SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ORDINÆR EKSAMEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ORDINÆR EKSAMEN"

Transkript

1 HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie Kull GRS08 Eksamensdato Fagansvarlig Wenche Mjanger Eide Antall sider? inklusiv denne Eksamenstid 3 timer Tillatte hjelpemidler Ingen Merknader Ingen

2 POENGSKALA Med 30 Poeng Ca % Symbol 25½ A B 18 20½ C 15 17½ D 12 14½ E 0 11½ 0 39 Ikke bestått 2

3 OPPGAVE 1 Etikk (5 poeng) Hovedboka i etikk og vitenskapsteori er: Brown, E. & Granberg, A. (2004) Hva er et menneske?: en innføring i filosofiske spørsmål om menneskets natur, Bergen, Fagbokforlaget. Kap (etikk), kap. 2 3, 4.1, 6.1, , , 10, og 18 (vitenskapsteori). a. Hva menes med begrepene normativ etikk, deskriptiv etikk og metaetikk? Gi eksempler Metaetikk: Filosofisk drøfting av overordnede (eller grunnleggende) problemstillinger i etikken. Eks: - Begrunnelser av etikk Logikken i etiske resonementer (eks: den naturalistiske feilslutningen) Betydningen av etiske begreper Fri vilje eller determinisme Med mer 3

4 Deskriptiv etikk: Beskrivelse og utforsking av etiske fenomener, gjerne ved vitenskapelige metoder. Eks: Neuroetikk (forholdet mellom etikk og neurovitenskap. (Frontallappene og amygdala) Evolusjonsbiologisk etikk (Hvordan etikken har vært nyttig for artenes overlevelse og forplanting) Sosialantropologi (Etiske praksiser og tenkeganger i forskjellige samfunn) Utviklingspsykologi Jfr. Kohlberg og Gilligan (mer senere) Sosialpsykologi F. eks. The Stanford prison experiment. Normativ etikk: Det som vanligvis forbindes med etikk. Rett og galt. b. Hva er hovedtrekkene i den moralfilosofiske hovedretningen som kalles utilitarisme? s En konsekvensetisk etikk. 4

5 Grunnprinsipp: Den handling er moralsk riktig som gir størst mulig lykke (eller nytte) for for størst mulig antall. En kalkyle etter mønster av et økonomisk regnskap hvor smerte/ulyst teller på utgiftssiden og lykke/ lyst teller på inntektssiden. Alle berørte parter skal telle likt. Skiller mellom etisk subjekt og etisk objekt. c. Beskriv de fire hovedprinsippene i medisinsk etikk. Pensum: Gillon, R. (1994) Medical ethics: four principles plus attention to scope. British Medical Journal, 309 (6948), s. 184 xxx. Obs: artikkelen skiller dårlig mellom velgjørenhetsprinsippet og ikke skadeprinsippet. Fra undervisningen (PP presentasjoner): Autonomi: Autonomi: fra gresk. Opprinnelig selvlovgivning ; selvstendighet Autonomi versus heteronomi Mill: Frihet så lenge den ikke begrenser andres frihet. Innskrenking av individers frihet kan bare godtas for å hindre innskrenking av andre individers frihet Autonomi som rettighet og som plikt (Har pasienter en rett til å ikke vite?) Autonomi: Om autonom kompetanse og catch 22 problemet Om mistenksomhetens hermeneutikk Individualitet Informert samtykke Nekte behandling/ pleie 5

6 Autonomt selvmord Ikke skade: Det asymmetriske forholdet mellom å gjøre godt og å ikke skade Muligens fra den Hippokratiske lege eden (Men se Hem, 2003) Aktiv versus passiv dødshjelp Velgjørenhet: Ikke påføre skade. Jfr ikke skade prinsippet Forebygge det onde/ skadelige Fjerne det onde Fremme det gode Utilitaristisk etikk Kostnads nytte kalkyler Paternalisme Rettferdighet: Aristoteles skiller mellom: Fordelingsrettferdighet Gjenopprettelsesrettferdighet: erstatning bytterettferdighet Straff Like bør behandles likt, ulike bør behandles ulikt Rettferdighet: Alle behandles likt 6

