KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 9 FJØRFE. Sjekkliste med rettleiing Matmerk

Transkript

1 KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober Nynorsk 9 FJØRFE Sjekkliste med rettleiing 2017 Matmerk

2 Sjekklistespørsmål med rettleiing Ja Nei IA* Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge. (* IA = ikkje aktuelt) 9.1 GENERELT Blir verpelister/daglister ført fortløpande pr. hus/avdeling? Registreringa kan skje elektronisk og/eller på papir. Verpelister, daglister, besøksjournal og anna registreringsverktøy skal førast fortløpande og med andre noteringar som produsenten sjølv finn relevante. Minstekrav til dokumentasjon er: dato for innsett opphavet til dyra egg: rugeri og oppalar fjørfekjøtt og oppal av unghøner: rugeri tal på innsette dyr bruksareal yting egg: totalt tal på egg og golvegg fjørfekjøtt og oppal av unghøner: dyra si vektutvikling tal på daude dyr om mogleg også med opplysing av dødsårsak tal på avliva dyr - med oppføring av årsak til avlivinga fôrleverandør leveringsdato for innkjøpt fôr fôrforbruk (ev. fôrkjøp dersom ein ikkje har fôrvekt) vassforbruk fôring med andre fôrmidlar endring av lysdag og justering av lysstyrke logg over alle besøk hakking, fjørplukking og andre åtferdsproblem egg: tidspunkt for etterfylling av strø, opning og lukking av sandbad i innreidde bur teknisk inspeksjon og funksjonstesting av ventilasjonsanlegg, alarmsystem og naudstraumsaggregat eventuell innsending av blodprøver eller daude dyr for obduksjon - ta vare på obduksjonsrapportar og prøvesvar eventuell bruk av medisinar, vaksinar, vitamintilsetning eller liknande: ved bruk av medisinar skal dato for behandling, type og mengd medisin og om fristar for tilbakehalding blir overheld dokumenterast dato for innsending av salmonellaprøvar fjørfekjøtt: dato for innsending av campylobacterprøvar tal på dyr som er igjen i flokken når dyr eventuelt er plukka ut for sal eller slakting Blir verpelister/daglister og annen dokumentasjon for produksjonen oppbevart i minimum 3 år etter utslakting eller levering av innsetta? Å kunne dokumentere at produksjonen har gått føre seg i samsvar med krava, er ein viktig del av kvalitetssystemet. Slik dokumentasjon er viktig både i forhold til offentlege myndigheiter og overfor forbrukarar/kundar. God dokumentasjon og bruk av produksjonskontroll/effektivitetskontroll vil dessutan gi følgjande fordeler: moglegheit for rask reaksjon dersom det oppstår feil Fjørfe

3 Nei IA moglegheit for å analysere årsakene til eventuelle dårlege resultat moglegheit for å unngå gjentekne feil står sterkare overfor leverandørar dersom det oppstår produksjonssvikt kan samanlikna resultat frå innsett til innsett kan vurdere eigne resultat i forhold til andre sine --Lov om dyrevelferd --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter --Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler (restkontrollforskrifta) --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskrifta) --Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskrifta) 9.2 SMITTEFØREBYGGING Blir alt inn/alt ut-prinsippet følgt? Alt inn/alt ut -prinsippet inneber at det ikkje blir sett inn nye dyr før huset er tømt, reingjort og desinfisert. Dette gjer ein for å hindre at unge dyr blir smitta med smittestoff frå eldre dyr. Har ein fleire fjørfehus tett inntil kvarandre bør ein forsøka å sette inn dyr i desse på same tid Er det rutinar for å hindre smitteoverføring mellom forskjellige fjørfeproduksjonar og fjørfe med ulik alder? Ein må ha gode rutinar og kontroll over produksjonen dersom ein driv med ulike fjørfeproduksjonar eller har fjørfe med ulik alder på same tid. Sjå elles rettleiinga i punkt Blir kravet om at det ikkje skal vere pryd- og hobbyfjørfe på gardsbruk med fjørfeproduksjon følgt? I hobby- og prydfjørfemiljøet kan det finnast smittestoff som vil gje store konsekvensar i kommersiell fjørfeproduksjon dersom smitten kjem inn. Det er derfor viktig å unngå kontakt med desse miljøa Er du kjent med kravet om å varsle Mattilsynet ved mistanke om utbrot av alvorlege smittsame sjukdomar, og er det rutinar i drifta som sikrar at Mattilsynet, veterinær og varemottakar blir varsla dersom det er mistanke om smittsame dyresjukdomar? Dyrehelsepersonell, dyreeigarar og publikum er ein viktig del av overvakinga mot alvorlege smittsame dyresjukdomar. Som hovudregel skal derfor verksemda beinveges varsle Mattilsynet, veterinær og varemottakar ved mistanke om smittsam dyresjukdom som kan gi vesentlege samfunnsmessige konsekvensar (t.d. fugleinfluensa og Newcastle disease). I samråd med Mattilsynet og aktuelle varemottakarar skal det straks setjast i verk nødvendige tiltak for å førebygge, redusere eller eliminere eventuelle skadeverknader. Telefonnummeret til Mattilsynet er Kontakt din helseovervakingsveterinær dersom du er i tvil om det er ein sjukdom som skal varslast. Kva for dyresjukdomar som blir rekna som A-, B- og C-sjukdomar går fram av forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. For meir informasjon sjå mattilsynet.no. 9 - Fjørfe 3

4 Nei IA* Er det rutinar som sikrar at avløysarar og personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet ikkje får tilgang til husdyrrom før dei har opphalde seg i minst 48 timar i Norge? Personar som har vore i land med førekomst av eller mistanke om alvorleg smittsam fjørfesjukdom får ikkje tilgang til husdyrrom før det har gått minst 72 timer. Personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet skal ikkje ha tilgang til husdyrrom før det har gått 48 timar. Ved utbrot av husdyrsjukdomar i utlandet, må ein halda seg til dei regelendringar dette medfører. I mange land er det fjørfesjukdomar som vi ikkje ønskjer å få inn i Noreg. Serleg aktsemd skal derfor utvisast når det gjeld personar som nyleg har vore i utlandet. Dette gjeld turistar og utanlandsk sesonghjelp, så vel som garden sine eigne folk. Les meir om førebygging av smittespreiing etter reise på animalia.no Sikrast det at andre dyr, t.d. hundar og katter, ikkje slepp inn i fjørfehuset? Hundar, katter og andre dyr kan vere berarar av smittestoff som vi ikkje ønskjer inn i fjørfehuset Er anlegget sikra mot inntrenging av rovdyr, smågnagarar og fuglar? Rovdyr, smågnagarar og fuglar kan overføre smitte til fjørfeflokken. Fuglar og smågnagarar blir tiltrekt av fôrrestar og smågnagarane trivst i tillegg godt der dei kan finne skjul Blir fôr oppbevart utilgjengeleg for smågnagarar og fuglar? Sjå rettleiinga i punkt Er det minst 2 meter vegetasjonsfri sone eller kortklipt plen rundt fjørfehuset? Vegetasjonsfri sone/kortklipt plen rundt huset gjer området mindre attraktivt for skadedyr. Av den grunn er det viktig å halde det reint og ryddig i og rundt huset, og sørgje for at anlegget er sikra mot inntrenging av skadedyr Er det ryddig rundt fjørfehus, i eggpakkerom, egglager og andre birom? Sjå rettleiinga i punkt Er det hygienesluse, og skifter alle klede og sko, samt desinfiserer/vaskar hender ved passering av hygieneslusa? Bruk av hygienesluser er ein føresetnad for å oppretthalde god helsetilstand i norsk fjørfeproduksjon. Alle som skal inn i huset, både røktar og besøkjande, skal bruke hygieneslusa for å hindre at smittestoff frå miljøet rundt eller frå andre besetningar kjem inn i huset. Hygienesluse krev fysisk skilje mellom rein og urein sone. Rein sone er inne hjå dyra. Skiljet skal vere tett til golv. Ved passering av hygieneslusa skal ein skifte fottøy og klede eller bruke overtrekkssko og dress, og ein skal vaske og desinfisere hender. Egg: På grunn av trafikken til kjølerom og vidare til eggbil, blir eggpakkeriet i beste fall å rekne som ei halvrein sone. Slusing må derfor skje mellom eggpakkerom og dyrerom for at det skal fungera etter hensikta. Det kan gjerne vere ei form for slusing ved ytterdør inn til eggpakkerirommet også, men den kan ikkje erstatte god slusing inn til hønene Blir hus, innreiing og utstyr reingjort, vaska og desinfisert mellom kvart innsett? I forskrift om hold av høns og kalkun ( 20) er det eit krav at det skal reingjerast og desinfiserast mellom kvart innsett Fjørfe

5 Nei IA Ein rettleiar for vask og reingjering finn du på animalia.no. Reingjering og desinfeksjon mellom kvart innsett er med på å oppretthalde god helsetilstand i den norske fjørfepopulasjonen ved at huset blir nullstilt og oppbygging av smittestoff blir hindra. Ved reingjering oppnår ein både å fjerne smittestoffa og å fjerne næringsgrunnlaget for dei. For å oppnå effekt av desinfeksjonsmiddel er det ein føresetnad at dyrerom, sluse, fôrrom, utstyr og innreiing først er gjennom ei grundig grovreingjering, blautgjering og vask/etterskyljing. Det er også viktig å følgje bruksrettleiinga for desinfeksjonsmidla i forhold til konsentrasjon på bruksløysinga, kor lang tid den skal virke og temperatur. Huset skal rekka å tørke opp før nytt innsett. Tomtid, tida frå desinfeksjon fram til neste innsett bør ideelt sett vere på minst 7 dagar. Dette bidreg til ytterlegare reduksjon av attverande smittestoff ved at desse ikkje har tilgang til næring eller dei blir øydelagde som følgje av påverknad av lys, tørke og andre forhold Blir gjødsel lagra slik at smitte ikkje spreiast eller at det er fare for avrenning? Gjødsel frå føregåande innsett kan innehalde smittestoff som ein ikkje ynskjer inn i huset ved nytt innsett. Fuglar, smågnagarar og insekt kan overføre smitte. For å sikre seg best mogleg mot slik smitte skal gjødsel lagrast på følgjande måtar: gjødselkjellar gjødselkum gjødselhus Ved utandørs lagring skal gjødsla lagrast minimum 50 meter frå nærmast fjørfehus og der det ikkje er fare for avrenning. Fjørfekjøtt: Undersøkingar har vist at campylobacter frå deponert gjødsel kan spreiast til gardar i ein omkrins på eit par kilometer. For å hindre smitte av campylobacter hos slaktekylling, er det anbefalt å dekke til og/eller kalke strøet, slik at fuglar ikkje ber smitten vidare Blir det ført logg over alle besøkjande? Besøkslogg gir oversikt over kven som har vore i fjørfehuset til kva for tidspunkt. Det gir større moglegheit til å spore smitten ved sjukdomsutbrot. Besøkslogg skal minimum førast over besøkjande som passerer hygieneslusa, men helst over alle besøkjande (også dei som berre oppheld seg i urein sone). Besøksloggen kan førast i eiga bok eller ved å notere i verpelister/daglister, dette inkluderer også elektronisk føring Blir dato for desinfeksjon og kva for middel som er brukt notert? Dato for desinfeksjon og kva for middel som er brukt skal dokumenterast. --Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer 9.3 LUFT, LYS OG STRØ Er ventilasjonsanlegget dimensjonert og halde ved like slik at det kan gi tilfredsstillande klima i dyrerommet året rundt? Uheldige konsentrasjonar av gassar er skadeleg for både dyr og røktar. Høge konsentrasjonar av ammoniakk har vist å gi redusert tilvekst og økt fôrforbruk. Ammoniakk kan lamme eller øydeleggje flimmerhåra i luftvegane, som er ein del av kroppen sitt forsvar mot støv, virus og bakteriar. Dette gir auka fare for luftvegsinfeksjonar. Høge konsentrasjonar av ammoniakk kan også gi augeskadar. Ammoniakkutvikling i fuktig strø kan gi sviskadar på tråputer og bryst. Gasskonsentrasjonen i lufta skal berre unntaksvis overstige 25 ppm ammoniakk (NH 3 ) og 3000 ppm 9 - Fjørfe 5

6 Nei IA* karbondioksid (CO 2 ). Med unntaksvis meiner ein spesielle situasjonar som til dømes ved utkjøring av gjødsel eller på unormalt kalde dagar. Ein kan få kjøpt enkelt måleutstyr. Rådgivarar og andre har som regel slikt måleutstyr, og kan vere behjelpelige med målingar. Opplever ein vedvarande problem med for høge gasskonsentrasjonar, bør ein vurdere tiltak for å betre luftkvaliteten. Dette kan vere å sette inn tilleggsvarme slik at ein får ventilert meir, eller hyppigare utgjødsling i system med gjødselband (innreidde bur og aviar). I golvsystem med gjødselkassar bør ein vurdere løysingar som gjer utgjødsling i løpet av innsettet mogleg. Fjørfekjøtt: Ventilasjonsanlegget skal i følgje forskrift om hold av høns og kalkun ha ein kapasitet på minimum 4 m 3 pr. kg levandevekt pr. time til slaktekylling, og minimum 3,4 m 3 pr. kg levandevekt pr. time til kalkun Kan lysstyrken i dyrerommet justerast? Dyra og deira åtferd blir påverka av lys. Ved åtferdsproblem som fjørplukking, hakking, uro og hysteri er det viktig å kunne dimme lyset for å redusere problemet. Lyset må kunne dimmast ned til eit minimum (1-2 lux). Tilstrekkeleg mørkeperiode er nødvendig for å sikre dyra tilstrekkeleg kvile, og for at dei biologiske prosessane skal kunne fungere normalt. Det skal sikrast at lyset er jamt fordelt i fjørferommet. Lysstyrken må regulerast etter dyra sin åtferd, og lyskjelda skal derfor kunne dimmast Blir strø og anna som skal inn i huset lagra, transportert og lagt inn slik at smitte ikkje blir drege med? Alt som blir brakt med inn i huset kan dra med seg smittestoff. Ein må derfor tenkje smittehygiene for alt ein skal ta med inn i huset. Dette gjeld også materialar for sysselsetjing og fremjing av miljøet. Lagring og handtering av strøet skal skje på ein måte som minimerer risiko for smitte. Det skal brukast friskt, tørt og muggfritt strømateriale. Kutterflis skal vere frå ubehandla materialar Er det rutinar for å halde strøet tørt og laust? Strø er definert i forskrift om hold av høns og kalkun ( 3) som laust materiale, for eksempel sand, grus, flis, halm og torv, som er eigna til at dyra kan tilfredsstille åtferdsmessige behov som hakking, skraping og sandbading. Å halde strøet tørt og laust er m.a. viktig for å oppretthalde sunne tråputer, og for at dyra skal ha noe å sysselsette seg med framfor å hakke på kvarandre. For verpehøner har tørt strø også betyding for kvaliteten på egga, fordi egga lett kan bli skitne når hønene går med våte og skitne bein inn i reira. Tildeler ein til dømes litt nytt strø eller heilt korn i strøet, vil ein bidra til auka aktivitet med hakking og skraping, noe som er gunstig for strøkvaliteten. Ved problem kan ein sjølv arbeide med strøet med ei rive eller liknande. Ein bør så langt som mogleg halde strøet tørt og laust over heile arealet gjennom heile innsettet Blir lysprogrammet sin daglengde, lysstyrke og endringar i dette dokumentert? Lyset skal tilpassast dyra sin naturlege døgnrytme. Lysprogrammet skal etter dei første dagane med tilvenjing fylgje ein 24 timars syklus, og inkludera ein ubroten mørkeperiode på minst 8 timar. Slaktekylling skal ha ein ubroten mørkeperiode på minst 6 timar, eller 2 ubrotne mørkeperiodar som kvar skal vere på minst 4 timar. Ein kan berre sjå bort i frå bestemmingane om mørkeperiode når det er naudsynt av dyrevernmessige grunnar. Bruken av lysprogrammet, som daglengd og lysstyrke, skal dokumenterast. 9.4 INNSETTING AV DAGGAMLE KYLLINGAR ELLER UNGHØNER Stammer dyrematerialet frå importør som følgjer fjørfenæringa sine tilleggskrav ved import? Daggamle kyllingar og unghøner skal vere kjøpt frå sertifisert leverandør. Gjennom Kontrollutvalg Import Fjørfe

7 Nei IA Fjørfe (KIF) stiller norsk fjørfenæring tilleggskrav ved import av dyremateriale. Formålet med denne frivillige importkontrollen er å oppnå eit forpliktande samarbeid mellom aktørane i fjørfenæringa, som førebygger at uønskte smittestoff og sjukdommar kjem til Noreg ved import av levande fjørfe. Sjå animalia.no for meir informasjon Er det rutinar som hindrar smitteoverføring når kylling og unghøner blir levert? For å hindre smitteoverføring mellom produsentar og frå produsent til rugeri/oppalar, er det viktig at: personell frå transportbilen ikkje er inne i fjørfehuset ved levering av kyllingane eller unghønene rampa desinfiserast rett før framkomst Blir det ført kontroll med at talet på dyr pr. m 2 (høner, livkylling) eller dyra si levandevekt i kg pr. m 2 (slaktekylling, kalkun) er innanfor kravet i forskrifta? Slaktekylling: Det er viktig å følgje med på kva som er den reelle dyretettleiken (kg levande vekt pr. m 2 ) til flokken i høve til den lovlege dyretettleiken til huset, slik at nødvendige tiltak kan setjast i verk dersom ein står i fare for å bryta grensa for lovleg belegg. Ein må vere knytt til Dyrevelferdprogram slaktekylling dersom ein skal produsere over 25 kg levandevekt pr. m 2. Slaktekalkun: For kalkun til kjøttproduksjon skal dyretettleiken ikkje overstige 38 kg levande vekt pr. m 2 når dyra sin gjennomsnittlege levande vekt ligg under 7 kg. Når gjennomsnittleg levande vekt ligg over 7 kg, skal dyretettleiken ikkje overstige 44 kg pr. m 2. Verpehøner: I innreidde bur skal det vere minst 850 cm 2 burareal pr. dyr, og av dette minst 675 cm 2 bruksareal. I lausdrift (frittgåande) skal det vere maksimum 9 dyr pr. m 2 bruksareal. Avlsdyr: Avlsdyr i lausdrift: For avlsdyr av tamhøns av verperase gjeld dei same krava som for verpehøner i lausdrift. For avlsdyr av tamhøns av slakterase skal dyretettleiken ikkje overstige 7 dyr pr. m2. Avlsdyr i bur: For avlsdyr av tamhøns av verperase og slakterase gjeld dei same krava som for verpehøner i innreidde bur. For avlsdyr av slakterase skal dyretettleiken ikkje overstige 6 dyr pr. m 2. Avlsdyr kalkun: Ved oppdrett av kalkunar som skal brukast som avlsdyr, skal dyretettleiken ikkje overstige 4 høner pr. m 2, og ikkje overstige 2 hanar pr. m 2. Livkylling: Oppdrett av livkylling i bur: Dyretettleiken skal ikkje overstige 28 dyr pr. m 2 etter 5 vekers alder, og ikkje overstige 15 dyr pr. m 2 etter 17 vekers alder. Oppdrett i fleiretasjesystem: Dyretettleiken skal ikkje overstige 24 dyr pr. m 2 bruksareal etter 5 vekers alder og fram til 16 vekers alder. Oppdrett etter 16 vekers alder: Dyretettleiken skal ikkje overstige 22 dyr pr. m 2 bruksareal. Oppdrett av livkylling i lausdrift: Dyretettleiken skal ikkje overstige 15 dyr pr. m 2 etter 12 vekers alder, og ikkje overstige 12 dyr pr. m 2 etter 17 vekers alder. Dette kan fråvikast ved tilvenning i verpehuset. Bruksareal er flateareal tilgjengeleg for dyra. Reirarealet inngår ikkje i bruksarealet. For økologisk produksjon gjeld spesielle krav, kontakt Debio. --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter 9 - Fjørfe 7

8 Nei IA* 9.5 FÔR OG VATN Fôr og vatn skal ikkje medføre fare for helseskade hos dyr eller menneske, eller skade på miljøet. Dyra skal ha lett tilgang til vatn. Dei skal ha tilgang til minst to drikkeplassar. Det skal vere tilstrekkeleg ete- og drikkeplass. Alle dyr skal ha lett tilgang til fôr. Fôrmengd og fôring skal være tilstrekkeleg slik at dyra føler seg mette. Det er eit krav om at det ikkje skal brukast fôr som inneheld genmodifiserte organismar (GMO). Dette kravet er fôrleverandørane ansvarleg for. Kravet byggjer på ei felles haldning i norsk landbruk om ikkje å bruke genmodifiserte organismar Er det rutinar for å sjekke at fôr- og vasstilførsel fungerer? Registrering av fôr- og vassforbruk gjer at ein raskt kan oppdage og gjere tiltak dersom noe er galt. Her er dagleg avlesing av vassmålar og eventuell fôrvekt sentralt. Ein må likevel ikkje stole blindt på måleinstrumenta, men også sjekke at dyra verkeleg får vatn og fôr i alle nippelrekker/drikkekar og fôrrenner/skåler Blir fôrprøver og varedeklarasjon/fôrsetel for innkjøpt kraftfôr teke vare på? Det skal oppbevarast ei fôrprøve på ca. 0,5 kg frå kvar fôrleveranse. Fôrprøver med vedlegg skal oppbevarast hos fjørfeprodusenten så lenge dei kan ha betyding for produksjonsresultat og produktkvalitet. Fôrprøver skal oppbevarast tørt og kjølig Blir vassforbruket registrert dagleg? Sjå rettleiinga i punkt Held vatnet drikkevasskvalitet? Vatn kan bere med seg smittestoff. Offentleg kontrollerte vassverk har rutinar for å overvake dette. Dersom vatnet kjem frå eigen, privat vasskjelde skal det takast vassprøve for analyse kvar haust i tidsrommet august-november. Vassprøva skal analyserast for kimtal ved 22 C, koliforme bakteriar og E.coli-bakteriar. Fjørfekjøtt: Undersøkingar har vist at kyllingar som får vatn frå private vasskjelder har større risiko for å bli smitta med Campylobacter enn andre kyllingar. Sjølv på gardar med anlegg for UV-desinfeksjon av vatnet, er det funne Campylobacter i vatnet. Eit UV-desinfeksjonsapparat skal ha kontinuerleg oppfølging og ettersyn der m.a. vasking av kvartsglas og skifte av UV-lamper er kritiske faktorar. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om forebygging av, kontroll med og utryddelse av overførbare spongiforme encefalopatier (TSE) --Forskrift om fôrvarer --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om fôrhygiene (fôrhygieneforskrifta) --Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer 9.6 HELSE OG SJUKDOM Har dyra tilsyn minimum 2 gonger om dagen? Forskrift om hold av høns og kalkun ( 16) krev at alle dyr skal sjåast etter minst 2 gonger dagleg og oftare ved behov. Det må leggast særleg vekt på å oppdage teikn som indikerer dårleg helse hos dyra. Automatisk overvakingsutstyr skal ikkje erstatte tilsyn gjort av personell som fysisk er til stades hos dyra Fjørfe

9 Nei IA Er det rutinar for å oppdage og avlive dyr som ikkje kan lækjast eller som er sterkt svekka? Ulækjelege sjuke eller skadde dyr skal avlivast straks for at dei ikkje skal lide. Daude dyr skal dagleg fjernast frå dyrerommet. Reir må sjekkast dagleg for daude dyr. Dette er viktig for dyrevelferd, smittehygiene og produksjonsetikk. Les meir om avliving av fjørfe ved sjukdom og skade på animalia.no. Oppal av unghøner og rugeeggproduksjon: Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter krev at den som driv verksemda, skal gi Mattilsynet opplysningar om alle endringar i produksjonsresultatet eller eitkvart teikn som kan gi mistanke om smittsam fjørfesjukdom. Ved mistanke om sjukdom skal Mattilsynet ta nødvendige prøver for å stille eller bekrefte diagnosen Blir eventuelle daude dyr fjerna snarast mogleg og minimum dagleg frå dyrerommet? Sjå rettleiinga i punkt Blir daude dyr fryst ned og oppbevart mellombels på ein egna stad, isolert frå dyrerom og egglager? Sjå rettleiinga i punkt Blir kadaver levert til godkjend mottak eller brent i godkjent forbrenningsanlegg? Mellombels oppbevaring av daude dyr skal skje fryst på ein egna stad, isolert frå dyrerom og egglager. Det er ikkje lov å grave ned kadaver. Det er etablert innsamlingsordningar for fjørfekadaver. Ved levering av fjørfekadaver må dyra vere fryste ned. Kontakt eggpakkeri/slakteri for oversikt over kvar du skal ta kontakt i ditt område. Bruk av forbrenningsomnar til handtering av dyrekadaver må vere godkjend av Mattilsynet. Mattilsynet kan i særskilte tilfelle tillate at kadaver gravast ned. Mattilsynet skal i slike tilfelle anvise kvar dette skal gjerast Blir KSL-medisinstandard følgd? KSL-medisinstandard, gjeldande frå 2010, er ein del av KSL-standard for husdyrproduksjonane. I samband med eigenrevisjonen skal ein også gå gjennom KSL-medisinstandard. Når den nye forskrifta forskrift om bruk av legemidler til dyr blir sett i verk, vil den erstatte KSL-medisinstandard Krev du at veterinær rapporterar alle behandlingar slik at slakteriet har tilgang til matkjedeinformasjon frå besetninga di 24 timar før slakting? Animaliehygieneforskrifta sett krav om at slakteriet skal ha tilgang på matkjedeinformasjon frå besetning seinast 24 timar før slakting for å kunne planleggje slakting og kjøttkontroll. Opplysningar om besetninga og dei aktuelle dyra sin helsetilstand er sentral matkjedeinformasjon. Formelt er det dyreeigaren sitt ansvar å skaffe denne informasjonen, men dataflyten i husdyrnæringa er bygd opp slik at slakteriet har tilgang på relevant informasjon også frå andre kjelder. Kravet om matkjedeinformasjon er oppfylt dersom: mistanke om alvorlig smittsam dyresjukdom alltid meldast til Mattilsynet besetninga deltek i kontrollprogramma for Salmonella og Campylobacter besetninga deltek i produksjonskontroll og data registrerast kontinuerleg veterinærbesøk dokumenterast i HelseFjørfe eventuelle særlege forhold ved flokken sin helse og som kan ha betyding for slakting og transport, meldast til slakteri 24 timar før transport/slakting 9 - Fjørfe 9

10 Nei IA* Blir det gitt melding til eggpakkeriet/slakteriet om eventuelle fristar for tilbakehalding dersom dyra er medisinert? For å hindre at egg og fjørfekjøtt med medisinrestar kjem ut på marknaden, er det viktig at eggpakkeri/ slakteri blir varsla dersom dyra blir medisinerte Blir det teke salmonellaprøvar i samsvar med forskrift? Egg: I samsvar med forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe skal det takast salmonellaprøvar av verpehøner kvar 15. veke. I frittgåande produksjon skal ein bruke svabersokkar (2 par), i bur tek ein avføringsprøve (150 g). Fjørfekjøtt: I samsvar med forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe skal det takast salmonellaprøvar av slaktefjørfe dagar før slakting. Resultata må liggje føre før slaktinga kan starte. Ved prøvetaking skal ein bruke svabersokkar (2 par). Dette gjeld alt fjørfe som skal slaktast til konsum. Oppal av unghøner: I samsvar med forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe skal det takast salmonellaprøvar av unghøner 2 veker før flytting. I frittgåande produksjon skal ein bruke svabersokkar (2 par), i bur tek ein avføringsprøve (150 g) Er det teikna avtale med veterinær om helseovervaking i besetningen? Alle som har kommersielle fjørfebesetningar skal inngå skriftleg avtale med veterinær om helseovervaking av besetninga. Formålet er å oppretthalde den gode fjørfehelsa vi har i Noreg, og å sikre trygg mat og god dyrevelferd. Avtalen skal minst innehalde krav om at det skal utførast regelbundne helseovervakingsbesøk, og at det skal takast kontakt med veterinær ved teikn på sjukdom, klare produksjonsavvik, åtferdsproblem eller auka dødelegheit. Veterinæren skal setje opp avtalen i fagsystemet HelseFjørfe (helsefjorfe.animalia.no). --Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matlova) --Forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer --Lov om dyrevelferd --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter --Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg (forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe) --Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskrifta) --Forskrift om avliving av dyr 9.7 EGGPRODUKSJON Gå til punkt 2.8 dersom du ikkje har eggproduksjon Blir egga samla dagleg, sortert og pakka i samsvar med krava frå eggpakkeriet, og straks overført til kjølerom? Egg skal samlast inn minst ein gong om dagen, og raskt overførast til kjølerom for oppbevaring i riktig temperatur (8-12 C) og luftråme (75-80 %). Dette er viktig for å bevara kvaliteten til egga. Feillagde egg skal plukkast regelmessig. Berre egg som er samla inn dagleg kan leverast til eggpakkeri. Retningsliner frå eggpakkeriet om handtering og merking av egg skal følgjast. Egga skal oppbevarast utan direkte sollys. Emballasjen skal vere ny, vaska, frysebehandla eller varmebehandla, og egga skal effektivt vernast mot støyt. Egg er eit næringsmiddel som lett kan ta smak Fjørfe

11 Nei IA eller lukt frå andre varer. Rugeeggprodusentar føljer krava frå rugeriet til egghandtering og -lagring Blir bransjen sine retningsliner ved eventuell vasking av egg følgt? Eventuell vasking av egga skal skje etter dei til ei kvar tid gjeldande retningsliner. Retningslinene er omtala på plakaten Egg et unikt næringsmiddel. Hvordan opprettholde kvaliteten (animalia.no). Ved vasking av egg er det m.a. viktig å overhalde krav til vasketid, vasketemperatur og dosering av vaskemiddel (ph). Følg brukarrettleiinga for det einskilde vaskemidlet. Hugs at egg berre skal vaskast ein gong Blir egga lagra i egglager ved temperatur på 8-12 C? Sjå rettleiinga i punkt Blir tom eggemballasje oppbevart tørt, luktfritt og best mogleg sikra mot skadedyr og insekt? Sjå rettleiinga i punkt Er egglageret laga av materialar som ikkje sett lukt eller smak på egga? Sjå rettleiinga i punkt Er det berre egg og eggemballasje som blir oppbevart på egglageret? Sjå rettleiinga i punkt Har egglageret rampe med eigen inngang for eggtransportør? Det er viktig å sikre at eventuell smitte frå andre gardar ikkje kjem inn i fjørfehuset. Eigen inngang for eggtransportør er her eit viktig tiltak. Rampa skal haldast rein og vere mogleg å desinfisera Sikrast det at egg frå frittgåande høner og egg frå høner i innreidde bur ikkje blir blanda? Forbrukarane skal vere sikre på at egg er produsert under den driftsforma dei blir marknadsført å vere frå. Nokre gardar har eggproduksjon både i innreidde bur og i frittgåande system. På desse gardane er det viktig at det finst gode rutinar som sikrar at egga ikkje blir blanda saman Er rutinane i pkt dokumentert og godkjent av kvalitetsansvarleg ved eggpakkeriet? Sjå rettleiinga i punkt Rugeegg: Er verksemda sertifisert? Fjørfeverksemder som omsett levande fjørfe og rugeegg skal vere sertifisert av Mattilsynet. Eige oppal treng ikkje å vere sertifisert Blir strøbada i innreidde bur etterfylt? I innreidde bur skal hønene ha tilgang på strøbad som stimulerer til å hakke, skrape og sandbade. Dette er viktig for dyra sin velferd, og bidreg til å halde fjørdrakta i god stand gjennom innsettet. Strøbadet skal vere 9 - Fjørfe 11

12 Nei IA* tilgjengeleg i størst mogleg del av lysdagen Blir tidspunkt for etterfylling av strø, samt opning og lukking av strøbad i innreidde bur, dokumentert? Kan det leggast fram deklarasjon for unghønene? Eit godt oppal er viktig for å behalde helse og uthaldet hos verpehønene gjennom heile produksjonsperioden. Riktig vektutvikling på livkyllingen står sentralt her. Vidare kan flytting frå oppalshus til nytt miljø hos eggprodusenten opplevast stressande for dyra. Flytting i rimeleg tid før verpinga tek til er også viktig, slik at hønene får tid til å tilpasse seg sitt nye miljø. Oppverpingsfasen er ei stor påkjenning for hønene med raskt aukande hormonproduksjon og hurtig vekst av eggleggingsorgana. Minst ei veke før levering skal eggprodusenten ta imot råd frå oppalar om korleis forholda skal leggast til rette for å gjere overgangen så gunstig som mogleg for unghønene. Dette inneber minimum informasjon om fôr og temperatur i huset, i tillegg til opplysingar om eventuelle avvik utover det normale. I salskontrakta mellom oppalar og eggprodusent skal oppalar utstede ei erklæring til eggprodusent. Erklæringa skal innehalde: Oppalar garanterer at de x tal leverte høner har same alder og er ala opp hos underteikna. Dersom oppalar ikkje kan overhalde erklæringa (dvs. at det vil bli levert suppleringshøner som ikkje er frå eige oppal eller at det vil bli levert høner med annan alder), skal eggprodusenten informerast så tidleg som mogleg. Suppleringshønene skal leverast med eigen deklarasjon. Seinast ved levering skal oppalar informere eggprodusent om følgjande: daglengd, lysstyrke, type dyr, tal dyr, klekkedato, dødelegheit i oppalet, eventuell koksidiosebehandling eller anna medisinsk behandling, utførte vaksinasjonar, salmonellaprøvar i samsvar med forskrift, blodmiddstatus, gjennomsnittleg vekt og kor jamn flokken er i vekt (dvs. del innanfor ± 10 % av gjennomsnittleg vekt) i aldersperiodane 4-8 veker og veker Blir det gjort noko for å sysselsetje frittgåande høner slik at åtferdsproblem blir førebygd? Høna utforskar ved å hakke, og for å hindre fjørplukking og andre åtferdsproblem som hysteri og kannibalisme, er det viktig at ho har nok å ta seg til. Høner kan sysselsettast med laust materiale som dei kan hakke, plukke og ete på. Sysselsetjing av frittgåande høner kan til dømes vere å tildele halm, høy, nytt strø, kråsstein, skjelsand og/eller heilt korn regelmessig. Også i innreidde bur er det viktig at strøet har ein karakter som tilfredsstiller hakkebehovet. Å behalde ei god fjørdrakt i flokken er viktig både for dyrevelferda, og for å halde eit lågt fôrforbruk Egg og oppal av unghøner: Blir blodmiddsituasjonen overvaka ved at middprøvar blir sendt inn til Animalia for kontroll minst ein gong pr. innsett? Blodmidd er eit problem for dyrevelferda til hønene, og kan også vere ei plage for røktaren. For å redusere omfanget av og helst fjerne midden, må det vere koordinerte tiltak i heile verdikjeda. Oppalar/ eggprodusent skal overvake blodmiddsituasjonen. Animalia (tlf , epost: fjorfe@animalia.no) har eit gratis overvakingsprogram der ein kan bruke feller for å påvise midd Er det sett i verk tiltak for å redusere eventuelle problem med blodmidd? Oppalar/eggprodusent skal ved førekomst av blodmidd informere eggprodusent/eggpakkeriet så raskt som mogleg. Ved påvising av blodmidd skal det i samråd med besetninga sin veterinær eller varemottakaren sin fagkonsulent, setjast i verk tiltak for å redusere talet på midd til eit minimum. Dette for å hindre spreiing av smitte. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter --Forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler (restkontrollforskrifta) Fjørfe

13 Nei IA --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskrifta) 9.8 VERPEHØNER SOM AVLIVAST PÅ GARDEN Dette punktet gjeld avliving av heile flokken. For avliving av enkeltdyr, sjå 9.6. Gå til punkt 9.9 dersom det ikkje er avling av verpehøner på garden Blir Mattilsynet varsla på førehand om at avliving skal skje på garden? Mattilsynet skal varslast på førehand om at avliving skal skje, og kven som skal utføre avlivinga. Eventuelle pålegg frå Mattilsynet skal følgjast Har dyra tilgang til fôr og vatn heilt fram til plukking startar? Dyra skal ha tilgang til fôr og vatn av omsyn til dyrevelferda Sikrast det at plukking og bæring skjer skånsamt, og har eigar/røktar oppsyn under plukkinga? Av omsyn til dyrevelferda skal dyra handterast skånsamt. Forskrift om hold av høns og kalkun ( 5) slår fast at dyrehaldar og annan med ansvar for dyra skal sikre at personell som handterer dyra har nødvendig kompetanse til å handtere dei på en skånsam måte. Fjørfe skal ikkje berast i eitt bein. Eigar/røktar har ansvar for å gi opplæring i riktig handtering av dyra Står ein kyndig person for avlivinga? Avliving skal gjerast effektivt og humant, og på ein slik måte at dyra ikkje blir påført unødig liding, frykt og andre formar for stress. Avlivinga skal utførast av ein person som er kyndig i avliving. Personar utan erfaring må lærast opp av ein som kan avlive dyr på ein forskriftsmessig måte. Dette gjeld ikkje når det er behov for å avlive sjuke eller skadde dyr straks og det ikkje er forsvarleg å utsetja avlivinga. Dyr skal vere bedøvd før avliving. Ved avliving av heile flokkar er det mest aktuelt å gasse med CO 2, anten i container eller i huset. Ved bruk av gass skal ein sørgje for at det blir brukt riktig gasskonsentrasjon. Ved gassing i hus skal dette skje i samsvar med Animalia sin prosedyre Avliving av fjørfe ved hjelp av CO 2 i fjørfehus. Halsdislokasjon og slag mot hovudet skal ikkje brukast rutinemessig, men berre dersom andre bedøvingsmetodar ikkje er tilgjengeleg. Ingen skal avlive meir enn 70 dyr pr. dag ved halsdislokasjon eller slag mot hovudet. Den som føretek avlivinga skal forsikre seg om at kvart dyr er dødt. Den som har bedøving og avliving av fjørfe som næring skal vere registrert hos Mattilsynet Blir kadaver levert til godkjent mottak? Kadavera skal leverast til godkjent mottak. Sjå Lov om dyrevelferd --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om avliving av dyr 9 - Fjørfe 13

14 Nei IA* 9.9 LEVERING AV DYR TIL SLAKTERIET/LEVERING AV UNGHØNER Har dyra tilgang til vatn heilt fram til plukking startar? Tilgang på vatn heilt fram til plukking er viktig både for dyrevelferda, og for slakteutbytte og kvalitet Egg, slaktekylling og kalkun: Er dyra utan fôr minimum 6 og maksimum 12 timer før slakting? Ved å ta frå dyra fôret ei stund før slakting oppnår ein at tarmen er tilstrekkeleg tømt før slakting. Det gir betre hygiene under slakteprosessen. Samtidig skal det av omsyn til dyrevelferda ikkje gå for lang tid frå fôret blir teke frå dyra, til dyra blir slakta Kan port og andre større lysopningar blendast slik at det er mørkt nok i dyrerommet ved plukking? Dyra er rolegare under plukking dersom lyset blir dempa eller det blir brukt blått lys. Blending rundt portopningar og liknande er naudsynt for å hindre at dagslys øydelegg denne effekten Sikrast det at dyra blir plukka og borne skånsamt og har eigar/røktar oppsyn under plukkinga? Dyra skal handterast skånsamt av omsyn til dyrevelferda. Handtering kan også påverke produktkvaliteten. Forskrift om hold av høns og kalkun ( 5) slår fast at dyrehaldar og annan med ansvar for dyra, skal sikre at personell som handterer dyra har nødvendig kompetanse til å handtere dei på ein skånsam måte. Fjørfe skal ikkje berast i eitt bein. Eigar/røktar har ansvar for å gi opplæring i riktig handtering av dyra. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter --Forskrift om velferd for produksjonsdyr --Forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskrifta) --Forskrift om næringsmessig transport av dyr 9.10 OPPAL AV UNGHØER OG/ELLER UNGKALKUN? Gå til punkt 9.11 dersom du ikkje har oppal av unghøner og/eller ungkalkun Er verksemda sertifisert? Fjørfeverksemder som omset levande fjørfe og rugeegg skal vere sertifisert av Mattilsynet. Eige oppal treng ikkje å vere sertifisert Blir dyra si vektutvikling registrert? Blir det gjort noko for å sysselsetje frittgåande høner slik at åtferdsproblem blir førebygd? Høna utforskar ved å hakke, og for å hindre fjørplukking og andre åtferdsproblem som hysteri og kannibalisme, er det viktig at ho har nok å ta seg til. Høner kan sysselsettast med laust materiale som dei kan hakke, plukke og ete på. Sysselsetjing av frittgåande høner kan til dømes vere å tildele halm, høy, nytt strø, kråsstein, skjelsand og/eller heilt korn regelmessig. Også i innreidde bur er det viktig at strøet har ein karakter som tilfredsstiller hakkebehovet. Å behalde ei god fjørdrakt i flokken er viktig både for dyrevelferda, og for å halde eit lågt fôrforbruk Fjørfe

15 Nei IA Blir blodmiddsituasjonen overvaka ved at middprøvar blir sendt inn til Animalia for kontroll minst ein gong pr. innsett? Blodmidd er eit problem for dyrevelferda til hønene, og kan også vere ei plage for røktaren. For å redusere omfanget av og helst fjerne midden, må det vere koordinerte tiltak i heile verdikjeda. Oppaler/eggprodusent skal overvake blodmiddsituasjonen. Animalia (tlf , epost: fjorfe@animalia.no) har eit gratis overvakingsprogram der ein kan bruke feller for å påvise midd Er det sett i verk tiltak for å redusere eventuelle problem med blodmidd? Oppalar/eggprodusent skal ved førekomst av blodmidd informere eggprodusent/eggpakkeriet så raskt som mogleg. Ved påvising av blodmidd skal det i samråd med besetninga sin veterinær eller varemottakaren sin fagkonsulent, setjast i verk tiltak for å redusere talet på midd til eit minimum. Dette for å hindre spreiing av smitte Sikrar praksis at oppalar informerer eggprodusent tidlegast mogleg ved førekomst av blodmidd? Sikrar praksis at eggprodusentane seinast ei veke før innsetting får nødvendig anbefaling frå oppalar om korleis forholda skal leggast til rette for å gjere overgangen gunstig for unghønene? Eit godt oppal er viktig for å oppretthalde helse og uthaldet hos verpehønene gjennom heile produksjonsperioden. Riktig vektutvikling på livkyllingen står her sentralt. Vidare kan overflytting frå oppalshus til nytt miljø hos eggprodusenten opplevast stressande for dyra. Flytting i rimeleg tid før verpinga tek til er også viktig, slik at hønene får tid til å tilpasse seg sitt nye miljø. Oppverpingsfasen er ei stor påkjenning for hønene med raskt aukande hormonproduksjon og hurtig vekst av eggleggingsorgana. Minst ei veke før levering skal eggprodusenten ta imot råd frå oppalar om korleis forholda skal leggast til rette for å gjere overgangen så gunstig som mogleg for unghønene. Dette inneber minimum informasjon om fôr og temperatur i huset, i tillegg til opplysingar om eventuelle avvik utover det normale. I salskontrakta mellom oppalar og eggprodusent skal oppalar utstede ei erklæring til eggprodusent. Erklæringa skal innehalde: Oppalar garanterer at de x tal leverte høner har same alder og er ala opp hos underteikna. Dersom oppalar ikkje kan overhalde erklæringa (dvs. at det vil bli levert suppleringshøner som ikkje er frå eige oppal eller at det vil bli levert høner med annan alder), skal eggprodusenten informerast så tidleg som mogleg. Suppleringshønene skal leverast med eigen deklarasjon Blir unghøner levert med deklarasjon? Seinast ved levering skal oppaler informere eggprodusent om følgjande: Daglengd, lysstyrke, type dyr, tal dyr, klekkedato, dødelegheit i oppalet, eventuell koksidiosebehandling eller anna medisinsk behandling, utførte vaksinasjonar, salmonellaprøver i samsvar med forskrift, blodmiddstatus, gjennomsnittleg vekt og kor jamn flokken er i vekt (dvs. del innanfor ± 10 % av gjennomsnittleg vekt) i aldersperiodane 4-8 veker og veker. --Forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter 9.11 SLAKTEKYLLINGPRODUKSJON Gå til punkt 9.12 dersom du ikkje har slaktekyllingproduksjon Har dyrehaldar gjennomgått kurs i dyrevelferd for slaktekyllingproduksjonen? Dyrehaldar som har slaktekylling skal ha gjennomgått kurs i dyrevelferd for denne driftsforma. 9 - Fjørfe 15

16 Nei IA* Innhaldet i kurset skal dekkje krava i forskrift om hold av høns og kalkun. Mattilsynet har godkjent Nortura sin Fjørfeskole og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) sin Kompetanseskole til dette formålet. Meir informasjon om helse og velferd for slaktekylling finn du på animalia.no Blir nødvendige produksjonsdata registrert i ein produksjonskontroll? Nødvendige produksjonsdata skal kontinuerleg registrerast i produksjonskontroll levert og godkjent av Nortura eller Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Er lysstyrken minst 20 lux på 80 % av arealet som er tilgjengeleg for dyra? For slaktekylling skal lysstyrken målt i dyra si augehøgd vere minst 20 lux på 80 % av det arealet som er tilgjengeleg for dyra. Demping av lyset ut over dette kan berre skje etter tilråding frå veterinær Sikrast det at beitande husdyr ikkje går inntil veggane på fjørfehuset? Husdyr, kjæledyr, fuglar og ville dyr kan vere friske berarar av Campylobacter. Det er derfor ikkje ønskjeleg at husdyr på beite er nærare fjørfehuset enn 50 meter Blir dyra si vektutvikling registrert? Blir det i dei siste dagane før slakting berre brukt fôr utan koksidiostatika? Dersom det blir fôra med fôr som inneheld koksidiostatika skal det i dei siste dagane før slakting fôrast med sluttfôr utan koksidiostatika. Tal dagar kan variere med type koksidiostatikum, sjå innleggssetel. Fôrast det med sluttfôr frå silo, skal det vere minst 2 fôrsiloar. Siloen skal vere tømt før innblåsing av sluttfôr. Heile fôringsanlegget inkludert dagtank, skruer, skåler og renner skal vere tomme før sluttfôr blir kjørt inn i huset. Dette er viktig for å sikre at det ikkje finst koksidiostatika i sluttfôret Blir tidspunkt for start av sluttfôring notert i daglistene? Ved bruk av fôr med koksidiostatika skal tidspunkt for start av sluttfôring noterast i daglister og kunne dokumenterast Blir det teke campylobacterprøver i samsvar med gjeldande retningslinjer? Alle flokkar av slaktekylling som blir slakta til og med dei er 50 dagar gamle, skal undersøkjast for Campylobacter før slakting i samsvar med Handlingsplanen mot Campylobacter. Slaktekyllingprodusenten tek prøvar i besetninga maksimalt 4 dagar før slakting. Resultatet av prøven må vere klart før slakting. Ved prøvetaking skal ein bruke svaberpinnar Er det gjennomført 2 helseovervakingsbesøk av veterinær i løpet av dei siste 12 månadene? Alle kalkun- og slaktekyllingprodusentar som deltek i Dyrevelferdsprogram kalkun eller slaktekylling skal ha helseovervakingsbesøk utført av veterinær 2 gonger kvart år. Veterinæren skal journalføra besøka i HelseFjørfe. Produsentane kan også gå inn i Helsefjørfe og lesa eigen journal Slaktekylling ved produksjonstettleik over 33 kg pr. m 2 : Finst det oppdatert dokumentasjon som beskriv hus og utstyr i detalj? Fjørfe

17 Nei IA Slaktekylling, dersom det skal produserast med tettleik over 33 kg pr. m 2 : Produsenten pliktar da til ei kvar tid å ha tilgjengeleg oppdatert dokumentasjon som beskriv hus og utstyr i detalj. Denne skal omfatte størrelsen på tilgjengeleg areal for dyra, type strø, ventilasjonsplan med styringsverdiar og tekniske opplysingar, fôrings- og vatningsanlegg, alarm- og backupsystem. Teknisk inspeksjon av ventilasjons- og alarmanlegg skal dokumenterast Slaktekylling ved dyretettleik over 33 kg pr. m 2 : Blir krava til NH 3, CO 2, temperatur og luftråme overheldt? Ved oppdrett av slaktekylling med tettleik over 33 kg pr. m 2 gjeld føljande krav: Den ansvarlege for dyrehaldet skal forsikra seg om at kvart hus er utstyrt med ventilasjonsanlegg og varme- eller kjølesystem dersom det er nødvendig. Dette skal sikre at: konsentrasjonen av ammoniakk (NH 3 ) ikkje overstig 20 ppm og konsentrasjonen av karbondioksid (CO 2 ) ikkje overstig 3000 ppm målt i høgde med hovuda til kyllingane temperaturen i dyrerommet ikkje overstig temperaturen ute med meir enn 3 C når temperaturen ute målt i skuggen er meir enn 30 C gjennomsnittleg relativ luftråme målt inne i husdyrrommet gjennom 48 timer ikkje overstig 70 % når temperaturen ute er under 10 C Riktige gasskonsentrasjonar kan sikrast ved at ein har eit korrekt dimensjonert ventilasjonsanlegg, som i tillegg haldast ved like og driftast slik som det skal. Det er fornuftig å foreta kontrollmålingar iblant, dette for å sjekke at ventilasjonsanlegget er riktig dimensjonert og innstilt slik at ein er sikra riktig luftkvalitet. Ein vedlikehaldsavtale med leverandør av ventilasjonsanlegg kan vere fornuftig KALKUNPRODUKSJON Gå til punkt 9.13 dersom du ikkje har kalkunproduksjon Blir nødvendige produksjonsdata registrert i ein produksjonskontroll? Nødvendige produksjonsdata skal kontinuerleg registrerast i produksjonskontroll levert og godkjent av Nortura eller Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Sikrast det at husdyr på beite ikkje går inntil veggane på fjørfehuset? Husdyr, kjæledyr, fuglar og ville dyr kan vere friske berarar av Campylobacter. Det er derfor ikkje ønskjeleg at husdyr på beite er nærare fjørfehuset enn 50 meter Blir dyra si vektutvikling registrert? Blir det i dei siste dagane før slakting berre brukt fôr utan koksidiostatika? Dersom det blir fôra med fôr som inneheld koksidiostatika skal det i dei siste dagane før slakting fôrast med sluttfôr utan koksidiostatika. Tal dagar kan variere med type koksidiostatikum, sjå innleggssetel. Fôrast det med sluttfôr frå silo, skal det vere minst 2 fôrsiloar. Siloen skal vere tømt før innblåsing av sluttfôr. Heile fôringsanlegget inkludert dagtank, skruer, skåler og renner skal vere tomme før sluttfôr blir kjørt inn i huset. Dette er viktig for å sikre at det ikkje finst koksidiostatika i sluttfôret Blir tidspunkt for start av sluttfôring notert i daglistene? 9 - Fjørfe 17

18 Nei IA* Ved bruk av fôr med koksidiostatika skal tidspunkt for start av sluttfôring noterast i daglister og kunne dokumenterast Er det gjennomført 2 helseovervakingsbesøk av veterinær i løpet av dei siste 12 månadene? Alle kalkun- og slaktekyllingprodusentar som deltek i Dyrevelferdsprogram kalkun eller slaktekylling skal ha helseovervakingsbesøk utført av veterinær 2 gonger kvart år. Veterinæren skal journalføra besøka i HelseFjørfe. Produsentane skal også gå inn i HelseFjørfe og lese eigen journal ALARMSYSTEM, NAUDLØYSINGAR OG BRANNVERN Har fjørfehuset alarm som varslar straumbrot og for høg eller for låg temperatur? Med mange dyr i huset på ein varm sommardag kan eit straumbrot få fatale konsekvensar. Ein fungerande alarm som jamleg blir funksjonstesta er ein føresetnad for å hindre slike uhell. Alarmsystemet skal vere slik at alarmen kan oppfattast av personar som veit kva for tiltak som skal setjast i verk Blir alarmen kontrollert etter behov og minst ein gong i veka? Sjå rettleiinga i punkt Slaktekylling, kalkun og oppal av unghøner: Finst det ein plan for testing av naudstrømaggregatet? Det meste i eit moderne fjørfehus er avhengig av straum (ventilasjon, fôring, oppvarming, egginnsamling). Straumbrot og stopp i vasstilførselen vil vere kritiske situasjonar som krev handling. Ved straumbrot er naudstraumsaggregat løysinga. For å sikre at dette startar med ein gong ein treng det, må aggregatet testast jamleg. Ein bør også ha tenkt gjennom korleis ein vil løyse situasjonen dersom vassforsyninga plutseleg skulle bli borte. Forskrift om hold av høns og kalkun seier m.a. at: Alle tekniske innretningar som har betydning for velferda til dyra skal kontrollerast minst ein gang dagleg. Oppdagast feil eller manglar skal desse straks rettast. Dersom dette ikkje er mogleg, skal nødvendige tiltak settast i verk for å beskytte dyra inntil utbetringar er gjort. Dersom drifta er avhengig av straum for å ta vare på dyra sine behov på ein forsvarleg måte, skal det vere tilgang på straumaggregat ved straumbrot Finst det rutinar som sikrar at dyra sine behov blir teke vare på ved straumbrot og ved stopp i ordinær vasstilførsel? Ved straumbrot eller stopp i vasstilførselen har ein kort tid på seg til å sikre at dyra sine behov blir tekne hand om. Det er derfor viktig å ha tenkt gjennom på førehand kva ein må gjere dersom til dømes vatnet frys. --Lov om dyrevelferd --Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) --Forskrift om velferd for produksjonsdyr 9.14 KRAV FRÅ VAREMOTTAKAR Blir eventuelle tilleggskrav frå varemottakar følgt? Dersom ein har spesielle krav frå sin varemottakar, skal desse følgjast. Dette kan vere krav som gjeld spesielle kvalitetar eller produkttypar Fjørfe