MARKEDSRAPPORT AUGUST 2015
|
|
- Brynjar Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ffff MARKEDSRAPPORT AUGUST 2015 Makrobildet August ble en svært turbulent måned i finansmarkedene. Den økende volatiliteten det siste året er dels et resultat av endringer i global vekstdynamikk der høy vekst i fremvoksende økonomier ikke lenger kompenserer for vekstutfordringene i rike land, men også økende skepsis til økonomisk politikk slik den utøves både i vest og øst. Skepsisen er ikke bare rettet mot myndighetene i Beijing etter at forsøket på å revitalisere aksjemarkedet i 2014 endte katastrofalt i sommer, men retter seg også mot den økonomiske politikken i rike land som i flere år har overlatt vekststimuli til sentralbankene. Det er åpenbart at sentralbankene både har mislykkes med å skape inflasjon og å gi et bærekraftig grunnlag for vekst: Til tross for rekordlave renter og annen eksperimentell pengepolitikk har bedrifter vært tilbakeholdne med å investere i både realkapital og arbeidskraft. Det man har oppnådd er å dekoble finansmarkedene fra underliggende vekst i rike land og samtidig sluse rikelig med likviditet inn i fremvoksende økonomier. Presset på sentralbankene om stadig mer stimuli, og frykten for den første rentehevningen i USA på 9 år fra null til lave 0,25 %, avspeiler hvor avhengige globale finansmarkeder har blitt av sentralbankens dop. JPY/USDog JPY/EUR Utvikling i NOK mot dollar og euro NOK/EUR USD/EUR Det mest tragiske i situasjonen er at den eneste økonomiske politikken som synes politisk akseptabel er mer pengepolitisk dop. I eurosonen luftet sentralbanksjef Mario Draghi muligheten for utvidede kvantitative lettelser (KL) etter at sentralbanken i ust nok en gang måtte nedjustere inflasjonsforventningene, nå fra 0,3 % til 0,1 %, og vekstforventningene fra 1,8 % til 1,7 % for Det er et faktum at kredittveksten i eurosonen, utenom finanssektoren, var svakt positiv for første gang på tre år i sommer. Det er imidlertid uklart om dette skyldes en svakere euro, oljeprisfallet eller de ekstremt lave rentenivåene i første halvår. Uansett, totale realinvesteringer falt igjen i andre kvartal. Dersom den europeiske sentralbanken (ESB) mot formodning har rett i at økt kredittvekst er et direkte resultat av sentralbankens månedlige kjøp av statsobligasjoner, som ved inngangen til året brakte statsrentene ned til absurd lave nivåer, må den nå øke doseringen. Til tross for månedelige kjøp for 60 mrd. har statsrentene for lengst returnert til nivåene før lettelsene ble iverksatt i fjor høst. Dersom en ser på utviklingen i Japan, som har lengst erfaring med eksperimentell pengepolitikk, er konklusjonen nedslående. Til tross for over to år med ekstreme KL har inflasjonen igjen falt til nær null i Det er heller ikke noe momentum i veksten. I andre kvartal falt den med 1,2 % annualisert og de færreste venter et kraftig vekstoppsving i andre halvår. Både konsum, investeringer og nettoeksport falt. Særlig skuffende for den japanske sentralbanken er at konsumet faller til tross for lønnsvekst NOK/USD Et lite teoretisk sidespor: Innenfor rådende pengepolitiske tenkning postuleres det at kvantitative lettelser vil skape inflasjon. Dette skjer via den såkalte pengemultiplikatoren. Teorien er at ved å tilføre bankene likviditet, vil bankene øke kredittveksten og dermed vil pengemengden i økonomien øke og lede til inflasjonen. Problemet er at denne teorien er feil. Feilen består i antakelsen om at banker trenger ekstra reserver for å kunne gi lån. I realiteten er det motsatt: Banker gir lån først og anser dette som et innskudd, og hvis banken har for lite reserver, skaffer de seg disse i etterkant. Dersom sentralbanken ikke vil tilføre disse vil det oppstå en likviditetskrise som tvinger sentralbanken til å handle. Kredittvekst kommer med andre ord før vekst i pengemengden. Ideen bak kvantitative lettelser om å oversvømme bankene med likviditet ved å kjøpe bankenes obligasjoner kan metaforisk forstås som å sette vognen foran hesten. Dette har også vist seg i praksis i eurosonen: Billig likviditetslån fra sentralbanken har ikke økt kredittveksten men i stedet enten blitt reinvestert i ESB eller blitt investert i statsobligasjoner slik at bankene kan høste rentedifferansen. Det er interessant at allerede i 1990 ble det fastslått empirisk av de kjente amerikanske økonometrikerne Kydland og Prescott at kredittvekst leder pengemengdevekst, og ikke omvendt, dette arbeidet burde være kjent for økonomene i de ledende sentralbankene. Kreditt er med andre ord en funksjon av etterspørselen etter kreditt og i hvilken grad bankene velger å rasjonere kreditten (asymmetrisk informasjon gjør at ikke alle får tilbud om kreditt). I en situasjon der kredittveksten er fraværende kan en faktisk argumentere
2 Avkastning Rentefond Carnegie Obligasjon 0,39 1,0 3,4 Carnegie Pengemarked 0,07 0,8 1,4 for at KL vil virke deflatorisk: Dersom sentralbanken trykker 100 mrd. og kjøper obligasjoner fra bankvesenet for 100 mrd. uten at bankene øker utlånene, mister bankene renteinntektene og likviditeten i privat sektor avtar. Avkastning Aksjefond Carnegie Worldwide Long/Short 3,0 11,4 36,0 Carnegie Aksje Norden -1,7 17,3 34,1 Carnegie Aksje Europa -3,3 18,3 36,0 Carnegie Multifond -3,5 1,8 3,9 Carnegie Worldwide Etisk -4,1 14,0 43,0 Carnegie Worldwide -4,1 12,6 40,2 Carnegie Medical -4,5 18,5 50,7 Carnegie Aksje Norge -5,5 3,2 7,5 Carnegie Asia -8,5-1,3 15,5 Carnegie Østeuropa -8,9 4,8-8,3 Aksjeindekser (lokal val.) ICEX (Island) 1,1 23,3 37,0 ISE National 100 (Tyrkia) -0,2-7,0-1,2 General (Argentina) -0,4 9,3-3,5 MSCI I USD (Øst-europa) -0,4 10,9 3,4 PX-50 (Tsjekkia) -0,7 8,2 3,5 IPC General (Mexico) -2,3 1,3-4,6 WSE WIG (Polen) -2,8-0,3-2,6 Russland (RTS) -2,9 5,4-29,2 Kospi (Sør-Korea) -5,0-9,8-15,4 Taiwan 50 (Taiwan) -5,1-8,1-8,1 KFX (Danmark) -5,2 21,8 21,7 BUX (Ungarn) -5,3 27,0 18,6 S&P Technology (USA) -5,8-3,1 0,7 General (Sveits) -6,0-1,3 1,0 General (Sverige) -6,0 5,1 11,1 Composite (Indonesia) -6,1-13,7-13,3 S&P (USA) -6,3-4,2-1,5 OSEFX -6,4 2,7-1,2 BSE-30 (India) -6,5-4,4-2,7 Dow Jones (USA) -6,6-7,3-3,2 FTSE 100 (UK) -6,7-4,8-8,5 MSCI i USD (Verden) -6,8-1,7-0,2 Nasdaq Comp (USA) -6,9 0,9 3,9 ATX (Østerrike) -7,0 7,6 1,4 OSEBX -7,0 3,1-3,4 MSCI I USD (Europa) -7,5 1,6 0,7 IBX 50 (Brasil) -8,0-5,5-23,4 Hex (Finland) -8,2 2,4 3,8 Nikkei 225 (Japan) -8,2 8,3 20,6 CAC 40 (Frankrike) -8,5 8,9 6,3 Straits Times (Singapore) -8,9-13,1-13,5 S&P Pharmaceut. (USA) -9,0 0,8 6,7 DAX 30 (Tyskland) -9,3 4,6 7,9 Nasdaq Biotech. (USA) -10,6 12,7 23,9 Hang Seng (Hong Kong) -12,0-8,2-12,4 Shanghai Composite (Kina) -12,5-0,9 41,5 En oppløftende nyhet i ust var oppjusteringen av veksten i USA fra 2,2 % til 3,7 % annualisert. Dette var gode nyheter selv om oppsvinget i andre kvartal må ses i lys av den svake veksten på 0,6 % i første kvartal. Løpende indikatorer tilsier at veksten i USA fortsetter å holde veksttakten de siste 5 årene på i overkant av 2 %. Det knyttes mye spenning til om den amerikanske sentralbanken (FED) kommer til å heve renten på møtet 17. september. Sentralbanken har sagt at beslutningen vil være dataavhengig, men har ved gjentatte anledninger tilføyet at den forventer at renten skal heves innen utgangen av Denne sammenblandingen av data og dato guidance skaper usikkerhet. Den indonesiske sentralbanksjefen uttalte nylig: Vi tror FED er forvirret. Dette har skapt turbulens. Situasjonen vil ikke bedres før FED har tatt en beslutning. Denne uttalelsen står i sterk kontrast til uttalelser fra både IMF og Verdensbanken som frykter at en rentehevning i år vil kunne destabilisere fremvoksende økonomier. Den poengterer imidlertid det faktum at usikkerhet ofte er det største problemet i finansmarkedene, eller som den peruanske sentralbanksjefen nylig uttalte: Usikkerheten med hensyn til når FED vil heve renten skaper større skade enn rentehevningen i seg selv. Signaler fra FED indikerer at to forhold bør være oppfylt før en eventuell rentehevning: (1) det bør være noe ytterligere forbedring i arbeidsmarkedet og (2) styret må være rimelig sikre på at kjerneinflasjonen målt ved det prefererte målet PCE som fortsatt ligger på rundt 1,2 %, skal returnere til 2 % på mellomlang sikt. Når det gjelder (1) ga arbeidsmarkedstallene for ust ingen klar indikasjon: På den ene siden var veksten i privat sektor skuffende svak på 140K mot en ventet vekst på 224K, arbeidsdeltakelsen holdt seg for tredje måned rad på 62,6 % som er det laveste nivået på 40 år, og lønnsveksten var fortsatt moderat på 2,2 %. På den andre siden falt arbeidsledigheten til 5,1 %. Mens en kan argumentere for at punkt (1) er oppfylt ved å henvise til den lave arbeidsledighetsraten (riktignok målt ved det omdiskuterte målet u3), er det svært vanskelig å se at punkt (2) er oppfylt. Dette krever en tro på at USAs økonomi vil vokse langt mer enn potensiell vekst de neste årene slik at det oppstår et markant fall i ledig kapasitet. På den annen side: FEDs dato guidance signaliserer et ønske om en høyere styringsrente, og styret er mest opptatt av å understreke at banen for videre rentehevninger vil være svært gradvis. De legger dermed implisitt mindre vekt på tidspunktet for første rentehevning. Dette taler for at FED godt kan heve renten i september, ikke minst for å komme i gang. Finansmarkedene synes uansett for lengst å ha tatt inn over seg det negative sjokket knyttet til første rentehevning: Rentene har steget og inflasjonsforventningene har falt, samtidig har aksjemarkedet i USA vært tilnærmet flatt siden årets begynnelse, inntil fallet i ust. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvorfor FED har ventet så langt ut i oppgangsyklusen, til et tidspunkt der global vekst avtar og risiko for å trigge en bred krise i fremvoksende økonomier er stor. Fremvoksende økonomier sliter allerede med lavere eksport som følge av avtakende vekst i Kina og problemet forsterkes av at internasjonale kapitalstrømmer er reversert da investorer posisjonerer seg for rentehevning i USA og oljeeksportører har mindre oljepenger å resirkulere. Kraftig fall i valutakursene til fremvoksende økonomier har også økt risikoen i det globale finansielle systemet siden privat investeringsvekst i ikke ubetydelig grad har blitt finansiert gjennom kreditt utstedt i dollar. Uroen i finansmarkedene i ust skyldtes først og fremst frykt for at en hard landing i Kina var i ferd med å lede til en signifikant svekkelse av veksten i resten av verden. Denne frykten ble trigget av sammenfallet mellom et kraftig fall i aktivitetsnivået i industrien i Kina og et nytt prisfall på råvarer i begynnelsen av måneden. Dette brakte råvareprisene til det laveste nivået siden finanskrisen og enkelte indekser til det laveste nivået i dette århundret. Selv om prisfallet viste seg å være utløst av hedgefond som posisjonerte seg, var frykten plantet. De siste 10 årene har Kina gitt det viktigste bidraget til råvareetterspørselen, og de siste årene har den kinesiske konsumenten blitt tiljublet som fremtidens globale vekstdriver. Det er derfor med god grunn at investorer
3 er bekymret for om det politiske lederskapet i Kina har kontroll over økonomien. Økonomer i vesten har lenge oppfordret Beijing til å markedsbasere økonomien, men faktum er at Kina i tiår har gitt et stabilt og solid bidrag til global vekst gjennom planmessig styring uten noen form for markedsmekanismer i spill. Nå når Kina har valgt å ta skrittet i retning av å markedsbasere økonomien, skjelver finansmarkedene. Den siste månedens aktivitetsmålinger fra Kina viser at det kraftige aksjemarkedsfallet har ført til at bedrifter er blitt mer skeptiske til både å investere og ansette, i en situasjon der Beijing lenge har forsøkt å stimulere til økt privat investeringsaktivitet. Vekstoppsvinget i andre kvartal har bråbremset. I ust falt importen til Kina med hele 14 % år/år etter å ha falt 9 % i juli, mens eksporten falt 6,1 % etter å ha falt 9 % måneden før. Globale aktivitetsmålinger viser imidlertid lite tegn til at global vekst er i ferd med å stupe. Ved utgangen av ust var den globale PMI-målingen uendret på 53,7. Det er imidlertid to trender som peker seg ut i aktivitetsmålingene: Aktivitetsnivået i global industri fortsetter å avta (en trend som har vart siden 2013) og fremvoksende økonomier svekker seg relativt til resten av verden. En viktig årsak til denne utviklingen er oppbremsingen i global handel siden Det reises nå spørsmål ved om USA vil kunne gjeninnta sin historiske rolle som verdens vekstdriver, når Kina nå bremser opp. Denne skepsisen økte etter at det ble klart at USAs handel med resten av verden avtok i årets syv første måneder. Handelsunderskuddet til USA mot EU var riktignok historisk høyt, men dette skyltes at eksporten falt med 1,3 %, noe som kamuflerte at importen fra EU kun økte med 1,5 % i forhold til tilsvarende periode i Dette føyer seg inn i en generell trend i global handel. Verdenshandelen falt 1,5 % i første kvartal og deretter 0,5 % i andre kvartal, og registrerte dermed i sum sin svakeste utvikling siden kollapsen i kjølvannet av finanskrisen. Global vekst har i flere tiår fått massiv hjelp av det som enkelte har betegnet som hyperglobalisering. I flere tiår har global handel vokst dobbelt så raskt som verdensøkonomien. Siden 2013 har den knapt holdt følge. Utviklingen de siste månedene har ført til at flere nå tror at globaliseringen har nådd sitt maksimumspunkt. Aksjer Globale aksjemarkeder falt med 6 % i ust målt i lokal valuta (MSCI World). Aksjemarkedet var svakt gjennom måneden men nedgangen akselererte da det kinesiske aksjemarkedet stupte med 8,5 % den 24. ust (døpt Black Monday av det statlige nyhetsbyrået Xinhua), det kraftigste fallet på en dag siden Det kinesiske aksjemarkedet endte dermed som det svakeste markedet i ust med en nedgang på total 13 %. Et interessant og påfallende trekk ved aksjemarket er at nedgangen rammer bredt og usystematisk på tvers av regioner og sektorer. Det er ikke overraskende at svakere vekst i Kina og devalueringen der skaper uro i andre asiatiske aksjemarkeder, men fallet i samleindeksen for Asia-Pasific ex. Japan på 9 % er kun marginalt høyere enn fallet i europeiske aksjemarkeder som falt med 7 % og S&P500 som var ned 6 %. Likeledes var det lite forskjeller mellom sektorer: finans- og materialvaresektoren falt mest med 8 %, mens beste sektor var telekom som falt med 5 %. Den eneste sikre trenden de siste månedene har vært økt volatilitet der investorer igjen kaster seg inn og ut av aksjer, symptomatisk for finansmarkeder som totalt domineres av eksperimentell økonomisk politikk både i vest og øst. Rentemarkedet Fokuset i rentemarkedet er i ekstrem grad rettet mot den amerikanske sentralbanken (FED) og oddsene for at den hever renten i september. I løpet av måneden, i takt med uroen i finansmarkedene og frykt for veksten i Kina, avtok oddsene fra 50 til 30, arbeidsmarkedstallene som ble sluppet i begynnelsen av september var heller ikke oppklarende. I eurosonen gjorde den europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, det klart at han er mer pessimistisk for utviklingen i regionen og luftet muligheten for at de kvantitative lettelsene både kan utvides og også forlenges utover 16. september neste år. 10-års statsrenter avtok i begynnelsen av ust, men steg mot slutten, slik at 10-åringen i Norge endte opp 4 bp. til 1,58, tilsvarende renter i USA var uendret, mens tyske renter steg 17 bp. til 0,78 %.
4 Valuta Den mest dramatiske utviklingen i valutamarkedet var i fremvoksende økonomier der valutaene svekket seg både som et resultat av økende frykt for lavere kinesisk vekst og devalueringen av den kinesiske renmindbien på 2 % mot dollar. Kinesiske myndigheter fortsatte imidlertid å støttekjøpe renmindbien og forhindret dermed at den svekket seg mer enn 2,7 % ved utgangen av måneden. Dermed avtok frykten for at Kina var i ferd med å intensivere den globale valutakrigen. Flukt inn i tryggere farvann førte til at både euroen og yenen styrket seg. Mot dollar styrket yenen seg fra 121,19 til 123,90, mens euroen styrket seg fra 1,10 til 1,12. Norske kroner var svært volatile i en måned med store fluktuasjoner i oljeprisen og endte med å svekke seg 3 % mot dollar til 8,39 og 5 % mot euro til 9,40. Markedsutsikter Den største markedsrisikoen er ikke lenger knyttet til krisen i Hellas, men til kollapsen i aksjemarkedet i Kina. Finansmarkedene synes å ha konkludert med at den europeiske sentralbanken (ESB) og ledelsen i eurosonen har en plan for en eventuell Grexit. Selv om det kinesiske aksjemarkedet kun i svært begrenset grad er koblet til andre finansmarkeder utgjør en økt risiko for en hard landing i Kina en risiko for global vekst. Denne økende frykten var i sommer tydelig i råvaremarkedene. Den ekstreme overstyringen av finanssystemet i vesten og Japan innebærer også en betydelig finansiell usikkerhet. Den amerikanske sentralbanken er klar over dette og er svært forsiktig med å gi signaler som kan lede til kraftig renteoppgang slik tilfellet var i 2013, men sentralbankens uklare strategier skaper i økende grad ytterligere et element av usikkerhet i finansmarkedene og kan dermed virke mot sin hensikt. Den svake lønns- og prisveksten i USA tilsier at FED ikke trenger å forhaste seg, men sentralbanken er bekymret for at neste nedgangskonjunktur kommer før den har rukket å heve renten. I Kina ser detaljhandelen foreløpig ikke ut til å være særlig påvirket av aksjemarkedsfallet, men sentimentsmålinger viser at bedriftene er bekymret for den økte volatiliteten i finansmarkedene og utsetter både ansettelser og investeringer. Aksjemarkedsfallet utgjør nå en betydelig innstramming for bedrifter som lett har kunnet finansiere seg gjennom aksjeutvidelse det siste året, i en situasjon der kredittmarkedet fortsatt er stramt. Med utsikter til fortsatt lav global vekst, men god likviditetstilførsel fra sentralbankene, er det få alternative investeringer til aksjer. Vi har likevel valgt å holde en tilnærmet nøytral vekt i aksjer gjennom sommeren i lys av betydelig nedsiderisiko for global vekst. For langsiktige investorer er det imidlertid få alternativer til aksjer og vi tror et selektivt valg av aksjer har en renessanse, selv om markedene i ust var preget av lite selektive investorer. Selv om aksjemarkedet total sett kan virke risikabelt, er det en rekke store solide innovative selskaper som er godt rustet både finansielt og ved attraktive produkter til å takle svak global vekst. Fondskommentar Carnegie Pengemarked oppnådde en avkastning på 0,07 % i ust, fondets referanseindeks, ST1X, ga en avkastning på 0,12 %. Carnegie Obligasjon steg med 0,39 % mens referanseindeksen, ST4X, steg med 0,38 %. 3 års swaprente gikk i ust inn med 16 punkter til 1,08. Kredittspreadene har gått ut på alle løpetider, med punkter på våre investeringer. Mindreavkastningen i Carnegie Pengemarked skyldes denne kredittspreadutgangen. Meravkastningen i Carnegie Obligasjon skyldes i hovedsak et større fall i swaprentene enn i sammenlignbare statsrenter. ST4X som utelukkende består av norske statspapirer hadde per en yield på 0,74 %, dette er 6 punkter ned i forhold til forrige månedsskifte. Carnegie Aksje Norge falt med 5,5 % mens Oslo Børs falt med 6,4 % i ust. Det tilsvarer en meravkastning på 0,9 % for måneden og 0,5 % hittil i år. Ingen sektorer ble skånet for kurskorreksjonen gjennom siste måned. IT var svakeste sektor på Oslo Børs med fall på 13 %. Forbruks- og konsumvarer var blant de beste sektorene med fall på moderate 2 %. Porteføljens viktigste positive investering forrige måned var Norwegian Air Shuttle som steg med 6 %. Utviklingen er positiv med fyllingsgrad økende mot 90 % og billettpris per kilometer opp etter kapasitetsvekst på 40 % og prispress helt siden begynnelsen av Vi er overvektet i Norwegian. Ytterligere nedgang i Seadrill (-16 %) i takt med press på kostnader og lavere riggrater bidro også positivt til avkastningen
5 da vi ikke er investert i aksjen. Vi er investert i både Opera Software og Nordic Semiconductor som falt sammen med andre IT-selskaper henholdsvis 20 og 10 % i ust. Aksjer ble solgt ekstra mye ned fordi mange av aksjene er belånt og krever margininndekning ved kursfall. Dessuten har multiplene innen sektoren generelt steget mye uten særlig nyheter. For Nordic Semiconductor har nye ordre tatt seg opp igjen etter månedsskiftet og kursen steget igjen. IT-aksjene i porteføljen bidro negativt til avkastningen i ust. Carnegie WorldWide falt med 4,2 %, mens referanseindeksen falt med 5,3 % i ust. I aksjemarkeder preget av høy volatilitet og markedsfall var den viktigste positive bidragsyteren til fondets avkastning, og den eneste som aksjen som steg i verdi, det amerikanske motehuset L-Brands, som endte opp 3,3 %. L-Brands viktigste flaggskip er Victoria s Secret og Bath & Body Works. Andre selskaper som falt mindre enn markedet generelt og dermed ga et positivt bidrag til meravkastningen var den amerikanske interiørkjeden Home Depot, Google og japanske Fanuc som alle falt rundt 2 %. De største negative bidragene sto den indiske banken HDFC og Walt Disney for etter en nedgang på 16 %. Ved utgangen av ust hadde fondet steget hittil i år med 12,6 %, med et vesentlig bidrag fra en svakere kronekurs, men samtidig 4,4 % -poeng bedre enn referanseindeksen. HDFC, som falt kraftig i ust, er fortsatt blant de fire viktigste bidragsyterne hittil i år, ved siden av kortselskapet Visa, den sveitsiske banken UBS og farmasiselskapet NovoNordisk. Carnegie WorldWide Etisk falt med 4,1 % i ust. L-Brands, Home Depot og Google sto også her for de tre viktigste bidragene, mens de viktigste negative bidragene kom også her fra HDFC og Walt Disney sist måned.
Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerMarkedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
DetaljerMarkedskommentar. 1. kvartal 2014
Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMakrokommentar. Februar 2017
Makrokommentar Februar 2017 Positive markeder i februar Aksjer hadde i hovedsak en god utvikling i februar, med oppgang både for utviklede og fremvoksende økonomier. Et unntak var Oslo Børs, som falt 0,4
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerMakrokommentar. Mars 2018
Makrokommentar Mars 2018 Handelskrig truer finansmarkedene I likhet med februar var mars preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Denne måneden har det vært utviklingen i retning av handelskrig mellom
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerMARKEDSRAPPORT APRIL 2015 f
220 200 1 1 140 120 Aksjemarkedene siste 5 år Indeksert til ved starten av perioden 2010 2011 2012 2013 2014 13 Utvikling i statsrenter 10 års løpetid 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 1 NIKKEI500 S&P500
DetaljerMakrokommentar. Juli 2018
Makrokommentar Juli 2018 God sommer også i aksjemarkedet Juli var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og til tross for uro rundt handelskrig og «Brexit» var det oppgang på børsene i USA,
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerMakrokommentar. September 2014
Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerMakrokommentar. Januar 2016
Makrokommentar Januar 2016 Svak åpning på børsåret 2 Det nye året startet med mye turbulens og dårlig stemning i finansmarkedene. Igjen var det uro omkring den økonomiske situasjonen i Kina og fallende
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerSKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerMakrokommentar. Juni 2018
Makrokommentar Juni 2018 Handelskrig er hovedtema 2 Handelspolitiske spenninger mellom USA og en rekke andre land er fortsatt et viktig tema, og frykt for handelskrig tynget aksjemarkedene i juni. Spesielt
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerMakrokommentar. Januar 2017
Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske
DetaljerMARKEDSRAPPORT JUNI 2015
JPY/USD og JPY/EUR 10 9 240 220 200 180 160 140 120 100 13 12 11 10 80 60 40 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 180 160 140 120 100 80 60 ffff Aksjemarkedene siste 5 år Indeksert til 100 ved starten av perioden MARKEDSRAPPORT
DetaljerMakrokommentar. April 2018
Makrokommentar April 2018 April-oppgang på Oslo Børs I første del av april var det fortsatt fokus på mulig handelskrig mellom USA og Kina, men mot slutten av måneden avtok bekymringene noe. Det fremstår
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerMakrokommentar. April 2017
Makrokommentar April 2017 God stemning i finansmarkedene De globale aksjemarkedene hadde i hovedsak en positiv utvikling i april. Gode makroøkonomiske nøkkeltall, samt gode kvartalsresultater fra mange
DetaljerMakrokommentar. August 2019
Makrokommentar August 2019 Svake august-markeder Det ble en dårlig start på måneden da det 1. august, via Twitter, kom nyheter om eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Markedsvolatiliteten økte,
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerMakrokommentar. Mars 2019
Makrokommentar Mars 2019 «Brexit» utsettes Etter to måneder med sterk oppgang i aksjemarkedene verden over, var det i mars noe roligere markeder. Noen unntak fra dette var India og Kina, hvor aksjer steg
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus
Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens
DetaljerMakrokommentar. August 2018
Makrokommentar August 2018 Blandete markeder i august Mens amerikanske aksjer steg i august hadde de europeiske aksjemarkedene en dårlig måned. Spesielt i Italia var det betydelige utslag, og totalindeksen
DetaljerMakrokommentar. Mai 2017
Makrokommentar Mai 2017 Nok en god måned i aksjemarkedet 2 De globale aksjemarkedene hadde også i mai en positiv utvikling, riktignok med enkelte geografiske forskjeller. Blant indeksene som steg mest
Detaljer5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum
Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %
DetaljerMakrokommentar. Mai 2016
Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD
DetaljerMakrokommentar. September 2018
Makrokommentar September 2018 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs hadde en god utvikling i september og steg 3,5 prosent, ikke minst takket være oljeprisen som økte fra 77 til 83 USD pr. fat i løpet
DetaljerMakrokommentar. August 2016
Makrokommentar August 2016 Aksjer opp i august Aksjemarkedene har kommet tilbake og vel så det etter britenes «nei til EU» i slutten av juni. I august var børsavkastningen flat eller positiv i de fleste
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerBREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014
BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
DetaljerMakrokommentar. Desember 2018
Makrokommentar Desember 2018 Ingen julefred i finansmarkedene 2 Det ble en trist avslutning på aksjeåret 2018, og fall på mellom 5 og 10 prosent var normalen i desember. Den japanske Nikkei-indeksen falt
DetaljerMakrokommentar. Mars 2017
Makrokommentar Mars 2017 Marsoppgang i Europa Økonomiske nøkkeltall som har kommet hittil i 2017 har i stor grad overrasket positivt og bidratt til god stemning i finansmarkedene. Spesielt har det vært
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerMakrokommentar. Juni 2014
Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende
DetaljerMarkedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerSKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for oktober 7. november 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerMakrokommentar. Juli 2019
Makrokommentar Juli 2019 Relativt flatt i juli 2 Alt i alt var det forholdsvis flatt i de globale aksjemarkedene i juli, men som alltid med betydelige regionale forskjeller. I Mexico, India og Sør-Korea
DetaljerAktuell kommentar. Norske kroner ingen trygg havn. av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank *
Nr. 3 2009 Aktuell kommentar Norske kroner ingen trygg havn av Alexander Flatner, seniorrådgiver i Markedsoperasjons- og analyseavdelingen i Norges Bank * * Synspunktene i denne kommentaren representerer
DetaljerMakrokommentar. Mai 2019
Makrokommentar Mai 2019 Fallende markeder i mai Finansmarkedene hadde en svak måned i mai, og aksjemarkedene falt 6-7 prosent både i USA, Europa og Kina. I Italia var børsfallet på over 9 prosent, mens
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Døråpner til globale renter
Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for september 3. oktober 2008 Porteføljeforvalter
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2016
Makrokommentar Oktober 2016 Blandete markeder i oktober Oslo Børs hadde en god utvikling i oktober, med en oppgang på drøye 2 prosent. Internasjonalt var bildet noe blandet - i Kina og Japan var Shanghai-
DetaljerMakrokommentar. August 2017
Makrokommentar August 2017 Flatt i aksjemarkedet August var en måned med forholdsvis flat utvikling i aksjemarkedene, men med til dels store forskjeller mellom de ulike regionene. Generelt var Europa og
DetaljerMakrokommentar. April 2014
Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.
DetaljerMakrokommentar. Desember 2016
Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene
DetaljerMarkedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det
DetaljerMakrokommentar. Mai 2018
Makrokommentar Mai 2018 Italiensk uro preget markedene i mai Den politiske uroen i Italia påvirket de europeiske finansmarkedene negativt i mai, og det italienske aksjemarkedet falt hele 9 prosent i løpet
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerMarkedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og
DetaljerRapport til representantskapsmøte i Oslo/Akershus Handel og Kontor 25. september Ole-Kristian Nilsen
Rapport til representantskapsmøte i Oslo/Akershus Handel og Kontor 25. september 2018 Ole-Kristian Nilsen Status marked og portefølje 2017 ble et meget godt år i aksjemarkedet og for alle s fond Porteføljen
DetaljerManaging Director Harald Espedal
Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre
DetaljerMakrokommentar. Februar 2018
Makrokommentar Februar 2018 Volatilt i finansmarkedene Februar var en måned preget av aksjefall og høy markedsvolatilitet. Amerikanske renter fortsatte å stige. Renteoppgang og inflasjonsfrykt var en viktig
DetaljerSKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007
SKAGEN Avkastning Månedsrapport september 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,4 prosent i september mot 0,5 prosent for referanseindeksen og 0,3 prosent
DetaljerMakrokommentar. September 2016
Makrokommentar September 2016 Markedsuro i september Aksjemarkedene hadde i sum en tilnærmet flat utvikling i september, til tross for perioder med markedsuro. Aktørene i finansmarkedet etterlyser flere
DetaljerInvesteringsåret 2011: Status halvveis
Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER
DetaljerSKAGEN Avkastning. Aktiv renteforvaltning. 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien
Hjemvendende fiskere, 1879. Utsnitt. Av Frits Thaulow, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. SKAGEN Avkastning 10. november 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Aktiv renteforvaltning
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerSKAGEN Høyrente august 2005
SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal
DetaljerMakrokommentar. September 2017
Makrokommentar September 2017 Septemberoppgang på Oslo Børs Oslo Børs steg med hele 5,8 prosent i september, godt hjulpet av en oljepris som steg fra 53 til 57 USD per fat. Også i Europa forøvrig var det
DetaljerSKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien
SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og
DetaljerDårlig sikt. Rask snuoperasjon i etterkant av Brexit
Dårlig sikt Det var mange, oss inkludert, som trodde de negative reaksjonene i globale aksjemarkeder i etterkant av Brexit ville vare lenger enn kun to handledager. Juli endte med god avkastning i både
DetaljerCenzia Forvaltning. Markedsrapport. 4. Kvartal
Cenzia Forvaltning Markedsrapport 4. Kvartal - 2017 Markedsoppsummering 4. kvartal 2017 Global økonomisk vekst har bedret seg, og ledende indikatorer tyder på videre vekst Aksjemarkedet ble vinneren i
DetaljerKvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017
Super avkastning i 3. kvartal Det ble en meget god start på kvartalet for aksjeinvestorer. Oslo Børs i juli steg hele 4,9. Mye av dette kan tilskrives oppgangen i oljeprisen og i sum greie kvartalsrapporter
DetaljerSKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007
SKAGEN Avkastning Månedsrapport oktober 2007 Kort oppsummering fundamentale forhold SKAGEN Avkastning hadde en avkastning på 0,8 prosent i oktober mot 0,1 prosent for referanseindeksen og 0,4 prosent for
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2017
Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania
DetaljerSKAGEN Global. April 2007
SKAGEN Global April 2007 Oppsummering Gode rapporter fra porteføljeselskapene og interessante strategiske utviklinger i hovedposter. SKAGEN Global 2007: + 4,9% (verdensindeksen: 2,8%) Dagens tema er en
DetaljerBoreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00
Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under
DetaljerCenzia Forvaltning. Markedsrapport. 1.kvartal 2018
Cenzia Forvaltning Markedsrapport 1.kvartal 2018 Markedsoppsummering 1. kvartal 2018 Vi er inne i en moden oppgangsfase, der sentralbankene begynner å stramme til dog usikkert hvor lenge denne vil vare.
DetaljerMAKRORAPPORT JUNI 2015
MAKRORAPPORT JUNI 2015 Første del av 2015 har vært en god periode for aksjeinvestorer verden over. Så langt i år har de 33 viktigste børsindeksene internasjonalt alle levert positiv avkastning. De viktigste
DetaljerMakrokommentar. August 2014
Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet
DetaljerSKAGEN Global. Januar 2007
SKAGEN Global Januar 2007 Oppsummering God Start på året, med oppkjøp av Bank Austria. Gode rapporter fra porteføljeselskapene, men svak relativ avkastning. SKAGEN Global 2006: + 24,1% (Verdensindeks:
Detaljer