7 Til enhver etter behov Til enhver etter individuell innsats Til enhver etter bidrag til samfunnet Til enhver etter fortjeneste Til enhver etter markedsmekanismene Prioriteringer i helsevesenet og mellom helsevesenet og andre sektorer d. Hva er et etisk dilemma? Gi eksempler Fra PP presentasjoner: To hovedtyper etiske dilemma: 1. En person mener seg moralsk forpliktet til å utføre to (eller flere) handlinger og der disse handlingene gjensidig utelukker hverandre. (Merk: ikke å gjøre noe er også en handling ) 2. Det er like sterke moralske argumenter for og mot å utføre en handling. Etisk dilemma 2: Det er ikke et etisk dilemma når en strides mellom å gjøre det en mener er moralsk rett og det en har lyst til. Dette kalles et praktisk dilemma, og kan også ofte være vanskelig. Hvor mye helgener eller engler skal vi være? Innen tradisjonelle etiske teorier (som pliktetikk og utilitarisme) kan etiske dilemma ikke oppstå. Etiske dilemma kan ikke løses. (Eksemplene må vurderes etter om de oppfyller kravene til et ekte moralsk dilemma) OPPGAVE 2 Forskningsmetode (4 poeng) a. Forforståelse er et sentralt begrep i kvalitativ forskning. Hva legger vi i begrepet forforståelse? Hva mener vi med å sette vår forforståelse på spill? Gi et eksempel. 7

8 b. Hva kjennetegner kvalitative metoder og hvilke kvalitetskrav stilles til kvalitative metoder? c. Nevn temaer ved sykepleie i sykehjem som det kan være aktuelt å studere gjennom en kvalitativ metode. Sensorveileding: a) Forforståelse (for dom): Forhåndskunnskap, erfaringer, antakelser som forsker har på området hun eller han skal forske på. Alle har en forforståelse! Forsker er i konstant spenning (veksling) mellom forforståelse, åpenhet, nærhet, innlevelse og analytisk distanse. Forforståelse skal brukes bevisst, men også kunne settes i parantes og settes på spill. Å sette forforståelsen på spill er å utfordre sin egen forståelse, for eksempel våge ikke å finne / se det vi var sikre på å se, men kanskje noe helt annet. Studenten viser kjennskap til følgende som står i pensumlitteraturen: Olsson og Sørensen (2003, s. 67) den kunnskap forskeren har, det vil si den forestilling eller erfaring hun eller han har på det området det skal forskes på. Falles Forforståelse. Fremfor alt i kvalitativ forskning er det viktig at forskeren redegjør for sin forforståelse på forskningsområdet for leseren. Forskerens forforståelse forandres gjennom hele tiden i tolkningprosessen. Gjennom å klargjøre forforståelsen gir man utgangspunktet for tolkingen. Redegjørelse for forfforståelsen er et kvalitetskrav, og forskeren må opplyse om prsonlige erfaringer som har vært viktige og relevante i prosjektet. b.) Studenten viser kjennskap til ffølgende som står i pensumlitteraturen Kvalitetskrav:Olsson og Sørensen(2003, s. 69) Resultatkvalitet: I kvalitative studier handler resultatene ofte om å sksildre noe sli at det oppstår nye tanker av betydning. Denne betydninghrikdommen danner sammen med struktur og teoritilskudd underlaget for resultatkvalitet. Med struktur siktes det til kravet om oversiktlighet og reduksjon av kompleksitet. Tolkingen av resultatene må fange inn det fundamentale i rådataene på en eksakt måte. Med teoritilskudd eller kumulativ kunnskap skites det til hvor godt en har kunne relatere til tidligere teori/ kunnskapstilfang. Når en bedømmer kvaliteten på teoritilskuddet må en først se på om det overgodt er noe teorietisk innslag i studien. Validitet: foreligger det samsvar mellom virkelilghet og tolkning, er vi inne på validitetskriterier. For å oppsummere om kvalitativ tilnærming/ metode kan følgende sies: c.) Hendelser akn bare forstås hvis de ses i sin sammenheng. Undersøkelsessammenhenger er ikke konstruerte, de er naturlige; derfor er ingenting forutbestemt eller gitt. Informanten skal sette ord på handlinger og gi sitt perspektiv på hendelser. Forskeren betrakter opplevelser som helheter og ikke som atskilte variabler. Her er det opp til studenten å eksemplifisere. Det er nok å NEVNE for å få full skår. 8

9 Pensum: Olsson og Sørensen (2003) Forskningsprosessen Kvalitative og kvantitative perspektiver. Oslo Gyldendal. OPPGAVE 3 Vitenskapsteori (4 poeng) a. Hva er dualisme? Hva er hovedtrekkene i Descartes dualisme? s dualisme. I faglig språkbruk, f.eks. i filosofi og fysikk, betegner dualisme en teori eller lære som hevder to motsatte prinsipper som ikke antas å kunne forenes i en høyere enhet (motsatt monisme). Det mest kjente eksempel på slike motsatte prinsipper i filosofien er motsetningen mellom det sjelelige og det legemlige. Denne motsetningen er hos Platon forbundet med motsetningen mellom idéverdenen og sanseverdenen, hos enkelte skolastikere med motsetninger mellom form og stoff, hos Descartes mellom den tenkende og den utstrakte substans. (Fra Store norske leksikon) Descartes skiller mellom res extensa (den utstrakte ting. Materien) og res cogitans (den tenkende ting. Sjelen. Bevisstheten. Denne er udelelig) Mennesket består av begge disse substansene. Descartes avviste at høyere mentale egenskaper kan forklares ut fra (materielle) årsaker. Avviste reduksjonisme. b. Hva mente Kuhn med begrepet paradigme? s Forbilde, Mønstergyldig eksempel Brukes innen flere fagområder: grammatikk, juss mm. I vitenskapsfilosofien brukes begrepet i tilknytning til Kuhns teori Normalvitenskap anomalier paradigmeskifte I vitenskapen er en nødt til å tenke etter bestemte mønster, paradigmer. 9

10 Paradigmer kan en ikke velge eller velge bort etter eget forgodtbefinnende Et helhetssyn som binder forskerfellesskapet sammen Overgang fra ett paradigme til ett annet innebærer en total omveltning av grunnoppfatning, totalsyn på virkeligheten Et paradigme er det som medlemmene av et vitenskapelig samfunn, og bare de, har til felles Paradigmer. Før vitenskapelig periode Normalvitenskap Anomalier Krise Nytt paradigme Vitenskapelig Revolusjon (paradigmeskifte) Sveinung Monstad:Vitenskapsteori, HiB sykepleie S08 14 c. På hvilken måte endret Darwins evolusjonsteori vårt syn på mennesket? s Hevder (motsatt av Descartes) at menneskets bevissthet kan forstås ut fra materielle årsaker. Mennesket er ikke vesensforskjellig fra andre dyr. Overflødiggjør teleologiske og vitalistiske forklaringer. Mennesket er heller ikke på toppen av utviklingsstigen: 10

11 d. Hva er Helsinkideklarasjonen? Det sentrale dokument i forskningsetikken. Fra verdens legeorganisasjon. Nedfeller grunnleggende prinsipper for medisinsk forskning på mennesker. (Pensum: kap. 4 i: Olsson, H. & Sørensen, S. (2003) Forskningsprosessen: kvalitative og kvantitative perspektiver, Oslo, Gyldendal akademisk. Helsinkideklarasjonen s. 58 og hele deklarasjonen (2000 utgaven) på side ) OPPGAVE 4 Stellet i sykehjem (4 poeng) Hvordan kan sykepleier bevare den eldre sykehjemspasientens hud hel og intakt og tilpasse det kroppslige stellet til den enkelte på en måte som fremmer integritet og velvære. SENSORVEILEDNING Oppgave 4 Stellet i sykehjem (4 poeng) Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 13. s

12 Moment til 4 Bevare huden hel og intakt o Minst mulig såpe, vaskekremer, fjerne fuktige bleier/klær, oljer, uparfymerte fuktighetskremer, avlaste utsatte kroppsdeler Tilpasse stellet til den enkelte o Legge til rette for selvhjelp/egenomsorg o Vurdere mestring/avhengighet o Avlaste de som trenger det o Ta hensyn til den enkelte sine vaner og unngå unødig press/tvang. Fremme integritet o Respekt, omtanke, innlevelse, samhandling, tid, kontinuitet i pleien. o Møte den enkelte som et helt menneske o Unngå krenkelser og tvang Velvære o Bad i SPA lignende omgivelser o Behagelig, ikke seksuell kroppslig berøring med og uten salver o Pynte seg med klær, sminke, smykker osv. OPPGAVE 5 Pasientens munnhule og tenner (5 poeng) a. Hvilke observasjoner er aktuelle å gjøre av munnhulen og tennene hos eldre? b. Hvilke følger kan dårlig munn og tannhygiene kan få for den eldre sykehjemspasienten? c. Diskuter bruk av tvang i forbindelse med tannpuss i sykehjem. SENSORVEILEDNING OPPGAVE 5 Pasientens munnhule og tenner (5 poeng) 12

13 Moment til a: Observasjon av eldre i sykehjem sin munnhule og tenner Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 21. s En frisk munn har blekrosa og fuktige slimhinner. Tungens overflate er lett og ru. Tennene er faste uten store hull (kaviteter). Med alderen dukker det opp forandringer i munnhulen. De vanligste er: o Misfargete og sprø tenner o Tilbaketrukket tannkjøtt Tannkjøttet er stramt, overflaten er ruglete som på en appelsin, og tannkjøtte slutter tett til tennene. o Svekkede slimhinner Slimhinnene i munnhulen endres og blir tynnere og mer ru med alderen. o Redusert spyttsekresjon Redusert spyttsekresjon (hyposalviasjon) er en tilstand som forekommer hyppig hos eldre, og som kan påvirke smakssansene fordi smaksstoffene ikke løses opp i samme grad som før. o Nedsatt muskelstyrke som kan gi dårlig tygge og svelgfunksjon Dette kan ha innvirkning på appetitten. Redusert muskelkraft kan hindre matpassasje og etterfølgende egenrensing av munnhulen. Moment til b: Følger av dårlig munn og tannhygiene Referanser hentet fra Willumsen, et al., 2008, kap. 1 s , kap. 2, 11 s. 85. og Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap 21. s o Tyggefunksjonen blir dårligere for hver tann som går tapt. o Muskulaturen spyler rundt i munnhulen før alt svelges ned i magesekken hvor et surt miljø tar knekken på mange av de skadelige bakteriene. o Hvis det er for mange bakterier (om tennene og munnhule ikke holdes rent), eller om det er for lite spytt til å frakte bakteriene ned imagesekken, øker risikoen for at bakteriene aspireres ned i lungene hvor det ikke er noe bakteriedrepende surt miljø. Når allmenntilstanden er nedsatt eller 13

14 immunforsvaret svekket, kan resultatet bli alvorlig sykdom, som aspirasjonspneumoni og influensa. Risiko for aspirasjonspneumoni er størst når periodontal sykdom, karies og dårlig munnhygiene er kombinert med generelt dårlig funksjonsnivå, svelge og spiseproblemer. o Andre mulige følgetilstander av dårlig tannhelse kan være feilernæring og vekttap, generelle infeksjoner og hjertesykdom. o Dårlig tungemotorikk vil gjøre det vanskelig og noen ganger umulig for pasienten å rense munnen for matrester. Nedsatt førlighet i slimhinnene vil gjøre at pasienten ikke merker at det ligger matrester igjen. Pasienten merker heller ikke at det blir liggende tabletter som kan tese sår i slimhinnen, eller at det oppstår sår av andre grunne, for eksempel protesegnag. Problemer oppstår ved tannpuss fordi tunga legger seg i veien. Nedsatt leppemotorikk og dysfagi gjør at spyttet renner ut i munnviken i stedet for å svelges. Moment til c: Bruk av tvang i forbindelse med tannpuss i sykehjem. Referanser er hentet fra fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap. 15, s , Boge (2008), side o Tiltak for å unngå tvang o Iverksetting av tvangstiltak o Oppfølging /oppheving av tvangstiltak. OPPGAVE 6 Sykepleie til pasienter med sansesvikt (3 poeng) a. Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke hører/har nedsatt hørsel. b. Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke ser/har nedsatt syn. SENSORVEILEDNING OPPGAVE 6 Sykepleie til pasienter med sansesvikt (3 poeng) 14

15 Referanser er hentet fra Kirkevold, Brodtkorb & Ranhoff, 2008, kap. 19 Moment til a: Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke hører/har nedsatt hørsel. o Å stille det viktige spørsmålet Hvordan hører du best? o Sørge for at pasienten har høreapparatene på seg, og at de fungerer. o At smerter kan bidra til at pasienten hører dårligere, fordi det er vanskeligere å konsentrere seg. o Å unngå distraksjon i form av støy og avbrytelser. o Prøve å ha god kommunikasjon med pasienten både verbalt og nonverbalt. Moment til b: Beskriv sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som ikke ser/har nedsatt syn. o Å stille det viktig e spørsmålet Hvordan ser du best? o At det er godt lys, men at pasienten ikke blir blendet fra lamper eller vindu. o Å sørge for at pasienten har riktige briller, og at de holdes rene. o Å skrive beskjeder med stor og tydelig skrift. o Å legge ting på fast plass. o Å avtale hvordan en for eksempel plasserer maten på tallerken. Oppgave 7: Livets avslutning (5 poeng) a. Hvilken betydning kan skikker og ritualer ha ved livets avslutning? b. Diskuter sykepleiefaglige tilnærminger og tiltak overfor eldre i sykehjem som har ernæringsproblemer ved livets slutt. SENSORVEILEDNING Oppgave 7 Livets avslutning (5 poeng) Referansen er hentet fra Kristoffersen et al (2005), side 275, ,

16 Moment til a: Betydningen av skikker og ritualer ved livets avslutning. o Noe konkret å forholde seg til o Hjelp til å oppføre seg/håndtere situasjonen o Hjelp til å takle sterke følelser o Trygghet o Tilhørighet til fellesskapet o Den enkelte slipper å tenke ut egne avslutningsseremonier Moment til c: Ernæringsproblemer ved livets slutt. o Pasienter som ønsker å spise og drikke. o Pasienter som ikke ønsker å spise og drikke. o Pasienter som ikke kan si i fra om hva de ønsker å spise og drikke. 16

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN

EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN

SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE UTSATT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie

Detaljer

Skrøpelig brukes i dagligtalen om personer som er svake og sårbare, men faglitteraturen brukar også begrepet skrøpelig (frail).

Skrøpelig brukes i dagligtalen om personer som er svake og sårbare, men faglitteraturen brukar også begrepet skrøpelig (frail). BSS2B Sykepleie i sykehjem 30.05.2011 Eksamensoppgaver med sensorveiledning side 1 av 10 AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN MED SENSORVEILEDNING Utdanning

Detaljer

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN

HØGSKOLEN i BERGEN. Avdeling for helse og sosialfag. Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE NY /UTSATT/UTSETT EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie / sjukepleie

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG SENSORVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie : GRS09 Emnekode og navn/namn : BSS1B - Introduksjon til sykepleiens funksjon

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide

Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide Kants etikk (praktiske filosofi) v/stig Hareide 27.9 2010 Kants moralfilosofiske tekster Grunnlegging til moralens metafysikk (1785) Kritikk av den praktiske k fornuft ft (1788) Moralens metafysikk (1797)

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t.

SENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori. Semester/År/Eksamenstype: Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Vår 2013/Skriftlig eksamen, 6 t. Ifølge Kuhn kan overgangen fra et teleologisk til et mekanistisk verdensbilde forstås som en vitenskapelig revolusjon. Hva innebærer

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00

Detaljer

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring

Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Folkehelsekoordinator / tannpleier Rigmor Moe, 09.05.2019 Tenner og munnhule hos eldre og konsekvenser for ernæring Tannhelseloven 1-3: Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark

Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk. Rådgiver FoU Bjørg Landmark Tilnærminger til etisk teori og sentrale prinsipper i medisinsk etikk Rådgiver FoU Bjørg Landmark Hva kjennetegner en etisk riktig handling? Teleologiske teorier Konsekvensetikk Dygdsetikk Deontologiske

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Thomas Kuhn ( )

Thomas Kuhn ( ) Thomas Kuhn (1922-1996) Fysiker og vitenskapshistoriker Hovedverk The Structure of Scientific Revolutions (1962). Hevdet at vitenskapsteori har gitt et svært idealisert bilde av vitenskapene 1 Thomas Kuhn

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.

SENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål.

SENSURVEILEDNING. 2. Besvarelsen bør inneholde ei drøfting av oppgavens spørsmål. EXPH0001 Filosofi og vitenskapsteori Høst 2011/Skriftlig eksamen, 4 t. «Hva gjør en handling til en moralsk god handling? Drøft ut ifra Aristoteles, utilitaristene og Kant». Dybvig og Dybvig: kap. 3 (særlig

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED519 10.05.16 - generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsmetoder Skriveoppgave

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner.

Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt av undervisning, hjelpemidler og rutiner. Nedlasting av munnstellkort: http://iko.uib.no/seksjoner/gerodontologi.html Munn-og tannstell på sykehjem. -Langtidseffekt

Detaljer

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap

SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 15:00

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell

Del 2. Personlig hygiene. Dette bør du alltid tenke på. 2.6 Hjelp til personlig hygiene. Mange trenger hjelp til personlig stell Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig

Detaljer

Immanuel Kant (1724-1804)

Immanuel Kant (1724-1804) Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):

Detaljer

René Descartes

René Descartes René Descartes 1596-1650 Descartes (sms-versjonen) Ontologi Dualisme: det finnes to substanser - Den åndelige substans (res cogitans) og utstrekningens substans (res extensa). September 3, 2009 2 Epistemologi

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:31 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.

Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig. Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:38 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål

Detaljer

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012 Velferdsteknologi og etikk Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012 Velferdsteknologi Tekniske hjelpemidler Brukes for å erstatte eller utfylle medmenneskelig assistanse i helsetjenesten.

Detaljer

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23

DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23 innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I

Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1015/PSYPRO4115 Utviklingspsykologi I Faglig kontakt under eksamen: Kristine Rensvik Viddal Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 23. mai Eksamenstid

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN

ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN ExPhil ved UiO og studieprogrammer ved MN Noen tanker ved Arnt Inge Vistnes 20. mars 2019 Sokrates, Louvre, Sing, Wikipedia, CC BY-SA 2.5 Omlegging ca 2003 gjennom et Kollegievedtak ved UiO. Matematikeren

Detaljer

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert

Kandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119

Detaljer

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver

Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning. : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning. : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE med sensorveiledning Utdanning Kull : Bachelorutdanning i sykepleie/sjukepleie : GRS11 Emnekode og navn/namn : BSSV1 Samfunnsvitenskap i

Detaljer

Etikk for farmasøyter

Etikk for farmasøyter Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK

UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen

Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Sensorveiledning til samfunnsfag 6. Mars 2009 Ny og utsatt eksamen Eksamen i samfunnsfag 1. GRS08 Sensurering: (tatt inn fra Fred Ivan Kvam ) Som vedlegg til dette skrivet finnes Nasjonal karakterskala

Detaljer

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA Etiske vurderinger Bjarte Skille LØKTA 12.11.13 Begrensning av livsforlengende behandling Behandlingen forlenger en plagsom dødsprosess Behandlingen forlenger et liv med store plager Den vegetative pasient

Detaljer

Sunne tenner - hele livet

Sunne tenner - hele livet HELSE OG SOSIAL Sunne tenner - hele livet Eldres tann- og munnhelse Tennene dine blir ikke dårligere med årene. Men forandringer i kroppen ellers gjør at en ekstra innsats ofte er nødvendig for å beholde

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Anne Margrethe

Detaljer

Innhold. Innledning... 11

Innhold. Innledning... 11 Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:02 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSY140_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:11:03 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve

HØGSKOLEN I BERGEN EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE. Avdeling for helse og sosialfag. : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Samfunnsfag 1, ny og utsatt prøve Utdanning : Bachelorutdanning i sykepleie / Bachelorutdanning i sjukepleie Kull

Detaljer

SV-125 Generell informajson

SV-125 Generell informajson SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Disposisjon for faget

Disposisjon for faget Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,

Detaljer

Sensorveiledning SPED2020, vår 2019.

Sensorveiledning SPED2020, vår 2019. Sensorveiledning SPED2020, vår 2019. Kjære sensorer, Under finner dere sensorveiledning for eksamen på SPED2020 dette semesteret. Ved eventuelle spørsmål eller ønske om diskusjon relatert til sensur av

Detaljer

Rettsrealisme og rettsvitenskap

Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid

Detaljer

Føl deg hel igjen. Slik kan du få bedre livskvalitet med rekonstruksjon av tennene.

Føl deg hel igjen. Slik kan du få bedre livskvalitet med rekonstruksjon av tennene. Føl deg hel igjen. Slik kan du få bedre livskvalitet med rekonstruksjon av tennene. Unngår du å smile fordi du mangler én eller flere tenner? Når tok du sist en god bit av et saftig eple? Har du sluttet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE SENSORVEILEDNING ORDINÆR EKSAMEN Utdanning : Bachelorutdanning i sykepleie Kull : GRS11 Emnekode og navn/namn : BSS2B Sykepleie i sykehjem

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder

PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder PED519 1 Vitenskapsteori og forskningsmetoder Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 PED 519 Intro Dokument Automatisk poengsum 2 1a Vitenskapsteori og forskningsetikk Skriveoppgave Manuell poengsum 3 1b Vitenskapsteori

Detaljer

Rådet for sykepleieetikk

Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Øyer, Hafjell 13.05.15 Berit Støre Brinchmann Etisk teori og etiske dilemmaer Etikk Læren om det gode og det rette Juss læren om det rette Vitenskap om hvordan mennesker i et samfunn

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget?

Synet på mennesket. Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Synet på mennesket Hva er et menneske? Påvirker menneskesynet utøvelsen av faget? Menneskesyn (1) Hvilket syn en har på mennesket får betydning for forståelsen av hvordan yrket og praksis utøves og det

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Å handle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Mann med langtkommen demens. Vært på skjermet avdeling i 4 måneder. Begrenset språk. Urolig

Detaljer

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de

Detaljer

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse

det medisinske fagområdet som omhandler forholdet mellom arbeid og helse Lege Hill Øien Spesialist i arbeidsmedisin Master i konflikthåndtering og konfliktforståelse Veileder i arbeidsmedisin for Nord-Norge, Legeforeningen Rådhusgt. 16, (2. etg. Postboks 525, 8401 Sortland

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi

Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

SV Samfunnsvitenskapelige emner

SV Samfunnsvitenskapelige emner KANDIDAT 8011 PRØVE SV-125 1 Samfunnsvitenskapelige emner Emnekode SV-125 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid 24.11.2017 09:00 Sluttid 24.11.2017 13:00 Sensurfrist 15.12.2017 01:00 PDF opprettet

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer