Grorud Ungdomskonferanse Prosjekterfaringer & konferanseveileder

Transkript

1 Grorud Ungdomskonferanse 2013 Prosjekterfaringer & konferanseveileder

2 2 UNG MEDVIRKNING

3 UngMed 2013 UngMed 2013 Prosjekterfaringer og konferanseveileder Fakta om UngMed 4 INNLEDNING 5 Fakta om valgdeltakelse i Bydel Grorud 6 ORGANISASJON OG RESSURSBRUK 7 EVALUERING 8 DISKUSJON OG VURDERINGER 14 VEIEN VIDERE 17 Forslag til bærekraftige modeller 17 OPPSUMMERING 18 Saker fra ungdomskonferansene Kontakt: Tonje Brustuen, prosjektleder telefon epost nettside facebook UNG MEDVIRKNING 3

4 Fakta om UngMed»» UngMed er en del av prosjektet Campus Grorud, en del av Groruddalssatsingens arbeid på Ammerud. Målet med Campus Grorud er å styrke ungdommens kompetanse, engasjement og deltagelse i samfunnet. Gjennom tiltak i prosjektet skal vi gi ungdommene relevant kompetanse til å delta aktivt i elevråd, borettslag, klubbråd, idrettslag og frivillige foreninger, og dermed myndiggjøre ungdom i sine egne liv, og øke deres deltagelse i lokalsamfunnet. Samtidig skal kursene som tilbys være kompetansegivende med tanke på å bygge CV og å øke ungdommenes mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet.»» UngMed er demokrati-delen av Campus Grorud. UngMed innledes med kursing av elevrådsrepresentanter, som samler inn forslag fra samtlige elever og holder debatter i sine klasser. Disse forslagene går så videre til elevrådskonferanser på hver enkelt skole. Sammen med forslag fra Fritidskonferansen, som samler innspill fra fritidsklubber, organisasjonsliv og uorganisert, eldre ungdom, ender prosessen opp i Grorud ungdomskonferanse, hvor de innsendte forslagene prioriteres og oversendes bydelsutvalget og andre relevante aktører.»» Gjennom UngMed dannes det også komiteer med engasjerte ungdommer som i etterkant av konferansen følges opp, og gis veiledning og kursing i hvordan å få gjennomslag for sine saker.»» Prosjektet er et samarbeid mellom Ungdomsrådet i Grorud (URG), områdeløft Ammerud (Groruddalssatsingen) og aktivitetsenheten i bydel Grorud. 4 UNG MEDVIRKNING

5 UngMed 2013 INNLEDNING Det er viktig at ungdom har en aktiv rolle i demokratiske beslutningsprosesser. Bydel Grorud arbeider for å øke ungdommens kompetanse og gi bydelens unge sterke stemmer i samfunnsdebatten. Prosjektet Ung medvirkning (UngMed) skal øke ungdommens kunnskap om politiske prosesser og vi arrangerte derfor Grorud ungdomskonferanse for tredje gang onsdag 27. februar Det har ved de siste kommune- og stortingsvalg vært lav valgdeltakelse i bydelen. Lav valgdeltakelse fører til at store deler av befolkningen faller utenfor demokratiske prosesser der avgjørelser blir tatt. Grorud ungdomskonferanse er et av flere tiltak i et langsiktig arbeid for å gi ungdom kunnskap og skape større engasjement i politiske prosesser. I år som i fjor har 1200 ungdommer i bydel Grorud deltatt i arbeidet med å stemme fram saker som er viktige for ungdomsmiljøet. Delegatene på ungdomskonferansen prioriterte fire saker som oversendes til politisk behandling i Bydel Groruds bydelsutvalg. MÅL OG RESULTAT Effektmål Prosjektet har som overordnet mål at demokratiforståelse blant ungdom i bydel Grorud er styrket, at ungdom er aktive deltakere i sine nærmiljø, og at valgdeltagelsen blant unge i bydelen har økt. Resultatmål A. Grorud ungdomskonferanse er en fast ordning arrangert av Ungdomsrådet, skolene og fritidsklubbene B. Grorud ungdomsforum (GUF) for ungdom i alderen 18-24, er etablert som en selvstendig organisasjon Prosjektmål 1. Kursing av elevråd, innledende konferanser og Grorud ungdomskonferanse 2013 er gjennomført 2. Grorud ungdomsforum (GUF) er startet 3. En samarbeidsavtale med skoler, klubber og andre samarbeidspartnere er påbegynt 4. Erfaringsrapport og verktøykasse er oppdatert, med dokumentasjon av metodene 5. UngMed har gitt innspill til utformingen av Ung kompetanse-prosjektet 6. De fire prioriterte vedtakene fra Grorud ungdoms-konferanse sendes til formell behandling Status på prosjektmål 1. Det ble gjennomført kurs for alle elevrådene i perioden november-januar. Tre skolekonferanser og en klubbrådkonferanse ble gjennomført i perioden januar-februar. Grorud ungdomskonferanse ble gjennomført 27. februrar Gjennom egen kveldskonferanse for eldre ungdom i mars, der 11 personer deltok, ble det opprettet et nettverk. Det er gjort et vedtak på at en representant fra Ungdomsrådet har møterett på GUF sine møter og tar med saker tilbake til behandling. Det jobbes videre med å etablere GUF som organisasjon. 3. Det er gjort en vurdering på mulige modeller for videreføring. Prosjektleder tar dette videre med samarbeidspartnere. 4. Verktøykassen er oppdatert med alle vedlegg på CD, og gjøres tilgjengelig på nett i løpet av høsten. 5. Prosjektplan til Campus Grorud er ferdigstilit. Det er opprettet komiteer for flere av ideene som kom inn gjennom UngMed og det arbeides videre med sakene. 6. Vedtakene sendes til Bydelsutvalget og Utdanningsetaten i september. UNG MEDVIRKNING 5

6 Fakta om valgdeltakelse i Bydel Grorud»» Etter kommunevalget 2011 viste statistikken at valgdeltakelsen i Bydel Grorud var på bare 52 %, altså lavere enn i samtlige norske kommuner. Ved forrige Stortingsvalg var valgdeltakelsen i bydelen på 69 %, også betydelig lavere enn landsgjennomsnittet.»» Bydel Grorud har innbyggere. 43,6 % av innbyggerne i bydelen har i dag innvandrer-bakgrunn. Bydel Grorud er mangfoldig, både når det kjem til etnisitet, kultur og økonomiske ressurser. Internt i bydelen er det store forskjeller i levekår mellom de ulike boområdene.»» Personer med innvandrerbakgrunn stemmer i mindre grad enn resten av befolkningen. Ved de tre siste stortingsvalgene har valgdeltakelsen blant disse gruppene vært 25 prosentpoeng lavere enn for befolkninga sett under ett.»» Lav valgdeltakelse fører til at store deler av befolkningen faller utenfor demokratiske prosesser der avgjørelser blir tatt. Dette kan få negative konsekvenser for politikken og valgsystemet sin legitimitet. I tillegg handler valgdeltakelse om integrasjon og tilhørighet i et større fellesskap. Tillit og nettverk er viktige faktorer for å forklare variasjon i valgdeltakelse blant innvandrere. 6 UNG MEDVIRKNING

7 UngMed 2013 ORGANISASJON OG RESSURSBRUK UngMed har i 2013-gjennomføringen hatt en prosjektleder på 100% fra I tillegg har det vært arbeidet 30% med prosjektet i desember, samt 30% i mars med etterarbeid. Styringsgruppen for Ung kompetanse har hatt møte i november, desember, februar og april. Denne består av prosjektleder, prosjektansvarlig, programleder for områdeløft Ammerud, programleder for områdeløft Romsås, 3 representanter for Ungdomsrådet og 1 representant for Grorud ungdomsforum. Styringsgruppen har beslutningsmyndighet over utviklingen av prosjektet. Prosjektgruppen for UngMed har hatt møte annenhver uke i januar og februar. Denne har bestått av prosjektleder, prosjektansvarlig, prosjektmedarbeider og programleder for områdeløft Ammerud, samt informasjonssjef og informasjonsmedarbeider fra bydelen ved behov. Prosjektgruppen holder i prosjektets fremdrift. Ungdomsrådet hadde konferansen som tema på møtene i november, desember og februar. Ellers har kommunikasjonen med URG foregått via facebook, telefon, samt møter for konferansierer. Ressurser Ungdomsskolene stilte med elevrådsansvarlig lærer på elevrådskurs og skolekonferanser Representanter fra Oslo bystyre stilte som kursholdere på elevrådskurs og som komitesekretærer på Grorud ungdomskonferanse Representanter fra ungdomsrådet, borettslag og idrettslag stilte opp som innledere på skolekonferansene Representanter fra UngOrg og UngInfo stilte som komitesekretærer på skolekonferanser og på Grorud ungdomskonferanse Fritidsklubbene stilte med fasilitatorer til skolekonferanser, Fritidskonferansen og Grorud ungdomskonferanse Prosjektet har blitt finansiert gjennom Områdeløft Ammerud, som er del av Groruddalssatsingen, og ved egeninnsats fra bydel Grorud. UNG MEDVIRKNING 7

8 Ungmed 2013 EVALUERING Oppsummering fra diskusjon på Ungdomsrådsmøte i mars Det var mer seriøse og engasjerte delegater i år. Folk turte å ta ordet i større grad enn i fjor, og det virket som de var mer opptatt av forslagene som hadde kommet inn. Ble stolt av at delegater som i utgangspunktet var sjenerte og ikke turte å si noe, etterhvert som vi hjalp dem å øve på argumenter gikk opp på talerstolen. Det at delegatene i noen tilfeller visste mer om forslaget enn komitelederne kan være både positivt og negativt. Det kan på den ene siden gjøre det vanskeligere for Ungdomsrådet å lede komiteen, men samtidig blir det en annen rolle, da URG blir mer fasilitatorer for diskusjon og mer av jobben er opp til delegatene. Det kan også være at delegatene tør å delta i større grad når ikke Ungdomsrådet er så preppa på forslagene. URG var mindre forberedt på sin rolle enn i fjor. Burde hatt et ekstra møte i forkant der man går gjennom programmet punkt for punkt, samtidig som man kan øve på hva slags spørsmål man kan stille for å få diskusjonen i gang på komiteene. Opplegget med inndeling i komiteer var forvirrende. Trenger også å forklare mer om Speaker s Corner i forkant. I år skjønte mange ikke om det var lov å komme med motargumenter, eller om man bare skulle snakke for forslagene. Konferansierene var veldig flinke, i år som i fjor! Det var synd at ikke alle partier i bydelsutvalget stilte med deltagere til paneldebatten. Dette er høydepunktet i konferansen, og det er viktig at de som stiller faktisk er erfarne folkevalgte politikere. Ungdomsrådet kunne tatt en mer aktiv rolle i Speaker s Corner. Gå oftere opp på talerstolen og være gode eksempler for de andre. Ungdomsrådet skulle vært mer synlig, for eksempel presenteres på starten av programmet. Neste år lager URG en komite som kan jobbe mot konferansen gjennom hele året. Angående forskyvninger i programmet: Når vi har disse konferansene er det begrenset tid på hva vi kan bruke på debatt. Tidspress flytter på planene. Det går aldri an å si 100% hvordan det skal bli, for plutselig har f.eks Speaker s Corner gått over tiden. Det var mer tid til å diskutere i gruppene i fjor. Bra tale av Prableen Kaur, men det burde vært mer informasjon om henne på forhånd slik at alle visste hvem hun var. Synd at det ikke kom noen statsråd. Neste år må prosessen på dette starte tidligere. Det er viktig å huske å takke alle gjestene og de som bidro 8 UNG MEDVIRKNING

9 evaluering UNG MEDVIRKNING 9

10 evaluering Resultater fra spørreundersøkelse (internett) Elevrådskurs Det var litt rotete Jeg synes kursopplegget var lærerikt Innledende konferanser Jeg lærte mye av det Bedre enn i fjor Grorud ungdomskonferanse, helhetsinntrykk Heeeelt kooongeee! Bra saker Bedre enn fjorårets! Det var kjempebra konferanse Jeg synes den var veldig bra jeg, sånn alt i alt! :) Jeg gleder meg til ungdomskonferanse 2014, knallbra! Fra der jeg sto så var alt supert:) Jeg likte paneldebatten Veldig bra gjennomført Ungdommene var mye mer engasjert enn i fjor, tipp topp!! Det var spennende og lærerikt Bra konferanse, og det var flere mer engasjerte der i år Jeg syns det er utrolig bra med en ungdomskonferanse! Takk for en vellykket konferanse :) Jeg lærte mye nytt den dagen. Grorud ungdomskonferanse, arbeid i komiteene I gruppa jeg som jeg var leder for, var det mange som ville si noe. Det var kun noen få som ikke hadde noe å si, men i forhold til fjorårets, så var det mange flere som ville si noe, og tiden gikk ganske fort. Men jeg tror de har potensiale for å være enda litt mer engasjerte (mulig de var sjenerte). Når vi skulle velge de som skulle presentere sakene for resten i ungdomskonferansen, var det flere i gruppa som ville presentere. Alle samarbeidet og inkluderte alle Komitearbeidet funket veldig bra og diskusjonen ble holdt gående. Vi var stort sett enige, savnet litt motargumenter. Hadde vært fint om konferansierene fikk muligheten til å delta i komitediskusjonene 10 UNG MEDVIRKNING

11 evaluering Det var bra, men litt dårlig samarbeid Alle var enige, så vi bare diskuterte hva vi kunne få til. Alle jobbet flittig, og kom med gode innspill. Det var ikke alle i gruppen som engasjerte seg. Grorud ungdomskonferanse, tidsbruk De folka som skulle holde taler brukte veldig lang tid på å snakke Tiden var bra Syns vi hadde god tid Jeg syntes konferansen var mye bedre planlagt og gjennomført i fjor både tidsmessig og handlingene. Det ble litt dårlig tid til å snakke i komiteen. Men det er mulig at det var litt dårlig tid, ettersom det skaper litt stress og press, noe som fører til at vi har litt fart. Når det er et såpass tett program, og man kommer litt over tidsskjemaet, må man prøve å ikke stresse resten. Det ble litt vanskelig å følge med når det var stress. Syntes det meste var passende Mye bedre enn i fjor, med Speaker s Corner Mye bedre at vi ikke trengte å tenke på hvilken gruppe de forskjellige sakene tilhørte Litt rotete, men ellers greit Tips til neste år Jeg tror jeg ville gitt gruppene litt lenger tid til å ha en Speaker s Corner hvis det først skal gjennomføres. Det er mye bedre å ta en Speaker s Corner etter at folk har vært i grupper og fått dannet seg opp en mening ut fra samarbeid og etter at de har blitt kjent med folk. Tror dette hadde blitt mye mer aktivt da. Bruk fjorårets opplegg Holde tidsskjema så vi slipper og kutte av på andre deler av programmet. Dette var første gang jeg er med på denne ungdoms-konferansen og jeg vil ikke endre noe Ha mer tid på debatt og Speaker s Corner Skulle vært mer tid til å diskutere de fire hovedsakene, og mindre på å diskutere alle forslagene. I år var det grundig diskusjon på mange temaer og kort oppsummering på de forslaga som kom videre. Skulle vært motsatt. Mer tid på å prøve å overbevise de andre om hvilken sak som burde gå videre (Speaker s Corner) Tiden vi brukte på komiteene og diskuterte de forskjellige sakene kunne vært forkortet UNG MEDVIRKNING 11

12

13

14 UngMed 2013 DISKUSJON OG VURDERINGER 1. Prosjektstyring, roller og samarbeid Når det gjelder tidsbruk i prosessen er det en klar fordel for ungdommenes engasjement å holde alle arrangmentenene i løpet av kort tid. Samtidig er det hektisk for koordinator når kurs, klassedebatter og skolekonferanser kommer for tett på hverandre. Her bør det gjøres en avveining som best mulig oppfyller begge behov. I 2013 foregikk hele prosessen over 9 uker. Det vil være en fordel å øke dette til 12 uker i neste gjennomføring. Dette fordi man må ha tid til å behandle innkomne forslag mellom hver runde. Man vil da måtte sette av ressurser til en prosjektleder på 100% i 3 måneder. Utover dette bør man starte med å gjøre avtaler om bruk av skoletid, fastsettelse av datoer, booking av lokaler og invitasjon av eventuelle gjester opptil 6-8 måneder i forkant. Invitasjon til ev. departementer startes med uformell muntlig/e-post-dialog et halvår i forkant. Torsdager er den ukedagen da det er høyest sjanse for å få booket en statsråd. Ved neste gjennomføring opprettes det en egen UngMedkomite for Ungdomsrådet. URG kan da bl.a gis opplæring til å stille som debattledere og vertskap på Ungdomskonferansen. Fotogodkjenning har vært en utfordring alle årene. Ungdom over 15 år kan underskrive selv, men de under 15 må ha med underskrift hjemmefra. Vi står nå i den situasjonen at det er mange bilder vi ikke får brukt, da det er enkelte som ikke har levert. Til neste år bør det undersøkes om det er mulig å komme inn under avtalen som skolen har med foreldrene. 2. Informasjon, trykksaker og materiell Det har vært en lettelse for arbeidet at vi har kunnet trekke inn bydelens informasjonssjef og -medarbeider i prosjektet. Verktøykassen er nå utformet slik at det kreves minimalt med kunnskaper i adobe-pakken. Bruk av malene krever imidlertid grunnleggende ferdigheter i kreative verktøy, spesielt i indesign. Det er utarbeidet en egen designmanual som gir føringer for bruk av farger, skrifttyper, etc. Verktøykassen ligger klart til bruk på en mac innkjøpt til prosjektet, samt i dropbox og på DVD. Gjestene bør også få en konferansemappe med deltagerliste og all informasjon, slik som i Trykk opp delegat- og gjesteliste i forkant, og legg ved erfaringsrapporten. Legg ut informasjon på bydelens nettsider en uke i forkant av Ungdomskonferansen. 3. Prosess og program Basert på evalueringen fra 2012 ble det gjort noen endringer i programmet i 2013-konferansen. Vi gjorde tidlig en vurdering på at det å sende gjennom seks vedtak hvert år kan være vanskelig for prosjektet å følge opp, både for prosjektet og for ungdommene. Mange av sakene er tunge, og det tar lang tid før man ser resultater. Derfor ble antall vedtak kuttet ned til fire i årets konferanse. 14 UNG MEDVIRKNING

15 diskusjon og vurderinger Det var hovedsakelig to punkter ungdommene pekte på i evalueringen av 2012-gjennomføringen. For det første ønsket de seg mer tid til diskusjon, og for det andre sa de at det kunne være uheldig at delegatene var tilfeldig fordelt på komiteer. Komitearbeidet kunne fungere bedre om delegatene fikk jobbe med de forslagene de var mest interessert i. For å tilrettelegge for mer diskusjon ble det satt inn to bolker med Speaker s Corner på Ungdomskonferansen, samt en utvidet paneldebatt på slutten av dagen. Da måtte man samtidig kutte i tiden til komitearbeid, og for å bøte på dette gjorde vi det slik at forslagene som kom inn fra innledende konferanser skulle være mer utfyllende formulert enn i fjor, da det kun ble sendt inn navn på forslag. Samtidig ble antall saker redusert tidlig på dagen. På den måten var det tenkt at komiteene hadde færre saker å jobbe med og trengte mindre arbeid med formulering av bakgrunn og tiltak. Delegatene fikk tilsendt samtlige forslag en uke i forkant, med informasjon om at dagen skulle starte med Speaker s Corner og dermed en sjanse til å overbevise de andre om å stemme videre den saken de brant for. Det ble også opprettet facebookgrupper for de som hadde meldt seg på i komiteer og var spesielt interessert i ulike forslag, hvor det ble lagt ut kontaktinformasjon og tips om hvordan de kunne finne ut av ting om saken. Konklusjon»» Det å holde plenumsdebatt med unge deltakere er en risikosport, kanskje spesielt Speaker s Cornermetoden. Man vet aldri på forhånd hvor godt forberedt - eller hvor trygge og engasjerte delegatene vil være. Dette fungerte imidlertid godt på 2013-konferansen, kanskje fordi vi hadde brukt mye tid på debatt både i elevrådskursene og på de innledende konferansene. Det vil være en stor fordel å ha samme person som debattleder på alle debattene. Hvis vi ikke har en dyktig debattleder, bør det vurderes om man skal stryke Speaker s Corner. I evalueringen av 2013-konferansen peker ungdommene på at de ønsker seg mer tid til arbeid i komiteer, og at fordelingen av saker på komiteer ble forvirrende, da man ikke på forhånd kunne vite hvilke saker man skulle jobbe med. Det er vanskelig å få oppfylt begge disse ønskene i et program hvor man har kun sju timer til rådighet modellen vil kanskje være best egnet for de ungdommene som har mest erfaring og føler seg trygge på å hoppe ut i debatten, og den betinger at delegatene jobber en del med sakene hjemme i forkant og kommer forberedt til konferanse. Mange sier også i spørreundersøkelsen at de foretrakk 2013-modellen, mens andre sier de likte best fjorårets opplegg. Konklusjon»» Når det gjelder Fritidskonferansen kan det nevnes at det kan være en fordel å ha en tilsvarende, innledende prosess som det er på skolekonferansene, hvor klubbrådene samler inn forslag i forkant. I 2013 ble GUF-konferansen lagt parallelt som en egen gruppe på Fritidskonferansen. Neste år kan man ta sikte på at GUF arrangerer sin egen kveldskonferanse. Hvis det ikke er mulig å samle inn forslag i forkant av kveldskonferansene, bør man sette av ressurser til å ha en sekretær i tillegg til debattleder, som sørger for å notere under plenumsdiskusjonen slik at man får bakt inn endringer til forslagene som dukker opp.»» Når det gjelder prosessen med utvelgelse av saker har man også fordeler og ulemper med begge modeller. Med bundet temainndeling er Ungdomsrådet mer forberedt på hvilke saker de skal jobbe med, og det er mindre hektisk for fasilitator å fordele komiteer på den korte tiden man har etter stemmetelling. På den andre siden risikerer man da å sende videre en sak som ingen egentlig brenner for, men som man bare måtte ta med fordi temaet skal videre.»» Det andre punktet om at delegatene selv skulle velge hvilke komiteer ble løst på den måten at forslagene ble fordelt på fire rom så snart stemmetellingen var over. Det var så først til mølla, og et bestemt antall stoler på hvert rom. Når rommet var fullt, måtte man gå videre til neste. I tillegg gjorde vi en endring i innsendelsen av forslag. I 2012 fikk vi inn et bestemt antall saker fordelt på seks temaområder (mangfold, levekår, utdanning, fritid, miljø og nærmiljø). I år brukte vi disse temaene som prompts til å få inn forslag, men stilte ikke noen krav om at det måtte gå videre en sak fra hvert tema. Dette også for å øke sjansen for at de mest populære sakene skulle gå videre, og at flest mulig delegater skulle få jobbe med den saken de var mest interessert i. UNG MEDVIRKNING 15

16 diskusjon og vurderinger 16 UNG MEDVIRKNING

17 diskusjon og vurderinger VEIEN VIDERE Et viktig mål med arbeidet knyttet til årets UngMed, har vært å finne en form på prosessen og konferansen som er bærekraftig og gjennomførbar også etter at prosjektet blir avsluttet. Det er derfor viktig å jobbe bevisst med forankring i alle deler av prosessen og å involvere de viktigste instansene. UngMed er en krevende prosess. I 2011 hadde prosjektet en bemanning på xx% i xx måneder. I 2012 xx% i xx måneder. I % i 2 måneder. Risikoen er høy for at bydelen ikke klarer å videreføre tiltaket uten de midlene vi har hatt gjennom prosjektet, hvis man ikke tar de riktige grepene. Vi er nå der at vi har testet tre ulike modeller, knyttet gode kontakter og gjort oss noen erfaringer. Basert på dette har vi kommet fram til to alternativer løsninger for hvordan UngMed kan videreføres etter at Groruddalssatsingen er over. Med tanke på fremtiden må man stille spørsmål om det vil være mulig å gjennomføre konferansen årlig, eller om man heller bør ha den hvert annet år. Samtidig er det mange fordeler ved å arrangere en årlig konferanse i oppstartsfasen. Man får anledning til å teste ulike modeller, og man får god tid til å utvikle godt samarbeid. Samtidig er det absolutt en fordel å ha en årlig konferanse med tanke på å skape en tradisjon for dette blant ungdommene, slik at UngMed er en snakkis, noe de kan glede seg til å være med på til neste år. Til slutt, med tanke på at vi har som effektmål å øke valgdeltagelsen blant unge i bydelen, er det avgjørende at vi klarer å holde liv i prosessen fram til 2016, slik at det faktisk er mulig å måle resultatene. Forslag til bærekraftige modeller Alternativ 1: Innledende konferanser legges til skolene Det inngås en avtale med bydelens ungdomsskoler, de får overlevert en fullstendig verktøykasse med opplegg for elevrådskurs, klassedebatter og skolekonferanser, og tar denne delen av prosessen på egen hånd. Fritidskonferansen legges inn under aktivitetsenheten. Bydelen vil da måtte sette av ressurser til en prosjektkoordinator på 100% i en måned, som også er tilgjengelig til å veilede skolene i løpet av prosessen. Utover dette bør man starte med å gjøre avtaler om bruk av skoletid, fastsettelse av datoer, booking av lokaler og invitasjon av eventuelle gjester opptil 6-8 måneder i forkant. Alternativ 2: UngMed legges under aktivitetsenheten Hele UngMed legges under aktivitetsenheten. Alle arrangementer avholdes på Kompetansesenteret i Ammerudhellinga 47. Dette vil fremdeles betinge en samarbeidsavtale med skolene, men det vil være mindre ressurskrevende enn å arrangere fire omreisende konferanser. I dette tilfellet vil man trenge en prosjektleder på 100% i tre måneder. Konklusjon»» Vi anbefaler at Grorud ungdomskonferanse arrangeres hvert andre år, og at dette knyttes opp til valgår, slik at neste konferanse blir på vårparten i Hvis Ungdomskonferansen skal kunne sende vedtak videre til Ungdommens bystyremøte, må hovedarrangementet finne sted i høstsemesteret.»» I tillegg anbefaler vi en møtedag (ungdomshøring?) for Bydelsutvalget, ungdomsråd, klubbråd og elevrådsledere. Dette også annenhvert år, men da på høsten og knyttet til budsjettprosessen i bydelene. UNG MEDVIRKNING 17

18 UngMed NYHETER dittoslo.no Vil få unge til å mobilisere velgere i Groruddalen: Opp av sofaen! Grorud ungdomskonferanse slår et slag for å øke valgdeltakelsen blant unge i Groruddalen. Torsdag 7. Mars 2013 valg Julie Messel julie.messel@dittoslo.no GRORUD: Det handler om å engasjere ungdom så valgdeltakelsen i bydelen blir høyere, sier Habib Tahir. Ungdomsarbeideren har jobbet med grorudungdom i mange år, og er klar på toårsmålet. Mot stortingsvalget i 2015 skal vi slå bydelene vest i byen på valgdeltakelse. Befolkningen i bydelen skal til stemmeurnene, sier Tahir. Han vil ha flere ungdom engasjert i politikk og samfunn, og ønsker at de skal gå ut i nærmiljø og røske folk opp av sofaen. Diskusjon Grorudungdommens konferanse UngMed gikk av stabelen for tredje året på rad forrige uken, på Hotel 33 på Risløkka. Bydelens ungdomsråd sto som vertskap, og var godt fornøyde med engasjementet vist MAKT: vi har reell makt, sier Rukiya Omar (18) (til høyre), Balla Rasool (17) og Daniel Nystadnes i grorud ungdomsråd. Onsdag var de vertskap på Hotel 33 på Risløkka der de samlet ungdom fra hele bydelen for å samles om fire punkter som skal sendes politikerne. av ungdommer fra frivillige organisasjoner, fritidsklubber og elevråd. Ungdommer kan og vil, og diskusjonene går livlig, forteller rådsmedlem siden 2010, Rukyia Omar (18). Hun går siste året på Berg videregående skole, men engasjerte seg i ungdomsarbeid da hun gikk på Bjøråsen ungdomsskole. Her ble hun med i elevrådet. Derfra var veien kort til rådet. Engasjement smitter lett. Argumentene sitter løst, sier hun om diskusjonene som finner sted denne dagen på Hotel 33 på Risløkka. Løfte blikket Ungdomsrådsmedlem og en av dagens konferansierer Daniel! Ungdommen kan og vil, og diskusjonen går livlig! Rukiya Omar FOTO: JULIE MESSEL Nystadnes er enig. Han er glad ungdommer treffesi et større forum. Det er fint å løfte blikket opp på bydelsnivå. På denne måten kan vi se helheten, sier elektrikerlærlingen Nystadnes. Det er uansett morsomt å se at ungdom har makt. For det mener ejg vi faktiska har, sier Balla Rasool. OPPSUMMERING REgISSøR: Elisabeth Brun. FOTO: Julie Messel På tv Mandag starter NRKs dokumentarserie «Dalen vår», om Groruddalen. Ett av målene med prosjektet er å gi ungdom tro på seg selv gjennom OSLO: Mandag kl går startskuddet for NRK-serien om Groruddalen, i seks episoder. Her får seerne innblikk i dagliglivet til seks Groruddøler/ familier. Serien viser en småbarnsfar, en ung journalist, en student, en forretningskvinne, en dansegruppe og et eldre par. kursing og gruppearbeid der deres mening er viktig. Forhåpentlig vil prosjektet resultere i sterkere elevråd og klubbråd, og ungdom som tar stilling og tør å heve stemmen, også på andre arenaer. Gjennom å holde skole- og klubbkonferanser rett etter opplæringsopplegget fikk ungdommene som deltok i prosjektet muligheten til å prøve ut det de lærte; hvordan det føles å delta i en diskusjon eller debatt, hvordan fremme en sak, holde en presentasjon og så gjøre det samme i praksis. UngMed vil gi ungdom en arena der de blir sett og hørt av politikere og andre voksne, der de kan vise at de er aktive og engasjerte. Ungdomskonferansen og de lokale konferansene i forkant lar ungdom komme med konkrete innspill på saker de vil endre og gir dem muligheter til å følge sakene gjennom en politisk prosess. Nå gjenstår det å vise at konferansen også er en plattform for å oppnå de endringene ungdommen har bedt om. Det er i stor grad opp til ungdomsrådet å ta sakene videre, men det er også opp til Bydelsutvalget, Utdanningsetaten og de andre instansene som får muligheten til å behandle disse sakene, og vise at ungdomsmedvirkning er mer enn et honnørord, og at engasjement og initiativ følges opp i handling. Vi tror prosjektet kan gi positive ringvirkninger for Grorud fremover. Ungdom har mye kompetanse på sine områder. Ved å bidra til sterkere elevråd og ungdomsråd der deres synspunkter kan nå frem vil dette være positivt for bydelen på lengre sikt. Ungdom som har erfart at engasjement fører til endringer vil ha større incentiv for å bidra i styrer i borettslag, idrettslag eller politikken. Å sørge for at trenden med stigende ungdomsdeltakelse i valg fortsetter er viktig, spesielt i Grorud der valgdeltakelsen generelt er lav. Dersom unge vet hva de vil endre, har de mer å vinne på å stemme. Ungdomsrådet har hatt en viktig rolle, lært mye og fått mange nye oppgaver i løpet av prosjektet, og det samme gjelder elevrådene. Det gjør at selv om prosjektet er ferdig fortsetter arbeidet på hver skole. Gjennom UNGMED gjør ungdommene den viktigste delen av jobben selv. Ikke bare gjør de vedtakene, men de henter inn forslagene, lager sakene, legger frem for politikere og for driftsstyret. Dette sikrer kontinuitet, fordi prosessen lett kan kopieres av elevråd og ungdomsråd på egen hånd. 18 UNG MEDVIRKNING

19 Prioriterte saker Saker fra ungdomskonferansene : 4 PRIORITERTE SAKER 1. Faste midler til Fyrhuset Ungdomsrådet mener Fyrhuset må få faste midler i bydelens budsjett. Fyrhuset sliter med å få innvilget midler fra bydelen. BU foreslo å tredoble kontingenten for medlemmene, men ca 30% av medlemmene sier at de ikke har mulighet til å fortsette som medlemmer av Fyrhuset dersom dette skjer. En økning i kontingenten fører til at Fyrhuset ikke lenger er et lavterskeltilbud for ungdom i bydel Grorud. Det blir så dyrt å være medlem at personer i familier med lavere enn gjennomsnittelig inntekt ikke vil ha råd til å sende barna til Fyrhuset. Fyrhuset er det eneste tilbudet for musikk- og instrumentinteressert ungdom i bydelen. Hvis dette tilbudet forsvinner så vil ikke musikerne ha et sted å dyrke sin interesse for musikk, og å bli en del av musikkmiljøet i bydelen. Fyrhuset er også en viktig psykisk healer for mange unge. Det er svært mange personer som ikke har følt seg velkomne noe sted før de begynte på Fyrhuset og møtte personer med samme interesse. Det er derfor svært viktig å opprettholde Fyrhuset fordi det er et unikt tilbud, og fordi det har en stor innvirkning på ungdommenes psykiske helse. Det er vanskelig å sikre driftsmidler til Fyrhuset fra andre steder enn bydelen. Når man søker midler fra andre steder er det greit å få midler til utstyr, men det er lite penger å skaffe til drift av Fyrhuset. Uten faste midler fra BU er Fyrhuset ofte i en usikker situasjon der medlemmene ikke vet om de kan gå til Fyrhuset neste år. Flere medlemmer slutter på grunn av usikkerheten rundt Fyrhusets fremtidige økonomiske situasjon. Stabilitet rundt finansiering er viktig for kontinuitet i tilbudet og sikkerhet for ungdommene som bruker huset. De foreslåtte kuttene for 2013 tilsvarer lite penger for bydelen, men rammer i denne omgang et godt tilbud for ungdommer. Forslag til tiltak: Fyrhuset skal være et lavterskeltilbud som alle har råd til å bruke. Kontingenten bør derfor ikke overstige 500 kroner i semesteret. Det trengs midler fra BU for å sikre at antall årsverk holdes på likt nivå som før kuttene. For 2013 er det stipulert at man trenger kroner for å beholde antall årsverk på likt nivå som før Fyrhuset ble foreslått kuttet. BU bør sikre forutsigbarhet i tildelinger fra bydelen hvert år, slik at man slipper en usikker situasjon med mulige kutt år etter år. Forslag til vedtak: Fyll ut her. 2. Bedre rådgivere på ungdomstrinnet Rådgivningen på ungdomstrinnet er ikke god nok. Ungdomsskolen er en alder der du ikke vet hva du vil, og det er lett og velge feil. Sannsynligheten er større for å falle fra på videregående dersom du har valgt feil fra ungdomsskolen fordi å være på feil linje kan virke demotiverende. Rådgiveren kan fungere som en motivator gjennom hele ungdomsskolen. Den må kjenne deg for å kunne gi deg gode råd og da må man møtes oftere. Det er mulig å gi noen bedre hjelp dersom man følger dem tett gjennom tre år. Rådgiverne har for lite tid og for lite ressurser per i dag. De må prioriteres for å unngå frafall i videregående skole og i jobb senere. Rådgivningstjenesten på ungdomstrinnet må styrkes. Forslag til vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om bedre rådgivere i ungdomstrinnet til Utdanningsetaten. Det er et obligatorisk møte hvert år på hele ungdomsskolen. Hver termin i tiende klasse. Rådgiveren introduserer seg selv hvert år på begynnelsen av året. Rådgiveren må ha tilstrekkelige norskkunnskaper Flere rådgivere per skole, for eksempel en per trinn. Samme rådgiver følger eleven hele ungdomsskolen. 3. Svømmetrening i skolen Bydelen har mange badevann som er mye i bruk. Samtidig er det veldig mange i bydelen som ikke kan svømme. Det har allerede vært drukningsdødsfall. Svømmeundervisning tidligere og gjennom hele skoletiden kan hindre dødsfall. Det er viktig fordi det kan redde ditt liv og andres liv. Det er ikke alle foreldre som kan svømme og derfor kan ikke familien lære ungene sine det selv. Obligatorisk svømmeundervisning kan utjevne forskjeller. Det kan hjelpe mot overvekt og sykdom og det er en god aktivitet å drive med på fritiden. Norge er et land med mye kyst og mange vann, og å kunne svømme er en livsferdighet alle må kunne. Alle i Oslo må kunne svømme. Forslag til tiltak: Svømming kan være eget fag en gang i uka, eller det kan integreres i gymfaget. Man kan starte dagen med svømming. UNG MEDVIRKNING 19

20 Prioriterte saker Det er tettere kontakt med svømmeinstruktører/svømmeklubb for å sikre kvalitet i opplæringen og man må ha flere enn en lærer (instruktør) som underviser. Bruke kvinnelige og mannlige instruktører, og kanskje dele inn i gutter/jenter. Dette kan unngås dersom det startes tidlig. Foreldrene lærer å svømme undervisning for dem. Alle gymlærere må ha svømmetrening som en del sin undervisning. Det bør finnes et opplæringstilbud utenfor skolen i regi av kommunen. Samlende og sosialt Dette arrangementet skal være et samarbeid mellom skolene, foreldre og andre frivillige. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om tema kulturdager til Utdanningsetaten. Bydelsutvalgets medlemmer sørger for at politisk representant i skolenes driftsstyrer fremmer dette forslaget for skolenes ledelse. 2. Bedre tiltak for å få ungdom ut i arbeid Forslag til vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om Svømmetrening i skolen til Utdanningsetaten. BU støtter at Ungdomsrådet foreslår for Aktivitetsenheten å tilby svømmegrupper for fritidssentrenes medlemmer og deres foreldre. 4. Jobb for ungdom Flere ungdommer sliter med å skaffe seg jobb. Det burde vært en egen oversikt over jobber som passer for ungdom på en egen nettside. Det finnes en egen side for Operasjon Dagsverk, og også andre jobbsider som ikke er spesielt tilrettelagt for ungdom under 16 år. Det bør lages en egen side hvor jobbtilbud er samlet. Jobbene kan være i nærmiljøet, eller andre steder i Oslo. Det bør også legges opp kurs i sammenheng med den jobben man søker. Forslag til tiltak: Det bør lages en egen nettside hvor ungdom kan finne fram til aktuelle jobber for dem. På nettsiden bør det også ligge informasjon om hvordan man søker jobb, skriver en CV osv. Jobbene bør kunne kategoriseres etter type og beliggenhet. Nettsiden må gjøres kjent gjennom bedre markedsføring rettet mot ungdom i bydelen. Forslag til vedtak: Ungdomsrådet ber Bydel Grorud, Områdeløft Ammerud og Områdeløft Romsås vurdere å legge arbeidet med en jobbportal for ungdom inn i prosjektet Ung kompetanse. 2012: 6 PRIORITERTE SAKER 1. Kulturdag på alle skoler Ungdomskonferansen mener det må arrangeres årlige kulturdager på skolene i skoletiden onsdag til fredag (3 dager). Dagene avsluttes med et felles kulturelt arrangement for alle skolene fredag kveld som er åpen for foreldre og andre. Kulturdag vil bidra til: Vise ulike kulturer Integreringstiltak Opplysende, gir kunnskap og forsterker det positive Ungdom diskrimineres fra arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere diskriminerer også mellom ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Ungdom trenger erfaring, å øve seg på å ha ansvar og forbedre sine ferdigheter. Ungdom vil ha noe fornuftig å gjøre med fritiden sin, og bruke fritiden sin til å tjene egne penger, det hindrer kriminalitet og stjeling. Mange ungdommer stjeler fra hverandre/egne venner hvis de ikke har penger. Kurs (foto, video gir deg kompetanse i konkrete fag, mens gatemegling og lederkurs gir bredere kompetanse generelt) gjør at du lærer å ta initiativ, og kursdeltakere kan bli kursholdere som igjen fører til at ungdom blir frivillige og dermed både øker sin kompetanse og får mer å skrive på CVen. Røde Kors og rådgivere hjelper til med å skrive CV og søknad. Flere kurs for ungdom (og bedre informasjon om de kursene som allerede finnes). Skolen må tilrettelegge for at elevene kan delta på kurs. Frivillige organisasjoner skal komme på skolene og holde kurs. Elevene må selv bestemme hvilke kurs de vil ha inn i skolen, og elevrådene på skolene skal ta avgjørelsen om hvilke kurs skolen skal arrangere. Kurs skal være frivillig. Mer info om jobbmulighetene. Jobbsøkerkurs for ungdom. Ungdom må selv ta initiativ; vær oppsøkende, ikke late. Aktivt arbeid i bydelen for å bryte ned fordommer mot ungdom. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet foreslår for områdeløft Ammerud, områdeløft Romsås og aktivitetsenheten å få i gang et prosjekt for å hjelpe ungdom ut i arbeid. 3. Treningssenter for ungdom under 16 år Treningstilbudet for ungdom under 16 år er for dårlig. Det er også lite veiledning og få muligheter for gruppetrening for aldersgruppen år. Ungdomskonferansen ber bydelen opprette et offentlig drevet treningsenter bare for ungdom, med tilbud og utstyr tilpasset ungdom, svømmebasseng, helserådgivning, treningsveiledning. Tilbudet kan delfinansieres av medlemskontingent som er konkurransedyktig i forhold til private tilbud. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender sak om treningstilbud for ungdom under 16 år til idrettens samarbeidsutvalg i Grorud. BU ber ISU vurdere muligheten for et mer variert idrettstilbud. BU støtter også at Ungdomsrådet ber prosjektleder for 20 UNG MEDVIRKNING

21 Prioriterte saker UNGMED-prosjektet om å kontakte de tre treningssentrene i bydelen for å undersøke muligheten for at treningssentrene kan ha treningstilbud for ungdom under 16 år. 4. Billigere kollektivtransport Ungdomskonferansen ser hensikten med at kollektivtransporten skal koste penger for å skaffe penger til vedlikehold av utstyret. Vi kan godt betale litt, men dagens billetter er altfor dyre! Når kollektivtransport blir for dyrt blir det mer fristende å bli kjørt, eller å snike. Vi ønsker helst å være miljøvennlige og reise grønt, men da må det satses på å holde prisene nede. Prisen på kollektivbilletter har steget drastisk de sistse tre årene, og det er på tide å innføre en makspris. Ungdomskonferansen går inn for en makspris på 300 kroner for månedskort til elever og stu- denter til og med 20 år. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om billigere kollektivtransport for ungdom, og at månedskort for ungdom utvides til å gjelde t.o.m 20 år, til Ruter. 5. Bedre utebelysning Mange områder der folk ferdes er dårlig belyste. Det er veldig mange mørkesoner på vei hjem fra spesielt kollektivtrafikk, som gjør det ubehagelig og utrygt å gå hjem. Ungdomskonferansen krever: Bedre vedlikehold av eksisterende lyktestolper. Bedre belysning på hjemveien fra kollektivtrafikk. Patruljer som sjekker lyktestolper minst en gang i måneden. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet ber bydel Grorud, områdeløft Ammerud og områdeløft Romsås vurdere utebelysning ved gangveiene, og ser om saken bør konkretiseres videre før den sendes til Bymiljøetaten. Ungdomsrådet vil komme med forslag til steder der det trengs bedre belysning. 6. Bedre lærere Lærerne er avgjørende for god opplæring. Det er for mange dårlige vikarer pga. for få ansatte lærere. Enkelte lærere kan ikke formidle faget. En god lærer varierer undervisningen og er god til å lære bort. Bedre lærere gir også bedre læringsmiljø. For mye tavleundervisning er demotiverende, mens praktisk opplæring gir bedre læring. God undervisning gjør det morsommere å være på skolen. Lærerne må også vurderes for å bli bedre. Ungdomskonferansen krever at lærere må få obligatorisk etterutdanning, og vikarer må ha et obligatorisk innføringskurs. Elever må få vurdere lærerne og gi tilbakemeldinger. Undervisningen må gjøres mer praktisk og variert. Vedtak: BU støtter at Ungdomsrådet sender brev om bedre lærere til Utdanningsetaten. 2011: 6 PRIORITERTE SAKER 1. Sikkerhet og trygghet i nærmiljøet Ungdommene ønsker seg bedre dialog med politiet. For eksempel ønsker de oftere skolebesøk, ikke bare i konkrete saker. Skolebesøk bør annonseres i forkant, slik at man har mulighet til å samle inn anonyme spørsmål som politiet kan besvare. Ungdom ferdes mye ute om kveldene og har mye kunnskap om hvilke steder som er utsatte. For eksempel mener de det er viktig å være ved t-banestasjonene når klubbene stenger. Bedre belysning på utsatte områder vil også gjøre at man føler seg tryggere ute. Ødelagt belysning må repareres raskere for å hindre kriminalitet, og gjøre det tryggere å ferdes ute. Vedtak: For å bedre tryggheten ute om kvelden ønsker vi mer synlig politi og natteravner på utsatte tidspunkter og områder. Politiet bør ta initiativ til å få innspill fra ungdom angående hvilke steder dette gjelder, og det må være en viktig politioppgave å bedre dialogen med ungdom. I tillegg bør man få bedre belysning på utsatte steder, og ødelagt belysning må repareres raskere. 2. Bedre jobbtilbud for ungdom Det er vanskelig for ungdom å skaffe seg jobb. Bydelen bør styrke eksisterende tilbud, slik som NAV sine ungdomstiltak, Ung i arbeid og Unginfo. Det er viktig med veiledning til jobbsøk, men også viktig med oppfølging og muligheter for å starte i praksis med mulighet om jobb i enden. Det bør også være mer og bedre informasjon om eksisterende tilbud, fordi mange vet ikke om tilbudene som finnes. Informasjonsinnsatsen bør styrkes der ungdom er, som for eksempel på skolene, klubbene og via nettet. Vedtak: Bydelen bør styrke eksisterende tilbud, slik som NAV sine ungdomstiltak, Ung i arbeid og Unginfo. (og sette igang nye tiltak?) og styrke informasjonsinnsatsen i skolene, på klubbene og på internett. 3. Flere kulturarrangementer rettet mot ungdom Det er viktig med et variert tilbud, og mulighetene er mange. Man kan for eksempel samarbeide med Granittrock i forhold til utstyr. Det er også viktig med bedre informasjon om de arrangementene som allerede eksisterer. Vedtak: Forslag til arrangementer: UNG MEDVIRKNING 21

22 Prioriterte saker Flere konserter med kjente navn. Her bør man også bruke lokale oppvarmingsband. Arrangementer hvor man viser frem de ulike kulturene i bydelen. Man kan hente inspirasjon fra for eksempel Melafestivalen, eller ha moteshow hvor man viser nasjonale drakter. «Ungdommens dag». Bydelsdag som går over flere dager, som Linderudfestivalen. Utvide de allerede eksisterende tilbudene, som for eksempel Ammeruddagene (med egen ungdomsdel?) Talentkonkurranse for ungdom «Groruddalens talenter». Vi bør få en egen kinosal i bydelen, som for eksempel kan ligge på Grorud Samfunnshus når det skal pusses opp. på Groruddalen, men det er dyrt og krever planlegging (bestille dagen før)(?) Kanskje det er en mulighet at faget mat og helse kan brukes som en del av kantinevirksomheten, slik at det kan lages bedre og sunnere mat. Slik mat kan gjernevære supper, salater og lignende. Kanskje mattematikkfaget også kan bli en del av kantinevirksomheten. Det er viktig at det er noen lærere eller andre voksne med på å se etter /jobbe i kantinen, som har ansvaret. Vedtak: Alle ungdomsskoler i bydel Grorud må ha et sunt og rimelig kantinetilbud til sine elever. 4. Bedre idrettstilbud om vinteren Ungdommene mener vinteridrettstilbudet må bli bedre, både innendørs og utendørs. Vedtak: Eksempler på bedre tilbud kan være: Lettere å få benytte idrettshaller Andre idretter enn ballsport må få tilgang til hallene, f.eks kampsport Ski-arena i tettbygde strøk må settes i stand så man kan drive med ski uten å dra ut i Marka. Kunstgressbaner må måkes eller få varmekabler Humleby og Grei-banen bør få tribuner Bedre skiløyper, både langrenn og alpint 5. Gratis Microsoft-programvare til elever Innlevering på fronter og oppgaver som for eksempel Power Point-presentasjoner krever Microsoftprogram. Mange elever har ikke penger til dette programmet. Skolen skal være gratis for alle, og økonomi bør ikke gå utover elevenes prestasjoner. Lærere kan eventuellt veilede elevene i forhold til å bruke alternativer som open office eller at datarom (biblioteket) er åpent på skolen etter skoletid, slik at lekser kan gjøres der. Vedtak: Med dagens undervisningsopplegg må Microsoft programvare være gratis for alle elever. 6. Kantinetilbud på alle ungdomsskolene i bydelen Det er dårlig og usunn mat i kantinene, og lite utvalg! Dette gjelder spesielt Apalløkka skole (og Groruddalen, der det ikke engang er kantine?). Det er også for få sitteplasser. Resultatet er at elevene går i butikken og kjøper usunn mat, og ofte fører dette til forsentkomminger. Dette og lange køer i kantinen, gir elevene liten tid til å spise ordentlig, og man får lite energi av den usunne maten. Når elevene drifter kantinen har det også ført til tull med pengekassa. Kantinedriften bør organiseres på en mer ordentlig måte. Kan bestille mat 22 UNG MEDVIRKNING

23

24 SAmarbeidspartnere apalløkka skole bjøråsen skole groruddalen skole kulturdepartementet Aktiv ungdom Ungorg elevombudet enhet for mangfold og integrering barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet