KONSEKVENSER AV EN MODERNE JERNBANE OSLO- STOCKHOLM

Transkript

1 Grensekomiteen Värmland- Østfold, Vangsveien 10, Postboks 1014, 1803 Askim, Norge. Tlf , Mobil: Til Kommuner og andre aktører som medvirker i etablering av en moderne bane Oslo- Stockholm KONSEKVENSER AV EN MODERNE JERNBANE OSLO- STOCKHOLM Grensekomitteen Värmland Østfold vil herved be om synspunkter og nytte- vurderinger fra kommuner og andre aktører langs den bane- strekningen Oslo- Stockholm som Grensekomiteen vurderer som mest optimal. Det finnes andre alternative dragninger både på norsk og svensk side, men vi vil peke på den strekningen som er Grensekomiteens primære valg. Skissen nedenfor viser denne mulige dragningen. Dette valget er basert på marked og økonomiske/tekniske analyser og dessuten regional- politiske vurderinger. Mer detaljer fra mulighets- studien Oslo- Stockholm finnes ved å gå inn på utredningens hjemmeside: BAKGRUNN FOR MULIGHETSSTUDIEN Grensekomiteen Värmland - Østfold har siden 2011 jobbet med en mulighetsstudie for en moderne jernbane Oslo- Stockholm. Prosjektet har levert en rekke delrapporter og analyser. Del 1 ble utført av Deutsche Bahn GmbH. Del 2 av Norsk Bane AS. Arbeidet har skjedd i tett dialog med den enkelte kommune og med økonomiske bidrag fra Osloregionen og flere regioner og kommuner i Norge og Sverige. Grensekomiteen har koordinert kontakten mot myndighetene, kommuner og andre som har engasjert seg i dette arbeidet. Noen få kommuner har valgt å stå utenfor arbeidet inntil videre. Derfor har rundt 10 % av strekningene blitt utredet uten en tett dialog med alle kommuner. Denne nødvendige kvalitetssikringen vil selvsagt bli gjennomført når alle kommuner er klar for det. Vi er glad for at vi nå har en helhetlig strekning på 500 km mellom de to hovedstedene, som vi føler oss ganske trygge på er mulig å realisere med optimal effekt for økonomi, trafikk, klima og miljø. Det er flere som tidligere har sett på strekningen Oslo- Stockholm. Vår mulighetstudie kommer derfor i tillegg til arbeid som er gjort i regi av Trafikverket og norske jernbane- myndigheter(stillesbyutredningen) og andre private og regionale utredninger. Vi har også en god dialog med Oslo- Stockholm 2.55 som jobber med en annen ide, andre dragninger, reisetider og trafikk- konsepter. Det er bra at det kommer fram flere muligheter. Framtiden vil vise hva som kan la seg realisere. Behovet for å bygge ut ulike togstrekninger er også uomtvistelig, så det ene utelukker ikke det andre. Som i Kina og Spania bør også vi i Norden bygge ut et effektivt og robust nettverk og ikke presse all trafikk gjennom trange flaskehalser.

2 2 Trafikverket er i sluttfasen av sitt ÅVS- arbeid på strekningen Stockholm- Oslo og Jernbanedirektoratet forbereder en KVU for Kongsvingerbanen. Samtidig arbeides det fra EUs side med utvikling av korridoren Scan- Med i perspektiv av TEN- T (Det Europeiske transportnettverket). Hva er argumentene for å bygge en helt ny bane, i tillegg til de baner som allerede eksisterer? Det er flere grunner til dette: Først og fremst så handler ikke prosjektet bare om transport, men om regional utvikling, klima, miljø og økonomisk bærekraftig vekst, arbeidsmarked, bosetting og Nordens plass i verden i framtiden. En ny bane gir stor vekstimpuls til mange kommuner. Brist på kapasitet og stabilitet i dagens jernbanestruktur er alvorlig og sterk vekst i befolkning og mobilitet gjør at man må planlegge og bygge for en befolkning og en tog- trafikk som er langt over dagens nivå i løpet av de neste år, om man skal nå klimamålene. Høy frekvens og stor stabilitet kan kun garanteres med en ny bane. Frekvensen gjør at mange stasjoner kan anløpes hver time. Pendlerne får dermed et attraktivt togtilbud, også på de mindre stedene. Høy hastighet er kun mulig med en helt ny bane med faste spor(slabtrack). Stor fart gir flere stopp per avgang uten at sluttiden blir for dårlig. Dermed større inntekter og lavere driftsutgifter per passasjer. En ny bane for persontrafikk og lettere gods på dagtid, frigjør andre baner for tyngre godstog og mer lokaltrafikk. En ny bane gir en helt annen reiseopplevelse enn å kjøre fort på en gammel bane. En ny bane med høy frekvens og et stort antall passasjerer gir en større klimagevinst Reisetiden Oslo- Stockholm med tog+fly er i dag min. 3,5timer (mot 2t20min.- 2t40 min.) En moderne bane kan gå med overskudd og trenger ikke konkurrere med andre prosjekter om midler fra statsbudsjettene. En ny bane kan bygges nesten uten driftskonflikter med eksisterende baner, på 5-6 år. TENTACLE Grensekomiteen har som en av flere aktører i Skandinavia gått med i EU- prosjektet TENTACLE ( og skal levere en rapport innen 2019 som gir en vurdering av hvordan det sentrale skandinaviske grenselandet kan utvikles ved at regionene knyttes bedre på TEN- T- strukturen både internt i Skandinavia, mot Finland og Baltikum, mot byer som Hamburg og Berlin og mot kontinentet forøvrig, til havner, flyplasser og andre knutepunkter. Vi samarbeider også med EU- prosjektene Scandria2Act (hvor Østlands- samarbeidet er med) og NSB corridor som jobber med utvikling av korridoren gjennom Finland, Baltikum, Polen og Tyskland. Region Örebro er med i begge prosjekter og Trafikverket og Jernbanedirektoratet er også dialogpartnere i disse prosjektene. Det skandinaviske triangelet Oslo- Stockholm- København trenger moderne flyplasser, havner, veier og togforbindelser for å sikre det Skandinavia vekst- og utviklingsmuligheter de neste tiårene i global konkurranse og for å unngå en unødvendig eskalering av flytrafikk og biltransporter for gods- og personer og at storbyene kveles i biltrafikk. Overgang til selvkjørende elbiler løser ikke disse utfordringene. Et moderne jernbane- nettverk bør derfor utvides til å dekke hele Norden. Det er innledet dialog både med EU, Russland og Kina for å se på mulighetene for å knytte de Nordiske og Baltiske transportstrukturene på Belt and Road, det fler- kontinentale prosjektet som også kalles New Silk Road for å skape moderne globale transportruter. Det skandinaviske triangel er interessant i dette perpektivet.

3 3 SCANDINAVIAN EXPRESS RAILWAY I dag er det mer enn 7 millioner flyreiser innenfor det skandinaviske triangelet. I tillegg er det millioner av flyreiser på andre korte strekninger fra de største flyplassene. Fra Gardermoen alene er det 10 mill. flyreiser på strekninger som er godt under 500 km fra Oslo(inkl. Arlanda og Kastrup). EU har satt som mål at de fleste personreiser på mellomlange strekninger(under 600 km) skal tas på jernbane og ikke på fly og bil. Vi kan legge til at i kombinasjon med sykkel så vil en moderne ekspressbane i det tungt befolkede skandinaviske triangelet sterkt medvirke til at dette målet kan oppnås. Vi ser synergieffekter innenfor pendling, fritid og turisme som baseres på tog og sykkel. Alle tog og stasjoner skal ha gode faciliteter for sykkel med parkering og ladepunkter. Alle byene innenfor og utenfor det skandinaviske triangelet vil dra nytte av at det etableres en moderne ekspress jernbane for persontrafikk og lettere postgods med stor fart og kapasitet. Scandinavian Express Railway vil komme i tillegg til eksisterende strukturer, men kan utnyttes av tog som kommer inn på ekspress- nettet på visse stasjoner og som dermed også kan gi reisende som kommer fra steder utenfor ekpressnettet betydelig kortere reisetider. Aktuelle flyplasser må også knyttes til dette ekspress- nettet. Målet er å flytte 10 millioner flyreiser per år fra fly til bane og et minst like stort antall bilreiser over på toget. Dette vil gi et betydelig inntekstpotensiale for jernbanen som blir uslåelig på reisetid på avstander opp til 600 km og et veldig konkurransedyktig alternativ opp til 1000 km og på enda lengre distanser. Tilkobling for havner og andre sentrale logistikkområder, kollektivknutepunkter etc. er viktig for å oppnå en betydelig miljøeffekt og inntjening. Ønsket om moderne ekspressbaner drives i hovedsak fram av kommuner, regioner og andre aktører som ønsker et internasjonalt nivå på jernbanesystemene i Norden. Nordisk Råd etterlyser helhetlige strategier for den grensekryssende transporten i Norden. Dialogen med statlige myndigheter er bra, selv om det ikke foreligger forpliktende beslutninger på statlig hold per i dag. Jobben nå er å bygge opp dokumentasjon og konsekvenser ikke bare for utgifter, men også vise til inntekter og nytte for klima, miljø, bosetting, næringsliv etc. ved en moderne jernbane. Dette gjelder for hele Norden. OSLO- STOCKHOLM MÅ PRIORITERES I en mulighetsstudie ser vi naturlig nok på muligheter og ikke kun på begrensninger. Noen vil derfor kunne si at prosjektet er umulig eller urealistisk, at det ikke er lønnsomt nok etc. Studien er derfor detaljert på tekniske og arealmessige vurderinger, for å unngå areal- konflikter. Vurdering av marked, energibehov, miljøeffekter og lønnsomhet er basert på estimater og erfaringstall. Studien viser at den tungt befolkede Oslo- Stockholm strekningen med over 5 mill. innbyggere er interessant for en moderne bane. En non- stop reisetid på rundt 2 timer mellom Stockholm C og Oslo S er mulig. Banen gir en akseptabel reisetid med 8 stopp på rundt 2t40min. 4-6 tog i timen i hver retning(flest i rushtiden) dekker rundt 20 stasjoner. På denne måten fanges det opp et stort trafikkgrunnlag og tilbudet blir meget konkurransedyktig både for pendlere og fritidsreiser mellom hovedstedene og mellom andre byer på strekningen. Bygging av bane og stasjoner Vedlagte spørsmålsformular tar utgangspunkt i at det etableres stasjoner på den nye banen i tråd med mulighetsstudien. Stasjoner fra Oslo mot Stockholm er følgende: (se reisetider nedenfor) 1) Oslo S- Ski- Spydeberg- Askim- Mysen- Ørje- Årjäng- Långserud- (Säffle)- Grums 2) Grums- Karlstad- Kristinehamn- Karlskoga- Lanna- Örebro- Arboga 3) Arboga- Köping- Hallstahammar- Västerås- Enköping- Bålsta- (Arlanda)- Stockholm C 4) Arboga- Kungsör- Eskilstuna- Strängnäs- Södertälje- Stockholm C

4 4 Nyttevurderinger Grensekomiteen ønsker nå å invitere kommuner som ligger langs strekningen til å gi sine synspunkter på banens nytte. Vedlagt følger et formular som er hentet fra Sverigeforhandlingen og modifisert i henhold til vårt behov. Man ønsker at hver aktør gir en nytte- och intressentvurdering etter modell fra Sverigeforhandlingen for att resultatene skal kunne jevnføres med hverandre. Forskjellen er at aktøren ikke behøver å motivere behovet av stasjon, men kun gjøre en bedømning av jernbanens effekter i kommunen eller på stedet ut fra de reisetider, stasjonsplasseringer og tog- frekvenser som utredningen antyder. Sverigeforhandlingen har gjennomført slike utredninger på Stockholm- Malmø/Gøteborg og Grensekomiteen ønsker å få fram noe tilsvarende for å kunne få en bra oppfatning for hvordan kommunene/regionene selv vurderer muligheter og nytte. Dette underlaget vil gå inn som en del av arbeidet med banen og som grunnlag for de konklusjoner og anbefalinger som TENTACLE prosjektet vil gi til myndighetene i Norge, Sverige og EU. Rapporten vil dessuten bli sendt til Nordisk Råd som samarbeider med grensekomiteene om infrastruktur. Utbygging og eierskap TENTACLE prosjektet ser på muligheten for å etablere moderne jernbaner som rent kommersielle eller i samarbeid mellom private og offentlige aktører (PPP). For å kunne vurdere alle muligheter vil tilbakemeldinger fra den enkelte kommune være et viktig underlag. Utvikling av stasjonsområder, leiligheter, hoteller, butikker, konferansesentra, skoler, sport- og kulturanlegg, logistikkområder og boligområder etc. er mulige resultater av at man får en ny jernbanestasjon, eller en påkobling til ekspress- banen. Tunge aktører har vist interesse for dette prosjektet og vil kunne være med på betydelig utvikling og investeringer langs banestrekningen om prosjektet oppnår politisk støtte og gode rammebetingelser som gjør det mulig å gå inn med trygge investeringer. Det krever både samarbeid fra nasjonale, regionale og lokale myndigheter. EU kan eventuelt bidra med 20-30% av investeringskostnadene, forutsatt at det finnes avtaler med myndigheter i Sverige og Norge. Under høsten 2017 pågår en faktainsamling som vi ønsker å avslutte senest den 31. oktober 2017 Under siste kvartalet 2017 kommer vi å invitere til en workshop den 27. november der resultatet av nytte- analysen presenteres. Mer informasjon om konferansen legges ut på Alle som er interessert i et møte eller som ønsker mer informasjon er velkommen til å henvende seg til oss. Med vennlig hilsen Alf S Johansen Sekretariatsleder og koordinator i TENTACLE- prosjektet Grensekomiteen Värmland Östfold Vangsveien 10, Box Askim, Norge Telefon: alf@varmost.net

5 5 STASJONER OG REISETIDER OSLO- STOCKHOLM VED NY BANE Reisetider med 8 stopp (Kilde: Norsk Bane AS) Oslo 00:00 Ski 00:11 Spydeberg 00:18 Askim 00:20 Mysen 00:26 Ørje 00:31 Årjäng 00:39 Långserud 00:48 Säffle 01:00 Grums 00:55 Karlstad 01:05 Kristinehamn 01:20 Karlskoga 01:25 Lanna 01:34 Örebro 01:40 Arboga 01:55 Köping 01:59 Hallstahammar 02:05 Västerås 02:10 Enköping 02:22 Bålsta 02:32 Arlanda 02:42 Stockholm C 02:40 Arboga 01:55 Kungsör 02:03 Eskilstuna 02:10 Strängnäs 02:21 Södertälje 02:36 Stockholm C 02:50

6 6 Konsekvenser av moderne jernbane Oslo-Stockholm Denne enketen fylles inn her: ONLINE FORMULAR Eller sendes inn til Grensekomiteen Värmland Östfold, Box 1014, 1803 Askim, Norge eller mailas till senast 31 oktober Navn på den som svarer Posisjon / Stilling i organisasjonen Epost-addresse Bostedsnytte Om du har mulighet til å si noe om bostedsnytte så skriv gjerne noen ord 1) Antall nye boliger nærmeste 30 år 2) Hvor i kommunen kommer boligene 3) Vurdering av total økonomisk nytte(2,2 mill.kr per ny bolig) Reisetidsnytte Om du har synspunkter på hvordan kortere reisetid påvirker pendling, fritidsreiser, økt mobilitet og hvor mange som vil omfattes av dette så skriv gjerne noen ord. Nytte i mill. kroner (275 kr/time og person) Næringsliv og arbeidsmarked Gi gjerne en kort vurdering av næringslivsnytte og sysselsettings-gevinster og antall nye jobber som konsekvens av endrede reisetider og flere boliger, økning i service, tilgjengelighet etc. (Nytte settes til 1 mill. kroner per hel ny arbeidsplass) Arealer og lokaler for næring og logistikk Om du ønsker kan du gi en kort vurdering av tilgang og utnyttelse av næringsområder, logistikkmuligheter, lokaler etc. Hva kan den aktuelle kommunen og region tilby og hvordan vil en ny jernbane som skissert påvirke dette? Grad av miljønytte Gi en vurdering av graden av miljønytte Stor miljønytte Litt miljønytte Ingen endring Negativ mljønytte Miljønytte beskrivelse Om du vil kan du gi en kort vurdering av miljønytte gjennom endring av fly- og biltrafikk. (En person som overføres fra bil til tog sparer miljøet kr 14 per mil.) Beskriv gjerne også andre miljøeffekter verbalt som bilkøer, ulykker etc. Grad av sosial, helse og kulturell nytte Gi en vurdering av sosial, helse og kulturell nytte av en ny jernbane gjennom din kommune og region. Tenk på forhold for eldre, ungdom, arbeidstakere, pensjonister, innvandrere etc. Stor nytte Litt nytte Ingen endring Negativ nytte

7 7 Sosial, helse og kulturell nytte beskrivelse Beskriv mer utfyllende om sosial, helse og kulturell nytte om du vil Grad av nytte for turisme og reiseliv Gi en vurdering Stor nytte Litt nytte Ingen endring Negativ nytte Beskrivelse av nytte for turisme og reiseliv Utdyp dine vurderinger om du vil. Om du kan, så sett gjerne en verdi på økt nytte (1 heltids arbeidsplass er 1 mill. kroner) Annen nytte Om du kommer på andre momenter så er du velkommen til å gi en beskrivelse Linker til sider Om du vil lime inn linker til kommuneplaner eller andre sider som er aktuelle for en ny jernbane, så kan du gjøre det her Interesse vurdering I hvor stor grad er din organisasjon interessert i at det etableres en moderne jernbane mellom Oslo og Stockholm med stasjon og stopp i din kommune? Veldig interessert Litt interessert Ikke interessert Medvirkning I hvor stor grad vil din organisasjon medvirke til at planer for en moderne jernbane Oslo-Stockholm inklusive stasjoner blir realisert og at bygging kan gjennomføres gjennom din kommune/region, forutsatt at prosjektet kan finansieres og gjennomføres i statlig eller privat regi? I veldig stor grad I noen grad Ikke interessert Eierskap I hvilken grad er det interessant for din organisasjon å bli invitert inn i et konsortium for å bygge og eie banen, om banen ikke bygges og eies i ren statlig regi? I veldig stor grad I noen grad Ikke interessert Andre kommentarer