Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget

Transkript

1 RAPPORT Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget OPPDRAGSGIVER Vinje kommune EMNE Vannlinjeberegninger, kapasitetsberegninger og erosjonssikring DATO / REVISJON: 9. juni 17 DOKUMENTKODE: 198 RiVass RAP 1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til.deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett.kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

3 RAPPORT OPPDRAG Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget DOKUMENTKODE 198 RiVass RAP 1 EMNE Vannlinjeberegninger, kapasitetsberegninger og erosjonssikring TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Vinje kommune OPPDRAGSLEDER Kristine Lilleeng Walløe KONTAKTPERSON Odd Martin Nystog UTARBEIDET AV Kristine Lilleeng Walløe ANSVARLIG ENHET Åpen 187 Oslo Hydrologi SAMMENDRAG Ved overløp fra magasinet Totak går det store vannmengder i Tokkevassdraget. Vinje kommune har bestilt vannlinjeberegninger og kapasitetsberegninger for å undersøke om kapasiteten til eksisterende bruer er tilstrekkelig, og for å dimensjonere flomsikring langs vassdraget. Kapasitetsberegningene viser at bruene ved Vågi, Versto og Hyllandshylen har tilstrekkelig kapasitet for en 1 årsflom. Kulvertene ved Sveivhylen har derimot alt for lav kapasitet, og bør erstattes med en bru for å unngå at veien blir tatt av neste flom. Det er gjort hydraulisk modellering i D for vassdraget fra Hyllandshylen og nedstrøms. Beregningene viser oversvømmelse ved Hyllandshylen, og også at elva går utover sine bredder gjennom Åmot sentrum. Det er foreslått flomvoller på disse strekningene for å beskytte bebyggelsen. I tillegg er nødvendig steinstørrelse for erosjonssikring beregnet for elva gjennom Åmot sentrum. Revisjon av omfatter kap. 7 Skisseprosjekt Sveivhylen. Det er her vurdert to alternativer, alternativ 1 Bru og alternativ Flomterskel. Utført strømningsanalyse viser at kun alternativ 1 med bruløsning er aktuelt alternativ da hastighetene over veien/terskelen blir ekstremt høye, noe som gjør at det blir vanskelig å bygge dette alternativet med plastring uten å få store skader ved flom. Det hadde nok vært mulig å bygge en betongkonstruksjon, men denne vil bli betydelig dyrere og mer komplisert enn brukonstruksjonen i alternativ 1. Vi anbefaler derfor å ikke se videre på dette alternativet. Utført skisseprosjekt av alternativ 1 Bru viser en plasstøpt brukonstruksjon med flomvoller og erosjonssikring. Entreprisekostnader for dette alternativet er vurdert til ca, mill kr. 1 9//17 Inkludert skisseprosjekt Sveivhylen Olav Selvåg Kristine Lilleeng W. Olav Selvåg //17 Kristine Lilleeng Walløe Hanne Nøvik Kristine Lilleeng Walløe REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei Postboks Skøyen, 1 Oslo Tlf 1 8 NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... Flomberegninger... Modell....1 Programvare.... Datagrunnlag Grensebetingelser Friksjonsforhold Følgeskader... 8 Kapasitetsberegninger Sveivhylen Vågi Hyllandshylen Versto bru... 1 Vannlinjer... 1 Flomverk Erosjonssikring Flomvoller Skisseprosjekt Sveivhylen Generelt Alternativ 1 Bru Alternativ Flomterskel Kostnader... 8 Vedlegg RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

5 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Ved overløp fra magasinet Totak går det store vannmengder i Tokkevassdraget. Vinje kommune har bestilt vannlinjeberegninger og kapasitetsberegninger for å undersøke om kapasiteten til eksisterende bruer er tilstrekkelig, og for å dimensjonere flomsikring langs vassdraget. Beregningene er utført av sivilingeniør Kristine Lilleeng Walløe, som er NVE godkjent fagansvarlig i fagområde V Hydraulikk. Befaring av vassdraget er gjort av sivilingeniør Christian Almestad. Flomberegninger Flomberegninger for Totak er gjort av Statkraft i 1. Her er vannstand, samt totalt avløp fra de to dammene oppgitt. Hvor stor vannføring som går gjennom hver dam, er funnet ved å se på kapasitetskurvene for dammene. Tabell 1. Beregnede flommer fra Totak (Statkraft 1) Flom Vannstand Totak moh Total vannføring m³/s Vannføring dam Kolos m³/s Vannføring dam Vågi m³/s Q1 88, 9 1 Q1 88, Q 88,7 1 Q1 89,1 7 7 For å finne flom i restfeltet, er det gjort flomfrekvensanalyse på vannmerke 1.1 Grovåi. Denne målestasjonen ligger nært vassdraget, og har feltparametere som samsvarer godt med restfeltet. Resultatet av flomfrekvensanalysen finnes i tabellen under. Tabell. Flom i restfeltet, basert på flomfrekvensanalyse av VM 1.1 Grovåi. Flom Avrenning restfelt Total vannføring ved Åmot Q1 l/s/km² 71 m³/s Q1 778 l/s/km² 71 m³/s Q 8 l/s/km² m³/s Q1 18 l/s/km² 7 m³/s Kommentar til flomberegningene: Flomberegningene for Totak er laget etter Damsikkerhetsforskriften, som har en rekke bestemmelser som er relativt konservative: Vannstanden i alle magasiner starter ved HRV Alle overføringer inn i feltet er åpne, mens alle overføringer ut av feltet (inkl. kraftverk) er lukket. Overføringer inn i feltet er på 7 m³/s 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

6 Modell Det kan diskuteres om disse forutsetningene burde gjelde også for mindre flommer, eller om mindre konservative forutsetninger, fortrinnsvis basert på historiske data, kan legges til grunn. Dette er ikke videre vurdert i denne rapporten. Modell Det er laget flere hydrauliske modeller av vassdraget. En hydraulisk modell i 1D i programvaren MIKE11 er laget av hele vassdraget fra oppstrøms dammene og ned forbi samløpet med Vinjeåi. I tillegg er det laget to modeller i D i programvaren HEC RAS for områder der det er sannsynlig at vannet renner utenom elveløpet. Dette gjelder Hyllandshylen, samt elva gjennom Åmot sentrum. Kart over 1D modellen er vist i Vedlegg 1. Utstrekning av D modellene er vist i figuren under. Figur 1. Modellområder for D modellene.1 Programvare MIKE11 er utviklet at Dansk Hydraulisk Institutt (DHI) og er en fullt dynamisk endimensjonal modell hvor vanndybder og vannføring beregnes via St. Venant likningene. Vannstanden beregnes i denne modellen i tverrprofiler nedover i elven, og vannføringen i punkter mellom tverrprofilene. Hvilke tverrprofiler som tas ut til modellen er vesentlig for å få gode resultater i en slik modell. Det er viktig at tverrprofilene representerer endringen i geometrien, og spesielt viktig at smale tverrsnitt som kan være begrensende på kapasiteten defineres godt. Det at modellen er endimensjonal innebærer at strømningsretningen må gå normalt på tverrprofilene. Effekter av vertikal eller transversal strømning blir følgelig ikke modellert. Dette er rimelige betingelser dersom strømningsretningen er entydig. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

7 Modell HEC RAS er utviklet av U.S. Army Corps of Engineers (USACE). I HEC RAS er det mulig å lage både 1Dog D modeller, og her er D modellering brukt for de områdene der det er vurdert som sannsynlig at vannet kan ta andre veier enn i elveløpet. Det er laget to D modeller, én for Hyllandshylen og området nedstrøms, og én for elva gjennom Åmot. I begge modellene er det benyttet en gridstørrelse på 1x1 meter.. Datagrunnlag Topografiske kart i form av en terrengmodell brukes som grunnlag for tverrprofilene i MIKE11 og gridet i HEC RAS. Gode topografiske data er svært viktige for å oppnå gode resultater slike modeller. Her er det laget en terrengmodell basert på laserscannede data mottatt fra oppdragsgiver. Informasjon om kvaliteten på laserscanningen er ikke tilgjengelig.. Grensebetingelser I de hydrauliske modellene må det legges grensebetingelser som vanligvis er vannstand eller vannføring ved modellens ender. I tillegg kan det defineres kilder eller sluk, der vann kommer inn eller renner ut av modellen. Dette kan brukes til å definere tilsiget, samt samløp og forgreninger på den modellerte elvestrekningen. I 1D modellen er beregnet kulminasjonsvannføring (konstant) ved flom ved dam Kolos og dam Vågi lagt inn som oppstrøms grensebetingelse. Resttilsig er lagt inn som distribuert tilsig nedover i vassdraget, basert på feltareal. For Vinjeåi er det satt konstant vannføring lik 1 m³/s. Dette er kun for å få en realistisk nedstrøms vannstand. Ev. oversvømmelse langs Vinjeåi eller nedstrøms samløpet er ikke vurdert i dette oppdraget. Nedstrøms grensebetingelse, 9 meter nedstrøms samløpet med Vinjeåi, er satt til en konstant vannstand ( moh). Det er gjort en sensitivitetsanalyse for å kontrollere at valg av nedstrøms grensebetingelse ikke har betydning for vannstand gjennom Åmot. I D modellene er oppstrøms grensebetingelse flomvannføring (konstant). For modellen av Hyllandshylen er det lagt inn normalstrømning som nedstrøms grensebetingelse, mens for modellen gjennom Åmot er nedstrøms grensebetingelse en vannføringskurve som er hentet ut av 1Dmodellen. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 7 av 1

8 Modell Nedstrøms grensebetingelse, Åmot 8 7, 7,,,, Figur. Nedstrøms grensebetingelse for Åmotmodellen, basert på resultat fra 1D modellen.. Friksjonsforhold For å ta hensyn til steiner, gress, trær og andre større eller mindre hindringer i vannveien defineres ruhetsfaktorer i modellen. Ruheten vurderes ut ifra bilder og observasjoner under befaringen, og angis i modellen som Manningstall, M. Det er en prinsipiell forskjell mellom ruhetstall i en 1D og Dmodell. I en 1D modell skal Manningstallet i tillegg til overflatefriksjon også ta høyde for blant annet turbulens, singulærtap pga. endringer i geometri, brå endringer i strømningsretningen m.m. I en Dmodell er tapene utover overflatefriksjon i større grad tatt høyde for i de numeriske likningene. Manningstall for samme type overflatemateriale og vegetasjon vil derfor ofte være noe høyere (altså glattere elv) i en D modell enn i en 1D modell. Tokke er en bratt elv, som i stor grad renner over fjell eller relativt grovt substrat. I følge tabell.1 i Vassdragshåndboka vil Manningstall, M, for slike elver ligge i området. Det er valgt å benytte et Manningstall på, men for årsflom er det også gjort simuleringer for Manningstall og. Dette gir på opp til +, m/, m, med gjennomsnittlig avvik på +,8 m/,18 m. Denne usikkerheten bør tas hensyn til dersom resultatene til modellen skal benyttes til dimensjonering. For områdene som er modellert i D, er det også satt et konstant Manningstall på. Her renner vannet til dels over bevokste områder, og det kunne vært aktuelt å øke friksjonen på disse områdene, men siden det ville hatt svært liten betydning for dimensjonering av flomverk, er det valgt å bruke konstant friksjon. Modellen for Hylland er kontrollert for Manningstall fra 1 til.. Følgeskader Flom medfører høye hastigheter, og større oversvømmelser, noe som kan gi fare for erosjon, oppriving av trær/vegetasjon og transport av drivgods. Endringer i geometri som følge av erosjon, eller opphoping av drivgods kommer ikke fram i modellen, og er heller ikke vurdert i denne rapporten. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 8 av 1

9 Kapasitetsberegninger Kapasitetsberegninger Det er beregnet kapasiteten til fire bruer/krysninger langs Tokkevassdraget. Plasseringen av disse er vist på kartene i vedlegg 1..1 Sveivhylen Ved Sveivhylen ledes vannet gjennom to kulverter med diameter på hhv. 1, meter og 1,8 meter. Den minste kulverten er i betong, mens den største er korrugert stålsrør. Kapasiteten til kulvertene er beregnet, basert på «Hydraulic design of highway culverts 1» og kapasitetskurve oppgitt i Figur. Om det antas at vegbanen ligger meter høyere enn bunnen av stålkulverten (dvs. på kote,), er kapasiteten til kulvertene på totalt 1 m³/s. Når selv 1 årsflommen er ganger større enn dette, sier det seg selv at vegen ikke vil holde ved flom. For å avlede årsflommen på m³/s, er det nødvendig med en bru, f.eks. med ca meter spenn, og lysåpning (høyde) på, meter. Alternativt kan det bygges en brukonstruksjon som tåler å bli overtoppet. Veien vil i så fall ikke være fremkommelig under flom. Det henvises her til skisseprosjekt Sveivhylen i kap. 7. Figur. Kulverter ved Sveivhylen 1 Federal Highway Administration (1). Hydraulic Design of Highway Culverts (Third Edition). Hydraulic Design Series Number. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 9 av 1

10 Kapasitetsberegninger Kapasitetskurve Sveivhylen Vannstand (moh) 9, 8, 7,,,,,, 1,, 1 1 Vannføring (m³/s) Totalt Betongkulvert Korrugert stålrør. Vågi Figur. Kapasitetskurver for kulverter ved Sveivhylen Brua nedstrøms Vågi dam har et spenn på ca. 11 meter, og det er målt at det er ca., meter fra brudekket og ned til elvebunnen, altså underkant bru på ca. kote 8. I den hydrauliske modellen er vannstanden under brua ved Q1 på under meter, så brua har god nok kapasitet. Figur. Bru nedstrøms Vågi dam. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

11 Kapasitetsberegninger Figur. Vannstand i modellen ved Q1. Brua er markert med sort rektangel.. Hyllandshylen Ved Hyllandshylen er det en terskel på kote 9,, med lengde 8 meter. Basert på tegninger av terskelen, er det beregnet et overløpskurve som viser sammenhengen mellom vannstand i innsjøen oppstrøms terskelen og vannføring. Denne er presentert i Figur 8. Figur 7. Tegning av terskel Hyllandshylen. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 11 av 1

12 Kapasitetsberegninger Overløpskurve terskel Hylandshylen Vannstand (moh), 1, 1, 9, Vannføring (m³/s) Figur 8. Overløpskurve Hyllandshylen Terrenget ved Hyllandshylen er relativt flatt. For å finne ut om det vil renne vann andre steder enn over terskelen, er det etablert en D modell med programvaren HEC RAS for dette området. Modellen viser at vil det bli oversvømmelse på vestsiden av Hyllandshylen (ved Revsnes), og når vannføringen når ca. m³/s vil det renne vann inn på Raulandsvegen, som igjen vil lede vannet til boligfeltet vest for Hyllandsfossen. For å unngå dette, kan det bygges en tett voll opp til kote, langs Hyllandshylen. Dette er videre omtalt senere i rapporten. Nedstrøms terskelen er det en bru med spenn på ca. 1 meter. I Dambruddsbølgeberegningsrapporten for Vågi, er det oppgitt at underkanten av brudekket ligger på kote 9. Modellen viser en vannstand ved Q1 på kote 8, så brua ser ut til å ha tilstrekkelig kapasitet til å avlede flommen. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

13 Kapasitetsberegninger Figur 9. Vannlinje fra D modellen. Terskel ved 1 meter, bru ved 17 meter (markert med sort rektangel). Versto bru Versto bru har en lysåpning på ca. 1 m², fordelt på to spenn. Beregninger viser at den har en kapasitet på ca. 8 m³/s. Dette er større en enn Q1. Brua har altså tilstrekkelig kapasitet. Figur 1. Tegning av Versto bru. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

14 Vannlinjer Vannlinjer Dybde og hastighet for hele 1D modellen ved ulike flommer er oppgitt i tabell i vedlegg. Flomverk.1 Erosjonssikring Tokkevassdraget er bratt, og som det kommer fram av tabellen i vedlegg, vil det være til dels høye vannhastigheter ved flom. I de områdene der elva går på fast fjell, har ikke dette noen betydning, men om elva går gjennom løsmasser, kan det oppstå erosjon. Dersom det er bygninger eller infrastruktur i nærheten av vassdraget på slike områder, bør erosjonssikring vurderes. I Tokkevassdraget ser dette ut til å først og fremst være aktuelt for vassdraget fra og med Hyllandsfossen og nedover. Her viser modellen svært høye hastigheter, og det er bebyggelse tett inn til elva. Nødvendig størrelse på erosjonssikring ved Q er beregnet etter Robinsons formel for strekningen fra elva krysser Vinjeveien (profil Tokke 7) og til nedstrøms samløpet. Dette er oppgitt i tabellen under. Om det faktisk er behov for erosjonssikring kommer an på grunnforholdene. Dersom det er sidene på elva består av fast fjell, vil det ikke være nødvendig å plastre elvekanten. Tabell. Beregnet nødvendig steinstørrelse (diameter d, i meter) for elvebunn og sider Profil Dimensjonerende steinstørrelse, D (bunnsikring) meter Dimensjonerende steinstørrelse, D (sidesikring) meter TOKKE 7.. TOKKE 19.. TOKKE 1.. TOKKE.. TOKKE 1.. TOKKE 7.. TOKKE 9.. TOKKE..7 TOKKE 8.7 TOKKE. TOKKE..7 TOKKE..7 TOKKE 7.. TOKKE..7 TOKKE 9.7 TOKKE 7.. TOKKE.. TOKKE.. TOKKE TOKKE.. TOKKE RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

15 7 Skisseprosjekt Sveivhylen. Flomvoller De hydrauliske modellene viser oversvømmelse på flere steder langs vassdraget. Her anbefales det å bygge flomvoller. Plassering og skisser av flomvollene er inkludert i vedlegg. 7 Skisseprosjekt Sveivhylen 7.1 Generelt Det er etter oppdrag fra Vinje kommune utarbeidet skisseprosjekt for to løsning for å sikre vegen ved Sveivhylen for flomsituasjoner ( års flom). Skisseprosjektet omfatter følgende to alternativer: Alt 1 Bru Alt Flomterskel 7. Alternativ 1 Bru Forutsetninger vassdrag Dimensjonerende flom Q er på m³/s. Det er gjort hydraulisk simulering i D for å se på vannhastigheter og vannstander. Brualternativet har en effektiv lysåpning på drøyt meter. Denne er modellert i HEC RAS D med cellestørrelse x meter, terreng fra laserscann og friksjon satt til Manningstall lik. Elvebunnen under brua er satt til kote ca +, og det er gjort terrengtilpasninger oppstrøms og nedstrøms brua for å få noe jevnere strømningsforhold: Figur 11. Utsnitt terrengmodell 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

16 7 Skisseprosjekt Sveivhylen Resultatene fra modellen er som følger: Figur 1. Vannstand gjennom brua (moh) Figur 1. Lengdeprofil gjennom brua. Vanndybde under brua er drøyt meter. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

17 7 Skisseprosjekt Sveivhylen Figur 1. Hastigheter gjennom brua (m/s). Gjennomsnittshastighet er ca., m/s Konstruksjonsløsning Brua foreslås utformet som en plasstøpt bru i to spenn med følgende hovedmål (se tegning vedlegg ): Total brulengde: ca m Lysåpninger: Fri høyde: Kjørebredde: Overkant bru: = m, m, m Kote +, m Bruoverbygningen utformes som en monolittisk rammekonstruksjon uten lager. Brudekket utføres som en jamntykk plate med tykkelse 7 mm. Bruplata utføres uten membran/belegning ved at det legges inn ekstra armeringsoverdekning i ok. Brua er i skisseprosjektet er vist uten lengdefall. Av hensyn til vannavrenning bør det legges inn et lengdefall på ca 1% i tillegg til et tverrfall. Dette innarbeides i neste planfase. Overkant bru på kote + betyr at vegen løftes ca m utfra laveste punkt på dagens veg. Vingemurene ved landkarene utføres som en fri konstruksjon med felles fundament uavhengig av landkaret. Det er også en mulighet for å utføre bruoverbygningen som en elementkonstruksjon. Vi mener at en plasstøpt konstruksjon vil være mer robust i en flomsituasjon og er derfor lagt til grunn for skisseprosjektet. Fri høyde på, m gir en klaring på, m mellom øvre vannstand ved års flom og underkant bru. Dette er i henhold Håndbok N for bruprosjektering. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 17 av 1

18 7 Skisseprosjekt Sveivhylen Fundamentering Det foreligger ingen grunnundersøkelser for brustedet. Utfra bilder og opplysninger fra byggherren er det ikke synlig berg i området. Det antas derfor at brua kan fundamenteres på såler direkte på eksisterende masser. Dette må verifiseres med grunnundersøkelser i senere fase. Flomvoller og erosjonssikring Det er forutsatt bygget opp flomvoller både på oppstrøms og nedstrøms side av brua. Det legges en erosjonssikring på flomvollene samt i bunn av elveløpet for å sikre fundamentene for brua mot undergraving ved flom. Erosjonssikringen utføres med steinblokker med D = mm (hvor D er den steinstørrelse som % i massen er mindre enn). Erosjonssikringen i bunn av elveløpet legges ut i en bredde på totalt m nedstrøms og m oppstrøms fra senterlinjen brua. 7. Alternativ Flomterskel Forutsetninger vassdrag Det er laget en tilsvarende modell som for brualternativet, med antagelse om at terskelløsningen vil være på samme nivå som dagens vei. Resultatene fra modellen er vist under. Figur 1. Vannstand (moh) ved terskelalternativ. 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 18 av 1

19 7 Skisseprosjekt Sveivhylen Figur 1. Lengdeprofil. Merk at aksene er i forskjellig målestokk. Figur 17. Hastighetskart. Merk at skalaen på dette hastighetskartet er forskjellig fra det forrige hastighetskartet. Maksimale hastigheter over terskelen er på 1 m/s. Konstruksjonsløsning 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 19 av 1

20 8 Vedlegg Det kommer fram at hastighetene over veien/terskelen blir ekstremt høye, noe som gjør at det blir vanskelig å bygge dette alternativet med plastring uten å få store skader ved flom. Det hadde nok vært mulig å bygge en betongkonstruksjon, men denne vil bli betydelig dyrere og mer komplisert enn brukonstruksjonen i alternativ 1. Vi anbefaler derfor å ikke se videre på dette alternativet. 7. Kostnader Vi har laget et grovt kostnadsoverslag for løsningen etter alternativ 1 Bru. Entreprisekostnaden er beregnet til ca, mill kr. En stor del av kostnaden her er knyttet til grunnarbeider/erosjonssikring. For flere detaljer knyttet til kostnadsoverslaget vises til vedlegg. Kostnadsoverslaget er antatt å ha en usikkerhet på +/ % på dette plannivået. Usikkerheten knyttes spesielt til grunnforhold og kostnader for grunnarbeider/erosjonssikring. 8 Vedlegg 1. Kart over tverrprofiler i 1D modellen, samt plassering av bruer. Tabeller over vanndybder og hastigheter. Resultater av D modell. Skisser av flomvoller. Kostnadsoverslag Sveivhylen, alternativ 1 Bru. Oversiktstegning Sveivylen, alternativ 1 Bru 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

21 Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget 8 Vedlegg Vedlegg 1: 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

22 Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 8 Vedlegg Side av 1

23 Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 8 Vedlegg Side av 1

24 8 Vedlegg Vedlegg. Tabeller Q1 Q1 Q Q1 Profil Dybde Hastighet Dybde Hastighet Dybde Hastighet Dybde Hastighet m m/s m m/s m m/s m m/s KOLOS..7 1 KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS 1.7. KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS.... KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS KOLOS 1..7 KOLOS KOLOS KOLOS VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI VÅGI RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

25 8 Vedlegg VÅGI VÅGI VÅGI TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE.... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE 79.. TOKKE 8... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE... TOKKE TOKKE.1... TOKKE... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE 1... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

26 8 Vedlegg TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE 81.. TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE.1... TOKKE TOKKE 7... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE VINJEÅI VINJEÅI VINJEÅI VINJEÅI VINJEÅI VINJEÅI VINJEÅI TOKKE RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

27 8 Vedlegg TOKKE... TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE.... TOKKE.. TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE TOKKE RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 7 av 1

28 Vannlinjeberegninger for Tokkevassdraget 8 Vedlegg Vedlegg : 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 8 av 1

29 8 Vedlegg Vedlegg 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 9 av 1

30 11 1 H. O. H 7 P R O F I L : F l o m vo l l - H yl l a n d S K A L A L = H Kt.. Topp flomvoll 1 PROFIL NR. TERRENG H Eksisterende terreng P r i n s i p p : F l o m v o l l Vekstmasse Vekstmasse Erosjonsbeskyttelse Samfengtmasser Omfyllings masser Geo-membran Rev. Beskrivelse VI N J E K O M U N E F L O M V U R D E RI N G T O K E V A S S D R A G E T Prinsippskisser flomvoller Flomvoll Hyllandsfoss Camping Prinsippskisser og lengdeprofil www. Status KONSEPTSKISSE Oppdragsnr. Tegningsnr. Konstr./Tegnet Dato Kontrollert Tegn. Kontr. Godkj. Fag Format RIVass Dato Format/Målestokk: Godkjent Rev. A : /1:1 JMA KLW OAG RI Vass- T E G-1

31 PROFIL: Flomvoll- Aamot SKALA L = H H.O.H - % flomvoll - 1.% -Topp 8% -.% Eksisterende terreng -.% Vannstand ved Q - % Eksisterende terreng Vannstand ved Q Topp flomvoll - 1% - 1% PROFILNR. TERRENG H % Pr ins ipp: Med veg Pr ins ipp: Flomvoll Veg Fribord DFV Fribord DFV m. :H. m. - 1: - 1:. m. : H. m - 1:.. - 1: Erosjonsbeskyttelse Eksisterende terreng Erosjonsbeskyttelse POV POV Eksisterende terreng DR DR Spuntvegg Spuntvegg Rev. Beskrivelse Dato VINJE KOMMUNE FLOMVURDERING TOKKEVASSDRAGET Prinsippskisserflomvoller RIVass A1 Dato..17 Format/Målestokk: 1:1/1:1 FlomvollÅmot Prinsippskisserog lengdeprofil Status KONSEPTSKISSE Oppdragsnr. www. Konstr./Tegnet Kontrollert Tegningsnr. JMA Tegn. Kontr. Godkj. Fag Format KLW Godkjent OAG Rev. RIVass-TEG

32 8 Vedlegg Vedlegg Sveivhylen Tokkevassdraget Kostnadsoverslag Alt 1 Bru Utarbeidet av: Multiconsult v/olav Selvåg Dato: Prosess Prosess tekst Enhet Mengde Enhetspris Delsum Sum 1 Forberende tiltak og generelle kostnader 11 1 Rigg og drift (antatt til % av HP 8) RS 1 7 SUM Prosess Bruer og kaier Grunnarbeider og erosjonssikring Gravearbeider m 811 Geotekstil m Steinfylling m 81 Erosjonsikring, tykkelse 1, m m 1 1 SUM Grunnarbeider og erosjonssikring 8 Landkar akse 1 8. Forskaling m Armering tonn Betong m SUM Landkar akse 1 7 Landkar akse 8. Forskaling m Armering tonn Betong m SUM Landkar akse 7 Pilar akse 8. Forskaling m Armering tonn Betong m 1 1 SUM Pilar akse 9 Bruoverbygning 8.1 Stillas m Forskaling m Armering tonn 1 8. Betong m SUM Bruoverbygning Bru utstyr Ytterrekkverk m 11 SUM Bru utstyr SUM Prosess 8 9 Uspesifisert (1 %) av prosess 8 SUM Prosess 8 inkl uspesifisert, ekskl mva 1 SUM ENTREPRISEKOSTNAD (inkl rigg, ekskl mva ) RiVass RAP 1 9. juni 17 Side av 1

33 8 Vedlegg Vedlegg 198 RiVass RAP 1 9. juni 17 Side 1 av 1

34 O.K. vegbane Voll med plastring fall 1:1, Plastring Oppriss A - A Plastring StrØmretning A1 1: A 1: 1 7 Snitt B - B 7 Avretter til + A1 1:1 A 1: + g in n t e r m Ø r t S Voll med plastring fall 1:1, Voll med plastring fall 1:1, 1 B g in r t s la P Merknader 1. Generelt: - Bru på kommunal veg - Konstruksjon: Slakkarmert betongbru + CL bru O.K. vegbane Normaler og retningslinjer: - Håndbok N bruprosjektering (1) - Gjeldende NS-EN eurokoder. Betongkonstruksjoner: - Fasthetsklasse: B SV-Standard - Slakkarmering: BNC - Bestandighetsklasse: MF - Utførelsesklasse: iht. NS-EN 17 + Voll med plastring fall 1:1, B g in r t s la P. Fundamentering: - Direkte på eksisterende masser (må vurderes i senere fase). Membran / belegning: - Monolittisk betongslitelag på mm (ekstra armeringsoverdekning). Brurekkverk: - Brurekkverk styrkeklasse H 7. Erosjonssikring (plastring): - D=, m, hvor D er den den steinstørrelse som % i massen er mindre enn. Voll med plastring fall 1:1, Avretter til Rev. Dato Erstatning - endring Tegn. av Kontr. Godkj./sign. A Plan A Tokkevassdraget Tegnet av: Kontr. Godkj./sign: Saksb: KB FG OS Dato: A1 1: A 1: Sveivhylen Alt. 1 Bru ved flomløp Bru nr: PROFnr. Målestokk: Som vist Skisseprosjekt Produsert av: Tegning nr. Revisjon K-1 ORIGINALFORMAT: A1