vingeboringer og prøveserier har vi grunn til å frykte at stabiliteten av vegskråningen er for lav. Prosjektets formål er å beskrive grunnforholdene samt foreslå materialparametere for vurdering av setninger og stabilitet. Vurderingen er basert på undersøkelse i år 211 og tidligere, se ref. 7 til Prosjektets beskrivelse Prosjektet omfatter gjennomføring og rapportering av grunnundersøkelser, både felt- og laboratorieundersøkelser samt beregningsresultater fra setnings- og stabilitetsberegninger. I tilfelle at stabilitet er for lav eller at setninger er uakseptable blir nødvendige forbedringer vurdert. Undersøkelser omfatter totalsonderinger, vingeboringer, prøveserier, poretrykksmålinger og laboratorieundersøkelser. Undersøkelser 211 ble følgende, ref. 14: Boring av 9 totalsonderinger (bordybde 16 m). Opptak av 2 uforstyrrede 4 mm prøveserier til ca. 1 m dybde. Etablering av 2 stk. poretrykksmålere (1 elektrisk og 1 hydraulisk) Boring av 2 vingeboringer til 9, m dybde. Felt arbeide 26 er følgende, se ref. 1: Boring av 6 totalsonderinger. Opptak av 2 4 mm prøveserier Boring av 1 vingeboring Boring av en CPTU boring Plassering av boringer er vist i tegning 1. Tegningen viser også plassering av boringer utført i Følgende undersøkelser er utført i Multiconsults laboratorium 211: Rutineundersøkelser 4 kontinuerlige ødometerforsøk på prøver fra borhull 12 og 18 Korngraderingsanalyse Test av kalk-sement stabilisering Tidligere utførte undersøkelser i området langs FV 16 ved Hampenga-Buskerud grense er beskrevet i rapporter, ref. 7 til 11. Resultater fra tidligere undersøkelser blir inkludert i det videre arbeid. Tidligere laboratorieundersøkelser er følgende: 6

9 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Rutineanalyser Aktivt og passivt treaksforsøk fra borhull 12. Kontinuerlige ødometerforsøk på prøver fra borhull 12 og GRUNNFORHOLD Borpunktenes plassering er vist på borplan på tegning 1. Resultatene fra totalsonderingene er vist på tegninger 2 og 3 i lengdeprofil og på tegninger, 6 og 7 i tverrprofiler. I vedlegg 1 er vist kommentarer om borforholdene som borleder registrerte under boringen. Utførte vingeboringer er vist i lengdeprofil på tegning 4. Totalsonderingene viser at dybden til antatt fjell varierer mellom 2,8 m til 16,3 m i borpunktene. Løs massene består hovedsakelig av topplag med enten asfalt og fyllmasser med varierende mektighet på 1, m til 4,6 m, eller av topplag med tørrskorpeleire med mektighet varierende fra, til 1,8 m. Videre er det leire med noen lag av stein og grus over fjell. Leiren er bløt til middels fast med udrenert skjærfasthet 1 til 3 kn/m 3. Vanninnhold i leiren er målt til å ligge mellom 2 til %. Romvekten er målt til 17, til 19,8 kn/m 3. Sensitiviteten måles mellom 9 til 1 som betegnes liten til middels sensitiv. Plastisitetsindeksen Ip til leiren er 1 og betegnes som middels plastisk leire. Tidligere undersøkelser fra 26 viste at i nordligste delen av parsellen ble det ved boringene påvist eternittavfall i fyllmassene. Skovleprøver viste at det er forurensede masser i 3,3 til 4, m dybde mellom profilene 37 og 39. Tilleggs boringer viste at utgravinger skulle kunne utføres uten at forurensningen skaper store problemer. I sørligste delen viste grunnundersøkelser 26 og 1992 at leiren fra hull 12 mot hull 18 er sensitiv og delvis kvikk. Udrenert skjærstyrke målt både ved konusforsøk og enaksielle trykkforsøk viste svært lave verdier. Store deformasjoner ved enaksielle trykkforsøk og aktive triaksforsøk indikerer at prøvene er forstyrret før testing og dermed gir lavere styrke enn det som finnes i grunnen. Det er installert et hydraulisk piezometer ved borpunkt 14 med spiss til dybde 6 m under terrengnivå. Det ble også installert en elektrisk måler ved borpunkt 17. Målingene viser vannstand lidt over terrengs overflate, som tilsier et artesisk overtrykk. Resultater fra ødometerforsøk er vist i tabell

10 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg År Rapport Borhull Prøve Dybde w P o P c m M r s C v Referanse Nr. Nr. [m] [%] [kpa] [kpa] M=mσ [MPa] m 2 /år PR.16 6B 3,4 38, , PR.16 6C 8,4 4, , 2, PR17 7A 4,3 3, , PR17 7B 8,4 42, , C 3,3 4, , D 7,3 6, , C 9,2 6, , D 4,3 38, , C 8,2 3, , 2 Tabell 3-1 Resultat fra ødometerforsøk Materialparameter r s er vurdert fra vanninnhold og erfaringsverdier fra Island. 8

11 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg 4 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER Som grunnlag for geoteknisk prosjektering er håndbok 16 brukt, se ref.. I tilfelle setninger er for store eller stabilitet av skråningen er for lav må det komme til tiltak som forbedrer forholdene. Masseutskifting er en velkjent og ofte benyttet metode i Norge for veibygging. Andre mulige tiltak er sidefyllinger som stabiliserer skråningen. Mindre brukt metode er bruk av lette fyllmasser og kalk/sementpeler. Disse metoder er vurdert i kapittel. Konsekvensklasse og pålitelighetsklasse blev vurdert i henhold til NS EN 199_22+NA_28. Konsekvensklasse for prosjektet er vurdert til CC2 eller middels stor konsekvens i henhold til tabell B1 og til pålitelighetsklasse RC2 i følge B3.2(2). Prosjekteringskontroll har været i henhold til kontrollklasse N på Figur.9 i håndbok 16. Utførelseskontroll skal være i henhold til klasse N i kapitel.6.2 i håndbok 16. ALTERNATIVE LØSNINGSPRINSIPPER.1 Topografi uforandret Ved bygging av veger på bløt grunn er stabilitet/bæreevne og setninger klassiske problemstillinger. Det finnes imidlertid flere tekniske grunnforsterkningstiltak for at løse dette. De vanligste metodene er lette masser, armering under fylling, peling under fylling masseutskifting, forbelastning og/eller kalk/sementstabilisering. Det benyttes gjerne en kombinasjon av flere metoder for å oppnå en tilfredsstillende teknisk og økonomisk løsning. For alle alternative løsninger kreves det masseutskifting av bløte masser der planlagte driftsveger går. Ved lette masser eller kalk/sementpeler blir setninger betydelig mindre og for begge alternativer blir setningsutviklingen raskest de første årene etter pålastning (se kapittel 6.1)..2 Lette masser, lettklinker Lettklinker er tilvirket av leire som er tørket i store roterovner og ekspandert ved 12 C. Leiren blir omdannet til kuleform med et hardt keramisk skall rundt en indre struktur med små, luftfylte celler (ref. ). Lettklinker kan leveres fra fabrikk i en rekke ulike sorteringer. Den mest vanlige til fyllingsformål er usortert lettklinker med graderinger fra /32 mm, men materialet kan også leveres sortert 1/2 mm. Her ble valgt å bruke sortert lettklinker. Statens vegvesen Region øst har oppgitt som grovt erfaringstall kostnad ved skumglass 6 kr/m 3. Kostnad ved sortert lettklinker er antatt at være den samme. 9

12 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg.3 Kalk/sementspeler Anslag fra 26 av kostnad er 1,6 Mkr for disse stabiliserende tiltak (oppgitt fra Statens vegvesen). Anleggsteknisk vil det også være et problem å etablere kalk/sementpeler, da riggene med sine høye tårn krever bedre bæreevne enn oppnås i bløt leire med forsterkningslag over..4 Konklusjon Følgende er sammenlikning av kostnad for de stabiliserende tiltak, lettklinker og kalk/sementpeler: Lettklinker: Fylling, skjæring 22 m 3. Kostnad 1 kr/m 3.,22 Mkr Lettklinker. 28 m 3. Kostnad 6 kr/m 3. 1,68 Mkr Fradrag av fylling i stedet for lettklinker.,28 Mkr Kalk/sementpeler. 1,6 Mkr Sammenlikning av stabiliserende tiltak for grove kostnadsberegninger: Lettklinker koster 1,4 Mkr men kalk/sement alternativet 1,6 Mkr. Lettklinker er også vurdert som sikrere kostnadsvurdering. Forhåndsberegning viste at vegbygging var vanskelig på grunn av lav stabilitet. Håndbok 274 viser i tabell prinsippet med grunnforsterking eller stabiliserende tiltak med lette fyllinger og muligens motfyllinger. Resultater fra stabilitetsberegning viser at vegfyllingen kan utføres med disse metoder. Forbelastning, motfylling, masseutskiftning, lette masser og armering under fyllingen kan kombineres på økonomisk måte. Arbeidsmetoden er enkel og kostnaden kan bestemmes. Under meget vanskelige forhold brukes enkelte ganger peler under fyllingen. Denne metode eller kombinasjon av fylling på peler og andre metoder som bruer er vurdert for kostbar for denne vegfyllingen. Grunnforsterkning brukes en del som kalk/sement peler, injisering og dypkomprimering. Dypkomprimering er ikke aktuell ved grunnforhold slik som her. Injisering og kalk/sementpeler er egnet til bruk ved grunnforhold som her. Området hvor grunnforsterkning er planlagt utført må ha anleggsarbeidet også vurdert med hensyn til: Mulig framkommelighet for rigg innenfor anleggsområdet Tilgjengelighet for tankbiler med kalk/sement Tilgjengelighet for biler som frakter riggene Grunnforholdene er 1 til 1 m tykk bløt leire. Vegfyllingen kan teknisk sett bygges med motfyllinger, lette fyllinger og masseutskifting eller kombinasjon av disse. Injisering, jetinjisering og kalk/sement peler kan også anbefales. 1

13 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Sammenligning av metodene viser at lette fyllinger er billigst. Kostnad ved fremkommelighet samt frakt og arbeidsplan er lavest ved lette masser. Sannsynlighet å komme bort i uventede problemer under arbeidet er vurdert lavest for lette masser. 6 SETNINGER 6.1 Materialparametere Setningsberegninger er utført etter Janbu teori, ref. 1. Materialparametere er valgt ut fra resultater fra ødometerforsøk, unntatt r s som er anslått ut fra vanninnhold og erfaring i Island. I tabell 3-1 er vist resultater fra prøver 26 og 211, ref. 7 og 11. I figur 6-1 er vist modultallet m som funksjon av vanninnhold i prosent av tørr vekt. I tillegg er vist grenseverdier fra Janbu, ref. 1. I figur 6-2 er parameter r s vist som funksjon av vanninnhold i prosent av tørr vekt. Basert på forsøksresultatene er følgende materialparametere valgt. Det er forutsatt at grunnvannstand er i terrengoverflaten ved foten av skråningen Tegnforklaring Borhull 16 Borhull 17 Borhull 12 Borhull 18 Norske leirer - Janbu m Vanninnhold, w [%] Figur 6-1 Modultallet m som funksjon av vanninnhold 11

14 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg r s Tegnforklaring Borhull 16 Borhull 17 Borhull 12 Borhull Vanninnhold, w [%] Figur 6-2 Tidsmotstanden rs som funksjon av vanninnhold Valgte verdier for setningsberegninger: Tørrskorpe: Lagtykkelse 4 m Romvekt 18, kn/m 3 Modul M (P o til P c 2 kpa) Modultallet m=17 (M=mσ) σ P c r s =3, σ P c Bløt leire: Lagtykkelse 6 m Romvekt 18, kn/m 3 Modul M (P o til P c 1 kpa) Modultallet m=17 (M=mσ) σ P c r s =3, σ P c Leire, blandet sand og grus: Lagtykkelse 4 m Romvekt 18, kn/m 3 Modul M (P o til P c 1 kpa) Modultallet m=17 (M=mσ) σ P c r s =3, σ P c 12

15 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Setninger er beregnet med programmet SIGMA/W fra GeoSlope. Materialparametere er valgt etter Janbu, se ref. 1. Resultat fra setningsberegninger for profiler 4, 4 og er vist i vedlegg 2. I tabell 6-1 er vist sammenstilling av beregnede konsolideringssetninger samt vurdering av sekundære setninger. Lettklinker Profil 4 4 Setninger ved skrånings fot Max setninger Max setninger med trafikkbelastning (13 kpa) Sekundære setninger Ny veg fylling (romvekt 21 kn/m 3 ) Profil 4 4 Setninger ved skrånings fot Max setninger Max setninger med trafikkbelastning (13kPa) Sekundære setninger Tabell 6-1 Resultat av setningsberegninger [cm] Setninger er beregnet 1 til 6 cm max fra vanlige fyllingsmasser. Ved skråningsfot blir setninger ubetydelige og sekundere setninger er beregnet 2 cm. Trafikklaster er beregnet 1 kpa og particalfaktor for lastvirkning er 1,3. Resultater fra setningsberegning viser at trafikklast har liten innflytelse i vegfyllingen. Setninger for kalk/sementpeler ventes å bli betydelig mindre en beregnet for lettklinker alternativet. 7 STABILITET 7.1 Udrenert skjærfasthet I figur 7-1 er vist resultater fra målinger av skjærfasthet fra prøver fra borhuller 26 og 211. Det foreligger verdier fra vingeboring, prøveserie med konus, enaksiale- og treaksiale laboratorieforsøk. Skjærstyrken indikerer kvikkleire på del av området, noe også borprofilet fra lab. undersøkelsen viser. Samtidig synes avsetningen å være svakt overkonsolidert i toppen, basert både på ødometerdata og CPTU registreringene. Målte verdier av udrenert skjærfasthet og valgte verdier er vist på figur

16 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Figur 7-1 Styrkeprofil Resultater fra forsøkene er beskrevet i rapport Multiconsult, stabilitet og setninger, datert 12. januar 27. Forsøkene fra 211 er tilleggsundersøkelser utført hovedsakelig for tetting av bestemmelse av den udrenerte skjærfastheten. Sammenligning av måling av den udrenerte skjærfastheten viser at målinger fra 27 og 211 er identiske. Derfor er det for intervallet 1 1 m dybde valgt å anbefale samme skjærfasthet, som ble valgt fra boringer Sikkerhetsfaktor Stabilitetsberegninger er utført i området profil 4 til 1. Sikkerhetsfaktor er valgt i henhold til vegvesenets håndbok 16 som vist i tabell

17 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg Bruddmekanisme Skadekonsekvens Seigt, dillatant Nøytralt brudd Sprøtt, kontraktant brudd Mindre alvorlig 1,3 1,3 1,4 Alvorlig 1,3 1,4 1, Meget alvorlig 1,4 1, 1,6 Tabell 7-1 Tabell fra Hb 16, ref. [6] Sikkerhetsfaktoren er valgt 1, Resultat av stabilitetsberegninger Det er valgt å utføre beregninger av stabilitet med programmet SLOPE/W fra GeoSlope. For beregninger er grunnvannstand valgt ved terreng i foten av skråningen. Modeller samt kritiske bruddflater og sikkerhetsfaktorer for tilfelle i tabell 7-2 er vist i vedlegg 3. Profil Eksisterende fylling - 1,439 2,26 1,687 Ny fylling 1,97,881 1,28 1,363 Lettklinker i ny fylling 2,783 1,9 1,83 1,773 Lettklinker og trafikkbelastning i ny fylling Tabell 7-2 Beregnede sikkerhetsfaktorer 2,17 1,434 1,696 1,649 8 MILJØMESSIGE KONSEKVENSER I den nordligste delen av parsellen ved borhuller 13 og 14, mellom profilene 37 og 39, ble det ved boringene påvist eternittavfall i fyllmassene. I mai 211 ble avklart at Multiconsult vil ta sig av miljøoppfølging i oppdraget. 1

18 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg 9 KOSTNADSOVERSLAG 9.1 Lette masser, lettklinker Lettklinker kan leveres fra fabrikk i en rekke ulike sorteringer. Den mest vanlige til fyllingsformål er usortert lettklinker med graderinger fra /32 mm, men materialet kan også leveres sortert 1/2 mm. 9.2 Kalk/sementspeler Grov erfaringsverd (oppgitt fra Statens vegvesen) av kostnad er 1,6 Mkr for disse stabiliserende tiltak. Anleggsteknisk vil det også være et problem å etablere kalk/sementpeler, da riggene med sine høye tårn krever bedre bæreevne enn oppnås i bløt leire med forsterkningslag over. 9.3 Konklusjon Følgende er sammenlikning av kostnad for de stabiliserende tiltak, lettklinker og kalk/sementpeler: Lettklinker: Fylling, skjæring 22 m 3. Kostnad 1 kr/m 3.,22 Mkr Lettklinker. 28 m 3. Kostnad 6 kr/m 3. 1,68 Mkr Fradrag av fylling i stedet for lettklinker.,28 Mkr Kalk/sementpeler. 1,6 Mkr Sammenlikning av stabiliserende tiltak for grove kostnadsberegninger: Lettklinker koster 1,4 Mkr men kalk/sement alternativet 1,6 Mkr. Lettklinker er også vurdert som sikrere kostnadsvurdering. Kostnadsvurdering viser at fylling av lette masser gir det billigste alternativet ved grunnforhold som her. Dessuten er sannsynlighet for uventede vanskeligheter større ved grunnforsterkning en med vegfylling av lette masser. 1 ANBEFALING Almenna vurderer derfor at ut fra tekniske og økonomiske syn er lette masser å foretrekke som løsning. Poretrykk målinger viser vannstand lidt over terrengs overflate. Fyllinger av lettklinker eller skumglass er de mest aktuelle. Almenna anbefaler lettklinker på grunn av at det er påvist vannstand lidt over terrengs overflate men lettklinker tåler vann bedre enn skumglass på grunn av høyere romvekt. 16

19 FV 16 Hampenga Buskerud grense, Ny gang- og sykkelveg 11 REFERANSER 1. Janbu (197). Grunnlag i Geoteknikk. Tabir, april Norsk Geoteknisk Forening (1994). Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 9, utgitt Statens vegvesen (1997). Håndbok 1. Retningslinjer. Feltundersøkelser. Vegdirektoratet. Oslo, august Statens vegvesen (2). Håndbok 14. Retningslinjer. Laboratorie-undersøkelser. Vegdirektoratet. Oslo, september 2.. Statens vegvesen (28). Håndbok 274. Veiledning. Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger. Oslo. April Statens vegvesen (21). Håndbok 16. Veiledning. Geoteknikk i vegbygging. Oslo, juni Statens vegvesen (26). RV 16 Slemmestadveien. Gang- og sykkelvei Hampenga- Buskerud grense. Datarapport grunnundersøkelser. Multiconsult, 29. november Statens vegvesen region øst.(27). RV 16 Slemmestadveien. Eternittfylling, Hampenga- Buskerud grense. Vurdering av tiltaksbehov-miljøforhold. Multiconsult, 12. januar Statens vegvesen region øst (27). RV Slemmestadveien. Stabilitet og setninger. 12 januar Statens vegvesen (26). RV 16 Slemmestadveien. Gang- og sykkelvei Hampenga- Buskerud grense. Datarapport grunnundersøkelser. 29. november 26. Rapport nr Almenna Consulting (211). FV 16 Hampenga-Buskerud grense, gang- og sykkelvei. Grunnundersøkelse. Datarapport 8. november 211. Rapport nr rev Norsk Geoteknisk Forening (28). NGFs beskrivelsestekster for grunnundersøkelser. Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 1, utgitt 1994, rev NVE (29). Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. Oslo, mars Multiconsult (211). FV 16 Hampenga-Buskerud grense. Tilbud geotekniske grunnundersøkelser. Oslo, 12. mai Høringsutkast til sponsorer og NGF medlemmer (211). Veiledning for grunnforsterkning med kalksementpeler. Høring, september

20

21 TEGNINGER

22

23 Nye vei Land Fjell

24 Nye vei Land Fjell

25 Nye vei Land Fjell

26 CL Nye vei Land Fjell

27 Nye vei Land Fjell

28 Nye vei Land Fjell

29

30

31 VEDLEGG 1 Sammenstilling av borbok borhuller 11-11

32 Sammenstilling av borbok Borhuller nr. 11-1

33 Sammenstilling av borbok Borhuller nr. 6-1

34 VEDLEGG 2 Resultat av setningsberegninger

35 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil 4 Beregninger med lettklinker Setningsberegninger i profil 4, ikke med trafikkbelastning Nam e: F y lling - ny v ei Y oung's Modulus (E): 4 kpa Name: Lettklinker Y oung's Modulus (E): 2 kpa Unit Weight:. kn/m³ 1 1 Name: Törrskorpet leire Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 2 kpa Name: Blöt leire Effective Young's Modulus (E'): 1 kpa Name: Berg Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 1 kpa Unit Weight: 28 kn/m³ Name: Leire mot berg Effective Young's Modulus (E'): 1 kpa Figur 1 Ny veg med lettklinker Figur 2 Trykk i profil 4 [kpa]

36 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 3 Setninger er 6 cm ved fot av skråningen Setningsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning sec Figur 4 Trykk i profil 4 med trafikkbelastning [kpa]

37 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil sec Figur Setninger er,4 cm ved fot av skråningen og max setninger er 12 cm. Beregninger med ny veg fylling (romvekt 21 kn/m 3 ) Setningsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning Figur 6 Ny veg uten lettklinker

38 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil sec Figur 7 Trykk i profil 4 uten lettklinker [kpa] sec Figur 8 Setninger er 7,4 cm ved fot av skråningen og max setninger er 23 cm.

39 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil 4 Beregninger med lettklinker Setningsberegninger i profil 4, ikke med trafikkbelastning Name: Fylling - eksisterende vei Effective Young's Modulus (E'): 4 kpa Name: Blöt leire Effective Young's Modulus (E'): 1 kpa Name: Fylling - ny vei Young's Modulus (E): 4 kpa Name: Lettklinker Young's Modulus (E): 2 kpa Unit Weight:. kn/m³ Name: T örrskorpet leire Effective Young's Modulus (E'): 2 kpa Name: Berg Effective Young's Modulus (E'): 1 kpa Unit Weight: 28 kn/m³ Name: Leire mot berg Effective Young's Modulus (E'): 1 kpa Figur 9 Ny veg med lettklinker i profil Figur 1 Trykk i profil 4 [kpa]

40 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 11 Setninger er 14,3 cm ved fot av skråningen Setningsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning Figur 12 Trykk i profil 4 med trafikkbelastning [kpa]

41 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 13 Setninger er 14,7 cm ved fot av skråningen og max setninger er 31 cm Beregninger med ny veg fylling (romvekt 21 kn/m 3 ) Setningsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning Figur 14 Ny veg uten lettklinker

42 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 1 Trykk i profil 4 uten lettklinker [kpa] Figur 16 Setninger er 21 cm ved fot av skråningen og max setninger er 63 cm

43 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Beregninger med lettklinker Setningsberegninger i profil, ikke med trafikkbelastning Name: Lettklinker Y oung's Modulus (E): 2 kpa Unit Weight:. kn/m³ Name: Fy lling - eksisterende v ei Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 4 kpa 1 1 Name: Fy lling - ny v ei Y oung's Modulus (E): 4 kpa Name: Törrskorpet leire Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 2 kpa Name: Blöt leire Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 1 kpa Name: Berg Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 1 kpa Name: Leire mot berg Unit Weight: 28 kn/m³ Ef f ectiv e Young's Modulus (E'): 1 kpa Figur 17 Ny veg med lettklinker i profil Figur 18 Trykk i profil [kpa]

44 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 19 Setninger er 11,3 cm ved fot av skråningen Setningsberegninger i profil, med trafikkbelastning Figur 2 Trykk i profil med trafikkbelastning

45 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 21 Setninger er 12 cm ved fot av skråningen og max setninger er 26 cm. Beregninger med ny veg fylling (romvekt 21 kn/m 3 ) Setningsberegninger i profil, med trafikkbelastning Figur 22 Ny veg uten lettklinker

46 Setningsberegninger med programmet SIGMA/W fra GeoSlope Profil Figur 23 Trykk i profil uten lettklinker [kpa] Figur 24 Setninger er 1 cm ved fot av skråningen og max setninger er 44 cm.

47 VEDLEGG 3 Resultat av stabilitetsberegninger

48 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil 4 Stabilitetsberegninger i profil 4, ikke med trafikkbelastning Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 2 Ny veg uten stabiliserende tiltak Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 26 Ny veg med lettklinker

49 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil 4 Stabilitetsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: F ylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 27 Stabilitet i ny veg

50 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil 4 Stabilitetsberegninger i profil 4, ikke med trafikkbelastning Name: F ylling - eksist erende vei Cohesion: kpa Phi: Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 28 Nåværende status Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 2 Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Fylling - ny vei 1 Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 29 Ny veg uten stabilisering

51 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 2 Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 1 Name: T örrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 3 Ny veg med lettklinker Stabilitetsberegninger i profil 4, med trafikkbelastning Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 31 Stabilitet i ny veg

52 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil Stabilitetsberegninger i profil, ikke med trafikkbelastning Name: Fy lling - eksisterende v ei Cohesion: kpa Phi: Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Berg Figur 32 Nåværende status Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Berg Figur 33 Ny veg uten stabiliserende tiltak

53 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: T örrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Berg Figur 34 Ny veg med lettklinker Stabilitetsberegninger i profil, med trafikkbelastning Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Nam e: Fyl l ing - eksi sterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Berg Figur 3 Stabilitet i ny veg

54 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil 1 Stabilitetsberegninger i profil 1, ikke med trafikkbelastning Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: Name: Törrsk or pet leire Unit Weight: 18. kn /m³ Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Unit Weight: 18. kn /m³ Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Leire mot berg Unit Weight: 18. kn /m³ Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 36 Nåværende status Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 37 Ny veg uten stabiliserende tiltak

55 Stabilitetsberegninger med programmet SLOPE/W fra GeoSlope Profil Name: Fylling - ny vei U n it W eig ht: 21 k N /m³ Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn /m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: Törrsk orpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Unit Weight: 18. kn /m³ Co hesio n: 2 k Pa Phi: Name: Berg Name: Leire mot berg Unit Weight: 18. kn /m³ Co hesio n: 3 k Pa Phi: Figur 38 Ny veg med lettklinker Stabilitetsberegninger i profil 1, med trafikkbelastning Name: Fylling - ny vei Cohesion: kpa Phi: 38 Name: Lettklinker Unit Weight: kn/m³ Cohesion: kpa Phi: 3 Name: Fylling - eksisterende vei Cohesion: kpa Phi: 38 1 Name: T örrskorpet leire Cohesion: 3 kpa Phi: Name: Blöt leire Cohesion: 2 kpa Phi: Name: Berg Name: Leire mot berg Cohesion: 3 kpa Phi: Figur 39 Stabilitet i ny veg